Rådmann
NVE - Konsesjonsavdelingen
Postboks 5091 Majorstua /-1( K /.971
0301 OSLO
MELDINGOMVEDTAK
Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:
2013/344-17 Bjørn Bjørnsen, tlf. .35 08 25 73 S11 14.05.2013
Meldingomvedtak- Søknadarom løyvetil byggingav småkraftverki Tinnkommune- Ramsåe,Vesleåe,Gjerdøla,Husvollåeog Kvitåekraftverk
Visar til vedlagte vedtak.
Det er også lagt ved uttalar som har kome til kommunen vedk. denne saka.
For Kvitåe kan det presiserast at voteringa i kommunestyret innebar at utbyggingsalternativ 1, det mest omfattande, vart avvist samrøystes, medan utbyggingsalternativ 2, det minst omfattande, vart avvist med 15 mot 14 røyster.
Med helsing
Bjørn sen
miljøve adgjevar
Vedlegg:
1 Christian Berthelsen - Åpent brev til Ordfører, Næringssjef og Miljørådgiver i forbindelse med utbygging av Kvitåi-vassdraget
2 Anne-Lise Duaas - Høringsuttalelse
3 Andreas Spak - Høringsuttalelse vedrørende utbygging av vassdrag 4 Hans Åsheim med flere protesterer på at Vesleåe blir tørrlagt
Kopi til:
Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN
Arkiv: Sll
Saksnr.: 20131344-8 Sakshands.: Bjørn Bjørnsen Dato: 15.04.2013
TINN KOMMUNE
• 4)
SAKSFRAMLEGG Søknadar om løyve til bygging av småkraftverk i Tinn kommune -
Ramsåe, Vesleåe, Gjerdøla, Husvollåe og Kvitåe kraftverk
Utval Utvalssak Møtedato
Tinn formannskap 20/13 25.04.2013
Tinn kommunestyre 26/13 02.05.2013
Saksprotokoll i Tinn kommunestyre - 02.052013 Behandling
Representantene Sanja Pasovic SV, Sandra Yeomans V og Steinar Miland SV fremmet følgende forslag til generell del:
"Tinn kommunestyre er av den oppfatning at Tinn har tatt sitt samfunnsansvar når det gjelder å skaffe kraft og energi til storsamfunnet gjennom mer enn hundre år.
Dette har ført til betydelige inngrep og miljøforringelser, men har også gitt arbeid og økonomisk vekst som vi nyter godt av den dag i dag.
Imidlertid lever vi nå i en annen tid der naturen, stillheten, uberørte vannfall, fjell og vidder er blitt et attraktivt gode for stadig flere mennesker.
Det er også viktig å kunne videreføre våre naturverdier til våre etterkommere.
Tinn kommune har fortsatt et miljømessig fortrinn som vi ikke bør skusle bort med enda flere naturinngrep, men heller bruke aktivt i markedsføringen av reiselivet og verdensarven.
På denne bakgrunn vil Tinn kommunestyre signalisere at tiden for enda mer kraftutbygging på bekostning av flere naturinngrep ikke er ønskelig i vår kommune.
Tinn kommunestyre sier derfor på prinsipielt grunnlag og på ovenfor nevnte premisser; nei til de omsøkte søknader."
Representant Berit Stormoen H fremmet følgende forslag på vegne av FRP, AP, H, SP og KRF som kulepunkt 2 til konsesjonssøknaden for Ramsåe:
- 3 -
"Utbyggingenmå gjennomførespå en slikmåte i landskapetat det ikkefår en uheldig virkningpå det eksisterendenatur-og kulturlandskap."
Votering Generelldel:
Formannskapetsinnstillingsatt opp motforslagfremmetav representanterfra SVog V.
SV og V's forslagfalt;3 mot26 stemmerforformannskapetsinnstilling.
Konsesjonssøknadfor Kvitåe:
Formannskapetsinnstillingfalt, med 15 mot 14 stemmer.
Konsesjonssøknadfor Ramsåe:
Formannskapetsinnstillingmed representantStormoen'sendringsforslagtil kulepunkt2 ble enstemmigvedtatt.
Konsesjonssøknadfor Gjerdøla:
Formannskapetsinnstillingvedtattmed 26 mot 3 stemmer.
Konsesjonssøknadfor Vesleåe:
Formannskapetsinnstillingble enstemmigvedtatt.
Konsesjonssøknadfor Husvollåe:
Formannskapetsinnstillingvedtattmed 26 mot3 stemmer.
Vedtak
I Tinn er det bygdut storekraftverksom til saman produsereromlag3,8 TWh vasskraft.
Dette pregarsterktvassdragsmiljøaog landskapai kommunen.Utbyggingav dei 5 omsøktevassdragavil ha størrekonsekvensenn det som går fram av
konsekvensvurderinganesomer gjortfor kvartav prosjektafordidette er inngrepsom kjem i tilleggtil alle dei som er gjortfør.
Omsynettil eigne innbyggjarsitt lokalmiljøno og i framtidaer det kommunenleggstørst vekt på. Men Tinn kommunehar reiseliv,basertpå naturopplevingar,som eit av sine viktigastesatsingsområde.Vassdragasom det vert søkt om å byggjaut har dermedog eit alternativtøkonomiskpotensiale.
Tinn har overtid tapt mange arbeidsplassarog trengdiforå utviklenye næringar.Av den grunner det viktigat småkraftutbyggingfører til lokalnæringsutviklingved at det er lokaleselskapsom byggjerut kraftverkog i ettertidvert ståandesom eigar og drivar.
Det er ikkjeusannsynlegat fleireav dei 5 omsøktesmåkraftverkakan verta eigd av størreaktørarutanforkommunen.Dette er uheldigfor lokalsamfunnet.Etter kommunen sinvurderinghar dette samanhengmed at ordningamed el-sertifikater utviklafor å ivaretastatlegpolitikkog EU-direktivfor utbyggingav ny kraft,utanomtankefor distrikta.M.a. det kortetidsrommetfor å komamed i ordningasett stortpresspå små lokaleaktørar.Det er lettarefor størreselskaprasktå ta stillingtil risikosom knyterseg til relativtstore investeringarog å utvikleprosjekt.Statlegeordningarfor finansieringav lokalutbyggingvilleog vore eit viktigdistriktstiltaki denne samanhengen.Reduksjonav økonomiskerisikoer her sværtviktigi tilleggtil den langsiktigelønsemda.
KONSESJONSSØKNADFOR KVITÅE:
Tinn kommunegår imotat det vert gjeve konsesjonfor utbyggingav Kvitåeetter både alternativ1 og 2, dvs. heilefallet ned til kote245 moh.
Negativekonsekvensarfor landskapeti vidforstander hovudgrunnlagetfor denne vurderinga:
Fosseni Kvitåeer eit framtredandeelementi naturlandskapeti Rjukanog Vestfjorddalen.
Minstevassføringarkan ikkjeavbøta skadeni tilstrekkeleggrad.
Tinn naturener sterktpregaav kraftutbygging,få tilsvarandevassdrager upåverkaav kraftutbygging.
Kviteåeer viktigfor Rjukansinverdensarvstatus.
Kvitåeer eit symbolfor Rjukansom reiselivsdestinasjon,med økonomiskverdi.
KONSESJONSSØKNADFOR RAMSÅE:
Tinn kommunetilrårat det vert gjeve konsesjonfor byggingav småkraftverki Ramsåe, men meinarat det må setjastfylgjandevilkår:
Driftaav kraftverketvinterstidskal skjeved hjelpav beltekøyretøy, utanbrøyting av vegen frå Steinsbøle.
Utbyggingenmå gjennomførespå en slikmåte i landskapetat det ikkefår en uheldig virkningpå det eksisterendenatur-og kulturlandskap.
Overskuddsmassermå leggesi deponi.
Massenkan knusesog brukestil å gruseaktuelleveier.
KONSESJONSSØKNADFOR GJERDØLA
Tinn kommunetilrårat det vert gjeve konsesjonfor utbyggingav Gjerdøla,slikdet er søkt om med utnyttingav fallet mellomkote 895 og 645, der kraftstasjonenvert plassert på oversidaav Libru(alternativ1).
Ein går mot utbyggingetter alternativ2 og 3, med kraftstasjonijuvet på nedsidaav fossenved Libru(kote6 ). Dette vil medførevesentlegstørrekonsekvensfor landskapet og for ein del av bekkekløftlokalitetensom er rangertsomvesentlegmeireverdfullenn den delen som liggovaforLibru.
KONSESJONSSØKNADFOR VESLEÅE
Tinn kommunegår imotutbyggingav Vesleåe. Ein leggher avgjerandevekt på omsynet til dei som bur i området.Dette er ei lita grendsom har nærleikentil natursom ein av sine viktigastekvalitetar.Vesleåe har storverdifor grendabåde som landskapselement, badeplassog for fiske. Og er viktigfor at det skal oppretthaldastfast busetnadi
området.
Eit utbyggingsalternativmed kraftstasjonenflyttaopptil kote675 mohvillegje vesentleg mindreulemperfor dei som bur i grenda.
KONSESJONSSØKNADFOR HUSVOLLÅE Tinn kommunetilrårutbyggingav Husvollåe.
Den omsøkteelvestrekningaer eit viktigelementi nærmiljøeti Atrå sentrum.For å ivaretadennefunksjonenbør storleikenpå minstevassføringaraukastvesentlegi høve til det er søkt om, særlegom sommaren.
- 5 -
Tinn kommune har Husvollåe som reservevasskjelde for Atrå og Austbygde, dette må oppretthaldast.
Saksprotokoll i Tinn formannskap - 25.04.2013 17:20 Behandling
Rådmannens innstillinggenerelt —enstemmig ble vedtatt.
KONSESJONSSØKNAD FOR KVITÅE:
Representant Finn Arild Bystrøm gir stemmeforklaring: Han er avhengig av hva medlemsmøtet i partiet vedtar, men velger å avgi stemme nå, fordi saken skal realitetsbehandles i kommunestyret.
Rådmannens innstilling, alternativ 2 ble vedtatt med 6 mot 1 stemme.
KONSESJONSSØKNAD FOR RAMSÅE:
Representant Finn Arild Bystrøm (AP) fremmet følgende nytt kulepunkt 3 i rådmannens innstilling:
"Overskuddsmasser må legges i deponi.
Massen kan knuses og brukes til å gruse aktuelle veier"
Rådmannens innstilling med nytt kulepunkt 3 ble enstemmig vedtatt.
KONSESJONSSØKNAD FOR GJERDØLA Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
KONSESJONSSØKNAD FOR VESLEÅE Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
KONSESJONSSØKNAD FOR HUSVOLLÅE Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
I Tinn er det bygd ut store kraftverk som til saman produserer omlag 3,8 TWh vasskraft.
Dette pregar sterkt vassdragsmiljøa og landskapa i kommunen. Utbygging av dei 5 omsøkte vassdraga vil ha større konsekvens enn det som går fram av
konsekvensvurderingane som er gjort for kvart av prosjekta fordi dette er inngrep som kjem i tillegg til alle dei som er gjort før.
Omsynet til eigne innbyggjar sitt lokalmiljø no og i framtida er det kommunen legg størst vekt på. Men Tinn kommune har reiseliv, basert på naturopplevingar, som eit av sine viktigaste satsingsområde. Vassdraga som det vert søkt om å byggja ut har dermed og eit alternativt økonomisk potensiale.
Tinn har overtid tapt mange arbeidsplassarog trengdiforå utviklenye næringar.Av den grunner det viktigat småkraftutbyggingfører til lokalnæringsutviklingved at det er lokaleselskapsom byggjerut kraftverkog i ettertidvert ståandesom eigar og drivar.
Det er ikkjeusannsynlegat fleireav dei 5 omsøktesmåkraftverkakan verta eigd av størreaktørarutanforkommunen.Dette er uheldigfor lokalsamfunnet.Etter kommunen sin vurderinghar dette samanhengmed at ordningamed el-sertifikater utviklafor å ivaretastatlegpolitikkog EU-direktivfor utbyggingav ny kraft,utanomtankefor distrikta.M.a. det kortetidsrommetfor å komamed i ordningasettstortpresspå små lokaleaktørar.Det er lettarefor størreselskaprasktå ta stillingtil risikosom knyterseg til relativtstoreinvesteringarog å utvikleprosjekt.Statlegeordningarfor finansieringav lokalutbyggingvilleog vore eit viktigdistriktstiltaki denne samanhengen.Reduksjonav økonomiskerisikoer her sværtviktigi tilleggtil den langsiktigelønsemda.
KONSESJONSSØKNADFOR KVITÅE:
Tinn kommunetilråri utgangspunktetat det vert gjeve konsesjonfor utbyggingetter alternativ2, dvs, utnyttefalletfrå Kvitåvatnned til kote 660 moh.
Denne øvre elvestrekningaliggi nærtilknytingtil utbyggingsområdefor turismei Gausta-området.Diformå det gjennomførasttilleggsundersøkingari høve til desse interessenefør det vert teke stillingtil konsesjonsspørsmålet.
KONSESJONSSØKNADFOR RAMSÅE:
Tinn kommunetilrårat det vert gjeve konsesjonfor byggingav småkraftverki Ramsåe.
Men meinarat det må setjastfylgjandevilkår:
Driftaav kraftverketvinterstidskal skjeved hjelpav beltekøyretøy, utan brøyting av vegen frå Steinsbøle
Det må gjennomførastein grundigareutgreiingom konsekvensarfor landskapet, som må innarbeidasi prosjektet.Breisetdalenhar verdfulleog lite påverkanatur- og kulturlandskapsom det er sværtviktigå ta vare på.
Overskuddsmassermå leggesi deponi.
Massenkan knusesog brukestil å gruseaktuelleveier.
KONSESJONSSØKNADFOR GJERDØLA
Tinn kommunetilrårat det vert gjeve konsesjonfor utbyggingav Gjerdøla,slikdet er søkt om med utnyttingav fallet mellomkote 895 og 645, der kraftstasjonenvert plassert på oversidaav Libru(alternativ1).
Ein går mot utbyggingetter alternativ2 og 3, med kraftstasjoni juvet på nedsidaav fossenved Libru(kote6 ). Dette vil medførevesentlegstørrekonsekvensfor landskapet og for ein del av bekkekløftlokalitetensom er rangertsom vesentlegmeireverdfullenn den delen som liggovaforLibru.
KONSESJONSSØKNADFOR VESLEÅE
Tinn kommunegår imotutbyggingav Vesleåe. Ein legg her avgjerandevekt på omsynet til dei som bur i området.Dette er ei lita grendsom har nærleikentil natursom ein av sine viktigastekvalitetar.Vesleåe har storverdifor grendabåde som landskapselement, badeplassog for fiske. Og er viktigfor at det skal oppretthaldastfast busetnadi
området.
- 7 -
Eit utbyggingsalternativmed kraftstasjonenflyttaopp til kote675 mohvillegje vesentleg mindreulemperfor dei som bur i grenda.
KONSESJONSSØKNADFOR HUSVOLLÅE Tinn kommunetilrårutbyggingav Husvollåe.
Den omsøkteelvestrekningaer eit viktigelementi nærmiljøeti Atrå sentrum.For å ivaretadennefunksjonenbør storleikenpå minstevassføringaraukastvesentlegi høve til det er søkt om, særlegom sommaren.
Tinn kommunehar Husvollåesom reservevasskjeldeforAtrå og Austbygde,dette må oppretthaldast.
KONSESJONSSØKNADFOR 5 SMÅKRAFTVERKI TINN —Generelt Rådmannens innstilling:
I Tinn er det bygdut storekraftverksomtil saman produsereromlag3,8 TWh vasskraft.
Dette pregarsterktvassdragsmiljøaog landskapai kommunen.Utbyggingav dei 5 omsøktevassdragavil ha størrekonsekvensenn det som går fram av
konsekvensvurderinganesom er gjortfor kvartav prosjektafordidetteer inngrepsom kjem i tilleggtil alle dei som er gjortfør.
Omsynettil eigne innbyggjarsittlokalmiljøno og i framtidaer det kommunenleggstørst vekt på. Men Tinn kommunehar reiseliv,basertpå naturopplevingar,som eit av sine viktigastesatsingsområde.Vassdragasomdet vert søkt om å byggjaut har dermedog eit alternativtøkonomiskpotensiale.
Tinn har overtid tapt mange arbeidsplassarog trengdiforå utviklenye næringar.Av den grunner det viktigat småkraftutbyggingfører til lokalnæringsutviklingved at det er lokaleselskapsom byggjerut kraftverkog i ettertidvert ståandesomeigar og drivar.
Det er ikkjeusannsynlegat fleireav dei 5 omsøktesmåkraftverkakan verta eigd av størreaktørarutanforkommunen.Dette er uheldigfor lokalsamfunnet.Etterkommunen sin vurderinghar dette samanhengmed at ordningamed el-sertifikater utviklafor å ivaretastatlegpolitikkog EU-direktivfor utbyggingav ny kraft,utanomtankefor distrikta.M.a. det kortetidsrommetfor å komamed i ordningasett stortpresspå små lokaleaktørar.Det er lettarefor størreselskaprasktå ta stillingtil risikosom knyterseg til relativtstore investeringarog å utvikleprosjekt.Statlegeordningarfor finansieringav lokalutbyggingvilleog vore eit viktigdistriktstiltaki denne samanhengen.Reduksjonav økonomiskerisikoer her sværtviktigi tilleggtil den langsiktigelønsemda.
KONSESJONSSØKNADFOR KVITÅE:
Rådmannens innstilling:
Tinn kommunegår imotat det vert gjeve konsesjonfor utbyggingav Kvitåeetter alternativ1, dvs. heilefallet ned til kote245 moh.
Negativekonsekvensarfor landskapeti vid forstander hovudgrunnlagetfor denne vurderinga:
Fossen i Kvitåe er eit framtredande element i naturlandskapet i Rjukan og Vestfjorddalen.
Minstevassføringar kan ikkje avbøta skaden i tilstrekkeleg grad.
Tinn naturen er sterkt prega av kraftutbygging, få tilsvarande vassdrag er upåverka av kraftutbygging.
Kviteåe er viktig for Rjukan sin verdensarvstatus.
Kvitåe er eit symbol for Rjukan som reiselivs destinasjon, med økonomisk verdi.
Tinn kommune tilrår i utgangspunktet at det vert gjeve konsesjon for utbygging etter alternativ 2, dvs, utnytte fallet frå Kvitåvatn ned til kote 660 moh.
Denne øvre elvestrekninga ligg i nær tilknyting til utbyggingsområde for turisme i Gausta-området. Difor må det gjennomførast tilleggsundersøkingar i høve til desse interessene før det vert teke stilling til konsesjonsspørsmålet.
KONSESJONSSØKNAD FOR RAMSÅE:
Rådmannens innstilling:
Tinn kommune tilrår at det vert gjeve konsesjon for bygging av småkraftverk i Ramsåe.
Men meinar at det må setjast fylgjande vilkår:
Drifta av kraftverket vinterstid skal skje ved hjelp av beltekøyretøy, utan brøyting av vegen frå Steinsbøle
Det må gjennomførast ein grundigare utgreiing om konsekvensar for landskapet, som må innarbeidas i prosjektet. Breisetdalen har verdfulle og lite påverka natur- og kulturlandskap som det er svært viktig å ta vare på.
Overskotsmassar må leggjast i deponi ikkje nyttast til oppbygging av vegen.
Kalhovd-vegen vart bygd for over 100 år sidan og har kulturminne-verdi gjennom den skånsame måten den er lagt i terrenget.
KONSESJONSSØKNAD FOR GJERDØLA Rådmannens innstilling:
Tinn kommune tilrår at det vert gjeve konsesjon for utbygging av Gjerdøla, slik det er søkt om med utnytting av fallet mellom kote 895 og 645, der kraftstasjonen vert plassert på oversida av Libru (alternativ 1).
Ein går mot utbygging etter alternativ 2 og 3, med kraftstasjon i juvet på nedsida av fossen ved Libru (kote 6 ). Dette vil medføre vesentleg større konsekvens for landskapet
og for ein del av bekkekløftlokaliteten som er rangert som vesentleg meire verdfull enn den delen som ligg ovafor Libru.
KONSESJONSSØKNAD FOR VESLEÅE Rådmannens innstilling:
Tinn kommune går imot utbygging av Vesleåe. Ein legg her avgjerande vekt på omsynet til dei som bur i området. Dette er ei lita grend som har nærleiken til natur som ein av sine viktigaste kvalitetar. Vesleåe har stor verdi for grenda både som landskapselement,
- 9 -
badeplass og for fiske. Og er viktig for at det skal oppretthaldast fast busetnad i området.
Eit utbyggingsalternativ med kraftstasjonen flytta opp til kote 675 moh ville gje vesentleg mindre ulemper for dei som bur i grenda.
KONSESJONSSØKNAD FOR HUSVOLLAE Rådmannens innstilling:
Tinn kommune tilrår utbygging av Husvollåe.
Den omsøkte elvestrekninga er eit viktig element i nærmiljøet i Atrå sentrum. For å ivareta denne funksjonen bør storleiken på minstevassføringar aukast vesentleg i høve til det er søkt om, særleg om sommaren.
Tinn kommune har Husvollåe som reservevasskjelde for Atrå og Austbygde, dette må oppretthaldast.
Innleiing:
Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ved brev av 17.01.13 oversendt 5 søknadar om konsesjon for bygging av 5 småkraftverk i Tinn kommune (jmf.
saksvedlegg). Søknadane er utlagt til offentleg ettersyn på servicekontoret på Rjukan og på Landbrukskontoret i Atrå. Dei er tilgjengelege på heimesidene til Tinn kommune og NVE. NVE har gjort søknadane kjent gjennom annonser i Rjukan Arbeiderblad,
Telemarksavisa og Varden. NVE deltok saman med Tinn kommune på eit folkemøte på Atrå-samfunnshus 13.02.13. Det er frist til 15.05.13 for å koma med høyringsuttale til NVE.
Dei 5 kraftverka er: Rarnsåe kraftverk, Vesleåe kraftverk, Gjerdøla kraftverk, Husvollåe kraftverk, og Kvitåe kraftverk.
Ein viktig del av bakgrunnen for at det vert søkt om 5 kraftverk no er innføring av ordninga med el-sertifikat som gjer at lønsemda for småkraftverk vert vesentleg betre enn før.
Alle dei 5 kraftverka har installert effekt mellom 1 MW og 10 MW, som medfører at dei må ha konsesjon for utbygging og det er NVE som handsamar desse søknadane.
Konsesjonen vert handsama med heimel i § 8 i vassressurslova og med heimel i energilova for løyve til bygging og drift av kraftstasjonar, koplingsanlegg og kraftliner.
Fakta:
El-sertifikat
Stortinget har vedteke lov om el-sertifikat som pålegg m.a. energiselskap å kjøpa slike sertifikat, som og har vorte kalla "grøne sertifikat". Ordninga er litt komplisert, men hovudmekanismen er at det er den vanlege straumkunden som til slutt vert belasta
kostnadane og overskotet subsidierar ny fornybar energi, deriblant straum frå nye småkraftverk. Marknaden for el-sertifikat er felles i Noreg og Sverige og det er ikkje eit eksakt svar på kva dette vil bidra til kraftprisen med i åra framover, men pr. i dag ser ein døme på at det vert nytta eit forventa bidrag på 0,15 kr for kvar produserte kWh. 1så fall kan forventa kraftpris i åra framover, for nye småkraftverk verta 0,35 kr + 0.15 kr, til saman 0,50 kr. Tilsvarande forventa kraftpris for eksisterande store
vasskraftutbyggingar vert då berre 0,35 kr. Småkraftverk som kjem i drift i tidsrommet 07.09.09 —31.12.20 skal få pengar frå sertifikat-ordninga i ein periode på 15 år. NVE har ambisjon om å handsama søknadar om småkraftvert, som er aktuelle for el-
sertifikat, innan 2017. Då er føresetnaden at søknad må vore inne til 01.01.13. Dette er bakgrunnen for at det har strøymt på med søknadar. Ordninga med el-sertifikat er eit vesentleg element i Staten sin politikk for skaffa fram ny fornybar energi (som ikkje gjev utslepp av CO2). Dette byggjer på eit direktiv frå EU på dette politikkområdet.
Tinn kommune har motteke 4 skriftlege innspel til høyringa Kvitåe kraftverk
Søkjar: Småkraft AS (eigarar: Statkraft AS, Skagerak Kraft AS, Agder Energi AS og BKK AS).
Fallrettseigarar: Vidar Bodin, Asgeir Moe og Astrid Schneider.
Småkraft AS har utarbeida søknaden. Faun Naturforvaltning AS har laga temarapport for verknader på biologisk mangfald
I søknaden er det skissert 2 alternative utbyggingsprosjekt. Alt. 1 vil omfatta heile
strekninga frå Kvitåvatn ned til inntaket til Mel kraftverk nede i dalen (kote 245 moh). Alt.
2 vil berre omfatta strekninga ned til der fossen startar (kote 660 moh)
Alt. 1:
Nedbørsfelt:
Middelvassføring
Alminneleg lågvassføring 5-persentil sommar 5-persentil vinter Inntak
Avløp Fallhøgde
Slukeevne maks Slukeevne min Tilløpsrør lengde Tilløpsrør diameter Sjakt lengde
Tunnel lengde Installert effekt maks Brukstid
14,5 km2 493I/s 22 l/s 851/s 15 l/s 925 moh 245 moh 680 m 937 l/s
19 l/s 1280 m
0,60 m 450 m
415 m 5,4 MW 2500 t
Minstevassføring (sommar) 3001/s Minstevassføring (vinter) 501/s
Produksjon 13,5 GWh
Ny jordkabel 150 m
Byggjekostnad 49,4 mill kr
Utbyggingspris
Driftstidaser ut til å verta Alt. 2:
Nedbørsfelt:
Middelvassføring
Alminneleglågvassføring 5-persentilsommar
5-persentilvinter Inntak
Avløp Fallhøgde Slukeevnemaks Slukeevnemin Tilløpsrørlengde Tilløpsrørdiameter Installerteffektmaks Brukstid
Driftstidca
3,65 kr/kWh 6400 t
14,5 km2 4931/s 22 1/s 85I/s 15
us
925 moh 660 moh 265 m
1233I/s 25 l/s 1330 m
0,60 m
2,9 MW 2542 t
6650 t
Minstevassføring(sommar) 85I/s Minstevassføring(vinter) 151/s
Produksjon 6,61 GWh
Ny jordkabel 450 m
Byggjekostnad 27,5 millkr Utbyggingspris 4,16 kr/kWh Driftstidaser ut til å verta 6650 t
1alt. 1 har søkjarenlagtopp til å sleppaein minstevassføringsomer vesentlegstørre enn det som er vanlegfor denne typensmåkraftverk.
1samsvarmed NVE-rettleiarnr. 3/2009 har Faun NaturforvaltingAS utarbeidarapport om verknadenpå biologiskmangfaldav tiltaket.Vidare har Småkraftsjølveutarbeida søknadenbasertpå at konsekvensarav det planlagdetiltaketvertvurdertetter metodikk frå Statensvegvesen,handbok140 om konsekvensanalyser.
Tema
Vanntemp.,is og lokalklima
Ras, flom eros'on Ferskvannsressurser Grunnvann
Brukerinteresser Rødlistearter Terrestriskmirø Akvatiskmil'ø Landskapog INON
Kulturminner kulturmirø Reindrift
Jord sk ressurser 0 summerin
Konsekvens
Liten/middelsnegativ Ube deli
Ube deli Ube deli Litenn ativ Litenn ativ
Liten/middelsn ativ Litenne ativ
Middelstilstor ne ativ
Ube deli Litenn ativ Middelsn ativ
Søkerikonsulent sin vurderin
Faun NaturforvaltningAS SmåkraftAS
SmåkraftAS SmåkraftAS
Faun NaturforvaltninAS Faun NaturforvaltninAS Faun NaturforvaltninAS Faun NaturfotvaltninAS Faun NaturforvaltningAS AvklaresmedTFK
MNI
Faun NaturforvaltninAS SmåkraftAS
Tabell 7: Sammenstiffing av konsekvensene for planlagte tiltak for vurderte tema ved hovedaltemativ utbygging.
Konsekvensene ervurdert etter metodikk fra SVV, håndbok 140.
Tema
Vanntemp.,is og lokalklima
Ras,flom eros'on Ferskvannsressurser Grunnvann
Brukerinteresser Rødlistearter Terrestriskmil'ø Akvatiskmirø Landska o INON
Kulturminner kulturmirø Reindrift
Jord sk ressurser 0 summedn
Konsekvens Litennegativ Ube deli Ube deli Ube deli Litenne ativ Litenne ativ
Liten/middelsn ativ Litenne ativ
Litentilube deli Ube deli Litenne ativ Litenn ativ
Søkerikonsulentsin vurderin
FaunNaturforvaltningAS SmåkraftAS
SmåkraftAS SmåkraftAS
FaunNaturforvaltninAS FaunNaturforvaltninAS FaunNaturforvaltninAS FaunNaturforvaltninAS FaunNaturforvaltninAS AvklaresmedTFK FaunNaturforvaltninAS SmåkraftAS
Tabell 8: Sammenstilling av konsekvensene for planlagte tiltak for vurderte tema ved alternativ 2 utbygging.
Konsekvensene er vurdert etter metodikk fra SVV, håndbok 140.
- 13 -
Tabell 9 viserkonsekvenserfor produksjonog utbyggingsprisved ulikealternative minstevannføringer:
Alternativer Minstevannføring Produksjon Utbygningspris Konsekvensfor
sommer/vinterIls GWh kr/kWh landska
Scenario1 85/15 18,2 2,7 Stortn ativ
Scenario2 200/50 16 3 08 Middelsne ativ
Scenario3 330150 142 3,49 Middelstilliten
Scenario4 50030 11,7 4,22 Litentilmiddels
Tabell 9: durdering minstevannføring
Ovaforer tabell7, 8 og 9 i søknadenkopiertinn.Tabell 7 og tabell8 oppsummerarat konsekvensenutbygginger ubetydlegeller litennegativfor dei allerflestetema som er vurdertbåde ved utbyggingetter alt. 1 og alt. 2. Men for landskapog INON er det
"middelstil stornegativ"konsekvensfor alt1, medan den er "litentil ubetydleg"for alt. 2.
Tabell 9 visarat for alt. 1 avtek konsekvensenfor landskapetmed aukande
minstevassføringar,slikat ved sleppingav 500 I/s om sommarenog 701/s om vinteren vert konsekvensenlitentil middels.Dennetabellenvisarogså at med lågastescenario for minstevassføringer utbyggingskostnaden2,7 kr/kWhog 4,22 kr/kWhved det
høgaste.Dvs, prosjektetendrarseg frå trulegå vera sværtlønsamttil ulønsamt.
Ramsåe kraftverk
Søkjar:Stein Håkanes,Atrå og GjermundBakke,Atrå.
Saman eig dei to heilefallrettenfor elvestrekningadet vert søkt om å utnytta.
Søknadener utarbeidaav GauldalConsultAS og biologiskmangfaldrapportav Faun NaturforvaltningAS.
I søknadener det skisserteitt utbyggingsprosjektsom skal utnyttevatnet i Ramsåe:
Nedbørsfelt:
Middelvassføring
Alminneleglågvassføring 5-persentilsommar
5-persentilvinter Restvassføring Inntak
Avløp Fallhøgde Slukeevnemaks Slukeevnemin Tilløpsrørlengde Tilløpsrørdiameter
Installerteffektmaks Brukstid
25,0 km2 864 lIs
78 l/s 167 1/s
73 l/s 191/s 1065 moh
835 moh 230 m
15001/s 75I/s 1200 m
0,80 m
2,8 MW 2756 t
Minstevassføring(sommar) 73 1/s Minstevassføring(vinter) 73 I/s
Produksjon 7,8 GWh
Nyjordkabel 50 m
Byggjekostnad 32 millkr
Utbyggingspris 4,1 kr/kWh Driftstidser ut til å verta ca 7700 t
I samsvarmed NVE-rettleiarnr. 3/2009 har Faun NaturforvaltingAS utarbeidarapport om verknadenpå biologiskmangfaldav tiltaket.Vidare har GauldalConsultAS
utarbeidasøknadenbasertpå at konsekvensarav det planlagdetiltaketvert vurdert etter metodikkfrå Statensvegvesen,handbok140 om konsekvensanalysar.
Faun vurderarverdienav biologiskmangfaldvurderttil middelsverdi,omfangetav verknadaneav utbyggingmiddelsnegativeog konsekvensenvurderttil middelsnegativ.
Søkjar/konsulentvurderarkonsekvensenfor landskapettil middelsnegativ.
Vesleåe kraftverk Søkjar:StatskogSF.
StatskogSF eig heilefallrettenfor kraftverketdet vert søkt om å byggja.
Søknadener utarbeidaav konsulentfirmaetSofienlundAS og biologiskmangfaldrapport av Ole KristianSpikkelandNaturundersøkelser
1søknadener det skisserteitt utbyggingsprosjektsom skal utnyttevatnet i Vesleåe:
Nedbørsfelt:
Middelvassføring
Alminneleglågvassføring 5-persentilsommar
5-persentilvinter Restvassføring Inntak
Avløp Fallhøgde Slukeevnemaks Slukeevnemin Tilløpsrørlengde Tilløpsrørdiameter
Installerteffektmaks Brukstid
Driftstidca
16,4 km2 512 l/s
33 l/s
69 l/s 301/s
157 l/s 927 moh 510 moh 417,0 m
1567 l/s 15 l/s 3677 m
0,90 m
5,45 MW 2033 t
- t
Minstevassføring(sommar) 26 l/s Minstevassføring(vinter) 261/s
Produksjon 11,1 GWh
Ny jordkabel/luftstrekk 500/300 m Byggjekostnad 49,8 millkr Utbyggingspris 4,50 kr/kWh
I samsvarmed NVE-rettleiarnr. 3/2009 har Ole KristianSpikkelandNaturundersøkelser utarbeidarapportom verknadenpå biologiskmangfaldav tiltaket.Vidare har Sofienlund AS utarbeidasøknadenbasertpå at konsekvensarav det planlagdetiltaketvertvurdert etter metodikkfrå Statensvegvesen,handbok140 om konsekvensanalysar.
I Ole KristianSpikkelandNaturundersøkelsersin rapportvert verdienav biologisk
mangfaldvurderttil litentil middelsverdi,omfangetav verknadaneav utbyggingmiddels
-15-
negativeog konsekvensenvurderttil litennegativ.Utbyggarvurdererkonsekvensenfor landskapettil litennegativ.
Husvollåe kraftverk
Søkjar:HusvollåeKraftAS.
Alle som eig fallrettpå den aktuelleelvestrekningaer med i HusvollåeKraftAS. Aksjene er fordelti samsvarmed fallrett.Det er fleirefallrettseigarar,deriblantTinn kommuneog StatkraftSF i tilleggtil lokalegrunneigarar.Søknadener utarbeidaav konsulentfirmaet SofienlundAS og biologiskmangfaldrapportav Ole KristianSpikkeland
Naturundersøkelser.
I søknadener det skisserteitt utbyggingsprosjektsomskal utnyttevatnet i Husvollåe:
Nedbørsfelt:
Middelvassføring
Alminneleglågvassføring 5-persentilsommar
5-persentilvinter Restvassføring Inntak
Avløp Fallhøgde Slukeevnemaks Slukeevnemin Tilløpsrørlengde Tilløpsrørdiameter Installerteffektmaks Brukstid
43,8 km2 1353 l/s 69 l/s
80 I/s 26 l/s
341/s 494 moh 234 moh 260 m
2700I/s 27I/s 2330 m
1,20 m
5,49 MW 2640 t
Driftstidca
Minstevassføring(sommar) 69I/s Minstevassføring(vinter) 69 I/s
Produksjon 14,5 GWh
Ny jordkabel/luftstrekk 800 m Byggjekostnad 46,1 millkr Utbyggingspris 3,19 kr/kWh
Kraftverketvilskjeldanstå på grunnav for litenvassføring(turbinsom kan gå på liten vassføring).
Det er også nemnteit utbyggingsalternativmed inntaklittlågare,ved kote450,0 moh.
Dette alternativeter ikkjeutgreia.
I samsvarmed NVE-rettleiarnr. 3/2009 har Ole KristianSpikkelandNaturundersøkelser utarbeidarapportom verknadenpå biologiskmangfaldav tiltaket.Vidare har Sofienlund AS utarbeidasøknadenbasertpå at konsekvensarav det planlagdetiltaketvert vurdert etter metodikkfrå Statensvegvesen,handbok140 om konsekvensanalysar.
101e KristianSpikkelandNaturundersøkelsersin rapportvert verdienav biologisk mangfaldvurderttil litentil middels,omfangetav verknadaneav utbyggingmiddels negativeog konsekvensenvurderttil litennegativ.Utbyggarhar vurdertkonsekvensen for landskapettil litenog samla konsekvenstil litennegativ.
Atrå gamle vassverkhar inntaki Husvollåepå den strekningasom er planlagtutbygd.1 dag er dette reservevasskjelde.Kommunenhar plikttil å ha ei reservevasskjeldefor alle vassverk.
G'erdøla kraftverk
Søkjar:GjerdølakraftverkSUS
Fallrettseigarar:Opplysningsvesentsfond(OF), Oslo. JonAlykkja,Atrå. BeritSolvang, Atrå. BjørnHalvardGvammen,Atrå. Alle fallrettseigaraneer med på å etableraGjerdøla kraftverkSUS, utanomBeritSolvang.
Søknadener utarbeidaav konsulentfirmaetNorconsultAS og rapportmed konsekvensutgreiingfor biologiskmangfaldav RådgivendeBiologerAS.
I søknadener det skisserteitt utbyggingsprosjektsom skal utnyttevatnet i Gjerdølatil energiproduksjon:
Nedbørsfelt:
Middelvassføring
Alminneleglågvassføring 5-persentilsommar
5-persentilvinter Restvassføring Inntak
Avløp Fallhøgde Slukeevnemaks Slukeevnemin Tilløpsrøyrlengde Tilløpsrøyrdiameter Installerteffekt maks Brukstid
Driftstidca
31,9 km2 1126I/s 38 I/s
112I/s 32 l/s 60 l/s 895,0 moh 645,0 moh 250,0 m
2500 l/s 125 I/s 1200 m
1,00 m 5,00 MW 2400 t
- t
Minstevassføring(sommar) 1001/s Minstevassføring(vinter) 30 l/s
Produksjon 12,2GWh
Ny jordkabel/luftstrekk 2,2/7 km Byggjekostnad 48,6 millkr Utbyggingspris 3,98 kr/kWh
Kraftverketviltrulegmåttestå i periodarom vinterenpå grunnav for litenvassføring.
Det er også nemnt2 utbyggingsalternativmed kraftstasjonenplassertlengrenede, ved kote535 moh. Dette alternativeter ikkjeutgreiamed tanke på verknadenpå biologisk mangfald.Spesifikkutbyggingskostnader omlaglikfor desse, men dei gjev omtrent50
% størreproduksjon.Tiltakshavarprioritererhovudalternativetfordidette innebermindre risikokostnadsmessigog konsekvensaneforelvejuvetnedstraumsLibruvert mindre.
I samsvarmed NVE-rettleiarnr. 3/2009 har RådgivendeBiologerAS utarbeidarapport om verknadenpå biologiskmangfaldav tiltaket.Vidare har Nor ConsultAS utarbeida
- 17 -
søknadenbasertpå at konsekvensarav det planlagdetiltaketvert vurdertetter metodikk frå Statensvegvesen,handbok140 om konsekvensanalysar.
I RådgivendeBiologersin rapportvert verdienav biologiskmangfaldvurderttil litentil middelsfor raudlisteartar,terresteriskmiljøog akvatiskmiljø.Verknadaneav utbygging vert og litentil middelsnegativevurdertfor dei same 3 parameteraneog konsekvensen vurderttil litentil middelsnegativ.Utbyggarhar vurdertkonsekvensenfor landskapettil litenog samla konsekvenstil middelsnegativ.
Atrå gamle vassverkhar inntaki Husvollåepå den strekningasom er planlagtutbygd.I dag er dette reservevasskjelde.Kommunenhar plikttil å ha ei reservevasskjeldefor alle vassverk.
Vurdering:
Kommunaleførin ar
I Tinn kommunesin strategiplanfor landbrukog naturforvalting,vedtekenav kommunestyreti 2007 står det at ein vil "leggjatil rettefor at det er politiskog byråkratiskvelviljefor å stimuleretil byggingav elvekraftder dette kan gje positive bidragtil både utbyggarog lokalsamfunn".Når det no liggføre fleiresøknadarom slike elvekraftverker det vesentlegå sjå på om desse gjev positivebidragtil både utbyggjar og lokalsamfunn.Med lokalsamfunnmå ein tenkjapå både grunneigarar,lokalmiljøog kommune.
Lokalavkastino
Kommunensine skatteinntekterfrå småkraftverter mindreenn frå store kraftutbyggingar med reguleringsmagasin.Alle dei 5 kraftverkadet er søkt om i Tinn no er av ein slik storleikat kommunenberrevilfå eigedomsskattfrå desse. Satsener 7 promilleav bokførtverdi. Om alle prosjektavert realiserasom planlagtkan det gje rundt1,5 millkr årleg i eigedomsskatttil kommunen.Dettevil avtaka proporsjonaltmed nedskrivingaav kraftverka,med nedskrivingsperiodepå 30 —35 år. Skatt på overskoteti kraftselskapa går til Staten.
I utbyggingsperiodenvil det kunnebli ein del lokalsysselsetting.SmåkraftAS reknar med 5 —7 årsverkfor å byggjaut Kvitåeog 1/3 årsverktil drifti ettertid.
Den størsteverdienfor lokalsamfunnetmå vera inntektertilfallrettseigarsom bur i Tinn.
Fyrsteføresetnadenfor dette er at ei utbygginger lønsam,at ikkjeinvesteringanevert for høge i høve til straumproduksjonen.Det er i prinsippetto ulikemåtar å gjennomføra ei utbyggingpå. Det enklasteer å leiga ut fallrettentil eit selskapsom byggjerog eig kraftverket.Ulempaer at slikeselskapreknarseg høg avkastingpå investertkapital, nokosom sjølvsagtgår ut over den delen av overskotetsom kjemfallrettseigaranetil gode.Alternativeter at fallrettseigaraneopprettareit selskapsom byggjerog vert eigar av kraftveket.Då får dei og heileoverskotet.Den størsteutfordringamed utbyggingi eit lokaltselskapkan vera risiko.Det vil alltidvera fare for at utbyggingavert dyrareenn prosjektert,likeinser det usikkertkorleisprisenpå kraftutviklarseg. Normaltvert det stiltkrav om eigenkapitalved finseringav utbygging.For lokaleutbyggjararav eit kraftverkkan detteverta sværttyngande.
Jord-o sko bruk
For alle dei 5 planlagdekraftverkaskal tilløpsrøyragravastned. Dette vil i storgrad skje skog,men på lengresiktvil det kunneetablerastny skog i denne traseen. Ellesvert jord- og skogbruksinteresserlitedirektepåverkaav utbyggingane,verkenpositivteller
negativt.
Nokon,men ikkjealle, av utbygginganekanfå positiveverknaderforjord- og skogbrukseigedomarfordidei eig fallrettarsomvil gje langsiktigeinntekter.Den
negativesida av utbyggingkan vera at den skjerpå ein slikmåte at inntektenetil lokale grunneigarvert små eller i verstefall at fallrettanevert skiltut frå jord- og
skogbrukseigedomar.
Prioriterin av vassdra
Dei to viktigasteavbøtandetiltakaved byggingav småkraftverki elvar er nedgravingav tilløpsrøyretog tilbakeføringav naturlegvegetasjonog å sleppaminstevassføringar.
Fyrstnemntelet seg oftegjennomføraog etterei tid vil inngrepavera lite synlege.Det medførerkostnader,men er ein eingongsutgift.Fråføringav vatnet på ei elvestrekning er grunnlagetfor å etablerasmåkraftverk.1vårflaumenog spreiddelles om sommarog haustvil vassføringavera mykjestørreenn størsteslukeevnefor kraftstasjonendå kan vassdragetfå ein vassføringsom liknarpå naturtilstanden,men dette er ikkjedet
normale.Mestepartenav tida om sommarenvilslukeevnatil kraftverketvera størreenn vasstilgangen.Alle påleggom minstevassføringarvil då reduseraproduksjonenog går direkteav overskotet.Minstevassføringarsomsikrarat ein fossskal framståmed
naturlegutsjånadkan diforikkjesameinastmed lønsamkraftverksdrift.Når ein vurderer konsesjonarfor småkraftverkvert det diforlangtpå veg ein prioriteringmellom
elvestrekningarsom kan byggjastut og ikkje.
Kvitåe
Det har kome inn høyringsuttalefrå NorskHydroProduksjonAS somvisartil at kraftstasjonener planlagtpå kote245 moh,men at Hydroeig fallrettenopptil kote 246,26 moh. Dei visarog til faren for stein-og israsi områdetder det er planlagd kraftstasjonetterAlt. 1. Andreasspak visari sin høyringsuttaletil Kvitåesin verdifor isklatringog genereltom dei omsøktevassdragasom ressursfor turistutviklingog oppleving.
For utbyggingsalternativ1 er det lagttil grunnein minstevassføringisommarhalvåretpå 3001/s, som prosentviser sværtmykjemeirenn det somer vanleg. Likevelvert det konkludertmed i søknaden(jf. Pkt. 3.7) at fosseni lengreperiodarvert markertredusert samanliknamed i dag, særlegom sommaren.Det er såleisikkjemoglegå ta vare på Kvitåesom det landskapselemetetfossener no, dersomheilefallstrekningaskal utnyttasttil kraftproduksjon.Det går ogsåframav tabell9 i søknadenat med aukande minstevassføringarvert lønsemdarasktredusert.
Ramsåe
Det vert konkludertmed i søknadenat utbyggingavilføra til middelsnegativ
konsekvensfor landskapet.Utifråbileteti figur2.2 i søknadenkan dette synastå vera ei undervurdering.Her går det fram at mykjeav rørgatetraseenvert synlegfrå bilvegeni Øvset-lian.Det er og problematiskat det vert planlagtein varigtraktorvegi denne traseen. Denne bør verta så beskjedensom råd. Heile Breisetdalener lite påverkaav nyaremenneskelegeinngrepog både naturlandskapetog kulturlandskapethar store kvalitetar.Ein veg opp lia her vil gje ein særlegnegativpåverknad.
-19-
I dag vert ikkjebilvegeninnoverfrå Steinsbølebrøyta.Dersombyggingav Ramsåe kraftverkmedførerbrøytinggjennomvinteren,opnardet vegen nærare inn motgrensa for villreinensine leveområdeog auka menneskelegferdselinn i nasjonalt
villreinområde.Dette kan verta ein vesentlegnegativkonsekvensenav utbyggingafor det biologiskemangfaldet(jf. NINA Oppdragsmelding756).
Gjerdøla
Den delen av Gjerdølasom er planlagdutbygder del av ein bekkekløft-lokalitet,som strekkerseg nedoveri Gjøyståeog vestoveri Nysetåe.Totalter denne klassifiserttil å ha nasjonalverdi.Men den delen som liggovaforLibruer den delen som har lågast verdi.Ved plasserautløpetfrå kraftstasjonpå oversidaav Libru,vert ikkjedei mest verdfulledelane påverkaav utbygginga.
Nettkapasitetener relativtdårlegi Gjøystdal,slikat byggingav Gjerdølakraftverkvil utløysabehovfor ny kraftline(22 kV) ned tilAtrå og forsterkingav jordkabelvidaretil Sigurdsrud.
Utbyggingsprisenfor Gjerdølakraftverkvert relativthøg, utbyggingsprisener sett til 3,98 kr/kWh.
Vesleåe
Det har komeinn 3 skriftlegeinnspeltil søknadenom å byggjaut Vesleåe (jf. vedlegg).
Hans Åsheimog IngridMarieÅsheimhar på vegne av fleire underteiknabrevder det vertsett fram kravom at kraftverketi Vesleåe vertflyttalengreopp,omlagtil kote675 moh. Desse personaneer enten busetteeller har fritidseigedomved Velta. Grunnlaget for innspeleter at dei som naboarhar ein nærtforholdtilVesleåe som
landskapselement,fine badeplassarog godtfiske.Anne Lise Duås som bur på Åsberg visartil dei same kvalitetaneog til at "Den mangfoldigenaturener den størsteverdienvi i grisgrendtestrøk har, dette er ogsåen verdisom trekkertilreisende"(jf. vedlegg).
AndreasSpak bur ikkjei området,men visari sitt innspeltil at Vesleåe har potensiale for kajakk-padlingsom eit elementi friluftslivog turistutvikling.Innspeladokumentererat Vesleåe har ein storverdifor ei litagrend i utkantensomframleishar fast busetnad.
Kanskjeer vassdragetein kritiskfaktorfor at det skal bu folk i denne grendai framtida.
Dette kjem ikkjetilstrekkelegfram i søknaden.
I fylgje søknadenskal eksisterandeskogsbilvegforlengast1 km for å koma inndit inntaksdammener planlagt,som medførerat arealet av inngrepsfrittområdei INON vert nokoredusert.Men den påverknadenvegbyggingahar på villreinenvert ikkjefanga opp av utgreiingaom konsekvensarfor biologiskmangfald.Ved å føra endepunktetpå vegen nærare inn motgrensafor villreinensine leveområdeog høgareopp i terrenget vil ein auka menneskelegferdselinn i nasjonaltvillreinområde.Dette er trulegden størstenegativekonsekvensenav denne utbyggingafor det biologiskemangfaldet.
Vesleåe er den av dei 5 omsøktesmåkraftverkasom har dårlegastøkonomisk
potensiale,med ein spesifikkutbygningskostnadpå 4,50 kr/kWh.Dette har samanheng med elva har litefall på delar av strekninga,slikat tilløpsrøretvert langt.Det er planlagt minstevassføringpå 26 l/s både sommarog vinter.Dette er mindreenn alminneleg lågvassføringog 5 —persentilvinter.Fordiutbygdelvestrekninger langvert det relativt storrestvassføringved kraftstasjonen.
Husvollåe
Husvollåekraftverker det som er bereknaå vert det mest lønsameav dei 5 som det er søkt konsesjonfor, med utbyggingskostnadpå 3,19 kr/kWh.
Husvollåeliggnær tilAtrå sentrumog diforer det relativtmange som har dette
vassdragetsom ein del av nærmiljøet.Storedelar av elveløpeter tolegtilgjengelegog ikkjesværtbratt.Det kan diforverta god nytteav å ha ein størreminstevassføringpå denne strekningaenn det er søkt om.
Konklusjon:
I Tinner det bygdut storekraftverksom tilsaman produseraromlag3,8 TWh vasskraft.
Dette pregarsterktvassdragsmiljøaog landskapai kommunen.Utbyggingav dei 5 omsøktevassdragavil ha størrekonsekvensenn det somgår fram av
konsekvensvurderinganesomer gjortfor kvartav prosjektafordidette er inngrepsom kjem i tilleggtil alle dei som er gjortfør.
Omsynettil eigne innbyggjarsittlokalmiljøno og i framtidaer det kommunenleggstørst vekt på. Men Tinn kommunehar reiseliv,basertpå naturopplevingar,som eit av sine viktigastesatsingsområde.Vassdragasom det vert søkt om å byggjaut har dermedog eit alternativtøkonomiskpotensiale.
Tinn har overtid tapt mange arbeidsplassarog trengdiforå utviklenye næringar.Av den grunner det viktigat småkraftutbyggingfører til lokalnæringsutviklingved at det er lokaleselskapsom byggjerut kraftverkog i ettertidvert ståandesom eigar og drivar.
Det er ikkjeusannsynlegat fleireav dei 5 omsøktesmåkraftverkakan verta eigd av størreaktørarutanforkommunen.Dette er uheldigfor lokalsamfunnet.Etter kommunen sin vurderinghar dette samanhengmed at ordningamed el-sertefikater utviklafor å ivaretastatlegpolitikkog EU-direktivfor utbyggingav ny kraft,utanomtankefor distrikta.M.a. det kortetidsrommetfor å komamed i ordningasettstortpresspå små lokaleaktørar.Det er lettarefor størreselskaprasktå ta stillingtil risikosom knyterseg til relativtstore investeringarog å utvikleprosjekt.Statlegeordningarfor finansieringav lokalutbyggingville og vore eit viktigdistriktstiltakidenne samanhengen.Reduksjonav økonomiskerisikoener her likeviktigsom den langsiktigelønsemda.
KVITAE
Det bør ikkjegjevastkonsesjonfor utbyggingav Kvitåeetter alternativ1, dvs. heilefallet ned til kote245 moh.
Negativekonsekvensarfor landskapeti vid forstander hovudgrunnlagetfor denne vurderinga:
Fosseni Kvitåeer eit framtredandeelementi naturlandskapeti Rjukanog Vestfjorddalen.
Minstevassføringarkan ikkjeminimeraskadeni tilstrekkeleggrad.
Tinn naturener sterktpregaav kraftutbygging,få tilsvarandevassdrager upåverkaav kraftutbygging.
Kviteåeer viktigfor Rjukansinverdensarvstatus.
Kvitåeer eit symbolfor Rjukansom reiselivsdestinasjon,med økonomiskverdi.
Tinn kommunetilråri utgangspunktetat det vert gjeve konsesjonfor utbyggingetter alternativ2, dvs. utnyttefallet ned til kote 660 moh.
- 21 -
Denne øvre elvestrekningaliggdelevisinnaforutbyggingsområdefor turismei Gausta-området.Diformå det gjennomførasttilleggsundersøkingari høve til desse interessenefør det vertteke stillingtil konsesjonsspørsmålet.
RAMSÅE:
Tinn kommunetilrårat det vert gjeve konsesjonfor byggingav småkraftverki Ramsåe.
Men meinarat det må setjastfylgjandevilkår:
Driftaav kraftverketvinterstidskal skjeved hjelpav beltekøyretøy,utan brøyting av vegen frå Steinsbøle
Det må gjennomførastein grundigareutgreiingom konsekvensarfor landskapet, som må innarbeidasi prosjektet.Breisetdalenhar verdfulleog lite påverkanatur- og kulturlandskapsom det er sværtviktigå ta vare på.
Overskotsmassarmå leggjasti deponiikkjenyttasttil oppbyggingav vegen.
Kalhovd-vegenvart bygdfor over 100 år sidanog har kulturminne-verdigjennom den skånsamemåtenden er lagt i terrenget.
GJERDØLA:
Ved for utbyggingav Gjerdøla,slikdet er søktom, med utnyttingav fallet mellomkote 895 og 645, der kraftstasjonenvert plassertpå oversidaav Libru(alternativ1) vil fordelaneav tiltaketverta størreenn ulempene.
Utbyggingetter alternativ2 og 3, med kraftstasjoni juvet på nedsidaav fossenved Libru (kote535 moh)vil medførevesentlegstørrekonsekvensfor landskapetog for ein del av bekkekløftlokalitetsom er rangertsom vesentlegmeirverdfullenn den delen som ligg ovaforLibru.Her vil ulempeneav tiltaketvertastørreenn fordelane.
VESLEÅE
Tinn kommunebør gå imotutbyggingav Vesleåe. Det må leggjastavgjerandevekt på omsynettil dei som bur i området.Dette er ei lita grendsom har nærleikentil natursom ein av sine viktigastekvalitetar.Vesleåe har storverdifor grendabåde som
landskapselement,badeplassog for fiske.Og er viktigfor at det skal oppretthaldastfast busetnadi området.
Eit utbyggingsalternativmed kraftstasjonenflyttaopptil kote 675 mohvillegje vesentleg mindreulemperfor dei som bur i grenda.
Gjennomat veg/inntaksdamkjem langtinnmot nasjonaltvillreinområdevert det ein størrenegativkonsekvensfor biologiskmangfaldenn det som framgårav søknaden.
HUSVOLLÅE
Tinn kommunetilrårutbyggingav Husvollåe.
Den omsøkteelvestrekningaer eit viktigelementi nærmiljøeti Atrå sentrum.For å ivaretadennefunksjonenbør storleikenpå minstevassføringaraukastvesentlegi høve til det er søkt om, særlegom sommaren.
Tinn kommunehar Husvollåesom reservevasskjeldeforAtrå og Austbygde.
Journalpostari saka:
1 I 23.01.201 Søknaderom tillatelsetil bygging Norgesvassdrags-og 3 av småkraftverki Tinnkommune energidirektorat
- Ramsåe, Vesleåe, Gjerdølala, Husvollåeog Kvitåikraftverk
2 I 23.01.201 Ramsåe kraftverk- NVE - Konsesjonsavdelingen
3 Konsesjonssøknad
3 I 23.01.201 Husvollåekraftverk- NVE - Konsesjonsavdelingen
3 Konsesjonssøknad
4 I 23.01.201 Vesleåe kraftverk- NVE - Konsesjonsavdelingen
3 Konsesjonssøknad
5 I 29.01.201 Gjerdølakraftverk- NVE - Konsesjonsavdelingen
3 Konsesjonssøknad
6 I 29.01.201 Kvitåikraftverk- NVE - Konsesjonsavdelingen
3 Konsesjonssøknad
7 I 04.03.201 Kvitåikraftverk- Vedrørende NorskHydroProduksjonAS 3 høringsuttalelse
8 S 08.04.201 Norgesvassdrags-og
3 energidirektorat- Søknadarom løyvetil byggingav småkraftverk i Tinn kommune- Ramsåe,
Vesleåe, Gjerdølala,Husvollåe og Kvitåikrafflierk
- 23 -
Med kopi til Rjukan Arbeiderblad
Kristiansand 22.04.2013 Tinn Kommune på fullstendig ville miljøveier ?
RA har den senere tid hatt flere reportasjer i anledning 5 ulike kraftkonsesjonssøknader som snart skal behandles i kommunestyret og dernest av NVE. Felles for alle reportasjene har vært at miljøvernrådgiver Bjørn Bjørnsen står frem og forfekter sitt syn på en slik utbygging av disse 5 vassdragene. Bjørnsen har også ved hver anledning benyttet sjansen til å nærmest "mase" på befolkningen i Tinn om at de må legge inn protester på disse søknadene, slik at han tilsynelatende skal få litt ryggdekning for sitt syn, som igjen skal danne grunnlaget for hans innstilling til
kommunestyret.
Undertegnede, som representerer en av grunneierne i Kvitåi —vassdraget, kan ikke lengre sitte og se på at miljøvernrådgiveren og dermed Tinn Kommune får fortsette med å belyse denne saken så ensidig og misvisende, og i tillegg trekke frem kun 1 av søknadene i særdeleshet, ved å la seg avbilde ved Kvitåi vassdraget hver gang det skrives noe i sakens anledning.
Når Bjørnsen nå i tillegg på nytt står frem i RA og ønsker å verne Kvitåi- vassdraget, ønsker jeg å belyse følgende viktige momenter som gjelder for Kvitåi og som ikke kommer frem i
saksfremstillingen :
Kvitåi ligger i et av Tinns største utbyggingsområder, som kommunen har utpekt som et av de viktigste vekstområdene for turisme og fritidsbebyggelse. Området vil bli ytterligere utbygget, langs store deler av elvestrengen og området langs med vassdraget vil på den måten endres radikalt de neste årene.
Kvitåi har meget godt tilsig av vann gjennom hele året.
Utbyggingen av Kvitåi er planlagt med en minstevannføring som gjør at man ikke tørker ut vannveien, men at det alltid vil renne vann ned langs fjellet . Med dagens teknologi er det også en enkel sak å planlegge økt produksjon på nattestid, når turister og andre normalt sover.
En regulering av Kvitåi vil gi mindre støy for beboerne i nærheten på nattestid. I tillegg har mange av beboerne i nærområdet kontaktet oss grunneiere og sagt at vassdraget skaper store problemer med vann i kjellere i perioder av året, samt at frykten for isras er overhengende på våren. En regulering av dette vassdraget, vil da kunne gi positive effekter som må vel da må kunne sies å være å ta hensyn til innbyggerne ?
gi en fast stilling til vedlikehold og ettersyn. Dette er et regnskap miljøvernrådgiveren ikke har " tatt seg tid til " å regne på, ifølge en av artiklene i RA. Hvorfor kan dere ikke belyse denne siden av saken også, Bjørnsen ? Dere har utallige utbyggingsprosjekter bak dere i Tinn og vet nok rimelig sikkert hvor mye penger og arbeidsplasser det her er snakk om.
- En utbygging av Kvitåi vil kunne være med å hjelpe frem datalagringshall- prosjektet på Dale, både ved å fungere som nødstrøms tilgang til anlegget, som er en av forutsetningene for å få bygge slike fjellhaller, men også med en unik mulighet til å kunne benytte vannet til kjøling av hele
fjellhallanlegget. Dette er viktige momenter, som Bjørnsen har fått fremlagt i 2 ulike møter med undertegnede, men som han velger å ikke nevne for noen. Dersom fjellhallene blir en realitet, så er det snakk om en lang rekke sårt tiltrengte arbeidsplasser i Tinn, samt et miljømessig prosjekt i verdensklasse, hvor man kan både få ut sårt tiltrengt kraft av vannet i et nytt kraftverk, deretter sende vannet gjennom fjellanlegget for kjøling, for deretter å sende det videre inn i tunnelene til Hydro, som igjen får ut kraft av dette vannet opptil flere ganger. Det hele kan skje mens det fremdeles renner en flott foss ned langs fjellet på Bruflåt.
Når vi som grunneiere ønsker å bygge ut Kvitåi ned til kote 245 moh, så skyldes dette selvsagt at det er det som gir best økonomi og dermed kan sikre hele prosjektet. I og med at vi har økt
minstevannsføringen betraktelig gjennom søknadsprosessen, så er vi helt avhengig av å ha et visst antall fallmeter for å kompensere inntektstapet dette gir. Alle inngrep i naturen blir skjult under bakken, da vi planlegger å bore en underjordisk tunnel , slik at ingen vil kunne se noe som helst forandring i naturen.
Bjørnsen er også gjort kjent med at grunneier, som er bosatt utenfor Tinn Kommune, har familiære bånd til Tinn som går flere hundre år tilbake og hvor slekten i generasjoner har bidratt positivt til Tinns utvikling. Dagens grunneiere har allerede gjort innvesteringer i Tinn kommune i 10 —millioners
klassen og har store planer for betydelige nye investeringer i kommunen, som skal sikre en lang rekke nye arbeidsplasser. Disse investeringene skal igjen være med å sikre ny turisme til kommunen i fremtiden. Det er slik for private aktører, at man må ha noe grunnkapital for å kunne satse ytterligere og dermed være med å skape positiv vekst . Det å skulle holde det imot oss at en utbygging av Kvitåi vil kunne være en trussel mot fremtidig turisme, faller fullstendig på sin egen urimelighet, så lenge vi selv skal leve av den fremtidige turismen og dermed ikke ønsker å foreta oss noe som kan ødelegge denne muligheten. Kan også nevne at undertegnede eier og driver et eventselskap på Sørlandet og at jeg gjennom årene har hatt med meg et betydelig antall godt betalende gjester fra både Sørlandet og
Østlandet til Tinn og vil gjøre det samme også i fremtiden. Jeg vet med andre ord meget godt hva det er som " selger" og kan friste nye mennesker til Tinn kommune.
og tørre å se de faktiske forhold i øynene, nemlig at Tinn Kommune overlever ikke på en Verdensarv status alene. Ei heller er Hydro lengre i dalen og holder hjulene i gang, så kommunen bør virkelig ønske ethvert nytt tiltak velkommen, som kan skape nye arbeidsplasser, i en kommune som pr dags dato har en betydelig større utflytting enn tilflytning, mye pga manglende arbeidsplasser.
Kommunen tilkjennegir også at de ønsker og MÅ satse på fremtidig turisme , men så langt mener undertegnede at det fremvises lite vilje og handlekraft i så måte.
Undertegnede savner virkelig at Ordfører og næringssjefen kommer på banen i denne saken og bidrar til å nyansere de utspillene som miljøvernrådgiveren nå har fått lov til å kringkaste. Jeg håper inderlig ikke at hans syn alene representerer alle de folkevalgtes innstiling til denne aktuelle saken.
Hvis dere mener noe, og vil noe for Tinn, så fortell oss dette nå.
Til slutt, miljøvernrådgiver Bjørn Bjørnsen, så er det kanskje et signal vel verd å merke seg, at selv etter offentlig utlysning og flere oppfordringer fra deg via media om å melde inn innsigelser og kommentarer, så er det fremdeles ikke kommet inn noe vedr Kvitåi- prosjektet. Kanskje folk i Tinn ser realitetene i øynene og innser at kraftproduksjon er noe av det som har holdt Tinn levende i generasjoner og som også i fremtiden vil være et viktig bidrag til fellesskapet, dog i pakt med naturen og menneskene som lever i den.
Med hilsen
Christian Berthelsen,
En av flere grunneiere i Kvitåi- vassdraget
Vesleåi—kraftutbygging
MCiTTATT
1O
APR2013 I
TINN KOMMIINE I
Sombeboer i Gausetog nabotil Vesleåihåperjeg dennenaturperlenikkeskalødelegges.Jegkjører langselven til og fra kberg, og kan glede meg over levendevann i fosser,strykog kulper,og flotte isskulpturerom vinteren. Her er godt fiskeog fine badeplasser,både «dusjbad»og «boblebad».Det blir et fattigere område med ødeleggelsefor naturmangfoldethvisVesleåihelt eller delvisforsvinner.
Den mangfoldige naturen er den største verdien vi i grisgrendte strøk har, dette er også en verdi som trekker tilreisende.
2 forskereved Vistaanalysehar noen klokeord om furnybarenergiog miljøvennlighet,ogjeg referer enkelte aktuelle utsnitt:
»....vannkraftog vindkraft gir irreversiblesår i naturen.Ingenav disseenergiformeneer altså
«miljøvennlige»i den forstandat de bedrer miljøet, de gir bare mer eller mindre skaderpå miljø og klima.
økt produksjongir laverepriserog økt forbruk,
Skalutslippenened, må politikkentreffe kildenetil utslippdirekte.
Norsknatur og vanligestrømkunderbetaler for subsidiertkraft til industrien,mens klimaargumentetbrukessomdekknavn»
(alle sitat er fra Fjellog vidde des 2012).
Når vi såvet at det forskesintensivtpå solenergiutnyttelse,at energiproduksjonved osmoseeri støpeskjeen,at det mesteav vannkrafteni Tinn er utbygd,og at Hydrohar overproduksjonav gasskraft,er det neppe nødvendigmed fler subsidiertenaturskader.Kanskjeer følgendeutsagnpå sinplass?«Vi må forsvarenaturen mot vår egen grådighet».
(fr
24.
k_a_449
e ‘2.A cL 1's`c-S
s
"VL-f
