(2019–2020) Innstilling til Stortinget

(1)

Innst. 351 L

(2019–2020) Innstilling til Stortinget

fra finanskomiteen Prop. 113 L (2019–2020)

Innstilling fra finanskomiteen om Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven

Til Stortinget

1. Sammendrag

Regjeringen er bedt om senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 å «vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørin- dustri», jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 474 av 31. mars 2020. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 fore- slår regjeringen å bevilge 70 mill. kroner til kartlegging av havbunnsmineraler i regi av Oljedirektoratet. Kart- leggingen gir grunnlag for oppdrag i denne delen av næringen i 2020. I tillegg vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en grønn omstillingspakke i slutten av mai. I den foreliggende proposisjonen fremmes forslag til midlertidige endringer i petroleumsskatten.

I kjølvannet av virusutbruddet har etterspørselen etter olje falt sterkt. Dette har gitt kraftige utslag i oljeprisen. Gassprisen er også lav. Driftsutfordringer som følge av smitteverntiltak gjør at petroleumsselskaper skyver på investeringer og vedlikehold. Smitterisiko møtes med redusert bemanning på sokkelen. Virusut- bruddet og oljeprisfallet gir midlertidige likviditets- og finansieringsutfordringer og økt usikkerhet om utviklingen fremover. Uten midlertidige skattetiltak kan in- vesteringsaktiviteten på norsk sokkel bli lavere enn forventet de nærmeste årene som følge av at planlagte, lønnsomme investeringsprosjekter utsettes. Leveran-

dørvirksomheten har over tid vært i en krevende lønn- somhetssituasjon og har, i likhet med de fleste andre næringer, fått ekstrakostnader som følge av smitteverntiltak. Virksomheter vil bli ytterligere utsatt dersom den svært lave oljeprisen gjør at petroleumsselskapene ska- lerer ned forventet aktivitet vesentlig.

Regjeringen mener situasjonen i petroleums- og le- verandørvirksomheten tilsier at det nå bør settes inn midlertidige tiltak som bedrer likviditeten i petroleumsselskapene. Petroleumsselskapene får gjennom tiltakene økte muligheter til å gjennomføre planlagte investeringer. Det kan hjelpe leverandørvirksomheten med å holde hjulene i gang ved at forventede kontrakter knyttet til nye prosjekter kommer ut på anbud. Dermed kan en motvirke en negativ utvikling med permitterin- ger, oppsigelser og eventuelt konkurser.

På bakgrunn av den aktuelle situasjonen foreslår regjeringen midlertidige endringer i petroleumsskatten som vil gi tidligere fradrag, slik at betalingen av skatt utsettes og selskapenes likviditet bedres. Konkret foreslår regjeringen umiddelbar utgiftsføring av investeringer i særskattegrunnlaget med tillegg av en friinntekt på 10 pst. Forslaget gjelder for nærmere angitte investeringer pådratt fra og med inntektsåret 2020 til og med inn- tektsåret 2024, se proposisjonens punkt 3.2. Videre fore- slås det at skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for inntektsårene 2020 og 2021 kan kreves utbetalt, se proposisjonens punkt 3.3. Utbetaling av skatteverdien av underskudd gir også likviditet til selskap som har underskudd eller kommer i underskuddsposisjon som følge av tidlige fradrag. Departementet foreslår at det skal være adgang til å pantsette kravet på utbetaling av skatteverdien. Det foreslås også en presisering i petroleumsskatteloven § 3 d om begrensning av netto fi- nanskostnader.

(2)

Gjennom endringene vil fradrag for investeringer bli fremskyndet og skatteverdien av negative skatte- grunnlag utbetalt. Forbedringer i likviditeten som følge av forslaget vil bidra til å sette selskap i stand til å gjen- nomføre investeringer. Den beregnede lønnsomheten etter skatt av investeringer kan også øke, avhengig av hvilket avkastningskrav petroleumsselskap anvender, jf.

boks 3.2 i proposisjonen.

Forslagene anslås samlet å tilføre petroleumsselskapene betydelig likviditet, i størrelsesorden 100 mrd.

kroner for årene 2020 og 2021, jf. proposisjonens kapittel 4. Over tid anslås det at forslaget vil øke provenyet med om lag 14 mrd. kroner, målt som nåverdi med risi- kofri rente. Det understrekes at anslagene er usikre og blant annet vil avhenge av hvordan selskapenes investeringer utvikler seg.

For petroleumsselskap som verdsetter skattefradragene med et risikojustert avkastningskrav, kan regjeringens forslag medføre en skattelettelse over tid. For eksempel vil lettelsen være om lag 15 mrd. kroner, målt som nåverdi, dersom det anvendes et risikojustert avkastningskrav på 8 pst. reelt etter skatt.

Det samlede forslaget øker de administrative byrde- ne for selskapene og skattemyndighetene, særlig ved at det over flere år vil gjelde to parallelle regelsett for den skattemessige behandlingen av utgifter til erverv av pro- duksjonsinnretninger og rørledninger.

Departementet foreslår at forslaget om umiddelbar utgiftsføring av kostnader tillagt 10 pst. friinntekt i sær- skattegrunnlaget skal tre i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 til og med 2024, jf. proposisjonens kapittel 5. Utbetaling av skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt foreslås å tre i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 og 2021. For kostnader pådratt og underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått etter de nevnte inntektsårene gjelder de alminnelige reglene. Presiseringen i petroleumsskatteloven § 3 d fo- reslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inn- tektsåret 2020.

Forslagene om umiddelbar utgiftsføring og utbetaling av underskudd og ubenyttet friinntekt skal gjelde for en begrenset tidsperiode, jf. over. Departementet fo- reslår at endringene inntas i en midlertidig bestemmel- se i petroleumsskatteloven. Det vises til forslag til ny

§ 11 i petroleumsskatteloven. Videre vises det til forslag til endring i petroleumsskatteloven § 3 d annet ledd.

2. Komiteens merknader

2.1 Innledning

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , F r e d r i c H o l e n B j ø r d a l , S v e i n R o a l d H a n s e n , I n g r i d H e g g ø , E i g i l K n u t s e n o g H a d i a Ta j i k , f r a H ø y r e , E l i n R o d u m A g d e - s t e i n , l e d e r e n M u d a s s a r K a p u r , A n n e K r i s -

t i n e L i n n e s t a d , Ve t l e Wa n g S o l e i m o g A l e k- s a n d e r S t o k k e b ø , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S i v e r t B j ø r n s t a d , H a n s A n d r e a s L i m i o g S y l v i L i s t h a u g , f r a S e n t e r p a r t i e t , S i g b j ø r n G j e l s v i k o g Tr y g v e S l a g s v o l d Ve d u m , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , K a r i E l i s a b e t h K a s k i , f r a Ve n s t r e , O l a E l v e s t u e n , f r a K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , To r e S t o r e h a u g , f r a M i l - j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , P e r E s p e n S t o k n e s , o g f r a R ø d t , B j ø r n a r M o x n e s , viser til rettebrev fra finansministeren av 29. mai 2020 til foreløpig utgave av Prop. 113 L (2019–2020). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at den ekstraordinære situasjonen som følge av koronaviruset krever ekstraordinære tiltak. F l e r t a l - l e t viser til at oljesektoren allerede før virusutbruddet sto foran en periode med markert lavere investeringer enn i det tiåret som har gått. Virusutbruddet og fallende oljepris har videre satt en stopper for alle ikke-essensiel- le oppgraderinger, og selskapene har satt en rekke planlagte investeringer på vent. Det vises til revidert nasjonalbudsjett for 2020, der regjeringen anslår at pe- troleumsinvesteringene vil falle med 9 pst. i 2020, sam- menliknet med i 2019. F l e r t a l l e t peker på at selv om oljeprisen har tatt seg noe opp igjen siden de svært lave nivåene den lå på i april, er usikkerheten i markedet fortsatt stor.

F l e r t a l l e t merker seg at også leverandørindustri- en vil rammes svært hardt av fallende investeringer på sokkelen. Leverandørbedriftene har vært preget av fallende lønnsomhet og små marginer siden oljeprisfallet i 2014, og vil kunne settes ytterligere under press dersom investeringene i petroleumssektoren faller mer enn forventet i den kommende perioden.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag romertall I, II Ny § 11 Overskrift, tredje og femte ledd, III Ny § 11 sjette ledd første til femte punktum og V med unntak av ikrafttredelsen som gjelder endring under romertall II.

D e t t e f l e r t a l l e t fremmer nedenfor i denne innstillingen alternative forslag til erstatning for proposisjonens forslag til ny § 11 første, annet, fjerde og syvende ledd. Videre går d e t t e f l e r t a l l e t imot forslaget til ny

§ 11 sjette ledd sjette og syvende punktum. I tillegg fremmer d e t t e f l e r t a l l e t forslag til ny § 11 åttende ledd.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 474, jf. Innst. 216 S (2019–2020), hvor regjeringen ble bedt om å vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i ol-

(3)

je- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at norsk olje- og gassek- tor er den viktigste næringen i Norge. Dette skyldes både at den har vært svært lønnsom og at den ifølge en rapport fra Menon (2019) sysselsatte omtrent 225 000 personer direkte og indirekte i 2017. Det norske olje- eventyret har kommet hele samfunnet til gode. Dette blir særlig tydelig gjennom oppbyggingen av Statens pensjonsfond utland, som nå har en verdi på over 10 000 mrd. kroner. D e t t e f l e r t a l l e t mener at ut- bruddet av koronapandemien og de økonomiske til- takspakkene som storting og regjering har levert, viser hvor viktig olje- og gassnæringen har vært for norsk økonomi.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at oljeprisfallet i 2014 førte til at antall sysselsatte i næringen falt med 50 000.

Når store deler av norsk næringsliv nå står i fare, ar- beidsledigheten er høy og BNP faller, vil utfordringene til olje- og gassnæringen ytterligere forsterke de økono- miske vanskelighetene som både bedrifter, enkeltper- soner og familier står i.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at dagens krise innen olje- og gassektoren skiller seg fra andre systemkriser ved at koronapandemien også har skapt en etterspør- selskrise. Helseutfordringer og et kraftig fall i oljeprisen har gjort norsk økonomi sårbar. Ifølge Rystad Energy står investeringene på norsk sokkel i fare for å bli halvert fra 2019 til 2022. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA anslås det at de store globale oljeselskapene vil kutte investeringene sine med 157 mrd. USD sammenlignet med det som var planlagt før koronapandemien og oljeprisfallet. Dette vil igjen påvirke norsk leverandørin- dustri.

D e t t e f l e r t a l l e t peker på at Norge har et godt og investeringsvennlig petroleumsskattesystem som har tjent oss godt i mange år. Rammene for petroleumsvirk- somheten har vært stabile over lang tid, noe som har bi- dratt til at den norske sokkelen har fremstått som at- traktiv for norske og internasjonale oljeselskaper.

D e t t e f l e r t a l l e t mener på denne bakgrunn at det er behov for midlertidige endringer i skattesystemet som kan legge bedre til rette for at selskapene viderefø- rer pågående investeringsaktivitet på eksisterende felt og kan gjennomføre allerede planlagte investeringsprosjekter. D e t t e f l e r t a l l e t er innforstått med at investeringene på norsk sokkel sannsynligvis uansett ville falle i løpet av 2020-tallet med mindre det ble oppdaget betydelige nye forekomster. D e t t e f l e r t a l l e t mener imidlertid det er viktig at myndighetene legger til rette for at fallet ikke kommer så brått og blir så dypt at leve- randørindustrien ikke får mulighet til å omstille seg eller flytter ut. Det vil i så fall kunne gi varig tap av viktig kompetanse og kapasitet i en sentral del av norsk nær- ingsliv.

2.2 Likviditet

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, merker seg at forslaget til et midlertidig petroleumsskattesystem vil innebære en betydelig bedring av likviditeten for selskapene som er omfattet av petroleumsskatteregimet. Forslaget om direkte utgiftsføring i særskatten, samt forslaget om utbetaling av skatteverdien av underskudd, vil bedre selskapenes likviditet med i størrelsesorden 100 mrd. kroner for 2020 og 2021.

F l e r t a l l e t peker på at dette vil gjøre selskapene mindre avhengig av ekstern finansiering på kort sikt, og legger til rette for at selskapene kan gjennomføre planlagte investeringer. F l e r t a l l e t merker seg imidlertid at næ- ringen mener dette ikke er tilstrekkelig for å motvirke et betydelig fall i investeringene, og ser derfor behov for ytterligere tiltak som kan legge til rette for at selskapene kan gjennomføre planlagte investeringer.

2.3 Direkte utgiftsføring

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at forslaget innebærer umiddelbar utgifts- føring av 100 pst. av investeringskostnadene i særskatte- grunnlaget. F l e r t a l l e t merker seg at umiddelbar ut- giftsføring ikke vil omfatte selskapsskatten, og er enige om at dette legges til grunn.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r - b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at det i ordinær selskapsskatt er et mål at ulike næringer likebehandles i størst mulig grad.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at det alminnelige skattesystemet har ligget fast siden skattereformen fra Brundtland III-regjeringen i 1992 ble vedtatt med bredt flertall, og at det er lang tradisjon i norsk politikk for å diskutere nivå, men ha et tverrpolitisk utformet system.

D e t t e f l e r t a l l e t merker seg også at det er en fare for uheldige smitteeffekter til andre næringer dersom petroleumsselskapenes avskrivningsregler i selskapsskatten gjøres lempeligere. D e t t e f l e r t a l l e t mener derfor at umiddelbar utgiftsføring bør begrenses til sær- skatten.

2.4 Friinntekten

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at friinntekt normalt sett er et fradrag som skal kompensere for at investeringene avskrives og ikke kommer til fradrag umiddelbart. I det gjeldende petroleumsskatteregimet er friinntekten satt til 5,2 pst. per år de fire første årene av avskrivningsperioden, totalt 20,8 pst. F l e r t a l l e t merker seg at friinntekten i regjeringens forslag kan utgiftsføres umiddelbart og er satt til 10 pst. I høringen kom det frem at flere aktører mener

(4)

friinntekten er satt for lavt, og at regjeringens forslag derfor ikke vil utløse de investeringene man ønsker å gjennomføre i den kommende perioden. F l e r t a l l e t mener på denne bakgrunn at friinntekten bør settes høyere enn i regjeringens forslag. F l e r t a l l e t foreslår at friinntekten settes til 24,0 pst. uten diskontering.

F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn under punkt 2.5 nedenfor forslag til ny § 11 første og annet ledd.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil presisere at næringen ikke har bedt om skattelettelser, kun utsatt skatt. For d i s s e m e d l e m m e r var det derfor ønskelig med en direkte utgiftsføring på selskapsskatten og ikke bare på særskatten. Dette ville også medføre at friinntekten kunne reduseres. Når det nå legges opp til en høyere friinntekt og ingen direkte utgiftsføring på selskapsskatten, påfører dette statskassen en unødvendig ekstrautgift på flere mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r vil likevel støtte dette fordi det sikrer at investeringer ut- løses og tusenvis av arbeidsplasser reddes i leverandør- industrien. Det bidrar også til aktivitet over hele landet.

2.5 Tidsavgrensninger

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, mener det vil være mer administrativt krevende, både for selskapene og for myndighetene, å håndtere to ulike skatteordninger over lang tid. F l e r t a l l e t mener derfor at de midlertidige endringene i petroleumsskatten må ha en klar avgrensning i tid. F l e r t a l l e t har merket seg at dette enten kan gjøres ved å ha en lik sluttdato for alle prosjekter som omfattes av ordningen, eller at utbyggingsfasen frem til produksjonsstart for de prosjektene settes som sluttdato.

F l e r t a l l e t viser til at alle utbyggings- og anleggs- planer (PUD/PAD) skal inneholde en tidsplan for gjen- nomføring, herunder planlagt produksjons- og driftsstart. F l e r t a l l e t mener at å fastsette lik sluttdato for alle prosjekter i ordningen, uavhengig av planlagt produksjons- eller driftsstart i henhold til PUD, kan føre til uønskede tilpasninger i selskapenes prosjektgjennom- føring for å gjøre verdien av skattefradragene størst mulig. F l e r t a l l e t mener derfor at den midlertidige skat- teendringen skal gjelde for kostnader pådratt senest året for planlagt produksjonsstart/driftsstart for det enkelte prosjektet slik det er fastsatt i plan for utbygging og drift. F l e r t a l l e t mener videre at fristen for innlevering av PUD og PAD skal være før 1. januar 2023, med frist for godkjenning til før 1. januar 2024.

F l e r t a l l e t viser til at departementet foreslår at umiddelbar utgiftsføring i særskattegrunnlaget også skal gjelde for kostnader til erverv av driftsmiddel omfattet av søknad om fritak fra å fremlegge PUD eller PAD

eller søknad om avvik mv. fra slik plan. F l e r t a l l e t mener fristene for disse kostnadene bør utvides tilsvarende, slik at søknad innkommet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024 omfattes.

F l e r t a l l e t fremmer derfor følgende forslag:

«I

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. gjøres følgende endring:

Ny § 11 første og annet ledd skal lyde:

(1) Utgifter pådratt i inntektsårene 2020 og 2021 til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b annet punktum, tillagt en friinntekt på 24 pst., kan fradras i grunnlaget for særskatt i det året utgiftene pådras.

(2) Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b annet punktum, tillagt en friinntekt på 24 pst., kan fradras i grunnlaget for sær- skatt i det året utgiftene pådras dersom de er omfattet av følgende plan, søknad eller underretning:

a) plan for utbygging og drift etter petroleumsloven

§ 4-2 innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller

b) plan for anlegg og drift etter petroleumsloven

§ 4-3 innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller

c) søknad om fritak for plan etter petroleumsloven

§ 4-2 sjette ledd og § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 sjette ledd, innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller

d) skriftlig underretning (søknad) om vesentlig avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan og vesentlige endringer av innretninger etter petroleumsloven § 4-2 syvende ledd, eller etter § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 syvende ledd, innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024.

Ny § 11 fjerde ledd skal lyde:

(4) Annet ledd gjelder bare utgifter pådratt senest i året for planlagt produksjonsstart for petroleumsfore- komsten eller året for planlagt driftsstart for innretnin- gen, som angitt i de dokumenter som er godkjent av Ol- je- og energidepartementet etter annet ledd bokstavene a til d. Hvis plan eller søknad etter annet ledd gjelder til- leggsinvestering på petroleumsforekomst som allerede er i produksjon, omfatter annet ledd bare utgifter på- dratt senest i året for planlagt driftsstart for tilleggsin- vesteringen slik det er angitt i planen eller søknaden.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for utgifter pådratt fra og med inntektsåret 2020.»

(5)

2.6 Utbetaling av skatteverdien av underskudd og negativ terminskatt

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen foreslår at et selskap som har udekket underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021, i stedet kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien for det enkelte inntektsåret. Dette vil bidra til å lette selskapenes likvi- ditetssituasjon uavhengig av om selskapet er i skatteposisjon eller ikke. F l e r t a l l e t understreker at dette forslaget over tid vil være tilnærmet provenynøytralt for staten.

F l e r t a l l e t ønsker å sikre selskaper i underskuddsposisjon en løpende kontantstrøm. F l e r t a l l e t merker seg høringsinnspillene som er kommet til dette punktet, og slutter seg til disse. F l e r t a l l e t foreslår derfor at det etableres en ordning med negativ terminskatt til erstatning for adgangen til pantsettelse som følger samme tidsavgrensning som utbetaling av skatteverdien av underskudd.

«I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøis- ke petroleumsforekomster mv. gjøres følgende endringer:

I

Ny § 11 sjette ledd og syvende ledd skal lyde:

(6) Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021 kan kreves utbetalt fra staten. Skatteverdien av underskudd fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i al- minnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt med gjeldende satser i inntektsåret. Skattever- dien av ubenyttet friinntekt fastsettes ved å multiplisere ubenyttet friinntekt med gjeldende særskattesats i inn- tektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret underskudd og ubenyttet friinntekt er oppstått. Når skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt kreves utbetalt etter dette ledd, skal under- skuddet og ubenyttet friinntekt ikke behandles etter andre bestemmelser i § 3 c eller § 5.

(7) Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt i sjette ledd skal utbetales i seks terminer etter reglene i dette ledd. Skatteverdien til utbetaling (negativ terminskatt) skal skrives ut til det beløp som negativ terminskatt ventes å utgjøre for vedkommende inntektsår.

Ved utskrivningen fordeles beløpet i seks deler. Termin- skatten kan endres frem til forfallstid for fjerde termin med virkning for de tre siste terminene. Den skatteplik- tige skal ha adgang til å uttale seg før utskrivning etter annet punktum eller endring etter fjerde punktum fin- ner sted. Bestemmelsene i § 7 nr. 4 og nr. 5 gjelder tilsvarende. Videre får bestemmelsene gitt i eller i medhold av skattebetalingsloven om forfall og renter mv. for ter-

minskatt etter § 7, tilsvarende anvendelse for negativ terminskatt etter dette ledd.

II Ny § 11 åttende ledd skal lyde:

(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder fastsette hva som skal regnes som produksjonsstart eller driftsstart etter fjerde ledd for plan eller søknad som omfatter flere trinn eller petroleumsforekomster. Videre kan departementet gi regler om skattlegging ved realisasjon og uttak når kostpris for driftsmidlet er omfattet av første og annet ledd.

III

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inn- tektsårene 2020 og 2021.

Endringen under II trer i kraft straks.»

En ordning med negativ terminskatt innebærer at selskapene får utbetalt forventet underskudd i inn- tektsåret før skattemelding er innlevert og kontrollert av Oljeskattekontoret. F l e r t a l l e t viser til at erfaring fra andre utbetalingsordninger har vist at statlige utbetalingsordninger er sårbare for forsøk på misbruk. Det er også risiko for at utbetalingen skjer urettmessig og med begrensede muligheter for å kreve tilbakebetaling av for høy utbetaling av skatteverdien av underskudd.

F l e r t a l l e t understreker derfor at det er viktig at skattemyndighetene har tilstrekkelig dokumentasjon fra selskapene før utbetaling skjer. F l e r t a l l e t legger til grunn at krav om slik dokumentasjon kan fastsettes i medhold av den generelle hjemmelen til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av ny § 11 i petroleumsskatteloven.

2.7 EØS-avtalen

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, understreker viktigheten av at forslaget er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. F l e r t a l l e t viser i denne sammenheng til at Finansdepartementet legger til grunn at regjeringens forslag ikke innebærer en selektiv fordel og derfor ikke er i strid med EØS-avtalen. F l e r t a l l e t legger til grunn at dette også gjelder forslagene som følger av denne innstillingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i - e t vil vise til at petroleumslovens formål er at «petrole- umsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunnet til gode».

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at EØS-avtalen og olje- direktivet griper inn i norsk olje- og gasspolitikk og legger klare begrensninger på muligheten for å tildele oppdrag direkte til norsk leverandørindustri.

(6)

2.8 Grønn tiltakspakke

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til Prop. 127 S (2019–2020), der regjeringen fremmet en rekke tiltak knyttet til å motvirke den øko- nomiske krisen som har fulgt i kjølvannet av virusutbruddet. Proposisjonen inneholder en rekke forslag som vil bidra til å styrke aktiviteten og konkurranseev- nen til norsk leverandørindustri og bidra til grønn omstilling. F l e r t a l l e t vil peke på at dette omfatter en for- sterket satsing på grønn skipsfart, etablering av grønn forskningsplattform, en økning av Enovas midler med 2 mrd. kroner, støtte til prosjekt for å utvikle leverandør- kjeder og leveransemodeller for vindkraft til havs, en styrking av innsatsen på hydrogen og økt bidrag til ek- sportarbeid for norsk leverandørindustri gjennom Nor- wep. F l e r t a l l e t mener endringene i petroleumsskatteregimet må sees i sammenheng med disse tiltakene, og viser til den videre behandlingen av Prop. 127 S (2019–2021) i Innst. 360 S (2019–2020).

2.9 Karbonfangst og -lagring

K o m i t e e n viser til at karbonfangst og -lagring (CCS) er en teknologi som kan gi et betydelig bidrag til å kutte klimagassutslipp i Norge og internasjonalt. K o - m i t e e n peker på at Norge har vært et foregangsland i utviklingen av CCS-teknologi over mange år, og på tvers av ulike regjeringer. Vi har allerede lang erfaring med lagring på Sleipner- og Snøhvit-feltene. K o m i t e e n viser til at utviklingen av CCS henger nøye sammen med kompetansen og teknologien som finnes i petroleums- næringen. K o m i t e e n viser til at det er gjennomført en vellykket prøveboring for et reservoar for CO₂ og at dette har et potensial til å lagre anslagsvis 40 millioner tonn CO₂ i første fase.

K o m i t e e n viser til at Stortinget i Innst. 216 S (2019–2020) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde en investe- ringsbeslutning for karbonfangst og -lagring og presen- tere denne senest i forbindelse med statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavan- ger.»

2.10 Plugging av brønner

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at en ytterligere prioritering av brønnplugging blir vektlagt når OG21-strategien skal oppdateres.»

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og

Rødt, har merket seg at det vil være et stort behov for permanent plugging av produksjonsbrønner på norsk sokkel de neste tiårene. D e t t e f l e r t a l l e t vil samtidig peke på at det er viktig for å maksimere fellesskapets verdier at ressursutnyttelsen er så høy som mulig i pro- duserende felter, og at eksisterende brønner utgjør et stort verdipotensial knyttet til nye brønner som økt ut- vinningstiltak. D e t t e f l e r t a l l e t vil i den sammenheng peke på at produksjonsbrønner er avgjørende for å ha en god ressursutnyttelse. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at kostnadene ved permanent plugging av brønner kan være høye med dagens løsninger, og peker på at teknologibehov innenfor dette området er inkludert i den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren, OG21 (Olje og gass i det 21. århundre). Det er derfor viktig med fortsatt innsats på forskning og utvikling av ny teknologi som kan bidra til å redusere kostnadene og samtidig er trygg. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at gjennom utvikling av ny kostnadseffektiv og trygg teknologi for permanent plugging kan samfunnet spares for store kostnader og gi norske aktører et konkurranse- fortrinn på dette området internasjonalt.

2.11 Mål for utslippskutt

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.»

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at en samlet norsk petroleumsnæring gjennom KonKraft-samarbeidet i februar 2020 la frem en klimastrategi mot 2030 og 2050. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at olje- og gassindustrien i Norge vil redusere sine absolutte klimagassutslipp med 40 pst.

innen 2030 sammenlignet med 2005, og videre redusere utslippene til nær null i 2050. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at 40 pst. kutt innebærer en absolutt ut- slippsreduksjon på 5,4 mill. tonn CO₂-ekvivaltenter i 2030 sammenlignet med 2005. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at kraft-fra-land, energieffektivisering, reduserte utslipp fra fakling, kaldventilering, utslippsreduksjoner i maritim offshoreaktivitet, havvind, CO₂-fangst og -lagring og forskning og utvikling er de viktigste virkemidlene i klimastrategien. D e t t e f l e r t a l l e t peker på at dagens virkemiddelbruk med høy utslippskost- nad gir næringen insentiver til å gjennomføre slike prosjekter.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Norge nylig meldte inn et skjerpet mål under Parisavtalen om å redusere utslippene med 50 pst., opp mot 55 pst., innen 2030. D e t -

(7)

t e f l e r t a l l e t mener at myndighetene skal være med å legge til rette for at virkemidlene i klimastrategien kan tas i bruk, og samtidig at målene kan være enda mer am- bisiøse enn det KonKraft legger opp til, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Videre må planen ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner, herunder videre elektrifisering av eksisterende felt og lav- og null- utslippsteknologi på nye felt og hensynet til kraftsys- temet på fastlandet. Dette arbeidet ferdigstilles i løpet av 2021.»

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at olje- og gassnæringen gjennom klimastrategien fra KonKraft vil opprette et forum for samarbeid som skal arbeide for utslippsreduksjoner innen offshore maritim aktivitet. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at organisasjonene i løpet av 2020 har en ambisjon om å etablere spesifikke kvantita- tive mål for utslippsreduksjoner innen 2030. D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til at petroleumsnæringen ligger langt framme når det gjelder å ta i bruk lavutslipps- teknologier på fartøy. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at flere selskaper allerede stiller krav til dette ved nye langtidskontrakter. D e t t e f l e r t a l l e t viser videre at Enova har støttet flere prosjekter knyttet til lavut- slippsteknologier. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at det pågår et arbeid med å vurdere om det bør innføres et krav om lav- og nullutslippsløsninger for nye driftsfar- tøy i petroleumsproduksjon, og at det er viktig at dette arbeidet nå sluttføres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til at gjennomsnittlig utslipp av CO₂ per fat olje i verden er på 18 kg. Gjennomsnittet i Norge er 8 kg. Johan Sverdrup-feltet har utslipp helt ned i 0,7 kg per produsert fat olje. En samlet bransje har nylig lagt frem svært ambisiøse mål om å redusere utslippene med 40 pst. frem mot 2030. D i s s e m e d l e m m e r mener at det viktigste nå er at olje- og gassnæringen får rammebetingelser som gjør det mulig å realisere disse målsettin- gene, som i utgangspunktet er ambisiøse.

D i s s e m e d l e m m e r støtter en mest mulig miljø- vennlig og energieffektiv oljeproduksjon, men er likevel bekymret over at stadig nye klimamål settes uten at man vet hvordan målene skal nås uten at det går ut over norsk økonomi og arbeidsplasser. D i s s e m e d l e m - m e r frykter at det settes urealistiske mål og at det kan bli langt mellom høye ambisjoner og faktisk måloppnå- else. Norsk klimapolitikk bør heller være kostnadseffektiv, målrettet og bidra til faktiske utslippskutt enn sym- bolpolitikk.

2.12 Utvalg for grønne investeringer

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er opptatt av å bedre vilkårene for klimavennlige investeringer i Norge. F l e r t a l l e t understreker behovet for en helhetlig utredning av rammebetingelsene for næ- ringer som skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart.

F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede de samlede rammebetingelsene, herunder skatte- og avgiftssystemet, for å fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for offentligheten innen første halvår 2022.

Utvalget skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/

Sintef i Trondheim.»

2.13 Norske arbeidsplasser

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil påpeke at et helt sentralt formål med de midlertidige endringene i petroleumsskatten er å gi aktivitet hos norske leverandørbedrifter gjennom å tilføre likviditet og bedre prosjektøkonomien for utbygginger på norsk sokkel. F l e r t a l l e t viser blant annet til at viktige kontrakter også ved prosjekter på Balder- og Hod-feltene som endringene vil styrke grunnlaget for at blir gjen- nomført som planlagt også er vunnet av norske aktører.

F l e r t a l l e t mener derfor det er viktig at ringvirkninger utredes ved nye utbygginger, og at det gjennomføres en evaluering av lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger, inkludert sysselsettingseffekter, ved nye prosjekter som omfattes av de midlertidige endringene.

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor ret- tighetshaverne at de i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet for investeringer og aktivitet bør velge kontraktstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, HMS-standarder på minst norsk nivå, og bruk av fagarbeidere og lærlinger.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ringvirkninger på fastlandet utredes ved nye utbygginger, og gjen- nomføre en evaluering av lokale, regionale og netto nasjonale ringvirkninger/sysselsetting ved nye prosjekter som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten, samt bruk av null- og lavutslippsteknologi,

(8)

og legge dette frem for Stortinget i en vurdering i løpet av første halvår 2023.»

F l e r t a l l e t understreker viktigheten av et velorga- nisert og seriøst arbeidsliv, også på sokkelen. F l e r t a l - l e t påpeker at faste ansettelser er hovedregelen i norsk arbeidsliv, og at bedrifter bør ta samfunnsansvar gjennom å legge til rette for lærlinger. Bestemmelser knyttet til innleieregelverk, samt bestemmelser knyttet til un- derleverandører og minstelønn, må bli fulgt.

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økt bevilgning til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet ut- over ordinær prisjustering av budsjettet med til sammen minimum 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet for flere faste ansatte, krav til rekruttering av lærlinger, samt videreutvikling av sterke kompetansemiljøer med bakgrunn i olje-, gass-, og leverandørindustrien og med overføringsverdi til fornybare industrier.»

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at bakgrunnen for forslaget fra regjeringen blant annet er å legge til rette for en videreføring og omstilling av norske arbeidsplasser i leverandørindustrien.

Det vises også til at myndighetene har en målsetting om at påviste forekomster og utbygginger skal skape størst mulige verdier for samfunnet, og at det er ønskelig at det legges til rette for positive lokale og regionale ringvirkninger.

D e t t e f l e r t a l l e t har klare forventninger om at et midlertidig skattesystem skal gi positive ringvirkninger for norske bedrifter og for norske lokalsamfunn og bidra til å trygge norske arbeidsplasser. D e t t e f l e r t a l l - e t forutsetter samtidig at Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at norske leverandører har vunnet en stor andel av kontraktsverdiene i utbygginger på norsk sokkel de seneste årene. D e t t e f l e r t a l l e t viser i den sammenheng til at andelen kontrakter tildelt norske leverandører i fase 2 av gigantprosjektet Johan Sverdrup er 85 pst., og at tilsvarende andel for fase 1 var 70 pst.

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y - r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til prosjektet knyttet til ilandfø- ringsanlegg på Veidnes. D e t t e f l e r t a l l e t ønsker at regjeringen i lys av de midlertidige skatteendringene i petroleumsskatteloven kommer tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan Veidnes i denne sammen-

hengen kan bli realisert. D e t t e f l e r t a l l e t understreker at alle sider av et slikt lovforslag må belyses, herunder bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomis- ke vurderinger, og at d e t t e f l e r t a l l e t vil ta stilling til forslaget på grunnlag av dette.

D e t a n d r e f l e r t a l l e t , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, legger videre til grunn at regjeringen følger opp at det er tidlig kontakt mellom operatør og lokalt/regio- nalt næringsliv og relevante myndigheter, at det legges til rette for kvalifisering av relevante lokale/regionale leverandører i utbyggings- og driftsfasen, og at sam- funnsmessige forhold, herunder regionale og lokale ringvirkninger, blir utredet i forbindelse med utbyg- gingsplaner.

D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til at operatører for nye, selvstendige utbygginger senest to år etter at feltet er satt i produksjon, skal gjennomføre en analyse av regionale og lokale ringvirkninger av utbyggingen. Ved innlevering av plan for utbygging og drift (PUD) må selskapet i henhold til veilederen fremvise ringvirkninge- ne av investeringen som ønskes gjennomført. D e t t e f l e r t a l l e t mener derfor det bør gjennomføres en evaluering som synliggjør sysselsettingseffekten samt lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger som følge av de midlertidige endringene. D e t t e f l e r t a l l e t legger til grunn at regjeringen legger frem en evaluering første halvår 2023.

D e t t e f l e r t a l l e t understreker behovet for en ro- bust satsing på forskning og utvikling også innenfor pe- troleumsnæringen. Det vises i den forbindelse til bevilg- ninger på til sammen 130 mill. kroner til Petromaks og Demo2000, jf. Innst. 216 S (2019–2020).

D e t t e f l e r t a l l e t mener det er viktig at olje- og gassutvinning skaper lokale ringvirkninger også i nord.

D e t t e f l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av oktober 2020 legge fram et lovforslag om en løsning for å sikre ilandføringsterminalen på Veidnes som er knyttet til de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven eller andre tilsvarende virkemidler.»

2.14 Begrensninger i utbytte o.a.

K o m i t e e n understreker at skattesystemet skal fungere som en god rammebetingelse for verdiskaping og effektiv utnyttelse av våre felles ressurser.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at selskapene i bransjen vil få en betydelig kort- siktig likviditetseffekt som følge av forslagene. F l e r - t a l l e t understreker at en viktig del av hensikten med å gi denne likviditetslettelsen er å utløse lønnsomme investeringer med ringvirkninger for norske lokalsam-

(9)

funn og norsk leverandørindustri. F l e r t a l l e t mener det er naturlig at selskapene viser en betydelig tilbake- holdenhet når det gjelder utbytter og utbetaling av bo- nus, når myndighetene gjennomfører ekstraordinære tiltak for bransjen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå en avtale med petroleumsselskapenes bransjeorganisasjon for 2020 og 2021 om å fryse bonusutbetalinger og lønnsvekst for le- dende ansatte, så lenge den midlertidige endringen av petroleumsskatten er virksom.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til Innst. 200 S (2019–

2020), der regjeringspartienes fremleggelse av krisepak- ken for luftfart la enkle og tydelige begrensninger på utbytte, nemlig betingelse e) «Lån under garantifasiliteten skal ikke benyttes til utbytte og bonusutbetalinger til le- dende ansatte». I en rekke naboland og i krisepakker fra EU er utbyttebegrensninger opplagte betingelser når staten yter bistand med fellesskapets midler.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å midlertidig endre aksjeloven og allmennaksjeloven slik at utbyttegrunnlaget for 2020 og 2021 korrigeres for den likviditetslettelse petroleumsselskapene får utbetalt iht. den midlertidige endringen i petroleumsskatteloven § 11 første ledd.»

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å begrense adgang for tilbakekjøp av aksjer for petroleumsselskapene for 2020 og 2021 tilsvarende den sum likviditetslettelse petroleumsselskapene får utbetalt iht.

den midlertidige endringen i petroleumsskatteloven

§ 11 første ledd.»

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y - r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at de konkrete investeringsbe- slutningene imidlertid må tas av private aktører på for- retningsmessig grunnlag. D e t t e f l e r t a l l e t mener det vil være uheldig å stille denne typen krav som for- rykker denne arbeidsdelingen, for eksempel ved å stille krav ut over det som allerede ligger i PUD og PAD (Plan for utbygging og drift). Samtidig har d e t t e f l e r t a l l e t klare forventninger til at endringene i petroleumsskat- tesystemet skal bidra til å trygge norske arbeidsplasser og ha positive ringvirkninger for norske lokalsamfunn, og det må sannsynliggjøres at nye utbygginger er sam- funnsøkonomisk lønnsomme.

2.15 Øvrige merknader

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven senke terskelen for når PUDer og PADer skal behandles i Stor- tinget, fra 20 mrd. kroner til 10 mrd. kroner og komme tilbake til Stortinget med denne senest innen utgangen av juni. Den reduserte terskelen for innleveringer til Stortinget skal gjelde like lenge som de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at petroleumsselskapene integrerer klimarisiko i sin ordinære virk- somhet og rapporterer om dette i tråd med TCFD- rammeverket, slik det allerede gjøres for finansielle investeringer gjennom Norges Bank og Folketrygdfondet, i løpet av 2021.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge oljebrønner med ukjent posisjon og komme tilbake til Stortinget med satsing på utvikling av ny teknologi og kommersi- alisering for brønnplugging.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem et program for plugging av oljebrønner, forvaltet av Norges forsk- ningsråd. Det skal bevilges 200 mill. kroner til formålet på statsbudsjettet per år de neste 5 årene.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til offshore supply-skip om lavutslippsløsninger fra 2025, nullut- slipp fra 2030, samt at det første hydrogendrevne skipet tas i bruk senest i 2022.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at petroleumsselskapene ikke betaler ut utbytte så lenge en midlertidig endring av petroleumsskatten er virksom.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at petroleumsselskapene ikke kjøper tilbake egne aksjer så lenge en midlertidig endring av petroleumsskatten er virksom.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne friinntekten så lenge det gis anledning for umiddelbar utgiftsføring.»

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av hy- drogenproduksjon i Finnmark.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at petroleumsselskapene har mulighet til fradrag både i selskapsskatten og særskatten for alle utgifter de har pådratt seg for å er-

(10)

verve utvinningsinntekter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at de dermed også har 78 pst. fradrag for utgifter til kommunikasjonsarbeid, altså langt mer enn de 22 pst.

andre selskaper har adgang til. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at dette gir petroleumsselskapene en betydelig og ubegrunnet fordel vis-a-vis andre selskaper i å drive kommunikasjonsarbeid, markedsføring og på- virkning, noe som i verste fall kan føre til at folkevalgtes oppmerksomhet blir henledet i en annen retning enn den ellers ville vært, og føre til at det foretas beslutnin- ger med omfattende konsekvenser og lang varighet på et ubalansert kunnskapsgrunnlag.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme et forslag til lovendring med sikte på å fjerne fradragsberettigelse for kommunikasjonsarbeid i særskatten for petroleum, og komme tilbake med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

D i s s e m e d l e m m e r minner om at oljeprisen nå er lav, og at dette kan vedvare. Vedvarende lavere reise- aktivitet vil føre til lavere etterspørsel etter fossilt driv- stoff og derfor trolig lavere olje- og gasspriser i lang tid fremover.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at klimakrisen kommer til å ramme oss verre enn dagens koronakrise og også ramme dem som har minst fra før, aller mest. I tillegg vil mange av effektene av klimaendringene bli van- skeligere å reversere jo lenger vi venter med å omstille oss bort fra fossil energi. Vi må derfor benytte anlednin- gen til å bli mindre avhengige av olja og til å skape nye industrieventyr som havvind og karbonfangst og -lagring, som dette århundret trenger. Norge kan også bli verdensledende innen bygging av utslippsfrie skip og fartøy, det være seg fiskesjarker, ferger eller havgående skip. Norske lav- og nullutslippsløsninger som ekspor- teres til resten av verden vil være viktige bidrag for å nå globale klimamål i tillegg til å gi trygge jobber her hjem- me, tilpasset den viktigste omstillingen i dette århund- ret.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at leverandørindust- rien vil rammes hardt av lavere aktivitet i oljenæringen.

Derfor er det viktig at regjeringen nå starter en offensiv satsing på næringene som kan ta over etter olja, for å skape betydelig økning i etterspørsel etter leverandø- rindustriens tjenester og produkter. Dette kan gjøres både gjennom direkte støtteordninger, lånegarantier, mer aktive offentlige innkjøp, tydeligere politiske mål- settinger for omstilling av enkeltnæringer m.m.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor forslag om at de skattemessige insentivene som foreslås for petro- leumsnæringen, i stedet for gjøres gjeldende for havvind. Det forutsettes at skattefordelene gjøres gjeldende

uavhengig av om vindkraftinvesteringer omfattes av petroleumsskatteloven eller ikke. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre muligheter for direkte utgiftsføring av investeringer i havvind i 2020 og i fem år fremover.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en mulighet til å få utbetalt skatteverdien av eventuelle underskudd fra investeringer i havvind i 2020 og i fem år fremover.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020).

D i s s e m e d l e m m e r viser til at EU har fastslått at 25 pst. av deres krisepakke skal brukes på klimatiltak, og at bærekraftskriterier skal ligge til grunn for alle tildelin- ger og kriselån fra EU. D i s s e m e d l e m m e r viser til at de norske krisepakkene ikke er i nærheten av en slik målsetting. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor i innstillingen til disse to proposisjonene fremme ytterligere forslag knyttet til det grønne skiftet, deriblant ytterligere tiltak for å forbedre situasjonen og skape aktivitet for maritim sektor og leverandørnæringen til oljesektoren.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g R ø d t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rettighetshaver- ne i lys av det bedrede skatteregimet for investeringer og aktivitet velger kontraktsstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, nærhet, norske HMS-standarder, samt bruk av fagarbeidere og lærlinger.»

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at endringene av petroleumsskatten vil medføre økt betaling av utbytte og/eller tilbakekjøp av aksjer sammenlignet med dagens skatteregime. D i s s e m e d l e m m e r mener de fordelene midlertidige endringer i petroleumsskatten medfører for selskapene, må motsvares av krav om at selskapene viser moderasjon i lederlønn og bonu- ser og holder tilbake utbytte. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en midlertidig endring av aksjeloven og allmennaksjeloven er en naturlig måte å sikre dette på i praksis.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til at bakgrunnen for å foreslå «midlertidige» endringer i petroleumsskatten var å styrke petroleumsselskapenes likviditet i en situasjon der kombinasjonen av lav oljepris og koronakrise rammet næringen betydelig. D e t t e m e d l e m mener at de endringene i skatteregimet flertallet nå tar til orde for, både i omfang og varighet, går langt ut over å være en midlertidig ordning for å sikre likviditet, og peker på at endringene vil ha varighet til slutten av 2020-tallet.

(11)

D e t t e m e d l e m mener det vil være en historisk dårlig og hastig beslutning å endre petroleumskatteregimet mange år frem i tid på bakgrunn av en akutt og muligens forbigående problemstilling, uten noen form for utredning og med så kort saksbehandling. På bare få uker har Stortinget satt til side et skatteregime og en oljepolitikk som har vært møysommelig bygget opp over tid, uten i det hele tatt å vurdere hvorvidt disse endringene er i tråd med våre klimamålsettinger eller konsekvensene med tanke på oljeavhengigheten i norsk økonomi.

D e t t e m e d l e m viser til at oljeprisen i skrivende stund har doblet seg siden bunnpunktet i april, noe som understreker hvor overilt det vil være å gjøre varige endringer på grunnlag av et øyeblikksbilde.

D e t t e m e d l e m mener de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet vil gi alvorlige feilinsenti- ver for investeringer i petroleumssektoren vis-a-vis investeringer i grønne næringer og fastlandsindustri.

D e t t e m e d l e m peker på at det er det siste vi må satse på for å oppnå grønn omstilling og nå våre klimamålset- tinger, og at det haster. D e t t e m e d l e m registrerer at flertallet av partiene på Stortinget med disse skatteendringene vil bidra til å låse kapital i fossile investeringer i lang tid fremover, vel vitende om at dette ikke er bærekraftig, og at de resulterende endringene handler om å forsøke å sikre lønnsomhet i prosjektene heller enn likviditet, som i utgangspunktet skulle være formå- let.

D e t t e m e d l e m mener endringene innebærer at petroleumsselskapene med all sannsynlighet vil inves- tere i prosjekter som vil være ulønnsomme for samfunnet, og hvor staten taper penger. D e t t e m e d l e m peker på at det er svært stor usikkerhet knyttet til både et- terspørselen etter og prisen på petroleum på både kort og lang sikt, og at regjeringens forslag kan bidra til at det foretas store feilinvesteringer i både et økonomisk perspektiv og et klima- og miljøperspektiv.

D e t t e m e d l e m viser til at Prop. 113 L (2019–

2020) stadfester at petroleumsskatten ikke er nøytralt utformet, og at selskapene selv med regjeringens opp- rinnelige forslag vil betale en betydelig mindre del av in- vesteringskostnaden etter skatt enn en nøytral skatt ville tilsi, og at andelen er enda mindre gitt flertallets forslag. D e t t e m e d l e m viser til at petroleumsskatten er utformet for å ta hensyn til både oppgangs- og ned- gangstider og har ligget stabilt i lang tid. D e t t e m e d - l e m forstår ikke hvordan partier som er imot å øke petroleumsskatten når det går godt i næringen, med hen- visning til stabile rammebetingelser, er for å redusere skatten når det ikke går godt i næringen, og d e t t e m e d l e m vil på bakgrunn av denne endringen varsle at petroleumsskatten vil bli gjenstand for mange forhand- linger og endringer i årene som kommer.

D e t t e m e d l e m vil videre peke på at skatteendringene kan medføre en reversering av den normale

kontantstrømmen fra oljeselskapene til fondet, slik at penger i stedet vil tilføres oljeselskapene fra fondet, og at dette vil være et stort paradoks gitt den fastlagte tradi- sjonen i forvaltningen av landets oljeformue.

D e t t e m e d l e m viser til at flertallet er enige om å innføre en nyvinning i petroleumsskatteregimet, såkalt negativ terminskatt. D e t t e m e d l e m vil understreke at dette er en nyvinning som mangler begrunnelse og logikk i skattesystemet, som Finansdepartementet ad- varer sterkt imot, og som vil være lett å misbruke. D e t - t e m e d l e m er bekymret for at ordningen er rettet mot mindre selskaper som ikke er i skatteposisjon på sokkelen, selskaper som kanskje manglet finansiering og had- de økonomiske utfordringer, og som nå reddes av staten gjennom kontantutbetalinger.

D e t t e m e d l e m peker på at likviditetsutfordrin- gen kunne vært løst slik man vanligvis løser likviditets- utfordringer, nemlig gjennom lån. I krisepakkene Stor- tinget har vedtatt våren 2020, har det blitt opprettet flere typer låneordninger og garantier, og d e t t e m e d - l e m ser ingen grunn til ikke å bruke samme virkemid- del for petroleumsselskapene.

På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m føl- gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at petroleumsselskapene kan bli tilført likviditet gjennom en av de eksisterende låneordningene som har blitt opprettet våren 2020, eller på annen måte yte lån til markedsmes- sige betingelser. Staten skal vurdere klimarisikoen forbundet med dette.»

D e t t e m e d l e m viser til at forslaget om umiddelbar utgiftsføring i særskatten innebærer en midlertidig endring i retning av en kontantstrømskatt på petrole- umsvirksomheten. Ved en kontantstrømskatt faller be- grunnelsen for friinntekten bort, siden denne er å regne som en kompensasjon for at avskrivningen tas over tid.

D e t t e m e d l e m anerkjenner derfor regjeringens opp- rinnelige forslag om å redusere friinntekten som et grep i riktig retning, men mener at friinntekten bør settes til null for å unngå feilinvesteringer.

«Stortinget ber regjeringen utrede om petroleumsskatteregimet skal gjøres om til en ren kontantstrømbe- skatning på permanent basis.»

«Stortinget ber regjeringen innføre strengere kon- trollvirksomhet for å unngå skandaleprosjekter, og sær- lig at det ikke velges for risikable løsninger som fellesskapet må ta regningen for, og komme tilbake til Stortinget med denne senest innen statsbudsjettet for 2021.»

(12)

D e t t e m e d l e m viser til at de foreslåtte skatteendringene ikke tar hensyn til klimarisiko eller inneholder vurderinger av hvordan skatteregimet kan bidra til å fremme klima- og miljøvennlige investeringer på sokkelen. D e t t e m e d l e m mener at dersom investeringer skal fremskyndes på sokkelen, må de være mål- rettet mot klimavennlige tiltak. Elektrifisering av sokkelen kan fremskyndes.

D e t t e m e d l e m mener direkte utgiftsføring av elektrifisering og andre klimarettede investeringer kan være et fornuftig grep i så måte. Videre bør man iverk- sette plugging av oljebrønner. D e t t e m e d l e m mener derfor operatører bør gis skatteinsentiver for kostnader forbundet med brønnplugging. Norge bør satse på plugging av brønner som en vekstindustri. Videre kan vedlikehold av plattformer fremskyndes. D e t t e m e d l e m peker på at det er avgjørende at det stilles krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og klima- og miljøstandard for å sikre at prosjektene tilfaller norsk leverandørindustri og bidrar til omstilling.

«Stortinget ber regjeringen utforme forslag som innebærer en positiv differensiering av klimavennlige investeringer i petroleumsskatten, f.eks. ved at friinntekten kun gis til de prosjektene som innebærer reelle utslippsreduksjoner. Det skal også vurderes om plugging av brønner kan dra nytte av samme differensiering.»

«Stortinget ber regjeringen i dialog med operatøre- ne sørge for en forpliktende avtale om at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990, og komme tilbake til Stortinget med denne senest innen revidert nasjonalbudsjett 2021.»

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med operatø- rer på norsk sokkel å definere et år som grense for når alle nye felt med PUD skal ha teknologi med netto null- utslipp, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen stille som krav om elektrifisering i vedtak av PUD. Elektrifisering skal gjøres lønnsomt gjennom økt CO₂-avgift. Det opprettes et CO₂-fond som den økte CO₂-avgiften betales inn til, og som benyttes til å finansiere prosjekter for å kutte utslipp.»

D e t t e m e d l e m vil understreke behovet for mål- rettede tiltak for å sikre arbeidsplasser i leverandørin- dustrien på kort sikt, og nye investeringer som vil sikre arbeidsplassene fremover i tid. D e t t e m e d l e m peker på at petroleumsnæringen står overfor utfordringer av

strukturell karakter, og viser til at den beste responsen på strukturelle utfordringer er omstilling.

D e t t e m e d l e m mener de foreslåtte endringene i petroleumsskatten er lite treffsikre når det gjelder å sikre aktivitet og arbeidsplasser i leverandørindustrien ved å i stor grad stimulere den indirekte via oljeselskapene i stedet for å direkte treffe leverandørindustrien. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. 360 S (2019–2020) for ytterligere tiltak som vil sikre verfts- og leverandørindustrien, og landindustri gene- relt, som ledd i en helhetlig politikk for grønn omstilling.

D e t t e m e d l e m viser til at forslaget til skatteendringer ikke inneholder noen garantier om sysselsetting i Norge med norske lønns- og arbeidsvilkår. D e t t e m e d l e m mener forslaget flertallet er enige om for ringvirkninger i nord, ikke gir noen garantier om iland- føring på Veidnes eller industriutvikling i Finnmark.

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om ilandføring av oljen fra Johan Castberg-feltet for Stor- tinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e støtter ikke regjeringens forslag om forbedre- de skattevilkår for petroleumsnæringen. D e t t e m e d - l e m er enig i behovet for å bruke store ressurser for å dempe konsekvensene av koronakrisen. Det er imidlertid uklokt å bruke sterke aktivitetsfremmende virkemidler nå til å øke investeringene i utvinning av fossil energi, som verden nå omstiller seg bort fra og vil etter- spørre stadig mindre av. Statens innsats for å holde på arbeidsplasser og få fart i økonomien nå, må brukes på en måte som også bidrar til å løse klimakrisen og redusere sårbarheten til norsk økonomi og norske lokalsamfunn.

D e t t e m e d l e m viser til at petroleumsnæringen i dag har en høy skattesats sammenlignet med annen industri, samtidig som de har en skatteordning som gir insentiver til mer investeringer enn hva som er samfunns- økonomisk lønnsomt. Endringene foreslått av regjeringen vil ytterligere forsterke dette.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringens forslag til skatteendringer for petroleumsnæringen er en gavepak- ke som ingen andre næringer i Norge nyter godt av. Di- rekte utgiftsføring av alle investeringer og utbetaling av skatteverdien av eventuelle underskudd er noe alle andre næringer kan drømme om. Det gjør at petroleums- næringen nå får enda flere politisk bestemte fordeler som vrir konkurransen om både kapital og arbeidskraft bort fra andre og mer bærekraftige næringer. Dessuten øker

(13)

dette ytterligere faren for investeringer som i utgangspunktet ikke var lønnsomme.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a R ø d t mener vi nå er vitne til den markedsstyrte krasjen Rødt har advart mot lenge, der oljepris og investeringer i fritt fall truer arbeidsplasser og verdiskaping, uten at det er bygd opp ny industri til å ta over. Norge har etter d e t t e m e d l e m s mening tre tapte tiår bak oss, der vi har visst at olje- og gassnæringa en gang vil måtte omstilles i møte med klimakrisa, men ikke satt i gang aktiv næringspolitikk for å få det til. Regjeringer av ulik farge har etter d e t t e m e d l e m s mening vært bundet til en idé om næ- ringsnøytralitet og markedsbaserte løsninger og har gått bort fra den aktive industripolitikken som en gang bygde opp den norske oljenæringa og leverandørin- dustrien. D e t t e m e d l e m viser til Rødts egne forslag om en mer aktiv industripolitikk i Representantforslag 103 S (2018–2019) om en ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig. Nettopp fordi slike virkemidler ikke skaper arbeidsplasser over natta, burde Norge etter d e t t e m e d l e m s syn begynt med dette for lenge siden.

D e t t e m e d l e m mener at koronakrisa bør lede til investeringer som staker ut en ny vei for norsk økonomi etter krisa, og at staten selv må ta styringa i den grønne omstillinga av norsk økonomi. Slike investeringer kan gjennomføres på en måte som kommer norske arbeidsfolk til gode, og som er bra for miljøet. D e t t e m e d l e m mener at staten bør ta tilbake full kontroll over Equinor og bruke selskapet som et industrilokomotiv med sam- funnsbygging, og ikke kostbare utenlandseventyr, som mandat.

D e t t e m e d l e m mener den akutte situasjonen i leverandørindustrien kan medføre at flere tusen blir ar- beidsledige, at lokalsamfunn mister hjørnesteinsbedrif- tene sine, og at landet mister kompetanse som er avgjø- rende for det grønne skiftet. D e t t e m e d l e m viser til regjeringas tiltakspakke som ble lagt fram 29. mai 2020, og mener den ikke er svaret norsk leverandørindustri trengte. Pakka burde etter d e t t e m e d l e m s mening hatt som mål å erstatte bortfallet av oljeinvesteringer med konkrete oppdrag for leverandørindustrien og maritim næring langs hele kysten de neste tre årene.

D e t t e m e d l e m mener lista over gryteklare prosjekter er lang og inneholder både nye forskningsskip, utbedring av havner, plugging av oljebrønner, lavut- slippsferger og prosjekter for karbonfangst og -lagring.

Det trengs en aktiv politikk for nasjonal industriell selv- berging. Tida vi er inne i, viser oss hvor viktig det er å ha en industri som kan forsyne Norge med mest mulig av det vi er avhengige av.

D e t t e m e d l e m vil understreke at det for Rødt ikke er et alternativ å la arbeidsfolk eller lokalsamfunn ta kostnaden av verken koronakrisa eller klimakrisa.

Derfor trenger vi etter d e t t e m e d l e m s mening en akutt krisekur her og nå, som sikrer leverandørindustri- en langs hele kysten gjennom krisa. Det er etter d e t t e m e d l e m s mening nødvendig at staten må gå inn med milliardene og prosjektene som trengs for å fylle ordre- bøkene de neste årene og samtidig sette fart på de grøn- ne industrisatsingene med risikokapital og langsiktig eierskap. Staten bør forplikte seg til investeringer som er- statter tapte oljeinvesteringer, garantere jobb og inntekt for alle i oljerelaterte næringer og aktivt ta i bruk det statlige eierskapet for å opprettholde og hente tilbake innenlands industrivirksomhet i hele Norge. Bedriftene må etter d e t t e m e d l e m s mening på sin side forplik- tes til utbyttestans for private investorer, at miljøvennli- ge og langsiktige investeringer får forrang, og at oppdrag går til norske underleverandører og følger norske og bransjevise standarder for lønn og arbeidsvilkår.

D e t t e m e d l e m vil understreke viktigheten av at arbeidsfolk og lokalsamfunn ikke skal ta regninga for krisa, og at leverandørindustrien sitter på viktig kompetanse for framtidas miljøvennlige industri. Karbon- fangst og -lagring, hydrogen og flytende havvindtekno- logi er klimateknologi norsk industri kan bidra med, men da må arbeidsplassene berges. Industriprosjekter som sikrer økt videreforedling av råvarer vi produserer i Norge, fisk, tre og kraft, kan skape arbeidsplasser i store deler av landet. D e t t e m e d l e m mener det haster å erstatte koronatapte oljeinvesteringer krone-for-krone med samfunnsnyttige investeringer som står på vent.

D e t t e m e d l e m viser til at Rødt i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår et statlig investe- ringsprogram rettet mot leverandørindustrien og maritim næring, med offentlige prosjekter og styrking av til- skuddsordninger som Enova og Miljøteknologifondet, med en ramme på 50 mrd. kroner for årene 2020–2023:

Gryteklare prosjekter som kan igangsettes i løpet av året må få investeringsbeslutninger allerede i revidert nasjonalbudsjett til en totalsum på 7 mrd. kroner. Rødt fore- slår også å utvide permitteringslengden til 52 uker for å ta vare på nødvendig kompetanse, både i industrien og alle andre sektorer.

D e t t e m e d l e m viser til at Statens pensjonsfond utland skal forvaltes i et generasjonsperspektiv, men det er ikke sikkert at aksjer i Facebook og handlegater i Lon- don er den beste arven vi kan gi til våre barn. Heller enn en ensidig strategi som global finansaktør mener d e t t e m e d l e m at deler av fondets 10 000 mrd. kroner bør brukes på investeringer i arbeidsplasser og infrastruktur i Norge. Ved at staten går inn med risikokapital og langsiktig eierskap på samme måte som man gjorde da Stat- oil og oljenæringen ble bygd opp, kan Norge etter d e t - t e m e d l e m s mening få fart i en rettferdig og planmes- sig omstilling.

D e t t e m e d l e m støtter kampene fagforeninger og lokale klubber står oppe i for å sikre oppdrag og be-