utviklere! Barn og Unge som

Barn og Unge som utviklere!

Karin Gustavsen

Samfunnsforsker KoRus – sør Leder av Samfunnslaboratoriet.

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

Barn og Unge som utviklere!

Innlegget tar for seg:

O Eksempler på hva vi kan lære.

O Hvorfor skal vi høre barn og unge

O Litt om Hvordan høre på ungdommer

O Avsluttende betraktninger: Hverdagslytting viktig!

---

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

”De legene som ga meg diagnosen

”konsentrasjonsvansker” skulle sett meg nå. (han styrer ”Berserk” i

storm på vei til Antarktis)

”Kanskje diagnosene er mer for samfunnet sin del enn for meg?

Jeg husker da jeg skulle forklare

hvorfor jeg ikke klarte å stå opp om

morgenen. Da fikk jeg høre at jeg

led av forskjøvet – døgnrytme –

syndrom, det er ikke din feil. Det

var jo en perfekt unnskyldning for å

Sosiale medier

 Kanskje er utviklingen og bruk av sosiale medier det aller tydeligste

uttrykk for at vi MÅ snakke MED og lære

AV barn og unge!

Artikkel 12 – Om å si sin mening

«Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor.»

Hva betyr dette? ⁽

http://barneombudet.no/dine-

rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-gi-uttrykk-for-sin-mening/ )

• Alle barn og unge i Norge skal få si sin mening, og de skal bli lyttet til. Det kan være på skolen med lærere og andre elever, fritiden og det kan være hjemme med foreldre og andre søsken.

• Selv om det ikke alltid blir slik du vil, skal du få si din

mening.

Hva kan vi lære av ungdommen?

• « Det er bare vi som er unge i dag som vet hvordan det er å være ung i dag.»

• Dette utsagnet er et svar fra en ungdom på spørsmål om hva vi kan lære av ungdommer.

• Så er det slik at voksenverden også vet en del om ungdommstiden, og om det å være barn.

• Sammen blir vi bedre! Det er derfor vi fører

dialoger!

« Ikkje alt som teller kan teljast – noko må fortellast.»

 Derfor viktig at vi også henter opp stemmer på andre måter enn spørrebatterier.

 Et godt eksempler på dette er fra Telemark, et arbeid knyttet til Talenter for Framtida, der forskere ved

Universitetet i Nordland / Ungdom i Svevet, har lagt til

rette for kafedialoger :

Talenter for Framtida ^:

Dialogkafèer i Telemark :

Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Siljan

og Drangedal

Gjennomført av forskere ved

Universitetet i Nordland

/ Ungdom i Svevet.

Talenter for Framtida: 10 gode råd fra ungdommer til lærere

• Gi klare beskjeder.

– Vær nøye på klare beskjeder om lekser

• Vis respekt – og krev respekt. Man har respekt inntil man mister den.

• Sørg for at alle trives. Lærer må like alle elevene.

– Lærer må bry seg om elevene og spørre hvorfor de er borte

• Vær hyggelig.

• Vær forberedt til timene.

• Ha forventninger til elevene.

• Bruk bakgrunnsinformasjon.

– Ha mer kunnskaper enn læreboka

– Prøv å reflektere over teksten for elevene

• Finn din egen måte å presentere stoffet på – Bruk tid på muntlig – det gir god læringseffekt

– Bruk åpne spørsmål og gi ut flere synsvinkler på hvordan fagstoffet kan forstås – Sørg for at det er flere mulige svar – ikke bare de som står i boka

• Gjør det trygt for elevene å spørre om det de lurer på. Hvis en lurer på noe er det sikkert tre til som lurer på det samme

• Gi elevene tilbakemeldinger

– Gi elevene tilbakemelding på godt arbeid

– Gi elevene tilbakemelding på hvordan de skal jobbe for å komme videre

Et viktig råd fra en ungdom i Talenter for Framtida:

“Det viktigste er at læreren har trua på deg”

Elev 17 år, Hjalmar Johansen videregående skole

Om å ha trua på

• « Lyttet til meningen min».

• Reduserer psykisk sykelighet hos ungdommer!

Ungdom i Svevet!

• De unge er eksperter på egne liv

- Det er lett å glemme at unge selv er eksperter på sine egne liv, sier Follesø.

• - De vet hva som er vanskelig, og de vet hva som er hjelpsomt. Unge både kan og vil delta dersom de blir invitert, og hvis det blir lagt til rette for reell

medvirkning. Ofte er det de voksne som ikke våger, eller som tror det er for vanskelig å samarbeide med unge. Vår erfaring er at det både er mulig,

spennende og lærerikt å ha ungdom som

medvirkere både i praksis og forskning. Dette er noe av det viktigste vi nå arbeider med i flere fylker,

påpeker forskningsleder Follesø.

Ungdom i svevet

• Ungdom i svevet er en nasjonal flerfaglig satsing om ungdom i risiko, finansiert av seks direktorat.

• Fylkesmannen i Nordland er prosjekteier, mens UiN har ansvar for fagutvikling og forskning. Satsingen varer ut 2015 og følger fagutvikling- og forskningsprosjektet med samme navn.

• Reidun Follesø, Kate Mevik og Catrine Torbjørnsen Halås er pådrivere for fagutvikling og forskning i flere av

landets fylker.

• Den ferskeste utgivelsen er eksempelheftet Norge rundt

med ungdom i svevet.

NOU 2011: 20 - Ungdom, makt og medvirkning

• Et utgangspunkt for utredningsarbeidet: Unges

eventuelle følelse av avmakt overfor et demokratisk system er i stor grad systemets egen utfordring.

• Utredningen tar også for seg Ungdoms rett til selvbestemmelse og medvirkning under

plasseringssaken og under opphold i helse- og sosialinstitusjon;

https://www.regjeringen.no/contentassets/e68e3849077544e0a23f060916e2e3f2/NO/SVED/Wan g_Andersen_Ungdoms_rett_til_selvbestemmelse_og_medvirkning_helse-og_sosialinstitusjon.pdf

NOU 2011: 20 - Ungdom, makt og medvirkning

• Målet med utredningen var at spørsmål knyttet til unges makt og deltakelse i samfunnet blir utredet på en systematisk og kunnskapsbasert måte.

• Det vises til rapport fra NIBR viser stor utbredelse av ulike former for formaliserte innflytelsesorgan for

ungdom, men samtidig at denne type ordninger

ikke nødvendigvis sikrer ungdom makt og innflytelse over aktuelle politikkområder. Vi vet også at enkelte grupper av ungdom kan ha vanskeligere for å bli

hørt enn andre.

• Min kommentar: Vi må sikre medvirkning på både

individnivå og systemnivå.

[email protected] Samfunnslab.com

 Der barn og unges

utforskning er anvendt forskning som skal

utgjøre en forskjell

 Samfunnsforskere er veiledere

 Utforskningen

dokumenteres og formidles

 Samarbeid med Redd Barna

 Samarbeid med

Ungdom i Svevet

ved Universitetet i

Nordland

Samfunnslaboratoriet: Unge Utforskere!

 Hva: Barn og Unge som samfunnsutforskere

 Hvorfor: Utvikling av samtids- og fremtidskunnskap sammen med samtiden og fremtiden

 Hvordan: Samfunnsvitenskapelig tenkemåte grunnpilar i arbeidet.

Samarbeid med Redd Barna og Ungdom i Svevet / Universitetet i Nordland/ KoRus-Sør.

Samfunnslaboratoriet:

 Samfunnsutforskning: Hovedpilar i Barn og Unges Samfunnslaboratorium. Her får Unge

Utforskere veiledning av samfunnsforskere og

forskere med spesialkompetanse innen området som utforskes.

 Erfaringslaboratorier: Mindre gruppe av barn og unge med erfaring fra et område, deler dette som ledd i utvikling av området.

 Læringslaboratorier: Mindre gruppe av barn og unge generelt laborerer over et gitt tema.

 Samfunnslaboratorier: Større grupper av barn

og unge laborerer over et gitt samfunnsaktuelt

Hensikt: Medvirkning, medutvikling og Entreprenørskap

• Utvikling av tilnærminger for medvirkning

• Barn og Unge som kunnskapsutviklere: Utvikling av forskningsmetoder knyttet til oppvekst

• Utvikling av utforskningsmetoder innen

samfunnsvitenskapelig forskning der barn og unge er utforskere

• Samfunnsutforskning som valgfag og etter hvert

fastfag i grunnskolen og videregående opplæring

Demokrati i

praksis, ung borger og medvirker

https://www.trondheim.kommune.no/conte nt/1117739878/Demokrati-i-praksis-ung-

borger-og-medvirker

250 elever ved Huseby skole i Trondheim,

medvirket i arbeidet med utvikling av

lokalsamfunnet!

Huseby skole: Demokrati i praksis Ung borger og medvirker

4 temalaboratorier organisert som samfunnslaber

 Familie

 Medvirkning

 Akutten

 Verdens Beste

 Familielaboratoriet:

- Konstruerte to familier med sammensatte behov, basert på innspill fra et

Ungdomspanel ( 17 elever fra 9. og 10.klasse som har

valgfaget Demokrati i praksis

)

Medvirkning: Demokrati i praksis

( Fra Ung Borger og Medvirker – Trondheim kommune)

Temalaboratoriet: Medvirkning:

•

Dialogene i dette temalaboratoriet viser nemlig at medvirkning er demokrati i praksis. Mange elever knyttet begrepet til stemmerett, ytringsfrihet og til

demokratiske normer og verdier. Men det er også et interessant trekk ved utsagnene, at små

hverdagssituasjonene også vurderes som viktig arena for medvirkning.

•

Dette dreier seg om å få være med å bestemme hjemme og i vennegruppen.

•

Skolen er den arenaen flest peker på som en viktig arena å medvirke på

•

Men også lokalsamfunnet fremheves av elevene som en arena de ønsker å medvirke mer slik vi har pekt på over.

•

Summen av utsagnene viser at ungdommene er tydelig på at de oppfatter medvirkning å være helt avgjørende for at de skal føle seg om

Vi vil medvirke mer!

• Mange elever tok opp at de ønsket å medvirke mer på skolen, særlig når det gjaldt å påvirke lekser og

oppbygging av skoledagen.

• Sært mange var også

opptatt av å medvirke mer i lokalsamfunnet generelt og innen de aktivitetene de deltar på spesielt.

• Enkelte uttrykte at de også ønsket å medvirke mer

hjemme.

• Noen få sa at de ikke ønsket

å medvirke mer.

Innspill fra en vert ( ungdom 15 år) i temalaboratoriet « Medvirkning»:

• Jeg oppfatter at ungdommene som kom inn hadde mye de ville si,

men som de ikke fikk sagt på skolen på grunn av dårlig respons og

dårlig initiativ fra lærere. De fikk sagt sitt om skolen, nærmiljøet, og

ting som angikk de med fokus på medvirkning. De fikk sagt ting som

de vanligvis ikke får sagt innenfor skolens fire vegger, og hadde mye

mer på hjertet en det folk flest forventer. Jeg anbefaler lærere å la

elevene sine snakke fritt om disse temaene innenfor skolen, slik at

skolen også får elevene sine synspunkter og ikke bare fra elevråd og

lærere. Jeg anbefaler også at lærere bør være mer åpen for elevene

når det gjelder tema som angår de. La stemmen deres bli hørt!

Barn som

bekymrer: Hva

gjør vi?

Unge Utforskere - Lier

 I Lier var det samlet sett 73 barn og unge som medvirket i arbeidet. Dette fordelte seg på følgende måte:

 Unge Utforskere Høvik skole: En klasse fra 5. trinn med 20 elever og en klasse fra 9. trinn med 30 elever, deltok. De utforsket

selvvalgte undertemaer innen vårt hovedtema: Barn som bekymrer. I alt ble det etablert 11 utforskningsprosjekter.

 Læringslaboratorium med barnehagebarn ved Hennummarka Barnehage: Det ble gjennomført 3 læringslaboratorier med til sammen 20 barn på 5 år.

 Erfarings- og læringslaboratorier med spesialister : Det ble

gjennomført et erfarings -og læringslaboratorium med 4

spesialister, det vil si ungdommer som har erfaring med

Unge utforskere - Lier

Utforskningsprosjekten e, som er å betrakte som miniprosjekter, gav

kunnskap både knyttet til trivsel på skolen,

mobbing,

elevrelasjoner, hvordan elevene ønsker at

lærerne opptrer og hva som er bra.

 I alt 125 genuine informanter og 52

respondenter deltok i undersøkelsene. Ca. 15

respondenter er de samme som også har blitt

intervjuet. Materialet

inneholder derved ca. 160

genuine informanter. Dette

er et betydelig antall.

1) Faste spørsmål på helsestasjonen om hvordan ungdommen har det.

2) Barnehagebarna må vite at det er en i barnehagen de kan prate med om alt.

3) Det må være noen på skolen som vi vet vi kan gå til. Dette må vi få vite når vi begynner på skolen.

4) Snakk med oss alene først.

5) Stol på oss.

6) Vi må stole på deg.

7) Følg opp.

8) Vær snill.

9) Snakk med fin stemme.

10) Vær tydelig.

RÅD FRA SPESIALISTENE

• Det er viktig å spørre barnet om hvordan barnet har det

• Om en voksen er bekymret for et barn, må man følge med selv om barnet sier nei om du spør

• Når en elev snakker med læreren, da bør læreren være med på praten

• Om du ser at barnet føler seg presset, ikke press videre, men ta det opp igjen

• Selv om barnet sier at det bare var jug, må du og barnevernet følge opp likevel

• Når et barn først forteller til en voksen at det sliter , da

stoler barnet på vedkommende. Det er viktig å vite.

RÅD FRA SPESIALISTENE

En erfaring:

• De fleste i barnevernet vil ha med en av foreldrene i

samtalen. Det er veldig irriterende, for det er veldig mye press på barnet om de skal snakke når en voksen er der.

Rådet:

• Ta en samtale med barnet alene!

• Uansett alder bør barnevernet, eller skolen, eller andre, snakke med barnet alene uten at barnet er redd for at de de er redd for, er der!

• Uansett alder må barnet eller ungdommen kunne

snakke med barnevernet alene!

Unge Utforskere forsker og formidler over tema

«Omskjæring av jenter « hos Barneombudet og Redd Barna

Kommunereformen:

• Ungdom har kompetanse og lokal kunnskap som er viktig i utviklingen av framtidens kommuner. Når

kommuner skal slå seg sammen, bør kommunen og ungdommene diskutere hvordan

medvirkningsordninger og ungdomsråd best kan organiseres. Kommunesammenslåingen er en

mulighet til å sette ungdomsmedvirkning på

dagsorden, og diskutere hvordan den skal fungere i fremtiden

• https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-

regioner/kommunereform/Verktoy/lokaldemokrati/kommunen-og-

innbyggerne/ungdomsrad/id2425384 /

Ungdommer om hvorfor engasjere seg i

kommunereformen:

– Viktig at unge engasjerer seg

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har laget en video som skal engasjere ungdom i

kommunereformen. Nærnett har spurt

ungdomsskoleelever hva de vet om den. ( Nærnett er journalistutdanningen i Voldas kanal).

O http://www.nernett.no/article/39708

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

UngDatafolket ut til ungdommer

O KoRus-sør har påbegynt forsøk med

dialoger med ungdommer, om Ungdata

O Hensikten er å legge til rette for at ungdommer skal bidra til utvidet

forståelse av hva Ungdata i kommunen

viser, komme med forslag til løsninger og

til gjennomføring av løsninger.

KoRus-sør: Photovoice

O KoRus – Sør, Borgestadklinikken samarbeider med

organisasjonen Photovoice om et unikt prosjekt for å løfte fram brukerstemmer.

O Photovoice – en metode hvor bilder brukes som verktøy for dialog, kommunikasjon og myndiggjøring.

O Se mer om dette her: http://borgestadklinikken.no/vil-lofte-fram- brukerperspektiv-gjennom-fotoprosjekt

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

Unges stemmer

• Det at barn og unge får en «stemme», er ifølge Mary

Kellet (2011) en forutsetning for deltakelse. Dette handler om retten til å fritt uttrykke sine synspunkter.

• Det er påkrevd med tilrettelegging før barn og unge kan bli hørt på måter hvor det de bidrar med får

betydning for samfunnet. Lundly (2007) beskriver fire forutsetninger tilknyttet dette:

• Rom: Barn og unge må bli gitt muligheten for å uttrykke sine meninger

• Stemme: Barn og unge må fasiliteres til å uttrykke sine synspunkter

• Publikum: Synspunktene må bli lyttes til

• Innflytelse: Synspunktene må bli anerkjent/

• respondert på som interessante

Fem nivå i unges medvirkning: (Harry Shier (2001)

1. Barn og unge blir lyttet til

2. Barn og unge får støtte til å uttrykke sine meninger

3. Barn og unges synspunkter blir tatt i betraktning 4. Barn og unge blir involvert i beslutningstaking 5. Barn og unge deler makt og ansvar for

beslutningstaking

H VORFOR : G RUNNLAGET FOR DEMOKRATI

 Grunnlaget for vårt demokrati er at folk opplever at deres stemme kan utgjøre en forskjell

 Borgere må ha tillitt til at formelle samfunnsorganer hører på folks røst

 Stemme ved valg er en slik mulighet, og rettighet

 Men ikke all borgere har rett til å stemme ved valg, Barn og unge er en slik gruppe

 Vi har hatt forsøksordninger med stemmerett for 16- åringer i et utvalg kommuner.

 Dersom ungdom ikke får erfaring med at deres stemme har noen verdi i samfunnsutviklingen,

hvorfor skal de da bruke den? Hvor bruker de den – da?

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

R ^ETTIGHET !

 Barnekonvensjonen

 Lovverk for øvrig, eks. fra barn og unges medvirkning i planprosesser - Barnetråkk:

http://norskform.no/Fagsider/Barnogunge/Artikler/Barnetrakk-2014/

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

H VA KAN VI LÆRE ?

 Samfunnet lærer om og av ungdommer

 Ungdommer lærer om medvirkning

 Dette er grunnlaget for demokrati!

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

O ^{PPFORDRING TIL VOKSNE} !

 Vi må lære oss å høre etter !

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

HØRE – LÆRE - GJØRE

 Vi skal både høre og gjøre!

 MEN: Det er ikke slik at alt ungdom sier skal gjøres! Det er heller ikke slik at alt voksne sier skal gjøres.

 Poenget er å legge til rette for å høre alle, føre

dialog og i fellesskap komme frem til handlinger!

 Ingen grupper må utelates fra dette.

 Derfor: Høre - Lære – Gjøre i fellesskap.

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

Snakke MED, Lære OM, Lære AV ungdommer

O Hvem snakker vi MED?

O Hvem og hva lærer vi OM?

O Hva og hvem lærer vi AV?

O Hva med

utsatte unge?

O Hvordan sikre at deres

stemme blir hørt?

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

Børnehaven gør en forskel ^: Charlotte Palludan:

Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. 2005.

 En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna.

 Studien viser at barna gis ulike muligheter og ”spor ut” av

barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna

 SNAKKE MED – SNAKKE TIL : Barn fra lavere sosioøkonomiske lag, ble i større grad snakket TIL. Barn fra mellomklassenivå og oppover, ble snakket MED.

 Snakke MED = en anerkjennende kommunikasjonspraksis

 Snakke TIL = en instruerende og reduserende kommunikasjonspraksis.

 Denne undersøkelsen gir oss svært viktig kunnskap som er av stor

betydning: Alle vi som jobber med utsatte grupper, må ransake vår

egen praksis: Snakker jeg MED eller snakker jeg TIL?

Hvordan snakker vi med de yngste barna?

O Små barn er også inkludert i barnekonvensjonen!

Karin Gustavsen 27. oktober 2015 , Finnmark Sjumilssteget

Lier: Hvilke råd gav barnehagebarna?

 Være med på lek

 Spørre barnet

 Snakke med barnet direkte

 Snakke snilt

 Den voksne må snakke med fin stemme

 Den voksne må forstå forskjellene

Hvilke råd gav barnehagebarna?

 Den voksne kan snakke med fin stemme selv om han eller hun har tenkt å si nei

 Vær blid

 Vær glad

 Ingen må leke alene

Hverdagslytting

• Det er i hverdagen at barn og unge kan lære hva betydningen av deres stemme kan være og er.

• Derfor har også vi som møter unge i jobben vår, et særlig ansvar for å vise dette, gjennom vår praksis.

• Vi må snakke MED – ikke snakke TIL

• I mange tilfeller snakker vi også OM, kanskje på ufordelaktige måter?

• Så er det viktig at vi legger til rette for at utsatte

unge på systematiske måter får mulighet til å bli

hørt og bidra som utviklere.

 Kunnskapsutvikling

 Medvirkning

 Ny læringsform i skolen

 Empowerment

 Ordentlig

 Morsomt

 « Vi er veldig glad for at vi har fått være med på

dette. Vi har lært om samfunnsforskning, og det er

veldig spennende. Vi har også lært mer om rus. Vi har

lært dette på en morsom måte. Denne læringsformen

er mye morsommere enn vanlige måter vi ellers må

lære på i skolen.»

Barn og Unges som Utviklere!

• Kultur for medvirkning = Den nye innovasjonskraften?

• DEMOKRATI!

Karin Gustavsen: [email protected] / blogg: samfunnslab.com. Mobil: 46422897

• Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog, og har gjennomført flere forskerkurs på phd- nivå. Gustavsen har i mange år arbeidet med sosiale ulikheter, fattigdomstematikk og levekår, med vekt på å synliggjøre levekårssituasjoner blant barn og unge i Norge, herunder

reproduksjonsmekanismer. Gustavsen har i flere kommuneprosjekter arbeidet som

aksjonsforsker der ambisjonen er å finne frem til tiltak, organisasjonsformer og praksisformer som bidrar til å øke potensialet for fattigdomsbekjempelse. Hun har også ledet evalueringsprosjekter, kartlegginger og andre forskningsprosjekter knyttet til blant annet velferd og levekår. Hun har dessuten ledet forskningsprosjekt omhandlende tidlig intervensjon rettet mot barn som

bekymrer, samt utprøving av nye former for reaksjon overfor ungdom som har begått straffbare handlinger.

• Karin Gustavsen har i tillegg mangeårig arbeidserfaring fra ledelse, prosjektledelse og

utviklingsarbeid på kommunalt, regionalt og sentralt nivå knyttet til levekår- og velferdstematikk, samt fra høyskolearbeid. Hun har blant annet vært sosialsjef i Skien kommune, prosjektutvikler- og leder ved Fylkesmannen i Vestfold, prosjektleder og seniorrådgiver i daværende Sosial- og Helsedepartementet og i Sosial- og Helsedirektoratet, hvor hun blant annet arbeidet med NAV- reformen. Hun har også vært høyskolelektor og faglig leder av Henær-senteret ved Høyskolen i Vestfold, et forskningssenter i helsefremmende arbeid . Karin har i tillegg i flere år vært ansatt som samfunnsforsker ved Telemarksforsking og en periode som førstelektor ved Diakonhjemmets Høgskole.

• Karin Gustavsen er også etablerer og leder av Samfunnslaboratoriet som først og fremst arbeider med levekårtematikk knyttet til fattigdom og sosiale ulikheter, samt driver Barn og Unges

Samfunnslaboratorium ( BUS ), som er et utforskningssenter for barn og unge. Karin var

initiativtaker til og etablerer av BUS. Karin er også førstelektor, og er tilknyttet KoRus-Sør som samfunnsforsker. Hun medvirker dessuten i nordisk arbeidsgruppe oppnevnt av Nordisk

Ministerråd knyttet til området sosialt entreprenørskap og sosiale innovasjon ( 2014 – 2016). Karin er også medlem av en nordisk forskergruppe som ser på Unge i Risiko, som gir ut antologi våren 2016. Karin er mye benyttet som foredragsholder, veileder og seminarleder, og hun har skrevet en rekke rapporter , kronikker, artikler og fagbok.