Farouk Al-Kasim
Innvandring til Norge
• Fremmedarbeidere (ikke-vestlige) 60-70-tallet.
• 1975:
• Familie- og asylinnvandrere 1980 - ....
• EU-innvandrere – 2004 - ....
Hvordan innvandringen forandrer Norge
• Demografisk – en stadig mer blandet befolkning.
• Økonomisk – skaper vekst, men også økt sosial ulikhet.
• Identitet, tillit og samhold.
Innvandringstempo og prognose
17 prosent / 890.000 i 2017 36 prosent / 2 millioner i 2050?
Integreringens to dimensjoner:
• Arbeidsintegrering: Hvordan få flest mulig i arbeid?
• Verdiintegrering: Hvordan leve sammen, med økte forskjeller?
Syrisk flyktning i Tyrkia
Hvorfor er integrering viktig?
• Viktig for individene selv.
• For å begrense sosial ulikhet.
• For å ivareta høy grad av tillit og samhold.
• Sikre oppslutning om vår velferdsmodell.
To hovedstrategier for arbeidsintegrering
1. Skape arbeidsplasser for lavkvalifiserte?
2. Omfattende skolering og kvalifisering?
Skape flere lavlønte jobber?
• Flere vil få muligheten til å jobbe.
• Bedre å jobbe enn å være passiv mottaker av stønad.
MEN...
• Undergraver den norske arbeidslivmodellen. Working poor.
• Svekker produktiviteten og incentivene til å investere i teknologi.
• Forutsetter kutt i trygdeordninger for å styrke arbeidslinjen.
• Ikke nok jobber uansett = mer fattigdom...
Registerbasert sysselsettingsrate. Prosent i aldersgruppen 20- 66 år, 4. kvartal 2015
Alle Menn Kvinner
Hele befolkningen 75,0 76,9 73,0
Befolkningen eks.
innvandrere 77,5 79,1 75,8
Innvandrere i alt 63,9 67,5 59,8
Landgruppe 1 75,4 77,0 73,4
Landgruppe 2 71,0 73,0 67,7
Landgruppe 3 55,4 58,9 52,2
Flyktninger 50,8 52,8 47,6
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Konteksten …
• Konjukturnedgang, økt arbeidsledighet.
• Færre jobber til lavkvalifiserte.
• Flere lavkvalifiserte (rekordstor asyltilstrømning i 2015).
• Norge forandrer seg… Vi blir et mer mangfoldig samfunn.
Brochmann II - Mandat
1. Vurdere hvordan høy innvandring påvirker samhold og tillit.
2. Belyse de samfunnsøkonomiske konsekvensene av høy innvandring.
3. Vurdere hvordan norsk økonomi bør bli tilpasset fortsatt høy innvandring.
4. Analysere og vurdere de særskilte ordningene som gjelder mottak av asylsøkere, bosetting og kvalifisering av flyktninger.
5. Skissere alternative strategier i møte med høy innvandring.
Hva påvirker integreringen?
• Hvilken kompetanse innvandrere tar med seg.
• Etterspørselen i arbeidsmarkedet.
• Institusjoner og integreringspolitikk.
Velferdsmodellens betydning for integrering
• Et problem – høye terskler for sysselsetting = sosial ulikhet.
• En ressurs – sosial mobilitet gjennom barnehage og skole.
Brochmann II: Dårlige nyheter
• Bekymring 1: Økt sosial ulikhet.
«... Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig konsekvens av økt
flyktninginnvandring, selv med økt satsing på utdanning og arbeidsrettede tiltak.»
• Bekymring 2: Lavere tillit.
«vil et samspill mellom økt kulturell og økonomisk ulikhet kunne påvirke følelsen av samhold.»
Brochmann II: Gode nyheter
• Sosial mobilitet blant etterkommere:
«Ikke alle sosioøkonomiske forskjeller utjevnes, men ... Vi ser at forskjellene fra majoritetsbefolkningen minsker raskt.»
• Verdiassimilering blant etterkommere:
«...etterkommeres tilpasning til norske forhold og liberal-demokratiske grunnverdier, gir grunn til en viss optimisme.»
Brochmann II: Anbefalinger - Kvalifisering
•Tidlig innsats, gratis kjernetid i barnehager, ordinær undervisning så tidlig som mulig, unngå konsentrasjon av innvandrere på skoler.
•Utvikle moduler innenfor introduksjonsprogrammet som kan tilpasses de største gruppene.
(Verken standardiserte opplegg for alle eller individuelt tilpasset, som er ressurskrevende).
•Mer arbeidsretting i introprogrammet og mulighet for ordinær utdanning innenfor programmet.
•Kompletterende utdanningstilbud og forplikte seg når det gjelder godkjenning av slike tilbud.
•Kombinasjon av språkopplæring, annen kvalifisering og kompetansepåbygging på arbeidsplassen.
Brochmann II: Anbefalinger - Arbeid
• Mer lønnstilskudd som arbeidsrettet bistand.
• Prøve ut opplegg som kombinerer utdanning og arbeid.
• Ved behov utvikle særskilte stillingstyper med tilpasset lønn, for å gi muligheter til arbeidstrening og aktivisering.
Mangfold: Berikelse og konflikt
• Hvor mye avvik skal aksepteres, og på hvilke områder?
• Hva tilhører privatsfæren og hva er et offentlig anliggende?
• Er det nok at nye grupper følger norsk lov, men for øvrig følger sine egne normsett?
I de vanskelige grenseflatene mellom det lovlige og det legitime, er det få retningslinjer å hente i integrasjonstenkningen.
Brochmann II: Anbefaling - Nasjonale retningslinjer
Slike retningslinjer kan knytte seg til bruk av - religiøse symboler
- krav om fritak fra undervisning eller
- arbeidsoppgaver som kan hindre integrasjon.
«Det bør være noen klare grenser for hvor mye den enkelte kan kreve at omgivelsene skal tilpasse seg hans eller hennes spesielle behov.»
Svenske tilstander?
Norge
1. Styrt og spredt bosetting.
2. Innvandrere eier egne boliger.
Områdesatsing.
3. Gamle (arbeids)innvandrere. Sterkere lokal tilknytning.
4. Lavere innvandringstempo.
Sverige
1. Flyktninger velger kommune.
2. Slumområder. Dårlige levekår.
3. Nye innvandrere. Lav lokal tilknytning.
4. Høy innvandringstempo (mange unge menn).
Dynamikken i
innvandringsdebatten
• Frihet = økt velstand.
• Frihet og velstand = attraktivt for innvandring.
• Frihet og velstand = optimisme og åpenhet
• Raske forandringer = frykt og motreaksjon.
• Polarisering: Nasjonalisme vs. globalisme.
Polarisering
• Nasjonalister vs. globalister.
• Reaksjonær islam vs. resten av samfunnet.
• Å forebygge sosial ulikhet forebygger vi også polarisering og konflikt.
• Alle må få de samme mulighetene..
Vi gjør mye bra….
....men selv små forbedringer har stor betydning.
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
