Klarering av forhold rundt midlertidig tilsatte og forslag til tildeling av postodoktorstipender

Klarering av forhold rundt midlertidig tilsatte og forslag til tildeling av postodoktorstipender

Dette notatet inneholder et konkret forslag til hvordan vi kan skape bedre karriereveier for unge forskere på UMB innenfor det eksisterende lovverket ved å endre praksisen for bruk av

postdoktorstillinger. Det er i tillegg et innspill til arbeidet med opprydding i forholdene rundt midlertidig ansatte.

Forslag til tildeling av postdoktorstipender ved UMB

Forslaget som presenteres her innebærer at man utlyser postdoktorstipender som er mer i tråd med intensjonen bak postdoktorstillingen, nemlig at den ”har som hovedmål å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger” (se forskrift om ansettelsesvilkår §1-2, vedlegg 1). Det mest normale karriereløpet i akademia nå er at man etter PhD går mer eller mindre rett over i en postdoktorstilling, og deretter over på midlertidige forskerkontrakter i mange år før man har nok produksjon til at man kvalifiserer seg til en førsteamanuensis stilling. Stillingskategoriene Postdoktor og Forsker brukes om hverandre og i mange tilfeller er det tilfeldig i hvilken kategori man plasserer en nyansatt.

I forslaget til nytt karriereløp (Figur 1) byttes rekkefølgen på Postdoktor og Forsker. Etter PhD kan man jobbe noen år på prosjekter. På den måten får man mere forskererfaring og modenhet til å vurdere om man ønsker å satse på en videre vitenskaplig karriere eller ikke. Hvis man ønsker å gå løpet videre til førsteamanuensis/professor kan man søke på en postdoktor stilling som innebærer mere ansvar, undervisningserfaring og forhåpentligvis etterhvert (hvis man får innvilget prosjekter)

prosjektledererfaring. Hvis man ikke ønsker å satse så mye, men har en kompetanse som instituttet ønsker å beholde så kan insituttet ta initiativ til å utlyse senioringeniør eller forsker stilling innen fagfeltet, man kan bli fast ansatt på eksterne midler (se diskusjon nedenfor), eller man kan forlate universitetet og gå over i næringsliv/forvaltning.

Karriereløp pr. 2011 Forslag til nytt karriereløp

Figur 1: Karriereløp

Forslag til gjennomføring

 Stipendene utlyses åpent fra sentraladministrasjonen.

 Varighet: 3 eller helst 4 år. To evt tre år finaniseres fra den sentrale postdoktor potten, mens minst 1 år finaniseres av det instituttet som søkeren skal ansettes ved. Dette sikrer god institutttilknytning.

 Punktene i forskriften knyttet til prosjektbeskrivelse og framdriftsplan følges (se under).

 Det skal inngå undervisning og evt annet pliktarbeid i stillingen. Det er opp til instituttet å avgjøre i hvilket omfang dette skal ha (må inngå som en del av søknaden).

 Det må tillegges driftsmidler til stillingen slik at den gir en reell mulighet for uavhengighet.

 Postdoktoren må ha en mentor blant de fast ansatte ved instituttet.

 Mentoren/instituttet må stimulere til at postdoktoren på egen maskin søker ekstern finansiering.

 Postdoktoren er selv prosjektleder på evt. eksterne prosjekter som hun/han henter inn. Og hovedveileder for evt. stipendiater som er ansatt på prosjektene.

 Postdoktoren har medarbeidersamtale med instittuttlederen (eller den som instituttlederen har utpekt) på linje med de fast vitenskaplig ansatte.

 Det er en fordel hvis man (hvertfall utad) kan gi disse stillingene et annet navn slik at det framgår klart at dette er personer med mer ansvar enn det som vanligvis tillegges i en postdoktor stilling. Eksempel på navn kan være. Junior gruppe leder, seniorforsker.

Krav til søkerene:

 Stillingene utlyses eksternt. Hvis man tillegger dem endel ressurser vil de bli attraktive også for søkere utenfor UMB og dermed øke mulighetene for at UMB tiltrekker seg de beste

forskertalentene.

 Det bør ikke settes noen begrensinger på alder eller hvor mange år det er siden man har

disputert. Men under vurderingen av søkerene må forskerproduksjonen sees i lys av hvor mange år søkeren har bak seg som stipendiat/forsker.

Uklarheter rundt midlertidig tilsatte forskere.

Det er først og fremst to forhold som må avklares.

1. Mulighetene til prosjekteierskap.

2. Muligheten til å være hovedveileder for stipendiater.

Noen av UMBs vitenskaplige ansatte og administrative ledere er kanskjevære skeptiske til at midlertidig ansatte skal kunne være prosjektledere og hovedveiledere. Kanskje med en underliggende frykt for at det blir mange som opererer på ”siden” av den faste staben. Jeg tror dette er en ubegrunnet frykt. En midlertidig ansatt som får gjennomslag for et prosjekt hos Forskningsrådet eller hos en annen

finaniseringskilde beviser gjennom tilslaget at hun/han er en forsker som både har gode ideer og nok produksjon til å overbevise andre at de skal finansiere dem. Slike personer bør instituttene og UMB som helhet ha interesse av å stimulere til videre utvikling.

Fast ansatt på eksterne midler.

Et av forslagene som henger i lufta for å få ned antallet midlertidig ansatte er å innføre flere faste ansatte på eksterne midler. Dette kan kanskje være en løsning for noen. Forskere som har såpass bred kompetanse at de kan inngå i flere typer prosjekt innen flere fagområder ved et institutt (gjelder f.eks personer som har spesialkompetanse i bruk av spesielt utstyr eller teknikker) eller forskere som ikke har ambisjoner om å ta skrittet opp til en fast vitenskaplig stilling vil kunne ha nytte av en slik ordning. Hvert institutt vil da få en stab av fast ansatte forskere som inngikk i forskjellige prosjekter og som ikke hadde undervisningsoppgaver. Men fast ansettelse på eksterne midler er langtfra en god generell løsning. For forskere som har ambisjoner om å kvalifisere seg til førsteamanuensis eller professor stillinger vil det i de fleste tilfeller ikke gi gode nok muligheter til å utvikle seg som uavhengig forsker når man er satt til å løse en konkret oppgave på et gitt prosjekt under en prosjektleder. I tillegg vil mange ha en fagprofil som ikke gjør dem egnet til en slik generell forskerjobb.

Det er viktig at vi øker antall karriereveier for unge forskere. Forslaget til omdefinering av postdoktorstillingen som ligger i dette notatet er en mulig løsning til å gi spesielt talentfulle unge forskere en bedre mulighet til både å få utviklet sin uavhengighet og til å få undervisningserfaring.

Ordningen vil komplementere fast ansettelse på eksterne midler og i større grad gi en forskerutdanning som er en reell forberedelse til et liv i en fast førstestillingen. Ordningen kan gjennomføres innenfor det eksisterende lovverket. Siden postdoktorstillingen er en utdanningsstilling som er unntatt fra 4-års regelen vil man ikke få arbeidsgiveransvar for ansatte i postdoktorstillinger selv om de totalt sett har vært mer enn 4 år ved UMB¹

Det er viktig at vi på UMB behandler alle ansatte på en ryddig måte og at det er de samme regler som gjelder over hele universitet uavhengig av institutt. Når det gjelder midlertidig vitenskaplig ansatte (etter PhD) er det også viktig å huske på at dette er høyt kvalifisert personale med minst 3 års arbeidserfaring som på alle måter er fullverdige ansatte ved UMB og som fortjener å behandles deretter. God forskning

1 Dette forutsetter at forslaget om at tiden som PhD ikke skal med ved beregning av sammenhengende tjenestetiden går gjennom.

er totalt avhengig av gode forskere. God personalpolitikk er derfor et av de viktigste verktøyene vi har for å øke vitenskaplig kvalitet og produksjon ved UMB.

Fra forskrift om ansettelsesvilkår

§ 1-2. Postdoktor

(1) Ansettelse i stilling som postdoktor har som hovedmål å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger. Det kreves oppnådd doktorgrad for ansettelse.

(2) Bruk av stilling som postdoktor er begrenset til institusjoner som har rett til å tildele doktorgrad.

(3) Ved søknad om ansettelse i postdoktorstilling skal søkeren legge fram forslag til prosjekt for

kvalifiseringsarbeidet. Forslaget skal også inneholde framdriftsplan. Det forutsettes at søkeren vil kunne gjennomføre prosjektet i løpet av ansettelsesperioden.

(4) Åremålsperioden skal være fra to til fire år. Ved ansettelse utover to år avgjør arbeidsgiver om den ansatte skal pålegges pliktarbeid i form av undervisningsarbeid og tilsvarende arbeid, og omfanget av eventuelt pliktarbeid.

(5) Det skal utarbeides plan for gjennomføring av prosjektet som ligger til grunn for ansettelse i

postdoktorstilling. Planen skal inngå som del av eller vedlegg til arbeidskontrakt for åremålsansettelsen og skal omfatte prosjektbeskrivelse og framdriftsplan.

(6) Omfanget av eventuelt pliktarbeid må fastsettes i planen.

(7) Planen må inneholde opplysning om hvem som skal ha plikt til å følge opp den ansatte med faglig rådgivning. Både den som har ansvar for faglig rådgivning, og den ansatte har plikt til å melde fra til arbeidsgiver om manglende gjennomføring av planen.