Prosjektrapport
1
Spesialisert rehabilitering i Helse Stavanger - konsekvensutredning
Prosjekteier: Inger Cathrine Bryne Prosjektleder: Elisabeth Farbu
Dato for godkjenning av rapporten: 23.04.2018
Prosjektrapport
2 Distribusjonsliste
Prosjekteier/styringsgruppe 09.04.18 Prosjektgruppen 09.04.18
Tillitsvalgte AMU
Endringslogg
Versjon Dato Endring Hvem?
0.1 06.02.2018 Oppretting av dokument Elisabeth Farbu 0.2 15.03.2016 Til diskusjon i prosjektgruppe Prosjektgruppe 0.3 03.04.2018 Til diskusjon i prosjektgruppe
0.4 09.04.2018 Ferdigstilling Elisabeth Farbu
0.5 12.04.18 Korrektur etter styringsgruppemøte Elisabeth Farbu
1.0 23.04.18 Rapport godkjent av styringsgruppe/
prosjekteier
Elisabeth Farbu
Prosjektrapport
3 1. Sammendrag
Prosjektgruppen fikk følgende mandat:
«…å utrede konsekvensene av en avvikling av rehabiliteringssengepost i Eigersund for å bedre foretakets økonomiske situasjon. Deretter å foreslå endring i drift innenfor Avdeling for rehabilitering i Helse Stavanger som setter foretaket i posisjon til å kunne gi et mer fremtidsrettet spesialisert rehabiliteringstilbud i tråd med regionale og nasjonale føringer…. Det bes om at det vurderes hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre:
1) At Helse Stavanger får en betydelig innsparingseffekt dersom sengepost i Eigersund blir avviklet
2) At pasienter i Helse Stavanger med behov for spesialisert rehabilitering og samtidig har et behov for nærhet til medisinske akuttfunksjoner får gode forløp med rehabilitering som integrert del av akuttforløpet
3) At Helse Stavanger kan tilby ambulant rehabiliteringsteam som bidrar til økt kompetanse og samhandling med alle kommunene og styrket rehabilitering der pasienten er»
Prosjektgruppen har jobbet ut fra dette gjennom syv møter fra 27.11.17-5.4.18. To av disse ble viet til risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), der både dagens drift og foreslåtte endringer og tiltak ble analysert under ledelse av HMS-sjef Kjersti Heie.
Utredningen viser at hoveddelen av aktiviteten i Eigersund faller inn i kategorien «enkel rehabilitering» med underliggende lungesykdommer og ortopediske tilstander. Dette er rehabiliteringsområder som i all hovedsak faller inn under kommunenes ansvar, jfr.
Helsedirektoratet 2015. 2/3 av pasientene er hjemmehørende i Stavanger, Sandnes og Eigersund, der antallet pasienter fra Eigersund er større enn det befolkningsgrunnlaget tilsier. Helse Stavanger kan oppnå en årlig innsparing på 12 millioner dersom
sengeposten i Eigersund avvikles og kompensatoriske tiltak settes i verk. De foreslåtte endringene inkluderer økning av sengetall fra 22 til 26 senger på lungeseksjonen på Våland, etablering av lungepoliklinikk i Eigersund, omgjøring av et enkeltrom til dobbeltrom på Lassa og dermed økning i sengetall fra 14 til 15 senger der. I tillegg etablering av ambulant team, mobilt rehabiliteringsteam på Våland, samt opprettelse av flere dag- og gruppebaserte tilbud på Lassa.
Prosjektgruppen har gitt tilslutning til at prosessen er gjennomført med saklige og brede diskusjoner i tråd med mandatet. Prosjektgruppen slutter seg til prosjektleders
konklusjon og anbefaling om at sengeposten i Eigersund bør avvikles og nevnte endringer gjennomføres, med unntak av dissens fra ansatte på 2Øst og representanter fra kommunene.
Prosjektrapport
4
Innhold
1. Sammendrag ... 3
2. Innledning ... 5
3. Kartlegging av nåsituasjonen... 7
4. Analyse ... 18
5. Løsningsforslag ... 21
6. Konklusjon ... 25
7. Anbefaling... 26
8. Vedlegg– ROS-analyse, dissenser ... 28
Prosjektrapport
5
2. Innledning
2.1 Bakgrunn
Helse Stavanger har iverksatt en rekke tiltak og utredninger med sikte på å forbedre en krevende økonomisk situasjon. Alle klinikkene har fått betydelige omstillingskrav. I løpet av 2017 og fram til februar 2018 er det tatt ned 24 senger innen somatikk på Våland og 12 senger på Randaberg DPS innen psykiatri.
Det faglige tilbudet ved sengeposten i Eigersund er hovedsakelig konsentrert om enkel rehabilitering av medisinske og ortopediske tilstander inkludert ferdigstilling av medisinsk behandling. Det ligger nasjonale føringer om oppgaveoverføring av tjenester til
kommunesektoren og innenfor rehabilitering spesielt, jf. Regjeringens opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019) og Regional plan for habilitering og
rehabilitering (Helse Vest) som innebærer at en større andel av enkel rehabilitering trolig kan og bør overføres til kommunene. Helse Stavanger ved administrerende direktør signaliserte i 2015 at foretaket skal satse på rehabilitering i Eigersund. Men i lys av både de økonomiske rammene og nasjonale føringer for oppgavefordeling mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste, er det likevel naturlig å vurdere om virksomheten ved rehabiliteringssengeposten i Eigersund skal avvikles. Dette ligger også innenfor
«Samarbeidsavtalen om ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene», delavtale 1, der formålet er å fremme samhandling mellom kommunene og
helseforetaket gjennom en tydeliggjøring av grenseflater og gråsoner for ansvars- og oppgavefordeling. Helse Stavanger tar utgangpunkt i og forholder seg til kravet som ligger i styringsdokument 2018:
omstilling av spesialisthelsetjenester som er aktuelle for kommunane, skal ikkje gjennomførast før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillinga gir brukarane eit kontinuerleg og like godt eller betre tenestetilbod enn før, jf. opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019)
Denne opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering påpeker at både
spesialisthelsetjeneste og kommunene må jobbe annerledes enn i dag, med fremfor alt endring av arbeidsform og innretning på tilbud. Denne planen legger særskilt vekt på behov for endring i kommunene, både med tanke på systematikk i kartlegging, intern koordinering, brukerinvolvering, faglig bredde og kompetanse, og ikke minst støtte opp om å løse ut de ressursene som er hos bruker, familie og nærmiljø. Det er bevilget egne statlige midler til stimuleringstiltak for kommunene gjennom denne planen.
2.2 Mål
Utredningen skulle avklare om avvikling av sengepost i Eigersund og kompenserende tiltak bidrar til at:
- Helse Stavanger får en betydelig innsparingseffekt dersom sengepost i Eigersund blir avviklet
- Pasienter i Helse Stavanger med behov for spesialisert rehabilitering og samtidig har et behov for nærhet til medisinske akuttfunksjoner får gode forløp med rehabilitering som integrert del av akuttforløpet
Prosjektrapport
6 - Helse Stavanger kan tilby ambulant rehabiliteringsteam som bidrar til økt
kompetanse og samhandling med alle kommunene og styrket rehabilitering der pasienten er
Dette vil kunne innebære noe styrking på Våland og Lassa, samt etablering av
ambulante tjenester. Det er en forutsetning at ved en eventuell avvikling av sengeposten vil alle fast ansatte som ønsker det, beholde arbeidsforholdet i Helse Stavanger. Dersom prosjektgruppen finner at konsekvensene av avvikling av sengepost i Eigersund med tilsvarende kompenserende tiltak er hensiktsmessig og styret i Helse Stavanger beslutter det, blir omstillingsprogrammet i Helse Stavanger førende. Det vil også bli utarbeidet en særavtale knyttet til reisetid for en overgangsperiode. Den polikliniske aktiviteten til Helse Stavanger i Eigersund, samt Dalane DPS og ambulansestasjonen i Dalane er ikke omfattet av denne utredningen.
2.3 Måloppnåelse fra prosjektet
Prosjektet er gjennomført i tråd med framdriftsplan der utredningen er ferdistilt.
2.4 Prosjektorganisasjon og bidragsytere
Elisabeth Farbu Prosjektleder, klinikksjef Klinikk for Hode-hals og rehabilitering (HHR) Astrid Tytlandsvik Avdelingssjef Avdeling for rehabilitering Gro Ege Tønnesen Seksjonsleder Seksjon rehabilitering i
Eigersund Torunn-Helen R. van
Silfhout
Avdelingssykepleier Sengepost 2Øst i Eigersund
My Torkildsen Avdelingsoverlege Avd. for rehabilitering
Mette Øfstegaard HTV NSF
Sigve Romslo HTV Fagforbundet
Vigdis Holst-Jæger HVO Vernetjenesten
Hege Skjelbred-Knudsen Brukerrepresentant Brukerutvalget i Helse Stavanger
Marianne Sund Kommunerepresentant, Klepp
Samhandlingsutvalget Anne-Brit Tengesdal Kommunerepresentant,
Egersund
Samhandlingsutvalget
Mari Larsen Controller Økonomiavdelingen
Else Høgalmen Seksjonsleder Terapiavdelingen
Knut Harboe Avdelingssjef Ortopedisk avdeling
Safaa Saleh Seksjonsoverlege Lungeavdelingen
Gunn-Hilde Naaden Hirsch
Personalsjef Personalavdelingen Brit Frøyland Klinikkonsulent Klinikk for HHR Helga Strand Vestbø Administrasjonssjef Direktørens kontor
Prosjektrapport
7 3. Kartlegging av nåsituasjonen
3.1 Status for rehabilitering i Helse Stavanger
Avdeling for rehabilitering har fra 2016 vært en del av Klinikk for hode-hals og
Rehabilitering. Virksomheten er lokalisert på tre steder: Lassa, Våland og Eigersund, med totalt antall senger på 30.
AFMR Lassa: Avdelingen har en sengepost med 14 senger på Lassa, der det tilbys kompleks rehabilitering for hovedsakelig pasienter med sykdommer eller skader i nervesystemet, multitraume, kreft og andre komplekse tilstander, både medfødt og ervervet.
Det er ikke fysisk plass til ytterligere ekspansjon av aktiviteter på Lassa, verken
poliklinisk eller med tanke på økt sengeantall. I 2016 var det 186 avdelingsopphold med 102 unike pasienter innlagt på Lassa. Gjennomsnittlig liggetid var 23 dager. Det er en regional hodeskadeenhet og ryggmargsskadeenhet i Helse Bergen som ivaretar pasienter med de alvorligste skadene for disse gruppene, men Lassa er ofte en del av forløpet, enten før eller etter.
Lassa ivaretar veiledning til kommuner der det er naturlig i forløpet, og reiser da ut, men har ikke eget ambulant team. Det er en stor poliklinisk aktivitet, bl.a. nevnes rygg,
skulder, ME, førerkortvurdering, nevropsykologisk utredning, rehabilitering og oppfølging av ervervet hodeskade, intensiv håndtreningsgruppe CIMT, og Helse Stavanger skal i likhet med Helse Bergen opprette et tilbud for intensiv språktrening.
Våland: Rehabilitering er også en integrert del av tilbudet på slagposten på SUS Våland, der det er en tverrfaglig arbeidsform og et tett samarbeid med Lassa. Noen pasienter får dermed et sømløst forløp med rehabilitering som integrert del fra dag to etter
innleggelse.
Eigersund: Avdeling for rehabilitering har en seksjon i Eigersund som består av en sengepost med 16 senger.
Sengeposten hadde 341 unike pasienter i 2016, antall avdelingsopphold var 416.
Gjennomsnittlig liggetid var 13 dager.
Dette er det eneste tjenestetilbudet innen enkel rehabilitering som nevnt over i Helse Stavanger HF.
Antall årsverk knyttet til sengeposten er to legestillinger, tre fysioterapeuter, en ergoterapeut, et halvt årsverk for sosionom, og et halvt årsverk for klinisk ernæringsfysiolog. Det er 18,33 årsverk innenfor sykepleiere/hjelpepleiere.
Sengeposten i Eigersund er stengt tre uker om sommeren og ca. en halv uke påske og jul, avhengig av bevegelige helligdager. Det faglige tilbudet i sengeposten er konsentrert om KOLS-rehabilitering, hjertesykdommer, samt noe postoperativ rehabilitering etter ryggoperasjoner (ortopedi).
De fleste av pasientene henvises og overføres direkte fra Våland, hovedsakelig fra ortopedisk avdeling og ulike medisinske sengeposter.
Prosjektrapport
8 Det har vært en fast overlege som er spesialist i generell indremedisin fram til oktober 2017, og det påvirker naturlig nok innholdet i tjenestene som tilbys. Det har vært lyst ut stilling for spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering tre ganger (november 2014, mai 2015 og november 2015), men det har ikke vært søkere som har denne spesialiteten.
Sengeposten har ikke hatt legespesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering ansatt.
Fra et faglig ståsted er det krevende å ivareta et rehabiliteringsperspektiv, både på grunn av at senger brukes som forlengelse av et somatisk opphold fra Våland, og fordi en mangler en stedlig medisinskfaglig rehabiliteringskompetanse.
Det er ikke tilgjengelig legetjeneste på vakttid, men vakthavende medisinske leger på SUS Våland brukes konsultativt. Med tanke på avstand til akuttsykehuset Våland og manglende vakttjeneste blir dette en risiko dersom medisinske komplikasjoner oppstår.
3.2 Pasientgrunnlag Eigersund For året 2016:
AOH = avdelingsopphold (døgn). Et sykehusopphold kan bestå av flere
avdelingsopphold; f.eks. innleggelse ortopedisk avdeling, overflytning til hjerteavdeling og deretter til Eigersund utgjør et sykehusopphold, men tre avdelingsopphold.
Prosjektrapport
9
Prosjektrapport
10 For året 2017:
Prosjektrapport
11
Diagnosegruppe
Antall AOH (døgn) Eigersund
hoveddiagnose
Eigersund bidiagnose 1
Forrige AO hoveddiagnose
Forrige AO bidiagnose 1
(tom) 6 172 15 137
A Infeksjonssykdommer 7 4 3
B Infeksjonssykdommer 1 10
C Svulster 14 13 7
D00-48 Svulster 1 2 3
D50-99 Sykdommer i blod/bloddannende organer 15 4 23
E Endokrine sykdommer 4 66 3 71
F Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 2 9 3 20
G Nevrologiske sykdommer 13 7 19
H Sykdommer i øye/øre-nese hals 4 2
I Sykdommer i sirkulasjonssystemet 5 47 45 83
J Sykdommer i åndedrettssystemet 8 246 289 180
K Sykdommer i fordøyelsessystemet 1 6 17 8
L Sykdommer i hud og underhud 4 5
M Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet 3 62 138 26
N Sykdommer i nyrer, urinveier og kjønnsorganer 1 15 12 20
Q Medfødte lidelser 1 2 1
R Symptomer ikke klassifisert annet sted 1 9 5 25
S Skader av ytre årsak 2 31 91 25
T Skader av ytre årsak 1 5 40 12
Prosjektrapport
12
Z Rehabilitering og ortopediske leddimplantater 760 68 7 17
Totalsum 795 795 697 697
Hoveddiagnose etter opphold på 2øst er hovedsakelig Z 50.89 – Enkel rehabilitering. I ICD10-systemet omfatter Z-kodene både rehabilitering og andre former for kontakt med helsevesenet, f.eks. ortopediskeimplantater. Tabellen over viser bidiagnoser for 2016 og t.o.m. 18.12.2017. En pasient kan ha flere diagnoser, og tallene i ovenstående tabell vil derfor ikke samsvare med tallene for avdelingsopphold.
3.3 Pasientgrunnlag Lassa For året 2016:
For året 2017:
Prosjektrapport
13
Oversikt hoved- og bidiagnose ved AOH (døgn) ved Lassa og ved siste AOH (døgn) ved Våland før pasienten kom til Lassa
Diagnosegruppe
Antall AOH (døgn) Lassa
hoveddiagnose Lassa bidiagnose 1
Forrige AO hoveddiagnose
Forrige AO bidiagnose 1
(tom) 6 23 33 29
A Infeksjonssykdommer 3 1 3
B Infeksjonssykdommer 7 3
C Svulster 1 18 8 5
D00-48 Svulster 4 3 0
D50-99 Sykdommer i blod/bloddannende organer 3 2 5
E Endokrine sykdommer 4 45 1 31
F Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 5 1 5
G Nevrologiske sykdommer 2 107 21 22
H Sykdommer i øye/øre-nese hals 10 4
I Sykdommer i sirkulasjonssystemet 6 84 79 58
J Sykdommer i åndedrettssystemet 4 6 4
K Sykdommer i fordøyelsessystemet 1 4 2
L Sykdommer i hud og underhud 1 2
M Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet 13 1 2
N Sykdommer i nyrer, urinveier og
kjønnsorganer 5 6 11
Q Medfødte lidelser 1 29 3 9
R Symptomer ikke klassifisert annet sted 1 22 12
S Skader av ytre årsak 2 6 10 4
T Skader av ytre årsak 352 5 17 5
Z Rehabilitering og ortopediske
leddimplantater 1 3
Totalsum 374 374 219 219
I likhet med forrige diagnosetabell gjelder tallene for 2016 og t.o.m. 18.12.2017.
Hovedkoden etter opphold Lassa er Z 50.80 Kompleks rehabilitering. Z-koden i ICD10- systemet innkluderer både rehabilitering og f.eks. ortopediske implantater. En pasient kan ha flere diagnoser, og eksakte tall vil derfor ikke samsvare med tall for
avdelingsopphold.
3.4 Spørreundersøkelse til kommuner
Via det elektroniske verktøyet corporate surveyor ble det sendt et spørreskjema til de 18 kommunene i Helse Stavanger. Elleve kommuner gav tilbakemelding, de som ikke svarte var Finnøy, Sola, Time, Hå, Bjerkreim, Strand og Sokndal.
Spørsmålene var:
Har din kommune etablert ambulant team eller "hjemmerehabilitering" i kommunal regi?
Har din kommune etablert rehabiliteringstilbud (ambulant/dag) for pasienter med funksjonsnedsettelse? (f.eks. på grunn av ortopediske problemstillinger,
lungesykdommer, hjerte-kar sykdommer eller kreft i stabil fase
Prosjektrapport
14 Hvor mange døgnplasser for rehabilitering har din kommune? Antall:
Har din kommune ventetid på kommunal rehabilitering?
Har din kommune aktivt søkt pasienter inn til rehabiliteringsavdelingen i Egersund?
Har din kommune planlagt endring i rehabiliteringstilbud de neste fem årene?
Helse Stavanger ønsker å opprette et ambulant team for å fasilitere overgang mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste og for å bedre kompetanseoverføring.
Hvilke forventinger har din kommune til et slikt team?
Syv kommuner har etablert hjemmerehabilitering; av de fire som svarte nei kommenterte en at de har hjemmerehabilitering, en at de har samarbeid med andre kommuner, og en har dette i opptrapping.
Tre kommuner har etablert dagtilbud for pasienter med funksjonsnedsettelse.
Syv kommuner har døgnplasser for rehabilitering, to har dette integrert/i kombinasjon med andre døgntilbud, to har ikke døgnplasser i det hele. Antallet plasser for
rehabilitering var mellom 1-28.
Syv kommuner oppgav ventetid på kommunal rehabilitering, der ventetiden var varierende. Fire hadde ikke ventetid.
Fem kommuner hadde søkt pasienter inn til opphold i Eigersund, seks hadde ikke.
Fire kommuner har planlagt endring i rehabiliteringstilbud de neste årene, herunder frisklivsentral, økt hjemmerehabilitering/hverdagsrehabilitering, forløp for hoftepasienter, innsatsteam for hjemmerehabilitering, styrket tilbud for boligtilpasning og
kommunesammenslåing.
Forventninger til ambulant team: lik tilgjengelighet og synlig, smidig samarbeid og kommunikasjon, kompetanseoverføring og veiledning, jobbe sammen for bruker i eget hjem, og mest aktuelt i saker der det er stor kompleksitet. En kommune som ikke svarte på spørreundersøkelsen har i ettertid gitt tilbakemelding om at de har et velfungerende kommunalt døgnbasert rehabiliteringstilbud, der kapasiteten skal økes med 50%, fra 16 til 24 senger, og de imøteser forsterkede ambulante tjenester fra Helse Stavanger.
3.5. Overordnede føringer for rehabilitering
Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste der habilitering og rehabilitering i størst mulig grad bør tilbys der livet leves, det vil si at hovedtyngden av innsatsen skal skje i kommunen hvor bruker bor. Det vil være viktig å skille mellom forskjellige typer
rehabilitering med større differensiering/nivådeling der enkel rehabilitering hovedsakelig ligger i kommunen. "Primærhelsetjenestemeldingen peker på at "behovet for tjenester er endret ved at flere har kroniske sykdommer og psykiske plager. Stadig flere har samtidig behov for tjenester fra et vidt spekter av fagområder. Mange kunne fått et bedre liv og færre innleggelser i spesialisthelsetjenesten dersom innhold og organisering av den kommunale helse- og omsorgstjenesten var bedre tilpasset behovet. Mer målrettet tilnærming kan også på sikt dempe presset på tjenester."
, Meld.St. nr. 26 "Fremtidens primærhelsetjeneste" har Helsedirektoratet utviklet
"Veileder om kommunens oppfølging av pasienter og brukere med store og
Prosjektrapport
15 sammensatte behov". Veilederen fra 2018 tydeliggjør forventninger om økt innsats i kommunene for denne gruppen der tverrfaglig team som arbeidsmetode vektlegges sammen med ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten
Regjeringens opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019, målbærer et ønske om endret definisjon på rehabilitering slik at det ikke ses på som et avgrenset tjenestetilbud, men et helhetlig og kontinuerlig tiltak gjennom livsløpet, økt
brukermedvirkning, økt samhandling mellom ulike nivåer i helsetjeneste og helhetlige forløp, og overføring av rehabiliteringsoppgaver til kommunene.
For spesialisthelsetjenesten er det særskilt presisert:
• Økt satsing på samhandling og veiledning
• Ambulant virksomhet som verktøy for å nå opptrappingsplanens mål
• Utvikling av kvalitetsmålinger, funksjonsvurderinger og andre verktøy
• Starte rehabilitering i akuttfasen i sykehus der det er riktig
Helsedirektoratets veileder fra 2015 angir følgende anbefalinger til oppgavedeling:
Helse Vest vedtok i 2015 en plan for habilitering og rehabilitering fra 2016–2020, der hovedmålene er:
• samhandling slik at tjenesten oppleves som koordinert og sammenhengende
• pasient- og brukermedvirkning der pasientens egne mål og egenmestring er utgangspunktet og legge til rette for at pårørende kan medvirke
• tydelig ansvarsplassering
• standardiserte pasientforløp
Prosjektrapport
16
• styrket forskning og kunnskapsutvikling
• kapasitet og kompetanse dekker brukernes behov og legger til rette for kvalitetsforbedring og fagutvikling
I 2017 lanserte Helsedirektoratet «Statusrapport for hjernehelse». Begrepet
«hjernehelse» forstås som et uttrykk for helsetilstanden knyttet til funksjoner, sykdommer og skader i hjernen eller andre deler av nervesystemet. Rapporten er en bred
redegjørelse for alle tilstander som omfatter hjernen, både medfødt og ervervet, somatisk og psykiatrisk. Hver tredje nordmann vil i løpet av livet erfare en tilstand som påvirker hjernehelse, og viktigheten av tverrfaglige og koordinerte tjenester i et
livsløpsperspektiv blir vektlagt. Helsedirektoratet anbefaler at det utarbeides en strategiplan for hjernehelse.
Prosjektet "Ambulante tjenester og tidlig støttet utskrivelse" i regi av Helse Vest vektlegger økning i ambulante tjenester, tidlig støttet utskrivelse med oppfølgingsteam fra spesialisthelsetjenesten, styrke kunnskapsoverføring til kommunen og unngå fragmenterte tjenester ved overgang til kommunen.
"Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (ikart)" i regi av Stavanger kommune har fokus på å sikre at nødvendig rehabiliteringskompetanse og intensitet ivaretas ved utskriving fra spesialisthelsetjenesten, bedre koordinering av rehabiliteringsforløpet for pasienten, sikre lik og god rehabilitering uavhengig av pasientens bostedskommune og bidra til økt bruk av individuell plan og styrke brukermedvirkning. Målgruppen er
personer mellom 18-67 år med omfattende rehabiliteringsbehov.
Det er sjelden at lungerehabilitering er et døgntilbud i spesialisthelsetjenesten slik som Helse Stavanger har i Eigersund, dette blir ofte tilbudt av private
rehabiliteringsinstitusjoner ellers i landet.
Helsedirektoratet (2017) har publisert et analysenotat for Rehabilitering i
spesialisthelsetjenesten der hovedfunnet er at færre pasienter mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fra 2012–2016. Helse Vest har desidert lavest andel ambulant rehabilitering, og lavest antall rehabiliteringspasienter pr. 1000 innbyggere, og lavest bruk av døgnbasert rehabilitering. Et lite notabene er at datakvalitet er varierende på grunn av ulik registrering.
Fra 1.7.17 er habilitering og rehabilitering omfattet av retten til fritt sykehusvalg, og vi vet ennå ikke hvordan det vil slå ut for Helse Stavanger sin del.
Mål for rehabilitering i Helse Stavanger fram mot 2023
Helse Stavanger skal fram mot 2023 ha et tilbud innenfor habilitering og rehabilitering som er i tråd med de overordnede målene for Helse Vest:
• Sterkere brukerperspektiv med utgangspunkt i brukerens mål
• Fokus på standardiserte pasientforløp for bedre samordning og kontinuitet, for å unngå unødvendig ventetid og flaskehalser
• Spesialisert rehabilitering med høy intensitet, kompetanse og kunnskapsbasert praksis.
• Mer helhetlig rehabiliteringsløp med allerede start i akuttfasen samtidig med medisinsk behandling og annen avansert pleie, til senfase rehabilitering
Prosjektrapport
17
• Bedre samhandling og koordinering av spesialisert rehabilitering internt på sykehusnivå med bl.a. klarere behandlingslinjer, bedre arbeidsform og/eller organisering
• Bedre differensiering/nivådeling mellom forskjellige rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten ved bedre samhandling og samspill med private
rehabiliteringsinstitusjoner
• Sømløse overganger med bedre samhandling og kunnskapsoverføring til
kommunen med økt ambulant virksomhet. Bli bedre rustet til å gi rett kompetanse til rett pasient på rett nivå
• Fokus på tidlig støttet utskriving og bruk av polikliniske-, dag- og ambulante tjenester der dette er hensiktsmessig
• Fokus på kvalitetsmåling og funksjonsvurderingsverktøy for å kunne gi mer virkningsfulle rehabiliteringstjenester
• Mål om aktiv forskning innen rehabiliteringsfeltet i tråd med Helse Stavangers forskningsstrategi
I tråd med overordnede føringer og målsetting, er det derfor nødvendig at
rehabiliteringsfagfeltet i Helse Stavanger snarlig gjør endringer som medfører styrking av ambulante tjenester, opprettelse av spesialiserte dagtilbud og utarbeidelse av
standardiserte pasientforløp. Det foregår utredningsarbeid både regionalt og lokalt for å beskrive og utarbeide tiltak slik som foreslått i regional plan for rehabilitering og
rehabilitering, f.eks pilotprosjekt ambulante tjenester og utarbeidelse av pasientforløp for traumebehandling.
3.6. Tidligere endringer innenfor rehabilitering i Helse Stavanger
I 2009 gjorde Helse Stavanger om på pasientforløp ved hjerneslag. Tyve senger på
«gamle Stavanger Sykehus» med gjennomsnittlig liggetid 20 dager for rehabilitering ble erstattet med utvidelse av akutt slagpost fra 12 til 24 senger, senere redusert til 20.
Gjennomsnittlig liggetid her er ca seks dager. En innførte en gjennomgående tverrfaglig arbeidsmodell og tilbyr sømløst forløp med akuttbehandling og rehabilitering i en pakke.
Per i dag reiser mer enn halvparten av alle slagpasienter hjem etter opphold i akuttpost (54%), 25 % går til videre rehabilitering i spesialisthelsetjeneste, og 17 % til institusjon i kommunen. Majoriteten av de sistnevnte er også innlagt fra institusjon. Øvrige 4%
overføres til andre somatiske avdelinger på grunn av annen samtidig sykdom.
På Lassa ble sengetallet økt fra 12 til 14 senger i 2014, for å øke kapasitet for kompleks rehabilitering.
Prosjektrapport
18 4. Analyse
4.1 Demografi
Pasientene som har vært innlagt på rehabiliteringsavdelingen i Eigersund i 2016 og 2017 representerer de fleste av kommunene i Helse Stavangers opptaksområde, der Stavanger (31%), Sandnes (20%) og Eigersund (15%) utgjør totalt 2/3. Sammenlignet med befolkningsgrunnlag er det færre fra Stavanger og flere fra Eigersund enn hva befolkningsgrunnlag skulle tilsi (hhv. 37% og 5%). Majoriteten av pasientene som har opphold i Eigersund kommer direkte fra en annen avdeling i Helse Stavanger, der Mottaksklinikken er klart største bruker (365 pasienter), etterfulgt av Ortopedisk avdeling (231 pasienter). I 2017 hadde Helse Stavanger totalt 50 063 innleggelser. Oppholdene i Eigersund utgjorde dermed 8 promille av innleggelsene totalt sett.
4.2 Medisinsk behov
Ved opphold i Eigersund er det som regel ICD-koden Z 50.89 «Enkel rehabilitering» som er hoveddiagnosen, der bidiagnosene reflekterer grunnsykdommen, og
lungesykdommer samt muskel/skjelett og proteser er de hyppigste tilstandene. Slik som praksis har vært i dag har lungeseksjonen kunnet henvise og overføre pasienter tidlig for å kontinuere og avslutte medisinsk behandling som er iverksatt på Våland. De ligger dermed i en grenseoppgang mellom aktiv behandling i spesialisthelsetjeneste, rehabilitering, og eventuelt kommunal omsorg med ambulant støtte fra
spesialisthelsetjeneste. For ortopediske pasienter er det i all hovedsak pasienter som har individuelle kompliserende faktorer enten etter akutt skade eller
protesekirurgi/ryggkirurgi som har vært dominerende.
Ved opphold på Lassa er hoveddiagnose som regel ICD-koden Z 50.80 «kompleks rehabilitering), og bidiagnosene domineres av sykdommer og skader i nervesystemet.
4.3 Kunnskapsgrunnlag rehabilitering KOLS og ortopedi
Det er stor støtte i litteraturen for at rehabilitering ved KOLS er nyttig med tanke på livskvalitet, symptomlindring, og fysisk kapasitet. Denne effekten ses både ved rehabilitering tilbudt til inneliggende, som ambulant (poliklinisk) tjeneste, og hjemmebasert. Flere systematiske gjennomganger, herunder Cochrane, betoner imidlertid at det bortsett fra røykeslutt ikke er avklart hvilken type eller grad av trening, veiledning, varighet og intensitet som er mest hensiktsmessig og nyttig ved KOLS- rehabilitering. Det er imidlertid enighet om at rehabilitering bør startes etter at en akutt sykdomsfase er overstått og ikke i en direkte overgang fra akutt behandling til
rehabilitering. I Helse Stavanger er reinnleggelsesfrekvens for KOLS på ca. 30%, noe som samsvarer med tall nasjonalt og understreker at KOLS er en alvorlig, kronisk sykdom. De fleste reinnleggelsene skjer ca 10 dager etter utskrivelse. Det har ikke vært noen endring i denne reinnleggelsesfrekvensen i løpet av de siste årene etter at
Eigersund 2Øst har hatt dedikert rolle for KOLS-rehabilitering.
For ortopedi er det et robust kunnskapsgrunnlag som bekrefter at tidlig mobilisering og ambulant rehabilitering etter protesekirurgi er like godt eller bedre enn rehabilitering som døgnpasient i institusjon.
Prosjektrapport
19 4.4 Økonomi
Den estimerte kostnaden for å drifte sengeposten er 23 millioner i 2017 kroner. I dette estimatet ligger lønnskostnadene til personell som er tilknyttet sengeposten, samt varekostnader og andre driftskostnader som er ført på sengeposten. I tillegg er det estimert inn felleskostnader, som IKT, renhold, pasientreiser og kostnader til drift og vedlikehold.
Det er også lagt inn forventede tapte ISF-inntekter på de oppholdene som kom direkte fra kommunen.
Her er en samlet oversikt over de økonomiske konsekvensene:
De fleste kostnadene som er knyttet til drift av sengeposten i Eigersund
kostnadsføres direkte på sengeposten (dette er inkludert i de 19,5 millionene som er trukket ned i førsten linjen i oversikten). De har likevel noen lønnskostnader som kostnadsføres på andre kostnadssted, som vi også må ta med i beregningen når vi skal se på de økonomiske konsekvensene ved en nedleggelse av sengeposten.
Dette gjelder 2 sekretærer, 0,5 klinisk ernæringsfysiolog og 2 legeårsverk, som da har egne linjer i oversikten.
Endring i driftskostnader 2Øst
Driftskostnader sengepost 2Øst -19 501 000 Lønnskostnader, varekostnader og andre driftskostnader
Sekretærer -1 052 000 2 årsverk
Klinisk ernæringsfysiolog -390 000 0,5 årsverk
Leger -2 672 000 2 årsverk
Adm. reisetid/reisekostnader -12 000 Reiser adm. personell (24 turer i året)
IKT -225 000 17 PC'er, 17 fasttelefoner, 4 mobiler og 1 skriver
Renhold -205 000 0,5 årsverk
Vaktmester/Teknisk leder -295 000 Forvaltning, drift og vedlikehold-kostnader
Pasientreiser -188 000
Tapte ISF-inntekter 1 528 000 Pasienter som kommer direkte fra kommunen
Totalt -23 012 000
Prosjektrapport
20 5. Løsningsforslag
I mandatet er det gitt følgende oppgaver til prosjektgruppen:
Det bes om at det vurderes hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre:
1) At Helse Stavanger får en betydelig innsparingseffekt dersom sengepost i Eigersund blir avviklet
2) At pasienter i Helse Stavanger med behov for spesialisert rehabilitering og samtidig har et behov for nærhet til medisinske akuttfunksjoner får gode forløp med rehabilitering som integrert del av akuttforløpet
3) At Helse Stavanger kan tilby ambulant rehabiliteringsteam som bidrar til økt kompetanse og samhandling med alle kommunene og styrket rehabilitering der pasienten er
5.1 Ved eventuell avvikling av Eigersund 2øst:
Lungeseksjonen
Økning av senger 4G fra 22 til 26
Det forslås å opprette fire nye senger i tilslutning til sengepost for lungesykdommer (4G) på Våland. Det kan opprettes på et rom som tidligere har blitt brukt til dagbehandling på denne posten, og er dermed klart med tanke på alarmsystem, arbeidsstasjoner mv.. En forventer en økt liggetid mellom 3-6 døgn for de pasientene som per i dag overføres til 2Øst, for ferdigbehandling i spesialisthelsetjeneste. I tråd med anbefalinger om at rehabiliteringsopphold bør skje i en planlagt, fredelig fase foreslås det at det lages pasientforløp som integrerer en systematisk kartlegging av rehabiliteringsbehov og videre plan som inkluderer medisinsk plan, hvilke deler av rehabiliteringstiltak som er aktuelle og plan for disse. Informasjon om både ambulante tilbud, Lærings- og
mestringskurs og eventuelle døgntilbud (Nærland og Glittre) er en viktig del av dette. For å drive disse sengene er det foreslått årsverk for:
1 lege i spesialisering, 3 sykepleiere, 0,5 hjelpepleier Lungepoliklinikk Eigersund
Lungeseksjonen ser det også som naturlig å videreføre en del av den kompetansen som er lokalt i Eigersund i dag med opprettelse av lungepoliklinikk i Eigersund som en del av det polikliniske tilbudet som Helse Stavanger skal ha. Denne lungepoliklinikken vil ikke erstatte det rehabiliteringstilbudet som 2Øst tilbyr per i dag, men kunne ha en viktig forebyggende og behandlende rolle for personer med kronisk lungesykdom. En ser for seg en kombinasjon av lege- og sykepleiedrevet poliklinikk med inntil 11
legekonsultasjoner og 25 sykepleiekonsultasjoner per uke i 45 uker/år. Foreslåtte årsverk:
0,5 overlege, 1 sykepleier
Prosjektrapport
21 Avdeling for rehabilitering
Ambulant team
Slik som mandatet angir skal Helse Stavanger opprette ytterligere et ambulant team som skissert i nasjonale føringer og rehabiliteringsplanen i Helse Vest. Habiliterings- og rehabiliteringstjenester skal gis ambulant dersom dette er mest hensiktsmessig. Ved økt bruk av ambulante tjenester vil dette bidra til økt kunnskapsoverføring og veiledning til kommunene. I tillegg vil det være fokus på større bruk av telemedisin.
I tråd med forslaget som ligger ambulante tjenester og tidlig støtte utskriving innen rehabilitering. Foreslåtte årsverk:
0,5 lege, 0,5 fysioterapeut
Opprettelse av dagtilbud/ økt poliklinisk tilbud – 4 dagpasienter AFMR Lassa og gruppebasert rehabiliteringstilbud bl.a. Constraint induced therapy, Tidlig fase kurs for pasienter med ervervet hjerneskade.
En dreining av aktivitet fra innleggelse til dagpasienter, vil kunne frigjøre senger ved at pasienter i nærområdet enten kan utskrives tidligere eller unngå innleggelse, ved at de får intensiv spesialisert rehabilitering som dagpasienter i stedet for døgntilbud. Foreslåtte årsverk:
1 lege, 1 sykepleier, 0,5 fysioterapeut, 0,5 sekretær
Økning av senger ved sengepost AFMR Lassa fra 14 til 15
Sengeposten ved AFMR Lassa vil omgjøre et enkeltrom til dobbeltrom. Ved en evt.
nedleggelse av sengeposten i Eigersund vil det forventes en økning i henvisninger til AFMR Lassa Dette gjelder den andel pasienter som har behov for videre spesialisert rehabilitering i sykehus eks. de med nevrologiske lidelser, nevrokirugiske og ortopediske med komplekse bruddskader og en liten andel medisinske pasienter med eks.
spinalskader, critical illness polynevropati/myopati etter respiratorbehandling. Selv om disse totalt sett er en liten andel, da en vil forvente at majoriteten av disse blir utskrevet direkte til kommunen, har allikevel ikke AFMR Lassa per i dag kapasitet til å ta i mot disse med dagens antall senger.
For å ivareta en pasient ekstra vil avdelingen ha behov for økt bemanning kveld og helg.
Foreslåtte årsver;
2 sykepleiere, 1 hjelpepleier
Lege – annet tverrfaglig personale vurderes å kunne betjenes fra dagens ressurser
Opprettelse av Mobilt Rehabiliteringsteam Våland.
Tidlig rehabilitering allerede i en intensiv/akutt fase har vist seg å redusere mortalitet og gi økt funksjon. Gode eksempler på dette finner en innen dagens pasientforløp på hjerneslag-, traume- og ryggmargsskadde. Helse Stavanger har i dag gode forløp for slagpasienter og til dels nevrologiske og spinale- og traumatisk hjerneskadde. Vi har
Prosjektrapport
22 derimot ikke en optimal rehabiliteringsløp for traumer iht. Nasjonal traumeplan som spesifiserer nødvendigheten av tidlig rehabilitering med bl.a. tilsyn av fysikalsk- og rehabiliteringsmedisiner innen de første tre døgn, og viktigheten av tverrfaglig
rehabiliteringsteam. I tillegg anser en at et mobilt Rehabiliteringsteam skal kunne bidra til tidlig identifisering av rehabiliteringsbehov, mer strukturert, helhetlig og individuelt
tilpasset oppfølging gjennom tverrfaglig teamarbeid ledet av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, uavhengig av avdelingsplassering og diagnoser. Med økt spesialisering og kortere liggetid, kan dette skape både fragmenterte og uheldige brudd i pasientens rehabiliteringsløp og et mobilt rehabiliteringsteam vil være et viktig tiltak for å motvirke fragmenterte forløp. Foreslåtte årsverk:
0,5 lege, 1,5 fysioterapeut (som også dekker økt tverrfaglig behov på Våland), 0,5 ergoterapeut, 0,5 sosionom
Logoped, KEF og prestetjeneste vurderes å kunne betjenes fra dagens ressurser.
5.2. Økonomisk beregning ved avvikling av Eigersund 2øst og iverksetting av kompensatoriske tiltak.
Her er de økonomiske beregningene som er gjort i forbindelse med de kompensatoriske tiltakene ved å stenge sengeposten i Eigersund:
Lønnskostnadene er basert på gjennomsnittskostnader for de ulike yrkesgruppene i Helse Stavanger. Lønnskostnaden på 4G har også inkludert 15 % variabel lønn, for å ta høyde for ferie og annet fravær. Det er ikke lagt til økte kostnader på
ortopeden. Det forutsettes da at de 10 % som skrives ut fra ortopeden og ikke reiser hjem direkte, blir ivaretatt av andre tilbud i samme grad som i dag, og at liggetiden på ortopeden ikke øker.
Totalt så vil tiltakene føre til 11 millioner i økte kostnader. Det vil si at nettoeffekten av reduserte kostnader ved å legge ned sengeposten i Eigersund, sett opp mot økte kostnader ved tiltakene, gir en besparelse på 12,1 millioner kroner.
Økte kostnader i forbindelse med tiltak Lungeseksjonen:
Økning av senger 4G fra 22 til 26 3 841 000 Lønnskostnader 3 sykepleiere, 0,5 hjelpepleier og 1 LIS Økning av senger 4G fra 22 til 26 909 000 Varekostnader og andre driftskostnader
Lungepoliklinikk Eigersund 1 524 000 Lønnskostnader 1 sykepleier og 0,5 lege Lungepoliklinikk Eigersund -2 285 000 Økte ISF-inntekter
Avdeling for rehabilitering:
Ambulant team 955 000 0,5 lege og 0,5 fysio
Opprettelse av dag/poliklinisk tilbud (4 pas) Lassa 2 606 000 1 lege, 1 sykepleier, 0,5 fysio og 0,5 sekretær Økning av 1 seng på Lassa (et dobbeltrom) 2 015 000 2 sykepleiere, 1 hjelpepleier
Mobilt rehabiliteringsteam Våland 1 556 000 0,5 lege, 0,5 fysio, 0,5 ergo og 0,5 sosionom Økt behov tverrfaglige tjenester på Våland 573 000 1 fysio
Økte inntekter dagpost -479 000 Økte inntekter ambulant team -255 000
Totalt 10 960 000
Prosjektrapport
23 Reduserte kostnader ved nedleggelse av sengepost -23 012 000
Økte kostnader ved kompenserende tiltak 10 960 000
Netto effekt -12 052 000
Prosjektrapport
24 5.2 ROS-analyse
HMS-sjef Kjersti Heie har ledet arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyse for prosjektet (vedlegg). Det har vært to arbeidsmøter med ROS-analyse, i tillegg til at prosjektgruppa har gått igjennom rapporten etter ferdigstillelse. Ansatte i Eigersund ble oppfordret til å sende inn innspill i forkant. Både dagens drift og konsekvenser av en eventuell
nedleggelse ble vurdert i to analyser. Ved nedleggelse ble to momenter knyttet til momenter innen kvalitet og pasientsikkerhet vurdert til å ha høyest sårbarhet og risiko (avvikling av tilbud før kompensatoriske tiltak er etablert, spesielt i kommuner, samt mindre kapasitet for døgnbasert rehabilitering). Innenfor drift ble belastning og økt sykefravær for ansatte i Eigersund framhevet. Foreslåtte tiltak har redusert risiko til nivå
«middels» for dette. Det er likevel en generell betraktning og bekymring i prosjektgruppa at en eventuell nedleggelse skjer før adekvate tiltak er klare, og det er et klart behov for en strukturert og koordinert plan dersom avvikling vedtas. Risiko- og sårbarhetsanalyse for dagens drift påpeker flere forhold som ligger innenfor nivå «middels», herunder lang avstand til akutte funksjoner, en direkte henvisning og overføring av KOLS-pasienter fra akutt fase til rehabilitering som ikke er anbefalt praksis, sårbarhet knyttet til rekruttering av kompetanse, manglende systematikk i kartlegging av rehabiliteringsbehov og henvisningspraksis til 2Øst slik at det synes å være litt tilfeldig hvem som får tilbud og ikke. Økonomisk ligger det en risiko i at endringer for å imøtekomme de utfordringene som er skissert her, vil være kostnadskrevende.
Prosjektrapport
25 6. Forslag til løsning
Prosjektarbeidet viser at Helse Stavanger kan få en besparelse på 12 millioner årlig ved å avvikle sengeposten i Eigersund og samtidig opprette flere tilbud som fyller mandatet (opprette ambulant team), i tråd med ønsket utvikling i opptrappingsplan for habilitering og rehabililtering, rehabiliteringsplanen i Helse Vest, og ikke minst endret arbeidsform der systematikk i kartlegging av behov og tverrfaglig metode er en nødvendig utvikling.
Fire nye senger på lungeavdelingen vil kunne gi lengre primæropphold for pasienter med lungesykdommer som i dag blir henvist i tidlig fase til Eigersund. For å videreføre kompetansen på lungesykdommer som finnes i Eigersund i dag bør det etableres en poliklinikk for lungesykdommer, noe som også vil bidra til en opprustning av det polikliniske tilbudet generelt i Eigersund. Opprettelse av en ekstra seng på Lassa for kompleksrehabilitering og samtidig opprusting av dagtilbud vil styrke
rehabiliteringstilbudet for flere pasientgrupper. Et mobilt rehabiliteringsteam og økt tverrfaglig satsing på Våland vil være viktige tiltak for å gi et bredere tilbud til flere pasienter enn de som henvises til Eigersund i dag.
Prosjektrapport
26 7. Anbefaling
Basert på utredningen, der både faglige og økonomiske argumenter taler for at en snarlig endring innen rehabiliteringsfeltet er nødvendig for at Helse Stavanger skal kunne tilby spesialisert rehabilitering til pasienter fra alle kommunene i vårt område, anbefaler prosjektleder at sengeposten i Eigersund avvikles og erstattes av nevnte endringer ovenfor. Prosjektgruppen har gitt sin tilslutning til at arbeidet i prosjektgruppen har vært gjennomført med saklige og brede diskusjoner, og majoriteten slutter seg også til prosjektleders konklusjon med unntak av vedlagte dissenser.
Prosjektrapport
27 8. Vedlegg
ROS-analyser
Tillegg til rapport etter styringsgruppemøte 11.04.18 Brev fra Norges Astma-og Allergiforbund 28.11.17
Uttalelse på vegen av Terapiavdelingen ved seksjon rehabilitering Eigersund Ergoterapeutene Vest 26.02.18
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Rogaland
ROS-RAPPORT
KONSEKVENSUTREDNING
SPESIALISERT REHABILITERING
2018
2
Innhold
1.0 INNLEDNING OG FORMÅL ... 3
1.1 Formål ... 3
1.2 Forutsetninger og begrensninger ... 3
2.0 BAKGRUNN OG SYSTEMBESKRIVELSE ... 3
2.1 Overordnet beskrivelse av analyseobjekt ... 3
3.0 OPPLEGG OG ARBEIDSFORM ... 3
3.1 Møter/workshops ... 3
4.0 RISIKOVURDERING ... 4
4.1 Generelt ... 4
4.2 Fareidentifikasjon ... 5
4.3 Akseptkriterier ... 5
4.4 Risikokategorisering ... 7
5.0 RESULTATER ... 7
5.1 Uønskede hendelser og tiltak ... 7
3
1.0 INNLEDNING OG FORMÅL 1.1 Formål
Denne risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) omfatter analyse av risiko forbundet med prosjektet «Konsekvensutredning for spesialisert rehabilitering i Helse Stavanger HF». Målet for risikovurderingen er å få et reelt bilde av risiko knyttet til de foreslåtte løsninger, samt gi god beslutningstøtte i videre prosjektering, samt å systematisere og dokumentere barrierer og foreslåtte kompenserende tiltak.
1.2 Forutsetninger og begrensninger
Risikovurderingen omfatter forhold knyttet til evt. avvikling av rehabiliteringssengepost i Egersund, samt forhold knyttet til dagens drift. Analysen er basert på den informasjonen og de planer som var forelagt på analysetidspunktet.
2.0 BAKGRUNN OG SYSTEMBESKRIVELSE 2.1 Overordnet beskrivelse av analyseobjekt
Prosjektet utreder konsekvensene av en eventuell avvikling av rehabiliteringssengeposten i Eigersund for å bedre den totale økonomiske situasjonen for Helse Stavanger. Til utredningen ligger også å foreslå en endring i drift innenfor avdeling for rehabilitering i Helse Stavanger som vil kunne innebære noe styrking på Våland og Lassa.
Det skal vurderes hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre:
1) At Helse Stavanger får en betydelig innsparingseffekt dersom sengepost i Eigersund blir avviklet
2) At pasienter i Helse Stavanger med behov for spesialisert rehabilitering og samtidig har et behov for nærhet til medisinske akuttfunksjoner får gode forløp med rehabilitering som integrert del av akuttforløpet
3) At Helse Stavanger kan tilby ambulant rehabiliteringsteam som bidrar til økt kompetanse og samhandling med alle kommunene og styrket rehabilitering der pasienten er
3.0 OPPLEGG OG ARBEIDSFORM 3.1 Møter/workshops
HMS-sjef Kjersti Heie fasiliterte ROS analysen på oppdrag fra prosjektleder. Prosjektgruppen
ble invitert til to ROS møter. I forkant av møtene fikk deltagerne tilsendt et SWOT skjema, og
ble bedt om å liste opp styrker, muligheter, svakheter og trusler ved en evt. avvikling av
sengepost og ved dagens drift. Identifiserte farer ble deretter lagt inn i risikovurderingsskjema
og diskutert i felleskap i ROS-møtene. Farer som var identifisert av medarbeidere ved berørt
enhet, ble også tatt med.
4
Første møte startet med en beskrivelse av metodikk, og akseptkriterier ble gjennomgått. Videre ble farer/trusler/uønskede situasjoner diskutert, og det ble samtidig identifisert en del risiko- reduserende tiltak.
I etterkant ble det gjort en risikovurdering (dvs. vurdering av sannsynlighet og konsekvens opp mot akseptkriterier) av de uønskede hendelsene før tiltak, samt restrisiko forutsatt at
risikoreduserende tiltak iverksettes. Vurderingen ble sammenfattet i «skjema for risikovurdering», EQS 12063, og sendt ut på høring til alle deltagerne.
Oversikt over deltagelse på møtene:
Møte 1 Møte 2
Hode-hals og
rehabiliteringsklinikk
Elisabeth Farbu, klinikksjef x x
Avdeling for rehabilitering
Astrid Tytlandsvik, avdelingssjef
x x
Sengepost Egersund Gro Ege Tønnesen, seksjonsleder
Torunn-Helen Røkenes Van Silfhout, avdelingssykepleier
x x
x x
Terapiavdelingen Else Høgalmen, seksjonsleder x x
Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering
My Torkildsen, avdelingsoverlege
x
Lungeavdelingen Safaa Saleh, seksjonsoverlege x x
Ortopedisk avdeling Knut Harboe, avdelingsoverlege
x Personalavdelingen Gunn Hilde Naaden Hirsch,
personalsjef Eigersund kommune Ingeborg Havsø,
kommunalsjef
x
Vernetjenesten Vigdis Holst-Jæger, HVO x Wenche
Undheim
Tillitsvalgt Sigve Romslo, Fagforbundet x x
Tillitsvalgt Mette Øfstegaard, NSF x
Brukerutvalget Hege Skjelbred Knudsen x x
Økonomiavdelingen Mari Larsen, controller x x
4.0 RISIKOVURDERING 4.1 Generelt
Denne risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) omfatter analyse av risiko forbundet med prosjektet «Konsekvensutredning for spesialisert rehabilitering i Helse Stavanger HF».
Risikovurderingen gjennomføres i tråd med Norsk standard ISO 31000 Risikostyring-
prinsipper og retningslinjer, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger, samt Helse Stavangers
interne prosedyrer for risikostyring.
5
Analysen er todelt og er relatert til risiko knyttet til evt. avvikling av rehabiliteringssengepost i Egersund (Risikoanalyse 1), samt forhold knyttet til dagens drift (Risikoanalyse 2).
ROS-analysen skal benyttes som et verktøy for å gi god beslutningstøtte i videre prosjektering, og å systematisere og dokumentere barrierer og foreslåtte kompenserende tiltak.
Arbeidet gjennomføres ved at man først identifiserer potensielle farer/trusler/uønskede hendelser/tilstander som kan medføre fare for liv og helse, forstyrrelser i sykehusdriften og/eller en forringelse av kvaliteten på tjenesten. Deretter gjøres en risikovurdering (dvs. en vurdering av sannsynlighet og konsekvens opp mor akseptkriterier), og på dette grunnlaget beskrives nødvendige risikoreduserende tiltak.
I avsnitt 4.2 er det gitt en oversikt over tema som er vurdert i forbindelse med fareidentifikasjonen.
I avsnitt 4.3 er akseptkriterier og metodikk for vurdering av sannsynlighet og konsekvens gjengitt.
Skjema som viser detaljert gjennomgang av de ulike risikoelementene er vist som tabeller i vedlegg 1 til Resultat-kapittelet. Her gis en oppsummering av hendelser/tilstander, barrierer, risikovurdering, samt foreslåtte tiltak.
4.2 Fareidentifikasjon
Fareidentifikasjon er en metode som benyttes som første trinn i en risikoanalyse. Dette gjøres for å identifisere på en systematisk og mest mulig fullstendig måte, alle farer/trusler/uønskede hendelser/tilstander som kan få en negativ konsekvens for liv og helse, forstyrrelser i
sykehusdriften og/eller en forringelse av kvaliteten på tjenesten.
Forhold knyttet til nedenstående punkter vurderes:
Pasientsikkerhet
HMS - medarbeidere
Drift
Kvalitet
Økonomi
Omdømme
4.3 Akseptkriterier
I denne analysen ble det benyttet en fem-delt skala for gradering av sannsynlighet og
konsekvenser knyttet til ulike farer, trusler, uønskede hendelser/tilstander. Resulterende
risikonivå er inndelt i tre kategorier – liten – middels – høy risiko, illustrert ved bruk av en
risikomatrise. Gradering og matrise er vist i tabell/figur under:
6
Helse Stavanger RISIKOMATRISE
Sannsynlighet
Har aldri
hørt at dette kan skje 1-5 %
Liten sannsynli ghet for at dette kan skje 5-10 %
Har hørt at det har skjedd 10-20 %
Dette skjer relativt ofte 20-50 %
Dette skjer til stadighet 50-100 %
Konsekvens
Drift
Mennesker - Liv og
Helse Ytre Miljø Omdømme
Økonomiske og materielle
verdier
Svært
liten Liten Moderat Stor
Svært stor
Store deler av driften er satt ut av spill for en lenger (uholdbar) periode med svært alvorlige følger.
Tap av liv eller svært alvorlig skade på mennesker.
Høygradig medisinsk invaliditet (> 50 %), svært nedsatt forventet levealder
Stort utslipp til vann, luft eller jord som gir varige skader på natur/vegetasjon . Utrydder vegetasjon/natur i området.
Restitusjonstid over 10 år.
Ingen tillit.
Negativ internasjonal medieoppslag.
Svært negativ omtale i fagmiljø/presse.
Svært store økonomiske tap.
Svært alvorlig/
kritisk
Langvarig driftsstans på deler av tjenesten.
Reduserer muligheten til å yte lovpålagte helsetjenester med alvorlige følger.
Irreversibel akutt eller kronisk helseskade med alvorlige følger/tap av leveår. Knyttet til prognosetap.
Større utslipp til vann, luft eller jord. Forårsaker større lokale skader på natur/vegetasjon . Kritisk skade på naturen, og det vil ta lang tid før naturen restituerer seg.
(inntil 10 år)
Svært negativt omdømme.
Nasjonal medieomtale og massiv negativ omtale i fagmiljø.
Større økonomiske tap.
Alvorlig
Betydelig kvalitetsforringel se på deler av tjenesten.
Uheldige belastninger eller moderate skader på mennesker.
Reversibel skade.
Ikke knyttet til prognosetap.
Utslipp til vann, luft eller jord.
Medfører lokale skader på natur/vegetasjon . Alvorlige skader på naturen, og det vil ta inntil et år for naturen å restituere seg.
Negative regionale medieoppslag og oppmerksomhet.
Diskusjoner i fagmiljø/presse.
Moderate økonomiske tap.
Moderat
Mindre kvalitetsforringel se på deler av tjenesten. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer.
Lettere, forbigående helseskader uten varig mén.
Et mindre utslipp. Skader ikke
natur/vegetasjon . Kjapp restitusjonstid for naturen.
Gjentakende negative tilbakemeldinger . Negativ omtale i fagmiljø.
Mindre økonomiske tap.
Lav
Påvirker ikke evnen til å yte tjenesten, men noe "plunder og heft". Ikke behov for
reservesystemer
Får ikke betydning for mennesker.
Ingen påviste skader.
Ingen miljøskade
Ingen tap av anseelse. Ingen medieoppslag.
Ubetydelig økonomiske tap.
Ubetydelig
Risikoevaluering Risikoforhold uakseptable, tiltak påkrevd
Hendelser/tilstander/aktiviteter som krever fokus på risikostyring. Tiltak bør gjennomføres Akseptabel risiko, tiltak ikke nødvendig
7
4.4 Risikokategorisering
Tabellen vedlagt til kapittel 5 (Vedlegg 1: Risikovurdering) gir en oppsummering av farer/trusler, uønskede hendelser/tilstander, barrierer, risikoanalyse, og foreslåtte tiltak. De identifiserte farene er kategorisert med hensyn på frekvens/sannsynlighetsklasse og
konsekvensklasse.
5.0 RESULTATER
De viktigste uønskede hendelsene er oppsummert her sammen med identifiserte foreslåtte tiltak. Selve risikovurderingen er gjengitt med risiko før og etter tiltak i Vedlegg 1:
Risikovurdering.
5.1 Uønskede hendelser og tiltak
Ved evt. avvikling av sengepost i Egersund er det tre forhold som før tiltak har høy risiko
(rød) og som etter tiltak vil ha lav (grønn) eller middels risiko (gul):
Spesialisthelsetjenesten bygger ned tilbudet før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene.
Tiltak:
Plan for evt. avvikling av sengepost. En egen gruppe/prosjekt som styrer avvikling, opptrapping av kompenserende tiltak, samt samhandling med kommunene. Målet er at oppgaver ikke overføres uten at kommunene har bygd opp kapasitet og
kompetanse.
Bygge opp rehabiliteringstilbud i kommunene
o
Ambulante team som kan følge opp alvorlig syke pasienter i hjemmet som et alternativ til sykehusbehandling
o
Bygge opp lærings og mestringssentre
o
Allmennlege, sykepleier og fysioterapeut bør være minstebemanning i det kommunale rehabiliteringsarbeid.
Tilstrebe utvikling innen Telemedisin
Fortsette med Helse-hjemme for å skrive ut pas tidligere og hindre reinnleggelser
Bedre utnyttelse og mer bevisst bruk av private tilbud. Gå mer aktivt ut med informasjon
Etablere lungepoliklinikk i Egersund (lege og sykepleier) for å videreføre lungekompetanse som allerede finnes i Egersund, 100 % sykepleier, 50 % lege, selvfinansiert
o
Arrangere KOLS skole fire ganger i året
oRådgivere til ambulante team i kommunene
5 ekstra senger ved lungeavdeling på Våland
1 ekstra seng på Lassa