Spro Havn AS

Rambøll Norge AS

Kon sekven san al yse

Spro Havn AS

Steds-, bolig- og næringsutvikling i

steinbrudd på Spro

Spro Havn AS

Steds-, bolig- og næringsutvikling i steinbrudd på Spro

Konsekvensanalyse Oppdragsnr.: 1040011A

Oppdragsgiver:SproHavnAS

Oppdragsgiversrepr.:PetterNæssWelhaven Oppdragsleder Rambøll:Per-OttoBonden

Medarbeidere:J. GauteTaarneby,Knut Iver Skøien,LarsSyrstad,Linda Lomeland

Rev. 2

Dato 2008-04-24 Utarb. KIS

Kontroll GTY Godkjent KIS Antall

sider:

Rapport

Vedlegg

RambøllNorgeAS

Engebretsvei 5

Pb 427Skøyen

N-0213OSLO

Forord

Konsekvensanalysen omhandler planene for utvikling av boliger, næringsvirksomheter, servicetilbud, båthavn og tilhørende virksomhet i regi av Spro Havn AS, og redegjør for virkningene for miljø og samfunn. Analysen tar for seg de konsekvenser som kommunen har bedt om å få utredet.

Analysen kan vise til klare positive effekter av tiltaket, men også noen negative. Viktige temaene som landskap, nærmiljø, rekreasjon, friluftsliv og tjenestetilbud og kommunal økonomi er vurdert til å ha positive konse kvenser som følge av en utbygging. For flere temaer er det ikke registrert noen merkbar konsekvens.

Det er grunn til å understreke at tiltaket også vil ha andre konsekvenser eller virkninger enn dem som er utredet i denne analysen. Et eksempel på slike virkninger er at tiltaket kan gi arbeidsplasser. Det er også grunn til å peke på at det antall boliger som er planlagt vil kunne gi det nødvendige økonomiske fundament for å kunne bygge svømmehall og museum, samt gang- og sykkelsti til Fagerstrand.

Byggingen av ca. 316 boliger vil måtte ha en del konsekvenser, uansett hvor på Nesodden utbyggingen måtte skje. En konsekvens av å legge dem på Spro er at en kan ”spare”

andre områder for utbyggingen. Slike alternative konsekvenser er ikke vurdert i analysen.

Det er utarbeidet et reguleringsforslag for ti ltaket. Konsekvensanalysen sendes på høring og legges ut til offentlig gjennomsyn som et vedlegg til reguleringsforslaget.

Analysen er utarbeidet av Rambøll Norge AS. Knut Iver Skøien har vært fagansvarlig og J. Gaute Taarneby gruppeleder og -koordinator. Per-Otto Bonden er prosjektleder og oppdragsansvarlig for Spro-prosjektet i Rambøll Norge AS.

Kapittelet om naturmiljø bygger på en rapport og registreringer utført av Wergeland Krog Naturkart. Utredningen om kulturminner og –miljø er skrevet på bakgrunn av bl.a.

befaring sammen med Follo Museum på vegn e av Spro Havns ”Kulturgruppe”. Lokale vann- og avløpsløsninger er utredet i samarbeid med Bioforsk og UMB på Ås.

Første utgave av konsekvensanalysen er forelagt kommunen april 2006. Det er i denne reviderte utgaven foretatt noen tilpasninger og oppdateringer i samarbeid mellom Rambøll Norge AS og konsulentgruppen Civitas AS. Sist nevnte har også utarbeidet en egen vedleggsrapport til analysen.

Kontaktperson hos Spro Havn AS har vært Petter Næss Welhaven.

Oslo, april 2008

Knut Iver Skøien, Rambøll Norge AS J. Gaute Taarneby, Civitas AS

Innhold

1. Sammend rag ... 5

2. IN N LEDNING ... 9

2.1 Bakgrunn for tiltaket... 9

2.2 Dagens situasjon på Nordre Spro... 9

2.3 Prosess og medvirkning... 10

3. BESKRIVELSE AV TILTAKET... 12

3.1 Steinbruddene ... 12

3.2 Tiltaket... 12

3.3 Utbyggingen s faser... 15

3.4 Aktiviteter og innhold... 15

3.5 Økonomi ... 16

3.6 Referansealternativ... 16

4. M ETODIKK OG ORGANISE RING AV AN ALYSEN ... 21

4.1 Avgrensning av studieområ de og infl uensom råde... 21

4.2 Grunnl ag... 21

4.3 Felles oppsett fo r hvert tema ... 21

5. FORHOLDET TIL FYLKESKOM MUN ALE OG KOMM UN ALE PLAN ER OG TIL EKSISTERENDE LOVVERK ... 22

5.1 Fylkesplan for Akershus 2004 - 20 07... 22

5.2 Kommuneplanens area ldel 2003 - 2015... 22

5.3 Kommunedelplan fo r kystso nen... 24

5.4 Reguleringsplaner... 24

5.5 Forholdet til rikspoli tiske retningslinjer ... 24

5.6 Nødvendige offent lige tilla telser... 25

5.6.1. Konsesjons loven ... 25

5.6.2. Plan- og bygn ingsloven ... 25

5.6.3. Kulturminne loven ... 26

5.6.4. Forurensni ngsloven... 26

6. KON SEKVEN SER FOR MILJØ, N A TURRESSURSER OG SAM FUN N ... 27

6.1 Miljø... 28

6.1.1. Landskap ... 28

6.1.2. Naturm iljø... 37

6.1.3. Kulturmiljø og kulturmi nner ... 44

6.1.4. Eksisterende og nye vann- og avløps løsninger ... 55

6.1.5. Forurensning – småb åthavn og molo... 69

6.1.6. Energi og en ergiforb ruk... 73

6.1.7. Støy ... 80

6.1.8. Stråle nivå ... 85

6.1.9. Grunnforur ensing ... 88

6.2 Samfunn... 91

6.2.1. Tjenestetilbud og kommunal økonomi... 91

6.2.2.| Utbyggingsm ønster... 100

6.2.3. Transports ystemer ... 110

6.2.4. Nærmiljø, rekreasjon og frilu fts liv... 117

6.2.5. Konsekvenser i utbygging sfasen ... 126

6.2.6. Risiko og sårbarhet... 130

Vedlegg

1. Sammendrag

Spro Havn AS planlegger utbygging av bolig er i to nedlagte steinbrudd og i noen avgrensede områder rundt disse. Steinbruddene ligger på Nordre Spro på vestsiden av Nesodden. I tillegg til ca. 316 boliger, vil tiltaket blant annet omfatte ny adkomstveg, molo, småbåthavn, næringsbebyggelse, bebyggelse til allmennyttige formål,

friluftsområder og kystkultursti.

Nesodden kommune har krevd at konsekvensene av utbyggingen skal utredes før reguleringsplanen kan godkjennes. På forhånd er det fastsatt et analyseprogram.

Det er til sammen utredet 15 temaer. Det er ikke gjort forsøk på å vekte dem, men det er etter vårt skjønn særlig seks temaer som skiller seg ut i forhold til en utbygging på Spro.

Det er landskap, naturmiljø, nærmiljø/rekreasjon/friluftsliv, utbyggingsmønster, transportsystemer og tjenestetilbud og kommunal økonomi.

Konsekvensene av tiltaket er i all hovedsak positive i forhold til nevnte temaer, og da særlig sett i forhold til nærmiljø, rekreasjon og friluftsliv og tjenestetilbud og kommunal økonomi. I og med at bruddene fremstår som åpne sår i landskapet i dag, vil tiltaket gjenskape en helhet som også gir en positiv effekt for landskapet. Tiltaket har en liten negativ effekt i forhold til utbyggingsmønster og naturmiljø.

Nedenfor er resultatene av konsekvensanalysene for de fastsatte temaene gjengitt. For bedre å forstå begrepene; stor negativ konse kvens, liten negativ kons ekvens, stor positiv konsekvens og liten positi v konsekvens, henvises det til gradering på side 8.

Landskap

Bebyggelsen i steinbruddene, moloen og småbåt havna vil gi positive landskapsvirkninger fordi sårene i landskapet tettes og bukta ty deliggjøres som landskapsrom. Atkomstvegen og villabebyggelsen er imidlertid elemente r som medfører negative og til dels store konsekvenser.

Tiltaket vil gi en li ten positiv konsekvens med tanke på landskapsbildet.

Naturmiljø

Slitasje fra opphold og ferdsel vil kunne påvirke mangfoldet i området i negativ retning.

Tiltaket vil samlet gi en liten negativ konsekvens Kulturmiljø og kulturminner

I en samlet vurdering må de positive konse kvensene av tilrettelegging og tilgjengelighet veies mot de delene av kulturmiljøet som blir negativt berørt eller går tapt. Samlet får tiltaket en liten negativ konsekvens .

Eksisterende og nye VA-løsninger

Naturbaserte avløpsløsninger kan være den mest aktuelle avløpsløsningen for utbygging på Spro Havn. Det kan være aktuelt med separat oppsamling av toalettavløp og våtmarksfiltre for gråvann.

Pumpestasjon på Fjellstrand og overføringsled ning til VEAS har tilgjengelig kapasitet for avløp fra Spro Havn. Overføringsanleggene er imidlertid dimensjonert for forventet utbygging i området. I forhold til planlagt utvikling på Nesodden og tilgjengelig kapasitet på eksisterende VA-anlegg synes det derfor mest aktuelt med eventuell tilknytning til kommunalt VA-anlegg på Fagerstrand. En tilk nytning nordover via den nye utbyggingen på Svestad bør imidlertid vurderes nærmere.

Vannforsyning kan løses enten ved grunnvann eller tilknytning til hovedledning på Fagerstrand.

For eksisterende bebyggelse på Spro kan det bygges naturbaserte avløpsrenseløsninger og

Forurensning fra småbåthavn og molo

Etablering av småbåthavn og molo vil kunne gi økt forurensningsnivå lokalt, men ingen alvorlige effekter. Det vil også følge noe støy med småbåthavn.

Tiltaket vil gi en liten negativ konsekvens med hensyn til forurensning.

Energi og energiforbruk

Det er vurdert elektrisk oppvarming, vannbåren varme med el- og oljekjel og oppvarming med sjøvannsbasert varmepumpe. Varmepumpealternativet gir totalt sett lavest

årskostnader, og disse domineres av kapitalkostnader. Dette alternativet gir klare gevinster med hensyn til CO₂-utslipp.

Støy

To eksisterende boliger har allerede utendørs støynivåer som er så høye at de gir støyproblemer innendørs med normal støydemping i fasade. For disse to boligene er støyøkningen som kan tilskrives etablering en av Spro Havn relativt beskjeden.

For de øvrige boligene med nivåer over 55-60 dBA, er eventuelle støyplager knyttet til utendørs oppholdsareal. I de fleste tilfeller vil de mest attraktive oppholdsarealene ligge på sør- og vestsiden av bygningen, og vil dermed være vendt bort fra støykilden.

Bebyggelsen i steinbruddene og langs sjøen få r lave støynivåer. Båttrafikken gir ikke noe vesentlig bidrag til støynivået i området.

Tiltaket gir ingen eller ubetydelige konsekvenser med hensyn til støy.

Strålefare

I eneboligene vil det være en potensiell fare for radongass.

I boligkompleksene i bruddene må det antas at radonfaren vil bli liten. Her vil boligene

”isoleres” av de underliggende hallene, som vil bli godt ventilert. Konstruksjonene vil dessuten delvis bli oppført i plasstøpt beto ng, som vil gi liten gassgjennomstrømning.

Tiltaket gir ingen eller ubetydelige konsekvenser med hensyn til strålefare.

Grunnforurensning

På land er det svært liten mulighet for at det vil påtreffes vesentlige mengder med forurenset grunn. Toppjorden tilknyttet områdene for båtopplag og båtbygging bør vurderes nærmere før anleggstart.

Sjøbunnen er noe forurenset. Anlegging av molo vil likevel i liten grad medføre spredning av sedimenter.

Tiltaket gir ingen eller ubetydelige konsekvenser med hensyn til forurenset grunn og sjøbunn.

Tjenestetilbud og kommunal økonomi

Samlet sett vil økte inntekter som følge av utbyggingen bli større enn økte utgifter og investeringskostnader. Tiltaket gir stor positiv konsekvens for kommunens tjenestetilbud og økonomi.

Utbyggingsmønster

Utbyggingen av Spro Havn vil i liten grad understøtte grendesenteret Fagerstrand. Et høyfrekvent lokalt busstilbud kunne tenkes å avhjelpe dette.

Utbyggingspresset på byggeområder sør for Spro Havn kan øke noe som følge av attraksjoner som legges inn i tillegg til boligene der. Imidlertid har kommunen et godt planmessig grep om utviklingen med krav om utarbeidelse av reguleringsplan i byggeområdene og retningslinjer for framtidig utnyttelse.

Transportsystemer

Utbygging på Spro Havn vil ikke i seg selv gi grunnlag for et forbedret busstilbud.

Utviklingen på Nesoddens vestside kan på sikt gi grunnlag for forbedringer.

Det finnes flere muligheter for å få til hurtigbåtanløp på Spro Havn. Dette krever imidlertid offentlig satsning, og er avhengig av andre aktører enn Spro Havn AS.

Det vurderes som positivt for området at eksisterende avkjørsel (Nordre Sprovei) stenges, og at det etableres ny avkjørsel lengre nord, hvor siktforholdene er bedre.

Ny gang- og sykkelvei langs ri ksvegen vil være positivt både for eksisterende og ny befolkning.

Det anses som positivt at det etableres en offentlig parkeringsplass som erstatning for parkering langs riksvegen, slik det er i dag.

Tiltaket gir både positive og negative konsekvenser. Samlet sett vurderes betydningen til ingen eller ubetydelige konsekvenser for transportmønster.

Nærmiljø, rekreasjon og friluftsliv

Tiltaket vil øke antall aktivitetstilbud betydelig, samtidig som tilgjengeligheten langs strandsonen vil forbedres. Stor utbygging, in tensiv bruk og slitasje på områdene kan imidlertid redusere opplevelsene for dagens brukere av området.

Adkomstvegen og villabebyggelsen har negati v konsekvens for friluftsliv. Området med potensiell verdi som nærlek- og nærturområde berøres av tiltakene. Isvegen blir berørt, og får redusert verdi som natur- og kulturelement i nærmiljøet.

Samlet vurdering vil tiltaket gi en liten po sitiv konsekvens med tanke på nærmiljø og friluftsliv.

Konsekvenser i utbyggingsfasen

Utbyggingen på Spro Havn antas å få etapper i omtrent den rekkefølgen som er vist nedenfor. Det kan likevel hende at anleggstekniske, markedsmessige eller andre forhold gjør at etappeinndelingen og rekkefølgen blir annerledes. Konsekvensene vurderes med utgangspunkt i følgende etapper:

1. Ny atkomstveg og salg av eneboligtomter 2. Molo og småbåthavn

3. Utbygging av nordre brudd, samt gang- og sykkelveg mot Fagerstrand 4. Utbygging langs kaifronten

5. Utbygging av søndre brudd

6. Utbygging av svømmehall, kafé, helse- og velværesenter, publikumstoaletter og grendehus

7. Barnehage 8. Museum 9. Hurtigbåtkai

Anleggsperioden gir liten negativ konsekvens . Risiko og sårbarhet

Det er ingen hendelser som gir uakseptabel risiko. Det er noen hendelser som gir høy risiko. Disse hendelsene er:

1. Terror

3. Småbåt kolliderer med hurtigbåt 4. Stor brann - boligblokk

5. Brann i leilighet 14. Utslipp i småbåthavna 18. Fallulykke

19. Drukningsulykke

Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å sette inn spesielle tiltak.

Tiltaket gir liten eller ubetydelig konsekvens med hensyn til risiko.

Sammenstilling

Konsekvensene er sammenstilt i tabellen nedenfor. Følgende symboler er brukt:

- - Stor negativ konsekvens - Liten negativ konsekvens

0 Ingen eller ubetydelig konsekvens + Liten positiv konsekvens

+ + Stor positiv konsekvens

* Løsninger er vurdert. Gradering av konsekvenser er ikke foretatt.

Tema Konsekvens

Landskap +

Naturmiljø -

Kulturmiljø og kulturminner -

Eksisterende og nye VA-løsninger * Forurensning fra småbåthavn og molo -

Energi og energiforbruk *

Støy 0

Strålefare 0

Grunnforurensning 0

Tjenestetilbud og kommunal økonomi + +

Utbyggingsmønster -

Transportsystemer 0

Nærmiljø, rekreasjon og friluftsliv + Konsekvenser i utbyggingsfasen -

Risiko og sårbarhet 0

Konsekvensene for de ulike temaene kan ikke uten videre legges sammen, fordi temaene må tillegges forskjellig vekt. Men temaer med positive konsekvenser som landskap, nærmiljø, rekreasjon, friluftsliv og tjeneste tilbud og kommunal økonomi er klart å regne som ”tunge” temaer.

2. IN N LEDNIN G

2.1 Bakgrunn for tiltaket

Spro Havn AS ble etablert i 1999. Selskapet eies av 44 aksjonærer, i hovedsak fra

lokalmiljøet på Spro. Selskapene har ervervet et tomteområde i sitt nærområde på ca. 300 daa med strandlinje. Av dette er ca. 70 daa planlagt utbygd til bolig-, nærings- og

serviceformål. I tillegg planlegges det blant annet molo og båthavn.

Det er gjennomført et skisseprosjekt (Scandiaconsult, 2003) i en tidlig ide- og

konseptutviklingsfase. Dette har gitt et utgangspunkt for diskusjoner med kommunen og andre myndigheter og videre utvikling av prosjektet.

I forbindelse med Nesodden kommunes rullering av kommuneplanen, vedtok kommunestyret 16.10.2003 følgende:

”Krav om utarbeiding av kommunedelplan fr afalles. Krav om reguleringsplan og rekkefølgebestemmelser opprettholdes.

Før det skjer en utvikling av området, skal det utarbeides konsekvensanalyser som basis for fremtidig regulering. Kommunestyret er innstilt på at grunneier kan utarbeide nødvendige konsekvensanalyser og fremme privat reguleringsforslag.”

Utbyggingstiltaket omfattes ikke av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvens utredning , men analysen (konsekvensanalysen) er likevel bygd opp på en tilsvarende måte. Myndighetenes befatning me d prosessen har imidlertid vært mindre omfattende, og det er ingen formelle lov- eller forskriftskrav knyttet til analysen.

Konsekvensanalysen gjør rede for tiltaket, ak tuelle alternativer og antatte konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Analysen er utarbeidet på bakgrunn av et

analyseprogram som beskriver hvilke temaer som skal analyseres og hvilke andre forhold som skal klargjøres og omtales. Programmet er fastsatt i samråd med Nesodden kommune og på grunnlag av høringsuttalelser.

Utredningen er utarbeidet og behandles parallelt med reguleringsplan.

2.2 Dagens situasjon på Nordre Spro

Tiltaksområdet ligger på vestkysten av Nesodd landet ca. 12 km sør for Nesoddtangen og ca. 3,5 km nord for Fagerstrand.

Tiltaksområdet består i hovedsak av to store steinbrudd, som har vært ute av drift siden 1960-tallet. I dag benyttes området kun til båtopplag i begrenset omfang. Adkomsten er vanskelig og bratt, og steinbruddene har inntil nylig vært dårlig sikret. Uttaksområdene framstår i dag som store sår i kystlandskapet.

Tiltaksområdet grenser i sør til et boligområde med eneboliger og noen fritidseiendommer.

Dagens adkomst til steinbruddene går gjennom dette området. Nord for tiltaksområdet er det ca. 500 m til nærmeste bebyggelse, som består av både fritidseiendommer og

eneboliger.

Det søndre steinbruddet

Det nordre steinbruddet

2.3 Prosess og medvirkning

Oppstart av planarbeid og programmet for konsekvensanalysene ble behandlet av planutvalget 15.06.2004 og kunngjort 18.06 i 2004.

Det kom inn merknader til programmet for kons ekvensanalysene. De fleste og viktigste merknadene relaterer seg til:

• Landskap og biologisk mangfold i området

• Adkomstforhold – vegløsning

• Strandsonen – offentlig tilgjengelighet

Programmet ble noe justert i henhold til de innkomne merknadene, og behandlet på nytt av planutvalget, som ga sin endelige tilslutning til dette 09.12.2004.

Det ble avholdt et offentlig informasjonsmøte om plan- og analysearbeid den 07.09.2004.

Det er avholdt flere møter med kommunen og ett møte med regionale myndigheter.

Hensikten med disse møtene har vært å få tidlige innspill og signaler til planarbeidet.

Forslag til reguleringsplan for utbyggingen er utarbeidet parallelt med konsekvensanalysene.

Kommunestyret vil gjøre en vurdering av om konsekvensanalysene oppfyller de kravene kommunen har satt, og eventuelle nye krav som har framkommet i løpet av prosessen.

Denne vurderingen vil ligge til grunn for behandling av reguleringsplanen.

Utbygging vil skje på grunnlag av beby ggelsesplaner og/eller utbyggingsavtale.

3. BESKRIVELSE AV TILTAKET

3.1 Steinbruddene

Steinbruddene på Spro skjemmer i dag nærområdet estetisk og sikkerhetsmessig.

Nærområdet består av spredte eneboliger og fritidseiendommer, samt friområder.

Steinbrudd 1 (det sydligste) har en rektangulær form i øst/vest retning. Bruddene åpner seg opp mot sjøen, og bunnen ligger på ca kote + 4,5, mens bruddets øvre kant er på ca kote + 35. Tomten har god kontakt med sjøen.

Steinbrudd 2 (det nordligste) har en skålform med en åskam mot vest som lukker rommet mot sjøen. Bunnen på steinbruddet ligger ca. fra kote + 7 til 9. Den øvre bruddkanten ligger mellom kote + 40/45. Slik landskapsrommet er i dag er det liten kontakt med sjøen pga den lukkede formen.

En bebyggelse skal i begge bruddene ta opp et sprang i bakkant på ca. 30-35 meter på det høyeste.

Det er en høydeforskjell fra bakkeplanet på de to steinbruddene og ned til sjøen på ca 4,5 meter fra sjølinjen ved steinbrudd 1 og 8 - 9 meter ved steinbrudd 2.

Det planlagte utbyggingsområdet

3.2 Tiltaket

Tomten er på ca. 300 daa. Et område på ca. 70 daa er planlagt utbygd til boligformål.

Området består i hovedsak av de to steinbruddene.

Utbyggingen skal oppfylle disse målene:

• Tilfredsstille konsesjonsvilkårene

• Forskjønnelse av området

• Bedre tilgjengelighet for allmennhe ten via veg, havn og kyststi

• Legge grunnlag for besøksmuligheter med båt og utvikling av et maritimt miljø

• Forankring til stedets historie

• Utvikling av kultur-, idretts- og servicetilbud

• Lokalmiljøets ønsker og premisser skal legges til grunn

• Nesodden kommunes målsetninger skal legges til grunn

Bebyggelse

I foreliggende planskisser er det planlagt ca. 31 400 m2 med boliger i delvis terrasserte blokkløsninger i bruddene. Planene inkluderer også planlagte bryggehus samt et grende- hus i tilknytning til brygge og båthavn. Det vil legges til rette for noe næringsvirksomhet i tilknytning til havna og bryggehusene.

Bruddenes dybde og omfang gir mulighet for et betydelig antall kvadratmeter ”haller”

under boligmassen. Disse er planlagt anvendt til parkering, båtopplag, idrettshaller og annet.

Nedenfor følger en angivelse av omtrentlig arealfordeling:

Boliger ca. 31.400 m2

Parkering/boder ca. 18.300 m2 Båtopplag/haller ca. 5.100 m2 Næring diverse ca. 3.800 m2

Totalt ca. 58.600 m2

Det er planlagt ca. 316 boligenheter med størrelse fra ca. 60-150 m2 per leilighet. I tillegg planlegges 11 frittliggende eneboliger i åsen bak.

Situasjonsplan, perspektivtegninger og snitt følger på side 17-20.

Bebyggelsen er i begge steinbruddene planlagt i 3 rekker. Den nederste rekken ved bryggekanten er løst med punkthus (bryggehus) som har en underetasje som kan inneholde utleiearealer, butikker osv. Det er vist 3 etasjer med boliger over utleiearealene.

Alle leilighetene er gjennomgående og har en størrelse på ca. 90 m2. Leilighetene har tilkomst fra brygga og parkering under boligene. Da hovedvekten av boligtrafikk er lagt til den øvre adkomstveien er det minimalt med biltrafikk på bryggenivået.

Mellom punkthusene og boligblokkene er det st ore fellesarealer. I nordre steinbrudd vil arealene inneholde svømmebasseng, foruten lekearealer, grøntområder, etc. Disse arealene ligger på et lavere nivå enn leilighetene for å skjerme disse fra innsyn, lyd, osv.

Den midterste husrekken er i begge bruddene plassert foran parkeringarealene og hallene og tar opp spranget mellom det nederste og øverste planet. De ligger henholdsvis på ca.

kote +9 og + 15. Leilighetene her har mø rke baksider med unntak av toppleilighetene, som er gjennomgående. I bakkant og under det øverste gateplanet ligger 2 nivåer med parkering, og muligheter for tennishall, bodarealer, etc.

Den øverste husrekken ligger på ca på kote + 22 for steinbrudd 1 og + 27 for steinbrudd 2, og har en underetasje med boder med forbindelse til gatetun. Dersom

gjennomgangstrafikken legges gjennom parkeringskjeller, kan det eventuelt legges leiligheter også i dette området (steinbrudd 1). Leilighetene over bakkeplan er gjennomlyste og har utsikt over bebyggels en foran. Fjellveggen i dette området er eksponert i bakkant og sikres på toppen med gjerde og vegetasjon.

I steinbrudd 1 er det planlagt en hall for båtopplag på ca. 4000 m2, noe som vil oppta arealet under hele denne bebyggelsen.

Profil, landskap og bruk av materialer

Bebyggelsen vil falle naturlig inn i landskapet og vil ikke overstige skjæringene i øvre

tilpasset stedlig arkitektur og landskap. Det vil f.eks. bli vektlagt bruk av naturstein (eventuelt fra bruddene) i oppbygging av fellesarealer som f.eks trapper og gangveier.

Eksempler på arkitektur og materialbruk Leke- og uteoppholdsareal

Mellom bygningene vil det bli satt av betyde lige fellesområder for lek og uteopphold.

Arealene ligger samlet innefor kravene i kommuneplanen (pkt. D1) med plass til 20 m2 leke- og uteoppholdsareal pr. boenhet. Det er satt av et område for ballspill sør for nordre brudd. Det vil også etableres anlegg for sport og idrett for de større barna. I området er det allerede i dag rike muligheter for frilufts liv i forbindelse med sjø og land, noe som vil bli videreutviklet og forsterket ved gjennomføring av det planlagte boligprosjektet. Moloer, brygger og kaier gir dessuten økt oppholdsareal.

Kyststi og friområder

Friområdene (LN F) er aktiva for prosjektet. En sentral målsetting er å binde kystkulturstien naturlig sammen igjen, der det i dag er steinbrudd. Kystkulturstien vil bli etablert langs bryggehus, kaikant og båthavn. Den vil være ti lgjengelig for allmennheten og invitere til bruk. I tillegg vil den gamle isvegen mellom bruddene (gjen)opprettes som gangsti opp til riksveien.

Adkomst

En utbygging av området vil utløse behov fo r ny hovedadkomst til eksisterende og nye boliger. Det vil bli etablert nytt kryss med Rv 157 lengre nord enn dagens, hvor

sikkerhetsforholdene er bedre. Den nye adkomsten vil kobles sammen med eksisterende Nordre Sprovei, og gi lett adkomst til sjøen både for besøkende og fastboende. Adkomst til kainivået vil skje gjennom det nye boligområdet, og ikke via Nordre Sprovei slik som i dag.

En ny adkomst vil også gi adkomst for nye eneboligtomter i den øvre delen av planområdet. Eksisterende kryss mellom Nordre Sprovei og Rv 157 skal stenges.

trapper, med direkte adkomst til boligene og til de forskjellige utearealene.

Se for øvrig avsnitt 6.2.3 om Transportsystemer.

Parkering og garasje

Parkering vil foregå i parkeringskjellere under boligbebyggelsen. Det skal settes av minimum 1,5 parkeringsplasser pr. boenhet. Det vil også bli satt av plasser til innendørs parkering og gjesteparkering i forbindelse med småbåthavna. Det er planlagt en offentlig parkeringsplass ved Rv 157 nær isveien. Denne kan tenkes benyttet som utfartsparkering.

Brygge, molo og småbåthavn

Det er planlagt en molo som vil strekke seg fra den nordre delen av nordre brudd, ca. 100 m ut i sjøen og sør for søndre brudd. Den vil dermed ”ramme” inn den bukta som ligger nord for Nordre Spro Brygge, og som steinbrudde ne ligger i. Moloen vil gi beskyttelse for ei småbåthavn med plass til ca. 210 båtplasser, etablert langs flytebrygger. Sjøfronten vil bli utfylt noe og markert tydeligere, og vil kunne gi plass til ei gjestebrygge.

Den nåværende Nordre Spro brygge vil bli utbygd i samsvar med transportselskapets behov, hvis det blir aktuelt med hurtigbåtanløp.

Skipsled, skipstrafikk og fyrlykter

Skipsleden inn til Oslo går utenfor eiendommen. Utbyggingen av området antas ikke å få negative konsekvenser for skipstrafikken, som vil kunne passere på samme måte som i dag, uten å redusere farten. Moloen vil gi tilstrekkelig beskyttelse for småbåtene på innsiden.

Moloen vil komme inn i en av sektorene ved Nordre Spro lykt. Denne lykta må derfor enten flyttes eller skjermes om. Hvis lykta flyttes vil den kunne erstattes med en noe enklere konstruksjon, som vil være billigere å vedlikeholde enn den lykta som nå er i drift.

Indirekte belysning på moloen vil bidra til å lette navigeringen i mørke.

3.3 Utbyggingens faser

Det vil i byggetrinn 1 anlegges ny adkomst til bruddene. I tillegg vil 11 eneboliger på østsiden av bruddene (opp mot riksveg), prosjekteres og bygges. Tomtene vil bli solgt for å finansiere byggetrinn 1. Ny vei er viktig for å unngå å kjøre masse til moloen gjennom eksisterende boligområde.

I byggetrinn 2 vil det opparbeides molo og anlegges småbåthavn. I byggetrinn 3, 4 og 5 kommer utbyggingen av selve bruddene og kaifronten. Se for øvrig kap. 6.2.5 om konsekvenser i utbyggingsfasen.

3.4 Aktiviteter og innhold

Det er satt opp fire temaer som Spro Havn AS ønsker at området skal identifiseres med:

1) Boliger med kvalitet

• Moderne leiligheter

• Solsiden

• Badestrand

• Sjø- og båtliv

• Natur og friluft (LN F)

2) Havn

• Båthavn

• Brygge

• Hurtigbåt

• Kiosk

• Grendehus/kafe 3) Kultur

• Isdriftmuseum

• Båtmuseum

• Steinproduksjon

• Gruvene

• Kystkultursti

4) Idrett

• Svømmehall

• Tennishall

• Helsestudio

• Curling/bowling

• m.m

Boliger med kvalitet

Det er ikke planlagt luksusleiligheter, men moderne boenheter med vanlig

livsløpsstandard. Beliggenhet i strandsone n med kyststi, badestrand, basseng, brygge, båthavn, butikker, samt skog- og friarealer med småvann og turstier, vil i seg selv gi en høy bo- og livskvalitet for beboerne på Spro Havn.

Havn

Det er ønskelig at Spro Havns identitet knytte s til havn, ikke bare for de lokale beboere, men for brukere av indre Oslofjord. Båthavn, ki osk og kafé skal tiltre kke seg båtfarende og være et naturlig mål for sommerutflukter. Det er et ønske å få hurtigbåten (SL) til å anløpe Spro Havn, slik den i dag gjør på Slemmestad og Vollen. Hurtigbåtpassasjerer fra nærområdet vil kunne parkere i parkeringhus under bebyggelsen.

Kultur og idrett

Det er lagt opp til minimal biltrafikk på kainivå. Dette gir gode forhold for gående, torgplass og grendehus. I tillegg til noe begrensede arealer til næringsvirksomhet

(forretninger, kontor) i bryggehusene, er det planlagt å sette av arealer til et museum for lokal oljevirksomhet og plastbåter i søndre br udd. Dessuten er det avsatt et område til et ismuseum ovenfor de gamle ishustuftene.

Et grendehus er planlagt nedenfor søndre brudd, i tilknytning til svømmehall.

Hallene under boligbebyggelsen er tenkt benyttet til idrettshaller (tennis, squash, turn, håndball). Det vil i tillegg legges til rette fo r parkeringsfasiliteter. På sommerstid, når båthallene er tomme, kan disse benyttes til gjesteparkering.

Kystkultursti og friområde vil bidra til at hele området vil bli et attraktivt turområde.

Det ligger også store muligheter i en fremtidig allmen bruk og tilgang til gruvene nord for planområdet.

Et eget driftsselskap tenkes etablert.

3.5 Økonomi

Det er gjennomført markedsanalyser, bere gnet utbyggingskostnader og gjort lønn- somhetsvurderinger. Prosjektet vurderes som lønnsomt ut i fra sannsynliggjorte forutsetninger. Tiltaket gir stor positiv ko nsekvens for kommunens tjenestetilbud og økonomi.

3.6 Referansealternativ

Konsekvensanalysen tar kun for seg ett hovedalternativ for tiltaket, men det vil bli gjort rede for og vurdert alternative løsninger for blant annet adkomst, utbyggingsform, innhold og båthavnanlegg.

Referansealternativet (0-alternativet), som konsekvensene skal måles i forhold til, vil være at det ikke gjennomføres noen tiltak i område t, og at bruken av området fortsetter som i dag.

Perspektivtegning

Illustrasjonsplan

Oppriss

Lengdesnitt

4. M ETODIKK OG ORGANISE RIN G AV AN ALYSEN

4.1 Avgrensning av studieområ de og influensområde

Studieområdet for denne konsekvensanalysen er i snever forstand begrenset til de foreslåtte reguleringsplangrensene for Spro Havn, inklusive nærmeste omgivelser.

Influensområdet er betydelig utvidet for noen temaer.

4.2 Grunnlag

Grunnlaget for konsekvensanalysen er tidligere utarbeidede planer, utredninger og rapporter. En del opplysninger er innhentet via internett, ved samtaler og i møter.

Materiale som er utarbeidet i forbindelse med Rambølls (tidligere Scandiaconsult) arbeid med løsningsutvikling, markedsanalyse og reguleringsplanlegging har også vært viktig.

Skriftlige referanser er angitt i vedlegg. Det er foretatt flere befaringer.

4.3 Felles oppsett for hvert tema

Det er valgt et fast oppsett for alle temaene som er gjennomgått i denne utredningen, slik det er beskrevet nedenfor. For omfattende temaer vil en finne igjen alle disse punktene som deloverskrifter. Der det er lite tekst kan noen være slått sammen. Der hvor teksten ville være “ikke relevant”, “i ngen oppfølgende undersøkelser” og lignende, sløyfes punktet. Alle deler er likevel vurdert for hvert tema.

Beskrivelse av dagens situasjon

Dagens situasjon defineres som situasjonen slik den er kjent i dag. Områdets og temaenes verdi er forsøkt belyst og satt inn i en overordnet sammenheng.

Konsekvenser

Her er omfanget av konsekvensene beskrevet i form av en kvantitativ og/eller kvalitativ begrepsbruk (meter, decibel, osv.). Beskrivelsen omfatter hva slags konsekvenser som forventes og hvor store de er.

Det gjøres rede for betydningen av konsekvensene. Hvilke begrensninger, reduksjoner, muligheter osv. som kan komme. Konsekvensenes betydning innenfor hvert tema veies sammen, og graderes som ”stor”, ”liten” eller ”ubetydelig” i tillegg til ”positiv” eller

”negativ”.

Avbøtende tiltak

Det foreslås tiltak som skal redusere konse kvensenes betydning, eller tiltak som skal redusere noen av de ulempene som oppstå r i forbindelse med bygging og/eller drift.

Avbøtende tiltak kan danne en del av grunnlaget for et miljøoppfølgingsprogram.

5. FORH OLDET TIL FYLKESKOM M U N ALE OG KOM M UN ALE PLAN ER OG TIL EKSISTEREN DE LOVVERK

5.1 Fylkesplan for Akershus 2004 - 2007

Fylkestinget behandlet planen (Akershus fylkeskommune, 2003) den 18.06.2003. Planen er godkjent av regjeringen ved kgl. res. 02.07.2004.

Tre temaer er valgt ut:

- Areal og transport

- Verdiskaping og kompetanse - Folkehelse

Den høye befolkningsveksten i fylket skaper utfordringer innenfor alle temaene. For denne analysen er det i første rekke temaet ”areal og transport” som er relevant.

Areal- og transportstrategien tar for seg regionene i fylket. I Folloregionen dreier strategien seg om å fortsette fortettingen i kollektivknutepunkter og stasjonsområder, slik at jernbanen og en videre utvikling av denne blir en nøkkelfaktor. Fylkeskommunen ønsker at jernbanekapasiteten skal styrkes før videre utbygging av vegnettet skjer.

I tillegg satses det på å utvikle en busslinje langs E6 og E18, som kan betjene Nesodden, Frogn og nordre del av Ås kommune.

Bebyggelsen på Nesodden er vurdert i forhold til sentralitet i transportnettet. All

bebyggelse i kommunen, bortsett fra den næ rmest Nesoddtangen, er karakterisert som

”usentral”. I hele regionen er 48% av bosetningen og 68% av arbeidsplassene lokalisert til ”sentrale” områder.

Follorådet har startet et prosjekt ”Utviklingsavtale for Follo”, som søker å få til et forpliktende partnerskap mellom kommuner, regional stat og fylkeskommune om virkemiddelbruk og utvikling kn yttet til areal og transport.

5.2 Kommuneplanens arealdel 2003 - 2015

For Nordre Spro, som i hovedsak er avsatt til planlagt byggeområde for boliger, var det i utgangspunktet stilt krav om kommunedelplan før videre planlegging kunne starte. I forbindelse med rullering av kommuneplanen vedtok kommunestyret 16.10.2003 å endre dette kravet til:

”Før det skjer en utvikling av området, skal det utarbeides konsekvensanalyser som basis for fremtidig regulering. Kommunestyret er innstilt på at grunneier kan utarbeide

nødvendige konsekvensanalyser og fr emme privat reguleringsforslag.”

Steinbruddene og området mellom disse og ri ksvegen er avsatt til framtidig boligområde med rekkefølgebestemmelser. En sone på 10 – 50 m langs sjøen er avsatt til LNF- område.

Utsnitt av kommuneplanens arealdel

5.3 Kommunedelplan for kystsonen

Kystsoneplanen er delt i to delplaner: Etappe 1 Fjordvangen – Fjellstrand og Etappe 2 Dalbo-Fagerstrand. I tillegg finnes en egen kommunedelplan for Tangen-området.

Kystsoneplanene skal omfatte virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR for Oslofjorden). Planene omfatter kun områder på land.

Sentrale punkter i planens Etappe 2 er:

- Fastsettelse av strandsonegrense på strekningen Dalbo – Fagerstrand - Nye boligområder innefor RPR-sonen

- Arealbruk i nåværende industriområder på Svestad - Arealbruk på nordre Spro (steinbruddet)

- Klarlegge trase for en kyststi.

Som grunnlag for fastsettelse av strandsonegrense er det utarbeidet temakart for - Landskap

- Natur

- Naturtyper og biologisk mangfold - Friluftsliv

- Kulturminner

Det er også utarbeidet en ”Grønn plakat”, som dokumenterer hvilke landskaps-, natur- og friluftsverdier som er knyttet til grøntstr ukturen. Området nord for, øst for og mellom bruddene på Spro er gitt høyeste verdi.

I tidligere planforslag som er sendt på høring ble byggeområdet ved Spro Havn begrenset til selve bruddene, mens områdene rundt og mellom bruddene ble avsatt til friområder. I påfølgende planvedtak ble likevel tidligere arealsoning for området opprettholdt, slik at bygge-området omfatter hele steinbruddområdet og området videre opp til riksvegen.

5.4 Reguleringsplaner

Verken tiltaksområdet eller nærliggende områder omfattes av reguleringsplaner.

5.5 Forholdet til rikspolitiske retningslinjer

Rikspolitiske retningslinjer for samord net areal- og transportplanlegging har som hensikt å oppnå bedre samordning av ar ealplanlegging og transportplanlegging, både på kommunalt og regionalt nivå. Hovedmålene er knyttet til miljøhensyn, trafikksikkerhet og effe ktiv trafikkavvikling.

Løsninger som kan begrense transportbehovet og tilrettelegge for miljøvennlige transportformer skal søkes.

Rikspolitiske retningslinjer for plan legging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen sier:

• Geografisk virkeområde: Innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden.

• Naturgrunnlaget : Naturgrunnlaget skal forvaltes på lang sikt, ut fra hensynet til naturens mangfold, produktivitet og ev ne til fornyelse. Karakteristiske

hovedtrekk i naturtype og landskap må søkes opprettholdt, og verdifulle

lokaliteter, forekomster og arter må tas vare på innenfor det økologiske samspill i sine miljøer.

Herunder er det et siktemål å sikre en vannkvalitet som, ut fra stedlige forhold, gir grunnlag for naturlig plante- og dyreliv og tillater bading, annet friluftsliv og konsum av spiselige organismer uten helserisiko.

• Kulturminner og kulturmiljøer : Det må legges vekt på å bevare

karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen i området.

• Rekreasjon: Grunnlaget for allmenn rekreasjon skal trygges og utvikles videre.

Mulighetene for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø i kystsonen må opprettholdes og forbedres.

• Arealbruksmønster : Utbyggingen i RPR-sonen bør så langt mulig konsentreres til eksisterende tettsteder, slik at kystsonen forøvrig skjermes.

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke ba rn og unges interesser i planleggingen sier at viktige nasjonale mål er å:

• Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov.

•

bosted, sosial og kulturell bakgrunn.

5.6 Nødvendige offentlige tillatelser

All utbygging vil skje i henhold til gjeldende lover og regler. De viktigste lover og bestemmelser som bør anvendes, er listet nedenfor:

5.6.1. Konsesjonsloven

Fylkeslandbruksstyret behandlet konsesjonsspørsmålet rundt eiendomssalget til Spro Havn AS den 29.03.2001. Følgende konsesjonsvilkår ble gitt:

1. Steinbruddene og feltspatgruven sikres med gjerde langs oversiden av bruddkantene. Bygningssjefen setter frist for gjennomføring av tiltaket.

2. I samarbeid med kommunen etableres kyststi fra Nordre Spro brygge til Rognskjær.

3. Isdammen og feltspatgruven samt områdene for øvrig som er avsatt til LNF- områder i kommuneplanen, holdes tilgjengelige for allmennheten.

4. Søker opprettholder i samme omfang som i dag bruke av det søndre

steinbruddet for opplag av båter inntil kommunen åpner for utbygging i området.

5. I reguleringsplan for utbygging av området nord for Nordre Spro brygge avsettes areal for småbåthavn og opplagsplass for båter .

5.6.2. Plan- og bygningsloven

• Før utbygging kan finne sted, må det foreligge godkjente planer og nødvendige tillatelser i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette omfatter reguleringsplan, bebyggelsesplan og etter hvert tillatelser på detaljnivå.

• Følgende krever samhandling med Nesodden kommune:

- Forhåndskonferanse - Rammetillatelse - Igangsettingstillatelse

- Godkjenning av ansvarsretter for prosjekterende , kontroll av

prosjekterende, utførende og kontroll av utførende - Midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest.

5.6.3. Kulturminneloven

Dersom det innenfor tiltaksområdet finnes fr edede eller vernede kulturminner, kreves det tillatelse etter kulturminneloven før disse kan berøres av tiltaket. Kulturminner fra før reformasjonen og vrakfunn i sjø eldre enn 100 år er automatisk fredet. Andre

kulturminner er fredet gjennom egne vedtak.

5.6.4. Forurensningsloven

Forurensningsloven §8 sier at ”vanlig” forurensning fra virksomheter er tillatt hvis det ikke er gitt særlige forskrifter. Det må foreligge tillatelse til utslipp av sanitært

avløpsvann fra området.

Et eget avløpsanlegg for Spro Havn med loka lt utslipp krever tillatelse fra kommunen.

Hvis det blir aktuelt med overføring av avløpsvann fra området til kommunalt

renseanlegg på Fagerstrand, må det vurderes om utslippstillatelsen fra fylkesmannen omfatter en slik økning i belastningen. Hvis ikke må det søkes om endring.

Hvis alt avfall transporteres til et større behandlingsanlegg dekkes avfallshåndteringen av tillatelsen for dette. Hvis det skal etableres naturbasert avløpsbehandling som også behandler visse avfallsfraksjoner, krever dette egen tillatelse.

6. KON SEKVE N SER FOR MILJØ, N ATU RRE SSU RSE R OG SAM FU N N

Tiltakshaverne har i et tidlig innspill til ko mmunen sagt seg villig til å utrede og belyse følgende tema nærmere i forbindelse med et planlagt reguleringsarbeide:

• Adkomstvei, trafikkbelastning, trasev alg, terreng, landskapskonsekvenser

• Utbyggingsformål: ikke bare boliger, men også mulighet for allmennyttig virksomhet, næring, båtopplag, etc

• Utnyttelsesgrad

• Båthavnanlegg

• Konsekvenser i forhold til kommunens infrastruktur

• Miljøkonsekvenser i forhold til areal/transport

• Adkomstmessig tilknytning til bruddene

• Gjennomgående kystkultursti

• Diverse andre nødvendige planavklaringer

Disse ni analysetemaene er også vedtatt som krav fra kommunen, og dannet utgangspunkt for utkast til analyseprogram . Ved høring av programmet og intern behandling hos Spro Havn AS er det avdekke t ytterligere utredningsbehov. Dette er samordnet i analyseprogrammet av 14.12.2004, og som danner grunnlag for det følgende.

I tillegg til temaene som er omhandlet nedenf or i konsekvensanalysen, foreligger det en egen vedleggsrapport (april 2008) som bl.a. er et supplement til temaer innefor miljø og vann og avløp.

6.1 Miljø 6.1.1. Landskap

Det henvises til følgende fra analyseprogrammet :

”Landskapsmessige og estetiske konsekvenser vurderes. Det legges spesiell vekt på virkningene av tiltaket sett fra fjorden.

Konsekvenser som følge av adkomstsystemet inntas som en sentral del av den landskapsmessige analysen. Videre må analysen følge opp fylkesmannens og fylkeskommunens vektlegging når det gjelder tidligere plangrunnlag i kommunens kystsoneplanlegging samt forholdet til de riks politiske retningslinjer, - herunder sett i en mer område-regional sammenheng.

Behov for terrengbearbeiding og beplantning vurderes og innarbeides i alternativene.

Tiltaket illustreres ved hjelp av temakart, perspektivskisser m.m. Den fysiske modellen som allerede er utarbeidet, skal oppdateres, og vil bidra til visualiseringen.”

Landskapet utgjøres av våre visuelle omgivelser, og rommer både naturmiljø og kulturmiljø.

Dagens situasjon

Nesodden ligger som en halvøy i indre Oslofjord. Beliggenheten gjør at den er eksponert både fra sjø og fra omkringliggende land. Den særpregede topografien med fjellsidene som stiger bratt opp av sjøen gjør at Nesodd en som landskapsform er tydelig og har en viktig betydning i Oslofjordlandskapet.

Typiske tverrsnitt av halvøya viser at fjellsiden ned mot sjøen har to tydelige og svært eksponerte brinker. Brink 1 er områdets høyeste punkt og betegnes som Nesoddmarka.

Denne silhuetten er synlig fra landområdene rundt Nesodden og midtfjords. Brink 2 er den øvre kanten av det brattere partiet mellom sjøen og et flatere midtparti. Denne nærsilhuetten er synlig fra de mest sjønære områdene. Se illustrasjon.

Profil på Nesoddens vestside (Grønn plakat, Grøntstrukturanalyse, Kommunedelplan for kystsonen)

En sterk utbygging i disse områdene kan bli dominerende, spesielt sett fra fjorden. I kategorisering av landskapsverdiene i komm unedelplanen for kystsonen, er både de sjønære områdene og de viktige silhuettene uten bebyggelse tatt med under ’områder med meget store landskapsverdier’ (Nesodden kommune 2001c).

Nesodden gjenkjennes ved sin skarpe silhuett med trange daler og nord-sydgående

høydedrag. Høydedragene danner ofte silhuette r både fra sjøsiden og fra landsiden.

Oppe på høydedrag og koller preges vege tasjonen av skrinn furuskog, mens det i dalsøkkene vokser mer fr odig løv- og granskog.

Et utsnitt av landskapsverdikartet som viser planområdet. Kartet er ikke i målestokk.

Nordre Spro ligger på vestsiden av Nesodden . Kysten her preges av de samme bratte veggene mot fjorden som resten av halvøya.

De høyeste partiene av profilet som utgjør brink 1 tilhører marka og ligger ubebygd. Den øverste silhuetten er altså intakt. Den delen av Nesoddmarka som utgjør silhuetten er vurdert til å ha meget stor landskapsverdi i landskapsverdikartet.

Områdene nedenfor riksvegen, brink 2

På det flatere partiet langs Rv157 er Spro-området åpent med mange idylliske dammer.

Dammene er kunstige og stammer fra isproduk sjon i før- og mellomkrigstiden. En av dammene, Buksedammen, ligger innenfor planområdet. Området rundt dammen er preget av idyll, og vegetasjonen er domine rt av furuskog og røsslyng. Dammen er uten vegforbindelse og er lite påvirket av bruk . I nordøstenden av dammen ligger en vakker og intakt demning av stein. Landskapsro mmet rundt Buksedammen er vurdert til å ha meget stor verdi, både i landskapsverdikartet og i sårbarhetsanalysen av Nordre Spro (Riis 2003).

Buksedammen ligger i idylliske omgivelser

Syd for steinbruddene ligger det villabebyggelse mellom riksvegen og fjorden.

Bebyggelsen er preget av store tomter med innslag av vegetasjon og knauser.

Bebyggelsen ligger delvis innenfor silhuetten som kalles brink 2, men de relativt store tomtene gjør at silhuetten fungerer i visuell sammenheng med det grønne

vegetasjonsbeltet nordover. I dette området ha r landskapsverdikartet delt verdisettingen inn i soner; meget stor landskapsverdi i den nederste sonen mot fjorden, stor

landskapsverdi i den mellomste og bare landskapsverdi i sonen som ligger bakenfor eksponeringsgrensen.

Mellom steinbruddene ligger et sammenhengende skogsområde som strekker seg fra riksvegen til fjorden. Den gamle vegen, heretter kalt isvegen, som ble brukt til å frakte is fra dammene, går fra riksvegen til et plat å mellom bruddene. Området ble den gang brukt til lagringsplass før isen ble skipet ut. Selve platået er flatt og gresskledd med spredte trær. Utsikten herfra er storslått. Landskapsrommet er vurdert til å ha meget stor

landskapsverdi både i landskapsverdikartet og i sårbarhetsanalysen av Nordre Spro.

Utsikt fra platået ovenfor steinbruddene.

Områdene ovenfor og nord for steinbrudde ne er ikke utbygget. Her danner terreng, vegetasjon og kulturminner i samspill et vari ert og harmonisk friareal. Terrenget nord for steinbruddene ligger i en jevn, bratt stigning opp fra fjorden. Dette er en del av

landskapsrommet mot fjorden som danner den laveste silhuetten. Området er vurdert til å ha meget stor verdi i landskapsverdikartet.

Områdene langs fjorden

Langs fjorden ligger et spesielt område som kalles Diamantstranda. Den er kunstig laget av overskuddsmateriale fra en nedlagt feltsp atgruve i fjellet. Årsaken til navnet er glimmeret, et avfallstoff fra gruven som er tippet i vannkanten og som gjør at bunnen skinner som diamanter.

På avstand er Diamantstranda en del av det store landskapsrommet mellom steinbruddet og Svestad brygge. Når man oppholder seg på stranda er landskapsrommet tydelig avgrenset av fjellveggen bak, odden mot syd og Rogneskjær mot nord. Man kan ikke se steinbruddene herfra.

Grunnen er bygget opp lag for lag med stein og avfall fra feltspatgruven. Området ligger på forskjellige nivåer med opp til to meters høydeforskjell. Grunnen består vekselvis av stein, rullestein, sand og svaberg. Vegetasj onen er åpen og består av bjørk og furu.

Landskapsrommet er vurdert til å ha meget stor verdi både i landskapsverdikartet og i sårbarhetsanalysen av Nordre Spro.

Del av Diamantstranda og knausen som skiller strandområdet fra nordre steinbrudd.

Flyfoto som viser begge steinbruddene, nordlig steinbrudd til venstre.

Ved steinbruddene danner landskapsrommet mot fjorden en tydelig bukt som avgrenses av Sproodden mot sør og ’odden’ ved nordre steinbrudd mot nord. Steinbruddene

dominerer landskapsrommet og disse fremstår som store sår i landskapet. Steinbruddene er i landskapsverdikartet vurdert til ’områder med mangler’.

Det søndre steinbruddet har en rektangulær form i øst-vest-retning. Bruddet åpner seg opp mot sjøen, og bunnen ligger på ca. kote +4,5, mens bruddets øvre kant er på ca.

kote +35. Bruddet har direkte forbindelse med sjøen. I forbindelse med steinbruddet ligger to delvis forfalne pukksiloer.

Nordre steinbrudd har en skålform med en åskam mot vest som lukker seg mot sjøen.

Bunnen på bruddet ligger på kote +7 til 9. Den øvre bruddkanten ligger på kote +40 til 45. Landskapsrommet har ikke direkte kontakt med sjøen på grunn av den lukkede formen. Vegetasjon i form av små trær har begynt å etablere seg i bunnen av bruddet.

I stor kontrast til steinbrudd og pukksil o ligger en rekke med små badehus mellom søndre steinbrudd og Nordre Spro brygge. Badehusene fremstår som en rufsete idyll med stor landskapsverdi for området.

Samlet verdivurdering

Landskapsrommet sett under ett har meget stor verdi. Eneste unntaket er selve steinbruddene, som fremstår som sår i landskapet. Dette fremkommer også av landskapsverdikartet og i sårbar hetsanalysen av Nordre Spro.

Konsekvenser

Foreliggende planer (jf. perspektiv- og plantegning i kapittel 3) viser en konsentrert utbygging i steinbruddene, en åpen villabeby ggelse mellom riksvegen og steinbruddene, samt ny atkomstveg til området. I tillegg om fatter inngrepet bygging av molo i sjøen og tilrettelegging for mer ferdsel langs sjøen.

Utbygging i steinbruddene

Utbygging i steinbruddene vil by på en mulighet til å forbed re det visuelle inntrykket av området. På grunn av de store volumene og bruddenes høyde, vil ikke bebyggelsen i nevneverdig grad påvirke terrengprofilen. En utbygging her kan få en stor positiv betydning for landskapsbildet ved at de to hul lene blir ’tettet’. Graden av den positive konsekvensen avhenger imidlertid av utbyggingens formspråk og inntrykket av det ferdige prosjektet i sin helhet.

Den foreslåtte bebyggelse langs sjøkanten vil fo rankre den øvrige bebyggelsen til fjorden, skape en sammenheng mellom steinbruddene og forsterke det maritime uttrykket.

Moloen vil tydeliggjøre bukten som et landskapsrom i større grad, den vil bidra til å skape variasjon. Til sammen vil dette medføre en positiv konsekvens for landskapsbildet.

Ny villabebyggelse

Den foreslåtte villabebyggelsen blir liggende innenfor silhuetten som kalles brink 2, og blir dermed tydelig eksponert mot fjorden.

Utbyggingen som er vist ovenfor søndre steinbrudd ligger delvis i et parti med åpen furuskog. Dette er en fremtredende del av silhuetten, også sett fra land. Utbyggingen som er vist ovenfor nordre steinbrudd er tr ukket lenger inn og opp i terrenget. Denne utbyggingen vil være synlig fra båt fra områder relativt nær land og utover.

Villabebyggelsen som ligger ovenfor nordre steinbrudd er plassert tett opp til

Buksedammen. Tomtegrensen ligge ca. 30 mete r fra den spisse enden av dammen, også kalt ”buksebeinet” (dette er justert iht komm uneplan). Denne utbyggingen vil føre til at

den ene veggen i landskapsrommet rundt dammen blir redusert og stedet mister noe av sin kvalitet. Terrenget er kupert og det er sannsynlig at utbyggingen krever noe

landskapsinngrep.

Samlet sett gir dette en stor negati v konsekvens for landskapsbildet.

Atkomstveg

Eksisterende atkomstveg ligger i bratt terreng. Ny atkomstveg må bygges med slakere stigning og er derfor lagt i en lengre trasé som følger terre nget bedre. Ny veg tar av fra riksvegen i et flatere parti nord for isvegen. Ny atkomstveg krysser isvegen slik at denne blir liggende i kulvert. Vegen fortsetter inn i et landskapsrom som er en del av brink 2 og forstyrrer dermed silhuetten. Dette inngrepet har negativ konsekvens for landskapsbildet.

Ved siden av steinbruddet er terrenget svært bratt og vegen er lagt i en hårnålssving som danner et stort og synlig terrenginngrep. I nngrepet ligger i en svært eksponert del av silhuetten, og medfører en konsekvens av stor negativ betydning for landskapsbildet.

Kyststi

En sammenhengende kyststi medfører opparb eidelse av nye stier og opprusting av eksisterende stier. Dersom dette utføres på ri ktig måte vil det ha en positiv konsekvens for landskapsbildet. Vakre stier er et positivt element i et landskapsrom.

Som en del av prosjektet ønskes en bedre atkomst til Diamantstranda og gruvene.

Alternativene er enten å bygge en brygge rundt den bratte knausen for å komme seg fra steinbruddet til strandområdet, eller å bygge ny sti over knausen. Det siste vil medføre en del terrenginngrep. Ved å bygge en lang sgående brygge av tre rundt knausen kan man tilføre landskapsbildet noe positivt. Ved å sprenge seg gjennom fjellet for å bygge en sti vil man tilføre landskapsbildet noe negativt.

Det kan også være et alternativ å la adkomsten til badestranda følge dagens sti uten at det gjøres vesentlige endringer. Konsekvensen blir i så fall ubetydelig.

Samlet vurdering

Bebyggelsen i steinbruddene, moloen og småbåthavnen vil gi positive

landskapsvirkninger. Atkomstvegen og vill abebyggelsen er imidlertid elementer som medfører til dels store negative konsekvenser for landskapsbildet.

Tiltaket vil samlet sett gi liten positiv konsekvens med tanke på landskapsbildet.

Bildet viser brygge på Ildverket, Tjøme. Bryggen fungerer også som bindeledd mellom to stier på øya. Flere solide griller er fastmontert i fjellet langs brygga. Foto: Bjørn Bjerke Larsen, Tjøme kommune.

Avbøtende tiltak

Beplantning og bruk av støttemurer er avbøtende tiltak som kan dempe virkningene av atkomstvegen i det bratte terrenget. Alte rnative traseer er allerede vurdert.

Når det gjelder villautbygging i området er det av stor betydning for landskapsbildet hva som tillates og bygges. Dette gjelder både selve boligen og de tilhørende konstruksjoner.

Krav til utforming og utnyttelse av tomten bør vurderes i reguleringsplanen, med tanke på silhuettvirkningen sett fra sjøen.

Som nevnt er det viktig for landskapsbildet hvilken løsning som velges for ny atkomst til Diamantstranda.

6.1.2. Naturmiljø

Fra analyseprogrammet:

”Analysen vil delvis basere seg på registreringer i ”Grønn plakat”, i NIJOS’ rapport

”Biologisk mangfold i Nesodden kommune” og ”Sårbarhetsanalyse av Nordre Spro” (Annie Mette Riis 2003). I tillegg vil det bli gjennomfør t registrering av forekomster av insekter og botaniske verdier i planområdet våren/sommeren 2005. Amfibiers leveområde i, ved, rundt og mellom dammene kartlegges”

Konsekvenser i forhold til badeplasser og allmennhetens bruk av de strandnære områder utdypes.

Det utarbeides temakart som viser konfliktområder.”

Analysen baseres delvis på eksisterende regi streringer i ”Grønn plakat”, i NIJOS´ rapport

”Biologisk mangfold i Nesodden kommune” (Bratli 2003) og ”Sårbarhetsanalyse av Nordre Spro” (Riis 2003). I tillegg foreligger flere publikasjoner med naturfaglig informasjon fra området. Disse går fram av kildeoversikten bakerst. Kommunens miljøansvarlige samt lokalkjente ressurspersoner har dessuten bidratt med informasjon om naturkvaliteter og viltforekomster i planområdet.

Feltundersøkelser ble utført i juni og juli 2005

Verdivurdering av naturmiljø er basert på me tode fra Direktoratet for naturforvaltning. I denne utredningen er verdivurderingen basert på sju kilder for klassifisering av naturen:

Naturtyper (DN håndbok 13-1999)

Vilt (DN håndbok 11-1996 (revidert i 2000)) Rødlistearter (DN rapport 1999-3)

Truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001) Ferskvann (DN håndbok 15-2000 - Internett) Marint biologisk mangfold (DN håndbok 19-2001) Vernestatus etter naturvernloven

Den kilden som gir grunnlag for høyeste verdi blir avgjørende for en lokalitets samlede verdi.

Planområdet består av et område på ca. 300 daa slik det er vist på verdikart på side 41.

Dette inkluderer også gruntvannsområde t utenfor Spro Havn, da utbygging av småbåthavn inngår i planforslaget.

For temaet ”naturmiljø” er influensområdet utvidet med ei sone på ca. 100 meter utenfor planområdets grense i nord-nordøst samt ei sone på ca 50 m i øst. Utover dette forventes det ikke effekter av betydning på arealer utenfor planområdet. Det kan tenkes at

områdene nord for plan- og influensområdet vil bli noe mer belastet av ferdsel, men det er ikke kjent noen spesielle naturkvaliteter som skulle tilsi at det er behov for å trekke influensområdet ytterligere nordover. Influensområdet framkommer med en rød strek på verdikartet for området

Situasjon

Landskap og vegetasjon

Kommunen dekkes av landskapsregionen "Oslofjorden" (Elgersmaa & Asheim 1998), hvor åpent jordbrukslandskap dominerer i veksling med lave skogkledde koller. Nesodden ligger i boreonemoral vegetasjonssone, og svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Den boreonemorale sonen er en overgangssone mello m løvskogene lenger sør i Europa og de boreale barskogene. Vegetasjonen karakteriseres av varmekjære vegetasjonstyper som edelløvskog med alm, ask, lind, lønn og svartor. Eik inngår gjerne som enkeltstående trær eller i hagemark. Edelløvskog forekommer over hele kommunen, men er vanligst i

skrentene mot fjorden, slik som i det prosjekterte utbyggingsområdet ved Spro.

Edelløvskog forekommer også på sørvendte åsrygger oppe på platået. Ellers er åpen kant- og tørrbakkevegetasjon typisk med flere varmekjære arter med sørøstlig utbredelse i Norge. Barskog med gran og furu karakteriserer de boreale sonene. Granskog er vanlig, mens furu dominerer på skrinn og grunn jord . Den svakt oseaniske seksjonen inneholder vegetasjonstyper og arter som foretrekker et svakt oseanisk klima og som er mer vanlige mot vest.

Jordbrukslandskapet dekker et relativt lite areal i Nesodden kommune. Både

jordbrukslandskap og skog har vært utnyttet i lang tid og det finnes knapt urørt natur tilbake. Noe korn produseres mens husdyrhold har gått tilbake, med den følge at hagemark og beiter gror igjen. Det resterende jordbruksarealet preges av intensiv bruk.

Berggrunn

Berggrunnen på Nesodden består vesentlig av sure grunnfjellsbergarter, vesentlig granittiske gneiser fra prekambrium. Øyene i Oslofjorden på begge sider av Nesodden- landet tilhører de kalkrike bergartene fra kambrosilurtiden (Naterstad et al. 1990). De består stort sett av knollekalk og skifer fra mellom- og senordovicium. Den kalkrike berggrunnen på øyene gir grunnlag for en rik flora og vegetasjon, mens gneisen gir et fattigere jordsmonn, som gjenspeiles i vegeta sjonen. Likevel finnes rike partier flere steder, noe som trolig skyldes både skjellsandavsetninger, marine avsetninger og flekker med rikere berggrunn. Bart fjell og gru nne moreneavsetninger dominerer oppe på platået, men særlig i dalsøkk og på flatere partier finnes marine avsetninger.

Berggrunnen i Spro Havn består av fin- til middelskornet granittisk gneis, gjennomskåret av to nord-sydgående striper med lys gneis. I den ene av disse stripene finnes den gamle feltspatgruven.

Klima

Klimaet er karakterisert ved en varm og tørr sommer og forholdsvis kjølig vinter. På Fornebu, som er nærmeste meteorologiske st asjon, er gjennomsnittlig årstemperatur 5,9

°C, med minimum i januar på –4,6 °C og maksimum i juli på 17,1 °C (Aune 1993).

Gjennomsnittlig årsnedbør ligger på 714 mm med maksimum i september på 85 mm og minimum i februar på 32 mm (Førland 1993). Nedbøren øker med høyden over havet.

Ved stasjonen Teigen på Nesodden (114 m o.h.) er årsnedbøren 860 mm, med maksimum i oktober på 104 mm og minimu m i februar på 43 mm. Vekstsesongen i området regnes fra ca 25. april til ca 15. oktober.

Kryptogamer

Kryptogamene omfatter sopp, lav og moser. Det er ikke kjent rødlistede kryptogamer fra området.

Karplanter

Det er ikke kjent funn av nasjonalt rødlistede karplanter innenfor planområdet, men det ble den 27.08.2000 påvist kyståkermåne i lok.nr. 5 (Harald Bratli i brev 16.07.2005). Det foreligger kun opplysninger om tre eldre innsamlinger i Oslo og Bærum, og to av nyere dato fra Frogn (Stabbetorp et al. 1990-96). Denne arten er derfor en potensiell kandidat for en regional rødliste.

Fugl

Det er ikke kjent rødlistede fuglearter fra området.

Pattedyr

Langøreflaggermus (DM) er kjent overvintrende i området, og overvintringslokaliteten har også potensiale for flere rødlistede flaggermusarter.

Insekter

Lege og amatørentomolog Karl Haanshus bodde på Søndre Spro og samlet mye sommerfugl her omkring 1910 - 1930. Av de 513 kjente sommerfuglartene er det i henhold til den norske rødlista (DN 1999b) 18 rødlistearter. De fleste er samlet av Karl Haanshus, men noen er også samlet av C.F. Lühr som kjente Haanshus’ familie (Leif Aarvik i brev 22.07.05). Disse funnene er hove dsakelig merket med funnsted ”Spro” uten nærmere stedsangivelse. En kvalifisert gjetning er at de er fanget lenger sør, nærmere Karl Haanshus’ bolig.

Biolog Sverre Kobro bor på Fagerstrand og har også samlet mye insekter i områdene på vestsiden av Nesodden. Han kjenner ikke til noen spesielle lokaliteter innenfor

influensområdet som er spesielt viktige for insekter og mente at noe av bakgrunnen for mange av de sjeldne sommerfuglartene som i sin tid har blitt samlet på Spro delvis skyldes influens fra øyene i Oslofjorden (Sverre Kobro pers. medd. 22.07.2005).

Alle funnene er imidlertid gamle, og stedsa ngivelsen er unøyaktig slik at det ikke kan sannsynliggjøres at artene er påvist innenfor planområdet. Ut i fra vertsplanten kan det gjøres noen antagelser om forekomst. Vurdert ut fra dette er det først og fremst lokalitet nr. 5. Ishusplatået, med små tørreng- og kantkrattsamfunn, som er av spesiell betydning for eventuelle rødlistede sommerfugl. Det bør derfor settes i verk sikringstiltak i

anleggsperioden for å sikre lokaliteten mest mulig. Videre bør nærområdene planlegges på en måte som minimaliserer slitas jen på vegetasjonen i lokaliteten.

Verdivurdering

Det er kartlagt seks lokaliteter innenfor analyseområdet som er klassifisert som

prioriterte naturtyper etter DN håndbok 13-1999. Disse er listet opp i tabellen nedenfor.

På de resterende arealene er det ikke påvist spesielle arter eller habitater. Også

strandkanten langs fjorden er befart. Denne består i hovedsak av fyllmasser i forbindelse med gruve- og steinbruddsdrift og fremstår som triviell. At det ikke er påvist spesielle naturverdier utover de prioriterte naturtypene betyr ikke at disse arealene er uten verdi for flora og fauna, men at det ikke er påvist arter eller habitater som gir grunnlag for prioritering. Fordelingen av de kartlagte naturtypene på de ulike verdikategoriene gir 3 lokaliteter med middels verdi og 3 med liten verdi.

Når det gjelder naturtyper har Spro viktige kva liteter knyttet til kantkratt og edelløvskog.

Kantkrattet (lok.nr. 5) er stedvis av blodstorkenebbtype og hele lokaliteten har en rik flora. Bla. er det gjort funn av den region alt sjeldne arten kyståkermåne. Spro er kjent som en viktig insektslokalitet, og først og fr emst er det sommerfugl som er påvist her. I sommerfugldatabasen (Leparb) finnes det 51 3 sommerfuglarter hvorav 18 rødlistede.

Kantkrattene og tørrengsamfunnene i lokali tet 5 vurderes til å være de viktigste habitatene for enkelte av de rødlistede artene.

Som viltlokalitet har Spro stedvis høy tetth et av hekkende spurvefugl, som f.eks. i edelløvskogen ovenfor Ishusplatået. Her hekket det i 2005 også kattugle. Ellers inngår utbyggingsområdet i minst ett rådyrrevir og spesielt i området omkring Buksedammen er det rikelig med territoriemarkeringer. Sett i forhold til de øvrige arealer på vestsiden av Nesoddlandet er det ikke noen spesielle viltbiotoper som er kartlagt med unntak for overvintringslokaliteten for flaggermus i feltspat gruva. Denne vil trolig ikke bli påvirket av utbyggingen, og ved en lukking av den horisontale gruvegangen mot vest så vil

lokaliteten få økt ve rdi for flaggermus.

Grønn Plakat er bygget opp av tre deltamaer; naturverdi, verdi for friluftsliv og landskapsverdi. I Nesodden kommunes Grønn Plakat prosjekt ligger alle de kartlagte naturtyper innenfor områder med meget stor naturverdi og alle ligger innenfor områder med meget stor landskapsverdi. Tre av de kartlagte lokalitetene ligger innenfor en kategori som er vurdert til å ha meget stor verdi for friluftslivet. Samlet sett gir dette

høyeste verdi i det sammenveide kartet Grønn Plakat, og dette er også vektlagt i dette avsnittet om naturmiljø. Sårbarhetsanalysen for Nordre Spro (Riis 2003) fra 2003 er i all hovedsak basert på naturtypekartleggingen utført av NIJOS (Bratli 2003) og har i hovedsak kommet fram til de samme prio riteringer som i konsekvensanalysen.

Verdivurdering av naturtyper i influensområdet til det foreslåtte utby ggingsområdet nord for Nordre Spro brygge i Nesodden kommune.

Nr Navn (type lokalitet) Grunnlag for verdivurdering Verdi

1 Feltspatgruva (Grotter/gruver)

Gammel feltspatgruve, overvintringslokalitet for rødlistet flaggermusart. Meget stor naturverdi i Grønn Plakat.

Middels verdi

2 Buksedammen vest (Rik edellauvskog)

Forekomst av edelløvtrær og noen mindre vanlige karplantearter. To uvanlig store

lindetrær. Meget stor naturverdi i Grønn Plakat.

Liten verdi

3 Buksedammen

(Dammer)

Gammel isdam, viktig økoligisk funksjon i et ellers tørt landskap. Rødlistet amfibieart (spissnutefrosk), viktig funksjon for fugl og insekter. Meget stor naturverdi i Grønn Plakat.

Middels verdi

4 Ishusplatået Ø (Rik edellauvskog)

Frodig edelløvskog med bla ask, alm, lind og spisslønn. Skyggepåvirket feltsjikt med mindre vanlige arter som kant- og kranskonvall. Meget stor naturverdi i Grønn Plakat.

Liten verdi

5 Ishusplatået (Kantkratt)

Artsrike kantkratt, bergknauser, tørreng og tørrbakkeelementer med blodstorknebb- utforming. Regionalt sjelden plante –

kyståkermåne. Meget stor naturverdi i Grønn Plakat.

Middels verdi

6 Sprodammen

(Dammer)

Stor isdam med abbor, mort og karuss. Lokalt stor økologisk verdi. Meget stor naturverdi i Grønn Plakat.

Liten verdi

Verdikart for naturmiljø. Illustrasjon: Wergeland Krog Naturkart Konsekvenser

Utbyggingen som helhet vil medføre direkte arealtap og fragmenterings- og

kantsoneeffekter som samlet vil redusere de kartlagte naturverdiene. I den foreslåtte reguleringsplanen er det funnet løsninger som i stor grad reduserer den direkte skadevirkningen av den planlagte utbyggingen. Tomt FS6, beregnet for

småhusbebyggelse, kommer i konflikt med den østre delen av lokalitet nr. 4, Ishusplatået Ø. Veistrekningen mellom de to boligblokkene som vil også kunne legge beslag på deler av en prioritert naturtype (lok.nr. 4). Dette vil i tillegg til å redusere arealet av kantkratt og tørrbakkesamfunn også redusere livsgrunnlag et for flere av de sommerfuglartene som antas å holde til i området, og hvor flere av dem kan være blant de mange rødlisteartene som er påvist på Spro. Når det gjelder problematikken rundt fragmentering og

forstyrrelser viser det seg at for eksempel sommerfugl kan klare seg med relativt små biotoper.

Lokalitet nr. 4 Ishusplatået er trolig den mest truede av de prioriterte naturtypene i planområdet. Den ligger utsatt til i forbindelse med anleggsfasen, og den ligger så nær boligblokkene at den vil kunne være meget ut satt for slitasje, både i form av tråkk og blomsterplukking. At det i denne lokalitete n finnes mange små og store søtkirsebærtrær gjør ikke slitasjeproblemet mindre sannsynlig.