• No results found

SVERRESBORG MENIGHET

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "SVERRESBORG MENIGHET"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1

BERETNING OM FORHOLDENE I

SVERRESBORG MENIGHET

Bispevisitas februar-mars 2019

Foto: GerhardsenKarlsen

Nær og hellig

(2)

2

Sverresborg menighets visjon og verdier

Visjon: NÆR OG HELLIG

Sverresborg menighet erkjenner at vi alle er feilbarlige og sårbare mennesker.

I respekt for vår neste vil vi

- dele den kristne tro med alle, ivareta det hellige og alt det som Gud har skapt

- dele liv med alle som trenger Guds hjelp og omsorg - samtale og samarbeide med mennesker om åndelige og

hverdagslige utfordringer og være en del av det kulturelle liv på Sverresborg

Fellesskap og samarbeid skal prege arbeidet i Sverresborg menighet.

Fra menighetens strategi-dokument

(3)

3

INNHOLDSFORTEGNELSE

Historie s. 4

Geografi og demografi s. 5

Menighetsrådet s. 6

Ansatte s. 7

Nøkkeltall fra statistikken s. 8

Menighetens økonomi s. 9

Gudstjenestelivet s. 10

Trosopplæring 0-100 år s. 12

Ungdomsarbeid s. 14

Diakoniarbeid s. 16

Kirkemusikk s. 18

Kommunikasjon s. 18

Misjonsarbeid s. 19

Gleder og utfordringer s. 19

(4)

4

Historie

Sverresborg menighet ble opprettet i 1973 som en følge av de omfattende utbyggingene og den store veksten i folketallet på Byåsen gjennom 1960 og – 70-tallet. Menigheten ble skilt ut fra Byåsen og Ilen menigheter.

Havstein kirke Bygget i 1857.

Michel Grendahl (1775-1849) kjøpte gården Havstein i 1821.

Han var bl.a. stortingsrepresentant for Søndre Trondhejms amt gjennom mange år og en foregangsmann på flere områder. Han var også en av Hans Nielsen Hauges nære medarbeidere. Michel Grendahl var også

en dyktig smed, og der smia hans lå, der ligger nå Havstein kirke. Smia var et ganske stort bygg med en sal i andre etasje, der Grendahl holdt oppbyggelige møter. Det var også mange som kom til Grendahl i smia hans for personlige samtaler. På den måten ble bøndene på Byåsen sterkt preget av haugianismen, og de bygde Havstein kirke bl.a. i takknemlighet over det Michel Grendahl hadde betydd.

Havstein kirke ble regnet som privat kapell fram til 1910, da den ble annekskirke i Strinda prestegjeld. I 1959 ble Byåsen eget selvstendig sokn med egen sokneprest og med Havstein som soknekirke.

Havstein kirkegård

Kirkegården er gravlund for Sverresborg og Byåsen sokn.

Kirkegården ble innviet i 1854, tre år før Havstein kirke stod ferdig oppført. Den har et eget gravkapell, som ble vigslet i 1936. Kapellet er ikke i bruk for

seremonier, og Trondheim kirkelige fellesråd planlegger å rive kapellet.

I 2014 ble kirkegården utvidet nordøst for kirken. Den nye delen av kirkegården omkranser den tyske krigskirkegården på en vakker måte.

Havstein kirkegård ble kåret til årets grønne park for 2018 og har tidligere fått Statens Byggeskikkspris.

Havstein kirke og kirkegård er regnet som «Byåsens helligsted».

(5)

5 Sverresborg kirkesenter

Sverresborg kirkesenter sto ferdig i 2014.

Tomta på Valsethaugen ble regulert til kirketomt i 1956.

Den lå da i Ilen menighet. I 1963 ble det dannet en kirkeforening som skulle arbeide for å få reist kirke på Sverresborg. Denne foreningen fortsatte i Sverresborg menighet da den ble opprettet i 1973. Fra starten av har

kirkeforeningen arrangert julemesser til

inntekt for kirke. På den måten er Sverresborg kirkesenter «bygd på sokkestrikking og kakebaking i over 50 år».

I 1972 ble det reist en klokkestøpul på kirketomta, og hver andre søndag i juni ble det siden holdt gudstjeneste på kirketomta i påvente av og håp om ny kirke.

Sverresborg kirkesenter ble vigslet til kirkelig bruk av biskop Tor Singsaas 7. september 2014.

I november 2015 fikk vi alterbildet, klippet av psaligraf Karen Bit Vejle, på plass i kirkerommet i kirkesenteret.

Nå har Sverresborg kirkesenter vært i bruk i snart 5 år, og huset har, sammen med en dyktig stab og entusiastiske frivillige, vitalisert Sverresborg menighet i sterk grad.

(Foto: Amanda Kvande Gerhardsen Vollen)

Geografi og demografi

Menigheten hadde 6685 medlemmer og tilhørige 01.01.2019. Våre to kirkehus ligger i hver sin ende av menigheten. Havstein kirke i den østlige enden, med vakker utsikt ut over Trondheim. Sverresborg kirkesenter ligger på Nyborg, midt inne i bebyggelsen og like ved bydelssenteret ved Byåsen Butikksenter.

Som i de fleste bydeler i Trondheim består Sverresborg menighet av blokker, rekkehus og eneboliger. Det er en attraktiv bydel, bl.a. på grunn av sin nærhet til Bymarka. Det er mange aleneboende eldre i menigheten.

Det ligger to helse- og velferdssenter i menigheten: Havstein og Havsteinekra h.v.s. Det er to barneskoler, Åsveien og Nyborg, og en ungdomsskole, Sverresborg og omkring 10

barnehager i menigheten.

(6)

6

Menighetsrådets sammensetning og arbeid

Medlemmer i Sverresborg MR pr. 1.1.2019 er:

Ivar Selmer-Olsen (leder og repr. i Kirkelig Fellesråd) Amanda Kvande Gerhardsen

Benedicte Salvesen Hege Beate Bakken Petter Røskaft Markus Eggan Aune

Hanne Bergfjord (nestleder) Charlotte Erichsen Elvebakk Astrid Sollie

Hans Kristian Seip Solbu (sokneprest) Varamedlemmer

Knut Sørby Ole Jakob Lund

Varamedlemmene innkalles til samtlige møter og deltar på lik linje med de ordinære medlemmene. MRs arbeidsutvalg består av leder Ivar Selmer-Olsen, nestleder Hanne Bergfjord og sokneprest Hans Kristian Seip Solbu.

Menighetsforvalter Aud Singstad møter som referent i AU og MR.

Samarbeid med staben

Ved slutten av hvert semester avholdes et fellesmøte med staben. I juni drøftes gjerne et strategisk tema grundigere, i desember har MR og stab besøkt andre menigheter og organisasjoner.

I juni 2018 hadde vi, med støtte fra sonen, et svært vellykket menighetsseminar på hurtigruta til Kristiansund der både MR, stab og soneleder deltok. Seminaret ble ledet av Magne Vik Bjørkøy fra bispekontoret og temaet var «Hva er det å være en menighet?» En oppsummering av seminaret er vedlagt.

I desember 2018 ble MR og stab svært vel mottatt av brødrene Andersen i Metodistkirken hvor vi fikk omvisning og ble orientert om metodistenes lokale historie, virksomhet og teologi. Tidligere år har vi besøkt den jødiske synagogen og NDR.

Et godt samarbeid med staben er essensielt for MR, og MR er også svært opptatt av å bidra til støtte opp om og bevare det gode arbeidsmiljøet i staben.

Viktige saker for menighetsrådet i 2018:

Soknestruktursaken. Sverresborg MR har i den anledning tatt initiativ til møter med både Ila og Byåsen menigheter og gitt tydelige svar på alle utspill fra KfiT.

Sverresborg kirkesenter. Sverresborg MR har søkt KfiT om overdragelse av driftsansvar for det nye, selvfinansierte kirkebygget. I tillegg kommer det saker både av økonomisk og

(7)

7 praktisk karakter knyttet til vedlikehold og forbedringer, eksempelvis ble det foretatt en ombygging av kjøkkenet sommeren 2018 for å tilfredstille krav fra Mattilsynet.

Diakon i hel stilling. MR har sendt søknad til KfiT om å få utvidet diakonstillingen til 100 %.

MR har også vedtatt ny diakonplan.

Ungdomsarbeider. MR har i flere år vært opptatt av å prioritere ungdomsarbeidet. Vi

finaniserer en 20 % stilling med egen midler og setter også av driftsmidler til ungdomsarbeid.

Strategisk arbeid. Strategiske diskusjoner er nødvendig i svært mange av sakene i MR.

Tydeligst kommer det til uttrykk i handlingsplanen for 2018 som vi vedtar i begynnelsen av året og som ble lagt som vedlegg til årsmeldingen. Handlingsplanen er vedlagt.

Budsjett og økonomi. Med driftsansvar og økonomisk ansvar for Sverresborg kirkesenter i tillegg til den økonomiske driften, vil økonomiske saker selvsagt prege MRs arbeid.

Andre viktige saker:

Arbeid med kirkevalget 2019 startet i august.

Ny logo for menigheten.

Grønn menighet, plan vedtatt.

Høringssvar: Ny mål og strategiplan for KfiT.

Utlysningtekst for ny sokneprest.

Bispevisitas 2019.

Oppnevning av lokalt utvalg for søknader om prosjektstøtte.

Frivillighetsarbeid, særlig frivillige under gudstjenester.

Ofringer.

Vedlegg:

- «Hva er det å være menighet?» - et forsøk på oppsummering - Handlingsplan for 2018 fra Årsrapport for 2017

Ansatte

De siste par årene har staben vært fulltallig og stabil og samarbeidet er svært god. Staben preges av en grunnholdning om at vi driver menighet sammen.

Soknepresten går av med pensjon til våren, og det kan merkes en viss spenning knyttet til tilsetting av ny sokneprest. De ansatte er

Sokneprest (100%): Hans Kristian Solbu Kapellan (100%): Silje Kristin Meisal Kantor (100%): Ingrid Smalås

Diakon (50% (50% i Ilen)): Martha Garborg Bergslid Menighetspedagog (60%): Guro Gaustad Andersen Menighetsforvalter (60%): Aud Singstad

Kirketjener (50%): Merete Thalberg

Ungdomsarbeider (20%): Amanda Kvande Gerhardsen Vollen – i permisjon fra 01.02.19 Vikar: Helene Bangsund

(8)

8

Nøkkeltall fra statistikken

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Gudstjenester til sammen

Tilstede

97 8995

101 9818

96 9218

101 10008

98 9233

105 9518

Familiegudstjenester 10 10 9 12 14 13

Utmeldinger 6 20 41 91 33 22

Innmeldinger 2 0 1 6 4 2

Antall døpte.

Av disse bodde i soknet

100 47

107 52 (+ 17 døpt utensogns)

106 56 (+ 11 døpt utensogns)

130 55 (+ 9 døpt utensogns)

107 41 (+12 døpt utensogns)

110 42 (+15 døpt utensogns)

Konfirmanter 76 63 49 60 64 58

Vigsler 30 29 38 55 25 31

Gravferder 64 62 64 79 67 57

Utdelt kirkebok til 4- åringer

26 32 29 22 21

32% av 65

22 37% av 60 Ofringer

Av dette til egen virksomhet

202.962 139.551

228.664 134.483

206.416 112.105

230.873 139.908

212.216 128.121

230.131 137.734 Andre innsamlinger

(Fasteak., julemesse, Kirkesenteret):

Til egen virksomhet:

Givertjeneste:

335.638 288.000 247.547 160.441

273.718 187.485

201.917 73.452

33.950

233.350 165.014 45.700

Kommentarer til 2018-tallene:

Gudstjenester: Gjennomsnittlig deltakelse alle gudstjenester: 90 (94 i 2017)

Gudstjenester på søn- og helligdager: 64. Tilstede: 6130. Gjennomsnitt: 96. (2017: 62 – 5980 -96).

Dåp: 57 av 62 barn døpt i Sverresborg menighet: 91 %. (Den reelle prosenten er nok lavere fordi mange av barna ikke er født og døpt samme år. Årskullet 2017 er større enn 2018.) Dåp i Havstein/Kirkesenteret: 42 fra Sverresb., 33 fra Byåsen, 35 fra andre.

Konfirmasjon: 58 av et kull på 76 (døpte og tilhørende): 76%

(9)

9

Menighetens økonomi

Sverresborg menighetsråd har historisk hatt en solid økonomi. I 2014 ble et nytt, flott kirkesenter innviet, i stor grad finansiert av innsamlede og oppsparte midler.

Ved byggingen av Sverresborg kirkesenter ble det imidlertid tatt opp et lån på 3 mill.kr.

Dette lånet har hatt avdragsfrihet frem til og med 2018, men i 2019 starter nedbetaling av lånet. Det har derfor i de senere år vært en bevisst strategi fra menighetsrådet å legge opp til et positivt årsresultat, med tilføring av midler til disposisjonsfondet.Bakgrunnen for dette har vært å legge opp til et underliggende driftsnivå som kan bestå den dagen vi starter nedbetaling av lånet. Omtrent 1 mill.kr av lånet som ble tatt opp ifm byggingen av senteret har stått «på bok» (disposisjonsfond) siden bygget ble tatt i bruk. Ved utgangen av 2018 forventes menigheten å ha et disposisjonsfond på totalt ca 1,65 mill.kr. Lånet har hatt meget gunstige rentevilkår som har gjort at innskuddsrenten vår har vært høyere enn lånerenten.

Når vi nå begynner nedbetaling av dette lånet, vil det årlige avdragsbeløpet være 150.000 kr.

Denne årlige kostnaden er planlagt finansiert delvis gjennom å årlig bruke deler av midlene på disposisjonsfondet, og delvis gjennom et årlig driftsoverskudd i ordinær virksomhet.

Driften av, og økonomien rundt, Sverresborg kirkesenter er en vesentlig brikke i menighetsrådets økonomi.

Leieinntekter fra utleie av kirkesenteret, ofringer,

gaver/givertjeneste og inntekter fra arrangementer som f.eks julemesse er menighetsrådets største

inntektsposter (til egen disposisjon).

Ofring til menighetens eget arbeid har i snitt vært på ca 135000 kr pr år de siste tre år, mens inntekt fra gaver og givertjeneste til sammen var på ca kr 100 000 kr i 2018.

Siden 2016 har menighetsrådet selv

finansiert 20% stilling som ungdomsarbeider/menighetspedagog. Dette, i tillegg til diakon, er oppgaver som menighetsrådet gjerne skulle ønsket mer kapasitet og ressurser til, men som det pr i dag er vanskelig å finne rom til innenfor menighetsrådets budsjett

(10)

10

Gudstjenestelivet

Hovedgudstjenestene i Sverresborg menighet feires både i Havstein kirke og i Sverresborg kirkesenter med ca én gudstjeneste i måneden i kirkesenteret og resten i Havstein.

Det har vært viktig for oss å finne den rette balansen mellom de to kirkehusene når det gjelder gudstjenester. Vi må ta hensyn til at det er mange som ønsker dåp hos oss, og da er det Havstein kirke som gjelder.

Gudstjenestene i Havstein er derfor sterkt preget av det store antall dåp vi har. Vi har vurdert om det kan bli «for mye» for våre trofaste kirkegjengere, men mange av dem uttrykker at det er fint og høytidelig med dåp, og at vi må ta imot alle som vil døpe barna sine.

Det er svært god salmesang og aktiv deltakelse i gudstjenestene våre. De trofaste drar gjerne med seg dåpsfølgene både i sangen og i den øvrige deltakelsen. Da vi utviklet vår stedegne liturgi, hadde gudstjenesteutvalget både et økumenisk perspektiv og et ønske om at menigheten skal delta aktivt med svar og

akklamasjon med «amen» etter tilsigelser og bønner, med «Gud være lovet» etter

lesningene og med akklamasjon (applaus) når den nydøpte blir løftet og presentert. Salmen

«Må Gud velsigne deg» (638 i salmeboka) er blitt et fast ledd i vår dåpsliturgi.

Vi starter ofte gudstjenestene med å varme opp og øve litt på en av salmene, bl.a. for på den måten å utfordre dåpsfølgene til å delta aktivt i gudstjenesten.

Barn i gudstjenesten. Kirkesenteret har et mer fleksibelt kirkerom enn Havstein. Det passer derfor bedre til familiegudstjenester enn Havstein. Likevel ønsker vi at barna i menigheten skal bli kjent med begge kirkerommene. Derfor har vi familiegudstjenester begge steder.

Vi legger fram tegnesaker foran i kirkerommene, slik at barna også kan delta i gudstjenesten på den måten. I Havstein er det foran Kristusfiguren. Det arbeides med å etablere et

barnealter der. Ellers er alle familiegudstjenestene preget av det vi kaller

«myldresekvensen», at menigheten under nattverdutdelingen kan gå til flere stasjoner i kirka: bønneperler/bønnelapper, lystenning, korsmerking i hånden, offergaver m.m.

I Havstein kirke får barn som er med dåpsfølgene et ark med skattejakt og oppgaver som de kan engasjere seg med før og under gudstjenesten. På den måten blir de mer kjent med kirkehuset.

Lørdagsgudstjenester med dåp. De senere årene har menigheten tilbudt seks

lørdagsgudstjenester i året med dåp. Disse gudstjenestene er stort sett «fulltegnet» med maks 6/7 dåpsbarn. I og med at et stort antall av dåpsbarna kommer fra Byåsen menighet, er det staben i Byåsen som har noen av disse gudstjenestene.

(11)

11 Fastegudstjenester. Det har gjennom mange år vært feiret fastegudstjenester i Havstein kirke hver onsdag kveld i fastetiden. Da Byåsen storprestegjeld/prosti ble opprettet i 2004, ble dette et formalisert samarbeid mellom Byåsen, Sverresborg og Ilen menigheter, der hver menighet har ansvaret for to gudstjenester hver. Det er mellom 15 og 45 som deltar ved disse gudstjenestene, i hovedsak folk fra Byåsen og Sverresborg menigheter. Gudstjenestene er preget av at kantorene satser stort på dem med profesjonelle musikere og sangere.

Mange av våre trofaste kirkegjengere setter pris på disse rolige og meditative kveldene i Havstein kirke.

Frivillige ved gudstjenestene. Vi har en gruppe på 15-20 frivillige som stiller trofast opp som kirkeverter, dåpsverter og medliturger. De gjør en strålende jobb, både av stor betydning for forrettende prest, for å skape trygghet for dåpsforeldre og faddere, og de tar imot

kirkegjengerne på en god og vennlig måte.

Vi arbeider kontinuerlig med å få flere frivillige slik at ikke belastningen blir for stor for den enkelte. Når vi noen ganger mangler frivillige, stiller kirketjener Merete opp på en flott måte både som dåpsvert og medliturg.

Dåp, vielse og gravferd. Vi døper flere barn fra andre menigheter enn fra vår egen menighet.

Hovedtyngden av «utensognsbarna» kommer fra Byåsen menighet. Det er viktig å ta vare på den tradisjonsbærende funksjon som Havstein kirke har.

Havstein kirke er Trondheims mest populære kirke å gifte seg i. Den «ser ut som ei vanlig kirke», den er passe intim, den ligger vakkert til og den ligger på kirkegården.

Havstein kirke er seremonisted for de fleste gravferder for hele Byåsen. I 2018 ble det forrettet 150 gravferdsseremonier fra kirken.

Den er stedet der «slekt skal følge slekters gang».

Menigheten har i samarbeid med Sverresborg Trøndelag Museum gått ut med tilbud om

«drop-in-vielser» på museet lørdag 22. juni, og planlegger et tilsvarende tilbud om «drop-in- dåp» 7. september.

Kirkekaffe. Det sosiale ved gudstjenestene er en utfordring i Havstein kirke. Tidligere brukte vi kapellet til en del kirkekaffer, men lokalet egner seg dårlig. Derfor har vi noen enkle kirkekaffer bak i kirka etter spesielle gudstjenester som familiegudstjenester,

konfirmantpresentasjon o.a. Kirkesenteret inviterer på en annen måte til sosialt fellesskap, derfor er det alltid kirkekaffe etter gudstjenestene der.

Gudstjenester på institusjonene. Vi har to nattverdgudstjenester hvert år ved Havstein helse- og velferdssenter, i tilknytning til påske og allehelgensdag. De går inn i den faste andakts-turnusen. I tillegg har vi julegudstjenester på lille julaften på begge helse- og velferdssentrene.

(12)

12

Trosopplæring 0-100 år

Både stab og frivillige bidrar mye i aktivitetene vi har som er spesielt rettet mot barn og unge. Menighetspedagog Guro Gaustad Anderssen jobber mest med barn opp til 13 år.

Kapellan Silje Kristin Meisal jobber mest med ungdom fra 8. klasse. I tillegg finansierer menigheten selv en ungdomsarbeider.

Babysang er populært, og vi har nå to grupper hver mandag. I 2018 var det gjennomsnittlig 22 babyer innom hver uke, og over 130 babyer var innom i løpet av året, selv om vårhalvåret bar preg av vikarer og avlysninger pga Guros

hjernerystelse. De gir inntrykk av å like seg godt på Kirkesenteret, og samarbeidet med

Mandagscafèen er en suksess. Flere generasjoner møtes her, praten går og stemningen oppleves som veldig god.

Krølletreff arrangeres for 2- og 3-åringer på høsten, og gjennom en musikksamling med kjente og nye sanger og regler blir vi kjent med fortellingen om lammet som ble borte og funnet igjen. 14 barn var med på samlingen denne Kirketorsdagen, og vi serverte middag til omtrent 85 personer. På gudstjenesten i etterkant delte vi ut lam til 11 barn. 13%

oppslutning.

4-åringene var invitert til to kvelder med fireårsklubb på Kirkesenteret i forkant av utdeling av fireårsbok i Havstein kirke. 25 barn fikk utdelt Min kirkebok (37% oppslutning), og 16 var med på fireårsklubb.

Kirkerottene for 5- og 6-åringer foregikk både på en Kirketorsdag med 60 gjester, hvor 15 barn (sju i målgruppa, dvs 11% oppslutning) var på Kirkerottekino i ungdomsrommet. I samarbeid med Domprostiet og Ilen menighet inviterte vi også til Kirkerotteteater, og av de 28 barna som var på forestillingen var bare fire fra Sverreborg menighet.

Førsteklasses er en del av Kirketorsdag i september, og 90 personer fikk middag denne dagen. Sirkus Agio sjonglerte og koret Byåsen Soul Kids var med. De består av barn fra både Sverresborg og andre menigheter i byen, og holder vanligvis til i Byåsen kirke.

Noahs Ark (7-åringer) har blitt en tradisjon på en av skolens planleggingsdager i august, og vi er fornøyde med dette samarbeidet med Byåsen og Ilen menigheter.

Tårnagenter (8- og 9-åringer) ble arrangert i samarbeid med Ilen menighet i januar. 65 barn var med på fredagen (29 fra Sverreborg), og 34 barn var med på søndagens gudstjeneste.

Lys Våken (12-åringer) på Kirkesenteret kan regnes som suksess denne gangen også, selv om vi var betydelig færre enn antatt. Sju barn og sju ungdommer var med, og det opplevdes som svært meningsfullt og fint. Søndags morgen dro vil til Havstein kirke og feiret en

gudstjeneste hvor ungene virkelig fikk kjenne seg betydningsfulle.

(13)

13 MiniKrybba Tweens (5.-7. trinn) ble startet opp denne høsten, etter initiativ fra en frivillig medarbeider. Det viste seg raskt at vi traff et behov hos målgruppa, og hver onsdag kom 60 unger løpende fra Nyborg skole i det skoledagen var over. Vi ønsker å være et trygt sted for ungene, hvor de får en matbit, leker, henger med venner og er med på varierte og

engasjerende aktiviteter. Vi opplever at barna trives på kirkesenteret, og at de ønsker å komme tilbake hit. 87 barn var registrert innom dørene i løpet av høsten. Vi vet også at flere har vært innom uten at vi har fått registrert dem. 73 barn har vært med tre ganger eller mer, og vi har talt opp 30 barn som har vært her minst 10 av de 15 gangene vi har hatt åpent.

Tweensklubben har vært drevet av menighetspedagog og to frivillige, og av og til har også noen ungdomsledere og foreldre vært med. Fra januar 2019 er vi innmeldt i Norges KFUK- KFUM.

Sverresborg familiespeiding møtes en søndag i måneden og går på tur sammen. Det er 4-5 familier som fast benytter seg av dette tilbudet.

Kirketorsdag trekker store og små i alle aldre til Kirkesenteret en gang hver måned.

Her har vi middag og kaffe, samlingsstund med andakt og sang, formingsaktiviteter og annet.

(14)

14

Ungdomsarbeid

Sverresborg menighet har i mange år drevet et svært godt

ungdomslederarbeid, og har lenge hatt store kull med ungdomsledere gjennom Ungdomslederkurs hvert år. Det var allikevel først da Sverresborg

Kirkesentere kom, at ungdomsarbeidet ble mer enn et arbeid med lederne.

Kirkesenteret rommer et eget ungdomsrom, som har fått navnet KryBBa, hvor ungdommene selv vært med å innrede.

Kapellanen er overordnet ansvarlig for alt av ungdomsarbeid.

Konfirmantarbeidet. Se egen plan for konfirmanttiden.

Krybba. Ungdomsklubben KryBBa er åpen annenhver onsdag. Den drives for tiden av to ungdommer som blir honerert for dette. I tillegg er menighetens ungdomsarbeider med.

Klubben er åpen for ungdom fra 8.-klasse og oppover. På KryBBa er det forskjellige

aktiviterer hver gang, ofte lager man noe enkelt å spise sammen, og det er alltid brettspill og mulighet for playstation. Krybba-året avsluttes med Ungdommens Sommerfest i juni.

Konfirmantsamlinger holdes så langt det er mulig, i forkant av KryBBa. Dette er med og styrker oppslutningen om tilbudet.

ULK. I samarbeid med Ilen og Byåsen menigheter avholdes vært år UngdomsLederKurs (ULK) for 10.-klassinger. Ungdommene får ledertrening, de reflekterer over egen rolle, tro og praksis. Det er økende antall ungdommer med, fra Sverresborg er det nå i januar 22 som gikk ferdig kurset.

Ungdomsledere. Mange av ungdommene som går på ULK fortsetter som ledere i menigheten i årevis.

VI har flere som har vært ledere. I forkant av konfirmantleir har lederne et døgn leir, med opplæring og fellesskap før konfirmantene

kommer. Sverresborg har til sammen nå omtrent 65 ungdomsledere som på en eller annen måte er

involvert i menighetslivet. Lederne har også i løpet av året andre oppgaver, på trosopplæingsarrangement og som frivillige ved gudstjenester i kirka.

Ungdommens sommerfest. I juni vært over inviteres alle ungdommer i menigheten til grilling, fest og felleskap en sommerkveld. Det har vært stor oppslutning.

Åpent hus natt til 1. mai. Etter initiativ fra ungdomsstyret har det fire år på rad vært arrangert «Åpent hus» for ungdom natt til 1. mai. Det har blitt en stor suksess, med rundt

(15)

15 200 ungdom innom, stort frivillig engasjement og samarbeid med sosiale etater, sponsing fra nærbutikker og økonomisk støtte fra Trondheim kommune. Vi har gratis-kafe,

underholdning, utlodning med gratis lodd, disco, quiz og aktiviteter ute på gresset bak huset.

18ish. Ungdomslederne har selv tatt initiativ til å møtes også uten samlingene som ansatte leder. På 18ish er det ungdom som er fra rundt 18 og oppover, som møtes jevnlig for litt mat og prat på Kirkesenteret. Temaene som kommer opp er de som er viktige for ungdommene akkurat der og da.

Ungdomsarbeider. Menigheten finansierer selv en ungdomsarbeider i 20% stilling. Denne har ansvar for KryBBa, skal være med på Tweens-klubben når det er mulig, være med å planlegge natt til 1. mai, og arrangere tur/leir for ungdom. I tillegg kan andre oppgaver komme til, hvis det er rom for det i stillingen.

(16)

16

Diakoniarbeidet

Diakoniutvalget består av

1. Amanda K Gerhardsen Vollen (MR) 2. Astrid Sollie (MR)

3. Johanne Syrstad Winsnes 4. Randi Aasbø Wanvik 5. Ruth Eva Leinonen 6. Åse Pettersen

7. Hans Kristian Solbu, sokneprest 8. Martha Garborg Bergslid, diakon

Mandagskafé: Ble startet på initiativ av frivillige i slutten av 2016, og den har blitt en av bærebjelkene i det diakonale arbeidet i menigheten. Kaféen er åpen hver mandag med unntak av i sommerferien. Den er lagt parallelt med babysang, og aldersspennet er fra 0 til over 90 år. Vi har en fast kjerne som kommer til kaféen, men det er stadig nye innom. Med smått og stort, kan oppslutningen variere fra ca 50-80 personer. Vi opplever at dette er et viktig forebyggende arbeid, spesielt for de eldre som kommer. Mange har kafeen som en del av den faste ukerytmen. De har noe å gå til, og de blir etterspurt om de uteblir noen ganger.

Vi opplever også at dette er en fin arena for samtaler. Spørsmål av sjelesørgerisk karakter blir tatt opp, og terskelen for å ta kontakt, er lav. Kafeen er drevet og organisert av frivillige i menigheten. Menighetspedagog står for babysangen, diakon deltar jevnlig på kaféen, og øvrige ansatte er også innom.

Tirsdagstreffet har eksistert så å si så lenge menigheten har eksistert. Ca annenhver uke er det gjennomgang og samtale over søndagens bibeltekster. Tirsdagsgruppa kombinerer fellesskap, omsorg, samtale og trosopplæring på en god måte. Samlingene starter med medbrakt mat. En av prestene står for tekstgjennomgangen. Oppslutningen varierer fra 15- 20 personer.

Formiddagstreff. En gang i måneden har vi formiddagstreff. Elever fra Nyborg skole kommer og underholder, vi har andakt, et tema for hver samling, sang, utlodning og servering.

Tilbudet er godt etablert, og i gjennomsnitt er oppmøtet mellom 50 og 60 personer.

Formiddagstreffets sommertur. Hvert år arrangerer menigheten busstur til et reisemål i nærområdet. Kirkebesøk, andakt, servering og kulturopplevelse står på programmet.

Institusjoner. Prester og kantor har andakt ved Havsteinekra HVS en gang i måneden og ved Havstein HVS to ganger i måneden.

Diakon har vært med å ha internkurs om omsorg ved livets slutt for ansatte på Havsteinekra HVS.

(17)

17 Sorgarbeidet er nå organisert ved at alle menighetene i byen arrangerer felles temasamling om sorg i Vår Frue kirke. Temasamlingen gjennomføres i september. De som har mistet noen i løpet av siste året blir invitert. I den forbindelse blir det også gitt tilbud om sorggrupper.

Det er også tilbud om sorggrupper om våren. Sokneprest og diakon har ledet sorggruppe vinteren 18/19. I tillegg har vi gitt tilbud om samtaler til enkeltpersoner. Noen har blitt fanget opp av hjemmetjenesten, andre har tatt kontakt direkte med oss. Menigheten arrangerer minnegudstjeneste Allehelgenslørdag.

Prestene og diakonen følger opp enkeltpersoner som har behov for samtaler etter dødsfall i familien.

Sjelesorg tilbys og foregår både på kontoret og i hjemmet. Her er det store behov, og på grunn av ressurssituasjonen vegrer vi oss for å gå for bredt ut med tilbudet. Vi skulle ønske at vi hadde kapasitet til å tilby mer til sykehjemmene og hjemmetjenesten. Prestene tilkalles til noen soknebud hvert år.

Adresseavisens juleinnsamling. Menighetskontoret tar imot søknader til aksjonen, og dette er en fin anledning til samtaler, menneskemøter og nettverksbygging på individplan.

Frivillighet. Sverresborg menighet har stor aktivitet og dermed stort behov for mange frivillige. De diakonale tilbudene har en kjerne med frivillige som stiller trofast opp. Vi opplever at brukere av mandagskafe blir frivillige, og at vi her rekrutterer breiere enn vi ellers gjør. Det er mest utfordrende å få frivillige til oppgaver knyttet til gudstjenesten.

Hvert år arrangerer menigheten fest for frivillige.

Kirkeskyss. Menigheten har tidligere hatt tilbud om kirkeskyss. I høst hadde vi tilbud om skyss på tre gudstjenester, og til våren blir det tilbud om skyss til fem gudstjenester. Få har benyttet seg av tilbudet, så dette må gjøres bedre kjent.

(Diakonen er med i arbeidsgruppe for sorgarbeid i KfiT, og er med i arbeidsgruppe for samarbeid mellom den kommunale helsetjenesten og tros- og livssynssamfunn.)

(18)

18

Kirkemusikk

Som det går fram av statistikken, har Havstein kirke svært mange gudstjenester og kirkelige handlinger i løpet av året. Det kirkemusikalske arbeidet i menigheten er derfor i hovedsak knyttet til disse aktivitetene. Gudstjenestefeiringen er preget av aktiv deltakelse fra menigheten, og oppleves som vellykket og inspirert. Det gjelder både i Havstein og på Kirkesentret.

På en del gudstjenester er det med musikalsk forsterkning i form av sangere og instrumentalister i tillegg til kantor.

Begge lokalene er svært velegnet til konsertvirksomhet for mindre grupper.

Konsertaktiviteten varierer fra år til år, og kan gjerne økes. Det er ønskelig med utskifting av orgelet i Havstein Kirke. Kirkesenteret har et brukbart flygel og et trøorgel.

Menigheten samarbeider med to institusjoner og avholder regelmessig andakter/sangstunder. Ved disse anledningene er musikken svært viktig.

Tre studenter har for tiden avtale om øving i Havstein kirke.

Viser ellers til nylig vedtatt «Plan for kirkemusikk» i menighetsrådet.

Kommunikasjon

Det viktigste kommunikasjonsarbeidet menigheten driver er at vi møter og tar imot mennesker på en god måte, at vi forretter gudstjenestene på en verdig måte og at vi forkynner troverdig og åpnende i gudstjenester og andre sammenhenger.

I tillegg til dette blir menighetens hjemmeside jevnlig oppdatert med informasjon om arrangement og tjenester i menighetens regi.

Fordi det er mange som går på Havstein kirkegård, er oppslagstavla ved kirka viktig. Vi har også fått opp en oppslagstavle ved kirkesenteret som kan vise aktivitetene der.

Månedlig sender vi ut et nyhetsbrev pr. epost om gudstjenester og andre aktiviteter. Det er nå ca. 300 som «abonnerer» på nyhetsbrevet.

Menigheten har også egen facebookside som brukes aktivt i markedsføring av det som skjer.

I samarbeid med Byåsen menighet gir vi ut Menighetsbladet for Byåsen og Sverresborg. Det kommer ut fire nummer i året, og med det når vi bortimot alle husstander i menigheten. Vi får mange signaler om at bladet blir lest.

Vi etterstreber at vi gjennom både nettbasert og papirmateriale fremstår som profesjonelle, gjennom tekst og layout, gode bilder og lesbart materiale.

(19)

19

Menighetens misjonsarbeid

Menighetens misjonsprosjekt er landsbyutvikling i Vorehe, på Madagaskar i samarbeid med NMS (prosjektnr. 623 375.) Prosjektet i Vorehe omfatter fire landsbyer i Morombe-området.

I korthet kan en si at landsbyutviklingen i Vorehe omfatter Helse, skole og miljø. Det diakonale arbeidet finansieres fullt og helt av midler fra Det Norske Misjonsselskap (NMS).

Sverresborg menighet støtter prosjektet gjennom kirkeofringer og salg av Knausenlys med minst kr. 15.000 i året.

Dåpsklutene som brukes i Havstein kirke, er laget av kvinnelige arbeidere ved et lite verksted i Antsirabé. De er et konkret uttrykk for at vi tilhører en verdensvid kirke.

Gleder og utfordringer i Sverresborg menighet

Det er lett å se seg blind på utfordringer og problemer. Det skal ikke underslås at

Sverresborg menighet har utfordringer, men menigheten har også mye å glede seg over,.

Utfordringene er primært et resultat av det vi kan glede oss over. Aktiviteten er stor i menigheten og da vi diskuterte handlingsplanen i januar 2018, ble ordet «konsolidering»

viktig.

Sverresborg kirkesenter. Suksessen henger nært sammen med at menigheten på egenhånd og utelukkende på egne innsamlede midler fikk reist Sverresborg kirkesenter. Vi har en opplevelse av at om vi bare åpner opp dørene litt mer, så øker aktiviteten ytterligere. Vi behøver ikke finne på noe nytt og spennende.

Økt aktivitet innebærer imidlertid nye utfordringer, - særlig knyttet til menneskelige ressurser, vi må ha nok hender, i tillegg til at kirkesenterets utrustning og kapasitet, ikke minst på kontorsiden, er utfordrende. Et godt eksempel er TWEENS. Når tilstrømningen ble så stor, sier det seg selv at det kreves både voksne, utstyr og plass.

Vi ser med stor glede på innsatsen til stab og frivillige i arrangementer som kirketorsdag, mandagscafe, formiddagstreff, tweens og babysang. Det er også svært gledelig at mange av arrangementene favner forskjellige generasjoner samtidig.

Forholdet mellom våre to kirkesteder. En stabil kirkesøkning, gode dåpstall og en sangglad meninghet er også inspirerende. Men det fordrer også en diskusjon om forholdet mellom

(20)

20 våre to kirkesteder. Dette er også en diskusjon om kirken som gudstjenesteforvalter og sermonisted på den ene siden og sosialt og diakonalt ansvar på den andre. Stab og MR er helt klar på at Havstein kirke er menighetens primære gudstjenstested. Men det holdes også gudstjenester på kirkesenteret. Kirkesenteret og Havstein billedliggjør til sammen på mange måter menighetens doble visjon: Nær og hellig. Gudstjenestefellesskapet er, og skal være, en annen form for fellesskap enn de aktiviteter vi etter 2014 kan tilby på kirkesenteret. På kirkesenteret ligger forholdene helt annerledes til rette for diakoni og sosialt arbeid enn på Havstein.

Slitasje på Havstein kirke. Slitasjen på Havstein kirke er merkbar fordi det forrettes så mange gudstjenester og seremonier der.

Gudstjenestefrivillige. En problemstilling knyttet til gudstjenestelivet er å få nok frivillige til gudstjenestelige oppgaver. Frivilligheten er stor i Sverresborg, men det er lettere å få engasjert folk til sosialt arbeid på kirkesenteret enn til gudstjenestene.

Soknestruktur. Sverresborg MR og rådets representant i KfiT har vært aktive og tydelige i diskusjonene omkring soknestruktur. Vi har vært raske med å gi respons på vedtak og notater i KfiT og samtidig har vi vært initiativtaker til dialog med nabomenighetene.

Sverresborg MRs klare standpunkt er at Byåsen-identiteten og lokal forankring er et sentralt grunnlag for soknestrukturtenkningen. Åsveien og Nyborg skoler er «byåsenskoler». Det gjelder også i stor grad Sverresborg skole. Samtidig er Byåsen og Sverresborg menigheter til sammen alt for store til å bli slått sammen. Store deler av den Byåsen-bebyggelsen som burde sokne til Sverresborg ligger i dag i Ila menighet: Hammersborg, Schöningsdal, Fagerlia, polfarerveiene og Bymarka. Samtidig er det svært unaturlig å dra inn hele Ila i en

sammenslåing, områdene rundt Ilevollen, Ilsvika og Trolla er bysentrum på en helt annen måte enn Sverresborg/Byåsen. Samtidig er Ila-identiteten rundt Ilevollen sterk. Sverresborg menigheten ønsker ikke en sammanslåing med hele Ila, men mener at store deler av «Ila i høyden» samt området Mørlenda-Stavne-Nydalen- Sluppen naturlig bør overføres til Sverresborg. I forhold til Byåsen menighet er det enighet om at noen små justeringer av grensene er naturlig, det gjelder området ved Stabells vei og Gjørtlerveien som bør tilfalle Sverresborg.

I det første dialogmøtet, som Sverresborg innbød Byåsen til rett etter at soknestruktursaken ble introdusert av KfiT, ble dette diskutert og ansett som ukontroversielt av begge parter. I det andre dialogmøtet vi innbød Byåsen til, opplevde vi at de invitasjonene til et ytterligere og utvidet samarbeid som vi innbød til, ikke var ønsket fra Byåsens side. Det skal

understrekes at de to menighetene samarbeider godt om menighetsbladet og om dåps- og fastegudstjenseter. Vi innbød også Ila til samtaler, og de ble gjennomført i god tone. Men i den «limbo»-situasjonen som Ila befant seg i med hensyn til prestemangel og MR-leders bortgang, konkluderte Ila med at de nå har behov for å konsolidere seg og finne fotfeste igjen, før vi går inn i nye diskusjoner. Sverresborg og Ila har ellers hatt et langvarig samarbeid om deler av konfirmantarbeidet, hvor det neppe er overdrevent å hevde at Sverresborg har dratt det tyngste lasset.

(21)

21 Sverresborg MR har liten tro på at robusthet nødvendigvis handler om størrelse, men

samtidig som vi har klokkertro på lokal tilhørighet, ikke minst for å få til økt frivillighet, er nødvendig, erkjenner vi at vi også «må inn i storbytenkningen.»

Arbeidsmiljø. Blant de store gledene i Sverresborg er et utmerket arbeidsmiljø i staben.

Staben i Sverresborg drar lasset sammen, de driver menighet som et samarbeidsprosjekt og tenker lite «mitt og ditt». Man gjør ting sammen og ser stort på egne oppgaver. Vi ser at det er mye diakoni i trosopplæringen og mye trosopplæring i diakonien. Forkynnelse skjer på sosiale arrangement, som på kirketorsdag og formiddagstreff, så vel som i kirken. Vi er overbevist om at det gode, omsorgsfulle og humørfylte samarbeidet i staben er en nøkkel til at vi har lyktes på mange fronter. Men samtidig er dette også sårbart, ikke minst fordi det er flere deltidsstillinger.

Diakon og ungdomsarbeider. Ut fra det som nå er sagt er det lite overraskende at vi ønsker oss diakonstillingen utvidet til full stilling og egen ungdomsarbeider i for eksempel 50 % stilling. Samtidig som Sverresborg har en stor befolkning av barn og unge, er også

Sverresborg den menigheten i byen med forholdvis størst andel ene-boende. Mulighetene er også store i ungdomsarbeidet. Konfirmantene er i dag bevisste sine valg, de konfirmerer seg ikke lenger bare fordi kulturen krever det.

Unge voksne og helt voksne. En annen gruppe der vi ønsker å satse mere er blant de unge voksne, - 18+. Ungdom og unge voksne er jo de som skal overta menigheten og få den til å vokse.

Også gruppen rundt førti er en gruppe vi diskuterer. Det var blant annet med tanke på disse gruppene vi ønsket et samarbeid med Byåsen. Som nevnt i menighetens kirkemusikalske strategiplan, ønsker MR å diskutere en videre kulturplan for menigheten, noe som bør få relevans blant annet for arbeidet med de voksne aldersgruppene.

Menighetsbladet. Vi har også glede av samarbeidet med Byåsen menighet og etter egen vurdering og tilbakemeldinger lager vi et godt menighetsblad som leses med interesse i menigheten. MR vurderer det slik at det er med menighetsbladet vi når lengst ut til hjemmene i menigheten, og vi ser derfor på bladet som en viktig del av det kirkelige arbeidet, og er villige til å betale noen tusen kroner for å dekke underskuddet.

Misjonsprosjekt. Menighetens misjonsprosjekt på Madagaskar er et flott prosjekt, men misjonsutvalgets medlemmer er gjennomsnittlig nærmere nitti enn sytti. Vi kommer snart til et punkt der vi må vurdere om og hvordan det internasjonale, økumeniske og flerkulturelle arbeidet skal føres videre.

Driftsansvar for Sverresborg kirkesenter. Det som skiller Sverresborg fra mange andre menigheter er at vi har økonomisk ansvar og driftsansvar for en kirke. Vi ser at det i

fremtiden kan gi oss problemer med hensyn til økonomi og vedlikehold. Økonomisk sett ville det trolig vært billigere for KfiT å overta driftsansvaret for kirkesenteret enn de leieutgifter de nå må betale oss. Tomten rundt kirkesenteret representerer også en av de få kirkelige utbyggingsmuligheter i byen. Vi håper derfor at KfiT vil innvilge den søknaden om

overdragelse av driftsansvaret som menighetsrådet har sendt.

(22)

22 Kirkevalget 2019. MR er godt i gang med å forberede kirkevalget i 2019. Ved forrige MR-valg fikk vi ros for å ha 18 personer på lista, slik at det ble et reelt valg. MR har probelmatisert dette. Vi har sett veldig lite til de fem som verken ble valgt inn som medlem eller

varamedlem. Når listene er så korte, kan det være tungt ikke å bli valgt. Vi mener derfor at det finnes gode argumenter for ikke å ha flere enn 13 på lista. (det skal velges 8

rådsmedlemmer og 5 varamedlemmer.)

Fremtiden. Sverresborg menighet ser lyst på fremtiden, men skjønner også at vi må brette opp ermene. Vi vil verne om gode røtter og beskytte verdifulle spirer. Og vi vil at kirken og kirkefolket skal være en del av det samfunnet vi lever i lokalt på Sverresborg, i Trondheim by, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal være et sted hvor folk kan hente ressurser, og ikke et lukket samfunn i samfunnet.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Trondheim ligger høyest av de norske fakultetene med hensyn til andelen Nmf-medlemmer av det totale antallet medisinstudenter, mens Oslo og Bergen ligger omtrent likt.. Tromsø

Årsrapport Høybråten, Fossum og Stovner menighet 2017 15 Menigheten samarbeider med speidergruppene på Høybråten og i Fossum kirke (KFUK- KFUM Speidere) og Normisjon på

Babysang et ledd i vår lokale trosopplæringsplan og invitasjonen sendes ut til medlemmer og til barn som er tilhørige i Den norske kirke (Kirkelovens § 3). «Størst av alt» er

Menigheten ønsker å takke menighetsrådet 2015 – 2019, som avsluttet sitt arbeid i slutten av oktober: de faste medlemmene Birgitte Brekke, som fungerte som menighetens leder i

For vår menighet betyr det at vi har fått tildelt følgende datoer til høsten for å gjennomføre våre konfirmasjoner:.. Lørdag 12 september, Høyland kirke kl.11.00

* Barn som ikke er døpt, men som har foreldre som er medlem av Den norske kirke, er registrert som tilhørige (men ikke medlemmer). Denne registreringskategorien er bestemt

Ønsker å være med på å utvikle tilbudet så barn og unge kan oppleve menigheten som et godt og naturlig sted å være gjennom hele oppveksten. Være med på å utvikle Vardåsen kirke

Kurset er for både Tempe og Leira og for Bratsberg menighet, enten de skal døpe sine barn i våre kirker eller i annen kirke utenfor soknet.. De som ikke kan komme til kurset,