Hordalands ansikt
Ilvor lenge er det siden?
Fra istid til n6tid
Av Jan Mangerud
Hardangerfiorden, med bratte dalsider og hpye fiell, har t r u k k e t ti l s e g tu r i s t e r o g k u n s t n e r c i 1 0 0 i i r , o g k a n e n n d t r o l l b i n d c d e n s o m g i r s e g ti d t i l r i o p p l e v e d e n s v e l d e . H1lyc fbsser i dype juv; vakre, inrponerende eller skremmende for bes@kende, varierende med ens egen sr- faring og innstilling; tillokkende fbr kraftverksingcnill- rcr; livsbetingelse fbr steder som Odcla og Alvik.
Skjrergird med sund og str@mnter, levegrunnlag fbr fiskebefolkning tia steinalderen til i dag, fericparadis fbr stressede byfblk.
Alt dctte, som vi kjenner som typisk og kjiert ved Hor- daland, er isens verk, eller et resultat av veksclspillet mellom istidenes breer og mellontistidenes og nirtidens elver.
Men ansiktet har ogsi mindre trckk som ofte er like viktige - og like kjzere. "Det er jorda vi lever av" er blitt et slagord de siste lrene, og dette slagord beh@ver ikkc endres fra valg til valg. Riktig fbrstitt har det hatt gyl- dighet fia menneskct begynte ii dyrke jorda for tusener av ir siden, og vil ha gyldighet sir langt vi kan se. Prak- tisk talt alle l6sc jordlag i Hordaland, det vrrc seg grus, leire, rrorene, torv, skredjord cller annen jord, er dannet under siste istid, eller i de irrtuscncr som cr giitt fra isti- den til i dag.
Det levende liv: Trar, planter og dyr, ble.jaget bort av siste istids kalde breer, og kont, som menneskcnc, lprst tilbake da breene gav opp fbr omlag l0 000 iir siden.
Geologisk er l0 000 iLr en kort historie, ntcn det er vir historie.
La oss starte med litt teori. en liten oversikt over hvor lange tidsrom vi skal omtale.
Bergartene, altse det fhste fjellet, i Hordaland cr me- get gammelt. De yngste bergartene finnes pii Holmengri o g e r f r a D e v o n P c r i o d c n . lo r m e r c n n 3 - 5 0 n r i l l i o n c r irr siden (se tabcll). De eldstc bcrgartcnc cr ncsten to nrilliardcr irr gamle. Dannelsen av bergartenc cr onrtalt i H e l g c A s k v i k s a r t i k k e l .
l l r
] O R D E N S
N Y T D T E R T I A R
J O R D E N S
l'4 DDELT D
J O R D E N S
O L D T ] D
T I D S S K A L A M r t [ o n e r 6 r
HOVED- P E R I O D E R
G E O L O G I S K E P E R I O D E R
N O E N G E O L O G I S K E H E N D E L S E R I H O R D A L A N D
J O R D E N S
U R T I D
E r r g c t t I o g i . s k I itl.sskalu .tttrtt g i r r t o e rt h ov ed begive tt ltal er i H t t rctu I o rt d.s get t I t t,q i,sk a / r i . s t r t r i c .
D e o l l e f o r e n d e t o g i N o r d s l o e n o v s e t t e s . l n g e n o v s e t n n g e r p &
l o n d H o r d o l o n d
B e r g o r t e n e { d e t f o s t e f l e t l ) i H o r d o l o n d d o n n e s u n d e r l o n g e t i d s r o m o g v e k s l e n d e g e o g r o f i s k e f o r h o l d .
D c g c o l o g i s k c p r o s L - s s c r . s o n r l b r v i t r i n e . c l l c l . . b r c c r o s v . , a r b e i c l c r u a v l a t c l i g . D c r d c i k k c a v s c t t c r n t a t c r i a l c trerer de pii landct. Dctte skjcclde i Hordalancl under c n o r n t c ti c l s r o n r i . l o r c l c n s M i c l d c l t i c l o g i T c r t i l i , r p c r i o _ c l c n . P a c l c n n c t i c l b l c t ' j c l l v i d d c n c d a r t r r c t . t t g c l a r l t c l s c r r a l d a l c r r c t o k t i l . D c t t c s k l l v i s t r a r t s c lt l r r n t c r e p u .
J o r c l c n g j e n n t u r g i k k d r a n r a t i s k c c n d r i n g c r v c d o v c r _ g a l l g c n ll-a Tcrtile r t i l K v a r t u . r . fi r r - c a . ? , - 5 n r i l l i o n c r ar.
s i d e n . K l i n r a e t b l c k a l d t , o g istidcne satte inn. Vi lcvcr c r r n u s c l v i i s t i c l s p c r i o c l c n . K v a r t r r . V i v c t i k k c s i k k c r t h v o r m a n g e is t i d e r v i h a r h a t t iNorgc, clct cr ntinst l-irc, r n c r t k a n s k i c lt a ' r n t c r c t i . D c t c r i K v a r t u r - p c r i o d c n ho- vccltrckkcnc i Horclalands landskap blc uttbrntet, sctni dalcne. f'jorclcnc og sk.jrrgiirden.
Vi nierntcr oss niitid, og i gcologisk pcrspcktiv tilhprcr siste istid nesten natiden. Det er bare 9000 ar sidcn clc siste restcr av inr-rlandsisen fbrsvant fia Horclaland. Sonr
t t 2
'.
" ;
:, :: ':i'.;' '::':"' ::
j:::.i:
'
Hardang e rv idda - Euro pas stqrs te hqyfjellsv idde. V idda ble dannet for millioner av dr siden, men da som et lavt- lig g ende s le t t e land med varmt klima. Fra ruten Sandhaug-Litlos.
8 . H o r d a l a n d
allerede nevnt, er siste istid og etter-istiden av funda- mental betydning for fr forstiL virt naturgrunnlag og vire levevilkir. Vi skal derfor behandle denne tiden relativt neye.
Tidsrom pa tusener og millioner av er er nesten uten- for vir fatte-evne, og vi har vanskelig for A sammenligne slike stprrelser. Det gir ofte lettere om vi gj@r om tids- skalaen til kjente avstander. Vi kan illustrerejordens his- torie med en reise fra Oslo til Fisketorget i Bergen. Jord- en dannes ved togavgang fra Oslo, men vi mi helt til Finse f@r de eldste bergarter i Hordaland blir til. De eldste dyrefossiler dukker opp ved passeringen av Dale, og f@r vi kommer til Vaksdal, er alle bergarter i Hor- daland ferdigdannet. De oljef@rende lag i Nordsj@en finner vi pi strekningen fra Vaksdal til jernbanestasjo- nen i Bergen. Vi tar si bena fatt gjennom Marken mot Fisketorget. Kvartartiden starter f@rst ved det gamle rid- huset, og istider og mellomistider passerer revy nedover Vigsalmenningen. Siste istid starter fprst nir vi er langt inne pi selve Fisketorget, og slutter bare en meter fra bryggekanten. Tar vi en titt pi virt folks historie, vil vi finne vikingetiden ti-tolv centimeter og annen verdens- krig tre millimeter fra bryggekanten. Av denne reisen skal jeg her bare omtale strekningen fra Arna (dannel- sen av fjellviddene) til bryggekanten. Men det er med geologien som med annen historie: Jo narmere vir egen tid vi kommer, jo mer detaljrikt blir bildet, og jo mer direkte ansir historien oss selv.
1 1 3
Eksingedalen sett fra Hodne- fjell (936 m o.h) mot lst.
Vi ser at dalen (med Flate- kvdl) bare er en smal fure, som er skdret ned i en te mme lig j ev nhqy fj ellv idde som strekker seg sd langt
@yet kan se.
Fjellviddene btir til
Et tverrprofil (tynneste linje) gjennom landet fra Sota i vest til svenskegrensen i Qst.
De olEtse hattene> er fjell- topper som ligger litt til side for profilet (f.eks.
Hallingskarvet). Den ty kke linjen er tegnet omlag gjennom de hoyeste fiell- toppene, og gir et inntrykk av hvordan den tertircre land- hevning foregikk: Det var en oppbulning med den h\yeste kulen i vest. Etter T. Torske I 9 7 2 .
Kvi
:'iY
Nir en st6r nede i en dal, virker fiellene alltid bratte og spisse. Hvis en klatrer opp, ser en ofte at dette slett ikke er tilfelle. Mange fjellomrider er temmelig jevne eller b@lgete. Srerlig gjelder dette Hardangervidda, som er Eu- ropas stOrste h@yfiellsvidde, og som vel er det flateste omredet i hele Hordaland. H@ydeforskjellen mellom toppene og <dalene> pi vidda er ofte mindre enn et par hundre meter. I mange andre liellomrider i Hordaland er det imidlertid ogsi relativt jevne nivier, med dalene skiret ned som smale revner. Dette gjelder f.eks. St@ls- heimen, Stovegolvet pa Stord, og ogse bergensernes po- pulere turomride "Vidden" bnrer sitt navn med rette.
Fjellviddene stir i skarp kontrast til de dype og bratte dalene og fjordene. Mange steder kan en tydelig se hvor- dan dalene er sk6ret ned som dype furer i viddene, og det er enkelt i forestille seg at viddene tidligere har fortsatt tvers over det som i dag er dal.
Fjellviddene er den eldste landskapsform i Hordaland.
Det er vanskelig i fi noe detaljert bilde av hvordan vid- dene er dannet og ner dette skjedde, da vi ikke har noen avsetninger fra denne tiden pi land. Mye av det som ble treret ned pi land finnes imidlertid som sedimentrere lag pi kontinentalsokkelen og i Nordsj@en. Ved siden av olje og gass, inneholder disse lag helt sikkert en viktig n@kkel til forstielsen av hvordan landet virt er blitt til.
tt4
N ed e r,s I c tt p crs p e k t ir.'s k r.s se ttv Hordulurttl - Hunlutr,qar-
vittdu Hullirrgdulert itlag.
I c l r t o l t a . s l t u l l v i s c r d e r t n a l l t r s k . j e I I a r t r r t e I I o t r t ( ) . s t l u n d e l r t t a d s l u k a d u l c r o g s t o r e t , i d d e r , o g V e s t l a r t t l e t . \ ( ) n r cr , \ k ( r c l ( ) p p 1n l;ry.t.; ()! tvcrs t n ' d t ' p e . f . j o r d c r o g d u l e r . ( ) t t'r,rl ert I ilsvarertdc sk ts:c u t ' d e t . s t t t t t t t t a o D t n t t l a t, s l i k t t t k t t t t It t t / , t ' . r r ' ( r l I r 1 c ' 1 1 r ' r r / t r l ( t t e r d c r t l e r t i t L , r c I u r t d - I t c t r r i r t g , o g . f t t r i s l i t l e r t e s u l t t '
i r t r t .
Vi antar i dag at viddene er dannet gjennorl nlillioncr a \ / a r v c c l s l u t t e n a v J o r d c n s M i d d c l t i d o g T e r t i r r P e r i o - c i c n . K l i m a e t v a r c l c n g a n g tr o p i s k , o g d c t v a r n o k O r k c n e l l c r h a l v d r k e n o v c r s t o r c d c l e r a v N o r g e . H v i s v i s a m - l l r c n l i s n c r n r c d ti l s v u r e n d c ( ) n r r i r d c r i c l a g . f . c k s . i A f r i k a . sa vct vi at det fbreglir en intcns fbrvitring av f'jcllet.
Plutscligc regnskyll fraktcr nraterialet inn til saltsir)cr cller til havct. Pa denne nriitcn blc landet vart trrct ncd t i l c t l a v l a n d m c d s t o r c s l c t t c r , s l a k e d a l c r o g l a v c t j c l l . V i t r o r f a k t i s k a t n r c s t e p a r t c n a v S k a n d i n a v i a v a r e t s l i k t l a r , l a n c l t i d l i g i - l - c r t i n r
P c r i o c l c n . F jc l l v i c l d c n c c r a l t s i L rcstcr av cnonlic flatc ellcr bOlgctc orrrraclcr sonr clrgang l u n r v c la v c r c c n n c l e g i o r i c l a g .
I l-crtia'r Pcrioclcn blc sa clcttc lavlar.rcl hcvct opp. og t ' i c l l - N o r g c l i r d t . D c n n c tc r t i t r c l a n d h c v n i n g t i r r c g i k k v e -
- - l 9 r o m
-"/laa-,
l ; 0 r n
.<^^
- i
6j>- 1 6 0 C m
l l 0 l m . ' , ( B E
'( ,.':
h.. I
\, l \
, f ,
' 1 '
,1N
,
R G E N ] t r#
il
U
i
E t t a r H . H 0 l t a d a l t l 1 9 7 5
l r 5
Dalene og fiordene dannes
Md b p dalen fo t o g rafe r t fra Fossli hotell. Den stiplete linje viser hvordan bunnen pd den gamle dalen har fort- satt tvers over Mdbqdalen.
l l 6
llttig som en oppbulning, med den h@yeste bulken p6 1500-2000 meter i vest. Det ble altsi en bratt skrinins mot havet i vest, og en slakere skrining mot @stlandet.
Det flate lavland ble ved denne landhevning til fiell_
vidder, og det er alts6: restene av disse viddene vi enni
!- pa Hardangervidda, i St@lsheimen og andre steder.
I begynnelsen var imidlertid viddene sammenhensende uten dype daler og fjorder.
Da landet ble hevet, fikk elvene nye krefter. De begynte 6 grave og danne de f@rste dype daler. Viktig i denne forbindelse er det ogsi at klimaet ble kaldere. bet betyr at mindre vann fordampet, og elvene ble st@rre. Etter noen millioner 6r kom ogsi istidene, og derved en sterk graving (erosjon) av isbreene. Vi greier ikke 6 avgfte i detalj hvor stor del av dalene som er gravd av elver f6r istidene og i mellomistidene og hvor mye breene har gjort. Vi skal imidlertid se pi noen hovedtrekk.
Elver mi renne nedover bakke. Dette betyr at elvene ikke kan grave ut dype bassenger eller trau i fast fjell, slik som tjern og innsj@er. Innsj6er er et av de mest ka_
rakteristiske trekk ved landskaper som har hatt istider, enten det ni er Hordaland, Finland eller Minnesota. El_
vene kan heller ikke grave dype fjorder, disse er igjen isens verk.
F@r istidene skrinet dalene jevnt fra de hpyeste om_
ridene til kysten ute i vest. Vi har enni rester av disse eldste dalene enkelte steder i Hordaland. Elva Bjoreia renner ovenfor V@ringsfossen i en vid, ipen dal forbi Maurseth og Garen. Vi antar at denne dalen i hoved_
trekk er fra f6r istidene, selv om breene nok har pravd litt ogsi her. Ved Vpringsfossen styrter elva ned iMA_
Gj€rmudshdn I
b6dalen, en ung, trang dal. Vi kan beskrive dette som
"dal i dal>. Hvis en stir ved Fossli (ovenfor fossen) kan en se hvordan den gamle dalen fortsetter utover' og den unge dalen er en trang kl@ft i bunnen pi den gamle, vide dalen.
Breene farer mer hardhendt fram med landskapet. De er ikke bundet av en jevnt hellende dalbunn. Istidens breer har gravd Hardangerfjorden mer enn 900 meter dyp i fast fjell ved Alvik, men si skriner fjordbunnen uregelmessig oppover nir vi n&rmer oss kysten, og ved munningen er fjorden mindre enn 100 meter dyp.
F@r istiden rant elvene den veien landet skrinet, det vil her i Hordaland stort sett si fra @st mot vest, med sideelver som kom inn pi skrfl, omlag som greinene pfl et tre. Da istidene begynte, fulgte nok breene i f@rstningen disse elvedalene, grov dem dypere og omformet dem.
Snart tok imidlertid breene andre veier.
Breene graver mest der fjetlet er oppsprukket og dir- lig, uavhengig av helningen. S/r{orden til Odda og Vea- fjorden 6st for Oster@ya gir begge rett nord-sdr, vinkel- rett pflL den opprinnelige skrining av landet. De er gravd langs lange sprekkesoner i fiellet, og er rette som en tinjal og bratte som en husvegg - typiske norske fjorder og lerebokeksempler pi bre-erosjon' Andre fjorder er mer uregelmessige, de oppleves mindre dramatisk, men er like avhengige av svakhets-soner i fjellunderlaget og like uavhengige av elvedalene fra f@r istidene.
Ser vi pi et kart over Midthordland og Nordhordland, si oppdager vi at en mengde fiorder og sund, vann og
I
o---.1
oI
Jondol Avik Utne Eilfjord
l t t r
Lengde profil langs dy Pdlen i Hardangerfiorden, fra Eid- fiord til NordsjQen. Vi ser at fjorden er 900 m dyp langt
inne, men blir sd grunnere utover, og er mindre enn 100 m dyp i munningen. @verst et forenklet profil langs fjellene pd nordvestsiden av fj or den. Fra fi ellto p p t il fjordbunn er det ved Alvik
2200 m! Noe omarbeidet etter H. Holtedahl 1973.
S@rfiorden er bratt, dyq og rettlinjet! Foto noe nord for Tyssedal. Veien er hugd inn som en hylle i fjellveggen.
tt7
Fj-[m+
@verst et kart over elvene og dalene i omrddet omkring Stalheim, slik det ser ut i dag. Nederst et kart som viser hvordan elvene rant f@r istidene og i de fqrste
mellomistider. Vi ser at flere av elvene tidligere rant til
Voss, men at de senere er inn- fanget av Sognefjorden.
N erQy dalen foto grafer t fra Stalheim. Dette er en typisk iserodert dal med bratte dal- sider og flat bunn. Den sdte- formete fielltoppen er Jor-
dalsnuten. Hitenfor denne munner Jordalen hpyt oppe i N arQydalens side. J ordalen har tidligere fortsatt forbi Stalheim, og rester av denne dalbunn sees noen steder som hyller oppe i dalsidene (piler).
1 1 8
daler, @yer og halvOyer ligger som regelmessige buer.
Den st@rste buen dannes av Fenstorden, Austfjorden, Vestrevatn og Austrevatn pi Oster@ya, Samnangerfjor- den og Fusafjorden. Den minste buen dannes av Herd- lefiorden og Bergensdalen med Bergen by og NordAs- vannet. Disse landskapstrekk er utformet av isen, men de gjenspeiler l@se soner i fjellet. Vi kan nesten sam- menligne dette landskapet med sandblaste planker: De harde vinter-irringene stir opp som h@yder, de l@sere sommer-erringene er slitt ned til torsenkninger.
Det er mulig at Vossedalf@ret mot Bergen var hoved- dalen i Hordaland f6r istidene, og at denne hadde side- daler fra Eidfjord i s@r til Gudvangen i nord (se figur s. I l5). Breen eroderte imidlertid lettere der Hardanger- fjorden ligger, og i dag er dette "hoveddalf@ret> i Hor- d a l a n d .
Ved Stalheim kan en tydelig se at Sognefjorden har stjilet elver fra Vossedalf@ret. Jordalen og Brekkedalen gir mot s@r og peker rett mot Stalheim og Uppheims- vatnet, men styrter si plutselig ned i Nrer0ydalen og vannet renner mot nord-6st. F@r breene hadde gravd ut Sognefjorden rant elvene fra Jordalen, Brekkedalen og Brandsetdalen mot Uppheim og Voss. Isen grov imid- lertid raskere i Sognefiorden enn i Vossedalf@ret, og Nar@ydalen fanget inn elvene i disse dalene. Sidedalene selv er imidlertid ikke blitt like raskt erodert som Nser- Oydalen, de har beholdt mye av sin gamle h@yde, og elvene styrter derfor i h@ye fosser fra de gamle daler ned i den unge Nar@ydalen ved Stalheimskleivene. Sog- ningene har imidlertid hatt rettferdighetssans: Selv om elvene i Jordalen og Brekkedalen i dag renner til Sog- nefjorden, er fylkesgrensen satt like nedenfor dalmun- ningen av Jordalen, og dalene h@rer til Voss og Hor-
e l*
.4
\'*.+
Foss i HjQlmodalen. Det er isbreene som har gitt oss de dype dalene, og derved de hqye .fossene - og billig vann- kraJt.
Fossende elv i trangt gjel.
Trolig har elva gravd dette gjelet etter siste istid.
M e l l o m S k a r e o g S o l f u n n .
Siste mellomistid
daland, slik elvene har rent i hundretusener av Lr fbr Sognefjorden stjal dem.
Isen hjalp ogse elvene til e fe nye krefter. FOr istidene rant elvene i slake daler som endte i havet utenfor det som i dag er de ytterste lyer og skjar. Etter hvert som breene skar opp landet i fjorder og sund, ble elvene kor- tere og brattere. I dag styrter de ofte i h@ye fosser nesten rett ned fra h6y{ellet til sj@en, og gir oss billig vannkraft som vi ikke ville hatt uten istider.
Vi kan mange steder se at elvene i dag graver trange, dype juv, ofte med jettegryter langs veggene. Slik har de ogsi arbeidet i mellomistidene. Mange mindre daler i Hordaland, som f.eks. Tokagjelet, er trange og V- formete, og brerer sterkere preg av elve-erosjon enn av bre-erosjon.
Vi har hittil sett pi hvordan breene har gravd fjorder og daler. Denne sterke bre-erosjonen har et annet viktig aspekt: Under hver istid har breene fjernet alle avset- ninger fra foregiende mellomistid. Etter det vi vet fra andre land, kan vi imidlertid slutte at forholdene under mellomistidene var omlag som i dag. Mellomistidens av- setninger var jord, torv, leire og grus med rester av da- tidens skog, planter og dyr. Disse lose avleiringer var imidlertid det f@rste breene skrapte av, fgr isen tok til 6 grave videre i det faste fiell. Vi mi derfor regne med at vi i all fremtid vil fi et ufullstendis bilde av landets l l 9
Fra utgravingene ved Fj@sanger 1975. Fotoet viser leirlag (lyse) i Qvre halvdel, og sand og grus (m/rkt) i nedre halvdel. De nedre mQrke lag er i virkeligheten brune planterester, og inneholder ogsd mye skjell.
Strandsne gle, trolig ca.
100 000 dr gammel, fra FjQsanger.
t20
historie gjennom vekslende istider og mellomistider, selv om en del funn sikkert vil komme for dagen.
Det fgrste funn fra Norge som vi sikkert kan f/re til- bake til en mellomistid ble gjort for noen 6r siden i Hor- daland, n&rmere bestemt ved Fj@sanger like utenfor Bergen. Fra andre steder i landet har vi funn som muli- gens kan vaere fra en mellomistid, srerlig glelder dette alle mammuttennene og -benene som er funnet i Gud- brandsdalen. I dag er det imidlertid ofte antatt at disse er fra mildere perioder under siste istid.
Funnet ved Fj0sanger er under utgraving nir dette skrives (sommeren 1975), og nir det nye materialet er bearbeidet kan vi si mye mer om dets alder, og om for- holdene i Hordaland pA den tiden.
I dag antar vi at lagene ved Fj@sanger stammer fra siste mellomistid, for 80-130 000 ir siden. Det vi finner er vekslende lag av skjellsand, leire og brun gytje. Alt sammen er lag som er avsatt i sj/en, leiren pi noen me- ters dyp og skjellsanden nesten i stranden. Vi finner la- gene opp til minst ti meter over havet, og sj/en stod altsi hpyere dengang enn na. Over disse lagene er det en morene som er avsatt av breen under siste istid.
Av srerlig interesse er lagene med brun gytje. Dette er et sediment som avsettes i {order med grunt utlpp, slik som f.eks. Mofiorden og Nordisvannet i dag, og det viser alts6 at under en viss periode var Nordisvannet om lag som i vir tid f@r forurensningene satte inn, med et na- turlig rittent sediment i bunnen. Det ene gytje-laget inne- holder ogsi mange pinner som er drevet ut i sj@en og sunket til bunns.
Diagrammet gir et bilde av treslagene i skogen pi den tid det nevnte gytjelag ble avsatt. Egentlig viser s@ylene innholdet av blomsterst6v (pollen), for det er det vi kan bestemme i mikroskopet, men i hovedtrekk viser dette ogsi skogens sammensetning. Vi kan srerlig legge merke til at gran var det viktigste treslaget. Dette er interessant, fordi det er nesten bare Vossebygdene som har naturlig granskog i Hordaland i dag. Lenger ute ved kysten har ikke grana vokst etter siste istid, f/r driftige menn startet plantingen i slutten av forrige irhundre. Vi kan ellers legge merke til at det fantes lgvtrrr som or - eller older som det vel heter i de fleste dialekter i Hordaland - hassel, eik og kristtorn. Bare I Vo av blomsterst@vet var fra kristtorn, men dette treet produserer bare en br@k- del si mye pollen som de andre trrcrne. Det er derfor sikkert at kristtorn var ganske alminnelig i skogene pi den tiden. Kristtorn setter store krav til klimaet, srerlig
K a r t s < t t r t v i s e r s t e r r e l s e n av i t r n l a n d s i s e n i E u r o p u under r i s t , ' i . r / r , 1 . r t I t . t / . . s i I t r r t I t t , .[( )r 1 B 2 0 0 0 0 d r s i d e t t . D e t e r l t ( r d n t 0 t t ut breette over Sk un d i ttttv itt og St o r-
I ' r i t ( u t n i t t tt t t ) l l r \ i N , r r t l t i , t r ' t t . s e l v o r r t d e t t c i k k c c r l t e l t . s i k k c r t .
Siste istid
30%
, , t i , 1 : , : . . . . , | . i t . . , *
" -"r'
\ 4;--4 a" i;:"j:-4 r"q;
S u t t t t t t t ' t t . : < t t t i t t { . ' t t ( t r ' I t t - p o I I e r t ( b I o t n s , n r t 7 t 1 v , .f ru trrer) i en gytjeprove fra siste tne I I o trt is t itl v etl Fj osan ge r.
N o e o t n u r b e i c l e t e t t e r J.
M e m g e r u d 1 9 7 0 a .
v i l d e n h a n r i l c l c v i n t r c . I c l a g r , ' o k s c r - c l c n l a n g s k v s t c n tra Kragcrlr til Moldc.
Forekomsten av kristtorn, og ogsa dc pvrigc trrrnc, viser altsd at klimaet pir den tiden var ont lag sont i dag.
Siste istid, som vi kaller Weichsel-istiden etter en clv i Polen hvor brcen endte, cr en viktig milepel i vart lands geologiske historic, fra ntange synsvinkler den aller vik- tigste. Sistc istid utslcttet alt liv i Horclaland fbr titusener a v a r . D a b r e e n s c n e r e s r n e l t e t b o r t , v a n d r e t p l a n t e r , d y r og mennesker inn og har siden lcvd hcr i slcktledd ctter slektlcdd, fram til i dag.
Siste istid fjernct ogsi dc fleste spor fra tidligere isti- der og ntellomistider, og den eldre kvartargeologiske his- torie vil fbr alltid ligge i et tiikesl6r. Fra siste istids slutt og fram til i dag har vi derintot cn uendclighct av av- setninger pi land og sjo, i n'ryr og tjern. Hvis vi bare hadde tid og pengcr, kunne vi i detali tinr.re ut hvordan utviklingen har skjcdd, enten det nir gjeldcr klimact, bre- enes variasjoner, strandens forskyvning, tritrnes inn- v a n d r i n g e l l e r a n d r e h e n d e l s e r .
Fra denne periodcn kan vi c'lgsii bcstcnrnre npryaktig al- d e r e n p i i a l l c o r g a n i s k c rc s t e r , s o n r s k j e l l , p i n n e r cl.l.
v e d h j e l p a v d e n s a k a l t e C - 1 4 m c t o d e n . Prinsippet ftrr dcnne dateringsmetoden er relativt cnkelt, nten i praksis krever den n6yaktige laboratorie-instrumentcr og tiilmo- dig arbeid. En bestcmt del av kullstotfer (karbonet) i luften er radioaktiv. Dette tar plantenc opp santmen mcd a n n c t k u l l s t o f f . N a r p l a n t e n c d o r , f i i r d e d c r f b r c n g a n s k c svak radioaktiv striling. Dennc strilingen avtar i intcn- sitet med tiden pi en slik mite at dcn halvcres fbr hvcrt t2l
Sk ur in g s tr i p e r ( paralle I le med pilen) ved Os, risset inn av isbreen under siste istid.
Skuringstriper
J et t egry ter i Eik elandso sen.
Denne gryta ligger like innenfor en litenfjellvegg, og veivesenet har sprengt hull i bunnen av den. En fdr der- for den uvanlige mulighet d fotografere nedenfra og opp.
Jettegryter
r22
5700 ir. Hvis strilingen fra en pinne er rfa zv det opp- rinnelige, er derfor pinnen I I 400 ir gammel. Alle 6rs- tall som blir nevnt heretter baserer seg pe denne me- toden. C-14 metoden er meget n@yaktig, og feilene vil sjelden overstige 2-3OO ir, selv om det som dateres er
l0 000 6r gammelt.
De senere irs forskning har vist at siste istid har en lang og komplisert historie fra den startet for 70-80 000 ir siden og fram til innlandsisen var pi det st@rste for bare 18-20000 ir siden. Fra denne perioden har vi imidlertid ingen sikre spor i Hordaland, og vi skal der- for ikke komme n&rmere inn pA den.
Egentlig har vi ingen avsetninger fra siste istids mak- simum heller. Innlandsisen l[ da sammenhengende fra Nordsj/en til Moskva. Om breen over Skottland og Eng- land st@tte sammen med innlandsisen fra Norge ute i Nordsj0en vet vi ikke i dag, men det er sannsynlig.
Nir breene glir framover underlaget, vil sand og stein som er frosset fast i isen, lage skuringstriper pi berget, om lag som grovt sandpapir lager parallelle riper i ve- den. Slike skuringstriper finner vi tusenvis av i Hor- daland. Disse miler vi retningen p6, og kan derved be- stemme i hvilken retning breen har beveget seg.
Det er umulig i bestemme den eksakte alder pi sku- ringstriper, men nir vi finner kryssende striper, kan vi bestemme hvilke som er eldst og yngst. Over store deler av Hordaland peker de eldste stripene mot vedt: breen har beveget seg fra innlandet mot havet, nesten uavhengig av daler og fjell. Det er imidlertid en avbpyning mot Hardangerfjorden og Sognefjorden. Breen har beveget seg hurtigere langs disse fjordene, selv om isen l5 mange hundre meter over de h@yeste fjelltoppene. Over de dy- peste deler av Hardangerfjorden har isen vrert minst 2500 meter tykk.
Isoverflaten li h/yest over Hardangervidda, som ut- gjorde et isskille hvor breen beveget seg mot @st pi den ene siden og mot vest pi den andre. Som nevnt kan vi ikke datere disse eldste isbevegelser, men vi antar at de viser forholdene om lag slik de var nir innlandsisen var pi det st@rste.
Etter hvert som breen ble tynnere, fulgte den daler og fjorder, og skuringstriper fra denne tiden peker derfor ut dalene.
Mange steder i Hordaland finnes svare jettegryter. Disse har ofte appellert til folkefantasien, og det gir sagn om
Morenejord dannes ! Foto- grafiet er tatt i en tunnel som Statskraftverkene har laget under Bondhusbreen. Is- tykkelsen er her mer enn 200 m, og vi ser bunnen av breen midt pd spettene. Under breen var det her I - 2 m morene over det faste fjellet, og vi ser pd bildet at det til dels er store stein i denne morenen,
Morenejord
hvordan de er laget av troll eller andre overnaturlige vesener.
I strie elver og fosser kan vi noen steder se hvordan jettegryter dannes i dag. Vannet hvirvler rundt og rundt pa samme sted i vill fart. Pi bunnen mi stein og sand f@lge med i dansen. De sliper pi fjellet som et kjem- pemessig bor og lager et rundt og fint hull.
Jettegryter i dagens elver har neppe vakt stor undring;
alle kanjo se hvordan de dannes. Andrejettegryter ligger mer underlig til, i fjellvegger, oppi knauser, og andre steder hvor det umulig kan ha vert noen elv. Disse gry- tene kan vere fra 20-30 centimeter og opp til ti meter i diameter, og mange meter dype. Noen steder stir bare den ene halvdelen av gryta i fjellveggen, jeg har sett slike halve gryter som er femten meter fra topp til bunn.
Pi tross av den underlige beliggenheten, er det med disse jettegrytene som med andre gamle geologiske dan- nelser: De er blitt til pi samme mite som vi kan se de dannes i dag. Forklaringen er at de er dannet i tunneler under breen.
I omrider med virt klima er det alltid elver under isbreene. Da breen i seg selv er tett, mA disse elvene renne i tunneler, ofte under stort trykk. Disse tunnelene blir da som kjempemessige r0r, og pi samme mite som drikkevann kan renne oppover i r@r i hus, kan breelvene renne oppover bakke og nedover bakke i sine tunneler.
Dette er forklaringen pfl at jettegryter finnes pi de underligste steder, hvor ingen elv kan renne i dag. Vi antar ogsi at i mange av de halvejettegryter vi ser, er det breen selv som har vert den andre veggen.
Det materialet som isen sliper og knuser l6s fra fjellet frakter cien med seg videre. Milliarder av tonn av Hor- dalands fjell har isen fraktet ut i havet, hvor det ligger som de @verste tykke lag pi kontinentalsokkelen. Ved istidens slutt ble imidlertid noe av dette materialet, som vi kaller morene, ogsi liggende igjen som jordlag pi land. Typisk for morenen er at store stein, sand og leire er rotet fullstendig sammen, og sA pakket tett og hard av den tunge breen. Hvis det er harde bergarter i under- grunnen, inneholder morenen gjerne mer stein, og blir tung i dyrke. Hvis det er skifer i undergrunnen, blir det mindre stein, og mer nering i jorda. Slik morene utgi@r store deler av den dyrkede jorda i Hordaland. De st@rste sammenhengende arealer finnes i Vossebygdene og Kvinnherad, men moreneiord finnes ellers i hver eneste bvgd.
r23
Veiskj rering i morenejord ner Uskedal i Kvinnherad.
Det er ingen lagdeling i morenejorda, og stein, grus og leir er blandet sammen til en masse,
Den fOrste isfrie tid
Ryggvirvel av hval funnet ved Blomvdg. Linjalen er 20 cm, sd en ser at dette er virvel fra en svter hval.
t24
Morene finnes ogsi til fiells, og det er denne kraft- verkutbyggerne bruker mest av i jord-demningene, fordi leirinnholdet gj@r den praktisk talt vanntett, mens inn- holdet av sand og stein gi@r den sterk.
Det skulle vert spennende om en kunne skru tiden til- bake 14-15 000 8r. Innlandsisen li da enni skinnende hvit over hele Hordaland, slakt skrfi.nende fra et par tu- sen meters h@yde i 6st til den kalvet i havet i vest. Kli- maet hadde imidlertid blitt mildere, isen avtok i tykkelse fra ar til ir. Sarlig ute i havet trakk den kalvende iskan- ten seg raskt tilbake. 56 en dag - vi vet ikke nir - stakk den f@rste svarte flekk av fjell gjennom isoverflaten, som en liten @y i en uendelig isvidde. Nunatak kaller vi en slik <6y" pi isbreer, et ord vi har tatt fra eskimoene pi Gr@nland, hvor de har slike forhold'i dag som vi hadde i Hordaland ved istidens slutt.
Som sagt, vi vet ikke nir Hordaland begynte i stikke fram av breen. Det eldste funn som kan dateres, ble gjort pi Blomvig under krigen, og er senere datert med C- l4 metoden til perioden 12 ZO0-12 700 ir fpr nfltid. Dette er noen fantastiske lag. Det er vesentlig strandsand, med en mengde skjell. Dertil fantes ogsi bein av hval, sel, torsk, sei, r@dspette, erfugl, lomvi, alke, forskjellige ender, miser og andre fugl, og dessuten bein av rein.
D i u g r u r r t s o t t t v i , v e r lt v o r d u r t b r c . f i ' o t t t e r t r ! - k k e t .f rutt1 og t i l b u k c v e d s l u t t e t t u v s i s t e istid, i et prof-il lru O1'- g a r r l e r t g j e n t t o n t B e r g e n t i l
T r e t t g e r e i d . V i s e r a t .fitr 1 2 7 0 0 l t i b r e e n i h a v e t . I p e r i < t d e r t 1 2 7 0 0 1 2 2 0 0 v a r d e t i s l r i t t i Q y g a r d e r t , . f i t r breett igjett g.jorde et kort- v u r i t ! I r t ' t t t . s t t t r t t t i N t t r d - s . j o e t l . I) e r e t t e r s t n e L t e t b r e e n h t t g t t i l h a k e , fitrbi Bergen og 7-rett34ereitl i den rnikle A I I erctd per i otl e n, .f/r d e n gj o rd e rl et s is te,s t ore .fr e rtt- s t o t t i l H e r d l u . N o e o r r m r b e i t l e t e t t a r J .
M a r t g e r u d 1 9 7 0 h , o g 1 9 7 - j .
Vidcrc cn mengde pinncr, vesentlig av vier og osp. Av s k i e l l e n e k a n v i s l u t t c a t t e n t p e r a t u r c n i s - i o c n v a r o m l a g s o n r i ' [
r o n r s F i n n n r a r k i d a g , c l g b c i n r e s t c n e v i s e r a t d e t var rikclig nrcd l-isk og s.jdfugl. Pli land var dct vel nrr- n r c s t t L l n d r a n l c d v i e r k r a t t . n r e n tu r r d r a e n g r r v li v t i l r c i n os anclrc clyr. sonl turrdracn glpr i dag, og kansk.ie ogs.i t i l n r c n n c s k c r .
D e t v i s t e s c g in r i d l c r t i d a t k l i n r a f b r b e d r i n g e n i k k c b l c langvarig. Allerede 12 2O0 air fdr nlitid korr det cn tbr- v e r r i n g , o g b r e e n t o k i g j e n t i l a v o k s e . E t t e r k o r t t i d nacldc brcfir)ntcn ut i Nords.i0en, og det liv sotn su ()p- timistisk haddc ctablert seg blc hardhcndt ryddct ut.
La meg her ta ct sidcsprang fiarn til var egen tid.
Menneskeheten har i dag utnyttct naturcn til dc ytterste grcnser, og vi er nrcgct s,irbare fbr ganske snrai klinra- forandringer, enten dct glelder tlarkc i Afrika, flomregn i Bangladcsh ellcr uar for korn i Arrerika eller Russland.
Klimatbrandringene ved slutten av siste istid var st@rre og mer drarnatiskc enn dc vi opplcvcr. Dct er imidlertid ting sonr tyder pii at prosessene var dc sanrnre. Dct cr i dag store internasjonalc fbrskningsprosjekter sonr tbr- sllkcr ir tolkc klimafbrandringenc ved slutten av sistc is- tid, fbr ir kunnc gi prognoscr fbr dc na'rnrcstc lirticr' o g i r r h u n d r e r . M e n i d c r . r n e a r t i k k e l s k u l l e v i s e p r i H o r - dalands fbrtid og ikkc fiamtid, selv onr fian'rtiden er spcnncnde, ogs,r fra en geologs synsvinkel.
Klirnafbrvcrringen fbr l2 200 iir sidcn blc irnidlertid kort, allcrcdc 200 ar senerc var dcn ytterstc kysten igjen
y'est Ost
N O R O S J O E N B E R G E N T R E N G E R E I O
I S F R I T T
O E K K E T A V N N L A N O S I S E N
1 2 5
TIDSSKAL
AR FOR NATIDGEOLOGISK INNDELING
SUBATLANT KUM
SUBBOREAL
ATLANT KUM
YNORE DRYAS
ARKEO- LOGISK
I N N - DELING
] E R N A L D E R
BRONSEALDER
NOEN GEOLOGISKE HENDELSER I HORDALAND
B ' e p ^ a o j d p t q t o r q l p < r o a ^ t c l . d e n ( 1 7 5 0 e t t e r K r i s t u s )
Skogen 96r i tboke Delvrs pgo kl moforverrng, delvls p 9 o m e n n e s k e l s f y o c r n g
J o ' m e r r o D e ' r e s t e o v t d e l / o r r e r p 6 . n ' d o g M y e i o , s . o g - e d e , ^ o r m . o s , S r o g p 6 o e . e . o v H o r d o n g e r v d d o
H O S S e l s k O g
l ^ n o ^ d s , s e n f o r c . ^ r p r n e l l B . o r - e S . o g
Koldt Breene rykker T u n d r o
t I H e r d l o m o f e n e n
1!] 9*"". smelter Lonst llblg ?1L"ru"s
l n n L o n d s l s e n n 6 r g l e n u t r h o v e t Y N G R E
S T E N A T D E R
ELDRE S I E i N A L D E R
O - - o ( , f i R
; = =
a
ALLEROD ELDRE DRYAS
BOLLING
' l
i d . s . s k u l u l i u . \ l r ! | | ( t r rr r ' .r r r 1 i i s t i t l t i l i d u q . H t ' r t ' r l t o v c d - t r c k k c r t t ' i t l a r t k t t l t t r r t ' l l e I t i , s t r t r i t ' ( A r k t o l o ! i s k i r t r t - t l c l i r t g l .st i I L s u r t t r t t u t t t t td t l c r t .qct t l t t q i s li c l t i. s t t t r i t ' .
Del siste kalde gufis
I
i K Y S t e n r s l r u n c r o m e d r e r n
n n L o n d s r s e n d e k k e r h e l e H o r d o l o n d
i s l l ' i . o c s c n c r c n a r l t l c b l c c n a l d r i r r r c r d c t a p n c h a v c t . P c r i o c l c n l l 8 ( X ) l l ( X X ) r r r li ) r n l t i d k a l l c s a v g c o l o g c r i E u r o p i t l i r l A l l c r t t c l - l i c l c n . c t t c r n o c u l a g v c d A l l c r o d i D a n n r a r k . D c t t c v a r c n n r i l d p c l i o d c . o g b r c c r . r t r a k k s c g l a n g t i n r r o v c r i H o r d a l a n d . V i h a r l ' u n n c t s k j c l l f i r r c n d c l c i r c f l ' a A l l c r t t d - t i c l c n r c c l E i k a n g e r , T r c n g c r c i c l o g O l - v c , o g n r a n g L - s t L - L l c r n l r r l u c r c k y s t c n . N o c n a v s k j c l l c n c c r s i r v i l n l r c k r c v c n c l c . u t d e t i k k c k u r r v l e r c t v i l o r t r a t G o l t s t r o n r n r c n p u c l c n t i c l c n n l L c l c l c i r r n t i l k y s t c n , s c l v o r r r i r r n l l L r r r l s i s c n c n n a rl c k k c t s t o l c o n t r i r l c r lc n g c l in n c i I a n d c t .
V i s k a l s c n c r e . i k a p i t l c t . T n r r n c k o r . n n t c r o , o n t t a l c v c g e t a s . j o n c n i A l l c r o d - t i c l e n .
H e l l c r i k k c k l i n r a f i r r b c d r i n g c r r i A l l c r o c l - t i d e n v a r t c \ / c c l . U n d c r d c s i s t c k r a n r p c t r c k n i n g c n c g r c i c l c i s t i d c n a s c n d c c n c l a c t k a l c l t g u t . s o v c r E u r o p a . D c n n c k a l d c p c r i o d c n 126
z
LU O _= ? ,
L r ) i ;
f r 9
l r t O i - r F LU
K u r l o r . ' e r i. s b r t c r t i H o r d u - l u r t t l v e d s l t r t t u t u v Y t t g r c D r t ' u . s p c r i r n l e r t , .lor I 0 000 ur . s i d a r t . [) a r t t l , k k c l i t 1 j e t t v r . s e r b r c . f i ' t t r t t c t t . () g < . ( ) \ , e i l e > uuta 1 t d b r c c n e r r t t r t t a t u k k c r s o r r t . s t u k k o p p g . j t ' r u t o t r t i.s- ( ) v c r . l l ( t e t l . Urtder ltrcett ar du,q c rr s ./.j rt rd c r .t I i p I e t, .lltr ut e t r I c t t c r a s k u l k . j e t t r t e . s e g i g j e r t . O r r u t r b c i d e t ct tcr A u r . y a t l t o . q M u t t . q c r t r d 1 9 7 1 .
k a l l c r v i Y n g r c D r y a s , o g d e n v a r t c f'ra I I 000 til l0 000 rir f'or niitid.
K l i m a e t p i r v i r k c r d e f l c s t c p r o s e s s c r i n a t u r - e n . S o n r v i sencrc skal sc, privirket klintalbrverringcn fra Allcri,icl til Yngrc Dryas vegctasjonen, vidcre blc dc ntcst vannc- krcvende dyr i s.jo og pa land fitrtrcngt s()rover. Hcr skal vi sierlig sc pai breens rcaks.ioner.
Brecnc cr spesiclt fillsortrnrc lirr klinract, srrlig gjclclcr- det snr,,tnterrgdcn orl vinterelt. sonl cr brcens nlrring. (rg tcnrperaturcn olr sonlllcrcn, soll cr (lcns ttring. Sont- n r c r t c m p e r a t u r e n l a l t f l c r c g r a c l c r f r a A l l c r o c l ti l y n g r c Dryas. og brcene rykket fiant.
Under franrrykkingcn nreict brccn nccl b.l{rrkcskogen.
plrtyde opp irlrcla, og avsatte cn lan_q rckke rtrccl rno- r c n c r y g g e r d e r f i a r r t r y k k i n g e n s t a n s c t . D e n n c g a n g n a c l - d e b r c c n in t i d l c r t i d ik k c u t i h a v e t . Morcnclctrdu s o n t b l c a v s a t t l a n - q s i s k a n t e n l i g g e r c n r r i p a s a n l n c s t c d . og viscr
t 2 1
En sidemorene ved RQd pd sqrsiden av Fanafiorden.
Prikkene viser toppen av ryggen. Breen ld i Fana- fjorden, og beveget seg fra fotografen. Denne jord-
vollen er skubbet scurrmen av brekanten for I 0 000 dr siden, da breen ld slik som vist pd.
kartet pd foregdende side.
Isen forsvinner for godt
128
geologene hvor breen stoppet. Denne jorda gir grunnlaget for jordbruket i mange bygder, fra Etne til Mj@mna i nord!
I Hordalands @yrike skiller to @yer seg ut med sine store arealer dyrket mark; Herdla og Halsn0y (i Sunn- hordland). Begge @yer fikk sin jord avsatt foran bre- fronten i Yngre Dryas. Disse to gr@nne perlene skyldes altsi en klimaforverring for l0 000-11 000 ir siden!
Herdla har endog gitt navn til denne morenen i Midt- og Nordhordland, hvor den kalles Herdlamorenen. Den er for @vrig samtidig med de store Ra-morenene p6 Sprtan- det og @stlandet.
Der bre-elvene munnet ut ble det avsatt sand og grus, og Etne, med noen av de st@rste grus-forekomster i Hor- daland, kan takke bre-elvene i yngre Dryas for disse rikdommer. Ogsi mange mindre grusforekomster ble dannet pi denne tiden.
Klimaforbedringen for omkring l0 000 ar siden var ka- tastrofal for breene. De smeltet tilbake med svaer fart, og i l@p"t av 3-400 ir var alle de lavereliggende deler av Hordaland isfrie. Vi vet ikke riktig hvor lenge de siste isrester li igjen i fjellet, men vi antar at nesten alle breer var borte for 9000 ir siden.
I fjordene foregikk mye av tilbaketrekkingen ved kal- ving av isfiell ved brefronten. Srerlig i de dype fjordene, hvor brefronten var flytende, seilte det nok store meng- der med majestetiske isfjell ut i fjorden.
Den sterke smeltingen av is foregikk vesentlig om somrene, og den forirsaket svrere bre-elver, som ved en sammenligning ville gj@re dagens elver til sm6bekker.
Vi kan anta at det smeltet 10-15 meter is av bre- overflaten hver sommer. Dette blir like mye vann som om det hadde regnet tilsvarende mye, altsi 10-15 000 ogsi i s@r
Grustak i Etne. Som de fleste andre grusavsetninger i Hordaland er dette et bre- front-delta. Om en sammen-
ligner med nedenstdende figur, sdfinner en igjen bdde
de horisontale topplag og skrdlagene. Denne l0 000 dr gamle grusen er en viktig inntektskilde for flere fjord- bygder i Hordaland.
Skisse som viser hvordan et brefront-delta dannes. F ra breen kommer elver som frakter store- mengder grus,
sand og leir. Der elvene munner i havet slutter den strie strqmmen, og sand og grus som fraktes langs elve- bunnen, triller bare nedover marebakken, og blir til et skrdlag.
Det neste skrdlag blir lagt utenfor det foregdende, og deltaet bygges pd denne mdten utover i sjlen. De fine leirpartiklene holder seg svevende i vannet, og synker flrst til bunns lenger ute,
hvor de blir til nesten horisontale bunnlag.
Etter hvert renner elva over de allerede avsatte skrd- lag, og i selve elveleiet av- settes nesten flate lag (topp- lag) ovenpd skrdlagene. Noe omarbeidet etter O. Holte- dahl 1953.
9. Hordalmd
millimeter om sommeren! I dag har vi bare en br@kdel av dette, heldigvis.
Disse enorme bre-elvene fraktet tilsvarende mengder med sand og grus, som ble avsatt i mektige lag der elvene munnet i sj@en, eller foran brefronten pi land. Nesten all sand og grus som utnyttes i Hordaland, er avsatt av slike bre-elver, enten det ni er omkring Osterfiorden, ved Voss, i Eidfjord eller andre steder. Si lenge vi ikke fAr en ny istid, og det er det vel bare vi istidsgeologer som kunne /nske oss, se er altse vire sand- og grusforekoms- ter en ressurs som ikke fornyes. Vi bpr derfor, f@r det er for sent, kartlegge dem, og disponere dem fornuftig, enten vi ni vil utnytte grusen til betong, ta grunnvann som det ofte er rikelig av i grus, eventuelt gj@re det mot- satte, nemlig rense kloakk, eller ogsi, frede noen som naturminner. Noen av disse utnyttelsesmiter kan kom- bineres med jordbruk. Med den rikelige nedbpren i Hor- daland gir ogsi sand- og grusjord god avkastning, og sand- og grusterrassene er den flateste jorda vi har. PA Ostlandet er det helst t@rre furumoer pA slike avsetnin- ger.
Men tilbake til isavsmeltingen. Da breene trakk seg tilbake, gjorde de kortvarige stopp her og der. Noen gan-
(Bunnlog)
t29
O g s n d og grus
Morenerygger pd Fruo, sQr for Mdb4dalen. Breen har
kommet fra venstre og skjpvet sammen disse ryggene, som er sd skarpe at de er rene landemerker.
Skjell pi land, og hpye strandlinjer
ger skyldtes dette smA klima-tilbakeslag, men oftest var Srsaken at dalen ble trangere, eller at bre-tungen som hadde kalvet i {orden nAdde inn pi fast land. Det er sarlig de steder breene stoppet opp at det ble avsatt sand og grus, og i noen tilfelle morenerygger. Havet stod dengang h@yere enn i dag, eller rettere sagt, landet li lavere - og grusen som ble avsatt i sj/en ligger derfor i dag pi t@rt land, men dette skal vi se mer pi i neste ka- pittel.
Under denne avsmeltingen ble breen splittet opp i lan- ge tunger som fylte dalene og fjordene. I fjellet var det st@rre, sammenhengende isbreer. Disse breene kan sam- menlignes med Folgefonna i dag. @verst er det en stor, jevn bre-kappe, mens det ut dalene er smale utl@pere som Bondhusbreen og Buarbreen. Under avsmeltingen var imidlertid dalbreene mye lengre. Et eksempel er vist p i k a r t e t s . I 3 l .
Om en snakker med veiarbeidere eller b/nder, si vil de nesten alle steder i Hordaland kunne fortelle at de har sett eller h@rt aI det er funnet skjell et sted de gravde, hgyt over dagens strand. De er heller ikke i tvil om kon- klusjonen: En gang i tiden m& havet ha stitt hpyere enn ni.
De aller h@yeste merker etter sj@en finner vi gjerne pA grusforekomstene. Disse er ofte nesten helt flate pi toppen. Terrasser kaller geologene slike flater, og de er rett og slett den gamle sandstranden eller deltaflaten fra
r30
t , , _ ) . - ) t
' \ , - z z : .
ls.{
t
3 ;
8 , r . .
\3/
J
@
ffi
lsbreer
Morenerygger og grus-terrosser
ovsott tongs iskonten
Skuringsstriper som viser hvilken vei breen beveget seg
Hordongerfjorden, som sto co.120 m hiiyere enn idog. Linjen ute i sjcien viser,dogens strondl inje lsfritt lond. Koteovstond 120 m
Kart over indre Hardanger for ca.9600 dr siden. Det var en stor bre over de nordlige deler av Hardangervidda som sendte lange dalbreer ned til Eidfiord, Sima, Osa og Ulvik. Den enorme grusterrassen ved Nedre Eidfjord er avsatt av elvene fra denne breen. Pdfiellet ble det avsatt skarpe morenerygger.
Noe omarbeidet etter K. Anundsen op A. Simonsen 1967.
1 3 1
Nedre Eidfiord fra sjQsiden.
Bak bebyggelsen ligger den svEre grusavsetningen Hrrreid. Toppen av denne sees pd bildet som en horisontal li4je, en terrasse, som er strandlinjen fra den tid grusen ble avsatt foran breenfor ca.9600 dr siden.
Kartskisse som viser terrassene i Ulvik. Alle disse terrassene er deltaer som viser gamle havnivder. De lverste (120 m o.h) er avsatt med det samme breenfor- svant for ca.9600 dr siden, mens de lavere er dannet etterhvert som landet stec.
Ogsd idag avsettes det deltaer der elvene munner ut i sjQen. Omarbeidet etter K.
Anundsen og A. Simonsen 1 9 6 7 .
132
den tiden grusen ble avsatt. De h@yeste terrassene i Hor- daland finner vi i Ulvik, der de ligger 120 meter over havet.
Det er en rekke prosesser som gj@r at strandens be- liggenhet forskyver seg. I Hordaland har serlig to pro- sesser v&rt viktige de siste Artusener, og vi skal se litt nrermere pA dem.
Is er frosset vann. Breene inneholder enorme mengder is. I dag er det 25 ganger si mye vann i verdens breer som i alle innsj@er og elver til sammen. Hvis alle dagens isbreer smeltet, ville verdenshavene stige 60-70 meter.
Under siste istid var det ennA mye mer vann i innlands- isene over Europa og Nord-Amerika, og havstanden var da ca. 100 meter lavere enn i dag. Nir fiskerne fir torv i redskapene pi Doggerbank, se skyldes dette alKe at havet tidligere stod lavere enn i dag. Forenklet kan vi si
- _ 1 t . . -
) \
l i l ' / ,
Terossellote
ffiffim' r r r
5 1 . 6 n n g I s d f d o q q r u s IF4*!rLEtveqiel rosi r jer I
Diogram sorn viser hvordan s t r a n d l i n j e n .fra slutten av
Yngre Dryas (for I0 000 dr s i c l e r t ) e r h e v e t . V i s e r a t d e n e r s t i l t h e l t p d s k r d . D e t t e s k y l c l e s a t i s e n h a d d e p r e s s e t l a n d e t n t y e n ' t e r n e d i i n d r e s t r o k e n n i y t r e . E t t e r d a t a i A u r s e t h c t g M u n g e r u d 1 9 7 4 .
D i u g r a r r t s o r t t v i s e r l t v o r l t < t f t . \ t t ' ( u t l ( t t l t t t r l i L ! q e t ti l Ji,r- s k je l l i g e t i d e r p a B t t t r t l o . D a b r e e t t . l c t r s v u n t l d s t r a r t c l e r t t' t t . 3 2 n t l t o y e r e e n n i d u g . , S r i s t e g l u n t l e t r u . s k t , o g s l r a n d e r t k o r n l t e l t r t e d t i l 5 r r t < t . l t . . f ' o r
8 5 0 0 d r s i d e t t . D e r e t t e r s t e g l 1 ( r t ( t t ( t . s k ( . \ l c t t s l t t r t d . E ! l t t K . F a , g r i I 9 4 3 , o t r r u r h e i d e t u v P . E . K a L a n d 1 9 7 0 .
70
5 0 1 0 30 2A 1 0 0
at havet steg med avtagende hastighet fra 20 000 til 5000 ir f6r nitid. I hcle den perioden minket altse breene i verden. Senere har det v&rt meget smi forandringcr i havniviet.
Den andre prosessen som har vert viktig i Hordaland har virket motsatt vci: Det er landet som har steget.
Da breene tok til i vokse under siste istid, okte vekten pi jordskorpen, og landet blc presset ned. Jordoverflaten bestir av cn fast skorpc sonl <f-lytcr) ph de indre dcler av jorda i en npyaktig likevekt. Kanskje vi kunne finne en forenklet parallcll om vi la et gulvbelegg pa en tjrrc- dur.rk. Orn vi stod cn stund pii beleggct, villc tjrrcrr etter hvert bli prcsset til side og bclcgget bule ned. Gikk vi av, ville tirren sige tilbake, og ctter noen tid ville bclegget igjen ligge slik det lii til ri begynne med.
M e t e r over
; h a v n i v l
1 3 3
t r o I r d s t t o r M o r s t e i n e n S t r o n d v i k
K u r L y o t t t t t t e d . s v u r t v i . \ e r ( ) t n - r i t l c r i t ' t r c H o r t ! a l u r t d sottt i d a . q e r t o r t l u n d e l l e r inn- ,s.jtter, tnctt .t()nt vur ltut) de h r e c t t . s t r t e l t e t h o r t . Bure I r t t t , c tl I r e k k e tr c k o r r t tr t e r .f ru rtt / t t ' t . I u l l t ' r r t t i . \ t ' I lt t ) . \ ' ( l ( t t p ( t d e lr oy e.s t e .s I rurt tl I i rr.j ur e E l t e r M u r t . g e t ' r t d I 9 7 . 1 .
0 s t e r s y a
B J A R N E F J A R D E I \
U n d c r i s t i c l e t r l a a l t s a la n d c t n c d p r - c s s c t , n ) c s t i c l c in c l - r c s t r o k I t ' " , o r i s c n v a r t v k k c s t . l l t i n s t utc vccl kystcn h v o r i s c n v u r t v n n c r c . Dlr brccn slltcltct bort. bcgl,ntc l u r r c l c t u s t i g c f i r r i r o p p r r a li k c r , , c k t . n r c n tl c t s i k k f l c r . c t L l s c n i r r t i r r c l c t k o n t ti l b a k c " p u p l u s s . isicn.
Her i Horclalancl llkk vi cla det rcsultat irt blrdc havct og landet steg santticlig. Til ir bcgynne uiccl virr inticllertid I a n d h e v n i n g c l t s t o r s t . I n t i c l t r c s t r o k s t c g landet ca. -50 n r c t c r p r . a r t u s e n . i i n c l r e s t n r k n t e r , i 1,trc stnrk ntindrc.
Havet stcg sclvfitlgclig ntecl sarlnte hastighct baclc vecl kystcn og iltnc i t'jordcnc. llcn llecl cn stigning pii 6 nlctcr pr. artusen blc clct liggenclc ettcr. Resultatct ble a l t s a a t l a n c l e t s t c g o p p a v h a v c t . r' i l ' i k k h o y c strancllinjcr o g s k j e l l p i r la n c l .
F l a v c t v l r i n t i c l l c r t i c l L r t h o l c l c n d c . o g c t l c r I t v c r t s o n . r l a n c l h c v n i n g c n a v t o k . g r c i d c I r i t . u ' c t i c n p c r i o c l c a s t i g c r a s k e r c e n n la n d c t . ih v e r t l ' a l l ic l c y t r e stfok. Dcttc fj)rtc t i l a t s t r a n c l c n b l c t i r r s k j r ) v c t o p p o v c r p a l a n c l . o g v i f ik k t 3 4
Trtrne kommer
LepsLyvatn i Os, tYPisk skogstjern i Ytre Hordaland:
Furuskog pd knausene, biPrk og or langs vannkanten; torv som har vokst langt ut i vannet; regnver. Der mannen stdr har vi bortt gjennom 9,6 m med gYtie som bestdr av Planterester som er avsatt Pd bunnen. Det er slike steder vi vanligvis borer for d utarbeide Pollen- diagrammer som det er vist to eksempler av Pd de fPlgende sider.
bl.a. avsatt skjell ovenpi torv og ferskvannslag' For 5000 6r siden sluttet imidlertid verdenshavene e stige' mens Hordaland enni hadde en betydelig landhevning' og stranden ble etter hvert forflyttet ned til dagens be- liggenhet.--Hvis
vi ser pi leidangsnaustet ved fergekaien i Kin- sarvik, si liggei dette om lag si hpyt over flomelet som et naust bygg"t i dag, enda det er 700 ir gammelt' Dette betyr at landhevningen de siste irhundrer har veert ube- tydelig, noe som er overraskende sammenlignet med and- rL a"t". av landet. I Oslo har f.eks. landet steget ca' 3,5 m de siste 1000 ir.
Skog og eng gir landskapet farge og liv som veksler med irstidene. Nordmenn elsker v6ren, med lyse gr@nne bj@r- ker og ange av gras. Slutten av siste istid ble som en hundre-flrig vir. Etter flere tusen ir med is og sn@ kunne blomster og ttn t igien springe ut i mai, og ir etter ir innvandret nye arter fra sOr. Vi kan i dag finne ut hvor- dan dette skjedde, og hvordan vegetasjonen har utviklet seg i de Artusener som senere har gfrtt.
1 *yt"t og tjern avsettes det hvert 6r lag p[ lag med gytje og leire. Dette gir ikke fott, 1f2 mm i iret er noksi uu"tig.-I-lt"vel blir dette fem centimeter pi 100 6r, og -ungi myrer i Hordaland har flere meter tykke torvlag'
I disse lagene avsettes det ogsi blomsterst@v, eller pol- len, som kommer fykende fra trrer og blomster' Pollen har en utrolig evne til 6 holde seg, og det kan oppbevares i lagene i tusener av 1r' Under mikroskop kan vi be- stemme hvilke traer og blomster pollen-kornene kommer fra. Lagene i tjern og myrer er derfor et fantastisk arkiv over hvordan vegetasjonen har utviklet seg' Nir vi tar opp en borkjerne glennom slike lag, vil altsi de eldste vrere i bunnen, og de Yngste @verst.
1 3 5 Da isen trakk seg tilbake, innvandret de f@rste planter
GrQft i torv nrr Mongstad.
Legg merke til de svere furu- stubbene midt nede i toiven, i dette idag sd skoglpse omrddet. Torv bestdr bare av planterester!
etter noen fi ir. Pi Blomgy har vi gjort en boring gjen_
nom en myr med lag fra denne tiden. Det dypeste laget ble avsatt like etter at breen forsvant fra BlomB,y ior
12 000 ir siden, og sammensetningen av pollen viser at det vesentlig vokste urter her pi den tiden. Dette var gras, fjellsyre og en mengde andre blomster som vi i das mest finner i hOyfi"tt"t. Klimaet var altsi kaldt, og dei var tundra i ytre Hordaland. Midtre og indre str@k var enni dekket av innlandsisen.
Utover i Aller@d-tiden ble det mer bj6rk og vier, og vegetasjonen ble om lag som i bj6rkebeltet slik vi i das finner dette oppunder skoggrensen i fiellet. Klimaet vai altsi blitt bedre, og sommertemperaturen var bare 2,5"
lavere enn i dag. Vi har tidligere sett at brekanten pi denne tid lA innenfor Eikanger, Trengereid og @lve, ig kanskje si langt inn i landet som Voss-
I Yngre Dryas ble klimaet igjen mye kaldere og breen rykket fram til Herdlamorenen. Vi ser av pollendiagram_
met at ogsi bj@rkeskogen led ondt og gikk sterkt tilbake, mens tundraplantene (urter) fikk en tilsvarende ekspan_
sjon.
Etter Yngre Dryas kom den store klimaforbedringen, og vekstvilkflrene ble totalt annerledes. Klimaet spilte enni en viktig rolle for hvilke trer som kom, men ogsi andre forhold ble av betydning. Bj@rka var allerede til stede, og kunne bre seg praktisk talt uten konkurranse fra andre trrcr. Resultatet var at det i preboreal tid ble store, sammenhengende bj@rkeskoger overalt i Horda_
land hvor det bare var jord for bj@rka til i klore seg fast.
Innimellom bj@rkeskogen var det vierkratt og ipne gras_
og blomsterenger.
De neste trarne som kom var hassel og furu. Hasselen 1 3 6
Et pollendiagram fra en myr ved Dale pd Blom@y. Vi ser crt i de eldste lagene (i h u n n e n ) e r d e t n l e s t u r t e r , altsd gras og blontster.
D e t I e e r e r r t t r n d r a - v ( q e t a s . j o n som i heyfjellet i dag. Opp- o v e r i d e n n t i l d e r e A l l e r c t d - p e r i r . t d e n Qker mengden av b.jprk, nten den .fdr et tilhake- foll i den kctlde Yngre Dryas p e r i o d e r t . I Preboreal tid b l o r n s t r e r b j o r k a r a s k t o p p , d e r e t t e r k o m m e r h a , s s e l o g d e a n d r e t r c r n e . N o e o t n - a r b e i d e t e t t e r M a n g e r u d
1 9 7 _ 1 .
spredde seg raskest, og i midtre og ytre str@k ble det sv&re hasselskoger som det ikke finnes maken til i Nord- Europa i dag. De som er gamle nok til i ha vart med pa torvstikking, husker nok hasseln@ttene dypt ncdc i myra, og n/ttene kunne altsi verc bortimot 9000 ir gamlc.
I de indre str@k, som pi Voss, ble dct aldri slike has- selskoger selv om dette treslaget ogsl fantes dcr. Dette er fbr @vrig typisk fbr helc Nordvcst-Europa pii dennc tiden:
De store hasselskogene h@rte kysten til. Hvortbr det var slik. vet vi imidlertid ikke.
Hasselskogene forsvant, og furua overtok. Furua had- de som hasselen et veldig oppsving til a begynne mcd, men den har ogsi holdt seg siden. Furu-skoger av veks- lende utbredelse og ispettet andre tr&r, har vi ni hatt i Hordaland i 9000 [r.
Det neste treet vi kan si noe om, er svartor. Griioren var vel kommet fgr, men dettc vet vi ikke sikkert i dag.
Svartor er varmekrevende og vokscr mcst ute vcd kysten.
Vi ser ofte at den stAr som en m0rkegr0nn krans rut.tdt naringsrike tjern, men ogsh i fuktige lier kan den danne hele skoger. Slik var det vel ogsa da dcn innvandret, og vi finner derfbr store variasjoner i mengden av svartor tia sted til sted. Noen steder kan den dominere helt. os
E
o
G e o t o g i s k e p e i l o d e r
i.r
f o r l d t i (
S a m m e n * t n i n g a v p o l t e n { v s t s o m ' / . a v a l l e p o l l e n I h v e r p r o v e )
B l o . N v r e r o g p r l H a s s e l 0 r A L r E
!
r v n s
0 20 l0'/ r 0 2 0 3 c l 0 5 0 6 0 ? 0 m a
5 0
0 0
5 0
0 0
A T L A N T K L l f , 4
E O R E A L
P R E B q R E A L Y N G R E D R Y A S
A L L E R O D
E L D R E D R Y A S 8 0 0 t
9000 r0000 r 0 0 0
2 0 0 0
I
li
I L. ) )
, t i
::
F ' I r : , 1 1
. , t +
_ r l
t31
p e r o d e r
B J O R K
l 0 { , . r ! 6 a
f n o = . r , j
r t % m 7 a t n i o ? , , r a
S a m m e n s e t n i n g a v t r e p o l l e n F U R U
:c :o ro !0 sc
E I K
5
L I N D
,0, J "u.,0".0'
r 0 0 0 0
P o I I c r r tl it t g r u n t . l i t t ' l t ' a i t a - t ' t t t r t t ' c d L c i r t i k p t t S t o r t l . L c q . g r t t t r k c t i l u t d c t t e h u r e t' i : c r .ur t t t t tt t' r t.t e I r t i tt g ttr' . s l ; t t ? t ' r t . p . q i l ; k a l t y r t r t r t t , t r r t c r r l t l v u r . f i t u u t e t t u t , t l t ' t t < ' d i u . q r t r r t t n t t ' t t l c k k e r . \ ( t i l t t ) 1 ( 1te r i o d c . \ ' ( ) | t t | ( ) p p ( ' r t t t t ' t l iu , q n t r t t t t t a | . l i a B I r t r t t r t . t . n t t ' r r lt c r i - l y ' a i t u r r r l r t b l c d t I i l t ' . \ ( l l r n \ ' ( n t ( r .q) lie tttcllottt I 0 0 0 0 o g ( ) 0 0 0 u r Ittr tttttid.
o q t l c t l t j o r k c - r i k c l u . q e t c r t l ( [ l t ) t l . \ l, l ' r ' r r ' . A l n t , t i l ; . o s r . e r v i . r t i c r t . f l t r - . s l o r r c t . s k u l t t . A r s t u I Iu t e c r r t r t c t r . s i k r c , d t t . j e g l t t t r c l t u r . \ ( u t t D 1 ( n l i q n ( l t t t ( ( l t t n ( l t , t l i u , q n t t r t n t e r l t v r t r d e l c r t t l - I t t r I r l t t t e r i r t g c r . ( ) r t t - t t r h c i t l c t c t t t ' r U . H a . l s t a t t l 9 ( t 5 .
1 3 8
l
h a r v c l d a l o k s t t c t t r u n d t d c t t j c r n c t h v o r b o r p r { ) v c r ' r c b l c t a t t . V i h a r f l e l e d a t c r i n g c r a v n t i r s v a r t o r c n in n - v a n d r e t . D c n k o r n t i l O s f i r r c a . 7 7 0 0 a r s i c l c n . t i l I n c i r c A r n a o g V o s s t b r c a . 7 : + 0 0 a r s i d c n o g t i l L , i c l s l a n d c t i Irunningen av Eksiltgcdalcr.r tirr ca. 6900 irr sidcn. Dct tok altsii llere hundrc ar li)r svartoren a sprc scg i Hor- d a l a r r d . T i l s v a r e n c l c n l i r e n r c g n c a t a l l c t r r c r n c b r u k t c n o c t i c l p l i i i r r n v a n c l r c t i l n y c o u t r a d e r . s c l v o l n n o c n arter sprcs nlyc forterc clrn anclrc.
V i n r a o g s i r h u s k c p a a t t n r r n c b r u k t c l a n g t i d l i r r c l c i d e t h c l c t a t t n a c l c l c f r a r n t i l H o r c l a l a n c l . E i k c b l a n d s k o - g c n s tn('r: cik. ulnr. lincl og irsk. \'()kstc L r n c l c r s i s t c is l i c l i Miclclclhal'sonrradct, og dc haclclc ct langt lclttog gjcn- n ( ) n r h c l c E u m p i t l i t r d c n a d c l c o p p t i l o s s . D i s s c lr u ( ) r n c v o k s c r o l i c i b l a n c l c c l c s k o g c r . c l c r f i l r n a v n c t c i k c b l u n c l - s k o s . n r e n r c k k c f i r l g e n t i r r d e r c s c k s p a n s . j o n c r t y p i s k . F t t r s t k o n r u l n r . c l c r c t t c r i r c k k c l i t l g c c i k , l i r r c l o - g u s k . V i s c r a t s v a r t o f o g c i k c b l i u r c l s k o g c n v a r p a s i t t b c s t c i A t -
OR
