• No results found

Hvorfor kommunereform i Oppland

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hvorfor kommunereform i Oppland"

Copied!
34
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Hvorfor kommunereform i Oppland – hva står det om og hva står det på?

Samling om kommunereform i regi av Fylkesmannen i Oppland

Lillehammer 12.februar 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse

(2)

Tema

1. Hvorfor reform?

2. Nasjonalt temposkifte

3. Trekk ved de nye kommunene

4. Dagens kommunestruktur i Oppland 5. Alt hva dere ikke har

6. Tre scenarier

7. Hva står det om?

8. Hva står det på?

9. Nytt kommunekonsept 10.Plan B

(3)

Vedtatte mål

• Bedre tjenester

• Mer samordnet samfunnsutvikling

• Økonomisk robuste kommuner

• Sterkere lokaldemokrati

(4)

Nasjonale bekymringer

1. Små kommuner, store oppgaver 2. Byene har vokst ut over sine

administrative grenser

3. Fragmentering av myndighet og ansvar 4. Statlig detaljstyring

5. Svak vekst og skjev

befolkningsutvikling i kommunene 6. Mye lokal konkurranse og svak

regional påvirkningskraft

7. Baktung forvaltningsutvikling

(5)

Hvorfor?

1. Fordi Norge er forandret!

Konsekvensreform

2. Fordi Norge skal forandres!

Målstyrt reform

(6)

For lite motivasjon?

Alltid vært slik: Nye oppgaver og nye roller begrunner nye strukturer

Kommunen framstilles som en restfunksjon og velferdsstatens

søplebøtte: .. Tannhelse, litt mer ansvar for rehabilitering

..psykiatri..hjelpemidler…vigsler.. sivile politioppgaver.. div rask fra NAV

Fylkeskommunen skal videreutvikles som et regionalt folkevalgt nivå .. tilføres flere oppgaver …. og ha hovedansvar for

samfunnsutvikling!

(7)

Nasjonale inndelingsprinsipper 1956

1. Kommunene bør ha tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for en forsvarlig og tidsmessig administrasjon og

tjenesteapparat og som gir økonomisk grunnlag og handleevne

2. Krever kommuner med minst 2500-3000 innbyggere, helst 5-10.000 innbyggere der de geografiske

forholdene ligger til rette for det

3. Kommuner bør ha eller bør kunne utvikle et kraftig, levedyktig sentrum, ved hjelp av gjennomførte og planlagte endringer i kommunikasjonene

4. Kommunene bør kunne ta ansvar for å rasjonalisere skoleverket og sørge for en vellykket utbygging av 9- årig grunnskole

(8)

Strukturendringer

(9)

Dagens kommunestruktur

Antall

kommuner Prosent

Folketall

1.1.2015 Prosent

Under 3.000 158 36,9 274451 5,3

3.000 - 9.999 156 36,4 875874 17,0

10.000 og over 114 26,6 4015477 77,7

Total 428 100,0 5165802 100,0

(10)

Status pr januar 2016

• 49 har avsluttet, vil ikke (11%)

• 244 utreder (57%)

124 forhandler (29%)

• 8 søkt om sammenslutning (2%)

• 3 vedtatt fusjonert (1%)

Sandefjord+Stokke+Andebu=Sandefjord Larvik+Lardal=Larvik

Holmestrand+Hof=Holmestrand Nøtterøy+Tjøme= Færder

Rissa + Leksvik = Indre Fosen

Kilde: Kommunal Rapport/NIVI

(11)

Temposkifte!

• Fristen for fase 1 nærmer seg

• Respekt for Stortinget, trykk fra KMD og Fylkesmannen

• Flere krevende oppgaver

• Nytt inntektssystem

• Flere sier ja til sammenslutning

• Overraskende positiv opinion

• Gulerøttene går ut på dato

• Fase 2 kommer uansett

(12)

Flere nye kommuner på gang

• Nordkyn kommune: Gamvik, Lebesby

• Nye Harstad: Harstad, Kvæfjord, Ibestad, Lødingen, Evenes, Tjeldsund

• Sognefjord kommune: Hyllestad, Høyanger, Balestrand

• Nord-Hordland: Lindås, Meland, Radøy

• Nye Stord: Stord, Fitjar

• Jæren kommune: Time, Hå, Klepp

• Nye Lindesnes: Lindesnes, Mandal, Marnardal

• Midt-Telemark: Bø, Sauherad, Nome

=> Beiarn har fått nok

(13)

Byene våkner!

• 5K i Kristiansand

• Lampene på i Vestregionen

• Fjordby i Drammen?

• Domino i Rogaland?

• Omlandsmobilisering i Bergen

• Trondheim sprekker?

• Tromsø enda større landkommune

• 3K på Ringerike

Men glem det på Lillehammer?

(14)

De nye intensjonsavtalene

• Nye Sandefjord: Tung by-land mobilisering, næringsdrevet, omfattende grenseregulering, politisk prosess, nytt språk, ny organisering og ny politikk

• Larvik-Lardal, Holmestrand-Hof: Trygg inkorporering

• Nøtterøy-Tjøme: Motvektskommune

• Rissa-Leksvik: Felles mobilisering, på tvers av fylkesgrense, arbeidsdeling

(15)

Solid sikring og trygghet i alle ledd

• Trygghet for velferd

• Trygghet for utvikling

• Status som lokalsenter og aktiv tettstedsutvikling, kommunalt servicekontor i Svarstad, nye tjenester fra Larvik helsehus og Presteløkka rehabiliteringssenter, mål om å styrke næringsutviklingen, ja til spredt boligbygging

Lardal viser vei

(16)

Jada!

• Trygghet for jobb

– Ingen skal sies opp

– Lov og avtaleverk skal følges

– Tillitsvalgte og de ansatte skal med

• Trygg økonomi

– Kostnadskontroll – Bedre ressursbruk – Mer til tjenester

– Utviklingsfond med minst 50% til Lardal

(17)

Oppland

1 Gjøvik 30063 2 Lillehammer 27300 3 Østre Toten 14796

4 Gran 13685

5 Vestre Toten 13152

6 Lunner 9003

7 Nordre Land 6740 8 Jevnaker 6599 9 Nord-Aurdal 6466 10 Gausdal 6210

11 Sel 5965

12 Søndre Land 5772 13 Nord-Fron 5754

14 Øyer 5065

15 Ringebu 4459

16 Vågå 3675

17 Sør-Fron 3204 18 Øystre Slidre 3199 19 Sør-Aurdal 3094

20 Dovre 2745

21 Lom 2356

22 Skjåk 2245

23 Vestre Slidre 2180

24 Lesja 2059

25 Vang 1619

26 Etnedal 1402

(18)

Bryter med kommunereformens mål og kriterier

• For mange krumtappkommuner med små og sårbare fagmiljøer

• Lite utviklingskraft og lokal konkurranse i samfunnsutviklingen

• «Frivillige» småkommuner

• Fragmenterte dalfører

• Regiontranghet og korte avstander i byregionene

• De som er mye sammen hører nødvendigvis ikke sammen

• En vippekommune og potensiell vipperegion i sør

(19)

Kilde: KS 2016

Kreativ ødeleggelse?

(20)

Alt hva dere ikke har

• Ekstreme mikrokommuner, reiseavstander, polysentrisitet

• Ekstrem rådhustetthet

• Totalfragmenterte tettsteder ala gamle Kolbu

• Klare parteringskandidater, Søndre Land holder vel sammen? Jevnaker?

• Sterkt inneklemte bykommuner ala Hamar

• Totalt urealistiske drømmekommuner

(21)

Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

Kritisk kommuneforvaltning

Røst 566 innb.

Værøy 777 innb.

(22)

Årsverk i kommunen

(23)

Organisasjonstrend

• Konsentrasjon av oppgaver og ansvar til enkeltpersoner

• Forvaltning, administrasjon og tjenesteyting smelter sammen

• Merkelige fagkombinasjoner

• Prinsipielt betenkelige rollekonflikter

• Liten fleksibilitet ved fravær og akutte hendelser

(24)

Rådmannens stab

Økonomisjef Kay Meløysund 100% sekretærressurs

Kommunestyre, formannskap, kontrollutvalg, barnevern, økonomi, personal, rapportering, revisjon etc.

Enhetsleder støtte,

kultur og sosial Enhetsleder oppvekst

Enhetsleder helse og

omsorg Enhetsleder teknisk Elisabeth Mikalsen Tove Andreassen Åse Munkvold Tom Ragnar Pedersen 130% sekretærressurs 50% sekretærressurs Ingen fast sekretærressurs 50% sekretærressurs

Offentlig servicekontor Rektor Adm. Helse og omsorg Brannsjef

Folkehelsekoordinator Bibliotek Beredskap Leder uteavdeling

Rusforebygging Skole Helsesøster Administrasjon teknisk

Valg SFO Fysioterapitjenenesten Tekniske prosjekter

Næringsarbeid Barnehage Rusprosjekter Byggesak/regulering

Kirke og trossamfunn Voksenopplæring Psykiatri Landbruksforvaltning

Gjeldsrådgivning Kulturskole Røst sykehjem Vannverk

Tannhelsetjeneste Hjemmetjenesten Avløp

Næringsmiddelkontroll Omsorgsboliger Renovasjon

Startlån Samhandlingsreformen Miljøstasjon

Bostøtte Brannvesen

Gjeldsråd Feiervesen

Krisesenter Beredskap IUA

Kultur og idrett Veier

Fritidsklubb Havner

Reiseliv/turisme Utleie av boliger

Innkjøp Rådhuset

Kommunal bygningsmasse Vaktmestertjeneste

Renhold Kjøretøy Innkjøp Rådmann Randi Gregersen

Ingen fast sekretærressurs

Ka farsken !

(25)

Hamarregionen (90.000)

Hamar 29520

Ringsaker 33463

Stange 19737

Løten 7546

Sum 1.1.2014 90266

29%

33%

17%

Løten Hamar

Ringsaker

Stange

(26)

Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI

Bærum

Asker

Oslo Skedsmo

Lørenskog

Rælingen

Nesodden

Oppegård

Ski

Enebakk Nittedal

En herlig administrativ salat!

(27)

Strukturscenarier for Oppland

1. Kålscenariet

2. Frivillig konsolidering

3. Regionkommunealternativet

(28)

Kålscenariet i Oppland

(29)

Frivillig konsolidering

(30)

Seks regionkommuner

(31)

Hva står det om?

• Kommunens rolle og påvirkningskraft

• Ressursene

• Regien

• Fagkompetansen

• Likeverdigheten

• Livet

• Landets kommunesystem

(32)

Hva står det på?

• Frykt for lokal sentralisering, ikke med de

• Usikre og utydelige ledere

– Ulik holdning til 0-alternativet – Prosess som leder til parkering

• Mangler i nasjonal reformstrategi

– For mye negativ motivasjon

– Attraktive oppgaver, vekt på desentralisering – Nytt kommunekonsept, lokalstyrer

– Valgfrihet, plan B

– For mange reformer og tvil om hva som er hovedsaken

(33)

Fortsatt tid til å bygge nye kommuner!

Nytt kommunekonsept Pluss-sumspill er mulig

Lokaldemokrati

Samfunnsutvikling Tjeneste-

produksjon

Myndig- het

(34)

Grunnprinsipper i plan B

1. Vis vilje til omstilling og ikke parker for tidlig, det går ikke over

2. Søk enighet om en kommuneblokk tilpasset nasjonale kriterier og meld den inn som en fast samarbeids-

struktur og felles mobiliseringsarena til staten 3. Bruk kommuneblokken til utvidet samarbeid og

omstilling som uansett må gjennomføres

4. Sett fullt trykk på utvikling av nytt kommunekonsept tilpasset lokale forhold

5. Krev desentralisering og klin til i forhold til all baktung forvaltningsorganisering som ikke fremmer kommunal kompetanseoppbygging og påvirkningskraft

Lykke til i Oppland!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER