SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
UTB YGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER
152 FLØYRLIVASSDRAGET 01 Fløyrli kraftverk
ROGALAND FYLKE
FORSAND OG GJESDAL KOMMUNER
Stavanger oktober 1983
Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge Samlet Plan medarbeidere, Rogaland
ISBN-82-124-3-302-8
Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Plan-arbeidet i Rogaland. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Fløyrlivassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet.
Utbygging av Fløyrlivassdraget er vurdert kraftstasjon ved Lysefjorden.
2 alternativer, begge med Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi Ibruk for eventuell utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging.
Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv,vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenliknes.
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan medarbeiderne i Rogaland, Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten.
Kontaktutvalget for Samlet Plan i Rogaland er kjent med vassdragsrapporten.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v.
og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av F1øyr1lvassdraget i Samlet Plan.
Stavanger, oktober 1983
Per Frøyland Pallesen Kjell-Ove Hauge
INNHOLD
side
l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1
1.1. Naturgrunnlag l
1.1.1. Beliggenhet l
1.1.2. Geologi l
1.1.3. Meteorologiske, hydrologiske og 11mnologiske forhold l
1.1.4. Vegetasjon 2
1.1.5. Arealfordellng 2
1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 2
1.2.1. Befolkning, bosetting og kommunikasjon 2
1.2.2. Næringsliv og sysselsetting 4
1.2.3. Kommunale ressurser 5
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 6
2.0. Is og vanntemperatur 6
2.1. Naturvern 6
2.2. Fr iluftsll v 7
2.3. Vilt 8
2.4. Fisk 9
2.5. Vannforsyning 10
2.6. Vern mot forurensing 10
2.7. Kulturminnevern 11
2.8. Jord- og skogbruk 11
2.9. Reindrift 12
2.10. Flom- og erosjonssikring 12
2.11. Transport 12
3. VANNKRAFTPROSJEKTET 13
3.1. Utbyggingsplan i 152 Fløyrlivassdraget 13
3.2. Hydrologi. Reguleringsanlegg 17
3.3. Vannveier 20
3.4. Kraftstasjon og pumpestasjon 21
3.5. Anleggsveger. Tipper. Masseuttak 25
3.6. Kompenserende tiltak 26
3.7. Innpassing i produksjonssystemet. Llnjetllknytning 27
3.8. Kostnader pr. 01.01.82 28
4. VIRKNINGER AV UTB VGGINGEN 31
4.0. Virkninger på naturmiljøet 31
4.1. Virkninger for naturvern 31
4.2. Virkninger for friluftsliv 32
4.3. Virkninger for vilt 32
4.4. Virkninger for fisk 33
4.5. Virkninger for vannforsyning 33
4.6. Virkninger for vern mot forurensing 34
4.7. Virkninger for kulturminnevern 34
4.8. Virkninger for jord- og skogbruk 35
4.9. Virkninger for reindrift 36
4.10. V irkninger for flom- og erosjonssikring 36
4.11. Virkninger for transport 36
4.12. Virkninger for regiona1økonomi 36
5. OPPSUMMERING 41
5.1. Kort beskrivelse av prosjekt og prosjektområde 41 5.2. Konsekvenser ved eventuell utbygging 41 5.3. Tabell for områdeklassifisering, konsekvensvurdering og 44
klassifisering av datapålitelighet
6. BIDRAGSLISTE 46
TEMA
utbyggingsplan
Anleggsveier, tipper, linjer Bosetting, kommunegrenser Naturvern
Friluftsliv Vilt
Fisk
Kulturminnevern
Landbruk, flom- og erosjonssikring Is/vanntemperatur/klima
KARTBILAG NR.
3 • 2 . A/ 3 • 2 . B 3.3.A/3.3.B
1 2 3 4 5 8 9 10
l
l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
1.1. Naturgrunnlag 1.1.1.
Fløyrlivassdraget og de nærliggende nedbørfelt som er utnyttet/planlegges utnyttet til kraftproduksjon, ligger på sørsida av Lysefjorden i Forsand (meste- parten av arealet) og Gjesdal kommuner.
1.1.2 ~~~1~10
__
1.1.2. L Berggrunnsgeologi
Nedbørfeltet ligger i det sørnorske grunnfjellområdet og berggrunnen består hovedsaklig av harde og sure grunnfjellbergarter • Fin til middelskornet granitt dominerer i de vestlige delene, mens en øst for Øvre Fløyrlivatn finner mest gneis og grov granittisk migmatitt.
1.1.2.2. Geomorfologi
Nedbørfeltet er lokalisert til et høyfjellsplatå og er ikke preget av så dyptgående oppsprekking av fjellgrunnen som ellers i Ryfylke.
Oppsprekking i mindre målestokk gjør imidleryid ,t det fins en rekke større og mindre vatn. De fleste er orientert i lengderetningene NØ-SV og NNV-SSØ.
Med sin relativt sparsomme forekomst av løsmasser bærer området sterkt preg av bre-isens eroderende virksomhet.
1.1.2.3. Kvartærgeologi
Området ligger l sin helhet over marin grense og har gjennomgående sparsomt med løsmasser av moderat/liten mektighet. Langs mesteparten av nedbørfeltets nordlige deler forekommer det imidlertid en del randmorener med tydelig ryggform (Lysefjordtrinnet/Ratrinnet).
Ellers fins blokkrike randmorenefragmenter spredt over nedbørfeltets østlige deler.
Vest for Speke ryggen er fjellet stort sett reinskrapt for løsmasser.
1.1.3. ~~!~_~~~~~g!~~~l_~y_~~~~~g!~~~_~JiJ!~~~J~JiiY_~~_~~~~~J~
Klimaet er maritimt preget med normal årsnedbør på 2500-3000 mm.
Arsmiddeltemperaturen i 800 m.nivå ligger på 2,5 - 3,0 °C.
A vhengig av omfanget på planlagte reguleringer (antall delnedbørfelt) er midlere avløp beregnet til 131,0-157,6 mill. m3/år.
Nesten hele vassdraget ligger i høyfjellet og antas generelt å ha stabile isforhold hele vinteren med unntak for de råker og usikre områder med is som de nåværende reguleringer har skapt.
Lysefjorden kan islegge seg i kalde vintre, spesielt ved kulde etter en nedbørrik periode, men er som oftest isfri. I spesielle situasjoner pakker isen seg sammen i deler av fjorden og kan da stoppe båttrafikken her. Dette skjedde i området Fløyrli-Songesand vinteren 1978-79. Det er hevdet av lokalkjente folk at etter at det nåværende Fløyrli kraftverk ble bygget, ble det lettere isdannelse på denne delen av Lysefjorden.
Fordi berg runnen domineres av bergarter som gir liten tilgang på næringssalter og fordi det ikke er fast bosetting eller næringsaktivitet i nedbørfeltet, er vassdraget næringsfattig. De fleste vatna er preget av økende forsuring.
1.1.4.
Nedbørfeltet ligger i sin helhet over skoggrensen med vertikal utstrekning fra 740 - 1142 m.o.h.
Plantegeografisk er området lokalisert til "fjellregionen" (subarkto-alpine region).
P.g.a. næringsfattige og tungt forvitrende bergarter og relativt sparsomme forekomster av løsmasser, er vegetasjonen triviell og artsfattig. Store deler av området mangler karplantevegetasjon og er enten vegetasjonsfri eller sparsomt bevokst med hardføre mose- og lavarter. Mesteparten av nedbørfeltet ligger i den lavalpine sonen. Karakteristiske arter er fjellkrekling og greplyng. I de nedre delene opptrer dessuten blåbær som en dominerende art, mens musøyre blir vanligere oppover mot den mellomalpine sonen.
Vegetasjonen er lite kulturpåvirket.
1.1.5. ~t:.~~1!~.!"~_~~~.B.
Tabel1 1. Arealfordeling i nedbørfeltet.
Jordbruksareal (dyrka og beite) Produktiv barskog
Produktiv lauvskog Vatn
Fjell og annet areal Totalt
o
km 2 O km2 O km 2 9 km2 49 km 2 58 km 2De tall for jordbruksareal og produktiv skog som er oppgitt i kap. 2.8.1. ligger utenfor selve nedbørfeltet.
1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1.
Foruten Forsand kommune regnes også Strand og Sandnes kommuner med til anleggets dagpendlingsområde. Disse kommunene betegnes heretter som
"regionen".
Tabell 2. Utvikling i folketall fra 1900-1982, utgangen av året.
Ar Forsand Sandnes Strand Regionen
1900 1232 8274 2221 11727 1946 1158 17564 4408 23130 1970 896 30624 6931 38451 1980 973 36901 8472 46346 1982 975 38085 8799 47859 Kilde: Statistisk sentralbyrå
3
Tabell 3. Naturlig tilvekst 1 flytting og samlet tilvekst % 1
gjennomsnitt for årene 1980-82.
Forsand Sandnes Strand Fylket
Naturlig tilvekst 0,3 1,1 l , l 0,8
Netto flytting 0,2 0,6 0,8 0,5
Samlet tilvekst O, l 1,7 1,9 1,2
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Folketallet i Forsand gikk ned etter 1950. Denne utvikling stoppet opp i slutten av 1970-årene og kommunen har idag i underkant av 1000 innbyggere. Samlet folketilvekst for 1980-82 ligger betydelig lavere enn de andre kommunene i regionen.
Tabell 1+.
Kommune
Forsand Sandnes Strand Regionen
Folketallet i kommunene pr. 31.12.1982 og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år.
1982 1990 2000
---=-
-~~---~=--- ---0- 16- 0- 16- 0- 16-
Tot 156667+ Tot 15 66 67+ Tot 1566 67+
975 28 53 19 1030 25 59 16 1103 25 64 11 38085 27 64 9 41918 24 66 10 4·5782 2267 11 8799 3061 9 9986 28 62 10 11294 27 63 10 47859 2763 9- 52934 24 65 11 58179 23 66 10
---~----~--~--- ---
Fylket 312550 27 63 11 337584 24 64 12 363024 23 65 11
Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Sammenlignet med fylkesgjennomsnittet har kommunen relativt mange eldre og få yngre innbyggere. Folketallet har gått ned i de mer perifere delene av kommunen samtidig som det har vært tilsvarende vekst i kommunesenteret Forsand.
Det er ingen fast bosetting i selve nedbørfeltet, men i tilknytning til eksisterende Fløyrli kraftstasjon ved Lysefjorden fins en mindre bosetting på ca. 20 personer.
Fra de sentrale delene av nedbørfeltet og til kommunesenteret 1 Forsand er det ca. 25 km. All transport til og fra Fløyrli foregår med båt på Lysefjorden.
Kommunen har ferje forbindelse (riksvei 13) med Sandnes (via Lauvvik) opp til 18 ganger daglig (l0-20 min.overfart).
Fra Forsand til tettstedet JØrpeland i Strand er det ca.22 km og til Sandnes sentrum ca. 23 km.
1.2.2.
Tabell 5. Yrkesaktive, 16 år og ove!', etter næring og kjønn, 1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timer.
Kommune Menn Kvinner Totalt .nillr.1ng
-
Forsand 223 (273) 89 (B7) 312 (360) 29(45)
Sandnes 9711 (8623) 5724 (3972) 15435 (12595) S( 9) strand 1996( 1914) 856 (632) 2852 (2606) 7(14)
Regionen 11930 (1 (11370) 6669 (4691) 18599 (15561.) 6 (1 U
F'ylkf'l "15fJOlllll/Ol 4156b (1226) 117313(104596) 9(15)
Berqv.
industri
181151 271301 30(55)
27134}
24 (2i)
Prosent t naring_grupper
Bygg/ Vareh. Transp. Off/priv.
anlegg tjeneste
14(19) 61 31 11 ( 7) 21 ( 9) 91 91 19(14) 61 71 32(22) 121 6) 121 6) 91 8) 28(10)
101 9) 18(12) 7 ( 7) 3. (20)
lO( gl 16 (13) q (10) 33 (22)
--~-~---- - - - -
Kilde: Falke- og b(;1 Lgtellingene. 1970 og 1980. 5SB
Tabel1 6. Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980.
Forsand Sandnes Strand
Tilbud arb.kraft 313 15502 2951
-Arbeidsløshet 1 67 99
Sysselsatte bosatt
i kommunen 312 15435 2852
-Utpendling 43 4568 866
+Innpendling 42 3469 51
Etterspurt arb.kraft 311 14336 2037
Kilde: Folke- og boIigteJlinga 1980. SSB
Kommunen har i likhet med regionen forøvrig hatt nedgang i antall sysselsatte innen jordbruket i de senere år. Den relativt høye sysselsettingen innen sekundærnæringene skyldes hovedsaklig virksomhet innen områdene kraftproduksjon og sand/grus-produksjon. Antall sysselsatte i tertiærnæringene har økt betydelig fra 1970-1980, spesielt innen offentlig tjenesteyting. Ca. 15%
av arbeidsplassene ligger utenfor kommunen.
Pr imærnæringene
Det totale jordbruksarealet for regionen er 97 633 dekar hvorav ca.64% er fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca.86 dekar og 35% av brukene har mer enn 100 dekar jordbruksareal. 85% av eiendommene har mindre enn 250 dekar produktivt skogareal, mens 2% har mer enn 1000 dekar skogareal.
Tabell 7. Prosentvis andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket(hele regionen)
<10 10-49 50-89 90+
1134 268 225 145 496
Kilde: Landbrukstellinga 1979
5 Industri, bygge- og anleggsvirksomhet
Følgende foretak i Forsand kan tenkes å dra nytte aven eventuell utbygging:
4 bedrifter innen sand og grusproduksjon (totalt 25-30 ansatte), 3 mindre bygge- og anleggsfirma og 2 mindre sagbruk.
1.2.3. Korn munale ressurser Tabel1 8. Kommuneregnskaper 1981
Folketall 31.12.1981
Forsand
971
Sandnes
37413 (Kr .pr .innbygger) Skatter og alm.avgift
Skatteutjamn.
Overf. til undervisn.
Driftsinnt. * Driftsutg. * * Utg.nybygg/
nye anlegg**
Lånegjeld Renter/avdr.i
% av skatter og skatteutj.
% tilskudd undervisn.
13793 O 941 34998 16695 7102 5922
lJ.5 Kilde: Statistisk sentralbyrå
5292 O 510 8452 7230 1932 2823
12 35
Strand Fylket
8634 308706
3711 5171
429 120
942 648
7524 8368
6754 7lJ.97
736 1858
68lJ.5
J3 70
* Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift )(- * Ekskl. kommunens forretningsdrift
. Kommunen har store skatteinntekter (fylkets største regnet pr. innbygger).
Eiendomsskatt utgjør nesten halvparten av skatteinngangen, noe som i første rekke skyldes eksisterende kraftverk. De samlede inntektene fra kraftverkene utgjør ca. 60-70% av kommunens totale inntekter.
Forsand kommune må sies å ha stor økonomisk handlefrihet.
Omlag 70% av boligbyggingen i kommunen har i den siste tiårsperioden foregått i kommunesenteret Forsand, og nærmere 20% i Helle og Espedalen. I 1980 ble det fullført 8 boliger, i 1981 og 1982 6 boliger.
I kommunens generalplanforslag 0983-95) er det vist til områder for 23-33 tomter på Forsand og 25 tomter på Hel1e. Områdene er regulerte til boligform ål.
Kommunen har gjennom sin generalplan (1983-95) utpekt 2 større områder for industrietablering, ett ved kommunesenteret (159 dekar, hvorav 10 dekar er byggeklart) og ett på Helle (ca.50 dekar som er regulert og byggeklart).
Skolekapasiteten i kommunen er tilfredsstillende i forhold til elevtallet og kan også ta imot større elevtall. Det er imidlertid behov for en viss standardheving.
I generalplanens handlingsprogram for 1983-86 er det avsatt 6,35 mill. kr. til investering i tekniske anlegg, hvorav ca. halvparten gjelder opprusting av vannforsyningen på Forsand og Helle/Mele.
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
2.0. Is og vanntemperatur
Det er ikke kjent at isen brukes av andre enn skiløpere i fjellet om vinteren og våren.
2.1. Naturvern
2.1.1. Karakteristiske trekk ved området
Nedbørfeltet er lokalisert til en vestlig utløper av den "syd skandinaviske fjell- region" og er karakterisert av rolig, avrundete former. Landskapet har platåform med en del mindre framtredende fjelltopper. Terrengformene har jevnt over svake kontraster og liten variasjon.
De geologiske formasjonene er middels framtredende, mens vegetasjonen er lite variert. Det sparsomme vegetasjonsdekket gir store deler av landskapet et goldt og karrig preg.
Oppsprekking i fjellgrunnen gir grunnlag for mange større og mindre vatn i det småkuperte landskapet, men variasjonen er liten og strandsonene vegetasjons- fattige som vanlig i oligotrofe vatn.
Bortsett fra inngrep i forbindelse med tidligere kraftutbygging i området, er det liten kulturpåvirkning av landskapet.
Vei fra Ternevatn til Vassleia, kraftlinje fra Fløyrli kraftstasjon til Vinddalen samt eksisterende reguleringer aven del vatn i nedbørfeltets sentrale deler bidrar til å redusere landskapets opplevelsesverdi.
2.1.2.
NedbØrfeltet har verdi som geologisk typeområde og arealene øst for Gaupe- fjellet har stor verdi som typeområde for vestnorsk fjelIheivegetasjon. Disse arealene sammen med et mindre område i det sørvestre hjørnet av nedbørfeltet har særlig stor verdi i riks- eller fylkessammenheng både m.h.t.
landskapsforhold, botaniske og zoologiske kvaliteter. Sammen med større til- støtende arealer i Forsand og Gjesdal kommuner er det planer om å opprette et landskapsvernområde her (Fylkesplan for Rogaland 1983-87).
2.1.3. Referanseområder
Da mesteparten av området er sterkt preget av tekniske inngrep i forbindelse med tidligere kraftutbygging, har vassdraget liten verdi som referanseområde.
2.1.4.
NedbØrfeltet ligger i den "sydskandinaviske fjellregionen". De mest vanlige natur- og landskapstypene for regionen er representert.
Områdene nevnt under 2.1.2 har meget stor verdi i naturvernsammenheng, men det er mest naturlig å se disse arealene i sammenheng med Frafjordvassdraget og Espedalselva.
Vurdert under ett har vassdraget middels verdi i naturvernsammenheng.
7
2.2. Friluftsliv 2.2.1,
Vanskelig tilgjengelighet, skjemmende inngrep i forbindelse med tidligere vannkraftutbygging og lite varierte landskapselementer gjør store deler av området mindre egnet til friluftsformål. Tilgjengeligheten har imidlertid økt betydelig etter framføring av vei til et større nydyrkingsfelt i Vinddalen. I tilknytning til veien er det parkeringsmuligheter for ca. 40 biler.
Terrenget er snøsikkert, lite rasfarlig og lett å gå i. Det benyttes både til fotturer i sommerhalvåret og til skiutfart.
Det fins ingen form for tilrettelegging m .h. t. overnattingsmuligheter for allmenheten.
2.2.2.
Utnyttelsen av området til friluftsformål er idag moderat, med det forventes at bruken, spesielt til skiutfart, vil tilta i årene framover. Den største bruker- gruppen kommer fra Forsand kommune (975 innbyggere pr. 01.01.83).
Stavanger Turistforening har planer om å etablere ei løype gjennom Fidjadalen, Blåstøldalen og inn i nedbørfeltet forbi Rundavatn og Langavatn videre til Adneram. Det er i denne sammenheng planlagt ei hytte ved Rundavatn.
Etablering av ei slik løype vil åpne muligheter for å gå fra Rundavatn via Hogganvatn, Øvre Fløyr!ivatn og Store Fløyrliva'~n til Vinddalen eller ned til Lysefjorden ved Fløyrli. Langs mesteparten av ruten vil det være naturlig å følge en gammel driftevei for sau. Mulig trase fra Rundavatn til Vinddalen er vist i fylkesplan for Rogaland (1983-87).
2.2.3.
Fjellplan for Setesdal Vesthei (1974) klassifiserer området som "Fjellområde av landsdelsinteresse som bør omfattes av generalplan eller fylkesplanvedtekt".
Områdene øst for det naturlige vannskillet til Frafjordvassdraget og et mindre område i det sørvestre hjørnet av nedbørfeltet er i fylkesplan for Rogaland (1983-87) vurdert å ha "særlig stor verdi i riks- eller fylkessamennheng" m.h. t.
friluftsliv og naturvern. De andre delene av nedbørfeltet har ingen spesiell status i fylkesplanen.
I generalplansammenheng (Forsand og Gjesdal kommuner) er området klassi- fisert som jord, skog og naturområde.
Totalt sett er områdene øst for Gaupefjellet og vest for Vassleia mest verdifulle i friluftssammenheng.
Tilstøtende fjellområder i Espedals- og Frafjordheiene er verdifulle alternative friluftsområder ..
Vassdraget vurderes å ha middels verdi for friluftsinteressene.
2.3. Vilt 2.3.1. Generelt
Av hjortedyrartene forekommer bare villrein regelmessig i nedbørfeltet, og da spesielt i de østligste delene. I de siste årene har dessuten ~ blitt observert stadig oftere og det synes som om arten nå er i etablering i området omkrIng Espedalen. Hjort og rådyr observeres sporadIsk som streifdyr. .
Av skogshønsene synes det som om bestanden av fjellrype er meget god i de høyereliggende områder. Her er også noe lirype, men ellers foreligger det lite informasjon om hønsefuglene. Bestanden av rovfugl synes å være god. De høyereliggende delene har lite våtmarksfugl, men de lavereliggende områdene sør for selve nedbørfeltet har rike våtmarkslokaliteter. I Vinddalen fins det blant annet hekkelokalltet for trane. I Røssdalen og Vinddalen er dessuten spurvefugl-faunaen rik og interessant.
2.3.2.
Det er et forholdsvis begrenset antall av de tradisjonelle jaktede viltarter i nedbørfeltet. Store deler består av høyfjell med sporadisk vegetasjon og det er lite skog j området. Når Røssdalen, Vinddalen og Espedalen, som blir indirekte berørt ved endret vannføring, regnes med øker både antall viltarter og variasjonen i habitattyper. Totalt har de aktuelle nedbørfelt til Fløyrlipro- sjektet middels representativitet.
2.3.3. Referanseverdi
Området er fra tidligere sterkt berørt av kraftutbygging og vurderes å ha liten verdi som referanseområde. Kraftlinjen fra Fløyrli går gjennom Vinddalen og Espedalen. I Vinddalen som var betraktet som et verneverdig våtmarksområde er det dessuten i gang et omfattende nydyrkingsprosjekt. Det er tidligere ikke gjort systematiske studier av dyrelivet i nedbørfeltet.
2.3.4. !:'L~~~!<..sj~.!!~,:~~~j
Produksjonen av hjortedyr er lite kjent, men synes å være forholdsvis lav. Det kan tyde på at elgen er i en etableringsfase i nærliggende områder, og denne arten vil også kunne gi avkastning om noen år. I høyereliggende områder synes produksjonen av fjellrype å være god. Ellers er det bra produksjonsområder for spurvefugl i dalene på sørsiden av reguleringsområdet. Totalt vurderes produk- sjonsverdien til middels.
2.3.5. Bruksverdi
Det berørte området er i privat eie. Det har enkelte år vært solgt 2 -3 villreinkort av Øvre Espedal Felleseie som el1ers selger anslagsvis 50 jaktkort for småviltjakt i området hvert år. Området har totalt sett middels bruksverdI.
9
2.4. Fisk
2.4.1. Generelt
Fisket i områdene som drenerer til Lysefjorden har liten interesse da tidligere regulering og sur nedbør har ødelagt mulighetene for naturlig reproduksjon.
Tidligere skal det har vært aure i vannene, men de er nå fisketomme. Området ligger dessuten utenfor allfarvei.
Etter alternativ B skal feltene Øykjavatn og Langavatn som drenerer til Espedalsåna føres over til Lysefjorden.
Espedalsåna er ikke blant de best kjente laks- og sjøaurevassdrag. Elva er relativt stri og storsteinet med få større fiskehøler. Gytemulighetene er begrensede for disse fiskearter, men oppvekstforholdene er rimelig gode. Den fiskekultivering som drives i dag er med på å holde avkastningen oppe. Elva er første gang notert i den offentlige laksestatistikk i 1884 og er fremdeles med.
Statistikken er sannsynligvis dårlig da den varierer mellom 7 og 2.214 kg og i mange år er det ikke opppgaver. Nye opplysninger antyder et årlig fangstkvantum på rundt l tonn.
Det drives bare sportsfiske i elva og fisket er regulert gjennom leieavtaler med den enkelte grunneier. Fisket er bra i juni og deler av juli så lenge snøsmeltingen varer. Etter den tid er Espedalsåna et typisk flomvassdrag med rask avrenning av nedbøren fra fjellet til sjøen.
Espedalsåna kan ikke sies å være noe betydelig l;::;:,~.evassdrag, men er det eneste gjenværende i dette området etter at Dirdalselva og Frafjordselva er falt ut grunnet sur nedbør.
2.4.2.
Espedalsånas topografi er spesiell. En bred, storsteinet og stri laks-og sjøaureelv som denne fins det ikke mange av i Rogaland. Representativiteten vurderes til stor.
2.4.3. Referanseverdi
Referanseverdien vurderes til middels og er knyttet til Espedalsåna.
2.4.4.
Produksjonsverdien vurderes til middels og er vesentlig knyttet til Espedalsåna.
2.4.5. Bruksverdi
Bruksverdien vurderes til stor og er knyttet til laks og sjøaurefisket Espedalsåna ..
2.5. Vannforsyning 2.5.1. Bruksverdi
Det er ingen fast bosetting i området unntatt ved sjøen der Fløyrlielva munner ut. Vannforsyningen skjer fra inntaket til kraftstasjonen og avløpet går til Lysefjorden.
To mindre del-felt som inngår i alternativ B, Langavatnet 2.2 km 2, og Øykjavatnet 1.7 km 2, har avrenning til Espedalsvassdraget som munner ut i Høgsfjorden ved Helle.
Espedalsvassdraget har et nedbørfelt på ca. 125 km 2 etter at Vassleiafeltet tidligere er overført til Fløyrlivassdraget.
Reduksjonen av nedbørfelt på grunn av eventuell overføring er relativt liten (ca.3%), men kommer i tillegg til den tidligere reduksjonen på ca. 10%.
Det er ca. 30 gårdsbruk i dalføret ned til fjorden. Vannforsyningen i dalen er hovedsaklig basert på private brønner. Nederst i dalen er det et mindre grunnvannsbasert kommunalt vassverk. Dette har et reserveinntak i elva. Ellers er direkte uttak av vann i elva til vannforsyning ikke vanlig. De fleste grunnvannsuttak skjer på høyere nivå enn elvenivået.
Fylkeslandbrukskontoret kjenner til tre vanningsanlegg i dalen for vanning av 170 dekar jordbruksareal. To nye anlegg er under planlegging for å vanne 125 dekar. Vassdraget er ellers vannforsyningskilde for dyr på beite.
2.5.2. Alternative kilder
Alternative kilder fins i Espedalsvatnet og i mindre sidevassdrag.
2.6. Vern mot forurensing 2.6.1. Bruksverdi
Avløp fra bebyggelsen (Espedalen) føres ut i grunnen. Det er ingen kommunale avløpsanlegg eller fellesanlegg med utløp i elva.
Vassdraget er resipient for avrenningen fra jordbruksarealene enten direkte eller via grunnen. Jordbruket er basert på høyt husdyrtall og intensiv drift.
Løsmassene er stort sett godt egnet for infiltrasjon så lite forurensninger antas å gå direkte til vassdraget.
Det er en betydelig sandtaksdrift i dalen. Ved stor nedbør er det fare for utvasking av finstoff fra sandtakene til vassdraget.
2.6.2.
Alternativ hovedresipient er Høgsfjorden.
11
2.7, K ul tur minnevern 2.7.1.
Her er kulturminner knyttet til utmarksdrift, først og fremst seterdrift og forsanking. Det er bl.a. opplyst at hellere ble brukt som bolig på setra.
Kulturmunner fra steinalderen kan tenkes på løsmasseavsetningene ved Fløyrlistølen og Vene Osane. Disse to stedene peker seg spesielt ut, men også i området på begge sider av munningen til Hoggardalen kan det være aktuelt med slike funn.
2.7.2.
Kulturminnene har kunnskapsverdi og opplevelsesverdi lokalt og regionalt.
2.8. Jord- og skogbruk
Vurderingene i dette kapitlet gjelder i hovedsak for bruk som ligger utenfor nedslagsfeltet, men innenfor interesseområdet for virkninger av utbygging etter alternativ B.
Tabell 9. Landbruket sitt omfang i interesseomrC,cet langs påvirkete vassdrag i forhold til hele Forsand kommune:
Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift
Jordbruksareal i drift (dekar) Bruk med minst 25 dekar skog Produktiv barskog (dekar) Produktiv lauvskog (dekar) Hogstkvantum 1978 (m 3) Husdyrhold
Hester
Storfe - totalt Kyr
Sauer og lam Griser - totalt Høns
Alternativ A Fløyrli
1 18 l O 200
3
27
Alternativ B Espedal/Helle
47 3473 37 1347 4237 188 10 536 217 6118 252 381
Forsand Kommune
120 8592 110 10219 19747 655 51 1573
618 12059 667 1273 Under alternativ B er det bare ført opp nye områder som kommer i kontakt med en utbygging i tillegg til alternativ A.
2.8.2.
2.8.2.1.
Jordbruk
Næringsmessig betydning
Tabellen i 2.8.1. viser at en middels gard både i kommunen og interesseområdet disponerer ca. 72 dekar med fulldyrket jord og kultivert beite.
Hovedproduksjonen er knyttet til hysdyrhold med sau og storfe som dominerende husdyrslag. Gras til slått og beiting dominerer planteproduksjonen.
De fleste gardsbruk har lite eget areal for nydyrking, og det er ofte kultivert beite som kan fulldyrkes.
2.8.2.2. Utv iklingsmuligheter
Jordbruket har hatt en positiv utviklingsperiode i distriktet. På mange eiendommer er det gjennomført en vesentlig utbygging, og det er satt opp mange nye løer. Arealgrunnlaget er i minste laget på en del eiendommer, og det mangler nydyrkingsareal på enkelte.
Et fellesprosjekt i Vinddalen vil gi et godt tl11egg for de 10 medlemmene når alt er ferdig fulldyrket. Pr. i dag er det fulldyrket ca. 220 dekar, og målet er ca.
600 dekar. Dessuten er det kultivert 151 dekar godt beite.
2.8.3.
2.8.3.1. Næringsmessig betydning
Skogbruket har vært gjennom en periode med mye skogreising, og når disse arealene kommer i full produksjon, vil skogen få større innvirkning på driften av den enkelte gard. I dag er det liten hogst i området. Skogsarealene på en middels gard er på ca. 155 dekar, og det er fra middels til høy bonitet som dominerer.
2.8.3.2 U tv lklingsmullgheter
Skogsarealene er små, men med planmessig kultivering og vegbygging kan produksjonen økes mye. Inntekten fra denne produksjonen bør kunne utgjøre en vesentlig del av næringsinntekten fra garden når arealene blir skjøttet skikkelig.
I Øvre Espedal er skogsarealene delt i svært mange små teiger som vil gjøre det vanskelig å få til rasjonell drift. Det må derfor gjennomføres et jordskifte før disse arealene kan utnyttes fuHt ut.
2.9. Reindrift
Det fins ikke reindriftsinteresser i området.
2.10. Flom- og erosjonssikring
Det fins ikke forbygninger eller andre tiltak mot flom og erosjon l Fløyrlielva.
2.11. Transport
Det fins ingen transportinteresser i vassdraget.
13
3 VASSKRAFTPROSJEKTENE
3.1 Utbyggingsplan i 152 FlØyrlivassdraget
FlØyrlivassdraget renner ut i Lysefjorden. ca. 40 km rett øst fra Stavanger. Vassdraget er tidligere utnyttet til vasskraft- formål. Det ble bygget kraftverk og foretatt reguleringer i 1920 årene. Eksisterende kraftverk ligger i dagen og har en brutto fallhØyde på 740 m. Vannet går i stålrør fra inntaksmagasin i Ternevatn til stasj onen. Installert effekt er 28 MW. NedbØr- feltet er på 48 km2 og har et midlere avlØp på 5,0 m3/s. Maga- sinene er på 51,1 mill. m3. Produksjonen er ca.166 GWh pr. år.
Denne rapporten beskriver en utbyggingsplan i to alternativer.
Ved alternativ A bygges nytt kraftverk i fjell like øst for det eksisterende kraftverket. Nytt Fløyrli kraftverk utnytter fallet mellom Store- og Lille FlØyrlivatn og havet. Reguleringen i Store- og Lille FlØyrlivatn Økes. Feltene Ternevatn og Klubba- tj Ørn pumpes opp i det nye inntaksmagasinet. OverfØringen fra Rundavatn forbedres ved å heve eksisterende terskel ved inntaket i Rundavatn. Magasinet i Hogganvatn Økes noe. Det blir ikke byg- get nye overfØringer.
Alternativ B er som alternativ A, men i tillegg overfØres felt~
ene 0ykjavatn, Langavatn og Svartavatn/Kvernavatn til hovedmaga- sinet. Det etableres et magasin mellom Svartavatn og Kvernavatn.
Dette magasinet kommuniserer med hovedmagasinet i Store- og Lille FlØyrlivatn.
Det gamle kraftverket settes ut av drift i begge alternativer.
Ved beregning av utbyggingskostnaden for ny utbygging er det tatt hensyn til produksjonstapet som påløper ved at det eksis- terende kraftverket legges ned. Det er antatt en gj enværende teknisk levetid på 10 år, regnet fra nytt kraftverk kan s~tes i drift. Maksimal oppnåelig produksjon i eksisterende anlegg er anslått til 170 GWh pr. år. Nåverdien av denne produksjon'en er beregnet til 223 mill. kr. Det er benyttet energiverdier og kalkulasjonsrente som for det nye anlegget. Produksjonen ~r vur- dert med støtte i simuleringer av eksisterende anlegg og en vur- dering av mulig oppnåelig produksjon slik anlegget er utformet i.
dag.
Det er vurdert en utbygging av fallet mellom Øvre Fløyrlivatnl Vassleia og hovedmagasinet i Store- og Lille FlØyrlivatn. Utbyg- gingspris for mulige alternativer ligger i området 4-5 kr pr.
kW. Utbygging av de Øvre fall er derfor ikke tatt med i denne planen.
For prosjektene gj elder fØlgende hoveddata:
Alternativ A Alternativ B
Installasjon MW 79 92
Produksjon GWh 277 ,4 328,6
Utbyggingskostnad mill. kr 223,9 304,6
3.l.A
3.l.l.A
Kraftverksprosjekter Alt. A Bilag 3.l.A VU-skjema Bilag 3.2.A Kart Ol FlØyrli kraftverk Hoveddata for kraftverket
Installasjon 79 MW
Produksjon 277 ,4 GWh Utbyggingskostnad 223,9 mill. kr
FlØyrli kraftverk utnytter fallet mellom Store- og Lille FlØyr- livatn og sjøen. Inntaket plasseres i nord-vestre ende av Lille FlØyrlivatn, og avlØpet vil gå ut i Lysefjorden ca. l km øst for eksisterende kraftverk.
Kraftverkets hovedmagasin blir Store- og Lille FlØyrlivatn (HRV
=
781, LRV=
741,3). Vannet er i dag regulert 17,5 m. Maga- sinvolumet Økes fra 24,6 til 57,0 mill. m3. Reguleringen av Store- og Lille FlØyrlivatn fås ved å bygge en ca. 35 m hØY fyl- lingsdam nedstrØms eksisterende dam ved utlØpet av Store Fløyr- livatn. Damvolumet blir ca. 150 000 m3.Eksisterende overfØring fra Krokavatn beholdes slik den er i dag. OverfØringen fra Rundavatn til Store Hogganvatn økes ved at terskel ved inntak i Rundavatn heves. Magasinet i Store Hoggan- vatn økes ved å bygge en 3 m hØY terskel i utlØpet. Dette vil øke magasinvolumet med 2 mill. m3. Eksisterende dam ved Øvre Fløyrlivatn må rehabiliteres, det er ved befaring konstatert store lekkasjer gjennom dam og luke. Eksisterende reguleringsan- legg i Vassleia beholdes som de er.
Feltene Ternevatn og Klubbatjørn overfØres til hovedmagasinet ved pumping inn på eksisterende tunnel mellom KlubbatjØrn og Lille FlØyrlivatn. Eksisterende dammer beholdes som de er. De kommuniserende magasin i Ternevatn og KlubbatjØrn reguleres mel- lom dagens reguleringsgrenser (HRV
=
740, LRV=
737). Dette gir et buffermagasin på 0,25 mill. m3 for pumpene. Pumpestasjon plasseres i Klubbatjørn ved tunnelutlØpet fra Lille Fløyrlivatn.Det installeres 2 stk. pumpeaggregater
a
472 kW. Pumpekapasitet er forutsatt 2 x 0,45=
0,9 m3/s. Fra pumpene fØres rØrledning inn i tunnelen til en betongpropp.Kraftverket blir et anlegg i fjell. Fra inntaket i Lille Fløyr- livatn fører en kort tunnel frem til trykksjakten. Tunnelen blir 30 m lang og får et tverrsnitt på 8 m2. Ved topp trykksj akt sprenges en 50 m lang lukesjakt (6 m2) som utrustes med rulle- luke og reserveluke for stengning ~g inspeksjon av tillØpssys- temet.
Trykksj akten (7 m2) blir 1000 m lang og utføres råsprengt med stigning 1: 1. Ved sjaktfoten sprenges en trykktunnel i lengde 150 m med varegrindkammer . Fra varegrinden fØres vannet i et innstØpt stålrØr med lengde 100 m. Diameter 1,6 - 2,0 m. AvlØps- tunnelen (16 m2) blir ca. 1050 lang. Adkomsttunnelen (28 m2) blir ca. 1050 m lang.
3. LB
3.1.1.B
1 5
I kraftverket· forutsettes installert et Peltonaggregat på 79 MW med tilhørende trafo og apparatanlegg. Maksimal vannfØring for turbinen blir 12 m3/s.
Anlegget krever bygging av ca. 15 km anleggsvei, samt utbedring av ca. 1,8 km vei mellom Dam Store FlØyrlivatn og KlubbatjØrn.
Kraftverksprosjekter Alt. B Bilag 3.1. B VU-skjema Bilag 3.2.B Kart Ol FlØyrli kraftverk Hoveddata for kraftverket
Installasjon 92 MW
Produksjon 328,6 GWh
Utbyggingskostnad 304,6 mill. kr
I den vestre delen av utbyggingsområdet ligger feltene Svartavatn og Kvernavatn med avlØp til Lysefjorden, og feltene Øykjavatn og Langavatn med avlØp til Espedalen. Ved utbygging etter alternativ B overfØres disse feltene til hovedmagasinet i Store- og Lille FlØyrlivatn. Det Øvrige systemet er som ved alternativ A.
Øykjavatn og Langavatn overfØres r ~d tunneler til Svartavatn og Kvernavatn. Begge vann senkes litt for· å få et flomdempnings- magasin. Tunnelene blir hhv. 1000 og 400 m lange. Det må bygges ca. 2,8 km anleggsvei frem til påhuggene.
Kvernavatn og Svartavatn har naturlig vannstand på kote 778. For å få vann overfØrt til hovedmagasinet tenkes det etablert et magasin i dette området. Magasinet vil kommunisere med Store og Lille FlØyrlivatn, og oppnås ved å bygge en ca. 30 m hØy, fyl- lingsdam 200 m nedenfor samlØpet til elvene fra Svartavatn og Kvernavatn. Dammen får et volum på ca; 200 000 m3. HRV for det totale magasinet er beregnet til kote 779.
Store- og Lille FlØyrlivatn (HRV = 779, LRV = 741,3) får en Økning av HRV på 15,5 m i forhold til eksisterende utbygging.
Volumet Økes fra 24,6 til 52,9 mill. m3. Reguleringen fås ved å bygge en ca. 30 m hØY fyllingsdam. Dammen får et volum på ca.
140 000 m3.
Magasinet i Svartavatn/Kvernavatn etableres mellom grensene 780 og 763. HRV legges l m hØyere enn optimal HRV for totalmagasinet for å sikre overfØringskapasiteten. Magasinvolumet blir 5,1 mill.
m3.
Fra dette magasinet fØres vannet i tunnel til hovedmagasinet . Tunnelen (16 m2) drives fra et tverrslag sydvest for utlØpet fra Store FlØyrlivatn. Tunnelen blir 4 300 m lang. Fra tverrslaget sprenges tunnelen på stigning i begge retninger. I tverrslaget støpes betongpropp med kjØreport for inspeksjon.
I kraftverket ·forutsettes installert et Peltonaggregat på 92 MW med tilhØrende trafo og apparatanlegg. Maksimal vannfØring for turbinen blir 14 m3/s.
Anlegget krever bygging av ca. 17,5 km anleggsvei samt utbedring av ca. 1,8 km vei mellom Dam Store Fløyrlivatn og KlubbatjØrn.
Det Øvrige system blir som ved alternativ A.
3.2 3.2.1
3.2.2
1 7
Hydrologi. Reguleringsanlegg Vannmerker
En rekke vannmerker i omridet er undersØkt, men det er vanskelig i skaffe en representativ tilsigsserie for feltene i Flct>yrli- vassdraget. VM 651 Fidj elandsvatn er det beste og er derfor brukt ved simuleringene. Vannmerket ligger ca. 20 km øst for utbyg- gingsområdet og har et felt på 644 km2. Feltet til nytt FlØyrli kraftverk er pi 58,3 k.m2. Denn.e store arealforskjellen. sammen med bruk av dataene på ukebasis , fØrer til at tilsigene blir jevnere enn i virkeligheten. BeregningsnØyaktigheten vil derfor bli lav der reguleringsgraden er liten.. Flomtopper vil bli be- regnet for små ved bekkeinntak. Simuleringen er foretatt for perioden 1931 - 1960.
Spesifikt avlØp er vurdert ut fra forelØpig arbeidskopi for iso- hydatkart over området. Kartet er utarbeidet av NVE hydrologisk avdeling og sendt Berdal 11.8.83.
Magasin
Etter
Magasin FØr regulering re~ulerin8
Areal NV HRV LRV Volum ( mill:._ --;;il) (km2)
Hogganvatn 0,45 829,L11
Øvre FlØyrlivatn 0,35 803/797
Vassleia 1,55 809/799
Store- og Lille
FlØyrlivatn 1,15 763,5/741,3 Ternevatn og
KlubbatjØrn 0,08 740/737
Sum Alt. A Store- og Lille
Fl</Jyrlivatn 1,15 779/741,3 Svartavatn/
Kvernavatn Langavatn og Øykjavatn
Sum Alt. E ~
l) Tidligere magasin 9,1 mill. m3 2) Tidligere magasin 24,6 mill. m3
Demn. Senkn. Sum
832 811 2,0 11 , l 1)
803 797 l ,7
809 799 15,4
781 741,3 32,4 57,0 2)
740 737 0,25_
34,4 8',:~
779 741,3 28,3 52,9
780 763 5. l 5,1
35,4 8(,5
.2.2.1
3.2.2.2
3.2.2.3
3.2.2.4
Hogganvatn
Det skal bygges en løsmasseterskel i utlØpet mot Fidj edalen - Frafjord for å heve vannstanden 3 m. Terskelen får en lengde på ca. 20 m og må sannsynligvis fundamenteres på lØsmasse. Dam- stedet er dekket av blokkrik grusig morene. Fjell i dagen kan ses ca. 15 m over elvenivået. FlomlØpet legges i et pass ved vestenden av vannet mot Øvre FlØyrlivatn. Her må det sprenges en kanal og støpes en overl<t>psterskel. All transport utføres med helikopter.
Øvre FI<t>yrlivatn
Eksisterende dam er en steinfyllingsdam med plate av betong på vannsiden. Tappeluke er montert i tappel<t>p av betong. Det er konstatert lekkasjer i lukeløpet og ved siden av dette i stein- fyllingen. FlomlØpet ved dammens hØyre anslutning ligger delvis på lØsmasse. Det er konstatert store erosjonsskader i flomlØpet.
Det forutsettes utfØrt en rehabilitering av dammen for å bringe den i god teknisk stand. Arbeidene vil bestå i å bygge ny tet- ningsplate av betong, samt utføre forsterkninger av lukelØp , lukesjakt og floml<t>p. Det er også regnet med kostnader til ny luke. All transport utfØres med helikopter.
Vassleia
Eksisterende reguleringsanlegg beholdes som de er.
Store- og Lille FI<t>yrlivatn
Ca. 400 m nedstrøms eksisterende dam ved utlØpet av Store FI<t>yr- livatn bygges en steinfyllingsdam med fØlgende dimensjoner:
Totalt volum ca. m3
Høyde ca. m
Kronelengde ca. m
Alternativ A 150.000
35 230
Alternativ B 140.000
30 220
Det er en fjellnese i skråningsfoten i venstre side, forØvrig består grunnen av morene med blokk i overflaten.
Dammen b lir ikke bygget med flomlØp og omlØpsanordning . FlomlØp plasseres i den nordØstlige enden av Store Fløyrlivatn • i en senkning i terrenget med fjell i dagen. Flommen vil ledes til samlØp med bekken fra Krokavatn og ned til Lysefjorden. Dammen vil ligge nær den eksisterende dam. Det beskjedne restfeltet kan pumpes over dammen i byggetiden.
Det ligger store moreneforekomster ~ike ved damstedet. PrØvetak- ing har vist at den inneholder relativt lite finstoff . Det er også påvist høyt grusinnhold i morenen. En grusavsetning ca.
l km nedstrØms damstedet antas å inneholde tilstrekkelige meng- der til filtersonen. Det finnes få grusavsetninger i området. på grunn av disse massebegrensninger er dammen prosj ektert med en bred morenesone. Iovergangssonen benyttes tunnelstein. Støtte-
fyliing , kronevern og plastring tas fra steinbrudd like ved damstedet.
3.2.2.5
3.2.2.6
3.2.3
19
Ternevatn og ~lubbatjØrn
Eksisterende reguleringsanlegg beholdes som de er.
Svartavatn/Kvernavatn Alt. B.
Ca. 200 m nedstrØms samlØpet av elvene fra Svartavatn og Kverna- vatn bygges en steinfyllingsdam med volum ca. 200.000 m3. HØyden blir ca. 30 m og krone lengden ca. 120 m. Det er fjell i damfoten på hØyre side. i elveleiet og på venstre side er det en mektig moreneavsetning. Denne tenkes brukt i tetningskjernen. Prøvetak~
ing har vist at morenen inneholder lite finstoff . Det er også påvist hØyt grusinnhold i morenen. Denne dammen er også prosjek- tert med en bred morenesone. Grus til filtersonen kan tas ca.
l km nedenfor utlØpet av Store FlØyrlivatn. En annen aktuell grusforekomst finnes i Vinddalen ca. 5 km opp fra Espedal. Denne kan nyttes til begge dammer, da veg til utbyggingsområdet vil gå forbi avsetningen. Iovergangssonen benyttes tunnelstein. Støt- tefylling, kronevern og plastring tas fra steinbrudd. Ved alter~
nativ B kan det åpnes felles brudd for begge dammer.
Damstedet tØrrlegges ved hjelp av omlØpstunnel. Det installeres tappeluke for å kunne tØrrlegge damfoten for inspeksjon. Det bygges flomlØp med bredde 10 m i sidekanal, herfra fØrer en sjakt ned på omlØpstunnelen. FlomlØpet bygges for å unngå overtopping av dammen ved en eventuell blokkering av overfØringstunnelen til Store FlØyrlivatn.
NedbØrfelt - AvlØp
Feltets Inntaks- Areal Spesifikt Midlere avlØp
navn kote km2 avlØp
ca.m.o.h. Ils km2 m3/s mill m3/år
Hogganvatn 832 17,6 105 1,85 58,2
Øvre FlØyrlivatn 803 4,9 105 0,51 16,2
Vass leia 809 12,0 105 1,26 39,7
Store- og Lille
Fløyrlivatn 781 l1,8 102 1,20 37,9
Ternevatn og
Klubbatjørn 740 1,7 90 0,15 4,8
Sum Alt. A 781 48,0 103,6 5,0 .!S6,8
Svartavatnl ~
Kvernavatn 780 6,4 92 0,59 18,5
Langavatn 804 2,2 92 0,20 6, (+
Øykjavatn 812 1,7 86 0,15 ~~~~.,-7_~ __
Sum Alt. B 779 58,3 101,4 6,8 . ,) 86...>.L... ___
3.2.4
3.3 3.3.1 3.3.1.1
3.3.1.2
Vannføring etter utbygging.
Bilag 3.4.A Profil av Vassdraget med beskrivelse av vannfØr- ing etter utbygging.
Vannveier OverfØringer
Eksisterende overfØringer
Fra - Til Type Lengde Tverrsnitt
(m) (m2)
Rundavatn -
Lille Hogganvatn tunnel 900 6,5
Lille Hogganvatn -
Store Hogganvatn tunnel 230 6,5
Store Hogganvatn -
Øvre FlØyrlivatn tunnel 525 4
Krokavatn -
Store FlØyrlivatn tunnel 800 4
Ternevatn -
KlubbatjØrn tunnel 525 4
Klubbatjørn -
Store FlØyrlivatn tunnel (med 500 4 ny pumpest.)
Vassleia -
Store FlØyrlivatn tunnel 480 4
Store FlØyrlivatn -
Lille Fløyrlivatn tunnel 500 5
Nye overfØringer ved Alt. B
Fra -Til Type Lengde Tverrsnitt
(m) (m2)
Øykjavatn -
Kvernavatn tunnel 1.000 8
Langavatn -
Svartavatn tunnel -;-- 400 6
Kvernavatn -
Store FlØyrlivatn tunnel 4.300 16
3.3.2
3.3.3
3.4 3.4.1.1
3.4.1.2
Driftsvannveier Fra - Til
Store FlØyrlivatn - topp sjakt
Topp sj akt - trykktunnel Fot sj akt -
stålforet trykktunnel Stålforet trykktunnel - stasj on
Stasjon - Lysefjord FallhØyder
Overvann max/min kote Undervann max/min kote Brutto fall, middel (m) Netto fall, middel (m)
,'1
Type
tunnel sjakt 450 tunnel
stålrØr tunnel
Kraftstasjon og pumpestasjon Tekniske data kraftstasjon
Lengde Tverrsnitt
(m) (m2)
30 8
1.000 7
150 16
100 2
1.050 16
Ol Fløyrli kraftverk Alt. A Alt. B 781/741,3
'1,5/4,5 762,4 759,5
779/741,3 4,5/4,5 761,8 7SB,0
Turbin
Alternativ Ant.all Type Sluke- Instal~ Brukstid evne lasjon
m3/s MW timer
---_._----=::::.!-==---=:::.:...---~-_._-
A
B
1 l
Pelton Pel tan
Tekniske data pumpestasjon
Pumpe Antall Sluke-
evne m3/s KlubbatjØrn l)
pumpestasjon 2 stk. 2 x 0,45 12 14
79 92
Installa- sjon MW
2 x 0,472
3500 3600
Brukstid timer 1500
1) Statisk pumpehØyde vil variere fra ca. l m til 40 m. Det er derfor forutsatt motorer med variabelt turtall fra 370 til 1200 o/min, og likestrØmsutrustning.
.4.2 ManØvrering
3.4.3
Verket vil bli drevet i samkjØring med Lyse Krafts Øvrige pro- duksjonssystem, og vil bli styrt fra driftssental i Sandnes ved Stavanger.
Beregningsmetode for produksjonen
Ved produksjonsberegningene er det benyttet simuleringsprogrammet SIMPRO. Programmet bygges opp slik at modellen settes sammen av et vilkårlig antall verk- og magasinenheter . Disse kan set tes sammen i parallell og/eller serie. Hver enhet kan styres meget fleksibelt ved hjelp av ønsket magasinbeholdning over året. res- triksjoner på magasin og vannføring etc.
Tappingen styres av ønske om gitte magasiner ved valgte tids- punkter (siktepunktstrategi). Vanligst er det å sikte mot tomt magasin i slutten og fullt magasin ved starten av fyllings- sesongen. Programmet utarbeider statistikk over tilsigsforholdene som det bruker ved bestemmelse av tappingen hver uke. på denne må te oppnås ønsket magasinutvikling uten unØdvendig flomtap og restmagasin ved vårflommens start.
Programmet bruker ikke økonomiske informasj oner ved styring av tappingen (vannverdier, kraftpris på kjØp og salg).
Beregning av kraftproduksjonen er utfØrt etter denne metoden:
Pumpens virkning ble fØrst funnet. Deretter ble den fjernet fra modellen, og den pumpende vannmengde (tilsig - flomtap) ble lagt direkte til inntaksmagasinet som en del av det uregulerte tilsig.
Tappestrategi ble valgt slik at en hele tiden kjØrer produksjonen på hØyest mulig fallhØyde. Dette innebærer at de Øvre magasiner tappes fØr hovedmagasinet for å gi plass til forventet tilstg.
3;4.4.1
23
Data for kraftverket
1.0 TILL0PSDATA Nedbørfelt (km2)
Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/GWh)
Magasin (mill m3/%) 2.0 STASJONSDATA
Midlete brutto fa1lh. (m) Midlere energiekvi. (kWh/m3) Installasjon ved midlere fallhøyde (MW)
Maksimal slukeevne ved midlere fallhØyde (m3/s) Brukstid (timer)
3.0 PRODUKSJON
Midlere vinterprod. (GWh/år) Midlere sommerprod. (GWh/år) Midlere produksjon (GWh/år) 4. UTBYGGINGSKOSTNAD
Utbyggingskostnad inklusive
7 % rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill Kapitalisert Produksjonstap ved nedlegging av eksister- ende kraftverk
Utbyggingskostnad (kr/kWh) Kostnadsklasse
Byggetid (ca år) 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK
Midlere energiekv. (kWh/m3) Økt produksjon (GWh/år) l) Se kap. 3.8.2
kr) l)
Ol· FlØyrli
Alt. A
48
156,8/287,0 85,S/55
762,4 1.8301
79
12 3500
237,9 39.5 277 ,4
223,9
223 l. 61 IIB 3
O O
kraftverk Alt B
58,3
186,4/340,5 86,5/46
761,8 l. 8265
92
l4 3600
257,5 71,1 328,6
304,6
223 l. 61 IlB 3
O O
].4.4.2 Data for pumpestasjon
1.0 TILL0PSDATA Nedbørfelt (km2)
Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/GWh) 1) Magasin (mill m3/%) 2.0 STASJONSDATA
Midlere brutto lØftehØyde (m) Midlere energiekvi. (kWh/m3) Installasjon ved maks
lØftehØyde (MW)
Maksimal slukeevne (m3/s) Brukstid (timer)
3.0 PUMPEKONSUM
Midlere pumpekonsum (GWh/år)
Klubbatjørn pumpestasjon
Alt. A Alt B
1,7
4,8/8,4 0,25/5
24,9 - 0,080
2 x 0,472 0,9
1450
0,4
1,7
4,8/8,4 0,25/5
24,3 - 0,078
2 x 0,472 0,9
1450
0,4 1) Ved midlere energiekvivalent til havet.
3.5 3.5.1
25
Anleggsveier. ~ipper. Massetak Anleggsveier
Bilag 3.3.A Bilag 3.3.B
Anleggsveier, som vil bestå etter anleggsperioden, blir bygget på fØlgende strekninger:
Strekning
Alternativ A og B:
Kai FlØyrli - påhugg nytt kraftverk
Øvre Espedal - Dam Store Fløyrlivatn Dam Store FlØyrlivatn - KlubbatjØrn
Stikkvei til pumpestasjon Stikkvei til inntak ~
Lille FlØyrlivatn Alternativ B:
Stikkvei til Langevatnet Stikkvei til Øykjavatnet
Lengde (km)
l, l
13 ,0
1,8 0,2 0,5
2,0 0,8
Nybygging/opprusting
Nybygging
"
Opprusting Nybygging
"
Nybygging
"
Topografien i dalfØret opp til FlØyrli innbyr ikke til veibyg- ging. For å nå anleggsstedene i fj ellet, må vei føres opp fra Espedal sørvest for utbyggingsområdet. Eksisterende vei fra Espedal til ca. 5 km innover i Vinddalen tas i bruk. Herfra byg- ges 7 km ny vei inn til damsted ved Kvernavatn. Veien legges sØr for Kvernavatn og må passere magasinet ved utlØpet av vannet, Her må veien legges på fylling i ca. 100 m lengde. Det må sikres god kommunikasj on til magasinet i Kvernavatn ved nedlegging av store kulvert rØr . Fra damsted Kvernavatn bygges ca. 6 km vei frem til damstedet for overfØringstunnelen. Fra Store FlØyrli- vatn til Ternevatn opprustes eksisterende anleggsvei. Fra denne bygges korte stikkveier til pumpestasjon og inntak for det nye kraftverket. Veien opp fra Vinddalen via Kvernavatn til damsted ved Store FlØyrlivatn fØlger samme~trase ved alternativ A og B.
Det bygges helt ny vei fra gamle FlØyrli kraftverk til påhugg for nytt kraftverk.
3.5.2
3.6 3.6. l
Andre transportanlegg
Ved opprustingen av tersklene ved inntak Rundavatn og ved utlØpet av Store Hogganvatn, vil det bli brukt helikopter. Det er ikke lØnnsomt å fØre frem vei til anleggsstedene. Eksisterende trallebane fra Fløyrli til nåværende inntak i Ternevatn kan bli noe benyttet under anleggsdriften. En forutsetter at denne ikke skal brukes etter at vei er ført frem til Ternevatn.
Tipper. Massetak Bilag 3.3.A Bilag 3.3.B
Det ligger store moreneforekomster like ved begge damsteder . PrØvetaking av aktuelle masseforekomster har vist at morenen inneholder lite finstoff. Det er også påvist hØyt grusinnhold i morenemassene. Det finnes få grusavsetninger i området. En antar likevel at det er nok masse, ca. l km nedstrØms damsted ved Store FlØyrlivatn og i Vinddalen ca. 5 km opp fra Espedal.
Det må utfØres nøyere prøvetaking av forekomstene fØr en kan avgjøre hvor en kan ta ut grus til filtersonene. Forekomstene i Vinddalen kan også vise seg å inneholde morene. Denne kan ha et noe større finstoffinnhold enn forekomstene på fjellet. Til overgangssoner benyttes tunnelstein fra overfØringstunnelen. Ved begge damsteder åpnes steinbrudd. Bruddene plasseres under HRV i magasinene.
Det regnes med at overskuddsmasser fra tunneldriften kan brukes til veibygging i distriktet. Dersom masser må legges i tipp, vil denne bli utformet og plassert i samråd med landskapsarkitekt.
Massene fra driftsvannveier og stasj onshall tenkes også brukt til veiformål. Massen må da fraktes med båt ut Lysefj orden. _ Anleggskraft
Anleggskraft 22 kV forutsettes fØrt frem til damsteder og tunnel påhugg, eksklusive dam Store Hogganvatn og Øvre FlØyrlivatn.
Kraftlinjene vil bli lagt opp slik at de etter anleggets slutt vil forsyne KlubbatjØrn pumpestasjon og fjernstyre luker.
Kompenserende tiltak Terskler
Det vil ikke bli bygget terskler i vassdragene som berØres av de overføringer som planen beskriver. 7' I forhold til den tidligere utbygging i området vil denne planen medfØre små endringer av naturlige vannfØringer. De elver som berøres har stor fall- gradient. Terskelbygging vil av den grunn ikke være aktuelt.
3.6.2
3.6.3
3.7 3.7.1
3.7.2
27
Landskapspleie
Alle massetak og eventuelle steintipper skal gis en utforming etter retningslinjer fra Natur og Landskapsavdelingen i NVE- Vassdragsdirektoratet. Generelt skal tipper og massetak til- passes terrenget og gis en utforming slik at inngrepet faller naturlig inn i landskapet. Tipper og massetak tilsås og eventuelt beplantes. Arbeidet utfØres innen en forsvarlig økonomisk ramme basert på erfaringer fra andre anlegg.
RestrikSjoner
Det er ikke regnet med minstevannføringer i noen del av vass- dragene som er med i utbyggingsplanen. Det er heller ikke satt noen restriksjoner på vannstanden i magasinene.
Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytnlng Innpassing i produksjonssystemet
Verket skal drives i samkjØring med Lyse Kraftls ,vrige produk- sj onssys tem.
Linjetilknytning Bilag 3.3.A
Eksisterende koblingsanlegg og kraftlinjer kan brukes. Koblings- anlegget må rustes noe opp rent bygningsmessig. Fra adkomsttunnel bygges 1150 m ny linje til koblingsanlegget. Dette er et nytt 32 MVA transformatoranlegg 50/132 kV, like sØr for det gamle kraft- verket. Eksisterende linje fra Fløyrli til Kåsen på nordsiden av Lysefjord er tilkoblet Lyse Kraft I s linje til Tronsholen ved Sandnes.
Det er under vurde'ring å bygge en ny 300 kV linje fra Lysebotn mot Sandnes-/Stavangerområdet. Denne vil passere i nærheten av Fløyrii. og dersom linjen blir bygd. kan kraftverket tilknyttes denne.
3.8 Kostnader pr. 'Ol. Ol. 82 (7 % rente i byggetiden) 3.8.1 Ol FlØyrli Kraftverk
l. Reguleringsanlegg 2. OverfØringsanlegg 3. Driftsvannveier
4. Kraftstasjon og pumpestasjon bygningsteknisk
5. Kraftstasjon og pumpestasjon maskin/elektro
6. Transportanlegg - anleggskraft 7. Boliger - Verksteder
8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett
10. Investeringsavgift
11. Planlegging - Administrasjon 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 13. Finansieringsutgifter
Sum utbyggingskostnad
Alternativ A mill. kr
38,0 l, l 25,7
22,3 65,0 22,3
o o
Inkludert 15,3 12,2
O 22,0 223,9
Alternativ B mill. kr
56,0 36,3 25,7 23,4
70,5 25,8
o o
Inkludert 20,4 16,6
O
29,9 304,6
==========================================================================
Kostnadsklasse I 0,81 kr/kWh (Alternativ A) Kostnadsklasse I 0,93 kr/kWh (Alternativ B)
Økonomi Alternativ A Alternativ B
mill. kr mill. kr Verdi av sommerproduksjon
2 x 39,5 2 x 71,1 79,0 142,2
Verdi av vinterproduksjon
3,5 x 237,9 3,5 x 257,5 832,7 901,3
Sum 911,7 1. 043,5
- Driftsutgifter kapitalisert 30,1 40,2
7'
Brutto nytteverdi 881,6 1.003,3
- Investering 223,9 304,6
Netto nytteverdi 657,7 698,7
===================================================================
3.8.2
29
Nedlegging av 'eksisterende anlegg Taksering av eksisterende anlegg:
Eksisterende FlØyrli Kraftverk eies i dag av Stavanger Elek-- trisitetsverk (SEV). Det er meningen at SEV skal overdra sine kraftanlegg til Lyse kraft (LK) , og da i fØrste omgang FlØyrli kraftverk.
I forbindelse med en eventuell slik overdragelse er det nylig utarbeidet et forslag tiloverdragelsestakst . Takseringen ble utfØrt av firmaene; IngeniØr A. B. Berdal A/S og SivilingeniØr Nyboro Hansen A/S.
Taksten er basert på den forutsetning at kjØper har bygget et nytt FlØyrli Kraftverk ved utlØpet av gjenværende levetid for eksisterende anlegg. TakstbelØpet består av tre hoveddeler.
I fØrste del beregnes verdien av forventet netto inntekt i eksisterende kraftverk over den gjenværende levetid. I annen del beregnes nåverdien av de bestående anleggsdeler som kan anvendes i et nytt FlØyrli Kraftverk, og i tredje del beregnes verdien av fallrettighetene.
Ved beregning av del I er det forutsatt en maksimal oppnåelig produksj on på 170 GWh. Kraftverkets bestemmende effekt (effekt levert ved stasjonsvegg) er sa: til 93 % av turbinytelsen, 26 MW. Gj enværende levetid for de deler av eksisterende anlegg som ikke kan benyttes i et nytt anlegg ble satt til 10 år, fra 1982 t i l 1992. Energipriser og driftsutgifter er basert på tall fra SEV og LK for årene 1980, 1981 og 1982. Driftsutgiftene er også vurdert fra en teknisk analyse av systemet. Som basis for taksten ble det benyttet for effekt kr ISS/kW år, og for energi 6 <,bre/kWh. Driftsutgifter ble satt til 6,5 mill. kr pr. år. Ved kapitaliseringen er det forutsat t en rentefot på 8 %. og at amortiseringen skjer jevnt over året. Netto inntekt ble beregnet til 52 mill. kr.
I del Il er det beregnet hva det i dag ville koste å bygge de deler av eksisterende anlegg som kan anvendes i et nytt FlØyrli Kraftverk. Vurderingen av hvilke deler av eksisterende anlegg som kan inngA i en ny utbygging er basert p~ et tidligere for- prosjekt. Dette forprosjektet er for de aktuelle deler av an~
legget helt likt det foreliggende forprosjekt for Samlet Plan.
Totale anleggskostnader er beregnet til 40,2 mill. kr. LK vil ikke kunne dra nytte av denne investeringen fØr om 10 ~r> ved antatt overdragelse i 1982. De renteutgifter LK pådrar seg ved å investere slik trekkes derfor fra de totale anleggskostnadene.
Nåverdien av disse renteutgiftene, beregnet med en realrente på 4 % p.a., utgjør 13 mill. kr. Total;->kostnad ble da 27,2 mill. kr.
