tidlig samspill og tilknytning

Tidlig barneverninnsats – med utgangspunkt i tidlig samspill og tilknytning

Oppvekstkonferansen 2013:

Tidlig innsats

Tromsø 26. – 27. november 2013

Psykolog og stipendiat Heidi Jacobsen RBUP Øst og Sør

Innhold

• Fokus på småbarn

• Tidlig samspill

• Tilknytning

• Ulike intervensjonsmetoder

Psykolog Heidi Jacobsen

Barn i barnevernet mellom 0 og 5 år i perioden 1995 til 2008

• Det har vært en fordobling i antall spedbarn som mottok tiltak fra barnevernet, fra 289 til 546. Også for 1 og 2-åringene har økningen vært stor – både i absolutte tall og relativt i forhold til

totalpopulasjonen

• Ifølge SSB har antall årsverk i barneverntjenesten økt fra 2360 til 3294 i denne perioden

Omsorgssvikt

• Vel 1/3 av de yngste barnevernsbarna har vært utsatt for omsorgssvikt.

• Andelen barn utsatt for omsorgssvikt var størst for 0- åringer.

• Foreldres rusmisbruk, psykisk helse og manglende omsorgsevne er de viktigste grunnene til

undersøkelsessaker i barnevernet.

• Det er også sannsynlig at det skjuler seg mange tilfeller av omsorgssvikt i den store samlekategorien forholdene i hjemmet.

Psykolog Heidi Jacobsen

Er samspill og tilknytning to ulike fenomener?

• Et vanskelig skille

• Samspill handler om en grunnleggende ivaretakelse av barnets behov for emosjonsregulering og støtte i

utforskning og lek

• Tilknytningsteori har tradisjonelt fokusert på barnets reaksjoner i stressende situasjoner og hvordan

omsorgspersonen evner å ivareta barnets behov for trøst og støtte i slike situasjoner

• Imidlertid handler tilknytning også om støtte når barnet

Tidlig utvikling og samspill

(Vibeke Moe)

• Barns utvikling handler om samspill mellom barnet og miljøet, hvor transaksjoner mellom barnets genetisk

betingede styrke og sårbarhet, prenatale faktorer, forhold ved fødsel, og tidlige utviklingsfremmende og -hemmende stimuleringer påvirker utviklingsutfallet (Calkins & Fox, 2002).

• Hjernen har en enorm vekstspurt fra fødsel og inn i de

første leveårene, og er i denne prosessen svært følsom for både god og skadelig påvirkning (Hart, 2009).

• Utviklingspsykologien setter i dag det tidlige samspillet sentralt i forståelsen av nervesystemets modning og barnets sosio-emosjonelle utvikling (Hart, 2009).

Psykolog Heidi Jacobsen

Sped- og småbarnsalderen:

også mulighetenes tid

(Vibeke Moe)

• Selv om sped- og småbarnsalderen kan være en særlig sårbar periode, representerer denne tiden også et

mulighetenes vindu

• Det er i de første leveårene at det finnes størst

muligheter for å rette opp en begynnende skjevutvikling

• Formbarheten hos barn i den første levetiden er stor og hjernens utvikling er til å begynne med i høy grad

modifiserbar

• Nettopp fordi barnets utvikling i de første leveårene er så

Betydningen av sensitive og responsive omsorgspersoner

• Selv om spedbarnsforskningen har vist at spedbarn er sosialt kompetente individer, er det likevel viktig å understreke at de er fullstendig avhengige av emosjonelt tilgjengelige (sensitive og responsive) omsorgspersoner for at utviklingen skal forløpe normalt (jf. Biringen o.fl., 2005)

• For sårbare barn vil manglende sensitivitet, responsivitet og bekreftelse, eller andre forstyrrelser i samspillet, kunne føre til mer eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige

vansker dersom de ikke får andre korrigerende relasjonserfaringer

• Kvaliteten på det tidlige samspillet mellom barn og deres nærmeste omsorgspersoner er derfor av stor betydning for den psykososiale og kognitive utviklingen (Gopnik, Meltzoff, &

Kuhl, 1999)

Psykolog Heidi Jacobsen

Still face

http://www.youtube.com/watch?v=apzXG EbZht0

«Still-face» eller «blanke ansikter» som omsorgserfaringer

Vibeke Moe)

• I den virkelige verden kan et «blankt ansikt» tilsvare uttrykket til en ruset eller dypt deprimert omsorgsgiver

• Det kan også være ansiktet til en mor som er paralysert av frykt på grunn av vold i familien, eller som dissosierer på grunn av sin egen traumatiske belastningshistorie

• Sistnevnte situasjon kan forstås som en form for vikarierende traumatisering, gjennom effekten

omsorgsgivers symptomer har på relasjonen i form av redusert sensitivitet for barnets behov (Scheeringa &

Zeanah, 2001)

Psykolog Heidi Jacobsen

Implikasjoner for klinisk arbeid

(Vibeke Moe)

• Kunnskapen om det tidlige samspillet har ikke bare gitt oss et grunnlag for tidlig innsats og klinisk arbeid med sped- og småbarn og deres familier

• Denne kunnskapen har også bidratt til et økt fokus på barn relasjonelle erfaringer og på tilknytning

Hva er tilknytning?

• Barnets nære emosjonelle bånd til sine omsorgsgivere

• Trygg base og Sikker havn

• Atferds- og indre komponenter

• Hensikten med tilknytning er

beskyttelse av barnet fra ytre fare

• og …….

• …. beskyttelse ved å hjelpe barnet til å regulere hans/hennes

indre følelser og atferd

• Tilknytning er diskriminerende

• Tilknytning handler om barnet,

men vel så mye om relasjoner – og “dansen” mellom

omsorggiver og barnet

• (fra foredrag av Robert Marvin)

• og tilknyntingsmønstre kan endres

Psykolog Heidi Jacobsen

Definisjon av tilknytning

• Tilknytning kan defineres som:

• - Et emosjonelt bånd som dannes mellom barnet og en spesifikk annen person. Dette båndet binder dem sammen og

• varer over tid,

• og kommer til uttrykk

• i forskjellige former

• for tilknytningsatferd

• (Ainsworth, Bell & Stayton, 1991)

Tilknytningsmønstre

• Trygge barn – opplever mor som tilgjengelig – søker mor for trøst og lar seg lett trøste (65 %)

• Unnvikende barn – opplever ikke mor som tilgjengelig – søker ikke mor for trøst – trekker seg tilbake (20 – 25 %)

• Ambivalente barn – opplever mor både som tilgjengelig og ikke tilgjengelig – vil ha trøst av mor - samtidig som barnet viser sinne og lar seg vanskelig trøste (10 – 15 %)

• Desorganiserte barn – mangel strategi for å mestre stress –

omsorgspersonen er den som skal trøste – men er også den som er truende (15 % - 85 %)

Psykolog Heidi Jacobsen

Desorganisert mønster

• Motstridende atferdsmønster

• Fravær av hensiktsmessig og målrettet atferd, avbrutte bevegelser og uttrykk - sterk stress kombinert med å bevege seg fra heller enn til mor/far

• Stereotypier, asymmetriske bevegelser, dårlig timede bevegelser,

”unormale” kroppsholdninger for eksempel snuble uten grunn

• Fastfrosset stilling ”undervann” bevegelser

• Vandrer rundt uten grunn, forvirrede uttrykk, mange og raske endringer i affektive uttrykk (Prior & Glaser, 2006)

Tilknytningsmønstre 2 ½ - 5 år

• Samme mønstre som for 12 – 18 måneder, men mindre tydelig uttrykk

• Det desorganiserte mønster blir videreført i en mer kontrollerende form:

• Utrygg/kontrollerende /omsorgsfull

• Utrygg/kontrollerende /straffende

Psykolog Heidi Jacobsen

Samspill/tilknytning og indre arbeids- modeller

• På bakgrunn av samspills- og tilknytningserfaringene utvikler barnet indre

arbeidsmodeller el.

generaliserte mentale

representasjoner av både seg selv («jeg er elsket»

eller «ingen elsker meg») og av omsorgspersonen («mor er tilgjengelig når jeg trenger henne» eller

Omsorgspersonens egen trygghet

• Omsorgssystem

• Arbeidsmodeller av barnet (Working Model of the Child Interview)

• Egne arbeidsmodeller (Adult Attachment Interview)

Psykolog Heidi Jacobsen

Komponenter i relasjonen mellom barnet og foreldrene

• Stern-Brushweiler & Stern, 1998

Indre Repr.

barn

Interaktiv Atferd

barn

Interaktiv Atferd forelder

Indre Repr.

forelder

Metoder

• Circle of Security

• Attachment and Biobehavioral Catch-Up

• Foreldres tilknytningsdagbok

Psykolog Heidi Jacobsen

Circle of Security (COS) Virginiamodellen

(Robert Marvin, University of Virginia og the Parent Child Attachment Clinic, Charlottesville)

• Implementeres av Spedbarnsnettverket, RBUP Øst og Sør

• Familemodellen og Gruppemodellen

• Omfattende opplæring

• Kodekurs og kurs i selve intervensjonen

• Veiledning over 1 til 2 år

• Antall som er opplært til nå: 146 totalt over hele landet

Circle of Security® (COS)

Et rammeverk for

å forstå og intervenere når det er problemer i foreldre – barn

relasjonen

Foto: Sverre Aurstad Psykolog Heidi Jacobsen

Hvorfor bruke COS?

• Hjelpe foreldre til å lære en enkel modell om barns atferd og emosjonelle utvikling.

• Gi foreldre erfaringer som kan hjelpe dem til å føle seg trygge og i stand til å trøste og organisere barnet sitt.

• Ta imot og organisere foreldrenes uro, beskytte deres følelser og støtte dem til å være så kompetente foreldre som mulig.

• Hjelpe foreldre til å bli i stand til å beskytte barnet sitt og støtte barnets kompetente utforsking så godt de kan.

Gruppemodellen

(Robert Marvin, Ph.D, Virginia, USA)

o 10 ukentlige møter

o 2 oppfølgingsmøter (booster sessions)

o Utredning av tilknytnings- og omsorgsmønstre

o Bygger på bruk av arkiverte videoopptak av andre dyader o Fokus er på barnets tydelige signaler og barnets villedende

signaler

o Og fokus er på barnets behov rundt på sirkelen, inkludert barnets “Shark Music”

o Bruk av sirkelhistorier hjelper foreldre til å praktisere og bruke modellen overfor egne barn

Psykolog Heidi Jacobsen

Trygghetssirkelen

Foreldre med fokus på barnets behov

© Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

trenger Jeg at du

Støtter min utforsking

Tar imot meg når

trenger Jeg at du

 Passer på meg

 Fryder deg over meg

 Hjelper meg når jeg trenger det

 Har det gøy med meg trenger Jeg

at du

trenger Jeg at du

Utrygghetssirkel

© 2000 Cooper, Hoffman, Marvin & Powell

Jeg trenger deg men du er så skremmende eller skremt

så jeg har ingen jeg kan støtte meg til og jeg vet ikke

hva jeg skal gjøre…

Desorganisert tilknytning representerer det forferdelige paradoks når forelderen er kilden til barnets frykt og trygg havn samtidig. Dette paradokset gjør barnet kronisk redd og i fare for å miste emosjonell- og atferdsmessig kontroll, og reduserer tilliten til at forelderen er en kapasitiet.

Psykolog Heidi Jacobsen

Attachment and Biobehavioral Catch-Up (ABC) Mary Dozier

• Hjemmebasert intervensjon for barn i alderen 0 – 20 måneder

• 10 hjemmebesøk

• 1. Bidra med ”nærende omsorg”

• 2. Bidra med ”nærende omsorg”: hva med barnet gjør det vanskelig?

• 3. Følge barnets initiativ i lek

• 4. Hjelpe barnet å ta initiativ

• 5. Lytte til barnets signaler

• 6. Skremmende atferd

• 7. Bidra med nærende omsorg: Gjenkjenne stemmer fra fortiden

• 8. Bidra med nærende omsorg: Selv om du hører stemmer fra fortiden

• 9. Betydningen av berøring

Fokus for tilknytningsintervensjon

• Nærende” (kjærlig) omsorg (Nurturance)

• Følge barnets initiativ

• Overstyre egne forhold

• Ikke truende atferd

Psykolog Heidi Jacobsen

Det nytter med tidlig innsats til fosterbarn/foreldre

• 10 hjemmebesøk – ABC

• Utvalg: 60 + 104 barn

• Alder: 3.6 – 39.4 måneder

• Målte døgnutskillelse av stresshormon

• Fosterbarn i ABC gruppen normaliserte nivået av stresshormoner

• Færre atferdsproblemer hos eldre fosterbarn vs. yngre i ABC gruppen

• Foreløpig resultater

• Dozier et al., (2006)

• Videre viser resultater fra forskning at metoden hjelper fosterbarn til å stole på sine nye omsorgspersoner ved at de viste signifikant mindre

Forskning fts.

• 120 barn som var i fare for å bli utsatt for neglekt ble randomisert til 2 grupper – intervensjon ved hjelp av ABC og en kontrollintervensjon

• Etter intervensjonen ble 32% av barna i

intervensjonsgruppen (ABC) klassifisert som desorganiserte og 52% som trygge i

Fremmedsituasjonen

• I kontrollgruppen ble 57% klassifisert som desorganiserte og 33% som trygge

• (Bernard et al., 2012)

Psykolog Heidi Jacobsen

Foreldres tilknytningsdagbok (rev.) (Dozier, 2005)

• Strukturert dagbok

• Tre episoder:

• - Barnet slo seg

- Barnet ble skremt

• - Barnet var atskilt

• Viktig: Beskrive episoden med 3 setninger

• - få frem hva som skjedde før/under og etter

• - verifisere hva forelderen har krysset av

• Faste avkrysningsspørsmål som graderes ettersom atferden oppsto

• Barna kan klassifiseres som trygge/unnvikende/ambivalente

Stovall & Dozier, 2000; McClough & Dozier, 2004)

• Fosterbarn viste allerede etter 14 dager tilknytningsatferd til sine nye omsorgspersoner

• Barn som flyttet i fosterhjem før 12 måneders alder viste større grad av ensartet tilknytningsatferd enn barn som flyttet senere

• De viste større grad av trygg tilknytningsatferd og mindre grad unnvikende atferd

• Fosterbarn som ble plassert før 12 måneders alder kunne innen 2 måneder etter plassering vise en ensartet type tilknytningsatferd

Psykolog Heidi Jacobsen

Foster care - an opportunity for young children:

A longitudinal and prospective study of foster children’s attachment and

development

Heidi Jacobsen

Hovedveileder: Vibeke Moe Biveileder: Tord Ivarsson

(Medforfattere: Lars Smith, Tore Wentzel-Larsen)

Nasjonalt kompetansenettverk

Formålet med studien

• Å undersøke fosterbarns tilknytning til sine

fosterforeldre og deres kognitive utvikling og sosio- emosjonelle fungering ved 2 og 3 års alder

sammenlignet med barn i lavrisikofamilier

Psykolog Heidi Jacobsen

Fosterhjem i Norge:

• I Norge er fosterhjem det mest brukte tiltaket når omsorgen for barn blir overtatt av barnevernet.

• Totalt 9632 (age 0-18) bodde i ulike former for fosterhjem per 31.

desember, 2012 og av disse var 513 (5.3%) barn i aldersgrupen 0 – 2 .

• Adopsjon av norske fosterbarn er nesten ikke – eksisterende I Norge. I 2012 ble 40 fosterbarn adoptert og 20 av disse var 18 år og eldre.

• (SSB, 2013)

Tidligere forskning på barn/fosterbarn

• I typiske utvalg har 62% blitt klassifisert som trygt tilknyttet and 15% som desorganiserte (van

IJzendoorn et al., 1999)

• I fosterbarnsutvalg har ca 50 % blitt klassifiert som trygt tilknyttet (bl.a. Stovall-McClough & Dozier, 2004)

• Imidlertid har flere barn blitt klassifisert som desorganiserte (van den Dries et al., 2009)

Psykolog Heidi Jacobsen

Fosterhjem som en mulighet for små barn:

En longitudinell, prospektiv studie av fosterbarns tilknytning og utvikling

Utvalg:

• 2 år:

60 barn i fosterhjemsgruppen

42 barn i sammenligningsgruppen

Fosterhjemsgruppen: Sammenligningsgruppen:

Jenter: 24 21

Gutter: 36 21

• Norsk etnisitet: 46 (76.7%) 39 (92.9%)

• 3 år:

56 (55) deltakere i fosterhjemsgruppen 40 deltakere i sammenligningsgruppen

Fosterhjemsgruppen: Sammenligningsgruppen:

Foster foreldres karakteristika

• Tidligere erfaring som fosterforeldre: 13.3% (n=8)

• Ett annet fosterbarn: 18.3% (n=11)

• Veiledning: Mødre 75.9% (n=41) Fedre 74.5% (n=44)

• PRIDE trening: Fostermor: 87.9% (n=51) Fosterfar: 86.0% (n=49)

• Biologiske barn:

0: 35% (n=21) 1: 25% (n=15) 2: 20% (n=12)

Psykolog Heidi Jacobsen

Fosterbarnas karakteristika

• Alder første plassering: Gj.snitt 4.7 mnd.

• Alder endelig plassering: Gj.snitt 8.3 mnd.

• Årsak til plassering:

- Rusmisbruk og manglende omsorgsevne: 20%

- Manglende omsorgsevne:

55%

- Rusmisbruk og andre årsaker:

18.3%

- Andre årsaker: 6.7%

• Antall plasseringer: Gj.sn. 1.8

Psykolog Heidi Jacobsen

Oppsummering

• Det nytter med tidlig innsats til små barn i barnevernet

• Bør det benyttes ulike intervensjonstiltak for ulike formål?

• Viktig med kunnskap i barnevernet

• Hvordan skal barnevernet tilegne seg tilstrekkelig kunnskap?

Psykolog Heidi Jacobsen

Takk for meg!