Samling for skoleeiere og ledere i

17.10.2019

Velkommen

Samling for skoleeiere og ledere i voksenopplæringene i Trøndelag 16. og 17. oktober 2019

Margareth Halle og Karsten Schroeder Oppvekst- og velferdsavdelingen

Program

16. Oktober 17. oktober

Tiltak for å fornye og forbedre norskopplæringen:

- utvikle kvalitet i opplæringstilbudet - regionale

kompetansestrategier - økt satsing på

kompetanseheving for lærere - endre læreplanen

- FVO

- reform av

introduksjonsprogrammet, tydeligere forventninger til resultater

N

y modell for kompetanseutvikling - tiltak for å fornye og forbedre norskopplæringen bla gjennom økt satsing på kompetanseheving for lærere

VISJON:

Kunnskap og kompetanse for et bærekraftig Norge

Overordnede mål for kunnskapssektoren

• Alle deltar i arbeids- og samfunnsliv.

• Alle har den kompetansen som de selv og samfunnet trenger.

• Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høy kvalitet.

Kompetanseheving

Regjeringen er i gang med en reform av introduksjonsprogrammet.

• Det er alt for stor variasjon i kommunenes resultater når det gjelder oppstart, omfang og resultater, både i norskopplæringen og i

introduksjonsordningen.

• Det skal stilles tydelige forventninger til resultater, og det er satt i gang en helhetlig gjennomgang av introduksjonsloven.

• Endre læreplanen som oppfølging av beslutningen om å gå fra antall gjennomførte timer til oppnådd kompetanse i norsk og

samfunnskunnskap

• Statsbudsjettet 2020

Formål:

Høyere kvalitet på introduksjonsprogrammet Målrettet kvalifiseringsløp

Systematikk for å utvikle, planlegge og følge opp

Måle effekt

Gode kvalifiseringsløp

Mer forutsigbarhet i samarbeid mellom kommune og andre aktører

Eksempler:

Kompetansekartlegging Karriereveiledning

Norskopplæring Samfunnskunnskap Språkpraksis

Arbeidspraksis

Livsmestring/Empowerment Foreldreveiledning

Yrkesfaglig elementer rettet mort spesifikke bransjer/yrker

Videreutdanning - Stipendordning for lærere

• Kompetanse Norge har et særskilt ansvar for faglig og pedagogisk utvikling av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, herunder

kompetanseheving av lærere.

Kompetanse Norge skal i 2019 videreføre arbeidet med å utvikle og iverksette en stipendordning for lærere som underviser i norsk etter introduksjonsloven.

• 16 mill. kroner til kompetanseheving for lærere. Midlene skal dekke stipend til lærere i norsk, tilskudd til studiestedene til gjennomføring

av videreutdanninger (uten studieavgift for lærerne) og til utvikling av nye videreutdanninger, samt administrasjon av ordningen.

Etterutdanning

• Regionale kompetansestrategier er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen, og Kompetanse Norge skal bidra i arbeidet med å utvikle disse.

• Arbeide med å utvikle kvalitet i opplæringstilbudene til voksne og med etter- og videreutdanning for lærere som underviser voksne.

FVO – del av en helhetlig kompetansepolitikk

• Lære hele livet-reformen Flere skal stå i jobb lenger.

Ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse.

• Inkluderingsdugnad

Bidra til å få så mange som mulig i varig arbeid.

Formell utdanning og kompetanseutvikling er sentralt for å lykkes.

Modulene er også viktige bidrag i regjeringens integreringsstrategi.

• Integreringsløft

Innvandrere skal i større grad delta i arbeids- og samfunnsliv

Ny modell for kompetanseutvikling

Fylkesmannen, kommunene, fylkeskommunene, lokal UH (universitet eller høgskoler) og andre relevante aktører skal samarbeide for å kartlegge behov for

kompetanseutvikling og planlegge utviklingsarbeidet.

Kompetanse Norge gir økonomisk støtte via Fylkesmannen.

Det vil særlig gjelde tiltak for å fornye og forbedre norskopplæringen, blant annet gjennom økt satsing på kompetanseheving for lærere.

Hvordan bygge kompetanse i Trøndelag?

• Lokal kompetanseutvikling

• Berede grunnen

• Organisering

• Regioner

• Skolebasert kompetanseutvikling

• Lærende organisasjoner, lærende nettverk

• Forankring

Desentralisert ordning – lokal kompetanseutvikling

• Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle skoleeiere gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.

• Fylkesmannen, skoleeiere, lokal UH (universitet eller høgskoler) og andre relevante aktører skal samarbeide for å kartlegge behov

for kompetanseutvikling og planlegge utviklingsarbeidet.

• Staten gir økonomisk støttet via Fylkesmannen.

Hvorfor?

Skolebasert og kollektiv kompetanseutvikling, der flere lærere fra samme skole er involvert, påvirker praksisen i større grad enn individuelle tiltak og korte kurs.

Derfor bør kompetanseutvikling planlegges lokalt for at den best mulig er tilpasset de lokale behovene.

For å skape den forankringen som er nødvendig, er beslutninger og prioriteringer om kompetanseutvikling flyttet nærmere dem som skal gjennomføre tiltaket.

Ansvar og oppgaver

• Kompetanse Norge

• Fylkesmannen

• Skoleeier

• UH

Fremdriftsplan etter møtet 7. mai

• Todagers samling for (skoleeiere) og ledere i voksenopplæringen høst 2019

- Kompetanse som leder

- Hvordan lede i skoleomfattende utviklingsarbeid ? - Kartlegging av kompetansebehov

• Opprette regioner/samarbeidsnettverk

• Opprette et arbeidsgruppe/samarbeidsforum

• Bruk av midler 2019

- Søknad : lokale tiltak , samarbeid i regioner oppfordres

Ledelse i arbeidet med å bidra til kvalitet i opplæringstilbudene

gjennom å fornye og forbedre opplæringen ved å utvikle arbeidsmåter i opplæringen som bidrar til mer effektivt og individuelt tilpasset

opplæringstilbud

• Lærende ledelse

• Kunnskapsbasert forbedringsarbeid

• Ledelse av forbedringsarbeid

• Ledelse i utvidede læringskontekster

v/ Carl F. Dons, Dosent i Utdanningsledelse NTNU,

Ny modell for kompetanseutvikling 17.10

Organisering ?

Utvikle praksis sammen

• Setter seg mål

• Innhenter informasjon

• Vurderer og analyserer

• Planlegger hva man skal gjøre

• Følger opp hvordan det går med gjennomføringen og justerer kursen ved behov

Her er kjennetegn på kvalitetsarbeid som får innvirkning på utvikling av praksis

• sammenheng og kontinuitet gjennom et årshjul som knytter sammen politiske prosesser og det faglige arbeid med kvalitet

• se resultatene fra de ulike verktøyene i sammenheng

• mål er klart formulert og at alle forstår hvordan de skal bidra til å nå målene

• bred involvering i alle faser av kvalitetsarbeidet

• åpen og undersøkende tilnærming

Regionalt arbeid

• Regioner

• Arbeidsgruppe- mandat?

• Midler til kompetanseutvikling

Regioner ? (Dekom)

• Fosenregionen: Bjugn, Indre Fosen, Roan, Ørland, Åfjord

• Gauldalsregionen: Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Holtålen, Røros

• Orkla- Øy: Orkdal, Skaun, Meldal Rindal, Hemne, Snillfjord, Agdenes, Hitra, Frøya

• Trondheim: Trondheim, Klæbu, (Malvik)

• Ytre Namdal: Vikna, Nærøy, Leka

• Midtre Namdal: Flatanger, Namsos, Namdalseid, Overhalla, Fosnes

• Indre Namdal: Røyrvik, Namsskogan, Høylandet, Grong, Lierne, Snåsa

• Innherred: Verran, Steinkjer, Inderøy

• Verdal- Levanger

• Værnes: Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal

Midler 2019 på kr 613 091, fordelt på 23 kommuner

Fagdager med både interne og eksterne innledere. Erfaringsutveksling Lesing og skriving på tvers av fag

Skriving som grunnleggende ferdighet Grunnleggende ferdigheter i alle fag

Snakke/samtale, lytte, lese og skrive i norskopplæringen Vurdering av muntlige prøver

Arbeidsretting av norskopplæring

Kulturforståelse Arbeide mot negativ sosial kontroll og radikalisering Læreplanforståelse

Inndeling på nivå Traumer

FLORO- kurs

MITT VALG for fremmedspråklige Godt læringsmiljø

IKT i opplæringen

FAGFORNYELSEN? Se Kompetansepakke for innføring av nytt læreplanverk Introlov og statsborgerskap , høringer?

Deltakerne velger oppgave A eller B som forberedelse til samlingen

Grønn melding:

Oppgave A: Dette har vi funnet ut om eget ståsted. Dette har vi funnet ut gjennom involvering.

Oppgave B: Dette mener vi er gode grep i egen kommune for å få gode lærende nettverk

Gul melding:

Disse problemstillingene vil vi gjerne drøfte og få innspill på.

Dialog i plenum og innspill

1. Organisering i kompetansenettverk ?

2. Hva er det vi trenger i vår region for å heve kvaliteten i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap?

3. Arbeidsgruppe ? Mandat?