Stønad/tjenester til barnefamilier i Nav Fredrikstad – utfordringer, rutiner, samarbeid og tiltak

(1)

Stønad/tjenester til barnefamilier i Nav

Fredrikstad – utfordringer, rutiner, samarbeid og tiltak

Hedda Bothne, NAV Fredrikstad

(2)

Noen bakgrunnsdata for å konkretisere utfordringsbildet i Fredrikstad - >

Folkehelseprofil

 Grunnskole som høyeste gjennomførte utdanning – 32.3

% /landet 28.2%

 Utdanning på høgskolenivå – 25.7%/ landet 29.8%

 Fredrikstad har pt en arbeidsledighet på 3,6 %. Dette utgjør om lag 1400 personer, hvorav 495(1/3) er innvandrere.

 3090 barn(0-17 år) lever med enslige foreldre - > 18.9% av alle barn i Fr.stad, 1,7 % høyere enn landet

 7.175(10%) personer lever under fattigdomsgrensen målt ut i fra EU-60, 3.311(4.5%) målt etter EU-50.

(3)

Folkehelseprofil fortsetter ..

 Store geografiske grupperinger -> sentrum og øst/vest problematikk. For eksempel bor 42 % av disse barne i

sentrumsbosatte familier - > har medført områdesatsning!

 I løpet av 2014 mottok 2111 ID`er sos. hjelp fra Nav

Fredrikstad. I perioden 010115-310515 har er tallet 1384, hvorav 446/32% er husstander med barn. ‘

(4)

Tilsyn fra FM vår 2012 – vedr behandling av søknader om øk.sos fra personer med forsørgeransvar for barn

 Konklusjon: Avvik

« Nav Fredrikstad sikrer ikke tilstrekkelig kartlegging og individuell vurdering av søknad om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn»

 Herunder manglende rutiner, kartleggingsverktøy, beregning, utmåling og bruk av skjønn.

ja vel, men hvor er det skoen «egentlig» trykker? Hvor svikter det, og hva er hovedutfordringene med vi må avdekke for å lukke avviket?

(5)

Kartlegging i samarbeid med SOFAK - hvem er våre barnefamilier? Foreldrene i fokus..

 Utvalg:

Husholdninger med minst 1 barn(0-17 år), mottatt sos.hjelp i 12 mnd eller lenger(snitt 10.6 måned), utbet kr. 10.000

eller mer i reg. perioden.

317 familier, 817 barn.

1,7 barn per fam., gjennomsnitt på 2,57. stor aldersspredning.

Om lag 80 % ikke etnisk norske familier

Metode: Systemisk informasjonsinnhenting, samtale med veiledere og ledere

(6)

Hvor er utforingene ?

 Hovedutfordringer: Manglende språkferdigheter(29%), integreringsutfordringer inkl.(37%), uavklart/diffuse helseutfordringer(22,3%)

 Viktigste kilde til livsopphold: 8.3% med lønnsinntekt, 18.1

% AAP, 42 % sosialhjelp

(7)

Inntekssikring av familiene

Beregning opp mot SIFO-budsjett:

 Uten sosialhjelp:

– 57,6% har mindre enn 50% av normert inntektsbehov.

– 3,5% har mer enn 20% overskudd.

 Med sosialhjelp:

– 11,4% har mindre enn 50% av normert inntektsbehov.

– 22,4% har mer enn 20% overskudd.

 Konklusjon: det er i et fåtall av sakene grunnlag for å

vurdere at det er husstander som har fått for lite opp i mot kontorets kunnskap om behovene til den enkelte fam., men heller en mangel på/synliggjøring av individuelle

vurderinger i det enkelte vedtak!

(8)

Lukking av avvik – de mange spørsmålene

 Lukking av et avvik skjer ikke en gang, men forutsetter løpende refleksjon og systemutvikling. I Nav Fredrikstad har følgende spørsmål vært, og fortsatt er, under løpende diskusjon ifht våre tjenester/ytelser til barn/barnefamilier:

 Hva er et forsvarlig stønadsnivå? Bla. opp i mot levekårsprofil, høye levekostnader og et labert arbeidsmarked?

 Hvor går grensen mellom innlåsing og hjelp til selvhjelp?

 Hvordan både sikre barne i familien når det sanksjoneres

(9)

Videre – spørsmålene..

 Hva da med samarbeidet med bvtj. når inntekt sjelden gir grunnlag for undersøkelser av omsorgssituasjon?

 Hvordan «få tak i» barnas behov, og sikre et

integreringsperspektiv via skole, barnehage, kulturtilbud osv

 Når inntreffer en stordriftsfordel? Hva er det rimelig å

forvente at avsettes fra livsopphold eller andre inntekter til å dekke av «kjente» utgifter?

 Når er NAV «rett adresse» for dekning av barnehage/SFO?

(10)

Kompetanseutvikling, rutinearbeid og samarbeid med andre aktuelle aktører

 Men økt problemforståelse og kjennskap til spørsmålene som forventes «besvart», har dette vært aktiviteter i

etterkant av tilsynet:

 Kometanseaktiviteter for alle veiledere som arbeider etter gjeldende lovverk –> fokus på det individuelle skjønnet – hva er det?, kulturkompetanse, informasjon om aktuelle samarbeidspartnere

 Utarbeidelse av kartleggingsrutine for alle barnefamilier – forutsettes gjennomført før godkjenning av sak

(11)

Videre – tiltak

 Formalisert samarbeid med barnevernstjenesten, samt deltakelse i samarbeidsgruppe på ledernivå innenfor seksjon utdanning og oppvekst(nivå 2)

 Tett samarbeid med ledelse/koordinator i Sjumissteget

 Hyppigere og tettere dialog med utd/oppvekst ifht

fritidsaktiviteter, SFO og barnehage – gitt tilsvarende prioritet som bvtj har hatt over tid.

 Dialog med diverse trossamfunn

 Tettere dialog med Fredrikstad internasjonale skole ifht språkopplæring og undervisningsform/innhold

(12)

Og ikke minst -> etablering av prosjekt for bekjempelse av barnefattigdom

 Finansiert via FM, fra 2012

 Samme utvalg som i kartlegging nevnt innledningsvis

 Tett på! Grundig kartlegging av behov, utfordringer og muligheter

 Høst 2015: etablering av eget lavterskeltilbud for deltakere i prosjektet, i samarbeid med medarbeider i jobbsjansen for kvinner.

(13)

Avslutningsvis refleksjoner – vi erfarer at:

 Det finnes ingen oppskrift, men kunnskap om

utfordingbildet og hvor «skoen trykker» både internt og ekstern er nødvendig for å iverksette tiltak

 Er spørsmålene knyttet til veiledning og saksbehandling kjent og gjennomarbeidet, er rutinearbeid og

kompetanseheving ok!

 Strukturer som «i seg selv» sikrer løpende internkontroll er nødvendig i et stort

kontor(fagfora/samarbeidrutiner/kartleggingsvertøy/sentrali sert vedtaksmyndighet mm)

 OG: Nav kontorene har minst like mye å hente UTE i

(14)

Avslutningsvis refleksjoner – vi erfarer at:

 Målet om redusert barnefattigdom, økt integrering og

sysselsetting kan kun nås via tett samarbeid med øvrige relevante samarbeidsinstanser !!!