Ammeveiledning trinn IV webinar

(1)

Nasjonal kompetansetjeneste for amming

Ammeveiledning trinn IV webinar Program tirsdag 13. oktober 2020

Målgruppe: Helsepersonell fra sykehus og primærhelsetjenesten Kursansvarlig: Tine Greve, jordmor, IBCLC

Målsetting: Deltakerne på kurstrinn IV er etter endt kurs:

• Motivert til å gi forskningsbasert ammeveiledning

• Oppdatert i kunnskap om årsaker som kan påvirke til for tidlig ammeslutt

08:00 - 09:00 Innlogging på webinar via link tilsendt på epost og SMS 09:00-09:05 Velkommen med praktisk informasjon ved Ina L. Aasen

09:05- 09:45 Søvn, uro og amming.

Seksjonsleder Ina L Aasen, jordmor, MNSc, IBCLC

09:45-10:30 Samsoving/ krybbedød,

Beate Fossum Løland, forsker, dr. med 10:30-10:45 Pause

10:45-11:30 Utsatte grupper:

Kvinner med risiko for tidlig ammeslutt - Psykiske utfordringer

Seksjonsleder Ina L Aasen, jordmor, MNSc, IBCLC

11:30-12:30 Lunsj

12:30-13:45 Amming blant minoritetsgrupper Anne Bærug, ernæringsfysiolog, PhD

13:45-14:15 Mor-barn-vennlig sykehus nye 10 trinn:

Fra initiativ til standard. Nye krav til opplæring.

Mette Ness Hansen, jordmor, MPH, IBCLC 14:15-14:30 Pause

14:30-15:15 Hvordan kan stramt tungebånd påvirke ammingen?

Ammeveiledning som kan optimalisere melkeoverføringen

Tine Greve, jordmor, IBCLC

(2)

08.10.2020

1 Trinn IV – 2020

Søvn, uro amming

Ina Aasen

Nasjonal kompetansetjeneste for amming Jordmor, MNSc, IBCLC

Ina Aasen, NKA, Jordmor/IBCLC/MNSc

Evolusjon – spedbarn Søvn og uro

Bilde av Timo Volz fra Pexels Bilde av Curtis Adams fra Pexels

Hva er normalt?

• Forskning og råd om søvn og spedbarn må ta utgangspunkt i studier av mor/barn-dyader som ammer og samsover.

• Frem til industrialiseringen var samsoving normen

REF -Blair et al & Academy of Breastfeeding Medicine. (2020). Bedsharing and Breastfeeding: The Academy of Breastfeeding Medicine Protocol# 6, Revision 2019. Breastfeeding Medicine, 15(1), 5-16.

- Marinelli et al (2019). An integrated analysis of maternal-infant sleep, breastfeeding, and sudden infant death syndrome research supporting a balanced discourse. Journal of Human Lactation, 35(3), 510 -520.

-McKenna & Gettler (2016). There is no such thing as infant sleep, there is no such thing as breastfeeding, there is only breastsleeping. Acta paediatrica, 105(1), 17-21.

• Morsmelk passerer magesekken på ca 1.5 time.

• Spedbarn viser sulttegn før magesekk er helt tom

• Diemønster henger sammen med magesekkens tømmemønster

• Morsmelkerstatning bruker nær 3 timer gjennom magesekken

Hvorfor spiser morsmelkernærte spedbarn så ofte?

-Gridneva et al (2017). Effect of human milk appetite hormones, macronutrients, and infant characteristics on gastric emptying and breastfeeding patterns of term fully breastfed infants. Nutrients, 9(1), 15.

-Yigit et al (2008). Breast milk fortification: effect on gastric emptying. The Journal of Maternal-Fetal & Neonatal Medicine, 21(11), 843-846.

-Cavell et al (1981). Gastric emptying in infants fed human milk or infant formula. Acta Paediatrica, 70(5), 639-641.

Morsmelk som søvnregulator

Morsmelkens innhold varierer gjennom døgnet:

• nivå av kronobiotiske faktorer, som melatonin, tryptofan, B-vit, m fl.

– Er høyest om natten

– Kan indusere ”hypnotic effect” – gjør barnet søvnig

Bidrar til å etablere/stabilisere moden søvn

Sanchez et al. Nurt nevrosci 2009; Arslanoglu et al. J.Perinat. Med. (2012); Cubero et al. Neuroendocrinol. (2005)

Ina Aasen, NKA, Jordmor/IBCLC/MNSc Gro Nylander, overlege, dr.med

Selv om ammebarn våknet mer ved 6 mdr. alder så hadde amming en selvstendig beskyttende faktor mot søvnproblemer ved 18 mdr

Hysing et.al. Trajectories and Predictors of Nocturnal Awakenings and Sleep Duration in Infants 2014

Søvnmønster

Sammenlignet med ammede spedbarn som sover alene kan en se at ammede og samsovende spedbarn har:

tid i dyp søvn (stadie 3-4) tid i lett søvn (stadie 1-2)

De dier også mer. Forskere mener dette kan påvirke epigenetiske responser på stress, fordi mor er nær og og dermed hjelper barnet med regulering.

-Blair et al & Academy of Breastfeeding Medicine. (2020). The Academy of Breastfeeding Medicine Protocol# 6, Revision 2019.

Lester, B. M., Conradt, E., LaGasse, L. L., Tronick, E. Z., Padbury, J. F., & Marsit, C. J. (2018). Epigenetic programming by maternal behavior in the human infant. Pediatrics, 142(4).

(3)

08.10.2020

Nå sover vel babyen hele natten?

Voksne sover ikke sammenhengende natten gjennom

- MEN husker ofte ikke oppvåkningene - OG fordi hjernen er moden, med evne til

selvregulering, sovner de raskt

Dette gjelder ikke spedbarna:

- Hjernen er umoden, under full utvikling - Våkner hyppigere

- Trenger voksenhjelp til å roe seg og sovne

 Voksne har en 90-minutters søvn syklus og våkner 2-3 ganger pr natt

 Spedbarn har 60-minutters syklus og våkner hyppigere

Flemming et al:

Bed-sharing and unexpected infant deaths: what is the relationship?

(2015) «This Is Why Your Baby Doesn’t Sleep Through The Night»:

Bedre intellektuell prestasjon forbundet med det å ikke sove gjennom natten

Flemming et al: Bed-sharing and unexpected infant deaths: what is the relationship? (2015)

Nyfødte menneskebarn er født tidligere i sin utvikling enn andre pattedyr

– nærmest som «premature» å regne sammenlignet med dyreverden - De kan ikke stå, gå eller langt mindre løpe

- De kan ikke spise fast føde

- De har kun 25% av en voksens hjernevolum….

- og dette innebærer at de er sterkt avhengige av nærhet og kontinuerlig omsorg («proximal care»).

De trenger tett fysisk kontakt med omsorgsperson/mor («ekstern livmor»/4.trimester)

Beate Fossum Løland Forsker/dr. Med - Ina Aasen, NKA, Jordmor/IBCLC/MNSc Ref: McKenna & Gettler: Acta Pædiatrica, There is no such thing as infant sleep, there is no such thing as breastfeeding, there is only breastsleeping (2015)

Den «premature» menneskebabyen

Spedbarnet er nevrologisk umodent:

• LENGST AVHENGIG AV MOR i pattedyrverden

• Trenger “ekstern livmor” lenge

(McKenna 2015)

Babies who receive Cue-based care and physical contact, even in moderate amounts, from birth are more settled

(Douglas &H ill, 2011)

Fysisk nærhet medfører hos barnet

- Mer empati - Bedre selv regulering - Bedre utviklet samvittighet - Bedre kognitiv utvikling - Mindre depresjon

Narvaez et al. The evolved development niche:

Longitudinal effects of caregiving practices on early childhood psychosocial development (2013)

Hva med kveldsuro?

Hvorfor våkner spedbarn til på kvelden?

Biologisk og evolusjonsmessig fordel å våkne på kveld og natt

– Omsorgspersonen mer tilgjengelig enn på dagtid – Mindre forstyrrelser

– Morsmelkens sammensetning? Det bare passer litt dårlig inn i det 21.

århundre……

Babyen gjør faktisk noe som er både normalt, fornuftig og praktisk

Babyer er ikke ment å skulle være adskilt fra sine foreldre

Spedbarnet var alltid nært og tett inntil sin mor – ble båret rundt overalt.

Fortsatt slik i dag mange steder, barna:

- sover når de trenger det - er våkne når de trenger det - spiser når de trenger det

Behovet for å sove lange perioder av gangen (som 8 timers natt) var/er dermed ikke tilstede

På natten sov/sover de sammen med mor

Evolusjon/historikk

«proximal care»

(kontinuerlig omsorg)

Bort fra det biologiske

Industrialiseringen 1900-tallet:

- Mødre ut i arbeid - Klokkestyrt samfunn

- Institusjonaliseringen av føde/barselomsorgen adskillelse av mor og barn

- Økende bruk av morsmelkerstatning - Voksende trend:

- la barnet sove alene - søvnetrening

REF -Blair et al & Academy of Breastfeeding Medicine. (2020). Bedsharing and Breastfeeding: The Academy of Breastfeeding Medicine Protocol# 6, Revision 2019. Breastfeeding Medicine, 15(1), 5-16.

Mye av forskningen er basert på barn som:

- Sover alene

- Spiser morsmelkerstatning

(4)

08.10.2020

3 Sam funnet–utviklet raskere enn biologien har kunnet adaptere (industrialiseringen)

Førte til at spedbarn ble ivaretatt med et annet utgangspunkt: «Distal care»:

• Fremhever tidlig selvstendighet

• Selvregulering

• Rutinemessig mating

• Søvntrening

….men hva gjør dette med barnet?

- Barn som har gjennomgått søvntrening der

«kontrollert gråting» er et virkemiddel – Slutter å gråte (til slutt)

– Sovner (av utmattelse?)

– MEN har høye nivåer av stresshormoner Foreldrenes stressnivå - synker når barnet slutter å gråte

Middlemiss et al: Asynchrony of mother–infant hypothalamic–pituitary–adrenal axis activity following extinction of infant crying responses induced during the transition to sleep (2012)

Hva betyr dette?

Babyens reaksjonsmønster:

• Går fra å ha det bra og være komfortabel

• Til å kjenne stress hormonene øke

– da er forhåpentligvis foreldrene der til å roe barnet – dette er trening for barnet i å holde stressresponse n på et rolig nivå.

Dersom foreldrene ikke kommer:

• Setter det sympatiske nervesystemet inn: «Fight or flight»!

– «skynd deg – skrik – du kommer ikke til å overleve om du nå ikke får oppmerksomhet»!

Dersom dette heller ikke fungerer

• setter det parasympatiske nervesystemet inn:

– Du stivner til og ligger helt stille

– En ekstrem reaksjon så du ikke bruker opp all energien din…

«Det lønner seg ikke å signalisere etter hjelp»

Bekymring:

Økede stresshormoner kan påvirke:

- Hjerneutvikling - Tilknytning - Amming

Hva med å gi en flaske på kvelden?

Studier viser at:

 De fullammede barna sov mer enn de formulaernærte

 Foreldre til spedbarn som ble ammet på kveld/natt i gjennomsnitt sov mer enn barn som fikk formula Hvorfor?

 Det er blant annet forskjell på dagmelk og nattmelk

 Det kan derfor være fornuftig å merke pumpemelk med dato og klokkeslett

WAPM Working Group on Nutrition: potential chronobiotic role of human milk in sleep regulation (2012)

- så sover han kanskje hele natten….

Cubero et al: The circadian rhythm of tryptophan in breast milk affects the rhythms of 6 -sulfatoxymelatonin and sleep in newborn (2005)

Doan et al: Breast‐feeding increases sleep duration of new parents (2007)

Media om søvn –en trussel mot amming?

Amming, samsoving og søvn:

Hva viste studien egentlig :

• Samsoving hvor barnet IKKE ble ammet ga høyere risiko for søvnproblemer ved 18 mdr

• Selv om ammebarn våknet mer ved 6 mnd alder, var amming en selvstendig beskyttende faktor mot søvnproblemer ved 18 mnd

Oppslag i Aftenposten juli 2014:

Hysing et.al. Trajectories and Predictors of Nocturnal Awakenings and Sleep Duration in Infants 2014

Tine Greve, ammehjelper, jordmor, IBCLC Arslanoglu Potential chronobiotic role of human milk in sleep regulation.

J Perinat Med. 2011 Jan;40(1):1 -8.

Sanchez The possible role of human milk nucleotides as sleep inducers.

Nutr Neurosci. 2009 Feb;12(1):2 -8.

Søvn og søvnforskning

En systematisk oversiktsartikkel (review) fra 2013 så på ulike søvnintervensjons stu die r:

• Søvnintervensjoner de første seks mnd:

– reduserer IKKE spedbarnsgråt

– forebygger IKKE søvn –og adferdsproblemer senere i barndommen – beskytter IKKE mot depresjon hos mor

• Øker risiko for uønskede konsekvenser:

– Økt forekomst av problemgråt – Tidlig ammeslutt

– Forverret « maternal anxiety» (angst, uro, nervøsitet) OG

– dersom barnet legges på eget rom, adskilt fra mor/omsorgspers on Økt risiko for SIDS (Sudden Infant Death Syndrom)

Ref: Pamela S. Douglas , MBBS, FRACG P, IBCLC, PhD,* Peter S. H ill, MBBS, DRACOG , PhD†. Behavioral Sleep Interventions in the Firs t Six Months of Life Do not Improve Outcomes for Mothers or Infants : A Sys tematic Review. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics 2013

(5)

08.10.2020

Samsoving – utbredt

Spedbarn har behov for nærhet og kontakt

Samsoving er vanligere enn man tror også i dag.

«å sove med sin baby er normalt og i over en halv million år av menneskets evolusjon har det vært normen» Flemming

Samsoving og amming

• Kvinner med høy amme intensjon samsover ofte med barnet sitt

• Regelmessig samsoving øker ammefrekvens ved 4-6 mnd - sammenlignet med de som av og til eller sjelden samsover med barnet sitt

Viktig å gi informasjon om hva trygg samsoving innebærer

Ref. Ball et al; Bed‐s haring by breas tfeeding mothers : who bed‐s hares and what is the relations hip with breas tfeeding duration? (2016)

Uro – mas eller språk?

• Uro og gråt = en del av barnets normale språk - ikke nødvendigvis tegn på patologi

• Spedbarn kan ikke regulere seg selv – som «premature» å regne

(må bæres, kan ikke gå, kan ikke snakke, kan ikke spise selv)

– i sterkt behov av å ivaretas tett – spisemønsteret er laget etter biologien:

• Når magen nærmer seg tom, sier barnet i fra

Uro - normalvariasjonene er store

• Uro er et vanlig fenomen hos spedbarn de første 3 månedene etter fødsel (4.trimester….)

• En av fem foreldre rapporterer at de har spedbarn som gråter mye og barn som er vanskelige å roe

• Spedbarns søvnmengde pr. døgn varierer fra 9.3– 20 timer

(gjennomsnittlig 14.6 timer)

• Lengste uavbrutte søvn pr. døgn varierer fra 1.8–9.6 timer

(gjennomsnittlig 5.7 timer)

• Barn som gråter utrøstelig ved 5-6 uker våkner ikke mer om natten ved 3 mnd enn andre barn

Ina Aasen, NKA, Jordmor/IBCLC/MNSc Ragnhild Alquist, helsesøster, IBCLC, Mph Ref: Douglas PS and H ill PS.The crying baby: what approach? Acta Pædiatrica, 2011; *G alland BC et al. Normal s leep patterns in infants and children: A s ys tematic reviw

of obs ervational s tudies . Sleep Medicine Reviews 2011; *Moore ER, Anders on G C, Bergman N , Dows well T. Early s kin-to-s kin contact for mothers and their healthy newborn infants . Cochrane Databas e of Sys tematic Reviews 2012, Is s ue 5.

Unormalt mye uro/gråt kan øke risiko for:

- Barseldepresjon - Tidlig ammeslutt - Barnemishandling

Ref: Douglas &H ill 2015; Reijneveld et al. 2004; H oward et al. 2006; Vik et al. 2009; Brown et al. 2009;H emmi et al. 2011; Sirvins kiene et al. 2012

MÅ tas på alvor,

-grundig kartlegging er viktig

Dersom det fortsetter:

- Spiseproblemer - Adferdsproblemer

Søvnproblemer og uro

Uro, gråt, søvn -og ammeproblemer er vanlig

de første mnd, med flere årsaker som gjerne henger sammen.

Ofte referert til som reguleringsproblemer

(Douglas , 2015; Douglas &H ill, 2013)

Foreldre søker hjelp fra ulike profesjoner og får ofte motstridende råd pga profesjonsspesifikke tolkninger av forskningen

(Douglas , 2015)

Råd kan være basert på enkeltstudier og mediaoppslag

Obs! lese kritisk og helhetlig

(6)

08.10.2020

5 Søvnproblemer og uro

Reguleringsproblemer

oppstår i sosialkontekster som forstyrrer det nevrologiske samspillet mellom mor/barn 1. Svikt i forebygging, identifisering og

behandling av ammeproblemer

2. Adferdsintervensjoner de første mnd i livet

Douglas og Hill (2013)

Fødsel – med intervensjoner som kan påvirke initiering av amming og ammeforløpet videre:

- Vanskelig start – potensielt mindre melk - Påvirke primitive neonatale reflekser - Maternell adferd

Ammeutfordringer og veiledning ut fra dette:

- Spedbarnets adferd

- Generell adferd (urolig, trøtt, sulttegn) - Ved brystet (teknikk, dier effektivt eller ikke) - Sugeteknikk/ammobservasjon - Kvinnens historie

- fødsel, ammeerfaring, barsel, sykdommer, psykisk helse Ina Aasen, NKA, Jordmor/IBCLC/MNSc

1. Svikt i forebygging, identifisering og behandling av ammeproblemer

- Har til hensikt å styre barnet inn i rutiner:

- Søvn/våkenperioder på dagtid - Nattesøvn

- Sovne selv/roe seg selv/sove selv - Faste spisemønster

2. Intervensjoner de første mnd i livet Til tross for hva samfunnet sier;

Samfunnet endres og forandres mye raskere enn biologien!

«Et biologisk mønster som har utviklet seg over en halv million år kan ikke plutselig ignoreres og snues rundt» Flemming

- Babyen er tilpasset dette nattmønsteret for:

- Å være nær omsorgspersonen hele tiden - Å kunne spise mange ganger

-Det er normalt for babyer å våkne om natten

Det er sannsynligvis ikke mye vi kan gjøre for å endre dette

– annet enn å tilpasse oss?

Douglas PS and Hill PS.The crying baby: what approach? Acta Pædiatrica, 2011;

Galland BC et al. Normal sleep patterns in infants and children: A systematic reviw of observational studies. Sleep Medicine Reviews 2011;

Moore ER, Anderson GC, Bergman N, Dowswell T. Early skin-to-skin contact for mothers and their healthy newborn infants. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 5.

Douglas and Hill. Behavioral Sleep Interventions in the First Six Months of Life Do not Improve Outcomes for Mothers or Infants: A Systematic Review. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics 2013

Arslanoglu Potential chronobiotic role of human milk in sleep regulation. J Perinat Med. 2011 Jan;40(1):1-8.

Sanchez The possible role of human milk nucleotides as sleep inducers. Nutr Neurosci. 2009 Feb;12(1):2-8.

Hysing et.al. Trajectories and Predictors of Nocturnal Awakenings and Sleep Duration in Infants 2014 WAPM Working Group on Nutrition: potential chronobiotic role of human milk in sleep regulation (2012) Doan et al: Breast‐feeding increases sleep duration of new parents (2007)

Cubero et al: The circadian rhythm of tryptophan in breast milk affects the rhythms of 6-sulfatoxymelatonin and sleep in newborn (2005)

Middlemiss et al: Asynchrony of mother–infant hypothalamic–pituitary–adrenal axis activity following extinction of infant crying responses induced during the transition to sleep (2012)

Blair et al & Academy of Breastfeeding Medicine. (2020). Bedsharing and Breastfeeding: The Academy of Breastfeeding Medicine Protocol# 6, Revision 2019. Breastfeeding Medicine, 15(1), 5-16.

Sanchez et al. Nurt nevrosci 2009; Arslanoglu et al. J.Perinat. Med. (2012); Cubero et al. Neuroendocrinol. (2005) Ina Aasen, NKA, Jordmor/IBCLC/MNSc

Narvaez et al. The evolved development niche: Longitudinal effects of caregiving practices on early childhood psychosocial development (2013)

McKenna & Gettler: Acta Pædiatrica, There is no such thing as infant sleep, there is no such thing as breastfeeding, there is only breastsleeping (2015). Acta paediatrica, 105(1), 17-21.

Flemming et al. Bed-sharing and unexpected infant deaths: what is the relationship? (2015) «This Is Why Your Baby Doesn’t Sleep Through The Night»

Blair et al & Academy of Breastfeeding Medicine. (2020). The Academy of Breastfeeding Medicine Protocol# 6, Revision 2019.

Lester, B. M., Conradt, E., LaGasse, L. L., Tronick, E. Z., Padbury, J. F., & Marsit, C. J. (2018). Epigenetic programming by maternal behavior in the human infant. Pediatrics, 142(4).

Hysing et.al. Trajectories and Predictors of Nocturnal Awakenings and Sleep Duration in Infants 2014 Gridneva et al (2017). Effect of human milk appetite hormones, macronutrients, and infant characteristics on gastric emptying and breastfeeding patterns of term fully breastfed infants. Nutrients, 9(1), 15.

Yigit et al (2008). Breast milk fortification: effect on gastric emptying. The Journal of Maternal-Fetal & Neonatal Medicine, 21(11).

Cavell et al (1981). Gastric emptying in infants fed human milk or infant formula. Acta Paediatrica, 70(5).

Marinelli et al (2019). An integrated analysis of maternal-infant sleep, breastfeeding, and sudden infant death syndrome research supporting a balanced discourse. Journal of Human Lactation.

Ball et al; Bed‐sharing by breastfeeding mothers: who bed‐shares and what is the relationship with breastfeeding duration? (2016)

•

(7)

Samsoving- er det forsvarlig?

• Definisjon samsoving

• Samsoving

• Positive effekter

• Negative effekter: krybbedød / SIDS?

• Studier SIDS / samsoving / amming

• Rådgivning i dag

”En av fire norske babyer sover sammen med sine foreldre.

Det gir 40 ganger så stor risiko for å dø enn om de hadde sovet i egen seng, viser studie.”

Mange mødre/foreldre praktiserer samsoving i dag

MEN: Hva menes med”samsoving”?

B Fossum Løland 2020

DEFINISJON SAMSOVING

”BEDSHARING”: dele samme seng

”CO-SLEEPING”: dele samme seng ELLER sove på samme rom!

SAMSOVING = sove i samme seng som en eller to foreldre

B Fossum Løland 2020 Blair PS et al, Breastfeeding Medicine 2020; 15: 5-16

”En av fire norske babyer sover sammen med sine foreldre.

Det gir 40 ganger så stor risiko for å dø enn om de hadde sovet i egen seng, viser studie.”

”Hvor skal barna sove? En sammenlikning av risiko for KVELNING (”suffocation”) hos barn som sover i vugge, voksenseng og andre sove-steder.”

Var dette ”vanlig” samsoving?

Samsoving - positive effekter

Spedbarnet er nevrologisk umodent:

- Menneskebarnet det mest umodne av alle primater - Fødes med 25% av det voksne hjerne -volum - Mest langsom utvikling: LENGST AVHENGIG AV MOR

Mange mødre: SAMSOVING

… føles naturlig og riktig

… bedre kontroll over barnet

… opplever et roligere barn

… sover selv bedre

… nattamming praktisk lettere

… nattamming oppleves ikke så slitsomt

2016:

There is no such thing as infant sleep There is no such thing as breastfeeding There is only BREASTSLEEPING

BREASTSLEEPING

Bilde fra McKennas artikkel McKenna JJ & Gettler LT : Acta Paediatrica 2016 105 (1): 17-21

Anbefalt god, «lettlest» review fra 2019 om søvn-samsoving-SIDS fra sentrale krybbedødsforskere:

Marinelli KA, Ball HL, McKenna JJ, Blair PS.

An Integrated Analysis of Maternal-Infant Sleep, Breastfeeding, and Sudden Infant Death Syndrome Research Supporting a Balanced Discourse.

J Hum Lact. 2019;35(3):510–520. doi:10.1177/0890334419851797

(8)

B Fossum Løland 2

Plutselig og uventet spedbarnsdød = SIDS (Sudden Infant Death Syndrome)

Definisjon SIDS:

SIDS = ”krybbedød” (Norge) SIDS = ”vuggedød” (Danmark) SIDS = ”plötslig spädbarnsdöd” (Sverige) Plutselig og uventet død hos spedbarn eller lite barn, hvor obduksjon ikke kan forklare døds-årsaken.

Fritt oversatt etter Beckwiths 1969

B Fossum Løland 2020 Bruker nå også diagnosene SUID: Sudden unexpected infant death

eller

SUDI: Sudden unexpected death in infancy Disse inkluderer SIDS (uforklarlig) OG forklarlige (f.eks kvelning) Se Blair PS et al, Breastfeeding Medicine 2020; 15: 5-16

Frekvens av krybbedød

SVERIGE

DANMARK NORGE

1990: Råd om ryggleie – medførte dramatisk nedgang

i antall krybbedødstilfeller (SIDS)

2003: 11 2004: 19 2005: 23 2006: 14 2007: 21 2008: 15 2009: 13 2010: 13 2011: 15 2012: 17 2013: 8 2014: 13 2015: 9 2016: 10 2017: 7 2018: 4

RÅD VIRKNING

1990: Råd om ryggleie – medførte dramatisk nedgang i antall krybbedødstilfeller (SIDS)

ryggleie SIDS red.

samsoving

amming

HELSE

SIDS

BARNEDØD

”Samsoving, amming og krybbedød – finnes det en sammenheng?”

?

Barn Mor

Pos. effekt Neg. effekt?

HVA ER EFFEKTEN AV SAMSOVING PÅ AMMING?

(Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten, Norge;

Litteraturgjennomgang pr februar 2005)

Fem observasjonsstudier (18.664 mor / barn par) Konklusjon:

”Resultatene fra alle inkluderte studier viser at barn som sover i foreldrenes seng blir ammet mer enn barn som sover alene. Men en sikker årsakssammenheng (dvs. at det er samsovingen som fremmer ammingen) kan ikke fastslås på bakgrunn av disse studiene.”

BARN SOM SAMSOVER, AMMES ALTSÅ MER

ER DETTE VIKTIG

I KRYBBEDØDS SAMMENHENG?

(9)

HAR AMMING EFFEKT PÅ KRYBBEDØD?

13 kasus-kontrollstudier: (Kunnskapssenteret)

8 av 13 studier viste at amming kan være en beskyttende faktor mot krybbedød.

Meta-analyse 2017 (studier fra 1966-2009):

Amming mer enn 2 måneder

beskytter mot SIDS

Thompson J et al, Pediatrics 2017; 140(5):e20171324 Hauck FR et al, Pediatrics 2011; 128: 103-110

Amming 2-4 mndr. 40 % red. risiko SIDS Amming 4-6 mndr. 60 % red. risiko SIDS Amming > 6 mndr. 64 % red. risiko SIDS

Samsovende barn:

• ammes / nattammes mer

• morsmelk assosiert med red. SIDS

• Søvnmønsteret ved amming og samsoving?

• Brysternærte spedbarn våkner lettere og oftereenn ”flaske-barn”.

Horne et al. (Arc. Dis. Child; 2004)

• Samsovende, brysternærte barn: våkner lettere og mor responderer raskerepå barnets signaler.Mosko et al. (Pediatrics, 1997)

• Spedbarn som aldri spontant våknet opp om natten for å die: 10 x øket risk for krybbedød sammenliknet med spedbarn som alltid våknet om natten.

Arnestad et al. (Arch. Dis. Child. 2001)

SAMSOVING & AMMING

- endret søvnmønster hos mor / barn? Studier tyder på at mor sover annerledes når hun samsover + ammer enn hvis hun samsover + gir flaske:

Mors sovestilling

Samsoving + BRYST er IKKE som Samsoving + ”FLASKE”

(apropos: Breastsleeping) Hun sover med

• ansiktet vendt mot barnet

• bøyer knærne

• holder barnet unna puter etc.

!

samsoving + amming

Hvorfor kan endret søvnmønster være viktig ved problemstillingen ”SIDS-samsoving-amming”?

Det spekuleres på SIDS barnas manglende evne til å våkne ved tilstander som kan true dem:

• ^Apnoe

• Tildekking av munn / nese

• Sirkulasjonsforstyrrelser (hjerterytme; blodtrykk)

• Tette luftveier (Infeksjoner)

• Lavt blodsukker?

• Barnets VEKKBARHET er viktig - denne er trolig øket ved samsoving

• Det er ikke et mål med uavbrutt søvn i tidlig alder!

www.isisonline.org.uk B Fossum Løland 2020

HVA ER EFFEKTEN AV SAMSOVING PÅ KRYBBEDØD?

• 11 kasus- kontrollstudier (Kunnskapssenteret)

• 1 ”nyere” norsk rapport (2005)

(10)

B Fossum Løland 4

Studie Populasjon Forvekslingsfaktorer det er justert for Justert odds ratio (OR) for risiko for krybbedød ved samsoving

Carpenter 2004 (8) 745 kasus 2411 kontroller

Barnets alder, hvilket senter studien er utført ved, røyking i svangerskapet, alkohol, sovestilling, samsoving

Risiko for krybbedød ved 2 uker: Odds ratio (OR) = 2,4 (95% KI 1,2-4,6)

Hauck 2003 (29) 260 kasus 260 kontroller

Mors alder, sivilstand, utdanning, fødselomsorg, mors røyking i svangerskapet, sovestilling, smokk, samsoving med andre enn mor

OR = 1,4 (0,7-2,8)

McGarvey 2003 (28) 203 kasus 622 kontroller

Mors alder, utdannelse, røyking og alkoholbruk under svangerskapet, smokkbruk, sovestilling, fødselsvekt, sosial klasse, ammestart ved fødsel, sykdom hos barnet, kolikk, bruk av pute

Vanlig praksis: OR: 4,31 (95 % KI, 1,07-17,37) Siste soveperiode: OR: 16,47 (95% KI, 3,73-72,75)

Arnestad 2001 (2) 174 kasus 375 kontroller

Røyking i svangerskapet, svangerskapsfaktorer, sosial klasse, mors alder, sovestilling, amming

OR: 1,66 (0,57-4,85)

Blair 1999 (30) 325 kasus 1300 kontroller

Røyking, mors alder, fødselvekt, sovestilling Ingen foreldre røyker: OR 1,08 (95% KI, 0,45-2,58) En av foreldrene røyker: OR 12,35 (95% KI, 7,41-20,59) Brooke 1997 (31) 201 kasus

276 kontroller

Røyking, gammel madrass, mors alder, sovestilling, bruk av medikanenter, deprivasjon, mors sivilstand, kjønn, sosial klasse, født ≤ 36 uker, tidligere spedbarnsdød i familien, vanligvis svett når våkner, ammer ikke etc

OR = 2,90 (95% KI, 0,75-11,26)

Mitchell 1997 (32) 232 kasus 1200 kontroller

Mors alder og sivilstand, mors alder når avsluttet utdanning, antall tidligere graviditeter, barnets kjønn, etnisk tilhørighet, fødselsvekt, sovestilling, amming, mor røyker

Før 2 måneders alder:

OR = 0,55 (95% KI, 0,17-1,78) 2 måneder: OR = 1,03 (95% KI, 0,21-5,06) Fleming 1996 (33) 195 kasus

780 kontroller

Mors alder, paritet, gestasjonsalder, fødselsvekt, røyking, andre faktorer relatert til sovemiljø

OR: 2,27 (95% KI 0,41-12,54)

Klonoff-Cohen 1995 (34) 200 kasus 200 kontroller

Sovestilling, passiv røyking, alkoholbruk hos foreldre, amming, bruk av interkom, fødselsvekt, medisinsk tilstand ved fødsel, mors alder og utdanning

OR = 1,21 (95% KI, 0,59-2,48)

Jorch 1994 (35) 175 kasus 760 kontroller

Sosiodemografiske forhold, forhold ved svangerskap, fødsel og barseltid. (også leie og røyking i svangerskapet og etter fødsel)

OR: 0,7 (95% KI 0,4-1,4)

Mitchell 1992 (5) 485 kasus 1800 kontroller

Bl a. region, tidspunkt på dagen, barnets alder, mors sivilstand, barnets kjønn, mageleie, amming, mors røyking, samfunnsøkonomisk klasse etc.

OR = 2,02 (95% KI, 1,35-3,04)

Tabell 5 Samsoving og risiko for krybbedød; resultater inkluderte studier

(mangler helt ammedata)

(mangelfulle ammedata)

Hva er effekten av samsoving på krybbedød?

Konklusjon 2005 (Kunnskapssenteret)

• For spedbarn > 8 uker :

Ikke vist sammenheng mellom samsoving og økt risiko for krybbedød.

Samsoving når mor har røykt i svangerskapet / mor/partner røyker etter fødsel:

økt risiko for krybbedød.

• Nyfødte < 8 uker:

Uklart om samsoving er forbundet med økt risiko for krybbedød. Resultatene varierer, men de fleste (åtte av 11) studier viser ikke en slik sammenheng.

Hva er effekten av samsoving på krybbedød?

(Konklusjon / Kunnskapssenteret 2005)

”Samsoving” betyr ikke nødvendigvis at barnet blir ammet!

De fleste av kontroll-foreldrene i studien hadde barna i sin seng pga. amming.

Kun 5% av SIDS foreldrene hadde barna i sengen pga amming.

McGarvey et al. (Arch. Dis. Child 2003):

HVORFOR LIGGER SPEDBARNA I VOKSENSENG?

• Norsk rapport: Samtlige dødsfall blant barn under ett års alder diagnostisert som krybbedød ved Rettsmed. Inst. i Oslo 1998- 2003 (etter kampanjen mot mageleie)

• Barn > 2 mndr.: Ingen signifikant forskjell i forekomst av samsoving mellom krybbedødsgruppen og kontrollgruppen

• Barn < 2 mndr.:

Samsoving assosiert med: 5 x økt risiko for krybbedød Dersom røykende mor: 16 x økt risiko

Hva er effekten av samsoving på krybbedød?

Stray-Pedersen et al; Tidsskr Nor Legeforen 2005

Tabell 1 Krybbedødsfall hos barn under to måneders alder i Sørøst-Norge 1998 - 2003

Kjønn Alder (uker) Sovesituasjon Type seng Liggestilling Røykende mor Røykende far Amming

? 2 Egen seng Babybag Mage Ja Ingen opplysninger Ja

/ 4 Egen seng Barneseng Mage Ja Ingen opplysninger Nei

? 3 Egen seng Barneseng Mage Ja Ingen opplysninger Ja

? 5 Egen seng Barneseng Mage/side Nei Ingen opplysninger Nei

? 5 Egen seng Babybag Side Nei Ingen opplysninger Nei

? 8 Egen seng Ingen opplysninger Rygg Ingen opplysninger Ingen opplysninger Ja

? 6 Samsoving med mor Vannseng Mage Ja Ingen opplysninger Ja

? 7 Samsoving med mor Sofa Mage Ja Ja Nei

? 6 Samsoving med far Sofa Rygg Nei Ja Nei

/ 9 Samsoving med mor Sofa Rygg Nei Nei Ja

/ 5 Samsoving med mor Enkeltseng Rygg Nei Nei Ja

? 1 Samsoving med mor Enkeltseng Rygg Nei Ingen opplysninger Ja

? 2 Samsoving med mor Dobbeltseng Rygg Nei Ingen opplysninger Ingen opplysninger

/ 3 Samsoving med mor Dobbeltseng Rygg Ja Ja Ja

/ 3 Samsoving med mor og far Dobbeltseng Rygg Ja Ja Ja

? 5 Samsoving med mor og far Dobbeltseng Rygg Ja Ja Delvis

/ 8 Samsoving med mor og far Dobbeltseng Rygg Ja Ja Delvis

? 4 Samsoving med mor og far Dobbeltseng Rygg Ja Ja Nei

? 2 Samsoving med mor og far Dobbeltseng Rygg Ja Ja Ja

? 6 Samsoving med mor og far Dobbeltseng Rygg Ja Ja Delvis

? 1 Samsoving med mor og far Dobbeltseng Side Ja Ingen opplysninger Ja

23 SIDS barn < 2 måneder:

(11)

Den norske studien

støtter konklusjonen i Kunnskapssenterets rapport også når det gjelder barn under åtte uker:

” I løpet av de siste seks årene har vi i Sørøst-Norge kun sett ett dødsfall i en samsovingssituasjon hvor andre risikofaktorer som røyking eller smal seng ikke har vært til stede”.

(Stray-Pedersen et al; Tidsskr. Nor. Legeforen 2005)

”Trygt sovemiljø for spedbarnet”

Landsforeningen uventet barnedød Helsedirektoratet Nasjonal kompetansetjeneste for amming

B Fossum Løland 2020 Oppdatert

November 2019

Jeg sover helst i egen seng ved siden av foreldresengen

Jeg sover tryggest på ryggen

• dere er ikke-røykere

• dere ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter

• sengen er bred og madrassen fast slik at jeg får god plass, ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk

• jeg ikke er født for tidlig

• jeg har en egen liten og lett barnedyne

• dere unngår samsoving i sofa og lenestol Jeg kan sove sammen med mamma og pappa

DERSOM:

Snus = røyk

obs trett, sovemed.

obs alvorlig overvekt

OBS:

Sove i samme rom!

Flere studier viser at:

RISIKOEN FOR SIDS ØKER DRAMATISK NÅR BARNET SOVER I SEPARAT ROM !

Trolig vil opptil 50% av SIDS tilfellene kunne unngåes ved at barnet sover på samme rom som foreldrene!

(Carpenter Lancet 2004)

…. ”cosleeping” i UK….

samsoving

amming

HELSE

SIDS

BARNEDØD Pos. effekt

Neg. effekt?

?

•Ernæring

•Infeksjoner - GIT - pneumonier - NEC - premature - sepsis - premature

•Autoimmune s.d.

•Overvekt

•Kognitiv utv.

BARN

Ca. mammae Ca. ovarii

Diabetes II BT Lipider Hjerte-kar sykd.

Hjerte DØD

MOR

(12)

08.10.2020

1 Trinn IV– 2020 Utsatte grupper:

Kvinner med risiko for tidlig ammeslutt - Psykiske utfordringer

Ina Aasen Seksjonsleder NKA

Ina Landau Aasen –Nasjonal kompetansetjeneste for amming jordmor, MNSc, IBCLC

- Kroppslig

- Mentalt – forstå at man har blitt mor - Emosjonelt – morsfølelsen Barseltårer

Forbigående følelsesmessige svingninger.

Lettere følelsesmessig berørt og tar til tårene.

Oppstår i løpet av første uken etter fødsel

Normale forandringer - fra gravid til mamma

Dramatisk stigning i oxytocinnivå under fødsel - Buffer for stresshormoner

- Denne stigningen kan ha betydning for hva som skjer senere - Stadig stimulering av oxytocinet ved amming

Ammende kvinner opplever mindre stress/uro, lavere BT og lavere hjertefrekvens enn ikke ammende når utsatt for stress

Det endogine oxytocinets rolle - utover fødselsrier

Endogen=egenprodusert (produsert i egen kropp i motsetning til syntetisk fremstilt)

Oxytocin – (endogent)

Passerer gjennom blod-hjernebarrieren:

- Trigger «stier» eller prosesser som:

– Fungerer som buffer (beskytter) mot stressreaksjoner – Støtter opp under emosjonell og mental velvære – Fremmer sosial- og tilknytnings adferd

Fra gravidet til morsrolle

• Drastiske hormonelle forandringer, overgangen fra gravid til mor

• Stressfaktorer; smerte, amming, tilknytning

• Kroppslige forandringer

• Det nyfødte barnets behov

• Kontinuerlig omsorg

• Sensitiv for barnets behov

• Lære barnets signaler

• Det fjerde trimester..

Ragnhild Alquist helsesøster, IBCLC, MPH

Amming og sinnsstemning

Hormoner:

• Beta-endorfin - «Lyst/velbehagshormonet»:

•

øker under amming og når en topp etter ca. 20 minutter

(Franceschini R et al. Br J Obstet Gynaecol 1989)

• Oxytosin «Kjærlighetshormonet»:

•

utløses flere ganger under hver amming, passerer blod-hjerne-barrieren og bidrar til å dempe angst og bekymring

(Kirsch P et al. J Neurosci 2005; Niwayama R et al. Breastfeed Med 2017)

• Cortisol «Stresshormonet» (+puls og BT):

•

er lavere hos ammende mødre sammenlignet med ikke ammende mødre

(Mezzacappa ES. JPsykosom Res 2005; Tu MT, Walker CD et al. Stress. 2005)

(13)

08.10.2020

Amming og kvinners stemingsleie?

Studier tyder på at amming kan bidra til å heve stemningsleie hos barselkvinnen

Mezzacappa ES (2004):Breastfeeding and maternal stress response and health. Nutr Rev.

Ystrøm E (2012): Breastfeeding cesssation and sympthoms of anxiety and depression: a longitudinal cohort study. BMC Pregnancy and Childbirth.

Ragnhild Alquist helsesøster, IBCLC, MPH

Oxytocin – depresjon

Kvinner som får syntetisk oxytocin i fødsel har det første året postpartum høgere risiko for å:

- få angst -eller depresjons diagnose eller

- foreskrives antidepressiva/angstdempende legemiddel (anxiolytikum)

Kroll‐Desrosiers et al (2017) Association of peripartum synthetic oxytocin administration and depressive and anxiety disorders within the first postpartum year. Depression and anxiety, 34(2), 137-146.

Museforsøk: «Normale mus» vs mus der oxytocinet har blitt blokkert;

• Mus «uten» oxytocin viste økt depresjon og angst adferd

Syntetisk oxytocin passerer IKKE blod-hjernebarrieren:

Kvinner med depresjon eller angst i svangerskapet:

36% høyere risiko for postpartum depresjon/angst v/syntetisk oxytocin i fødsel

(relative risk (RR): 1.36; 95% confidence interval (95% CI): 1.20–1.55).

Kvinner uten depresjon eller angst i svangerskapet:

32% høyere risiko for postpartum depresjon/angst v/ syntetisk oxytocin i fødsel

(RR: 1.32; 95% CI: 1.23-1.42).

Kroll‐Desrosiers, A. R., Nephew, B. C., Babb, J. A., Guilarte‐Walker, Y., Moore Simas, T. A., & Deligiannidis, K. M. (2017). Association of peripartum synthetic oxytocin administration and depressive and anxiety disorders within the first postpartum year. Depression and anxiety, 34(2), 137-146.

Uavhengig av tidligere psykisk helse ser det ut til at syntetisk oxytocin gitt i fødsel øker risiko for postpartum depresjon- eller angst

• Kvinner som fullammet ved 2 mnd hadde fått mindre syntetisk oxytocin sammenlignet med kvinner som ikke fullammet

• Høgere dose syntetisk oxytocin:

• assosiert med større depresjons-, angst og somatiske symptomer

• ikke assosiert med posttraumatisk stress.

Gu, V., Feeley, N., Gold, I., Hayton, B., Robins, S., Mackinnon, A., ... & Zelkowitz, P. (2016). Intrapartum Synthetic Oxytocin and Its Effects on Maternal Well‐Being at 2 Months Postpartum. Birth, 43(1), 28-35.

Syntetisk oxytocin, amming og maternell psykisk helse

Kvinner som opplever negativ sinnsstemning

(angst, nedstemthet, depresjon)

- viser mindre grad av positiv maternell adferd - mindre sensitive til spedbarnets behov

Depresjon

Barseldepresjon 9-16 % i Norge (Glavin, Leahy-Warren 2013, Eberhard-Gran 2014)

Bell et al, Beyond labor (2014)

Konsekvenser -ved depresjon

Det sympatiske nettverket i hjernen påvirkes av de erfaringene spedbarnet gjør seg i de tidligere årene.

Depresjon hos mødre er en sentral risikofaktor for både emosjonelle og kognitive problemer samt språklige og sosiale vansker hos barna

Ref: Eberhard- Gran M et al. (2014) Screening for barseldepresjon – en kunnskapsoppsummering. Tidskr Nor Legeforen

(14)

08.10.2020

3 Alvorlige konsekvenser for mors:

• psykiske helse

• livskvalitet

• samspill med barnet, partner og familien

Deprimerte mødre fanges i en ond sirkel:

• Tristere

• Sintere

• Stadig økenende opplevelse av ikke å mestre

Alt dette skaper et dårlig miljø for personlig utvikling for mor og et dårlig utgangspunkt for barnets utvikling

REF: Slomian et al, 2019, syst.rew, Womens health; Consequences of maternal postpartum depression: A systematic review of maternal and infant outcomes

Konsekvenser -ved depresjon

2019 -Litteraturreview:

• Konkluderer med at det ikke kan vises til evidens for at barseldepresjon har negativ langtidseffekt av på barns utvikling; fysisk, nevromotorisk, språk og generelle kognitive evner.

The etiology of maternal postpartum depression (PPD) remains inconclusive, and there is no consensus concerning whether maternal PPD affects children’s developmental outcomes.

Ref: Aoyagi, S. S., & Tsuchiya, K. J. (2019). Does maternal postpartum depression affect children's developmental outcomes?. Journal of Obstetrics and Gynaecology Research, 45(9), 1809-1820.

Konsekvenser -ved depresjon

Fører ammeproblemer til barseldepresjon ELLER

Strever deprimerte mødre mer med amming

Depresjon og amming

?

Depresjon og amming

Mødre med depressive symptomer som ammer har:

- Økt risiko for å avslutte ammingen tidlig - Er mer urolig for ammingen

- Opplever mer ammeproblemer

Dennis et al (2009). The relationship between infant-feeding outcomes and postpartum depression: a qualitative systematic review. Pediatrics, 123(4), e736-e751.

Dias et al (2015). Breastfeeding and depression: a systematic review of the literature. Journal of affective disorders, 171, 142-154.

Ystrom, E. (2012). Breastfeeding cessation and symptoms of anxiety and depression: a longitudinal cohort study. BMC pregnancy and childbirth, 12(1), 36.

Stark et al (2019).The Association between Positive Antenatal Depression Screening and Breastfeeding Initiation and Continuation. American Journal of Perinatology

Depresjon og amming

Oversiktsartikkel – Dias et al

(Lancet, 2016 og Acta Pædiatrika 2015)

• Amming ikke egen prediktor for depresjon!

• Depresjon i svangerskap – mer utsatt for depresjon etter fødsel – predikerer kortere ammevarighet

• kan øke depresjonssymptomer i barseltiden

• Amming ved svangerskapsdepresjon og barseldepresjon

Velfungerende amming Problematisk amming/

ammeavslutning

kan bedre depresjonssymptomer kan forverre depresjonssymptomer (som er noe annet enn «å føre til depresjon»)

• Dersom hud-mot-hud kontakt den første timen etter fødsel utsettes mer sårbar for å mislykkes med fullamming.

• Kan ha nytte av tett/skreddersydd ammeoppfølging den første timen etter fødsel

Cato et.al (2019). Antenatal depressive symptoms and early initiation of breastfeeding in association with exclusive breastfeeding six weeks postpartum: a longitudinal population-based study. BMC pregnancy and childbirth, 19(1), 1-11.

Depresjon i svangerskap

(15)

08.10.2020

Postpartum uro/angst

• Kvinner med symptomer på postpartum uro/angst:

– mindre sannsynlighet for fullamming – større sannsynlighet tidlig ammeslutt – initierer amming i mindre grad – gir i større grad morselkersatning på sykehuset

• Kvinner som ammer og lider av uro/angst:

– redusert tiltro til egen ammeevne – økt forekomst av ammeproblemer

Fallon et al. "Postpartum anxiety and infant-feeding outcomes: a systematic review." Journal of Human Lactation32.4 (2016): 740-758.

Vold i nære relasjoner

MoBa undersøkelsen

• 5 %: utsatt for overgrep de siste 12 mnd

• 7 %: utsatt for seksuelle overgrep i barndommen

• 6 %: utsatt for fysiske overgrep i barndommen

Ina Landau Aasen –Nasjonal kompetansetjeneste for amming jordmor, MNSc, IBCLC Ragnhild Alquist

helsesøster, IBCLC, MPH

Sørbø MF et al. (2013): Prevalence of sexual, physical and emotional abuse in the Norwegian mother and child cohort study. BMC Public Health.

• Kvinner som opplever/har opplevd vold:

– Mer utsatt for angst og depresjon

• Kvinner som som har vært eller er utsatt for overgrep – Høy risiko for å avslutte amming tidligere.

• Forfatterne konkluderer med at det er spesielt viktig med tett ammeveiledning og oppfølging.

Sørbø MF et al. (2013): Prevalence of sexual, physical and emotional abuse in the Norwegian mother and child cohort study. BMC Public Health.

Sørbø MF et al. (2015): Past and recent abuse is associated with early cessation of breast feeding: results from a large prospective cohort in Norway. BMJ Open.

Vold i nære relasjoner Utsatte grupper:

Kvinner med risiko for ammeproblemer og tidlig ammeslutt

- Depresjon i svangerskapet - Syntetisk oxytocin under fødsel - Depresjon postpartum - Uro/angst - Vold og overgrep

Kan være i

behov for ekstra

oppmerksomhet

og oppfølging

(16)

(17)

(18)

(19)

(20)

(21)

(22)

(23)

(24)

06.10.2020

1 Mor-barn-vennlig sykehus reviderte 10 trinn for vellykket amming

Fra initiativ (MBVI) til Mor-barn-vennlig standard (MBV)

Nye krav til opplæring

Ammeveiledning trinn IV 13.10.20 Mette Ness Hansen, jordmor, IBCLC, MPH

Bakgrunn: Tre dokumenter

Mor–barn-vennlig standard (MBV)

Ti trinn for vellykket amming (oversatt 2019)

https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og- forskning/nasjonale-og-regionale- tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for- amming-nka/mor-barn-vennlig-sykehus

Administrativt ansvar:

Trinn 1a: Følg WHO-koden for markedsføring av

morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger og relevante resolusjoner fra Verdens helseforsamling

WHO-koden – hva betyr den?

Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger

http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-08-13-936

§ 1.Omfang Denne forskriften gir bestemmelser om

sammensetning, merking, markedsføring, reklame

og omsetning av morsmelkerstatning og

tilskuddsblandinger beregnet til friske spedbarn

(25)

06.10.2020

§ 19.Forbud mot utdeling av vareprøver m.m.

Produsenter og forhandlere av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger kan ikke dele ut gratisprodukter, tilby prisnedsatte produkter, gi prøver eller andre salgsfremmende gaver til allmennheten eller til gravide kvinner, mødre eller deres familier, verken direkte eller indirekte gjennom den offentlige helsesektor.

Administrativt ansvar:

Trinn 1b Ha en skriftlig

ammeprosedyre som rutinemessig formidles til helsepersonell og foreldre

• Prosedyrer er viktig for å sikre at pasienten mottar kunnskapsbasert veiledning og at personalet gir ensartet informasjon

• Prosedyren skal også omfatte mødre som ikke ammer.

Administrativt ansvar:

Trinn 1c: Etablere kontinuerlig evaluering av Mor-barn-vennlig standard i sykehusets eget kvalitetssystem

• Anbefalte nøkkelindikatorer:

– Tidlig ammestart (Trinn 4) – Eksklusiv amming (Trinn 6)

o Resultatene følges opp minst hver 6 måned

< 80% -> kompetansehevingstiltak

Administrativt ansvar:

Trinn 2. Sikre at personalet har tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming

20 kunnskapspunkter

Klinisk praksis:

Trinn 3. Samtale med gravide og deres familier om hvorfor det er viktig å amme og hvordan få dette til

- Inkluderer i større grad ikke ammende

- Fødsel kan ha innvirkning på

ammestart

(26)

06.10.2020

3 Klinisk praksis:

Trinn 4. Sørge for at mor og barn kan ha uforstyrret hud–mot-hud kontakt og støtte mødrene i å komme i gang med ammingen så snart som mulig etter fødselen

Klinisk praksis:

Trinn 5. Veilede mødrene i å etablere og opprettholde amming, og til å håndtere vanlige ammeproblemer

Klinisk praksis:

Trinn 6. Ikke gi morsmelkernærte nyfødte noen annen form for næring eller drikke enn morsmelk unntatt når det er medisinsk grunn til det

Klinisk praksis:

Trinn 7. Gi mor og barn anledning til å være sammen 24 timer i døgnet

Klinisk praksis:

Trinn 8. Veilede mødrene i å kjenne igjen og svare på barnets tegn på sult

Klinisk praksis:

Trinn 9. Veilede mødrene om mulige

ulemper og risiko ved bruk av

tåteflaske og smokk, som kan

påvirke ammingen

(27)

06.10.2020

Klinisk praksis:

Trinn 10. Planlegge utreise ved å etablere kontakt med kommunehelsetjenesten, slik at foreldre og deres nyfødte sikres kontinuerlig støtte og hjelp

Et faglig kriterium for en god

barselomsorg bør derfor være

kontinuerlig, daglig oppfølging inntil

ammingen er etablert og barnet har en

god vektutvikling (NKA)

(28)

07.10.2020

Nasjonal kompetansetjeneste for amming aug 2020 1

Hvordan kan et stramt tungebånd påvirke ammingen?

Ammeveiledning som kan optimalisere melkeoverføringen

Tine Greve, jordmor IBCLC. Oktober 2020

Ankyloglossi:

Stramt eller kort tungebånd

• En medfødt tilstand/misdannelse av tungens frenulum som gir bevegelsesrestriksjon av tungen og kan forårsake problemer med tungens funksjon

• Tungen utvikles i embryostadiet fra uke 4. Tungen vokser frem langs frenulum, deretter skal det skje en tilbaketrekning av membranen slik at tungen får fri bevegelse

Tungen – viktig muskelgruppe

• Svelging

• Tann- og munnhygiene

• Forming av munnhule – Overkjeve og gane og luftveier

• Tannstilling

• Søvn

• Fordøyelse

• Språk

• Amming

Stramt tungebånd og ammeproblemer

• Smerter i bryst/brystknopp

• Sår på brystknopper/stor hudskade

• Dårlig melkeproduksjon eller overproduksjon

• Dårlig vektoppgang og vekst hos barnet

• Raynauds fenomen –vasospasme

• Avklemming av utførselsganger

• Melkestase

• Melkeblemmer og inflammasjon

• Mastitt og abscess

• Refluks, forstoppelse og stresset barn –kolikk

• Motoriske forstyrrelse, muskelspenninger etc

• Barseldepresjon og problemer med tilknytning