Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

(1)

Handlingsplan

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder.

Utgitt av :

Arbeids- og sosialdepartementet Miljøverndepartementet Flere eksemplarer av denne publikasjonen kan bestilles fra Statens forurensningstilsyn Publikasjonsbestilling Postboks 8100 Dep., 0032 Oslo Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 www.sft.no/skjema.cfm [email protected] Grafisk

Trykk: Mentor Media AS formgivning: Annekset Design Opplag: 3000 / januar 2005

www.universell-utforming.miljo.no/

T-1440

ISBN 82-457-0388-5 Omslag 11/23/01 8:53 AM Side 1

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

uu_omslag_01.pdf 1/13/05 3:35:04 PM uu_omslag_01.pdf 1/13/05 3:35:04 PM

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

(2)

Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder

Arbeids- og sosialdepartementet Miljøverndepartementet

23. november 2004

Revidert 6. desember 2004

(3)

(4)

1.2. Universell utforming - en overordnet strategi 8

1.3. Handlingsplanens fem prinsipper 8

1.3.1. Alle viktige samfunnsområder skal omfattes 8

1.3.2. Sektoransvarsprinsippet legges til grunn 10

1.3.3. Statens innsats skal være koordinert 11

1.3.4. Medvirkning skal skje på alle nivåer 11

1.3.5. Virkningene skal evalueres 12

2. VIRKEMIDLER 13

2.1. Integrering av universell utforming som strategi i forvaltningen 13

2.2. Forsøk, utvikling og standardisering 15

2.3. Direkte tilgjengelighetstiltak 15

2.4. Kompetanseoppbygging og utdanning 15

2.5. Informasjon og veiledning 15

2.6. Koordinering 16

2.7. Budsjett 16

3. SAMARBEID OG MEDVIRKNING 19

3.1. Forholdet til samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner 19 3.2. Forholdet til Statens råd for funksjonshemmede og Deltasenteret 19

4. TILTAK OG AKTIVITETER 21

(5)

Regjeringen legger vekt på at alle samfunnsborgere skal ha like muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne.

Handlingsplanen for økt tilgjengelighet skal være en aktiv plan for å bøte på dette.

Regjeringen har valgt å legge strategien universell utforming til grunn i arbeidet. Denne strategien er rette vegen å gå for å ﬁnne løsninger som kan brukes av alle uansett funksjonsevne. Dette er også vegen til et mer bærekraftig samfunn.

Et bærekraftig samfunn tar hensyn til både miljøet og menneskene. En slik tilnærming til samfunnsutviklingen står høyt på den politiske dagsorden internasjonalt og nasjonalt.

Handlingsplanen skal gjelde i 5 år, til og med 2009.

Til planen er det knyttet midler som skal brukes til tverrgående tiltak og stimulere til nyskaping og praktiske løsninger.

Mange problemer kan løses lokalt, derfor er lokal handling nødvendig. Det er viktig å få oppmerksomhet om hindringer som folk møter i hverdagen. Kommunene vil derfor spille en sentral rolle for å få fjernet slike hindringer.

Samtidig skal statlige og regionale instanser, innenfor sitt sektoransvar, gjennomføre tiltak i samråd med kommuner og organisasjoner.

Vi legger vekt på at det skal være god dialog og god resultatoppnåelse. Vår oppgave vil være å sørge for at den statlige koordineringen fungerer og fører til konkrete resultater.

Knut Arild Hareide Miljøvernminister

Dagﬁnn Høybråten

Arbeids- og sosialminister

Oslo, 6. desember 2004

(6)

For at transport, bygg, uteområder og informasjon skal bli tilgjengelige for alle,

iverksetter regjeringen en femårig handlingsplan.

Sektoransvarsprinsippet, koordinert medvirkning på alle nivåer og løpende evaluering legges til grunn.

Sentrale virkemidler er:

• Integrering av universell utforming i forvaltningen

• Igangsetting av pilotprosjekter

• Tilgjengelighetstiltak

• Kompetanseoppbygging

• Informasjon og veiledning Nesten 100 tiltak omtales særskilt for gjennomføring i en planperiode på 5 år.

Tidlig i planperioden prioriteres økt antall tilgjengelige boliger og offentlige bygninger, bedre tilgjengelighet til jernbanen, WAI-standard på offentlige nettsteder, nye regler for statlige innkjøp og tiltak for fjerning av lokale hindringer.

Det er avsatt 186 mill kr til formålet i 2005.

Arbeidet rapporteres til Statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede.

Hver dag planlegges og fattes det beslutninger som påvirker samfunnet gjennom utforming av bygninger, utemiljø, produkter og tjenester.

Disse valgene betyr mye for hverdagen til personer med nedsatt funksjonsevne. Mange opplever å bli funksjonshemmet på grunn av de løsninger som velges. For å nå målet om økt tilgjengelighet, kreves et målbevisst og systematisk arbeid over tid.

I St.meld. nr. 40 (2003-2004) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer la regjeringen fram politikken for personer med nedsatt funksjonsevne for de kommende årene. Meldingen legger vekt på å utvikle et mer tilgjengelig samfunn gjennom sektoransvarsprinsippet og strategien universell utforming. Strategien universell utforming

innebærer å ﬁnne generelt anvendelige løsninger som bedrer tilgjengeligheten for ulike grupper med funksjonsnedsettelser.

Stortinget sluttet seg til regjeringens mål og strategier ved behandlingen av meldingen våren 2004, og ba om at det ble utarbeidet en egen handlingsplan for økt tilgjengelighet.

Regjeringen legger med dette fram en handlingsplan som viser arbeidet med å øke tilgjengeligheten til viktige samfunnsområder.

Planen sikter mot å bedre tilgjengeligheten for alle og har særlig fokus på personer med nedsatt funksjonsevne.

INNLEDNING

Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte

så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.

(7)

Dette inkluderer funksjonsnedsettelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkning (astma- /allergi). Handlingsplanen bygger på:

• Mål og strategier i St. meld. nr. 40 (2002-2003).

• Analyser og vurderinger i NOU 2001:22 Fra bruker til borger.

• Resultater og erfaringer fra Handlingsplanen for funksjonshemmede 1998-2002.

• Handlingsprogrammet for universell utforming (2002-2004)

¹

.

Handlingsplanen er utarbeidet av Miljøverndepartementet og Arbeids- og

sosialdepartementet i nært samarbeid med andre berørte departementer

²

. I tillegg er det innhentet synspunkter fra bl.a. Deltasenteret

³

og Statens råd for funksjonshemmede

⁴

.

1 -

hemmende barrierer. I programmet samordnet 11 departementer sin innsats for bedre tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Programmet ble administrert av Miljøverndepartementet og gikk i perioden 2002-2004.

2 Gjelder Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdeparte- mentet, Arbeids- og sosialdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Utenriksdepartementet.

3 Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Administrativt forankret i Sosial- og helsedirektoratet.

Se www.shdir.no/deltasenteret.no

4 Statens råd for funksjonshemmede er et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner, særlig departementene og statsforvaltningen for øvrig. Rådet skal gi offentlige myndigheter råd om utformingen og gjennomføringen av politikken for funksjonshemmede på alle samfunnets områder. Se www.srff.dep.no.

Miljøgaten i Trysil er utført med stedlig farge- og materialvalg og har gode gangarealer for alle. Handlingsplanen satser på å styrke universell utforming i sentrums- og tettstedsutvikling blant annet gjennom pilotprosjekter.

Foto: Miljøverndepartementet.

(8)

Planens mål er fullverdig tilgjengelighet med varige virkninger. Det innebærer at alle samfunnsborgere skal ha de samme

muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse. Strategien universell utforming gir et bredt anvendelsesområde og åpner for mange innfallsvinkler.

Sektoransvarsprinsippet gjør at statlige, lokale og regionale myndigheter og privat sektor har selvstendig ansvar for å ivareta hensynet til tilgjengelighet og universell utforming innen sine områder. Statens oppgave er å koordinere og samordne arbeidet gjennom styringsdokumenter og en bred dialog med alle berørte parter.

For å nå målene på en god måte skal

brukermedvirkning legges til grunn. Arbeidet skal evalueres underveis.

Det er utarbeidet en detaljert og prioritert tiltaksliste, se kapittel 4.

1.1. Hovedmål i handlingsplanen

Regjeringen legger vekt på å skape et samfunn preget av aktiv deltakelse og full likestilling for alle.

Alle mennesker er likeverdige, og skal respekteres og behandles deretter uavhengig av kjønn, alder, etnisk tilhørighet, hudfarge, funksjonsdyktighet og seksuell legning

^5,⁶

.

Av St. meld. 40 (2002-2003) framgår at regjeringens visjon er at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling,

deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Fjerning av samfunnsskapte barrierer er avgjørende for å oppnå dette.

Denne handlingsplanen skal samle og styrke innsatsen for økt tilgjengelighet til bygninger, utemiljø, produkter og andre viktige

samfunnsområder. Et hovedanliggende er

hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne.

Det siktes mot:

Fullverdig tilgjengelighet med varige virkninger

Det betyr god tilgjengelighet for alle over tid.

Løsningene skal være varige og ha god kvalitet.

Strategien universell utforming må derfor forankres i regelverk, administrativ bevissthet og kompetanse på alle sektorområder.

Regjeringen mener at samfunnsområdene transport, bygg, uteområder og informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal prioriteres. Dette er sammenfallende med anbefalingene i NOU 2001: 22 Fra bruker til borger. Disse områdene er avgjørende for at alle innbyggere skal ha mulighet for å delta og bidra i samfunnet.

Manglende tilgjengelighet og brukbarhet i eksisterende omgivelser og løsninger skal systematisk utbedres

⁷

.

1. MÅL OG STRATEGI

5 Fra Samarbeidsregjeringens politiske plattform 2001-2005. (Sem-erklæringen) Asker 8. oktober 2001.

6 Norge ha

eller tro, funksjonsnedsettelse alder og seksuell legning samt direktivene om forbud mot diskriminering i arbeidslivet og mot rasediskriminering.

7 Av NOU 2001:22 framgår at: ”Det store gapet mellom mål og virkelighet fremstår som et konglomerat av problemer.[...]

Hov

beslutningsprosessen eller i den konkrete utforming av tiltak.”

(9)

1.2. Universell utforming - en overordnet strategi

Handlingsplanen har universell utforming som overordnet strategi. Universell utforming betegner en vid tilnærming for å oppnå tilgjengelighet for personer med redusert mulighet til å delta. Dette inkluderer også hensynet til barn, eldre og andre befolkningsgrupper.

Universell utforming omfatter planlegging,

bygging, drift og forvaltning av bygninger, anlegg og uteområder, tjenesteproduksjon og service, salg av produkter og bruk av elektronisk informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

1.3. Handlingsplanens fem prinsipper

Handlingsplanen bygger på fem prinsipper:

• Alle viktige samfunnsområder skal omfattes

• Sektoransvarsprinsippet skal legges til grunn

• Statens innsats skal være koordinert

• Medvirkning skal skje på alle nivåer

• Virkningene skal evalueres.

1.3.1. Alle viktige samfunnsområder skal omfattes

Nedslagsfeltet for tiltakene i planen vil være bredt og betinger deltakelse fra mange aktører.

En tydelig stat i front

Arbeidet krever målrettet innsats innenfor de ansvarlige sektorene. Flere statsetater kan dekke deler av samme område. Samordning og samarbeid er derfor nødvendig. Handlingsplanen uttrykker klare ansvarsforhold og aktuelle

samarbeidsrelasjoner. Gjennom handlingsplanen setter staten også rammer for fylkeskommuner, kommuner og næringslivet og påvirker deres handlingsrom.

Bedre tilgjengelighet oppnås lettest på nye bygg og anlegg der universell utforming kan legges til grunn i planlegging og prosjektering. Tilveksten av ny bebyggelse utgjør ca. 2 % pr. år av den totale bygningsmassen. Oppmerksomheten må derfor også rettes mot å forbedre eksisterende bygg og anlegg. Dette er krevende både økonomisk og faglig, men det er mulig å etablere akseptable løsninger

⁸

. I personrettede tjenester hvor det stadig skjer endringer, vil det være gode muligheter for å legge inn universelle løsninger uten større kostnader

⁹

. Årlig anskaffes det offentlige varer, tjenester, bygg og anlegg for 220 milliarder

Gode drifts- og vedlikeholdsrutiner har stor betydning for framkommeligheten både vinter og sommer.

Foto: Miljøverndepartementet.

8 - Heftet Ingen hindring (Sintef 2001) viser gode eksempler på ombygginger og tilpassinger ved kulturminner.

- Temaveilederen Bygg for alle (Statens bygningstekniske etat og Husbanken 2004) om universell utforming av byggverk og uteområder.

- NSB utviklet trillbare plattformramper i forbindelse med et transportoppdrag Oslo – Lillestrøm (2004).

- Statens vegvesen Vestfold sår gress som hindrer gjenvekst av burot som ny rutine i sin grøfterensk (2004).

9 Eksempel på dette er regjeringens arbeid med samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten, en prosess som kan bidra til bedre tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne; “en dør, en skranke – politikken”.

(10)

kroner (18 % av BNP). Handlingsplanen skal bidra til at disse investeringene fremmer økt tilgjengelighet. Ved produktutvikling vil krav om tilgjengelighet heller skape faglige utfordringer enn merkostnader

¹⁰

. Handlingsplanen stimulerer derfor til idéskaping og utvikling av nye løsninger.

Lokale og regionale myndigheter har et selvstendig ansvar

Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for å sikre økt likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan- og bygningsloven gir et godt grunnlag for å arbeide systematisk for universell utforming. Byggeforskriften

¹¹

forvaltes lokalt av kommunene. Regelverket forutsetter at det stilles krav om god tilgjengelighet både i lokal og regional planlegging

¹²

. En rekke kommuner og fylker har allerede lagt dette inn som prinsipp i sin planlegging

¹³

.

Mange ﬁ nansieringsordninger er lagt opp slik at kommunene og fylkene selv prioriterer brukene av midlene. Tiltak for økt tilgjengelighet er mulig innenfor disse ordningene

¹⁴

. Utfordringen for lokale og regionale myndigheter vil være tverrsektorielt samarbeid og samspill med brukere og deres organisasjoner.

Privat sektor påvirker menneskers livsvilkår

Privat sektor har et viktig ansvar for å øke tilgjengelighet innenfor tjenesteyting og produktutvikling. Utvikling, produksjon og omsetning av forbruksvarer og tjenester berører alle grupper i samfunnet, og privat planlegging utformer store deler av omgivelsene. Begge deler har innvirkning på menneskers livsvilkår.

Handlingsplanen omtaler en rekke tiltak som skal bidra til at privat sektor tar et større ansvar for å fremme økt tilgjengelighet.

Frivillige organisasjoner har viktige oppgaver som pådrivere og medvirkere. Dette omfatter både funksjonshemmedes organisasjoner, faglige organisasjoner og andre interesseorganisasjoner.

Internasjonalt arbeid

Viktige elementer i norsk politikk utvikles i internasjonale fora. I oppfølgingen av handlingsplanen vil det tas hensyn til det.

Eksempler er arbeidet med ny FN-konvensjon om funksjonshemmede, utvikling av programmer og retningslinjer i EU, arbeidet med å implementere universell utforming i Nordisk Ministerråd og oppfølging av initiativ i Europarådet.

Norge vil dessuten måtte gjennomføre EU- direktiver som inneholder krav om universell utforming og tilgjengelighet.

Norge skal medvirke til at problemstillinger knyttet til livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne kartlegges og tas hensyn til både i bilateral og multilateral bistand. En egen handlingsplan fra 1999 styrer bistandsarbeidet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Rettighetsarbeidet for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inngå i Norges internasjonale dialog.

10 Eksempler: Norsk Designråd (2004) Forslag til nyutviklingsprogram for universell utforming i designarbeidet.

11 Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk – Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, Kommunal- og regionaldepartementet.

12 Rundskriv T-5/99 B/N Tilgjengelighet for alle / Tilgjenge for alle angir bruk av kommuneplan og reguleringsplan og bestemmelser til disse.

13 Eksempler på dette er kommunene Hornindal og Randaberg og fylkene Nordland, Oppland og Aust-Agder.

14 Se: Handlingsplan. Tilgjengelighet for alle i Nordland 2003 – 2007.

(11)

1.3.2. Sektoransvarsprinsippet legges til grunn

Regjeringen har i St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer omtalt mål, strategier og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. I samsvar med sektoransvarsprinsippet har ﬂere departementer, før og etter meldingen, inkludert universell utforming i egne stortingsmeldinger.

For eksempel gjelder dette:

• St. meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet

• St. meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken

• St. meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturmeldingen

• St. meld. nr. 23 (2002-2003) Nasjonal Transportplan

• St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge.

Denne handlingsplanen inneholder

oppfølgingstiltak i tråd med disse meldingene.

Et eksempel er BRA- programmet som utvikles av Samferdselsdepartementet og Handlingsplan for fysisk aktivitet som er utarbeidet av Helse – og omsorgsdepartementet i samarbeid med 7 departementer

^15,16

.

Regjeringen legger vekt på at forhold som kan gi økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne skal vurderes i relevante utredninger, forskrifter, proposisjoner og framtidige stortingsmeldinger. Regjeringen ønsker også at vurdering av prinsipper om universell utforming inkluderes i mandatet til offentlige utvalg.

15 Tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring) med formål å forbedre tilgjengelighet for alle i transportsektoren.

16 Stortingsmeldinger som omhandler universell utforming / tilgjengelighet er omtalt nærmere på:

http://www.universell-utforming.miljo.no/artikkel.shtml?id=39.

Unibusslinjen i Drammen med høy tilgjengelighetsstandard ble åpnet av samferdselsminister Torild Skogsholm høsten 2004. I 2006 legger Samferdselsdepartementet fram BRA-programmet som er en satsing på universell utforming innenfor samferdselssektoren.

Foto: Birgitte Simensen Berg

(12)

1.3.3. Statens innsats skal være koordinert

Det er viktig at statens ulike programmer og tiltak er koordinert og at statlig sektor samarbeider godt.

Prinsippet om kostnadseffektivitet anvendes for tiltak på tvers av sektorene. Det betyr at tiltak ses i sammenheng og veies opp mot hverandre der dette er mulig.

Planen legger vekt på å skape god forankring av strategien for universell utforming i ulike statlige organer gjennom styringsdokumenter og styringsdialog med ytre etater.

Fylkesmannen samordner statens virksomhet regionalt og skal formidle nasjonal politikk overfor kommunene. Handlingsplanen legger derfor vekt på koordinering gjennom tildelingsbrevet til fylkesmannen. På denne måten kan staten opptre samordnet i forhold til kommunene og bidra til økt bevissthet og mobilisering på dette feltet.

1.3.4. Medvirkning skal skje på alle nivåer

Brukermedvirkning er en sentral del av regjeringens politikk. Det er viktig for å oppnå treffsikkerhet og kvalitet på tiltakene og økt demokratisering av beslutningsprosesser. Det legges vekt på medvirkning ved gjennomføring av tiltakene og ved utforming av nye retningslinjer på området.

I utredningsarbeidet om ny plandel i plan- og bygningsloven er betydningen av medvirkning understreket

¹⁷

.

På de tre hovednivåene i forvaltningen er

funksjonshemmedes organisasjoner i direkte dialog med beslutningstakere og forvaltning. Statens råd for funksjonshemmede skal gi råd til statlige organer. Regjeringen har justert mandatet for å få en tettere og mer regelmessig kontakt mellom rådet og de enkelte departementene. De ﬂ este fylkeskommunene og nær 60% av kommunene har opprettet råd for funksjonshemmede. Regjeringen ønsker at disse rådene skal ha en aktiv rolle og bli brukt i arbeidet videre. Regjeringen vil i løpet av våren 2005 sende ut et høringsnotat om lovfesting av fylkeskommunale og kommunale råd for

funksjonshemmede

¹⁸

.

17 NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven.

18 Dette er en oppfølging av regjeringens forslag og Stortingets vedtak i Inst. S. nr. 162 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen til St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

(13)

1.3.5. Virkningene skal evalueres

Det legges opp til en løpende evaluering av denne handlingsplanen. Målepunkter vil være forbedringer av tilgjengelighet og universell utforming i praksis, politiske og administrative føringer, økonomisk innsats på feltet og utviklingen av kompetansenivået. Evalueringen vil gi

informasjon om den generelle utviklingen i Norge.

Evalueringen skal inkludere erfaringene med Handlingsprogrammet for universell utforming 2002 – 2004. Dette programmet har prøvd ut ﬂere av virkemidlene i handlingsplanen.

Det vil bli etablert et faglig uavhengig dokumentasjonssenter som skal overvåke utviklingen av situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Senteret skal avgi en årlig rapport om utviklingen og vurdere effekten av virkemidlene som benyttes for å nå målene i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne.

Brukermedvirkning er en sentral del av regjeringens politikk.

Miljøvernminister Knut Arild Hareide i dialog med forbundsleder Gunnar Buvik og Eli Knøsen fra Norges Handikapforbund ved lanser- ingen av handlingsplanen i november 2004.

Foto: Miljøverndepartementet

(14)

For å nå målene skal forståelsen av bedre

tilgjengelighet og universell utforming integreres i forvaltningen.

Viktige tiltak er:

• Pilotprosjekter som kan gi økt kunnskap og sikre gode praktiske løsninger

• Fjerning av 100 alvorlige tilgjengelighets- problemer

• Kompetansegivende kurs

• Informasjonstiltak om ansvarsforhold, ﬁnansiering og løsninger.

Staten skal ha et sentralt apparat for oppfølging, koordinering og samarbeid.

Sektoransvaret legges til grunn for ﬁnansieringen.

I 2005 er tiltakene budsjettert til kr 186 millioner.

Mulighetene for å fremme økt tilgjengelighet er størst ved å innlemme strategien universell utforming som premiss ved bruk av generelle midler til investeringer, drift og vedlikehold i statsbudsjettet. Den store bredden i relevante tiltak gjør det likevel nødvendig å bruke mange typer virkemidler for å oppnå forbedringer i praksis.

Offentlige tiltak, reguleringer og tjenestetilbud er rettet mot hele befolkningen. Alle relevante deler av offentlig virksomhet skal derfor ansvarliggjøres.

Økonomiske virkemidler for økt tilgjengelighet er knyttet til ﬂere ﬁnansieringskilder. Handlingsplanen beskriver nærmere de ulike virkemidlene.

2.1. Integrering av universell utforming som strategi i forvaltningen

Handlingsplanen legger stor vekt på å forankre strategien i statlig politikk og forvaltning, utløse økonomiske midler på ﬂere forvaltningsnivåer og medføre reelle endringer. Evaluering av tidligere program bekrefter at dette gir resultater

¹⁹

. Universell utforming er allerede inkludert i lov om universiteter og høgskoler, lov om fagskoleutdanning og lov om folkehøyskoler.

Det vurderes i andre pågående lov- og

forskriftsarbeider, som ny barnehagelov, ny lov om offentlig anskaffelser, ny plan- og bygningslov og i nye forskrifter til dagens plan- og bygningslov

^20,²¹

. Et eget utredningsarbeid skal avklare det rettslige innholdet i begrepet universell utforming

²²

. Staten styrer prioriteringen i direktorater og statsetater gjennom budsjett og tildelingsbrev.

Dette er allerede brukt for å fremme tilgjengelighet av Samferdselsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet

²³

. Moderniserings- departementet inkluderer universell utforming i tildelingsbrevet til fylkesmannen for 2005 og Helse- og omsorgsdepartementet i styringsdokumenter til helseforetak og i Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-1/2005 til helse- og sosialtjenesten i kommunene.

2. VIRKEMIDLER

19 Funksjonshemmedes interesser i planleggingen. En evaluering av programmet ”Planlegging for alle”. NIBR-rapport 2002:19.

Martin A. Hanssen og Knut Bjørn Stokke.

20 NOU 2003:14 Bedre regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Planlovutvalgets utredning med lovforslag i innstilling i 2003.

21 NOU 2003: 24 Mer effektiv bygningslovgivning. Grunnprinsipper og veivalg. Utbyggingsavtaler. Bygningslovutvalget avga sin første utredning i 2003. Siste utredning fra bygningslovutvalget skal foreligge i juni 2005.

22 Ar

med nedsatt funksjonsevne.)

23 Tildelingsbrevene fra Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket i 2003 og Statens vegvesen i 2004 og fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Utdanningsdirektoratet i 2004.

(15)

Staten bevilger midler, både driftstilskudd og prosjektstøtte, til en rekke institusjoner og organisasjoner. Flere av disse driver viktige tilbud for befolkningen. Det er viktig å informere organisasjonene om deres ansvar for tilgjengelighet til bygninger og anlegg som de bruker i sitt arbeid.

Offentlige og statlige råd og utvalg er premissgivere i politikkutformingen. Også disse må vurdere hensynet til tilgjengelighet og universell utforming. Et eksempel på utvalg som har behandlet dette er Eiendomsforvaltnings- utvalget som ble nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet

²⁴

.

Det enkelte fagdepartement angir i planens tiltaksdel (kap. 4) hvilke tiltak som skal

gjennomføres innenfor sine ansvarsområder.

I noen tilfeller er de formelle virkemidlene på plass, men likevel trengs det innsats for å etablere en god praksis og gode resultater. Et eksempel:

Teknisk forskrift til plan og bygningsloven angir kravene for god tilgjengelighet ved nybygging, og det foreligger veiledning fra ﬂere instanser om hvordan de skal oppfylles

²⁵

. Forskning og evalueringer har avdekket at løsningene som velges likevel er mangelfulle. Ofte oppstår feilene i produksjonsleddet.

²⁶

24 NOU 2004: 22. Velholdte bygninger gir mer til alle. Innstillingen avgitt 5. november 2004.

25 Statens bygningstekniske etat, Norges byggforskningsinstitutt, Norges Handikapforbund o.a.

26 T

Norges Byggforskningsinstitutt 2004.

Eksisterende bebyggelse gir ofte utfordringer når tilgjengeligheten skal bedres. Dette gjelder spesielt når bebyggelsen er verneverdig eller fredet. I Røros har det lyktes å ﬁnne løsninger. Handlingsplanen inneholder tiltakspakker for å forbedre tilgjengeligheten både til gamle bygninger med kulturverdi, nyere eksisterende bebyggelse i statlig eie og til boliger.

Foto: Trond Taugbøl

(16)

2.2. Forsøk, utvikling og standardisering

På ﬂ ere områder er det mangel på kunnskap og praktisk erfaring i å gjennomføre tiltak for tilgjengelighet og universell utforming.

Handlingsplanen prioriterer virkemidler som ligger nær produksjonsfasen og som kan sikre rask gjennomføring og god kvalitet. Standarder gjør utvikling, produksjon og distribusjon av produkter enklere og mer effektiv. De gir grunnlag for

sertiﬁ sering av produkter og utførelse og ivaretar krav til helse, miljø og sikkerhet.

Det satses på pilotprosjekter for å få praktisk erfaring med bruk av universell utforming.

Pilotprosjektene vil inngå i pågående planer, utviklingsprogrammer og utbygginger.

Eksempler er:

• Helsehensyn og universell utforming i kommunal planlegging

• Universell utforming i standardiseringsarbeid

• Tilgjengelighet til kulturminner og kulturmiljø.

2.3. Direkte tilgjengelighetstiltak

Eksisterende bebyggelse og miljøer utgjør en spesiell utfordring. Store og merkbare forbedringer vil ta tid. Forbedringer må skje gjennom løpende rehabilitering og vedlikehold.

Regjeringen ønsker også å ta tak i problemet med manglende tilgjengelighet til eksisterende anlegg.

Dette skal skje med spesielt anrettede programmer og midler. Det avsettes egne midler for å forbedre tilgjengeligheten i statens bygningsmasse

(Moderniseringsdepartementet / Statsbygg) og innen transportsektoren gjennom

BRA – programmet (Samferdselsdepartementet).

Et eget program for å fjerne 100 alvorlige og iøyenfallende tilgjengelighetsproblemer i Norge starter opp i 2005. Det skal også utvikles dialog med viktige nasjonale eiendomsbesittere og med eiendomssammenslutninger på fylkes- og kommunenivå for å avklare hvilke muligheter disse har for å øke tilgjengeligheten i sin bygningsmasse.

2.4. Kompetanseoppbygging og utdanning

Handlingsplanen legger vekt på tiltak for å øke kompetansen om universell utforming i offentlig administrasjon og i fagmiljøene.

En rekke beslutninger i offentlig virksomhet avgjøres rutinemessig etter saksbehandlings- prosedyrer. Krav om å vurdere universell utforming i relevante sammenhenger vil kunne sikre bedre gjennomføring av regjeringens politikk. For å styrke kompetansen i statlig sektor vil det bli gitt tilbud om kurs i 2005. Prinsippet om universell utforming vil bli tatt inn i den nye veilederen til Utredningsinstruksen.

Kommunal- og regionaldepartementet vil sammen med Statens bygningstekniske etat og Husbanken, styrke det generelle kunnskapsnivået innenfor byggsektoren. Utdannings- og

forskningsdepartementet samarbeider med Kommunenes Sentralforbund for å øke

bestillerkompetansen hos skoleeiere. Det vil tas initiativ for å utvikle innholdet i grunnutdanningen innen universitets- og høgskolesektoren.

2.5. Informasjon og veiledning

Informasjonstiltakene er rettet mot praktiske resultater og vil i hovedsak gi økt kunnskap om ansvarsforhold, ﬁ nansieringsmuligheter og praktiske løsninger. Informasjon vil spesielt bli brukt på områder hvor de statlige styringsredskapene er begrensede eller hvor det er behov for ytterligere kjennskap til gjeldende regler.

Det vil bli lagt vekt på en samlet formidling og informasjon om aktuelle tilskuddsordninger.

Det er blitt og vil bli utarbeidet veiledere

om universell utforming for å fremme bedre

praksis. Det gjelder for eksempel innenfor

idrettsområdet (Kultur- og kirkedepartementet),

friluftsliv (Miljøverndepartementet), regional

planlegging (Miljøverndepartementet) og

bolig- og byggsektoren (Kommunal- og

regionaldepartementet).

(17)

2.6. Koordinering

Koordinert innsats er avgjørende for å skape synergi og gjennomføringskraft for konkrete tiltak.

Staten vil ha et sentralt apparat for oppfølging, koordinering og samråd om gjennomføring av planen.

Statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede er det sentrale utvalget for oppfølging av regjeringens politikk på

området. Utvalget vil forestå samordning mellom departementene og gi rammer for prioritering av midler som knyttes til handlingsplanen.

Arbeids- og sosialdepartementet er koordinerende departement for den samlede politikken for

funksjonshemmede og leder utvalget.

Miljøverndepartementet er koordinerende

departement for handlingsplanen. Departementet samordner de særskilte stimuleringsmidlene som er knyttet til planen etter føringer lagt av statssekretærutvalget, og vil arbeide i nær kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet.

Det vil være løpende kontakt med departementer og andre viktige aktører for å oppnå god

koordinering av statlige satsinger og initiativ.

Representanter for departementene vil utgjøre et kontaktutvalg for oppfølging av tiltakene.

Koordinering av innsatsen i kommuner og fylker og i privat sektor vil skje gjennom stimulering til samordnet innsats.

2.7. Budsjett

Handlingsplanen for universell utforming vil ha en virketid på 5 år. Størstedelen av tiltakene som fremmer økt tilgjengelighet vil inngå i departementenes ordinære virksomhet og budsjetter. Tiltakene synliggjøres i de enkelte budsjettproposisjonene. På ﬂere områder er innsatsen for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne tallfestet. På andre områder er det ikke mulig gi noe tall på dette.

Det knyttes stimuleringsmidler til handlingsplanen i hele perioden. Disse midlene skal fortrinnsvis nyttes til sektorovergripende tiltak. Samtidig forventes bedre og mer tilgjengelighet gjennom økt prioritering innenfor generelle budsjettposter. Intensjonen er at den samlede innsatsen for tilgjengelighet skal øke.

Miljøverndepartementet vil redegjøre for den samlede innsatsen i handlingsplanen i sine årlige budsjettproposisjoner.

Det sektorvise budsjettansvar – føringer lagt for bruk av statlige midler

Staten bruker betydelige beløp til investeringer hvert år. Tilgjengelighet inngår som en naturlig del av nybyggproduksjonen på grunn av krav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Statlige føringer og retningslinjer om tilgjengelighet og universell utforming gir tilsvarende effekter på andre områder. Disse føringene skal utvides til å berøre alle områder som er relevante. I de tilfellene hvor budsjettpostene er rammebevilgninger som prioriteres av kommunene, vil informasjon og veiledning bli brukt som virkemiddel.

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling utgjør ca. 1 milliard kroner. Det er en rammebevilgning som blant annet brukes til stedsutvikling, infrastruktur og fysisk

tilrettelegging, og er et eksempel på ordninger som

det vil bli informert om gjennom handlingsplanen.

(18)

Øremerkede tilskudd for å øke tilgjengeligheten

Handlingsplanen angir øremerkede midler til tilgjengelighetstiltak på enkelte områder.

Eksempler på dette er Statsbygg som setter av minimum 2 % av vedlikeholdsbudsjettet til tilgjengelighetstiltak i 2005 og 2006 og Samferdselsdepartementets øremerking av totalt 41 mill. kroner til bedre tilgjengelighet på jernbaneområdet i 2005.

Særskilte tiltak og programmer

I tillegg til ordinære budsjettmidler er det iverksatt en rekke tiltak og programmer for å styrke

tilgjengeligheten generelt eller på enkeltområder.

Disse baseres på spesielt avsatte og målrettede midler.

Forskningsprogrammet IT-Funk er et eksempel på dette. Programmet ﬁ nansieres gjennom en årlig bevilgning fra Arbeids- og sosialdepartementet på 5 millioner kroner. I tillegg mottar det 3 millioner kroner fra Nærings- og handelsdepartementet

via andre programmer i Norges forskningsråd.

IT-Funk skal fremme tilgjengelighet og

universell utforming på feltet informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Stimuleringsmidler knyttet til handlingsplanen

Regjeringen har i budsjettet for 2005 satt av en stimuleringspott som skal fremme tverrsektorielle tiltak i oppfølging av handlingsplanen. Midlene kan brukes på ulike samfunnsområder og kan kanaliseres gjennom ulike forvaltningsnivåer og organisasjoner.

Budsjett 2005

Den totale, tallfestede økonomiske innsatsen i handlingsplanen vil være rundt 186 millioner kroner i 2005. Av disse vil rundt 65 millioner kroner være til nye tiltak (angitt med *). Dette omfatter ikke midler som vil bli utløst som følge av føringer lagt på generelle investerings- og driftsmidler.

Statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede vil årlig gi nærmere føringer for

��

��^��

��

��

��

��

(19)

fordelingen av stimuleringsmidlene. Midlene er lagt inn på kapittel 1400 under Miljøverndepartementet som koordinerende departement for handlings- planen. Arbeids- og sosialdepartementet og Miljøvern-departementet vil samarbeide om den endelige fordeling av tiltak og prosjekter. De øvrige departementer bidrar til dette gjennom faglige prioriteringer.

Universell utforming er omtalt på en rekke programområder og poster i statsbudsjettet for 2005

²⁷

. Disse føringene peker på at tilgjengelighet og universell utforming kan eller skal inkluderes ved bruk av midlene. Hvor mye som faktisk brukes til økt tilgjengelighet og universell utforming innenfor generelle budsjettposter er det vanskelig å tallfeste.

Totalrammen for budsjettposter som er relevante i forbindelse med handlingsplanen utgjør totalt ca. 18 milliarder kroner i 2005. Informasjon om tilgjengelighet vil bli styrket i 2005 for å oppnå ﬂere resultater innenfor disse postene. Nedenfor er vist noen eksempler på slike budsjettposter:

• Låneordning for boliger.

Ny grunnlånsordning hvor tilgjengelighet inngår som del av kriteriene.

Lånerammen for 2005 er på 13,5 mrd. kr.

hvor den nye grunnlånsordningen utgjør en betydelig del. Midlene fordeles av Husbanken.

Kommunal- og regionaldepartementet.

• Rentekompensasjonsordning for nybygg og utbedring av skolebygg.

Rentekompensasjon tilstått for et totalt lånebeløp på 9 mrd. kr.

Budsjettbeløpet gjelder totalt lånebeløp frem til 2005.

Noe over 1/3 av prosjektene inneholder spesiﬁserte tiltak for bedre tilgjengelighet.

Kommunal- og regionaldepartementet/

Utdannings- og forskningsdepartementet og Husbanken.

• Tilskudd for tilrettelegging i barnehage.

Kap 836 post 62-63 Totalt budsjett: 763 mill. kr.

Tilskuddet dekker bygningsmessige tilpasninger, ekstrabemanning og utstyr.

Barne- og familiedepartementet.

• Utbedring av idretts- og kulturanlegg.

Fra spilleoverskuddet.

Totalt budsjett: 450 mill. kr.

Midlene brukes blant annet for å bedre tilgjengelighet og brukbarhet til anleggene.

Kultur- og kirkedepartementet.

• Spesielle miljøtiltak som del av landbrukets utviklingsfond.

Kap 1150 post 50.11.

Totalt budsjett: 115 mill. kr.

Midlene brukes blant annet til tilrettelegging av friluftsområder.

Landbruks- og matdepartementet.

• Kompetansetilskudd.

Kap 581 post 78. Totalt budsjett: 57 mill. kr.

Midlene brukes blant annet til informasjon og kompetansehevende tiltak om universell utforming. Midlene fordeles av Husbanken.

Kommunal- og regionaldepartementet.

• Tiltak i friluftsområder.

Kap. 1426.31.2 Totalt budsjett 17 mill. kr.

Midlene brukes blant annet til tilrettelegging av friluftsområder og fordeles av Direktoratet for naturforvaltning.

Miljøverndepartementet.

Tiltakene er nærmere beskrevet i kap. 4.

27 Gjelder for eksempel Arbeids- og sosialdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse og omsorgsdepartementet,

Miljøverndepartementet, Moderniseringsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

(20)

Handlingsplanen skal være godt forankret i departementene, fylkene og kommunene.

Arbeidet med oppfølging av planen skal også være åpent for innspill fra alle aktuelle miljøer og brukergrupper.

Miljøverndepartementet vil organisere en faglig referansegruppe.

Statens råd for funksjonshemmede og Deltasenteret vil ha sentrale oppgaver og vil bidra med rådgivning, koordinering og gjennomføring av planen.

3.1. Forholdet til samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner.

Vilkåret for en vellykket måloppnåelse er god forankring av handlingsplanen i aktuelle instanser og miljøer. Miljøverndepartementet vil sørge for at planens innhold blir formidlet til regionale og lokale myndigheter og til privat sektor, slik at disse partene kan bli aktive medspillere i arbeidet for å skape et tilgjengelig og inkluderende samfunn.

Frivillige organisasjoner, forsknings- og

utdanningsmiljøer, næringsliv og forvaltningen på alle nivåer vil ha mulighet for å gi innspill.

Miljøverndepartementet vil organisere en faglig referansegruppe knyttet til den sentrale oppfølging av handlingsplanen. Interesseorganisasjonene for funksjonshemmede vil være viktige deltakere i denne gruppen.

På enkelte områder er det etablert andre grupper for å utvikle fagfeltet og delta i internasjonalt arbeid

²⁸

.

Oppfølging av sektorvise eller lokale tiltak

forutsetter god kontakt med relevante fagmiljøer og brukergrupper. Videre kan faste brukerfora etter mønster av de som ﬁnnes på samferdselssektoren anvendes både for satsinger og enkelttiltak

²⁹

. Mange av tiltakene skal gjennomføres i

kommunene. Kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede vil være naturlige ressursbanker og kontakter for utvikling og gjennomføring av prosjektene

³⁰

.

3.2. Forholdet til Statens råd for funksjonshemmede og Deltasenteret

Statens råd for funksjonshemmede (SRFF) er i følge sitt mandat et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner, særlig departementene og statsforvaltningen for øvrig. SRFF er bredt sammensatt med deltakere fra forskning, offentlig og privat virksomhet og fra interesse- organisasjonene. Rådet vil i sitt arbeid ha en kritisk og konstruktiv proﬁl og være en pådriver for å øke bevissthet og kunnskap om hvordan et inkluderende samfunn kan utvikles.

Rådet møter årlig Statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede og vil i den forbindelse ha anledning til å drøfte innretning og prioriteringer i handlingsplanen.

3. SAMARBEID OG MEDVIRKNING

28 Eksempler:

Nasjonal speilkomité for internasjonalt og europeisk standardiseringsarbeid gjennom ISO og CEN . Flere sektornettverk knyttet til Nordiska sekretariatet fõr handicapfrågor under Nordisk ministerråd.

29 Fa

utdanning (Utdanningsdirektoratet) og for ny opera i Oslo.

30 I dag har 60 % av kommunene slike råd. Opprettelsen av kommunale råd for funksjonshemmede i alle kommuner vil styrkes gjennom tiltak i handlingsplanen, jf. Stortingets vedtak ved behandlingen av Stortingsmelding nr. 40 (2002-2003) Nedbygging a

med eit forslag om lovfesting av kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne i løpet av 2004. Regjeringen vil komme tilbake til lovfesting av slike råd i egen melding til Stortinget.

(21)

Rådet kan også ta opp forhold knyttet til planen med de aktuelle departementer etter eget behov, samtidig som departementene kan søke rådets bistand

³¹

.

Deltasenteret arbeider med hvordan bruk av hjelpemidler og tilrettelegging av miljø sammen bidrar til å bedre tilværelsen for mennesker med funksjonsbegrensninger. Deltasenteret har konsentrert innsatsen rundt sentrale områder som transport, bygninger og uteområder, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og opplæring og arbeid. Senteret vil få en sentral plass i gjennomføring av tiltak i handlingsplanen i samråd med Miljøverndepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Senteret vil bli brukt i forbindelse med rullering og revisjon av handlingsplanen.

Mulighet for å benytte natur og friluftsområder er viktig for helse og rekreasjon. Begge aspektene berøres av satsinger i handlingsplanen.

Foto: Miljøverndepartementet

31 Om Rådets mandat, sammensetning og arbeidsprogram se http://www.srff.no.

(22)

Alle tiltakene som inngår i handlingsplanen fra 2005 er beskrevet i tabell.

Tabellen er gruppert etter prioriterte samfunnsområder og omfatter nesten 100 satsinger og tiltak innenfor:

• Transport

• Bygg og uteområder

• Informasjon (IKT)

• Andre samfunnsområder

Det vil løpende bli vurdert å iverksette nye tiltak.

Handlingsplanen omfatter satsinger fordelt på 15 departementer

³²

. De spenner fra små, men viktige tiltak, til ﬂerårige programmer. Regjeringen vil fremheve noen av tiltakene som vil komme i gang tidlig i handlingsplanperioden:

• Transport Økt tilgjengelighet til jernbanen (SD) og en bredere satsing på tilgjengelighet til kollektivtransport fra 2006 gjennom BRA- programmet (SD).

• Bolig og bygg

Økt antall universelt utformede boliger (KRD), økt tilgjengelighet i eksisterende offentlige bygninger, herunder skoler, universiteter o.a.

(MOD, UFD, ASD, KRD). Økt tilgjengelighet vektlegges i forsvarets nybygg og rehabiliter- ingsprosjekter (FD).

• Uteområder

Bedre tilgjengelighet til friluftsområder og idrettsanlegg (MD og KKD).

• Informasjon (IKT)

Innføre god tilgjengelighet (WAI-kriteriene) på offentlige nettsteder (MOD), Globalis - interaktivt atlas (UD), styrke universell utforming i arkiver, biblioteker og museer (KKD).

• Produktutvikling

Nyutviklingsprogram for universell utforming i design og produktutvikling (NHD).

• Lov- og regelverk

Innskjerpe regelverket for offentlige innkjøp (MOD), utarbeide rikspolitiske retningslinjer for universell utforming i planlegging (MD), vurdere innarbeiding av universell utforming i plan- og bygningsloven (MD og KRD).

• Kompetanseoppbygging

Kurs for offentlig ansatte (MD), program for digital kompetanse (UFD), skolering av aktører innenfor bolig- og byggsektoren (KRD).

• Lokal mobilisering

Landsomfattende tiltak for å fjerne 100 alvorlige tilgjengelighetsproblemer (MD), pilotprosjekter i kommunene for å ﬁnne nye løsninger (HOD, MD).

4. TILTAK OG AKTIVITETER

32 Følgende forkortelser er benyttet: ASD (Arbeids- og sosialdepartementet), BFD (Barne- og familiedepartementet),

HOD (Helse- og omsorgsdepartementet), FKD (Fiskeri- og kystdepartementet), FD (Forsvarsdepartementet), JD (Justisdeparte- mentet), KRD (Kommunal- og regionaldepartementet), KKD (Kultur- og kirkedepartementet), LMD (Landbruks- og matdepartementet), MD (Miljøverndepartementet), MOD (Moderniseringsdepartementet), NHD (Nærings- og handelsdepartementet), SD (Samferdselsdepartementet), UFD (Utdannings- og forskningsdepartementet), UD (Utenriksdepartementet).

(23)

Tabellen gir en oversikt over alle tiltakene som inngår i handlingsplanen fra 2005. Tiltakene er sortert på transport, bygg og uteområder, informasjon (IKT) og andre samfunnsområder.

Tabellen angir det departement som har

oppfølgingsansvar, tidspunkt eller periode for iverksetting og, der det er fastlagt, det økonomiske omfanget. Det vil løpende bli vurdert og iverksatt nye tiltak i handlingsplanperioden 2005-2009.

Område Tiltak Dep. Beskrivelse

Transport T 1

Innføring av nytt EU-direktiv om sjøgående transportmidler for person- transport.

NHD Gjelder direktiv 2003/24 EC om sikkerhetsregler og standarder for passasjerskip. Direktivet setter nye regler for tilgjengelighet for funksjonshemmede.

2004 - 2005 Transport

T 2

BRA-Programmet. SD Satsing på tilgjengelighet og universell utforming innenfor samferdselssektoren. Flere tiltak som gjelder hele reisekjeden og omfatter områdene transportinfrastruktur, rullende materiell og logistikk. Gjennomføres som del av Nasjonal Transportplan (NTP) i perioden 2006-2009.

2006 - 2009 Transport

T 3

Støtte til økt tilgjengelighet til jernbanen.

SD Innenfor jernbanebudsjettet settes det av 20 mill. kroner til tiltak for universell utforming (tilgjengelighet for alle og trinnfri atkomst til perronger) og 21 mill. for å bedre sikkerhet, reiseinformasjon og merking.

2005 Transport

T 4

Tilskudd til investeringer i infrastruktur for å bedre tilgjengeligheten til kollektive transportmidler.

SD Posten inkluderer tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser og investeringer i infrastruktur for å bedre tilgjengeligheten.

Deler av midlene (kr. 6 mill.) disponeres av Jernbaneverket, Statens Veg- vesen og Avinor i samarbeid med brukermedvirkningsgruppene. Avinors arbeider bygger blant annet på kartlegging av ﬂyplasser gjennomført i 2003.

2005 Transport

T 5

Føringer i generelle budsjettposter og i tildelingsbrev.

SD Tilgjengelighet og universell utforming står sentralt i Regjeringens politikk for utforming av transportsystemet. Føringer blir gitt spesielt i

tildelingsbrev til Jernbaneverket og Statens Vegvesen for 2005.

2005 Transport

T 6

Kravspesiﬁkasjoner om tilgjengelighet for passasjerer ved konkurranseutsetting av persontraﬁkk på jernbane.

SD Tilgjengelighet inkluderes i spesiﬁkasjonsgrunnlaget.

2005

Transport T 7

Støtte til utprøving av nye billetterings- og informasjons- systemer.

SD Støtte til innkjøp, tilpasning og praktisk utprøving av nye elektroniske informasjons- og billetteringssystemer innen transportsektoren. Det tas sikte på å teste ut systemer som ﬁnnes på det internasjonale markedet og som tilfredsstiller kravene om universell utforming.

2005 Transport

T 8

Flere parkeringsplasser for forﬂyt- ningshemmede.

SD Det vil bli tatt initiativ til en felles offentlig strategi for å sikre forﬂytnings- hemmede tilgang til særlige avsatte parkeringsplasser, der slike er viktige for god tilgjengelighet til vesentlige felles tjenestetilbud, så som ved samferdselsknutepunkter, sykehus mv.

2005 - Transport

T 9

Gjennomføring av nye normer for tilgjengelighet og universell utforming.

SD Revidert utgave av Håndbok 017 Vegnormalen med vesentlig skjerping av krav til tilgjengelighet / universell utforming. Visuelle og taktile ledelinjer for synshemmede er blant annet inkludert.

2004 -

(24)

Område Tiltak Dep. Beskrivelse Bygg og

uteområder BU 1

Informasjons- kampanje om ﬁ nansiering og faglige muligheter.

ASD Kampanjen vurderes som en fortsettelse av “Ingen Hindring” som ble gjennomført av Sosial- og helsedirektoratet. Infopakke om mulighetene for å bruke ulike statlige tilskuddsordninger til utvikling av bedre tilgjengelighet. Det gjelder blant annet midler til:

* fylkeskommuner for regional utvikling (KRD)

* kommunene til spesielle miljøtiltak i landbruket (LMD)

* kommunene til kultur- og idrettsanlegg (KKD) 2005 -

Bygg og uteområder BU 2

Økt tilgjengelighet til omsorgsboliger og sykehjem.

ASD I Handlingsplanen for eldreomsorgen inngår utbygging og rehabilitering av bygningsmassen innenfor pleie- og omsorgssektoren. En vesentlig del av dette bidrar til å fremme økt tilgjengelighet til eksisterende bygningsmasse og god tilgjengelighet til nye boliger som anvendes av personer med nedsatt funksjonsevne. Samlet investeringsramme er på 32 milliarder kroner i perioden.

1998 - 2007.

Øremerket tilskudd for tilrettelegging i barnehager.

BFD Tilskuddet (736 mill i 2005) dekker ekstrabemanning, utstyr og bygnings- messig tilrettelegging for barn med funksjonsnedsettelser.

2005 - Bygg og

uteområder BU 4

Utbedringslån fra Husbanken til krisesentre med botilbud.

BFD Departementet viderefører en kartlegging av problemene i 2004.

Ordningen med lån fra Miljølån-pakken i Husbanken til utbedring av tilgjengelighet i krisesentre for kvinner. Tiltaket trådte i kraft høsten 2004.

2004 - Bygg og

uteområder BU 5

Oppmuntre til bruk av universell utforming ved bygging av nye barnehager.

BFD Regjeringens mål er full barnehagedekning i 2005.

Fokus settes på nybygging. I samarbeid med Husbanken har BFD etablert en internett portal for barnehageutbygging. www.etablerebarnehage.no 2004 -

Revidere mal for utarbeidelse av forprosjekt.

FD Alle nye bygninger som planlegges og ombyggings- og rehabiliterings- prosjekter skal vurderes i forhold til universell utforming.

2005 - Bygg og

uteområder BU 7

Alle nye boliger som oppføres skal fortrinnsvis ha livsløpsstandard.

FD Alle nye boliger som bygges av Forsvarsbygg skal så langt det er hensikts- messig ha livsløpsstandard.

2005 - Bygg og

uteområder BU 8

Informasjon til Forsvarsbyggs prosjektledere.

FD Forsvarsbygg (FB) vil styrke informasjonen om handlingsplan for universell utforming i sin prosjektorganisasjon.

2005 - Bygg og

uteområder BU 9

Ny strategi for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer.

HOD Ny strategi fastlegges i 2004. Viktige fokusområder er:

1. Inneklima 2. Forskning

3. Astma- og inneklimasykdommer (AAI) som ledd i planprosesser og konsekvensutredninger.

Strategiplanen inneholder over 90 ulike tiltak, blant annet videreføring og videreutvikling av Norges Astma- og Allergiforbunds (NAAF) pollenvarsling og videreføring av driften av NAAFs Inneklimakontor.

2004 – Bygg og

uteområder BU 10

Universell utforming i styringsdokumen- tene til helseforetak.

HOD Universell utforming vil bli lagt til grunn for fysisk utforming og drift av helseforetak og andre institusjoner innenfor helsetjenesten som ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområder.

2005 -

(25)

uteområder BU 11

Føringer for å oppnå universell utforming av tjenesteproduk- sjonen.

HOD Gjelder allmennlegetjenesten og fysioterapitjenesten.

Føringer vil bli gitt i årlig rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet.

2005 Bygg og

uteområder BU 12

Handlingsplan for fysisk aktivitet.

HOD Handlingsplanen er en oppfølging av St meld nr 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Planen bygger på strategien universell utforming, og tilgjengelighet for alle skal tas hensyn til.

2005 - 2009 Bygg og

uteområder BU 13

Røykfrie restauranter og serveringssteder.

HOD Lov om vern mot tobakksskader (Røykeloven) ble innført i 2004 og har medført økt tilgjengelighet for miljøhemmede. Loven følges opp med tilsyn av etterlevelse av røykeforbudet i restauranter og serveringssteder og veiledning om røykeforbudet.

2005 Bygg og

uteområder BU 14

Gjennomførings- plan for rettslokaler tilrettelagt for hørselshemmede.

JD Flertallet i Justiskomiteen fremmet i forbindelse med behandlingen av St prp nr 1 (2003-2004) forslag om at Domstolsadministrasjonen (DA) skulle komme tilbake til Stortinget med en gjennomføringsplan for tiltak som må iverksettes for at alle rettslokaler skal være tilrettelagt for hørselhemmede.

DA har påbegynt arbeidet. Foreløpig beregninger fra DA tilsier en kostnadsramme på 5 millioner kroner.

2004 - Bygg og

uteområder BU 15

Økt vekt på universell utforming i nytt veiledningsmateriell for idrettsbygg og anlegg.

KKD Gjennomføres ved revisjon av veiledningsmateriell.

2005

Oppgradering av eksisterende kulturbygg for å bedre tilgjengeligheten.

KKD Krav om tilgjengelighet for funksjonshemmede gjennom retningslinjer for tilskudd til kulturbygg.

2005 - Bygg og

uteområder BU 17

Oppgradering av eksisterende kirker med bedre tilgjengelighet.

KKD De kirkelige fellesrådene og kommunene er ansvarlig for innmelding av behov for tiltak. Dette inkluderer tiltak for å øke tilgjengeligheten.

2005 - Bygg og

uteområder BU 18

Vektlegge universell utforming i retningslinjer for anlegg.

KKD Universell utforming styrkes i retningslinjer og legges til grunn ved etablering av idrettsanlegg.

2005 - Bygg og

uteområder BU 19

Styrke markeds- føringen for utbedring av bygg og anlegg for idrett og fysisk aktivitet.

KKD Tilskuddsordningen for utbedring av bygninger og anlegg for idrett og fysisk aktivitet kan utnyttes bedre i forhold til å gi bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede.

2005 Bygg og

uteområder BU 20

Styrke universell utforming i arkiver, biblioteker og museer.

KKD Forsøks- og utviklingsprosjekter har gjennom de seneste årene gitt økt kunnskap om hvordan tilbud som arkiver, biblioteker og museer kan gjøres bedre tilgjengelig for alle. Det tas sikte på å formidle denne kunnskapen og motivere til å iverksette tiltak.

2005 Bygg og

uteområder BU 21

Inkludere universell utforming i Teknisk forskrift.

KRD Prinsippet om universell utforming vurderes tatt inn i Teknisk forskrift til bygningsdelen i plan og bygningsloven. Dette arbeidet påbegynnes uten å avvente bygningslovutvalgets arbeid.

2005 - 2006

(26)

uteområder BU 22

Øke antall universelt utformede boliger.

KRD Målet er nedfelt i St.meld.nr.23(2003-2004)Om boligpolitikken. Økt antall boliger med universell utforming skal nås ved mer målrettet innretting av Husbankens økonomiske virkemidler og ved satsing på informasjon, kompetanse- og kunnskapsheving.

1. Universell utforming inngår som ett av søkerkriteriene i det nye grunn- lånet i Husbanken. Dette lånet vil utgjøre en betydelig del av Husbankens totale låneramme på 13,5 milliarder kroner i 2005. Det vil bli rapportert hvor mange av boligene som oppføres med universell utforming.

2. Husbanken har tilpasning av boliger og tilgjengelighet som ett av ﬂ ere tilskuddsformål under boligtilskuddet. Av tilsagnsrammen på budsjett- posten (kap. 581, post 75) blir normalt rundt 80 mill. avsatt til tiltak for økt tilgjengelighet i boliger for eldre og funksjonshemmede.

3. Bevisstgjøring, kompetanseheving, informasjon om universell utforming og stimulering til tverrfaglig samarbeid om boligrådgivning i kommunene. Kompetansetilskuddet (kap. 581, post 78) økes fra 36 mill. i 2004 til 56,7 mill. i 2005. Husbankens rolle som kompetansesenter skal styrkes.

2005 - Bygg og

uteområder BU 23

Hensyn til universell utforming kan inngå i utbyggingsavtaler.

KRD I forbindelse med lovregulering av utbyggingsavtaler foreslås en eksplisitt hjemmel for at utbyggingsavtaler kan inneholde krav om universell utforming.

2005 Bygg og

uteområder BU 24

Støtte til prosjekter – tilrettelegging for ferdsel og

opplevelser.

LMD Midler til spesielle miljøtiltak som del av Landbrukets utviklingsfond.

Midlene overføres fra 2004 til kommunene for prioritering og brukes blant annet til tilrettelegging av friluftsområder. I 2005 er avsatt tilskuddspakke på 115 mill. Føringer om universell utforming styrkes.

2005 Bygg og

uteområder BU 25

Støtte til tilrettelegging i forbindelse med investeringer i næringsbygg.

LMD Gjelder bygninger som tas i bruk til f eks turisme, gårdsbutikker mv.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler. Det er avsatt 241 mill for 2005.

Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge . Tilgjengelighet til slike tilbud påpekes i tildelingsbrevet til Innovasjon Norge. Samordning mellom LMD og NHD.

2005 - Bygg og

uteområder BU 26

Informasjon til organisasjoner om universell utforming.

LMD Formidle i viktigheten av universell utforming og tilgjengelighet til bygninger og anlegg som brukes av organisasjonene. Gjelder blant annet 4H og Selskapet for Norges Vel.

2005 - Bygg og

uteområder BU 27

Kompetanseheving av universell utforming i utdannings- institusjonene.

MD Nasjonal satsing på alle utdanningsinstitusjoner med relevante fagmiljøer og utdanninger. Gjelder videregående skole, universiteter og høgskoler.

Satsingen utvikles av NTNU.

2005 - 2006 Bygg og

uteområder BU 28

Styrkede føringer om universell utforming i støtteordninger for friluftsliv.

MD Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps-, friluftsområder og skjærgårdsparker.

Total ramme for tilrettelegging av friluftsområder er 17 mill. kroner.

Midlene forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning.

2005 Bygg og

uteområder BU 29

Fjerne 100 alvorlige hindringene nasjonalt.

MD Det iverksettes en landsomfattende kampanje med sikte på å få fjernet 100 alvorlige hindringer. Kommunene inviteres til å melde inn tiltak. Gjennom- føring forutsettes å skje i samarbeid mellom staten / sektormyndigheter, kommunen og berørte eiere innenfor tilgjengelige budsjettrammer.

2005 – 2009

(27)

uteområder BU 30

Videreutvikling av kurset Planlegging for alle.

MD Revisjon av opplæringsprogammet “Planlegging for alle” og videre bruk av pakken i lokal og regional kursvirksomhet.

2005 - Bygg og

uteområder BU 31

Styrking av universell utforming i kommunal virksomhet.

MD Støtte til pilotkommuner for å fremme universell utforming som strategi i kommunens virksomheter. Det legges særlig vekt på å styrke koplingen mellom kommunal planlegging og utnytting av tilgjengelige økonomiske virkemidler. Sees i sammenheng med andre planinitiativ i kommunene, blant annet i arbeid med by- og tettstedsutvikling.

2005 - 2009 Bygg og

uteområder BU 32

Ny plandel av plan- og bygningsloven.

Styrking av hensynet til tilgjengelighet og universell utforming.

MD Miljøverndepartementet vil vurdere endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til tilgjengelighet og universell utforming. Anbefalingene fra Planlovutvalget vil bli vurdert.

2005 Bygg og

uteområder BU 33

Utarbeide RPR for universell utforming i planlegging.

MD Konkretisering og oppfølging av forslag i St. meld. nr. 23 (2001-2002).

Bedre miljø i byer og tettsteder om bruk av Rikspolitiske retningslinjer.

For å styrke interessene til personer med nedsatt funksjonsevne i planleggingen vil det bli utarbeidet RPR om universell utforming.

2005 - 2006 Bygg og

uteområder BU 34

Tiltakspakke.

Oppfølging av Direktoratet for naturforvaltnings forslag i rapport om funksjonshemmede og friluftsliv.

MD Tiltakspakken sees i sammenheng med satsingen på friluftslivets år 2005.

Satsingen inneholder 13 tiltak for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede til friluftsområder, samt informere og motivere til økt bruk av naturen.

2005 - 2009

Tiltakspakke.

Tilgjengelighet til kulturminner.

MD Pakken tar sikte på å bedre tilgjengeligheten til kulturminner gjennom forsøk, utredninger, kompetanseheving og pilotprosjekter.

Tiltak vil bl.a. være utvikling av metoder og informasjon for tilgang til bergkunstområder, kulturhistorisk viktige bygninger, kirker m.v.. Bedre tilgjengelighet kan vurderes i MDs kystkultursatsing og kulturminner i fri- luftsområder. Større prosjekter vil gå over ﬂere år og det skal samarbeides med andre instanser og berørte.

2005 - Bygg og

uteområderBU BU 36

Tilrettelegge/ utvikle KOSTRA som rapporteringssystem for kommunenes arbeid med universell utforming.

MD KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Det er ønskelig å tilrettelegge KOSTRA slik at det kan gi informasjon om kommunenes arbeid med universell utforming. KOSTRA administreres av Statistisk sentralbyrå.

2005 - Bygg og

uteområder BU 37

Stortingsmelding om kulturminne- politikken.

MD Meldingen legges fram i januar 2005. Omtale av universell utforming og forslag til tilgjengelighetstiltak.

2005 Bygg og

uteområder BU 38

Kartlegge og utvikle metoder for å plan- legge og utvikle nærmiljø, barnehager og skoler for alle barn.

MD Forsøk og utviklingsarbeid for å inkludere hensynet til funksjonshemmede barn i MDs satsing på dette området.

2005