Johan Kåre og Bjørg Sørensen Ole Rølvågs gt 25
8800 Sandnessjøen
Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua
0301 Oslo
Høringsuttalelse vedr Kilelva kraftverk saksnummer 200905331 og
Storhaugen kraftverk saksnummer 201208243
Bakgrunn
I forbindelse med utbygging av Kilelva kraftverk i Kilvågen samt for Storhaugen kraftverk ønsker vi å komme med en uttalelse i saken. Vi er grunneier i Kilvågen (Gnr 17 bnr 1) og i Kilmarka (Gnr 19 bnr 1) og vi blir berørt av en konsesjon for begge kraftverkene. Vi presiserer at vi ikke er i mot utbygging, men synes at skisseprosjektet har flere mangler, og som grunneiere ikke har blitt kontaktet eller varslet om utbygging av eiendommene vi eier.
Kilelva kraftverk
Historikk for Kilelva
Søren Matheusen solgte deler av fallrettighetene til Kilelva i 1918. De ble solgt til Lensmann Bosness, Bonde Grønbeck og handelsmann Moe. To av disse gjorde ikke opp denne handelen og i matrikkelen for Vevelstad Kommune står det at Søren Matheussen eier 2/3 deler av Kilelva.
Søren Matheussen overførte gården Vikran 17-1 til sin sønn Konrad Sørensen, mot boplikt så lenge han levde. Søren Matheussen døde i 1952. Konrad Sørensen er også død. Myndighetene mener at 2/3 av Kilelva tilhører Konrad Sørensens etterkommere som er Jenny Rossvik, Sverre Sørensen, Leif Sørensen og Reidar Sørensen.
Vannforsyning til beboerne/ husstander i Kilvågen
Utbygger ønsker å flytte elveløpet fra Hestholvatnet (som er starten på Kilelva) til Jokopsdalsvatnet, som ikke tilhører Kilelva, dette vannet ligger lengre opp i vassdraget. Det er ønskelig å flytte selve Kilelva til Sveinvika (ei vik i Langkilvågen) Dette vil naturligvis medføre til en betydelig lavere vannføring som igjen kan, og mest sannsynlig vil føre til bunnfrysing av vannet vi får drikkevann fra Vannverket er privat og forsyner husstandene. Vi kan ikke se at dette er ivaretatt av utbyggeren og beboerene sitter med stor risiko for at hele vannforsyningen skal svikte spesielt i vinterhalvåret. Vet heller ikke om redusert vannstrøm vil forringe vannkvaliteten.
Denne risikoen er det vel ikke beboerene som må bære?
Gyteområde sild
Hvert år kommer det en egen sildestamme som gyter i selve Vågen, denne stammen fiskes det av.
Vil dette bli berørt av at elva flyttes? I tillegg er det ål i kulpen nedenfor Forsvatnet, vet ikke om det har noen konsekvenser.
Kartdata fra gardskart.no
Inntak i Jokopdalsvatnet
Det er planer om å flytte Kilelva fra utløpet av Hestholvatnet til lengre opp i vassdraget og ha inntaket i nerenden av Jakobsdalsvatnet. Høyde forskjellen i selve vannet er sagt skal være +/- 0,5 meter.
Ørreten i vannet har gyteområde i den sandholdige elva på øverenden av vatnet. Denne elva er ikke dypere enn ca 0,5 meter, vil dette bety at ørreten må finne nye gyteområder og er dette mulig?
I øvre delen av vannet er det flere myrer, myrene er ca 200 meter lang og er på V-siden av elva som renner fra Kilmarkdalen og ned i Jakopsdalsvatnet. Disse blir nok oversvømt ettersom de ikke er mer enn 50 cm over elvenivå.
Erfaringsmessig er isen en meter tykk på vinterstid, dette medfører vel at det ikke er mulighet å hente vannenergi fra dette inntaket deler av vinteren?
Ca 1/3 av Jokopdalsvatnes øvre del vokser det siv. Dette pleier isen å ta tidlig på høsten og om det har betydning for turbinen vet vi ikke.
Ved Jakopsdalsvatnet har vi ei lita hytte bygd i 1951, den er godt vedlikeholdt og er mye brukt fordi den står ulåst og åpen for alle. Denne vil ikke bli berørt av oppdemmingen så vidt vi kan se.
Vevelstad kommune har merket flere turløyper i området, noen med farge og noen med GPS.
Vi er eiere av deler av Jakopdalsvatnet (Gnr 19 bnr 1) og har ikke hørt et ord om denne utbyggingen av Jakobdalsvatnet annet enn i media (via notis Brønnøysunds Avis) Kan vel ikke være mulig at det skal hentes ressurser uten at grunneier vet om dette?
Konklusjon Kilelva kraftverk
Gyteområdet i øvre del av Jakopdalsvatnet vil forsvinne?
Lokal sildestamme som gyter årlig, vil dette berøres av at Kilelva flyttes fra en fjord til en annen?
Tap av vannforsyning til Kilvågen er ikke utredet hvis elva flyttes til annen fjord.
Det synes som om prosjektet ikke er godt nok utredet med tanke på de økologiske effektene dette har, samt at det er høy risiko for at vannforsyning til Kilvågen vil svikte ved å flytte utløpet til en annen fjord.
Storhaugen kraftverk
Bakgrunn
Eiendommen Kilmarka eies av Bjørg Sørensen (Gnr 19 bnr 1) totalt er eiendommen 27858 mål.
Denne eiendommen blir «tappet» for ressurser både i nord- og i sørenden, med Kilelva kraftverk i Nord og Storhaugen kraftverk i Sør.
Det er beskrevet i søknaden kapittel 1.4 Beskrivelse av området. Der det skrives i søknaden at prosjektområdet er omkranset av en rekke fjell. At tilsiget fra fjellene omkring samles i
Storhaugvatnet og Nedresvanvatnet. Mesteparten av disse ressursene kommer fra vassdragene i Kilmarka, og det magasineres i Tasslivatnet og ikke i vatnene nedenfor som beskrevet. Dette kommer tydeligere frem på bildet og kartutsnittet nedenfor.
Panoramabilde av Tasslivatnet og fjellene i sørvest.
Grunneier (Gnr 19 bnr 1) er ikke varslet om utbygging eller kontaktet på annet vis.
Det er samme konsesjonsssøker på begge ender av eiendommen Kilmarka, vi ser nå at fremtidig bruk av egne ressurser og muligheter på egen eiendom blir sterkt begrenset. Når vi ser begge utbyggingene i sammenheng kan det synes som om utbygger med vilje ønsker å utnytte ressurser fra vår eiendom. Dette finner vi ikke rimelig, men vi er villig til å gå i dialog med utbygger hvis ønskelig.
Konklusjon Storhaugen kraftverk
Vi synes saksbehandlingen av disse prosjektene har vært mangelfull med tanke på avklaringer med grunneier, og de belyser dårlig konsekvensene av inngrepene som foretas. Det hentes ut ressurser på annens eiendom uten at grunneier blir involvert i prosessene. Vassdraget i Kilmarka er
hovedressursen for en utbygging, utbyttet av en konsesjon tilfaller en tredjepart, og grunneier blir stående uten noen form for kompesasjon for dette. Vanligvis er det vel kraftselskap og grunneier som står for utbygging i felleskap? I dette tilfelle blir vi som grunneiere informert via en notis i en lokalavis og vi finner det forunderlig.
Det er derfor vi ønsker at begge søknader bør ses i sammenheng, det er på ingen av prosjektene avklart utbyggers forhold til eiendomsrett til prosjektene.
Med Hilsen
Johan og Bjørg Sørensen Ole Rølvågsgt 25
8800 Sandnessjøen Grunneiere
