• No results found

forholdet til taushetsplikten

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "forholdet til taushetsplikten"

Copied!
21
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Meldeplikt til barnevernet og forholdet til taushetsplikten

Malin Bruun

rådgiver, oppvekst- og utdanningsavdelinga

(2)

«jeg tenker nok du skjønner det sjøl»

- Christoffer Gjerstad Kihle (8)

(3)

Barnevernet skal

• sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og

utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

• bidra til at barn og unge får trygge

oppvekstvilkår

(4)

Begrepsavklaringer

Taushetsplikt

• beskytte sensitive opplysninger

Oppmerksomhetsplikt

• følge med være oppmerksom (observere, registrere og legge seg på minnet)

Meldeplikt

• melding til barnevernet av eget tiltak Opplysningsplikt

• plikt til å avgi informasjon etter pålegg

(5)

Taushetsplikten

Ansvar for aktivt å beskytte sensitive opplysninger.

Særlig opplysninger om

personlige forhold

(6)

Taushetsplikten - aktivitetskravet

Ansvar for aktivt å beskytte opplysninger

• Å tie

• Forsvarlig oppbevaring av dokumenter og opplysninger

• Forhindre videreformidling til andre instanser

• Anonymisering (f.eks. når man drøfter med andre instanser)

(7)

Taushetsplikten - personlige forhold

Opplysninger som man vanligvis ønsker å holde for seg selv…

• Slektskapsforhold

• Familieforhold

• Hjemmeforhold

• Helseopplysninger (fysisk og psykisk)

• Karakter, utdanning, arbeid og økonomi

• Følelsesliv

(8)

Oppmerksomhetsplikten

«skal vere på vakt» / «skal være oppmerksom på»

Retter seg mot forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten

Utløser verken en rett eller en plikt til å gi opplysninger til barnevernet.

Først når man faktisk oppdager noe, utløses meldeplikten.

(9)

Meldeplikten

omfatter alt personale i barnehagen

Påhviler den enkelte ansatte

• av eget tiltak

• tillatelse fra noen er unødvendig

Enn hvis man blir møtt med at alle meldinger

til barnevernet skal gå gjennom styrer?

(10)

Meldeplikten

når inntrer meldeplikten?

Når en person har grunn til å tro…

• at et barn blir mishandlet i hjemmet.

• at det foreligger andre former for alvorlig

omsorgssvikt, jf. barnevernloven §§ 4-10-4-12.

• når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

(11)

Hva er mishandling?

Definisjon fra Statens barnehus

Fysisk vold

Slag, spark, lugging, klyping eller andre ting som gjør vondt på kroppen.

Psykisk vold

Utskjelling, direkte og indirekte trusler, truende kroppsspråk, gjentatt sårende kritikk,

ignorering, ydmyking, uriktige anklager, forhør

og kontrollering

(12)

Hva er mishandling?

Definisjon fra Statens barnehus

Seksuell vold

Når man får barn til å vise frem

kjønnsorganene, blotting, annen uanstendig atferd, beføling eller seksuell omgang

Materiell vold

Går ut over gjenstander, for eksempel å knuse ting, rive i stykker ting, ødelegge ting, kaste

gjenstander (på noen)

(13)

I tillegg til det…

• understimulering

• manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov

• mangelfull/sterkt avvikende ernæring eller renhold

• manglende beskyttelse av barnet

• manglende medisinsk hjelp

• systematisk fornekting av barnets menneskeverd

• vitne til vold i hjemmet

(14)

Meldeplikten

når har man «grunn til å tro»?

Ikke krav om sikker viten

Mer enn en vag mistanke.

Barnets situasjon må vurderes ut fra ens faglige ståsted og ens kjennskap til barnet og familien.

Man skal som utgangspunkt ikke foreta egne ytterligere undersøkelser.

Selv om man avhjelper situasjonen, har man likevel meldeplikt.

(15)

Meldeplikten

hvordan oppfyller man den?

Bekymringsmelding sendes til den kommunale barneverntjenesten

- Hovedregel  skriftlig melding.

• Muntlig melding er tilstrekkelig i akutte situasjoner.

- Bekymringsmeldingen kan ikke være anonym.

• Til forskjell fra om du melder som privatperson.

- Foreldrene bør som utgangspunkt informeres

• Med mindre det vi medføre fare for barnet.

(16)

Sladrehank skal ikke selv ha bank!

(17)

Tilbakemelding til melder

Barnevernloven § 6-7 a

Lovbestemt plikt å gi tilbakemelding

Senest innen tre uker etter bekymringsmelding mottas

Bekrefte at meldingen er mottatt.

Orientere om hvorvidt det er opprettet undersøkelsessak.

Ny melding med orientering om utfallet av undersøkelsessaken.

Kan gi videre orientering om tiltak.

(18)

Tegn på god praksis

I denne sammenheng særlig

- Sørge for at personalgruppen har tilstrekkelige forutsetninger for å overholde meldeplikten.

- Som en del av en rutinebeskrivelse bør det være:

• prosedyrer for melderutiner

• rutiner for å informere om at meldeplikten påhviler den enkelte ansatte.

• rutiner for drøfting og samarbeid med andre instanser

(19)

Finfint veiledningsmateriell

(20)

Erfaringer, spørsmål og

aktuelle problemstillinger

(21)

Takk for oppmerksomheten 

Følg oss gjerne på nett:

• http://www.fylkesmannen.no/Nordland

• Facebook.com/FylkesmannenNO

• Twitter.com/FMNordland (#fmno)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre kredittinstitusjoner opplysninger selskapet har mottatt i egenskap

Ansatte må se relevansen og nytten av å lære, ikke bare i forhold til arbeid, men også i forhold til andre personlige mål og behov.. Det er viktig for menneskelig utvikling

Det skal vurderes hvordan tiltaket kan påvirke kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter gjennom forstyrrelser, områdets verdi som trekklokalitet, kollisjoner, elektrokusjon

Når det gjelder forholdet mellom menn og kvin- ner i arbeidsstyrken, ser ikke Agder ut til å skille seg noe særlig ut, hverken i forhold til landsgjennomsnittet eller andre deler

Heller ikke bør opplysninger om den enkeltes personlige forhold, så som rase, politisk eller religiøs oppfatning omtales.. Opplysninger om kriminell fortid og alkohol- misbruk

Som nevnt var heller ikke forholdet mellom Danmark og Sverige særlig tillitsfullt i årene etter 1905. I forhold til Norge var det ingen åpenbare motsetninger. Men de

Introduksjonssenteret har flere ganger opplevd at deres ansatte må være pådrivere for at andre instanser skal gjøre sin del av jobben i forhold til senterets deltakere, eller at

bedrifter og offentlige instanser i ordningen på grunn av at medlemskontingenten var relativt høy. For andre var forhold knyttet til traineene og deres mulighet til å inngå i