Den viktige samtalen med barn

(1)

Den viktige samtalen med barn

Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST

(2)

Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet.

De trenger sensitive voksne som ser dem og viser at de tåler å høre om deres

erfaringer.

(3)

Vold i nære relasjoner

• Svært sjelden en isolert enkelthendelse

• mønster av ulike undertrykkende og dominerende former for atferd

• den fysiske volden ofte bare er en liten del av helhetsbildet.

• Vold i familien er snarere en tilstand enn en handling (Isdal 2000).

(4)

Vold og overgrep i hjemmet

• skiller seg fra andre traumatiske hendelser

• innebærer et brudd med barns grunnleggende trygghet i forhold til sine omsorgspersoner

• kan ikke søke trygghet hos sine primære

omsorgspersoner for å mestre en skremmende situasjon

(5)

Sårbarhet

• Barn er særlig sårbar når de utsettes for vold i familien

• tidlige erfaringer i barnets liv danner grunnlag for hvordan barnet oppfatter seg selv, forholder seg til andre og forstår omverdenen

• vedvarende belastning

• bekymring for det forutsigbare uforutsigbare

(6)

• Hvordan traumer former barnehjernen

6 15.01.2016

(7)

Skademekanismer

 God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter

 Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem

 Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene

 Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer

(8)

Typiske vansker etter vold og overgrep

a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander

 Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned

 Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring

 Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander

 Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker

(9)

b) Regulering av oppmerksomhet og adferd

 Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre

 Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd

 Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering

 Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv

 Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning

 For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre

 Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

9 15.01.2016

(10)

Viser at risikoen for somatiske sykdommer i voksen alder øker markant for hver ny type negative barndomserfaring man har opplevd, deriblant;

 Hjerte/kar lidelser

 Kreft

 Kroniske lungesykdommer

 Overvekt

 Type II diabetes

ACE - studien

(11)

Hvorfor spør vi ikke om livserfaringer bak diagnosene?

• Av de som hadde 4 ACE eller mer var det bare 4 % som levde etter fylte 60 år.

(12)

Det er behov for avdekkende samtaler

• når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig

• når signalene gjør oss bekymret

12 15.01.2016

(13)

Signal kan være på bakgrunn av:

• noe barnet har sagt

• noe barnet har vist

• utagering

• tilbaketrekning

• seksualisert atferd

13 15.01.2016

(14)

Hva er normal seksuell lek mellom barn?

• Doktorlek

• Motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet

• Lystbetont for begge parter

• Preges av felles utforskning

• Er av en karakter som kan forventes ut fra barnets alder

14 15.01.2016

(15)

Når bør voksne reagere?

• Når det er mangel på gjensidighet – den ene har makt over den andre

• Når den er ulystbetont for en av partene

• Når den er preget av en voksen måte å leve ut seksualiteten på (inntrengning, slikking/suging av kjønnsorgan)

15 15.01.2016

(16)

Seksualisert adferd

• Stoppe utagering mot barn og voksne og si:

- når barn gjør slik har de lært det et sted, hvor har du lært det?

- har du sett noen andre gjøre sånn?

- er det noen som gjør sånn mot deg?

- hvem?

- Hvordan var det å være deg da?

16 15.01.2016

(17)

Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting?

• Synet på barns troverdighet

• Etiske begrunnelser

• Voksne beskytter seg selv

• Voksne tror de beskytter barna

• Kulturens tabu

• Redsel for å ta feil

• Redsel for foreldres reaksjoner

• Ødelegge for eventuell etterforskning

17 15.01.2016

(18)

Hvorfor forteller ikke barn om overgrep?

• Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig

• Barnet frykter den voksnes reaksjon

• Barnet frykter konsekvensene av å fortelle

• De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått

• De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne

• Barnet er truet

• Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle

• Overgrepene er tabubelagt

• Det har ikke skjedd noe

18 15.01.2016

(19)

Hva skal til for at barn kan fortelle

• Det må skapes en anledning

• Det må ha en hensikt

• Det må skapes en tematisk forbindelse

• (Tine Jensen et al. 2005)

Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle

(Dybsland)

19 15.01.2016

(20)

Å ta initiativ til samtale

• Det er viktig å se på de kommunikative aspektene ved avdekkingsprosessen. Barn opplever det

vanskelig å initiere en samtale om tema som det ikke er etablert samtalevaner om, som er

emosjonelt vanskelig å snakke om, og som ikke er samtalt om tidligere. Det er derfor viktig at det er den voksne som tar initiativ til og tilrettelegger for en samtale.

(21)

• Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre èn gang.

Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det.

Og ikke si: du får si ifra om du vil snakke om det.

For man sier ikke ifra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet.

• Carro (Grände 2007)

21 15.01.2016

(22)

Følelser og kroppsspråk

• Du ser så sint/trist/lei deg ut.

Hva har skjedd?

Fortell det til meg

22 15.01.2016

(23)

Tegninger og andre produkter

• Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige:

- hva er det du har tegnet her?

- fortell meg om den tegningen - hva er dette?

- hvem er det du har tegnet?

- hva gjør og tenker den og den (på tegningen)?

23 15.01.2016

(24)

Innledning til samtale om overgrep

• Ta utgangspunkt i barnets signaler

• Generaliser: ”jeg kjenner mange barn som

gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si….?

• Snakk med barnet om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer barn i å fortelle.

24 15.01.2016

(25)

Hemmeligheter og redsler

• Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter

• at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter

• at barn er redde for ikke å bli trodd

• at barn er redde for trusler

• at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller

25 15.01.2016

(26)

26 15.01.2016

Generelle prinsipper i samtalesituasjoner

• Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet

• Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler

• Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet

• Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle

• Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne

(27)

Meldeplikt

• Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi

opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i

hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

27 15.01.2016

(28)

Faser i samtalen

(Gamst & Langballe)

• Forberedelse

• Kontaktetablering

• Introduksjon til tema

• Fri fortelling

• Utdyping

• Avslutning

28 15.01.2016

(29)

Forberedelse til samtalen

• Hva trengs av informasjon?

• Hva kan barnet komme til å fortelle?

• Hvordan vil du reagerer om barnet forteller/ikke forteller?

• Hvem kan du få støtte av?

• Sørg for at barnet får noe å drikke

• Ha tegnesaker tilgjengelig (barn som får tegne gir mer informasjon enn de som ikke får tegne).

• Tenk over hvordan og hvor dere skal sitte.

• Alene eller sammen med kollega.

29 15.01.2016

(30)

Kontaktetablering

• Skape tillit og trygghet

• Påpek noe positivt ved barnet

• Gi barnet tid til å studere deg

• Involver barnet – hjelpe til med å lage klart

• Kort presentasjon

• Jeg husker,,,,,,

30 15.01.2016

(31)

Introduksjon til tema

Si hvorfor samtalen skal finne sted/ ta utgangspunkt i barnets signaler:

• Jeg vil snakke med deg om……

• I går sa/gjorde du… Hva skjedde?... Fortell……

• Det vil jeg vite mer om…………

• Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg

• Er det noe du vil snakke/spørre om?

31 15.01.2016

(32)

Fri fortelling

• Fortell……

• Hva skjedde…….

• Aktiv lytting:«Mhm, ja, så da skjedde det. Fortell mer…..»

• Gjenta barnets ord/ deler av setningen

• Tåle pauser… «Nå ble det jammen stille her. Jeg lurer på hva du tenker på……»

• Benevne det som skjer

32 15.01.2016

(33)

Dersom barnet ikke forteller

• Generaliser: ”jeg kjenner mange barn som

gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si….?

• Dersom barnet ikke forteller; si noe om vonde

hemmeligheter, grunner til at barn ikke tør å fortelle noe, «er det slik for deg?», «Hva er det verste som kan skje om du forteller?»

33 15.01.2016

(34)

Utdype følelser og opplevelser:

• «Hvordan var det å være deg da?». Evt hjelpe barnet gjennom informert gjetning og/eller generalisering;

«Jeg har snakket med mange barn som har opplevd det samme som deg, og de har sagt at de har vært redde/lei seg/sint/fortvilet. Er det slik for deg?»

34 15.01.2016

(35)

Oppsummering

• Oppsummere det barnet har fortalt, gi barnet mulighet til å rette på oss, evt utdype.

• Oppsummeringer underveis hjelper barnet til å fortsette i sin frie fortelling.

• Dersom man skal skifte tema i samtalen er det lurt å ha en oppsummering av hva man har snakket

om til nå, før man introduserer nytt tema.

35 15.01.2016

(36)

Avslutning

• Grov oppsummering

• Fortelle barnet hva som skal skje videre

• Rose barnet for å ha snakket med deg

• Snakke om et nøytralt tema/lukke samtalen

36 15.01.2016

(37)

Kommunikasjon som lukker – passiv lytting

• Hvorfor-spørsmål

• Ja/nei-spørsmål

• Valgspørsmål

• Vide og generelle spørsmål

• Ledende spørsmål

• Projisere

• Overhøre

• Tvil og benekting

• Skifte av tema

• Utspørring

Lukkende kommunikasjon

37 15.01.2016

(38)

Metodiske grep som åpner for fri fortelling:

• Imperativ form

• gjentagelse

• bekreftelse

• oppsummering

• lytt mer enn du snakker

• unngå for mange spørsmål

• Kommunikasjon som åpner

(39)

Hva lukker:

• ja/nei spørsmål

• valgspørsmål

• projisering

• overhøre

• tvil/benekting

• Kommunikasjon som lukker

(40)

Aktuell litteratur:

40 15.01.2016

(41)

• ØVELSE GJØR MESTER

41 15.01.2016

(42)

42 15.01.2016