Ei r i k Sk at t u m
B O T A N IS K B EFA R I NG AV 11 VA S S DRA G PÅ S ØR- OG Ø S T L A NDET Ra p por t t i l S a mle t pla n f o r f o r v a lt ni ng av
va nnr es sur sene
O S LO
19 8 3
RA PPO R T 6 0BLINDERN OSLO 3
l - - - -
1
I
EIRIK SKATTUM
BOTANISK BEFARING AV 11
VASSDRAG PA SOR- 0G OSTLANDET
Rapport til Sam let plan for forvaltning av vannressursene
O S LO 198 3
R A P P ORT 60
.
som g jennom fpres i forb indelse m ed Samlet plan for forvalt- ning av v annressur sene . Etter en henvendelse fra Arbeidsgruppe for naturvern , frilu ftsliv , v ilt og ferskvannsfisk innen Sam let plan påtok Kontaktutva lget for vassdrag sreguleringer seg
a
dekke fag fe ltene geo log i/geomorfo log i og botanikk for Ø st- og sør landet feltsesongen 1982 . Det henv ise s til den geo faglige rapporten (S ju lsen og Faug li in prep .} for utdyp ing av de
geologiske forho ld samt en narm ere avgren sn ing av nedbprfeltene . Der g is og så en nærm ere redegjørelse av bakgrunnen for Sam let plan såvel som V erneplan for vassdrag .
Hovedtrekkene i opplegget av fe ltarbeidet og utform ingen av rapporten er et resultat av l pende kontakt mellom forfatteren og O le O . Mo ss .
Finn W ischmann (Botanisk Museum, O slo ) har ved flere an led- ninger stilt sin tid og sine kunnskaper til d ispo sisjon når det gjelder enke ltarter s utbredelse . Ogsa E lmar Marker , Ro lf Berg , Per Sunding , Anders Danie lsen , Jon Kaa sa og Rune Halvorsen (alle Botanisk Museum , O slo ) har gitt verd ifu ll h jelp på u like m åter . Erik Blomdal , Tom Egerhei (begge Aust-Agder fy lkeskommune ) og Are Mobæk (Hedmark Fylkeskommune ) har le st deler av m anuskriptet og g itt verdifu lle kommentarer . En rekke personer som har b idratt m ed opplysninger er nevnt i rapporten under de aktuelle områdene . Takk rettes til alle disse .
Ole O . Mo ss Eirik Skatturn
Forord
I . GENERELL DEL
l . FORMAL . . . . • . . . • . . • . . . • . • . . • • . . . . 1
2 . OVERSIKTSKA RT (Naturgeografiske regioner og
va ssdragenes beliggenhet ) . . . 2 3. OM VEGETASJONSTYPER OG GEOGRAFISK VA RIASJON .
TE RMI NOLOGI . . . • . . . • . • . . . 3 3 . 1 .
3 . 2 .
Ge n e r e l t .
Enheter fo r lynghe i- , furu- og lauv skog s- vegetasjon i A gder og Telem ark ...•...•
II . OMTALE AV DE ENKELTE VASSDRAG 1 . UNSETA .
1. 1.
1 . 1 . 2 . 1. 1 . 2 . 1 . 2 . 3 . 1 . 2 . 1 . 2 . 1 . 1 . 2 . 2 . 1 . 2 . 3 .
1 . 2 . 4 . 1 . 2 . 5 . 1 . 2 . 6 .
s kte deler
...
3
4
4 . METODE OG MATERIALE . BEGRENSN INGER ... 8 5 . GENERELT OM PRESENTA SJON . . . . • . . . • . • . . 1 0 6 . GENERELT OM VURDERINGER AV BOTANISK VERDI • . • . . • . • . 11 7 . GENE RE L T OM KONF L I KT VURDERI NGE R • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 1 3
NE KA - S PEK · · · . . . . 1 4 Referansedata ...•...•... 14 Fy lke/kommuner . Kartreferanse •....•..•..•. 14 T idligere undersøkelser . . . • • . . . • • • • . • . . • 14 Årets undersøkelser . . . • . . . • . . . 14 Presentasjon av foreliggende m ateriale ...• 15 Kort naturgeografisk beskrivelse .•.•...•.• 15 Kulturell påv irkning . . . • . . . • . 15 Forekommende vegetasjonstyper i de
undersøkte deler •..••••...•.•... 15 Noen floristiske forekom ster 18 Spe sielt undersøkte lokaliteter ..•... 19 M aterialets begresninger . L ite under-
2 6
... ...
l .3 .2 . omrader o g forekom ster som er vernet eller
inngår i forslag til verneplaner ••.••.•.... 26 1 .3 .3 . Verd ivurdering av noen spesielt
undersk te lokaliteter
l .3 .4 . An dre verdivurderinger ....•..•..•..•...• 27 l .3 .5 . Forelp ig konk lu sjon . . . .. . .•. . . . .• •.. . 28 l .4 . V irkn inger av utbyggin ga . Forelp ig
konfliktvurdering .•..•...••••.••••..•
2 . HEMMEL 2 .1 . 2 .1 .1 . 2 .1 .2 . 2 .1 .3 . 2 .2 . 2 .2 .1.
2 .2 .2 . 2 .2 .3 . 2 .2 .4 . 2 .2 .5 . 2 .2 .6 . 2 .3 . 2 .3 .1 .
...
Re f e r a n s e dat a · .
Fylke/kommuner . Kartreferanse .•..•...
T idligere undersøkelser •.••...•...•...
Å rets undersøkelser ...•..
Presentasjon av foreliggende m ateriale ....•
Kort naturgeografisk b eskrivelse ...•..•.
K ulturell påvirkn ing .•....••..•...•••.
Forekommende vegetasjonstyper i de
undersøkte deler •••...•...
2 .3 .4 . Andre verd i vurder ing er ...•...••••
2 .3 .5 . Forelp ig konk lusjon ...··..··•···•·.·..·•.·
2 .4 . V irkn inger av utbygginga . Fo relp ig
kon fliktvurdering ...•...•.•..•.•....•..
27
28 30 30 30 30 30 31 31 31 32 Noen flor istiske forekom ster .•... 35 Spesielt undersøkte lokaliteter
M aterialets begrensninger . L ite
undersøkte deler .••.••...••...•...• 37 35
Forel@p ig vurdering av botan isk verdi .•.... 39 Grov vurdering av vassdraget i regional
s a mmenh e n g . . • • . • • . • . • . • . • . . • • • • • • • . • • • • • . . • 3 9 2 .3 .2 . Om råder og forekom ster som er vernet eller
inngår i forslag til verneplaner ..•... 39 2 .3 .3 . V erdivurdering av noen spesielt undersk te
lokaliteter . . • . . . • . • . . . • . . . • . . . ·40 40 41 41
3 . 1. 1 . 3 .1 .2 . 3 .1 .3 . 3 .2 . 3 .2 .1 . 3 .2 .2 . 3 .2 .3 . 3 .2 .4 . 3 .2 .5 . 3 .2 .6 . 3 .3 . 3 .3 .1 . 3 . 3 .2 •
3 .3 .3 . 3 .3 .4 . 3 .3 .5 . 3 .4 .
4 . T ROMSA
4 . l . 4 .1 .1.
4 .1. 2 . 4 . 2 . 4 . 2 . 1 . 4 . 2 . 2 . 4 . 2 . 3 .
4 . 2 . 4 . 4 . 2 . 5 •
Fy lker/kommuner . Kartreferanse •••..••..•• 42 T id ligere undersøkelser ....•••••.•.••.•••. 42 Å rets undersøkelser ...•...•... 42 Presentasjon av foreliggende m ateriale •.•. 42 Kort naturgeografisk beskrivelse .•...•..•. 42
Kulturell påv irkn ing 43
Fo rekommende vegetasjon styper i de
undersøkte deler ...•...•... 43 Noen floristiske forekom ster ...•.•. 46 Spesielt undersøkte lokaliteter •.•••...• 47 M aterialets begrensninger . L ite
undersøkte deler ...•... 48 Fo re løp ig vurdering av botanisk verdi ...•• 48 Grov vurdering av vassdraget i regional
s ammenh e n g • . . . . . . . • • . • . . . • . . . . 4 8 Om råder og forekom ster som er vernet
eller inngår i fo rslag til verneplaner 49 Verdivurdering av noen spesielt undersøkte
l o k a l i t e t e r . . . . 4 9 Andre verdivurderin ger ...••••••...•.•... 50 Foreløp ig konklu sjon . . . • . • . • • • • . . . . • . • . 50 V irkninger av utbygginga . Foreløp ig
kon fliktvurdering ...•.••.•••.•••••.• 50
- MOKSA • • • • • • • • • • • • . • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 5 1
Re f e r a n s e da t a . . . . . . . . 5 1 Fy lke/kommuner . Kartreferanse ..••..•....• 51 T idligere undersøke lser . • . • . . • • • • . • • • . • • • . 51 Presen tasjon av foreliggende m ateriale .•.• 52 Kort naturgeografisk beskrivelse ··•··•·•· 2 Kulturell påvirkn ing . • . . . • . . • • . . • • . . . 5 3 Forekommende vegetasjonstyper i de
unders kte deler
Noen floristiske forekom ster .••...•..•.•..
53 56 Spe sie lt undersøkte loka liteter ••...•••••. 57
4 .3 .l . Grov vurdering av vassdraget i regional
s ammen h e n g . . . • . . . • . • . • . . 6 2 4 .3 .2 . Omr der og forekom ster som er vernet eller
inngår i forslag til verneplaner .•.••.••... 63 4 .3 .3 . Verdivurdering av noen spesielt
undersøkte lokal i teter . . . • • . • • . • • • . • • . . 63 4 .3 .4 . An dre verd ivurderinger . •. . . .• .• . ••. •• . ••• .. 64 4 .3 .5 . Fo relp ig konklusjon .•...•...•.•...•.... 64 4 .4 . V irkn in ger av utbygginga . Foreløp ig
kon fliktvurdering ...•....•.•....••.•.. 64 5 . MODUM .
5 .1 . 5 .1 .1 . 5 .1. 2 . 5 .1 .3 . 5 .2 . 5 .2 .2 . 5 .2 .2 . 5 .2 .3 . 5 .2 .4 . 5 .2 .5 . 5 .2 .6 . 5 .3 . 5 .3 .1 . 5 .3 .2 .
HOLMEN - HELLEFOSS . EMBRETSFOSS ....•.•.... 66 Re f e r a n s e d a t a . . . . 6 6 Fylke/kommuner . Kartreferanse ••..••••... 66 T idligere undersøkelser • • • . . . . • . • . . . • • . . . 66 Å rets undersøkelser . . . • . . . • . . • • . . . • • . . 6 7 Presentasjon av foreliggende m ateriale ..•.. 67 Kort naturgeografisk
Kulturell påvirkn ing
Fo rekommende vegetasjon styper i de underspkte deler
N oen flo ristiske
beskrivelse •...•..•...
forekom ster ...•...
67 67 68 6 9 Spesie lt undersøkte lokaliteter ..•.•... 70 M aterialets begren sninger . L ite
undersøkte deler ...•...•...•..• 73 Fo reløpig vurdering av botan isk verdi •.••.. 75 Grov vurdering av vassdraget i regional
s ammenh e n g . . • . . . • . . . . • . • . • • . . . . 7 5 Områder og forekom ster som er vernet eller
inngår i forslag til verneplaner ...•...
5 .3 .3 . Verdivurdering av noen spesielt
undersøkte lokal i teter .
5 .3 .4 . An dre verd ivurderinger ...•••.••...
5 .3 .5 . Forelp ig konklusjon •...••..•...•..•..
5 .4 . V irkn inger av utbygginga . Foreløp ig
konfliktvurdering ....•...••.•....•.•.••••
76 76 76 76 77
6 . 1. 1 . 6 .1 .2 . 6 . 1 . 3 . 6 .2 . 6 . 2. 1.
6 .2 .2 . 6 .2 .3 . 6 .2 .4 . 6 .2 .5 . 6 .2 .6 . 6 .3 . 6 .3 .1.
6 .3 .2 . 6 .3 .3 . 6 .3 .4 . 6 .3 .5 .
7 .
Fy lke/kommuner . Kartreferanse .•.••..••.•••• 78 T idligere undersøkelser . . . . • . . . • . . . • • . . . 7 8 Å rets undersøkelser ...•... 78 Presentasjon av foreliggende m ateriale ..•••. 79 Kort naturgeogra fisk be skrive lse ...•... 79 Kulturell påv irkn ing ...•••••...•. 79 Forekommende vegetasjon styper i de
undersøkte deler
Noen floristiske forekom ster ...••...•.••..
Spesielt undersøkte lokaliteter ••....••... 82 M aterialets begrensninger . L ite
undersøkte deler ...•...•..• 85 Foreløp ig vurdering av botanisk verdi •••.... 85 Grov vurdering av vassdraget i regional
s ammen h e n g . . . • . . • . . . • • . . . . Områder og forekom ster som er vernet e ller inngår i forslag til verneplaner ....•.•.••.•
Verdivurdering av noen spesielt
undersøkte lokal i teter ...•...•..•...
Andre verd ivurderinger
Foreløp ig konklusjon ...•...••.••.•.••..
6 .4 . V irknin ger av utbygginga . Foreløpig
GA UTE FALL . . . • . . • . . . . • . • • . • . . • • • • . . . •
7 . l . Re f e r a n s e da t a .
80 82
8 5
85
8 6 8 6 87
kon fliktvurdering ...•..•...•..•.•.••.• 87 89 89 7 .1 .1 . Fylke/kommuner . Kartreferanse ...•••...•.. 89 7 .1 .2 . T idligere undersøkelser ...•...••••••••..••.• 89 7 .1 .3 . A rets undersøkelser ••..•...•....•••...•..• 90 7 .2 . P resentasjon av foreliggende m ateriale .•..•. 90 7 .2 .1 . Kort naturgeografisk be skrivelse •...••••.•.• 90
7 .2 .2 . Kulturell påv irkn ing 91
7 .2 .3 . Forekommende vegetasjon styper i de
undersøkte deler ...•...•.•.. 91 7 .2 .4 . Noen floristiske forekom ster .•••.••.•...•... 93 7 .2 .5 . Spesielt undersøkte lokaliteter ••..••••..•.. 94
7 .3 .l . Grov vurder ing av nedbørfeltet i
regional sammenheng . • . . . • • . • . . . 9 7 7 .3 .2 .
7 .3 .3 . 7 .3 .4 . 7 .3 .5 . 7 . 4 .
Om råder og forekomster som er vernet eller
inngår i fo rslag til verneplaner .•...•. 99 Verdivurdering av noen spesielt
undersøkte lokaliteter ...•...•.. 100 An dre verdi vurderinger . . • . . . • • . . . 101 Foreløp ig konklusjon . . . • . . . • 102 V irkn inger av utbygginga .
Foreløp ig konfliktvurdering 102
8 . HA UKRE I 8 .1 . 8 .1 .1 . 8 . 1. 2 . 8 . 1 . 3 . 8 .2 . 8 . 2 . 1 . 8 . 2 . 2 . 8 .2 .3 .
8 . 2 . 4 . 8 .2 .5 . 8 .2 .6 . 8 .3 . 8 .3 .1 . 8 . 3 . 2 .
8 .3 .3 .
8 . 3 . 4 . 8 .3 .5 . 8 . 4 .
Re f e r a n s e d a t a .
undersk te deler
spkte de ler
...
Foreløp ig vurder ing av botan isk verd i ....•
Grov vurdering av vassdraget i regional sammenh e ng . . . • • . • . . . . • • . . . • • . . . • . .
104 .104 Fylke/kommune . K artreferanse . . . • . . . 104 T idligere undersøkelser . . . • . • • . • . 1 04 Å rets undersøke lser . . . • . . . • . . . 104 Presentasjon av foreliggende m ater iale .•.. 104 Kort naturgeografisk beskrivelse 104 Kulture ll påvirkning ...•.. 105 Forekommende vegetasjonstyper i de
105 Noen floristiske forekom ster ....•...•... 106 Spesielt undersøkte lokaliteter ...•..•..•. 106 M aterialets begrensn inger . L ite under-
106 107 107 Områder og forekom ster som er vernet eller
inngår i forslag til verneplaner •... 107 V erdivurdering av noen spesielt
u n d e r s ø k t e lokal i teter . . . • 107 Andre verdivurderinger . • . . . 107 Foreløp ig konk lu sjon ...••.... 107 V irkn inger av utbygginga . Foreløpig
kon fliktvurdering ...•....•.•.•.. 107
9 .1 .2 . 9 .1 .3 . 9 .2 . 9 .2 .1.
9 .2 .2 . 9 .2 .3 .
9 .3 .4 . 9 .3 .5 . 9 .4 .
T id ligere undersøkelser . . . • • . . . • 108 Å rets undersøkelser ...•...•... 108 Presentasjon av foreliggende m ateriale .... 108 Kort naturgeografisk beskrivelse .•... 108 Kulturell påvirkn ing ...•... 109 Forekommende vegetasjonstyper i de
unders kte deler
9 .2 .4 . Noen floristiske forekom ster ..•..••••... 110 9 .2 .5 . Spesie lt undersøkte lokal iteter ...•••••... 111 9 .2 .6 . M aterialets begrensninger . L ite
undersøkte deler ...•... 113 9 .3 . Forelp ig vurdering av botanisk verdi ....• l13 9 .3 .l . Grov vurder ing av vassdraget i regional
sammenheng
109
113 9 .3 .2 . omrader og fo rekomster som er vernet eller
inngår i forslag til verneplaner .••.•... 114 9 .3.3 . Verd ivurdering av noen spesielt
undersøkte lokaliteter ...•... 114 Andre verdivurderinger ..••...•••••••... 115 Foreløpig konklusjon . . . • . . • . . . . • . . . 115 V irkninger av utbygginga . Forel p ig
kon fliktvu rdering ...•...•... 116 10 . EI KELAND. MOI • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 11'7
l0 .l . Referan sedata ...•... 117 10. 1. 1. Fy lke/kommuner . Kartreferanse . . . • . . . 117 10 .1 .2 . T id ligere undersøkelser . . . . • . . . . • . . . . • . . . • 117 10 .l .3 . r ets undersk elser ...·•...•·...•..•.•...• l l7 l0 .2 . Presentasjon av foreliggende m ateriale ··.. ll8 10 .2 .l . Ko rt naturgeografisk beskrivelse 118 10 .2 .2 . Kulturell påv irkn ing •.•.•.••... 118 l0 .2 .3 . Forekommende vegetasjonstyper i de
undersøkte deler ...•...•..•... 119 10 .2 .4 . Noen flo ristiske forekom ster ..•.••..••.... 124 10 .2 .5 . Spesielt undersøkte lokaliteter ...••.••. 124
Foreløpig vurdering av botanisk verdi •..•.. 129 10 .3 .1 . Grov vurdering av vassdraget i regional
s ammenh e n g . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 2 9 10.3 .2 . 0mrader og forekom ster som er vernet eller
inngår i forslag til verneplaner ....•... 130 10 .3 .3 . Verdivurdering av noen spesielt undersøkte
l o k a l i t e t e r 1 3 1
10 .3 .4 . An dre verdivurderinger 132 10 .3.5 . Forelppig konklusjon •...···...••... l32 10 .4 . V irkninger av utbygginga . Forelp ig
konfliktvurdering 132
1 1 . F I NSÅ . VI DRAK . . . 1 34 ll .l . Referansedata ...•...•.•.•... 134 ll .l .l . Fylker/kommuner . Kartreferanse ...•..•.. 134 11 .1 . 2 . Tidligere undersøkelser . . . • . . . . • . • • . . . • . . . . 134 l1 .l .3 . Arets undersøkelser .•....•..•....•..•... 134 11 .2 . Presentasjon av foreliggende materiale 135 1l .2 .1 . Kort naturgeografisk beskrivelse 135 11 .2 .2 . Kulturell påvirkning . • . . . • . . . 135 ll .2 .3 . Forekommende vegetasjonstyper i de
undersøkte deler ...••... 136 ll .2 .4 . Noen floristiske forekomster .••..•.•..••..• 138 ll .2.5 . Spesielt undersk te lokaliteter ..•.•... 138 ll .2.6 . M aterialets begrensninger . Lite
unde r s ø k t e de l e r .
ll .3. Forel@p ig vurdering av botanisk verdi ....·.
ll .3 .l . Grov vurdering av nedb rfeltet i regional s amrnenh e n g . . • . . • . • • • • • . . . • . • • . • • • • • • • • . . • . • 11 .3.2 . Områder og forekom ster som er vernet eller
inngår i forslag til verneplaner •..•...
ll .3.3. Verdivurdering av noen spesielt
undersøkte lokal i teter ...•...
ll .3.4 . An dre verdi vurderinger ...••••..•..
139 140 140 140 140 140
LITTERATUR
...
142I. GENERELL DEL
1 . FORMÅL
Formålet m ed undersøkelsene fram går i stor grad av veilednings- heftene for arbeidet med Sam let Plan .
Hovedvekten er lagt på registrering av v e g e t a s j on s f o r h o l d e n e . F l o r i s t i s k e d a t a har kommet i annen rekke , da det v ille være en uoverkommelig oppgave a fa et dekkende bilde av områdenes flora på den korte tida .
Hov e d ma l s e t t i n g e n e har vart :
1 . G i en oversikt over h o v e d t r e k k e n e i v e g e t a s j on e n i om rådene .
2 . Kartlegge s e n l i g v e r d i f u l e om &d e n og f o n e k oms t e r i den utstrek ning tida tillater det .
Det m å understrekes sterkt at denne rapporten p å i n g e n må t e
g n n o e f u l l s t e n d i g b i d e av de botaniske forholdene i de
enkelte va ssdragene (se kap . 4) . Det dreier seg stort sett om svært grove registreringer som m å supp leres m ed m er om fattende undersøkelser ved en eventuell fram tidig kon sesjonsbehandling .
2 . OVERSIKTSKA RT (NATURGEOGRAFISKE REGIONER OG VA SSDRAGENES BELIGGENHET )
G; , '' c
, . J
1 . Unsetåa/Neka - Speka 2 .
3 .
8 . 9.
10 .
Remmel Bøvri
7 . Gautefa ll Haukerei Evje
Eikeland / Moi 11 . Finså / Virak
·-·;
,,,
,.- . .£ .,
\, \
S ,.
--
'c : ....,,. .. ---y5,•
3 . OM VEGETASJON STYPER OG GEOGRAFISK VARIA SJON . TERMINOLOG I
3 .l . Generelt
Under om talen av de enkelte vassdragene har jeg for sk t
a
bruke innarbeidet og akseptert term inologi på vegetasjonstypene . Det var naturlig å ta utgangspunkt i standardverket til
Hesjeda l (1973) . For Ø stlandet g ir dette verket en brukbar dek ning av variasjonsbredden , m ens sørlandets vegetasjon ikke alltid lar seg like godt innpasse .
For He d ma n k , Op p @a n d og Bu s k e r u d refererer betegnelsene seg
til de typiske utform ingene som er beskrevet av Hesjedal (op .cit .) . Når utform ingene er vesentlig avv ikende , er dette angitt .
For Ag d e r o g Te e ma n k har jeg for Zy n g h e i v e g e t a s j on og f un u - og a u v s k og s v e g e t a s j o n benyttet samme inndeling ssy stem som Drangeid & Pedersen (in prep .) har brukt ved inventeringer i Lyngdalsvassdraget . De aktuelle enhetene er gjengitt i
kap . 3 .2 slik de er beskrevet av Drangeid & Pedersen .
Betegnelsene er brukt i denne betydn ingen under om talen av de enkelte vassdragene , og eventuelle vesent lige avv ik fra disse standardtypene er angitt . For m yr- , sump- og fjellvegetasjon
(alp in heivegetasjon ) og granskoger er enhetene til Hesjedal (1973 ) brukt .
I alle fy lker har jeg for m yr tatt m ed endel opp ly sninger om hy d n omon f o l o g i s k e my r t y p e n . Term inologien fplger da Moen &
Pedersen (1981) .
For naturgeogra fiske reg ioner f lger terminologi io g avgrensn ing Naturgeografisk regionindelning av Norden (1977) .
Norske navn på karplanter følger L id (1974 ), de lv is lett om skrevet til bokm ål . For mo ser og lav fø lger norske navn Peder sen & Vasshaug (1978) .
3 .2 . Enheter for 1 n hei- , furu- o lauv sko sve etas 'on i A der o Telem ark
3.2.1. Heivegetasjon
Genere lt: Man finner variasjon lang s gradientene oseanisk
y nghei - a lpin lynghei og tørrhei - fukthei. O seaniske lyng- he ier regnes for å være ku lturelt betinget (beiting og g jen- tatte avsv iinger ) .
Som sk illearter for o seaniske lyngheier m ot alp ine lyngheier er benyttet : Mjø lbær, b låtopp, knegras, bråtestarr, tepperot og einstape . T ilsvarende skillearter for alp ine lyngheier m ot oseaniske lyngheier er : Rypebær, fje llkrek ling, grep lyng, dvengbjonk og st v stann .
Tørrhe ier er sk ilt fra fukthe ier ved fø lgende arter : Mjø lbær, rypebær, g ep y ng, knegras, einstape, gråmose, rabbe-bjørnemose og islands lav . Som tilsvarende sk illearter for fuktheier mot tprrheier er brukt bl .a .: Dvengbjork, mot e, torvu Z og furu- torvmose.
De enke lte vegetasjonsenhetene :
1. 0seanisk mj b en - nosslyng tor hei
a ) Knegras - tepperot -variant pa fa st berg b ) Reinlav -varian t pa m orener .
Fe lle s for begge variantene er dom inans av mjø lbær og røsslyng . Tyttebær, b lokkebær og v. sigdmose er van lige arter , m ens
smy le, b låbær og rypebær finnes m er spredt .
2. Suba lp in fje k ek ln g - n ss y ng torrhei
Røss lyng, b lokkebær, fje llkrek ling og ryp ebær veksler om
a
dom inere . Andre hyppig forekommende arter er tyttebær, b låbær, smy e , v . sigdmose, furumose, gråmose og lavarter , særlig
is lands lav og grå rein lav . De v indeksponerte utform ingene står p lantesosio logisk nær He sjedals greplynghei .
3. Suba lpin dvengbjr k - n ssy ng fukthe
Danner o fte en sone m ellom tørrhei og fattigm yr . Feltskiktet er dom inert av røss lyng og dvergbjørk , m ens bun nsk iktet er
dom inert av furum ose . Andre vanlige arter er tyttebær, b låbær, fje lk rek i ng, kv t y ng, traneber, mo t e, torvu l og gna rein a v . 4 . Oseanisk b låtopp - røss lyng fukthei
B lå topp og røss lyng dom inerer . A ndre van lige arter er bjn n- skjegg, rom e og teppero t . Torvmoser finnes ikke i nevneverdig betydning .
3.2.2. Skogsvegetasjon (Ikke gran skoger ) 1. Lyngfuruskog
a ) B l&benfuruskog
B låbær dom inerer i feltsk iktet . Stedv is kan einer og ein stap e inngå r ikelig . Enheten tilsvarer furudom inert "b låbærskog '' ho s Hesjeda l .
b) Røss lyngdominert lyngfuruskog
Ross lyng, b a ben, ty tteber, smy e , fje l kn ek i ng og b lokkeber er vanlige arter i feltskiktet . T ilsvarer Hesjedals "Røsslyng- skinntryte-furuskog .
2 . Fukt furuskog
Røss lyng, tyttebær, b låbær og torvu ll er konstante og kvantita- tiv t viktige felt sk iktarter . B lå topp har vanligv is høy dekning , m en kan i høyereliggende strøk delv is erstattes av arter som
dvergbjørk, molte, fjellkrekling og b lokkebær . Når b låtopp ikke dom inerer for sterkt , finnes ofte et betydelig innslag av torvmoser . Typen kan muligens føres til Hesjedals "Skinntryte- sumpskog ", men mange finner det m er hensiktsm essig
a
oppretteen egen assosiasjon , "Molinio-Pinetum".
3 . Lyngbjn keskog
Rosslyng fjelk rek n g, tytteber, bo kkeben, b& topp, tepperot og skogstjerne er vanlige arter i feltskiktet . Typen står nær Hesjedals "Krekling-fjellbjr keskog" .
4. B& benbjn keskog
Røsslyng, blåbær, tyttebær og smy le dom inerer i feltskiktet . Vanlige arter er dessuten skogstjerne, maiblom, stri kråkefot, einstape og oftest skrubbær . T ilsvarer "Skrubbærrik blåbærskog "
i Hesjedals system . 5. Småbregnebjørkeskog
B låbær, smy le, hengeving, fug letelg og gaukesyre har høy
dekning . Forøvrig er skogstjerne, hårfrytle, maiblom, engkvein og skognonkvein vanlige . I tresk iktet kan rogn forekomme vanlig . Typen inngår trolig i Hesjedals "Småbregne-skog ".
6. Stonbnegnebjr keskog
Skogburkne og/eller fjellburkne dom inerer vanligvis . Geittelg, bjonnkam, skognorkvein, fug leteg , gaukesyre, skogstjerne,
teppenot m .fl . er vanlige . Smr te lg kam dom inere i lysåpne og våte be stander . Typen tilsvarer bjr kedom inert "Storbregne-
skog" hos Hesjedal . 7. Fuktbjn keskog
Bl&topp dom inerer vanligv is i feltsk iktet . Vanlige .a rter er nome, teppenot, skogstjerne, blåbær, molte, skrubbær og bjonn- skjegg . Enheten lar seg vanskelig plassere i Hesjedals system . Den står planteso siolog isk nær fuktfuruskogen , og kan regnes som en variant av Molinio-Pinetum.
8 . Ei k e s k o g e r a ) B l å b ær e i k e s k o g b ) Lå g u r t e i k e s k o g
Nyttes i samme betydning som hos Hesjedal .
9 . Ed e l a u v s k o g
Beskrive s i de aktuelle tilfellene . 1 0 . S v a r t o n s k o g
Beskrives i de aktuelle tilfellene .
De resterende vegetasjonstyper i Agder og Telem ark (bl .a . gran skoger og myr ) beskrives direkte etter Hesjedal (1973) .
4 . METODE OG MATERIALE . BEGRENSN INGER
Arbeidet skulle legges opp innenfor rammen av et 4 m aneders engasjem ent . Det ble av satt ca . 1/2 m åned til forarbeid , ca . l l/2 maned til feltarbeid og ca . 2 m aneder til etterarbeid og rapportskriv ing .
Foruten årets befaringer og flyfotostudier bygger rapporten pa enkelte tid ligere publiserte arbeider , pa krysslister
deponert ved Bo tanisk M useum i Oslo (systematisk gjennomgått), og på data fra Det norske flora-atlas-prosjektet (ikke systema- tisk gjennomgått). Konservator J . Lid s dagbøker , som oppbevares på Botanisk Mu seum i Oslo , er også benyttet . NIVA har stilt
m ateriale fra nyere undersøkelser i Drammenselva til disposisjon . En rekke lokalkjente botanikere (am atører og profesjonelle ) har gitt verdifulle muntlige og skriftlige opplysninger fra flere av områdene .
For de fleste av vassdragene disponerte jeg flyfotografier i svart-hv itt med stereoskop isk dekning . For noen områder dreide det seg om hpytflygningsbilder (m . ca . 1 :40 000), for andre områder lavtflygning sbilder (m . ca . l :15 000) .
Den pro sedyren som ble forsøkt fulgt for de enkelte vassdragene var f@lgende :
F r befarin en :
l . Samle eventue lle foreliggende data fra området og nabo- om rådene (litteratur , andre opplysninger) .
2 . Studere flyfotografier over om rådet . Und er be fa rin en :
3 . Opp spke mest mulig av de delene som if lge foreliggende p laner v il bli direkte berørt av en eventuell utbygging .
4 . Forsk e
a
k lar legge hovedtrekkene i vegetasjonen i resten av nedb rfe ltet , ve sent lig ved hje lp av vegnettet .5 . Opp sk e deler av nedb@rfeltet som utfra fly fotostudium v irker spe sie lt interessante . (G je lder særlig om råder som kan tenke s
a
ha verd i som typeom råde/referanseom råde .) Etter befarin en :6 . Se over flybildene på ny i lys av erfaringene i felt . Utfra dette supplere inntrykkene av hovedtrekkene i vege- tasjonen , og eventuelt angi ikke opp søkte om råder som v irker interessante .
Denne "ideelle" prosedyren lot seg ikke a lltid f lge . For- arbeidet bar preg av knapp tid for m ange av vassdragene ford i de aktue lle pro sjektsk issene ; og derm ed også om rådeavgrens- ninger , kart og flyfotos , fprst forela umiddelbart fr felt- arbeidet m åtte begynne .
Med ca . 2 1/ 2 feltd gn pr . vassdrag i g jennom snitt (inkludert reisetid ) var det o fte umulig å rekke he le det ønskede program i felt . Samk jøring m ed folk fra andre fagfelter fungerte
dessuten ikke allt id like tilfredsstillende - det viste seg ofte at arbeidsm åtene var for u like .
Det foreligger altså ve sentlige begrensninger på to plan : For det før ste er am bisjonsnivået satt relativt lavt i
utgangspunktet (se kap . l .l , m lsettingene) , idet undersøkelsene ikke er m ent å sku lle g i noe dekkende b ilde av om rådenes flora. Floristiske data er bare kommet m ed i den utstrekning de har
kommet "grat is" ved under søkelser av hovedtrekkene i vegetasjonen og kartlegg ing av sær lig verdifulle områder og forekom ster .
For det andre er de relativ t besk jedne m ålsettingene heller ikke alltid opp fy lt . Særlig er det u sikkert i hvilken grad spesielt verd ifulle om råder og forekom ster i nedbørfeltene er oppdaget. Selv m ed h jelp av flyb ilder er det lett å overse slike , og tida t illot dessuten ikke under søkelser av om råder som ligger langt
fra veg.
5 . GENERELT OM PRESENTA SJON
Noen inngående beskrivelse av de forekommende vegetasjons- typene er ikke foretatt , da materialet van ligvis er for ufull- stendig til
a
gi et representativt bilde av detaljene . Mer"triv ielle" vegetasjonstyper er ofte navngitt uten noen
beskrivelse av artsinventaret . For m er sjeldne og rike vege- tasjonstyper er o fte noen dom inante og/eller diagnostisk
viktige arter nevnt .
Ved beskrivelse av spesielt undersk te lokaliteter er endel v iktige arter listet opp med en grov , 3-delt skala for
mengdeangivelse : d
=
dom inantv
=
vanlig(ingen symboler )
=
m indre vanlig , sjeldenDisse artslistene er aldri ment vare fullstendige , da det bev isst er av st&tt fra detaljundersk elser
p
beko stning av helheten .6 . GENERELT OM VURDERING AV BOTAN ISK VERD I
Vurderingene starter m ed et forsøk på å an tyde i hv ilken grad de botaniske forho ldene i store trekk er t y p i s k e ( r e p r e s e n t a -
t i v e ) for den aktuelle naturgeografiske region og underregion .
To problem er har da opp stått :
For det fr ste har det ofte vart vanskelig a avg jpre hva som er typ isk for en reg ion . Beskr iv elsene av botan iske forho ld i Naturgeografisk Region indelning av Norden (1977 ) er ofte svært forenk lede og generaliserte . Jeg har supplert opply s- ningene ved hjelp av en rekke andre k ilder , og har hatt stor hjelp av egen felterfaring på Ø stlandet . Når jeg likevel o fte har vært i tv il , fram går dette under de aktuelle vurderingene .
For det andre er store deler av nedb rfletene ikke undersk t i felt . F lyfo toto lkn ing kan fo rtelle noe om hov edtrekkene i vegetasjonen i d isse delene , m en likevel er kjennskapen til de aktuelle nedbørfe ltene a lltid for sparsom til at det m ed
sikkerhet kan fa stslas at et nedb@rfelt
er
typ isk og represen - tativt . (Derimot kan m ateria let være tilstrekkelig til åfram hev e enkelte trekk som ikke er typ iske .)
Når det g jelder de spesielt undersøkte loka litetene , tillater m aterialet van ligv is ikke noen presis v e r d i - g r a d e r i n g . Som regel m a det u tf re s grund igere underspkelser f r eventue ll verneverd i kan fa stslå s og verneforslag fremmes . I noen til- feller er det im id lertid påvist så klare verdier at det u ten reservasjoner er konkludert med "stor botan isk verd i" for lokaliteten .
Kap itlet "Andre verd ivurderinger" inneho lder vurderinger av vassdraget som ikke har fått naturlig p la ss i kapitlene foran .
En oversikt over aktuelle verdikr iterier finnes i et notat fra Kontaktutva lget for vassdrag sregu leringer (0 . Mo ss).
G jeng itt i stikkordsform dreier det seg om : I . Na t u r v e n d e n :
- Historisk dokument . (Opp ly sn inger om t id ligere tiders k lim avekslinger , kulturpavirkninger . F .eks . g jengroing s- m yrer , o seaniske lyngheier , diverse engsam funn .)
- Prosesser i nåtid . (Suksesjoner )
- Produkt iv itet . (Naturlig høyproduktiv vegeta sjon ) - Representativ itet . (Typevassdrag m .h .p . floristiske
elem enter , vegetasjonssoner og land skapstyper ) I I . a t u n v t e n s k a p e i g e b r u k e n i n t e n e s s e n :
- Referan seomrade . (Strenge krav til uberørthet )
- N kkelom r de . (F .ek s . om rader hvor m arkerte k lim atiske og edafiske grad ienter (kyst - innland , fje ll - lav land ) forårsaker t ilsvarende om slag i vegetasjonen . Dessuten områder hvor m ange p lantegeografiske e lem enter m tes .) - K lassisk om råde . (Hvor det er foretatt spesielt grundige
botaniske unders kelser som senere har hatt stor verdi for forståelsen av faget .)
- Forskn ingsverdi . - Pedagog isk verdi .
lighet )
(Klare utform inger og god tilg jenge-
I I I . Eg n e t h e t f o r v e r n : - Tilstand .
Under omtalen av de enke lte vassdragene er vurder ingene gjengitt bare når om rådene på en e ller annen m åte peker seg ut som
spesielle i forhold til de aktuelle kriteriene .
Når om råd ene ligger geografisk nær varig vernede og m idlertid ig vernede va ssdrag , er forholdet til disse tatt m ed i betraktning .
7 . GENERELT OM KONFLIKTVURDERINGER
De foreliggende pro sjektsk issene fra NVE har vart av h yst vekslende kva litet og påliteligh et . T ildels har de vært så upresise og grove at det har vært vanskelig å forutsi konse- kvensene av utbygg inga . T ildels har det og så v ist seg at de har vært foreldete , idet nye og rad ikalt forandrete prosjekt-
sk isser er fram lagt etter at se songens feltarbeide ble av sluttet . På grunn av dette , og på grunn av at de botan iske registreringene ngdvend igv is er grove og uful lstend ige ,
ma
kon fliktvurder ingene i denne rapporten stort sett betrakte s som forelpp ige . Sarlig gjelder dette om råder der v esentlige konflikter ikke er påv ist . Unntaksv is kan konfliktvurderingene være relativt sikre -dersom det er påv ist betyde lige botaniske verd ier i nær til- knytning til de aktuelle v ann strengene .
II . OMTALE AV DE ENKELTE VA SSDRAG
l . UNSETA . NEKA - SPEKA l .l . Referan sedata
1 . 1 . 1 . Fy k e / k o mmun e n . Ka n t n e f e n a n s e Hedm ark / Rendalen , Tynset , To lga .
Kartblad M 711 : 1619 I , II , 1719 III , IV , 1918 I , IV .
1 . 1 . 2 . T i d l i g e r e u n d e r s k e s e r
Deler av nedbørfeltet ble befart i 1981 i forb indelse m ed planer om sm åkraftverk (Mobæk 1982) . V egetasjonen lang s Neka og Fin stad a ble grovt beskrevet .
Enkelte om råder like sør for nedbørfeltet er undersøkt av Ostenfe ld (1902).
Et naboom råde i sørøst er undersøkt av Mobak & Pedersen (1977) .
1 . 1 . 3 . e t s u n d e r s o k e l s e n ( 2 8 - 3 0 / 7 )
Hovedvekten ble lagt på Spekas nedbørfelt , der om rådene v ed Spekesjøene , Vedhund flØget , Brurhøgda , Storbekken og deler av Raudsjødalen b le befart til fots . I t illegg er store deler befart av Are M obak (bl .a . ved Raudsjp iggen , lang s Speka , Brya , Væråa og S . Uglåa ) .
Det m e ste av vegnettet er utnyttet til vegetasjon sregistrer- inger , m ed korte avstikkere til fots i om råder som v irket interessante .
l .2 . Presentasjon av foreliggende m ater ia le
1 . 2 . 1 . Ko r t n a t u r g e o g r a f i s k b e s k r i v e l s e
Va ssdraget ligger i sin helhet innenfor den underregion av
"forfje llsregionen' som betegnes "Qvre s terdalstypen " .
Et k o n t i n e n t a l t k l i ma komb inert m ed o v e r v e i e n d e n ær i n g s f a t t i g b e r g g r u n n (sparagmitt og granitt) preger om rådet . Innslag av ka lkrik berggrunn og gun stige hydro log iske forhold kan im id ler- tid helt lokalt g i inn slag av høyproduktiv vegetasjon .
Om trent ha lvparten av nedbørfe ltet ligger i a lp in sone , v esentlig lavalp int .
1 . 2 . 2 . Ku t u r e l p a v i n k n n g
De store , tynt befo lkede arealene er relativt lite pav irket av m enneske lig aktiv itet . V an lig tømmeravv irkning sk jer over det me ste av om rådet , men i enkelte av sidesliggende deler
(f .eks . ved Spekesjpene ) finne s det om rader som if@ lge lokal- befo lkn ingen a ldri har vært hogd .
Da lbunnen i hoveddalføret , spe sielt langs Brya og Unsetåa , er im id lertid sterkt påv irket av oppdyrking , grøfting og kanalisering .
1 . 2 . 3 . o n e k omme n d e v e g e t a s j o n s t y p e r 1 . 2 . 3 . 1 . Fj e l v e g e t a s j o n e n
Dom inerende vegeta sjon styper etter Hesjedals system er en svært kontinental utform ing av b l å b ær - b l å l y n g h e i på noe beskyttede lokaliteter , samt g r e p l y n g h e i mer eksponert . P lanteso siologisk er det nok m er korrekt å føre storparten av arealet til en
m ellom form m ellom d isse - Be t u e t u m e mp e t n o - c l a d n o s um
(Nordhagen 1943) . Som nor sk betegnelse kan "Dvergb jørk-krekling- lavhe ier " bruke s . Kv itkrull dom inerer o fte he lt i bunnsk iktet ,
mens fje llkrekling og lavvokst dvergb jørk er vanlige og sted - v is dom inante i feltsk iktet . Typen er svært artsfattig .
Diagnost isk v iktige arter for blåbær-b lå lynghei og grep lynghei forekommer bare i svæ rt liten grad . Gu lskinn er im id lertid van lig på partier m ed relativ t tynt snødekke .
I sterk kontrast m ot det ellers karrige fjell-land skapet fram - trer reinroseheia ved Raud sjp iggen (se kap . l .2 .5) .
M indre partier m ed langvarig snødekke dekkes av finn skjegg- stivstarrhei og fje Z mosno e e n .
Me lloma lp in sone er ikke undersk t .
1.2.3.2. Skogsveg etasjonen
Lav- og lyngrik furuskog (begge utform inger ) og b låbærgran skog veksler på å dom inere i hoveddalføret . Bær lyng-barb landings- skog er noe m indre van lig . V elutv iklet hg staudegnanskog og
lågurtgranskog forekommer på Nekas v ifte (1 .2 .5), 0g er dess- uten påvist spredt og m indre velutv iklet p å m indre arealer ellers , vesentlig i hoveddalføret . Småbregnegranskog fore- kommer på m indre arealer .
Kreki ng-fje l bjorkeskog og a v-fje lb jonkeskog dom inerer i de høyereliggende sidedalførene (N eka , Speka ) , m ed innslag av g ran og furu ne sten he lt opp til skoggren sa . Lav-fjellb jr ke- skog danner som regel det øverste skogbandet opp mot snau-
fjellet . B a ber-sm&bnegne-fje l bjorkeskog er van lig
p
noe m erbe skyttede lokaliteter . V en-h gstaudebjorkeskog er nokså vanlig i sm ale belter lang s bekker og vann-sig . Typisk høgstaude-
fje llbjør keskog er påvist på større partier i lia under Stor- k letten i Bryda len , sam t nord for Storrø stfloen .
Skogrørkveinsump skog og andre sumpskog styper , sam t gråor- heggeskog i da lbunnen .om tales i kap . 1 .2 .5 .
Gr a n a s u t b r e d e i s e s mø n s t e r avv iker m uligens noe fra det som er vanlig for reg ionen . For ek sempel er d et lang s vegen opp mot Nekmyrane et betydelig granoppslag i et større område m ed
tørr lav- og r sslyngdominert fje llbjprke skog . Her kunne en ha ventet furu istedet . Lang s Spekesje ne er de t ogs et betydelig innslag av gran (sammen m ed noe furu ) i fjellbjr ke- skogen . Dette er ikke van lig i den delen av Spekedalen som ligger sør for vannskillet (dvs . utenfor det aktuelle nedbør- feltet ) . Her er furua det totalt dom inerende bartreet .
År saken til dette m arkerte skillet i granas utbredelse på nord- og sørsiden av vannsk illet i Spekedalen er ikke for søkt k larlagt . Granskoger dekker forøvrig nesten halvparten av skogsarealet i hoveddalføret .
1 . 2 . 3 . 3 . My r v e g e t a s j o n e n
Med unntak av Nekmyrane er området relativt fattig på myrvege- tasjon . Likevel er et bredt spekter av p lantesamfunn og hydro- morfo log iske myrtyper representert .
Fa t t i g my r og me Z ommy n m ed m indre nedbonsmyr-partier dom inerer på Nekmyrane og andre subalp ine og lavalp ine myrom råder .
Særlig m e llommyrene dom ineres o fte av lappv ier og sølvvier . Ri k my r er påv ist nær F instadåa , og beskrive s i kap . 1 .2 .5 . Sm å partier er og så påv ist ved Bryas øvre deler , ve sentlig i tilknytning til k ildesamfunn . Forøvrig er m yrvegetasjonen i da lbunnen d rlig undersk t .
Hydromor fo logisk er bland ingsmyrer og m inerotrofe bakkemyrer og flatmyrer vanlig i høyereliggende deler . Strengmyrer er m indre vanlige , og er sjelden velutv iklet . Uvanlig bratte bakkemyrer finnes
p
vedhundflpyet nord for Spekesje ne .I t ilegg til d isse typene finne s i dalbunnen i hoveddalføret trolig p lanmyr (ved Rprtjerna?) og h gmyr (Storr st floen , som er Ødelagt av oppdyrking ) .
1 . 2 . 3 . 4 . Va n n - , s ump- o g k d e v e g e t a s j on
De oligotro fe sjøene har bare sparsomme helofyttbelter . Vannvegeta sjonen forøvrig er ikke undersøkt .
Flaskestarrdom inert s t o r s t a nn s ump finnes tett og høyvokst i kroksjøene langs Brya . Langs Spekesjøen og Svartspeka finnes m indre frodig storstarrsump.
Kildevegetasjon er bare undersøkt i Raudsjd alen og i Brydalen . I overgangen dalside - elveslette sør for Raudsjpdalen seter
finne s flere kilder m ed opptil 15 m lange horisontale fram spring . Ved Storbekken naer Raud sjd alen og ved Bryas fram spring er det påvist rikere k ilder m ed b l .a . enghumleblom, m jødurt , fjell- tistel , sløke , jåblom og gulsildre . (De to sistnevnte bare i Brydalen .)
1 . 2 . 3 . 5 . An d n e v e g e t a s j o n s t y p e r
Fu k t e n g e n og d e e n g e n (av lågurt- og høgstaudetype) finnes på Nekas vifte (se 1 .2 .5). Pi o n e r v e g e t a s j on på sand , m ed
suksesjonstrinn mot m er stabil vegetasjon forekommer ved nord- enden av Finstad sjøen (se 1 .2 .5) . Ulike suksesjonstrinn på grus og stein forekommer i forbindelse m ed Spekas sam løp med Brya . (Lokaliteten er i stor grad ødelagt av kanalisering .)
1 . 2 . 4 . No e n f l o r i s t i s k e f or e k oms t e r
La n gs t a n r P Nekas vifte (UTM 07, 83) . Sr stlig art som
regnes som karakterart for svartorsumpskog (K ielland-Lund 1973) . Ifølge opplysninger fra Det norske floraatlas-prosjektet er arten tid- ligere ikke kjent fra s terdalen/Rendalen nord for Koppang .
Gr ø n n b u r k n e På berghammer nær Spekehoggene (UTM 05 ,99).
Kalkplante .
T' o l u r t
S t a k e k a r s e
P Nekas v ifte (UTM 07 ,82) . If lge Hu lten (1971) ikke k jent fra Østerdalen nord for Rena , men
enkelte funn er registrert i Det norske flora- atla s-prosjektet .
I kanten av en liten storstarrsump (UTM 04 ,94) .
1 . 2 . 6 . Sp e s e t u n d e n s k t e o k a l t e t e r I . e k a s v f t e u t i Fi n n s t a d aa
Store deler av den m ektige v ifta (m inst 100 dekar av de nord- lige , vestlige og sentra le delene ) repre senterer en oa se av frod ighet i et ellers karrig land skap . Disse delene består av et kompleks av følgende høyproduktive vegetasjon styper :
1 . Ho g s t a u d e g n an s k o g . O fte vanlig h yvok st og tett urtesk ikt m ed b l .a . fø lgende dom inante e ller vanlige arter :
Tyr ihje lm v/d
Skogstorkenebb v/d (som regel hv itblom stret ) Kv itbladtistel v/d
M jd urt v/d
Strutsev ing v/d
Rips V
F irblad V
2 . La g u n t g r a n s k o g . G jerne pa noe hpyereliggende , blokkrike deler av v ifta . M ed bl .a .:
Hengeak s v/d
Teiebær v/d
Jordbær v
3. S ump g n a n s k og . Uvanlig r ik utform ing like nord for v ifta . Med bl .a .:
Sto lpestarr v/d
M jd urt v/d
Skogrørkvein v
Kvann Sennegras Langstarr (.)
4 . Fu k t e n g e n . Forekommer fint utvikla i nordenden av v ifta :
Stolpestarr v/d
M jd urt v/d
S lvbunke V
Skogrør kve in V
Myrhatt V
Myrm jl ke V
Stor myrfio l V
M yrm aure V
Eng humleblom V
T rådsiv V
Kv itm aure V
V ende lrot V
Kvann Sennegras
5 . H g s t a u d e e n g e n ( " @d e - e n g e n " ) . Finnes i ytre de ler av v ifta :
M jpdurt v/d
Skog storkenebb v/d
S¢lvbunke v/d
Tyrihjelm v
Kv itbladtistel v
6 . La g u r t e n g e n ( " Od e - e n g e n " ) . F innes ogsa i ytre deler , vesentlig på vo llene lang s Finstadåa .
B låknapp v
Prestekrage Ryllik
Kv itmaure
V
V V
7 . Gr &o n - h e g g e s k o g . V e sentlig i ytre , s rlige del av vifta . Et parti er tett , storvok st og fint .
R ip s v/d
Strutsev ing v/d
M jpdurt v/d
Skog stjerneb lom v/d
Skogrr kvein v/d
Gaukesyre v/d
Tro llurt V
Firblad V
Hengeak s V
I I . R k my n - o g s ump s k o g s o m &d e v e s t f o Br y a
Et komp lek s av rike og intermed iære sumpskoger , sam t r ike , interrned iære og om brotrofe , trek led te myrer . Den r ike vege- tasjonen er sannsynligv is betinget av kalkstein i berggrunnen lang s bekken fra Jammerdalen .
Dessverre er om rådet berørt av grø fting og oppdyrking , og har tid ligere hatt en langt større utstrekn ing .
De k e s t e s u mp s k o g e n e be st r av gran , bjprk og graor i
bland ing . Feltskik tet er beslektet m ed hpg staudegranskogens , og prege s b l .a . av :
M jpdurt v/d
Skogr rkve in v/d
Eng snelle v/d
Kv itblad tiste l v F je lltiste l v Enghum leblom v
Tyrih je lm v
Kvann v
Legev intergrønn v
No e f a t t i g e r e s u mp s k og e r har sparsom t innslag av d isse artene . Tresk iktet er lavvok st og tett og be står gjerne av en blanding av gran , bjørk og furu . Feltskiktet preges b l .a . av :
Stolpe starr Slirestarr Myrsnelle
v/d
V V
Overmangen mot myr er diffus . De n k e s t e my n e n e har g jerne svært g lissen og lavvokst tresetning av gran , bjørk og furu . I feltsk iktet og bunnskiktet inngar bl .a .:
Myrsnelle d/v
Slåttestarr v/d
Gullmose v/d
Rosetorvmose v/d
M jd urt V
Enghumleblom V
Harerug V
Piperensermose V
Fjelltistel Legevintergr nn
På helt begrensede lokaliteter fant jeg gulstarr og klubbestarr . De østlige delene av området består for en stor del av furu- kledt , ombrotrof myr .
Hele omr det er s t e n k t t u e t , og var overraskende tprt i for- hold til artsinventaret . Dette tyder på at vegetasjonen i stor grad er betinget av flompåvirkning . Grøftene i deler av
området har dessuten en uttørrende effekt .
I I I . Oma d e n e v e d n o n d e n d e n a v F n n s t a d s j o e n
Speka transporterer store mengder løsmasser som avsettes i deltaom radet i Finnstadsje n . Denne akkumuleringen har skapt
store , nesten vegetasjonsløse sandflater . På eldre avsetninger finnes suksesjonstrinn mot ulike stabile vegetasjonssam funn .
Den mest utpregede p ionervegetasjonen består av svært spredte , men v itale gras og urter .
Sm rprkve in Rpdsv ingel Gu llr is Ryllik
F jellpestrot F je llsyre Kvann
V V V V
På noe eldre avsetn inger dom inerer Salix-busker :
Lappvier v/d
Svartv ier v/d
S lvvier Doggpil Ryllik Gullris
V V V V
Gråo r og b jørk synes
a
overta dom inansen i neste suksesjonstrinn . I nord stenden finnes partier m ed flaskestarrdom inert stor-starrsurnp som gradv is g år over i frod ig m ellommyr (tro lig lim nogen ) . Myrom rådene nord for sjøen er ikke undersøkt .
I V. Re i n n o s e h e i v e d Ra u d s j p i g g e n
Opp søkt av Are Mobak . Av artsinventaret kan nevnes : Re inrose
Rynkev ier
Snpbakkestjerne F je llarve
Snpspte Srnåengkall
F jellfrøstjerne Gul sildre
Jåblom Bj n nbrodd
F jellsyre Ullv ier
Enkelte arter kan tyde på at ogs kalkbunnsn leiesamfunn inngar .
V. Te r n a s s e a n g s Sp e k e s j e n e
Lang s store deler av Spekesjpene , ca . l5 m hpyere enn vann- spe ilet , er det en flat , nokså sm al terrasse med tjukke løs- masse-avsetninger . Terrassen dom ineres av en grasrik bjprke- skog som skiller seg vesentlig fra den fattige bjørkeskogen om kring . Den bærer preg av be iting .
S lvbunke v/d
Gulak s v/d
Blåtopp v/d
E iner v/d
Skogstorkenebb v
Harerug v
Lappv ier v
B leikstarr v
F innskjegg
Langs bekker som skjærer gjennom terrassen finnes innslag av kravfulle arter som :
Hengeaks
Kvitbladtistel F jelltistel Vendelrot Teiebær Hegg
CT
I. Nekas v ifte ut i F innstadåa . II. Rikmyr- og sumpskogsom råde
vest for Brya .
III. Områdene ved nordenden av Finnstadsjøen .
IV . Reinrosehei ved Raud sjøpiggen . V . Terrasse lang s Spekesjøene .
Stiplet : Se kap . 1 .2 .6 .
s kr d-
, )
5 vs ·
=
.- . I . S tesnvi
I , I ,,
0.,° . - •
> so n
> j1--..,.- _A ,' -.
,
l
// 'Brenn
' I
i, I
) '
II •
\ ! ,. ·
6995 6901
69QQ
6899 ogda
' / I •,; :
) B ur 6893 ''
·-\·-.
' ,,.
' I
IJ,;_._ \
6897
6R95
10'
6894
l . 2 . 6 . Ma t e r i a e t s b e g r e n s n i n g e r . L i t e u n d e n s k t e d e l e r Generelt er vannvegetasjonen og fjellvegetasjonen dårlig underspkt .
M ed unntak av deler av Spekedalen/Raud sjd alen og om råder
langs Neka og S . Ugl a er områder langt fra veg ikke undersøkt . Generelt er de vestlige delene av nedbørfeltet dårligst
underspkt .
En lang rekke områder virker interessante utfra flyfotos og berggrunnsgeologiske kart . Noen av disse er ringet inn
(stiplet) på kartet og nummerert m ed vanlige tall : l . Kalkstein i berggrunnen .
2 . Trolig delvis ombrotrof planmyr , delvis r ikere m inerotrof myr .
3 . Kalkstein i berggrunnen .
4 . Trolig rik vegetasjon i tilknytning til bekkev ifta . 5 . Myrområde som virker interessant .
1 .3 . Forelø i vurderin av botanisk verdi
1 . 3 . l . G o v v u nd e r i n g a v v a s s d a g e t r e g i o n a l s a mmen he n g Reg ionens framtredende vegetasjonstyper i ulike h ydesoner syne s i hovedtrekkene vare godt representert i nedbørfeltet . Samtidig forekommer en rekke regionalt sjeldne vegetasjons- typer - reinrosehei , rikmyr , rike sumpskoger , gråor-heggeskog og lågurtgranskog .
1 . 3 . 2 . Omr å d e r o g f o r e k oms t e r s om er v e r n e t e l l e r i n n g år i f o n s l a g t i l v e r n e p l a n e r
Ingen botan iske verneom råder , men Nekmyrane er vernet som våtmarksområder pga . rikt fugleliv .
1 .
8. ».
Ve r d i v u d e r i y a v n o e n s p e s i e l t u n d c n s k t e o k a l i t e t e n ( S e l . 2 . 5 )I . Ne k a s v f t e u t i Fi n n s t a dd a
De store arealene m ed høy naturlig produktiv itet og høy d iver- sitet har særlig stor verdi fordi de omkringliggende om rådene er så fattige og ensartede . Mange regionalt sjeldne vegeta- sjon styper inngar i tillegg til de mer triv ielle . Denne diver siteten av spe iler de skiftende hydro log iske og edafiske
forho ldene på v ifta . Som vegetasjonshistor isk dokum ent har om rådet verdi pga flere u like pdeeng-samfunn . Pro sesser i nåtid (suk sesjoner ) forekommer . Om rådet m å antas a ha peda- gog isk verd i og fo rskningsverd i .
I I . R k my - o g s u mp s k o g o m &d e v e s t f o n Br y a
Her inngår vegeta sjonstyper som alltid har vært sjeldne i reg ionen , og som i nyere tid er på veg mot forsv inne helt pga . grøfting , oppdyrking og lignende . T il tro ss for inn- grepene som berører om rådet , m å det derfor karakteriseres som svært verdifullt .
I I I . Om& d e n e v e d n o d e n d e n a v F n n s t a d s j o e n
Klare suk sesjon sprosesser g ir om rådet pedagogisk verd i og for skn ingsverd i . V erdien redu seres ved at F innstad sjøen fra gammelt av er noe regulert .
1 . 3 . 4 . An d r e v e n d i v u d e n i n g e r
Vassdragets m ulige verdi som botan isk typeom råde for regionen redu seres ved at Trysilva ssdraget lenger øst a llerede er varig vernet , og at A tna lenger ve st synes å stå re lativt sterkt blant de lO-r s vernede v assdragene .
Øvre del av Spekedalen (lang s Spekesjøene ) m å framheves pga . sin uberørthet , og kan ha verd i som botan isk referan seom råde .
1 . 3 . 6 . Fo n e l o p i g k o n k l u s j on
Storparten av nedbørfeltets areal har en lav naturlig produk- sjon og lav botanisk diversitet . (Dette er typ isk for regionen På enkelte m indre områder m ed gunst ige hydrologiske og/e ller edafiske forhold inngår im id lertid en rekke vegetasjonstyper som er regionalt sjeldne .
Totalt sett kan derfor nedbørfeltet framv ise en diversitet når det gjelder vegetasjonstyper som er relativt hØy i regional m alestokk .
Enkelte lokaliteter har verd i som vegetasjonshistor iske doku- m enter , illu strerer prosesser i nåtid (suk sesjoner ) og har peda gog isk verd i og for skn ingsverdi .
Området lang s Spekesjøene kan ha verdi som botanisk referanse- om råde pga . sin store grad av uberørthet . Granas utbredelses- m ønster er her e iendommelig sammenlignet m ed området sør for vannskillet .
Det fore liggende m aterialet synes å gi grunn lag for å tillegge vassdraget stor botan isk verd i . V idere undersøkelser v il
trolig avdekke betyde lige verdier i tillegg .
l .4 . V irknin er av utb in a . Fore l i konfliktvurderin Oppdemming av Sp e k e s j ø e n e v il innebære et betydelig inngrep i et tilnærmet uberørt naturom råde .
Pa e k a s v i' f t e er det m e ste av den spesielle og høyproduktive vegetasjonen et resultat av r ike lig vann før ing i e lva Neka . R k my - o g s u mp s k o g om a d e n e v e s t f o n Br y a er antakelig betinget av flompåv irkn ing fra Brya .
I om rd ene ved nordenden av F innstadsjgen er suksesjon s- prosessen et resu ltat av stor m assetransport i Speka i flom perioder .
A lle de tre verdifulle om rådene som er vurdert i kap . 1 .3 .3 vil alts& i h y grad bli berprt ved en eventuell utbygging .
I denne tørre delen av Ø st-Norge framtrer de vann-tilknyttede plantesamfunnene m ed sin frodighet ofte i sterk kontra st til de ellers karrige om give lsene . Det kan bl .a . ha betydning for v iltet over store arealer der som vegetasjonen langs vann-
strengene d elegges .
Betraktet som Øko sy stem er om rådet som he lhet derfor relativt sårbart . De p lanlagte inngrepene v il ramme sterkt de delene som bidrar m est til diver sitet og naturlig produktiv itet i omr ådet som helhet . I stor grad v il v iktige "liv snerver" i Øko system et bli rammet .
Selv utfra de begrensede foreliggende data synes det k lart at en eventuell utbygg ing v il innebære stor konflikt i forhold til bo taniske verdier . V idere undersøke lser vil tro lig avdekke flere konfliktom råder .
2 . HEMMEL
2 .l . Referansedata
2 . 1 . 1 . Fy k e / k ommu n e n . Ka r t n e f e r a n s e
Hedmark / Stor-Elvdal , Åmot , Vang , Ringsaker . Kartb lad M 711 : 1719 I , II , III , IV .
Området om fatter nedbørfeltene til Hem la og Hovda .
2 . 1 . 2 . T d l i g e r e u n d e n s k e s e r
Store deler av m yrområdene i høyereliggende deler er befart av E li Heiberg i forbindelse m ed arbeidet m ed en verneplan for m yr i Hedmark (Heiberg 1979) .
Områdene langs Hovda ca . 3 km østover fra samløp et m ed Remmel ble befart av A re Mobæk i -forbindelse m ed p laner om sm åkraft- verk (M obak 1982) .
2 . 1 . 3 . n e t s u n d e r s k e Zs e n (26-27/7)
Hovedvekten ble lagt på øvre de l av Hovda s nedbør felt .
Følg ende rute b le gått til fots : Opphu ssætra - Storhovden - Tvetjprna - Horta - Ru sk&sen - Halasj@en - Hovda - Opphussatra . Forøvrig er det m este av vegnettet i nedbørfeltet utnyttet til grove vegetasjon sregistreringer , m ed korte av st ikkere til fots i om råder som v irket interessante .
2 .2 . Presentas 'on av fore li ende m ateriale 2 . 2 . 1 . Kor t n a t u r g e o g n a f s k b e s k r i v e Zs e
Vassdraget ligger i en del av forfjellsregionen der elem enter fra flere underregioner m øtes , og hvor grensa m ellom under- regionene ikke framg r klart i Naturgeografisk reg ioninde lning av Norden (1977) .
Utfra vegetasjonsforho ldene synes det bare a vare de østlig ste , lavereliggende delene som hører hjemme i Ø sterdalens naturgeo - grafiske underregioner ("E lverumstypen ") . Det me ste av nedbør- feltet synes utfra vegetasjonsforholdene a tilh re en østlig utpo st av underregionen " Bu s k e r u d s og Op p l a n d s b a r s k o g e r " .
Dette sky lde s for en stor del at k l i ma e t er m indre kontinentalt her enn i om rådene lenger nord og ø st . De høyereliggende
om rådene nord for M jøsa er kjent for representere et betyde- lig lokalt nedbørsm aksim um (Aune 1981) .
De vestlige delene av nedbørfeltet tilhører e t a v d e my r - r i k e s t e omr a d e n e a n d e t .
Be r g g r u n n s g e o l o g i s k dom ineres om rådet av sparagm itt (Brøttum- form asjonen m ed sandste in og sk ifer ) . Lokalt kan denne gi for- ho ld sv is gunstige næringsforho ld for vegetasjonen . I den ø st- lige delen finnes større arealer m ed B iskopas-konglom erat , og vel l
km
m ed kalk og sk ifer (Biri-formasjonen )sr
forKletten (UTM 24 ,88 ) .
2 . 2 . 2 . Ku l t u n e l l p a v i r k n n g
Grø fting forekommer nesten ikke i om rådet , bortsett fra på
m yrene i lia vest for Hovdedalen seter . Skogen bærer lite preg av hogst . Bare nær skog sbilvegene lang s nedre del av Hovda finnes større hog stflater . Hemmeldalen og de store om rådene vest for Storhovden er uberørt av veger og hytter , og v irker
svært lite påv irket av annen m enne skelig aktivitet .
2 . 2 . 3 . Fo r e k omme n d e v e g e t a s j on s t y p e n i d e u n d e n s k t e d e e r 2 . 2 . 3 . 1 . Fj e l v e g e t a s j on e n
Dekker anslagsvis l5% av nedbørfeltet . lavt som ca . 900 m o .h . i gjennom snitt . på ca . 1100 m o .h .
Skoggrensa ligger så Den høye ste toppen er
Fjellvegetasjonen er dårlig undersøkt i felt , men flyfoto- studier kombinert m ed felterfaring fra naboområdene i vest gir gode indikasjoner om hovedtrekkene :
B l å b ær - b l å l y n g h e i dom inerer , m en velutviklede utforminger opp- trer hovedsakelig i nokså bratte skråninger . På flatene er ofte innslaget av røsslyng , krekling , kvitkrull og islandslav betydelig .
På rabbene og toppene er g r e p l y n g h e i vanlig , m ens f i n n s k j e g g - s t i v s t a r r h e i inngår på lokaliteter med godt snødekke .
2 . 2 . 3 . 2 . S k og s v e g e t a s j o n e n
Bl å b ær g r a n s k o g dom inerer i liene , med innslag av s må b r e gn e g r a n - s k og , h g s t a u d e g r a n s k o g , b l &b e n s u mp s k o g og s k o g n o n k v e i n s umps k o g . En forekom st av a g u r t g r a n s k o g er omtalt i kap . 2 .2.5 .
I høyereliggende omrader (bl .a . vest for Storhovden} har gran- skogen ofte urskogspreg .
På flater og platåer i lavereliggende områder i øst vokser Za v f u r u s k og og noe b e n y n g - b a r b l a n d i n g s s k o g . Pa flatene i høyereliggende områder dom inerer r ø s s l y n g - s k i n n t r y t e f u r u s k og . Enkelte større brannflater med nesten fullstendig røsslyng- dom inans og dårlig foryngelse av furua forekommer i områdene vest for Storhovden .
Beltene m ed fjellbjr keskog er smale eller manglende . Bl å bær - s m&br e g n e - f j e l b j o n k e s k og er desidert vanligst . Bjprkedominert b l &be n - s u mp s k og forekommer . V e n - h g s t a u d e - f j e b j r k e s k o g er bare påvist langs elver og bekker .
Gr &o r - h e g g e s k o g forekommer lang s Hovda like fr ut l@pet i Glomma. Typen er im id lertid ikke særlig godt utv iklet .
2 . 2 . 3 . 3 . My n v e g e t a s j o n e n
Noe over halvparten av nedbørfeltet dekkes av myr .
Tre større om råder er under søkt av Eli He iberg . Det g jelder Hemmelda len , om rådene ve st og sør for Storhovden og om rådene Staupsje n - Ruskastjernet . I det siste om rådet an slår hun ca . 20% av de 7 km 2 med myrvegetasjon t il r i k my r . Etter å ha befart store deler av dette om rådet , v il jeg vurdere an slaget som noe høyt . De rikmyrene jeg fant , var im id lertid store og velutv iklede . I resten av nedbprfe ltet er bare m indre rikmyrer påv ist .
Me l l ommy r dekker anslagsv is 15% av det totale myrarea let .
Vanligste utform ing er lappvierdom inerte bakkemyrer , m en
flatere , våte utform inger dom inert av tr d starr og delv is fore- kom st av m akkmose finne s også .
Fa t t i gmy r er vanligste myrtype .
Ne d b ør s my r forekommer hovedsakelig som m indre partier på
strengblandingsm yrene .
Av hy d r omon f o l o g i s k e my r t y p e n er bakkem yrer og strengb landing s- myrer vanligst . A lle overganger m ellom de "rene " typene fore- kommer . I om rådet vest og sør for Storhevden er anslagsv is 80%
av myrarealet strengblandingsm yr , m ens b akkemyrer u ten streng - strukturer er vanlig st i høyereliggende om råder lenger vest . Fla tmyrer og rent m inerotrofe strengmyrer forekommer og så .
2 . 2 . 3 . 4 . Va n n - , s ump - og k d e v e g e t as j on
De o ligotrofe eller dy strofe sjøene og tjernene har oftest sparsom helofyttvegetasjon . Av og til kan flaskestarrbelter ha betydelig utstrekning .
Vass-soleie er vanlig i Hovda sør for Storhovden .
På myrene er det ofte kildeframspring som kan påvirke myrvege- tasjonen over store arealer nedenfor . Og så i de bratte dal- sidene langs nedre deler av Hovda finnes m ange kilder .
Disse vegetasjonstypene er generelt dårlig undersøkt .
Bendik sen & Mo ss (p ers .medd .) gir opplysninger om vannvegeta- sjonen øverst i Hem la . Der inngar bl .a . tusenblad , flotgras, rusttjn naks , hesterumpe, vass-soleie og vasshår i stille- flytende partier ca . 900 m o .h .
2 . 2 . 3 . 5 . An d r e v e g e t a s j on s t yp e r
Langs elver og bekker i flatt , myrdom inert terreng vokser ofte belter med v i e n - h og s t a u d e e n g (se 2 .2 .5) .
Ved Hovdas utlp i Glomma vokser kratt av d o g g p i l pa stein- og grusbankene . (Nok så vanlig pioner-art i s terdalen .) Lang s det storste inete elveløpet i Hovdas nedre og m idtre
deler finnes ofte spredt , artsrik vegetasjon m ed h gstaudepreg . Spr for Hovda , nar utlp et i G lomma finnes o d e - e n g e r m ed
dom inans av skogstorkenebb og firkantperikum, og vanlig innslag av blåknapp , ryllik og blåklokke .
Flyfototolkning·indikerer store beitevoller over flere km
lange strekninger langs Hovda og Hem la (inkludert Prestbekken) ovenfor samløpet mellom dem .
