Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

(1)

(2)

(3)

Gnr. 21, bnr. 1, Lier kommune

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr. 21, bnr. 1, i Lier kommune for å vurdere best egnet avløpsløsning på eiendommen.

Resultater av grunnundersøkelse:

Dato for befaring: 9.10.14, 24.03.15 og 14.12.17 Gjennomført av: Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS Grunnundersøkelse

gjennomført ved: Overflatekartlegging: X Prøve tatt ut til

kornfordelingsanalyse: X

Inspeksjonsbor: Infiltrasjonstest: X

Skovelbor: Annet:

Sjakting med gravemaskin: X Kort beskrivelse av

grunnforhold: Gode forekomster av sand egna for infiltrasjon

Løsmassekart fra NGU

(4)

Infiltrasjonsevne kart fra NGU

NGUs registreringer viser altså at gårdstunet og byningsmassen står på «tykk marin avsetning».

Dette er høyeste punktet i området. Rundt består grunnen av «elveavsetning» som samsvarer med de områder kartet for infiltrasjonsevne betegner som godt egnet for infiltrasjon. Der det er markert marine avsetninger viser infiltrasjonsevnekartet «ikke klassifisert». Det viser seg at når en graver ned i disse massene så kommer en på sandlag med god infiltrasjonsevne. I det følgende

dokumenteres dette nærmere.

(5)

Situasjonskart eksisterende avløpsløsninger Huseby gård.

Det er innhenta data fra ett tidligere oppdrag. Den siste befaringen og de to prøvene fra prøvepunkt PR er tatt ut direkte som følge av ønsket om å etablere potetvaskeri. Dette gir til sammen et godt bilde av grunnforholdene i området. Registreringer og vurderinger presenteres i det følgende.

Beskrivelse av jordprofil: Kartutsnitt fra den undersøkte eiendommen, med lokalisering av prøvelokaliteter er vedlagt:

Ja: X Se vedlegg Nei

Lokalitet Dybde, cm Beskrivelse av jordmasser

Fasthet/

pakningsgrad

P1 0 – 160

160 - 250 Leire og silt

Grov sand Fast lagra

PA + PB 0 - 30 30 – 70 70 – 100 100 - 200

Leirig jord Grov sand

Grov sand, men litt finere enn over Sand

Ikke vann å se

Dyrkajord Løst lagra Løst lagra Løst lagra

PR 0 – 25

25 – 200 200 – 240

240 - ?

Jord Leire.

Sand.

Sand

Ikke registrert vann.

Løst lagra.

Fast Løst lagra

Generell kommentar: Leirlaget synes å gå ned til ca. kote 9 Der støter en på sandlag, tykkere enn 170 cm.

Gravemaskinføreren forteller at dette er samme forhold som han har sett ved tidligere graving i området. Sanden går dypt ned og blir grøvre med dybden. Se vedlagt utskrift for analysene.

Det er tatt ut 5 prøver til kornfordelingsanalyse forskjellige tider, punkter og dyp.

Uttak av prøve(r) til korn- fordelingsanalyse:

(6)

Resultater av

kornfordelingsanalyse:

Kornfordelingskurve(r) er vedlagt: Ja: Ikke relevant:

Nei:

Prøve 1: Lokalitet P1 og prøvedyp 2m

Sorteringsgrad, So: 5,9 Middelkornstørrelse, Md: 0,59 mm Felt i infiltrasjonsdiagram:

Felt 1: Vannledningsevne: meter/døgn

Prøve 2: Lokalitet PA og prøvedyp 1m

Nei:

Prøve 3: Lokalite PB og prøvedyp 0,7m

Resultater av

kornfordelingsanalyse:

Nei:

Prøve 4: Lokalitet PR1 og prøvedyp 2,2 m

Sorteringsgrad, So: 18 Middelkornstørrelse, Md: 0,35 mm Felt i infiltrasjonsdiagram:

Felt 1: X Vannledningsevne: meter/døgn

Prøve 5: Lokalitet PR2 og prøvedyp 2,4m

(7)

Felt 2: X Vannledningsevne: 26 meter/døgn

Foto og analyseresutlat punkt P1

Foto prøvehull P1. Nærbilde av sand i bunnen.

(8)

(9)

Foto og analyseresutlat punkt PA+PB

FOTO PRØVEHULL PA + PB

Velegna masser for infiltrasjon. Foto 24.03.15. Tok prøve på 0,7 m og 1 m dyp (Prøve PB og PA)

Forsøkte infiltrasjonstest på 1 m dyp., men vannet bare forsvant og det blei ingen mening i test. Stor

infiltrasjonsevne!

(10)

(11)

(12)

FOTO PRØVEHULL PR

(13)

(14)

Resultat av infiltrasjons-test. Prøve PA+PB: Lokalitet og prøvedyp Det er ikke utført infiltrasjonstest

Forsøkte å gjennomføre infiltrasjonstest. Bunn svamp 1 m under overflata. Lyktes ikke å måle vannledningsevne. Vannet rant for fort unna. Det betyr sannsynligvis at infiltrasjonskapasitet og hydraulisk kapasitet er høyere enn de beregnede tall.

Sammenligning av prøvene

Her er alle grafene fra kornfordelingsanalysene lagt inn på samme figur. Som en ser er alle ganske like og det gir grunnlag for å regne med at hele området har de samme massene. PR1 skiller seg litt ut. Det stemmer med inntrykket jeg fikk ved befaringene.

(15)

Vurdering av grunnforhold på best egnet lokalitet:

Terrengets helningsretning og fall i %: Praktisk talt flatt Mektighet av egnede løsmasser, m: >2,5 m Løsmassenes vannledningsevne,

m/døgn: Antar >26 (Beregnet ut fra prøve PR2 siden det er den eneste prøven der en kan tillate seg beregning etter Hazens formel (d10)²X 1000). Infiltrasjonstesten lot seg ikke gjennomføre fordi vannet bare forsvant der vi forsøkte. Antar at den er betydelig høyere. Avklares i prøveperioden

Løsmassenes hydrauliske kapasitet,

m³/døgn: Avklares i prøveperioden.

Infiltrasjonskapasitet for avløpsvann,

liter per m² og døgn: 100 liter per m² og døgn.

Vurderinger for bestemmelse av infiltrasjonskapasitet.

VA-miljøblad 59 pkt 4.12 sier:

«Ved biologisk forbehandling, kan infiltrasjonskapasiteten økes opptil 2-4 ganger i forhold til tradisjonell dimensjonering, slik den er vist i kap. 4.11. Reduksjon av organisk materiale (BOF) i det biologiske forbehandlingstrinnet må dokumenteres. Ut fra dokumentert reduksjon i organisk materiale, anbefales følgende faktorer for økt infiltrasjonskapasitet i fht. tradisjonell dimensjonering:

• 90 % reduksjon av BOF: øke infiltrasjonskapasiteten med en faktor 2-4.

• 70 % reduksjon av BOF: øke infiltrasjonskapasiteten med en faktor 2-3.»

Norsk Vann rapport 168-2009 Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg pkt 2.1.6.1 sier at for spillvann fra husholdninger kan en regne med biokjemisk oksygenforbruk (BOF5) på 60 g/pe/d. Ved

dimensjonering av infiltrasjonsanlegg regnes 1 pe = 200 l/d. Normalt BOF5 antas altså å være 0,3g/l for urensa spillvann fra husholdninger. Dersom BOF5 er mindre enn 0,03g/l i vannet som tilføres slamavskiller kan infiltrasjonskapasiteten settes til 50 – 100 l/m²/døgn.

Innholdet i avløpsvannet fra potetskrelleriet kan ikke uten videre sammenlignes med sanitæravløp.

Vi vet lite om hva det inneholder. Eneste indikator vi har er analyse av ei vannprøve fra et gulrotskrelleri som viste BOF 5 på 13000 mg/l. Denne prøven hadde samme verdi for BOF 5 før og etter at den hadde vært filtrert gjennom et mikrofilter med åpning 0,45 mikrometer.

(16)

Bestemmelse av grunnvannspeil Kan det oppstå konflikter i forhold til lokale drikke- vannskilder eller bebyggelse i nærheten?

Nei. Hel området er forsynt fra offentlig vannverk.

Muligheter for å etablere renseanlegg med infiltrasjon i stedegne løsmasser?

Ja: X Kommentar:

Det ligger tre infiltrasjonsgrøfter på gårdsanlegget som alle ligger i område som er betegna som «tykk

havavsetning». Vi hadde gravemaskin til å grave et prøvehull ned til ca. 2,5 m i området i nærheten av infiltrasjonsgrøfta som tar vannet fra eksisterende driftsbygning. Det er i dette området vi nå vil legge infiltrasjonsdammer. Ned til 1,6 m var det leire og silt.

Så gikk det over til sand som synes velegna for infiltrasjon. Se også analyse P1. Det var ikke tegn til vann i bunnen av prøvehullet. Gravemaskinføreren forteller at dette er samme forhold som han har sett ved tidligere graving i området. Sanden går dypt ned og blir grøvre med dybden.

Siden er det altså tatt nye prøver på to andre punker som bekrefter denne første observasjonen.

(17)

Beskrivelse/dokumentasjon av anlegg:

Anbefalt anleggstype: Anlegge to dammer. Den første dammen vil fungere som

sedimenteringsdam (som en slamavskiller) i den grad det viser seg aktuelt. I tillegg vil vannet her infiltreres i grunnen. Dammen vil ha et volum tilsvarende det som kreves for en slamavskiller beregnet etter VA-miljøblad 48, slamavskillere.

Den andre dammen forutsettes å være en dam der alt vann som renner videre fra den første infiltreres i grunnen.

Ved å beregne infiltrasjonsareal etter reglene i VA-miljøblad 59 finner en at infiltrasjonsareal skal være ca. 340 m². Da følger vi vurderingsnormene i VA-miljøbladet slavisk. Vårt forsøk med infiltrasjonstest indikerer at jordas ledningsevne og

infiltrasjonskapasitet her er betydelig høyere enn det som forutsettes i VA-miljøblad 59. Av den grunn anbefales et anlegg med

infiltrasjonsflate betydelig mindre. Tanken er at dammene ikke skal være større enn at de fylles opp til 1m vanndybde. Da får en god og jevn utnyttelse av infiltrasjonsflata. Bunnen av dammene skal ligge litt under skille mellom leire/jord og sand. Sanda forventes å være på ca kote 9 og nedover. Da kan bunnen legges på kote 8,5, evt. litt lavere.

Den første dammen blir så liten at den vil fylles opp uansett. Det gir mulighet for å finne ut hva faktisk infiltrasjonskapasitet er. Hvis det viser seg at de to dammene ikke er store nok vil det være enkelt å utvide den siste dammen, evt. legge til en tredje dam.

Snitt av dam. Prinsipp Type bebyggelse: Næring. Potetskrelleri Dimensjonerende

vannmengde: 21 m³/døgn

Dimensjoneringsgrunnlag/

dokumentasjon:

VA/Miljø-Blad 48, Slamavskiller:

VA/Miljø-Blad 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg

Dimensjoneringsreglene i disse bladene er ikke direkte beregnet på denne typen utslipp, men gir grunnlag for de vurderinger og valg som gjøres.

Kort beskrivelse av anlegg:

(type, størrelse, komponenter etc.)

Potetskrellevann går gjennom finsil, lysåpning 0,25 mm så videre til pumpekum. Fra pumpekummen pumpes det videre til

infiltrasjonsbassengene. Det er to linjer med infiltrasjonsbasseng som skal benyttes annenhver periode. Pumpeledningen splittes i et Y- bend slik at en får en ledning til hver av de to infiltrasjonslinjene. På hver av disse ledningen plasseres det en ventil.

Alarm for høyt vannivå:

Ja: x Nei:

(18)

starter og stopper pumpene.

Pumpekummen skal ha to pumper som går vekselvis. Ved pumpestopp vil den andre pumpa ta over for den som har stoppa og gå hver gang inntil feil er retta. Kummen skal utstyres med nivåfølere som starter og stopper pumpene.

Avstanden mellom startnivå og stoppnivå i pumpesumpen skal utgjøre 1200 l. Stoppnivå må være høyt nok til at pumpene ikke suger inn luft. Det skal være lyd- og lysalarm for høyt nivå i pumpesumpen. Dette er et nivå høyere enn startnivået.

Varselet kan også være en sms- alarm til mobiltelefon.

Det skal være lettvint å ta ut vannprøver i pumpekummen.

Alarm for høyt vannivå

Ja: X Nei:

Fordelingskum: Det skal settes bakkekraner på ledningene til de to

infiltrasjonslinjene. Det kan være bakkekraner med en stender eller at ventilene plasseres i en felles kum.

Dammer Det skal lages en energidreper vet Innløpet til dammen. Se

detaljtegningunder. Innløpsområdet må plastres og vannstrømmen ledes slik at det ikke blir utgraving i bunnen.

(19)

Inspeksjons-/

prøvetakingsrør: Det skal settes ned Peilerør som vist på situasjonsplan. Benytt grunnavløpsrør, Ø 200 mm. Nedre 20 cm av røret perforeres med 20 hull. Diameter på hullene skal være 8 mm. De skal ned til helst 20 cm under grunnvannspeilet (ca. kote 6), ventelig ca. 4 m fra overflata. Legg lokk på toppen.

Utslippsted: Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av utslippssted. For ytterligere

beskrivelse av utslippssted, se vedlegg F, ”Oversikt over berørte interesser”

Dette er et gårdsbruk med mange bygninger og det finnes flere infiltrasjonsanlegg på eiendommen.

Utslippet legges i område som er betegna som «tykk havavsetning» på NGUs Kart.

Behov for service/vedlikehold: Alle typer separate avløpsanlegg trenger et minimum av tilsyn og kontroll for å fungere som forutsatt. Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av behov for service og vedlikehold av den omsøkte løsningen.

Anlegget har to infiltrasjonslinjer som skal brukes annenhver periode. Vi venter at det blir behov for å fjerne slam/filterhud fra bunnen av dammene i løpet av hvileperioden. Dette er avfall som må leveres til godkjente mottak. Det har vært kontakt med Lindum AS som kan ta imot slikt avfall.

Videre er det behov for tilsyn og vedlikehold av pumpekum og dessuten sjølve potetskrelleriet og tilhørende sil.

(20)

(21)

Beregninger av hydraulisk kapasitet (m

³

/døgn) ut fra reglene i VA-miljøbla 59:

Her følger beregninger gjort og som er vurderingsgrunnlag for dimensjonering av dammer og ledninger. Som nevnt så har vi beregnet etter metoder for infiltrasjonsgrøfter. Infiltrasjonsflater som er prosjektert med er mindre enn det som er beregnet her. Hvis det viser seg å være behov for å økes infiltrasjonsflatene.

Potetskrelleri gnr 21 bnr 1, Huseby gård, Lier.

Registreringer og beregninger for infiltrasjonsdammer

Beskrivelse - aktivitet - formel Symbol Benvn- ing Verdi Utslipp - vannmengder - dimensjoner

Dimensjonerende vannmengde, Timeforbruk Qtdim m³/t 1,5

Driftstid pr døgn T t/d 14

Dimensjonerende vannmengde pr døgn Qdim m³/døgn 21

Antall driftsdøgn pr år T_å døgn 300

Utslipp pr år m³/år 6300

Antar maks døgnfaktor Kd 1,6

Maksimal døgnbelastning Qdm m³/døgn 33,6

Gjennomsnittsstrøm for maksdøgn (24t) vdm m³/t 1,40

Gjennomsnittsstrøm for maksdøgn (24t) l/s 0,39

Gjennomsnittsstrøm i driftstid for maksdøgn m³/t 2,40 Gjennomsnittsstrøm i driftstid for maksdøgn l/s 0,67

Dim selvfallsledninger Ø mm 110

Tverrsnitt selvfallsledninger mm² 9503

Avløpsledning fra vaskeri, Ø mm 110

Gjennomsnitt vannhastighet avløpsledning i

driftstid i maks døgn m/s 0,04

Jordas egenskaper

Mektighet av løsmasser over grunnvannspeil

(eller fjell eller fast leire) m 2,5 Hydraulisk gradient (helning på

grunnvannsoverflata til nød helning på terrenget). Her er nivå på grunnvannspeilet vurdert ut fra nivå på to bekker nivå beregnet til ca kote 5,5. Terrenghøydeca kote 10.5, sand starta på kote 8,3 og antas å gå minst 2 m under dette. Grunnvannsspeil beregnes til å ligge på ca kote 5,5. Gjennomsnittlig helning fra dette nivå fram til bekk på ca kote 4 ca 125 m mot øst

gir fall på ca. i % 1,2

Jordmassens nyttbare tykkelse til transport av

infiltrert avløpsvann. M m 2,5

Hydraulisk ledningsevne.• Infiltrasjonsmassene

er i klasse 2 (K=1000*d102) Kvl m/døgn 26

Bunn vasseng hoh 8

Grunnvannskote hoh 6

Infiltrasjonskapasitet. Etter VA miljøblad 59, pkt 4.1.3 faller massene i klasse 2 Regner Hydraulisk

kap 25 l/m² slamavskilt avløpsvann pr døgn.n. Kf l/m2/døgn 100 Beregnet infiltrasjonsflate etter reglene i

Vamiljøbla 59 Q_dim A m² 336

Beregnet bredde strømningsområde nedstrøms

infiltrasjonsanlegg etter reglene i Vamiljøbla 59. m m

Størrelse på infiltrasjonsflate og hydraulisk og Størrelsen på tilgjengelig areal for infiltrasjon er

LxB m² 336

Bredde på filterflata B m 7

Lengde på filterflata L m 48,0

Bredde strømningsområde nedstrøms

infiltrasjonsanlegg. Lb 48,0

Infiltrasjons- og hydraulisk kapasitet Beregnet infiltrasjonskapasitet etter reglene i

VAmiljøblad 59. Qi m³ 33,6

Beregnet hydraulisk kapasitet etter reglene i

Vamiljøbla 59. Qh=Kvl*M*I*L Qh m³ 36,9

Beskrivelse - aktivitet - formel Symbol Benvn- ing Verdi Dimensjonering slamavskiller

Slamasvkiller (VA miljøbl 48, pkt 4.2. ) Volumet beregnes ut fra maksimal døgnbelastning og Slammengde. En slamavskiller for hele anlegget.

Dimensjonerende vannmengde m³ 21

Vannmengde, maks døgnbelastning m³/døgn 33,6

Oppholdstid t 18

Tømmefrekvens /år 6

Spesifikk Slammengde Andel av vannvolum % 1,3

Vannvolum V. for 18 timer i maks døgn Vsl m³ 25

Slammengde. S m³ 13,7

Våtvolum for slamavskiller, totalt Vsl+S m³ 39

Beregning av dammer Dam a

Lengde Lda m 6

Bredde Bda m 7

Damdyp (fra bunn til utløpsrør) hda m 1

Volum Vda m³ 42

Dam b

Lengde Ldb m 42,0

Bredde Bdb m 7

Damdyp (fra bunn til utløpsrør fra dam a) hda m 1

Volum Vdb m³ 294

Pumpestasjon og pumpeledning Forutsetter to pumper som går vekselvis.

Pumpekum, diameter Ø mm 1600

Pumpevolum pr start. Støtvolum m³ 1,2

Pumpetid min 12

Statisk løftehøyde m 2

Pumpekapasitet for hver pumpe l/min 100,00

Pumpekapasitet l/s 1,7

Pumpeledning Ø mm 50

Tverrsnitt pumpeledning mm² 1963

Vannhastighet i pumpeledning m/s 0,85

Hurum 5.03.18 Gjermund Stuvøy

(22)

Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS Org.nr: 995 454 025

Dato 1. mars 2018 Lier kommune

Landbrukskontoret Postboks 205 3401 Lierstranda

Arkivreferanse: 17 08 brev 04

Bruk av areal til infiltrasjonsdammer, Huseby gård, gnr/bnr 21/1, Lier kommune.

Jeg arbeider med en løsning for utslipp av vann fra potetskrelleri på Huseby gård. Vi har funnet at den mest hensiktsmessige løsning er å etablere «infiltrasjonsdammer» på del av gårdens areal. Se vedlagt situasjonsplan.

I telefonsamtale med Gry Løberg på landbrukskontoret 1.03.18 blei jeg gjort oppmerksom på jordlovens regler om omdisponering av dyrka jord til annet enn jordbruksproduksjon og at dette tiltaket muligens vil måtte ha en dispensasjon for å kunne tillates.

Landbruksdepartementets rundskriv M-1/2013 redegjør for dette og kap. 6.3 sier noe om hvilke disposisjoner som rammes av forbudet mot omdisponering. Avgjørende er om tiltaket faller under begrepet «jordbruksproduksjon». Jeg ber derfor om avklaring om dette tiltaket vil ha behov for en dispensasjon eller om det kan anses å ligge innafor begrepet jordbruksproduksjon. Hvis det er behov for dispensasjon ber jeg om at det blir gitt.

Tillater meg i den forbindelse å nevne følgende momenter:

• Det skal graves ut for dammene. Bunnen blir liggende på kote 8.5. Massene som tas ut blir benytta som voller for å hindre innrenning av overflatevann. Alle masser blir i området.

• Dammene er et nødvendig ledd i produksjonen av poteter for dagens marked på samme måten som driftsbygningene/produksjonslokalene.

• Dammene er jo et naturbasert rensetiltak og har mye til felles med «fangdammer eller våtmarker med formål å være et økologisk rensetiltak» som altså omfattes av begreper jordbruksproduksjon.

(23)

(24)

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Resultater av grunnundersøkelse:

Foto og analyseresutlat punkt P1

Foto og analyseresutlat punkt PA+PB

FOTO PRØVEHULL PA + PB

Velegna masser for infiltrasjon. Foto 24.03.15. Tok prøve på 0,7 m og 1 m dyp (Prøve PB og PA)

Forsøkte infiltrasjonstest på 1 m dyp., men vannet bare forsvant og det blei ingen mening i test. Stor

infiltrasjonsevne!

Sammenligning av prøvene

Vurdering av grunnforhold på best egnet lokalitet:

Utslippsted: Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av utslippssted. For ytterligere

Behov for service/vedlikehold: Alle typer separate avløpsanlegg trenger et minimum av tilsyn og kontroll for å fungere som forutsatt. Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av behov for service og vedlikehold av den omsøkte løsningen.

Beregninger av hydraulisk kapasitet (m

/døgn) ut fra reglene i VA-miljøbla 59:

Potetskrelleri gnr 21 bnr 1, Huseby gård, Lier.

Dato 1. mars 2018 Lier kommune

Landbrukskontoret Postboks 205 3401 Lierstranda

Bruk av areal til infiltrasjonsdammer, Huseby gård, gnr/bnr 21/1, Lier kommune.

Jeg arbeider med en løsning for utslipp av vann fra potetskrelleri på Huseby gård. Vi har funnet at den mest hensiktsmessige løsning er å etablere «infiltrasjonsdammer» på del av gårdens areal. Se vedlagt situasjonsplan.

I telefonsamtale med Gry Løberg på landbrukskontoret 1.03.18 blei jeg gjort oppmerksom på jordlovens regler om omdisponering av dyrka jord til annet enn jordbruksproduksjon og at dette tiltaket muligens vil måtte ha en dispensasjon for å kunne tillates.

Tillater meg i den forbindelse å nevne følgende momenter:

• Det skal graves ut for dammene. Bunnen blir liggende på kote 8.5. Massene som tas ut blir benytta som voller for å hindre innrenning av overflatevann. Alle masser blir i området.

• Dammene er et nødvendig ledd i produksjonen av poteter for dagens marked på samme måten som driftsbygningene/produksjonslokalene.

• Dammene er jo et naturbasert rensetiltak og har mye til felles med «fangdammer eller våtmarker med formål å være et økologisk rensetiltak» som altså omfattes av begreper jordbruksproduksjon.

Område for

infiltrasjonsdammer