oljefelt
Samnanger, Fitjar, Bjørnafjorden, Tysnes,
Bergen, Øygarden og Austevoll kommuner i
Vestland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Aker BP, Equinor og Lotos Exploration &
Production
Referanse 202106086-76
Dato 02.11.2021
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Sondre Moe Knudsen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Innhold
1 INNLEDNING ... 1
1.1 TILTAKET ... 2
1.2 TIDLIGERE MELDTE ALTERNATIVER ... 3
2 NVES BEHANDLING AV MELDINGEN ... 5
2.1 HØRING ... 5
2.2 MØTER ... 5
2.3 INNKOMNE MERKNADER ... 5
3 NVES VURDERING AV KRAV TIL UTREDNINGER ... 6
3.1 INNLEDNING ... 6
3.2 PROSESS OG METODE ... 6
3.3 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ... 6
3.3.1 Behov for tiltaket ... 6
3.3.2 Beskrivelse og vurderinger av ulike systemløsninger ... 7
3.3.3 Beskrivelse og vurderinger av ulike utbyggingsløsninger ... 7
3.3.4 Sikkerhet og beredskap ... 8
3.4 TILTAKETS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN ... 8
3.4.1 Landskap og visualiseringer ... 8
3.4.2 Kulturminner og kulturmiljøer ... 9
3.4.3 Friluftsliv ... 9
3.4.4 Naturmangfold ... 9
3.4.5 Arealbruk og bebyggelse ... 9
3.4.6 Nærings- og samfunnsinteresser ... 9
3.5 AVBØTENDE TILTAK OG TRANSPORT ... 11
3.6 UTREDNINGSKRAV SOM IKKE ER INKLUDERT I UTREDNINGSPROGRAMMET... 11
3.6.1 Forslag til andre nettiltak ... 11
3.6.2 Globale utslippsreduksjoner ... 12
4 OPPSUMMERING ... 12
Vedlegg A: Innkomne merknader til meldingen.
Vedlegg B: Avsendere av høringsinnspill til alternativ 1 og 3 som tiltakshaverne har trukket.
1 Innledning
Basert på melding fra Aker BP, Equinor og Lotos Production & Exploration Norge (heretter omtalt som tiltakshaverne) har NVE fastsatt et utredningsprogram for det meldte tiltaket om kraft fra land, med en ca. 230 km lang forbindelse fra Samnanger transformatorstasjon til oljefeltene Noa og Krafla.
I dette notatet sammenfatter og diskuterer vi høringsuttalelsene som har kommet inn i forbindelse med høring av tiltakshaverne sitt forslag til utredningsprogram. På grunnlag av innkomne uttalelser og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket. Utredningsprogrammet er vedlagt, NVE ref. 202106086-75, og bør leses i sammenheng med dette notatet.
1.1 Tiltaket
NVE mottok den 19.03.2021 melding fra tiltakshaverne om kraft fra Samnanger transformatorstasjon til oljefeltene Noa og Krafla. Tiltaket innebærer en ca. 9,2 km lang luftledning fra eksisterende Samnanger transformatorstasjon til ny transformatorstasjon ved Barmen i Samnanger kommune, videre med en ca. 221 km lang sjøkabel, via et nytt nyttkompenseringsanlegg på Leirpollneset i Fitjar kommune, og ut til NOAKA-området. Figur 1 viser den meldte traseen, og Figur 2 de meldte
lokasjonene for transformatorstasjonen ved Barmen.
Det meldte alternativet berører kommunene Samnanger, Fitjar, Bjørnafjorden, Tysnes, Bergen, Øygarden og Austevoll. Samnanger og Fitjar kommune blir berørt av anlegg på land, mens Bjørnafjorden, Tysnes, Bergen, Øygarden og Austevoll blir berørt av sjøkabel.
Behovet for en ny forbindelse er at tiltakshaverne planlegger en utbygging av lisensene Krafla, Fulla og Nord for Alvheim (NOAKA).
Figur 1: Meldt alternativ med en kraftledning fra Samnanger transformatorstasjon til ny stasjon ved Barmen, og sjøkabler ut til oljefeltene via kompenseringsanlegg på Fitjar.
Figur 2: Meldt luftledning (sort stiplet strek) og jordkabel (rød stiplet strek) fra Samnanger transformatorstasjon, og de meldte alternative plasseringene av transformatorstasjonen i Barmen (oransje firkanter).
1.2 Tidligere meldte alternativer
Det ble opprinnelig meldt tre ulike alternativer, med tilkoblingspunkt enten fra Kollsnes, Samnanger eller Gismarvik transformatorstasjoner, se figur 3.
I alternativ 1 meldte tiltakshaverne en ny transformatorstasjon ved siden av en eksisterende stasjon på Kollsnes, og en ca. 140 km lang sjøkabel ut til NOAKA-området. Alternativ 2, fra Samnanger var i utgangspunktet delt i to underalternativer, ett med direkte forsyning fra Samnanger, og ett med et kompenseringsanlegg i Fitjar. Videre teknisk analyse gjennomført av tiltakshaverne har vist at en direkte forsyning fra Samnanger ikke er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Tiltakshaverne har dermed trukket dette alternativet. Alternativ 3 innebar en ca. 225 km lang sjøkabel fra Gismarvik transformatorstasjon i Tysvær kommune til en ny transformatorstasjon på Nordvik på Utsira eller Sjovika på Karmøy. Det ble meldt flere ulike alternativ fra Gismarvik til disse stasjonene. Figur 3 viser en oversikt over de meldte traséalternativene.
Den 18.08.2021 valgte tiltakshaverne å trekke de meldte alternativene 1, 2A og 3. Begrunnelsen for dette er innspill fra Statnett i forbindelse med høring av meldingen. Statnett mener at nettilknytning bør skje i Samnanger. De mener dette vil være den mest samfunnsmessige rasjonelle løsningen for transmisjonsnettets med tanke på kapasitet i nettet. Ved en tilknytning ved Kollsnes eller Gismarvik vil det være behov for, omfattende nettiltak. Dette innebærer at vi i dette utredningsprogrammet kun vurderer alternativ 2B med tilknytning fra Samnanger transformatorstasjon. Vi vil imidlertid gjøre en vurdering om vi mener det er hensiktsmessig at ikke de først meldte alternativene skal utredes videre.
Figur 3: De opprinnelig meldte alternativene med kraft fra land fra Kollsnes (alt. 1), Samnanger (alt. 2A og 2B) og Gismarvik (alt. 3).
2 NVEs behandling av meldingen
NVE behandler saken etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 21. juni 2017.
2.1 Høring
NVE sendte meldingen på høring 22. april. Høringsfristen var satt til 4. juni. Tiltakshaverne videresendte ikke informasjon om NVEs høring til berørte grunneiere/rettighetshavere før 7. mai.
NVE ga derfor grunneiere og rettighetshavere utsatt høringsfrist til 21. juni. Høringen ble kunngjort to ganger i avisene Samningen, Bergens Tidende, BergensRingen, Haugesunds Avis, Sunnhordland og i Norsk lysingsblad.
2.2 Møter
NVE holder normalt åpne folkemøter og møter med berørte kommuner i forbindelse med høring av en melding. Grunnet situasjonen med Covid-19 har ikke NVE kunne avholde høringsmøter som normalt.
Vi har derfor benyttet oss av digitale møter med myndigheter og digitale offentlige folkemøter.
NVE hadde digitale møter med de elleve berørte kommunene. Tre separate møter ble gjennomført med ett møte for hvert alternativ.
NVE arrangerte digitale offentlige informasjonsmøter den 6. mai og 27. mai. Møtene ble avholdt digitalt via Teams. Omtrent 50 personer var pålogget under de åpne informasjonsmøtene. Det var mulig å stille skriftlige spørsmål under informasjonsmøtet, som ble besvart av NVE eller
tiltakshaverne.
Tiltakshaverne var representert på samtlige møter, og orienterte om prosjektet.
2.3 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 57 høringsuttalelser til meldingen. Av disse omhandlet 26 alternativ 2. Ettersom tiltakshaverne valgte å trekke alternativ 1 og 3 fra henholdsvis Kollsnes og Gismarvik er uttalelsene som omhandler disse alternativene ikke sammenfattet. Uttalelsene og tiltakshavernes sine
kommentarer til disse, er sammenfattet i vedlegg A. De som sendte inn uttalelser til alternativ 1 og 3 er listet opp i vedlegg B.
Mange av uttalelsene omhandler konsekvenser for kraftsystemet for de ulike alternativene, spesielt knyttet til Kollsnes- og Gismarvikalternativene, hvor flere kommenterer at kraft til oljefeltene vil gjøre at det ikke er kapasitet igjen til lokal industri. Disse alternativene er ikke lenger en del av meldingen.
Fiskeriinteressene lokalt, regionalt og nasjonalt beskriver på viktige områder for fiskerier og ber om at konsekvensene for disse utredes, både med tanke på utøvelse av fiske og marine økosystemer. De ber om at det velges løsninger og traseer som ikke hindrer utøvelse av fiske.
Flere grunneiere har kommentert plassering av luftledningstraseen og transformatorstasjonen ved Barmen i Samnanger. De er opptatt av at det utredes og velges løsninger og traseer som gir minst mulig ulemper for deres eiendommer.
Til slutt er også noen generelt kritiske til at oljeindustrien elektrifiseres fra land, da de mener det gir usikker klimagassreduksjon og at strømmen er bedre brukt til grønn industrinæring.
3 NVEs vurdering av krav til utredninger
Utredningsprogrammet er spesifisert i et eget brev av i dag og er en arbeidsbeskrivelse på det NVE mener må utredes før tiltaket kan søkes om etter energiloven, NVE ref. 202106086-82. NVEs veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg skal brukes som hjelpemiddel for å få nærmere veiledning om omfanget av utredninger og krav knyttet til kartkvalitet, definisjon av anleggsveier m.m. Utredningsprogrammet dekker utredningskravene etter både forskrift om konsekvensutredninger og energiloven.
NVE har gjennom høring av forslaget til utredningsprogram mottatt innspill til utredninger som kreves gjennomført, i tillegg til de tiltakshaverne har foreslått. Det har kommet innspill til konkrete temaer som kreves utredet. Vi har vurdert alle innspillene nedenfor.
Forslaget til utredningsprogram for kraft fra land til Noa og Krafla og innkomne merknader danner grunnlaget for drøftingen av hva som vurderes som beslutningsrelevante temaer. Vurderingen av temaer er bygget på disposisjonen i selve utredningsprogrammet.
3.1 Innledning
Innledningsvis i utredningsprogrammet spesifiserer NVE hva som skal legges til grunn for
konsekvensutredningen. Formuleringene gjelder for alle deler av tiltaket og alle utredningstemaene nevnt i utredningsprogrammet.
3.2 Prosess og metode
Dette kapitlet legger føringer for hvilken prosess og hvilke metoder som skal benyttes i utredningene.
Datagrunnlag og metoder
I utredningsprogrammet anbefaler NVE at det brukes standard metodikk, som Miljødirektoratet veileder M-1941/2020 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Vi viser også til
oversikt i Miljødirektoratets veileder M-1324/2019 Konsekvensutredninger: anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data. NVE forutsetter at tiltakshaverne benytter seg av relevante tilgjengelige kilder for de ulike utredningstemaene, også de som er nevnt i høringsinnspill, dersom disse er relevante og oppdatert.
Tiltakshaverne skal kort redegjøre for metoder og datagrunnlag som er benyttet i utredningene. De skal også opplyses om eventuelle problemer i innsamlingen av data, eller ved metoder som er brukt i utredningsarbeidet. Bakgrunnen for dette er å sikre at utredningene er av tilfredsstillende kvalitet og mest mulig etterprøvbare. Vi forutsetter at tiltakshaverne samordner fagutredninger som utfyller hverandre, eller som må sees i sammenheng for å kunne belyse konsekvensene, eksempelvis landskap og friluftsliv.
NVE ber tiltakshaverne i nødvendig grad å kontakte regionale myndigheter, berørte kommuner og interesseorganisasjoner i utredningsarbeidet.
3.3 Begrunnelse for tiltaket
3.3.1 Behov for tiltaket
NVE har satt krav om begrunnelse for tiltakene, der både tekniske og økonomiske argumenter skal inngå. Det skal gis en beskrivelse av situasjonen, herunder forsyningssikkerhet og påvirkning for industri/næring. Det skal også gir en beskrivelse av nullalternativet, altså dersom det planlagte tiltaket ikke realiseres. Dette gir et viktig sammenligningsgrunnlag for de vurderingene som skal gjøres når NVE konsesjonsbehandler anleggene.
3.3.2 Beskrivelse og vurderinger av ulike systemløsninger
Valg av systemløsning skal begrunnes. Andre systemløsninger som ivaretar behovet skal beskrives.
Herunder skal fordeler og ulemper ved ulike systemløsninger beskrives. Vurdering av systemløsning må ses i sammenheng med beskrivelse av nullalternativet. Det skal begrunnes hvorfor den planlagte systemløsningen anses som det samfunnsmessige mest rasjonelle alternativet.
Statnett skriver i sin høringsuttalelse at av de opprinnelig meldte alternativene er det bare Samnanger transformatorstasjon som er et samfunnsmessig rasjonelt tilknytningspunkt for NOA og Krafla. Både Vestland fylkeskommune, BKK Nett og Haugaland Kraft Nett påpeker at det er en anstrengt
kraftsituasjon ved Kollsnes, og at denne løsningen ikke bør velges. På bakgrunn av dialog og innspill fra Statnett har tiltakshaverne valgt å trekke systemløsningene med tilknytning i Gismarvik og Kollsnes transformatorstasjoner.
Statnett eller andre høringsinstanser har imidlertid ikke lagt ved kvantitative analyser eller vurderinger som underbygger høringsinnspillet. NVE mener derfor at tiltakshaverne på et overordnet nivå må sammenstille prissatte og ikke-prissatte virkninger for alle de tre opprinnelig meldte systemløsningene.
Dette skal gjøres i dialog med Statnett, slik at det kommer tydelig frem at Samnanger er det mest samfunnsmessig rasjonelle tilknytningspunktet, og at Gismarvik og Kollsnes ikke er det. I den samfunnsøkonomiske vurderingen skal det fremkomme et overordnet kostnadsbilde og eventuelle andre kost- og nyttevirkninger som vil være avgjørende for valg av systemløsning.
3.3.3 Beskrivelse og vurderinger av ulike utbyggingsløsninger
Tiltakshaverne skal fremlegge teknisk-økonomiske vurderinger av de ulike utbyggingsløsningene for det meldte alternativet fra Samnanger. I den samfunnsøkonomiske analysen skal det fremkomme forskjeller i investeringskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader og ev. forskjeller i tap- og avbruddskostnader. Det skal begrunnes hvorfor den planlagte løsningen anses som det
samfunnsmessige mest rasjonelle alternativet. Eventuelle ikke-prissatte virkninger skal beskrives.
Usikkerhet i beregningene skal belyses. Oppsummeringen skal inneholde estimat for investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader, endring i tapskostnader og avbruddskostnader for alle vurderte løsningsalternativer, inkludert nullalternativet.
Behov for utvidelse/ombygging av andres anlegg, transformator- og koblingsstasjoner som følge av tiltaket, skal også utredes og inngå i søknaden.
Tiltakshaverne skal begrunne valg av kapasitet på sjøkabel, ledninger og øvrige anlegg, og alternative tekniske løsninger herunder tilknytningsløsninger.
I Samnanger har både Statnett og BKK Nett transformatorstasjoner. I meldingen åpnes det for tilknytning til enten Statnetts eller BKK Netts anlegg. Stasjonene er på samme sted, men med ulike spenningsnivå. Statnett har sammen med BKK Nett vurdert tilknytning på Statnett sitt 420 kV og 300 kV spenningsnivå og BKK Nett sitt 132 kV spenningsnivå. Statnett kommenterer at en tilknytning på 132 kV eller 420 kV spenningsnivå vil være det mest rasjonelle, da Statnett skal fase ut 300 kV på sikt. Tiltakshaverne skal begrunne valg av tilknytning på regional- eller transmisjonsnettsnivå. Dette skal gjøres i dialog med Statnett og BKK Nett.
Både 420 og 132 kV vil kreve tiltak i Samnanger transformatorstasjon i form av utvidelse av anlegget og økt transformeringskapasitet. Statnett har i Konseptvalgutredning for Bergen og omland anbefalt å bygge en ny ledning fra Kollsnes til Modalen eller Samnanger. I tillegg planlegger Statnett en
spenningsoppgradering av 300 kV ledningen fra Samnanger til Fana. Det er begrenset plass i og inn til eksisterende transformatorstasjoner og det er flere planer for nye nettanlegg. Det er viktig at
tiltakshaverne er i tett dialog med Statnett og BKK nett om trasévalg og stasjonsløsninger for å sikre gjennomførbare løsninger for alle parter.
Kompenseringsanlegget er planlagt plassert på Leirpollneset på Stord i Fitjar kommune. Haugaland Kraft Nett har kommentert at dersom kompenseringsanlegget plasseres i Austevoll kommune nærme Otteråi transformatorstasjon kan det være mulig å bruke denne til reserveforsyning av Austevoll og at dette igjen kan gi sparte reinvesteringer hos Haugaland Kraft Nett. NVE mener at tiltakshaverne i konsesjonssøknaden bør utrede muligheten for alternative plasseringer av kompenseringsanlegget inkludert forslaget fra Haugaland Kraft Nett.
3.3.4 Sikkerhet og beredskap
NVE har satt krav om at det skal beskrives om virkningene av anleggene, eller skade på anleggene, kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for samfunn eller miljø. Dimensjonering og plassering av anleggene med tanke på fremtidige ekstremværhendelser skal beskrives og vurderes. I dette kapittelet skal også klimalaster, fare for ising, vindforhold og skred- og rasfare vurderes på relevante strekninger.
Potensiell risiko for skade på nærliggende bebyggelse skal utredes.
Det gjøres oppmerksom på at klassifisering av anlegg og detaljskjema er unntatt offentlighet og skal verken inngå eller beskrives i offentlige dokumenter. Dokumenter som er unntatt offentligheten merkes, og legges som vedlegg til konsesjonssøknaden.
3.4 Tiltakets virkning for miljø og samfunn
Tiltakshavernes forslag til utredningsprogram omfatter i store trekk standard utredningskrav som NVE stiller i slike saker og danner dermed et godt utgangspunkt. NVE går ikke nærmere inn i en vurdering av disse kravene, men inkluderer dem i utredningsprogrammet på vanlig måte. Vi vil i de følgende kapitlene vurdere konkrete forslag til nye utredningskrav som har kommet i høringsuttalelsene. Der det er nødvendig å se ulike utredningstemaer i sammenheng, vil vi spesifisere det.
3.4.1 Landskap og visualiseringer
Hvordan kraftledningen vil påvirke landskapet og hvor synlig den vil være fra ulike områder, er et viktig vurderingstema i konsesjonsbehandlingen. Grunneiere som har uttalt seg til meldingen er bekymret for luftledningsalternativenes virkninger for deres livskvalitet, blant annet på grunn av visuelle virkninger.
NVE vil i utredningsprogrammet be tiltakshaverne beskrive landskapet i de berørte områdene, der en omtaler landskapstyper og hvordan anleggene kan påvirke landskapsverdiene og oppfattelse av landskap, natur- og kulturmiljø. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep, som for eksempel parallelle kraftledninger. Landskapet skal beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for
landskap.
NVE har satt krav om at tiltakshaverne skal beskrive tiltakene, inkludert nødvendige bianlegg. Med tiltakene menes kraftledning, transformatorstasjoner, veier, riggplasser, massedeponier og eventuelle andre permanente bianlegg, som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket.
Bruk av visualisering er en viktig del av vurderingen av de visuelle virkningene, og NVE setter alltid krav om visualiseringer for slike tiltak. Dersom det søkes alternative traseer, skal kravene om
visualisering være dekkende også for disse. NVE har ikke mottatt konkrete forslag til
fotostandpunkter. Eksempler på aktuelle områder å visualisere anleggene fra kan være bebyggelse, ferdselsveier, viktige friluftsområder og kulturmiljøer. Vi forutsetter at tiltakshaverne kontakter Samnanger og Fitjar kommuner for å velge ut representative fotostandpunkter for visualiseringer av anleggene.
NVE vil under dette punktet også stille krav om at konkrete avbøtende tiltak, som kamuflering, farge og materialvalg og vurdering av mastetyper, skal vurderes.
3.4.2 Kulturminner og kulturmiljøer
NVE ber i utredningsprogrammet at både kulturminner og kulturmiljøer beskrives, verdivurderes og vises på kart. NVE legger til grunn at tiltakshaverne beskriver kjente automatisk fredede kulturminner, vedtaksfredede kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Potensialet for funn av
automatisk fredete kulturminner skal også beskrives. Direkte og indirekte virkninger og avbøtende tiltak skal utredes. Utredningene skal bygge på eksisterende kunnskap, og kulturminnemyndighetene og andre relevante informanter skal kontaktes i arbeidet. Ved behov skal utredningene suppleres med befaring av personell med kulturminnefaglig kompetanse. Utredningskravene gjelder både på land og i sjø. NVE har i utredningsprogrammet satt vilkår om at Bergen Sjøfartsmuseum skal kontaktes i utredningsarbeidet med kulturminner i sjø.
3.4.3 Friluftsliv
Tiltakshaverne skal beskrive og kartfeste viktige friluftsområder som kan bli berørt, og konsekvensene for bruken av områdene skal utredes. Informasjon om bruken av friluftsområder skal innhentes fra lokale kilder.
3.4.4 Naturmangfold
Gjennom høringen av meldingen har NVE mottatt innspill fra blant annet Fiskeridirektoratet og Fiskarlaget Vest. Fiskeriinteressene er opptatt av at nødvendig kompetanse bistår i arbeidet med å planlegge hvordan kabelen kan legges med minst mulig forstyrrelse av livet på havbunnen og fisk, reker og andre organismer som lever i havet.
Av marint naturmangfold er viktige gyte- og oppvekstområder for fisk og korallforekomster spesifisert som egne utredningskrav, der berørte områder skal beskrives og eventuelle konsekvenser utredes.
NVE forutsetter at utredningene utføres av utredere med fagkompetanse innenfor temaet, da det er nødvendig for å oppfylle utredningskravene vi har satt. Vi vil i tillegg sette krav om at
Havforskningsinstituttet kontaktes i forbindelse med utredningene i sjø.
Det er viktig å påpeke at utredninger av virkninger av kraftledninger og transformatorstasjoner ikke vil gi en generell kartlegging av naturmangfoldet verken i traseene eller i omkringliggende områder.
Utredningene skal gi beslutningsrelevant informasjon, og det skal fokuseres på truede og sårbare arter, som av erfaring forventes å bli påvirket av denne type anlegg. NVE vil stille krav om at viktige områder og lokaliteter for naturmangfold vises i kart.
Vi vil videre stille krav om utredning av samlet belastning etter naturmangfoldloven § 10, der det skal vurderes om tiltaket sammen med andre eksisterende tiltak i området kan påvirke forvaltningsmålene for truede eller prioriterte arter og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper.
3.4.5 Arealbruk og bebyggelse
I utredningsprogrammet ber NVE om at tiltakshaverne beskriver hvor mye og hva slags areal som båndlegges av anleggene, og hvordan anleggene vil påvirke arealbruken. Vi ber også om at de redegjør for prinsipper og fremgangsmåte for erstatning av grunn og rettigheter. Forholdet til private og offentlige planer skal beskrives, og bebyggelse innenfor et belte 100 meter fra ledningens
senterlinje skal kartlegges.
3.4.6 Nærings- og samfunnsinteresser 3.4.6.1 Lokalt og regionalt næringsliv
NVE vil i dette utredningspunktet inkludere virkninger for reiseliv, tjenesteytende næringsliv og ev.
annet næringsliv som kan få virkninger av tiltaket. Virkninger for kommunens økonomi herunder sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt, skal beskrives.
3.4.6.2 Landbruk
Virkninger for jord- og skogbruket, herunder driftsulemper, type skogareal som berøres og virkninger for produksjon, og hvordan virke skal tas ut skal vurderes.
3.4.6.3 Fiskeri og havbruk
Fiskeridirektoratet uttaler at flere utredninger må gjøres knyttet til fiske utenfor grunnlinjen, da det er mye tråleaktivitet og sporadisk fiske på vestsiden av norskrennen. Fiskarlaget Vest viser til
fiskeridirektoratet sitt kartverktøy for fiskeri som har et temalag for kystnære fiskeridata. De poengterer allikevel at ikke alle fiskeriinteresser som er registrert der, blant annet «nye» fiskeri som krepsefiske og leppefiske. De uttaler også at det foregår lysfiske i Fitjarvika og at et forankringsforbud kan få konsekvenser for dette fisket.
Tombre har uttalt at deres oppdrettsanlegg og dets forankringer vil kunne berøres av sjøkabelen, og at det er viktig at sjøkabelen ikke legger hinder for fremtidige endringer og utvidelser av anlegget.
Tiltakshaverne har selv foreslått utredningspunkter som er i tråd med de kravene NVE normalt setter.
Vi vil tilføye et krav om at metode for legging av sjøkabelen skal beskrives, herunder behovet for stein- og grusdumping, graving og sprenging. I tillegg skal tiltakshaverne vurdere hvordan legging av kabel kan gjøres med minst mulig ulemper for fiskeri. Alle relevante virkninger for fiskeri og
fisk/skalldyr beskrives. Viktige fiskeriaktiviteter og gyteområder og sesongvariasjoner skal beskrives herunder hvordan forskjellige sesonger kan ha betydning for anleggsarbeidet. I tillegg skal påvirkning og nærføring av sjøkabelen til alle oppdrettsanlegg i nærheten av traseen utredes. Det skal også gjøres en vurdering av hvilke tiltak som kan iverksettes for å sikre at virkningene av anleggsarbeidet og kabelen i drift, blir så små som mulig for fiskeriinteressene.
NVE forutsetter at tiltakshaverne benytter alle relevante kilder for innhenting av informasjon om fiskeriaktiviteten i de berørte områdene, herunder Fiskeridirektoratets database. Ut over dette skal utredningsarbeidet gjennomføres i dialog med fiskeriinteressene, lokale og regionale fiskeri- og havbruksmyndigheter, Kystverket og Havforskningsinstituttet, slik at fiskeinteresser som ikke er registrert i databaser blir fanget opp.
3.4.6.4 Tekniske anlegg, luftfart, kommunikasjonssystemer og annen infrastruktur
Det skal vurderes om anlegget utgjør konsekvenser for Forsvarets anlegg i kontakt med Forsvarsbygg, jf. Forsvarsbyggs uttalelse der de ber om de kontaktes i forbindelse med konsekvensutredningen og opplyser om kartdata som viser deres skyte- og øvingsfelt som sjøkabelen krysser.
Statens vegvesen har kommentert at de bør konsulteres for avklaring slik at den meldte sjøkabelen ikke kommer i konflikt med planlagt bro over Bjørnafjorden. NVE har i utredningsprogrammet satt krav om at tiltakshaverne skal beskrive virkninger for eksisterende eller planlagt infrastruktur, som f.eks. påvirkning av fylkes- og/eller riksveier. Det settes i tillegg krav om at tiltakshaverne skal beskrive virkninger for eksisterende og planlagt infrastruktur, som nærføring eller kryssing av fylkes- og riksveier, og konsekvenser, og eventuelle tilpasninger i anleggs- og driftsfasen.
NVE har et eget punkt om luftfart i utredningsprogrammet. Det skal vurderes om anlegget utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflygende fly og helikopter. Behovet for merking av luftspenn skal redegjøres for jf. tidligere omtale av avbøtende tiltak.
3.4.6.5 Elektromagnetiske felt
I tråd med anbefalte utredningsnivå fra DSA, vil NVE sette krav om at tiltakshaverne kartlegger om det finnes bygg som vil bli eksponert for elektromagnetiske felt over 0,4 mikrotesla i årsgjennomsnitt.
Denne magnetfeltverdien er ikke en tiltaksgrense eller en absolutt grenseverdi, men et utredningsnivå.
Det skal fremgå hvilke typer bygg (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager og andre bygg) som eventuelt vil få magnetfeltverdier over utredningsnivået. Omfanget av eksponeringen skal beskrives og tallfestes. Dersom bygg får magnetfeltverdier over utredningsnivået på 0,4 mikrotesla, skal det
vurderes tiltak for å redusere feltene til under 0,4 mikrotesla. Med bygg menes i denne sammenheng boliger, skoler og barnehager.
3.4.6.6 Forurensing og klima
Støy fra kraftledningen og transformatorstasjonen skal vurderes ved ulike værforhold.
NVE har i utredningsprogrammet satt krav om at kilder til forurensing fra anleggene, som f.eks.
avrenning fra kreosotstolper og oljegruber i transformatorstasjoner skal vurderes, og risiko for forurensing vurderes.
For transformatorstasjonen skal faren for utslipp vurderes for alle omsøkte løsninger. Dersom det søkes om et luftisolert anlegg, skal mengden av olje angis, og dersom det søkes om gassisolert anlegg, skal mulige konsekvenser av bruk av SF6-gass vurderes.
Det skal vurderes om anleggene vil ha virkninger for drikkevanns- eller reservevannkilder. Dersom det er fare for at anleggene kommer i konflikt med drikkevanns- eller reservevannkilder, skal tiltak
beskrives.
3.5 Avbøtende tiltak og transport
NVE har mottatt innspill om ivaretakelse av fiskeriinteresser. Fiskarlaget Vest mener at kabeltraseen bør justeres slik at den har minst mulig innvirkning på fiske, og at kabelen spyles eller graves ned der dette er nødvendig med tanke på fiske. NVE har satt krav om at tiltakshaverne skal beskrive hvordan kabelen skal legges slik at innvirkningen fra anlegget på fiskeriinteresser blir minst mulig.
NVE tar inn et generelt krav om at avbøtende tiltak skal vurderes for alle relevante tema. Kravet er gitt i innledningen av utredningsprogrammet. Avbøtende tiltak kan ha positive virkninger for et tema, men negative virkninger for et annet tema. Kamuflerende tiltak vil for eksempel redusere de visuelle virkningene, men samtidig gjøre ledningen mindre synlig for luftfart og fugl. Vurderingen av avbøtende tiltak skal derfor inngå under de temaene som påvirkes. Tiltakshaverne skal vurdere avbøtende tiltak som fuglemerking, kamuflerende tiltak, alternative mastetyper m.m. Vi har i utredningsprogrammet inkludert at traséjusteringer/nye traseer skal vurderes som alternativer til de som er meldt, og dette er også mulige avbøtende tiltak.
Når det gjelder transport og hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres, forutsetter NVE at det redegjøres for hovedtrekkene, og at det gis en generell vurdering av anleggsarbeidet i
konsekvensutredningen. Dette gjelder for eksempel behovet for motorisert transport i utmark, nybygging av veier m.m. Permanent og midlertidig arealbruk skal beskrives i søknaden og vises på kart. NVE forutsetter at arealbruk i forbindelse med anleggene, herunder anleggsarbeider og drift, i all hovedsak skal være avklart gjennom konsesjonsprosessen.
Når det gjelder avtaler om bruk av veier, vil NVE oppfordre tiltakshaverne til å samarbeide med grunneiere og rettighetshavere for å komme frem til gode løsninger for transportbehovet.
3.6 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet
Noen høringsinstanser har fremmet krav om utredninger som NVE ikke mener er beslutningsrelevante for å avgjøre konsesjonssaken. Disse kravene vil ikke bli tatt med i utredningsprogrammet og NVE vil ikke kreve at tiltakshaverne skal utrede dette videre. Kravene er kommentert under.
3.6.1 Forslag til andre nettiltak
Bjørnafjorden kommune skriver at det er en utfordring å få nok strøm til regionen. De ønsker derfor at det samtidig blir lagt en kabel fra Samnanger til Osøyro. NVE vurderer at dette ikke vil være en del av det meldte prosjektet, og påpeker at etablering av ytterligere nettanlegg for å imøtekomme forbruket i regionen skal utredes av områdekonsesjonær. NVE stiller dermed ikke krav til dette i
utredningsprogrammet.
3.6.2 Globale utslippsreduksjoner
Forum for natur og friluftsliv (FNF) Hordaland og Naturvernforbundet i Hordaland og Rogaland uttaler at det er for lite fokus på klimagassutslipp i meldingen, og at dette må inn som en del av den planlagte konsekvensutredningen.
Konsesjonsbehandlingen etter energiloven om tilknytning til kraftnettet på land begrenser seg til en vurdering av om tilknytningen er forsvarlig ut fra hensynet til kraftnettet, miljø og samfunn, sammenstilt med en vurdering av behovet for tiltaket. Det er i den sammenhengen tilstrekkelig å beskrive hvordan elektrifisering av oljeplattformene påvirker de nasjonale klimagassutslippene, som Norge har forpliktet seg til å redusere. Hvor store utslippsreduksjoner elektrifisering av norske oljeplattformer gir i et globalt perspektiv er ikke en del av konsesjonsvurderingene, og dermed ikke beslutningsrelevant.
4 Oppsummering
På bakgrunn av melding med forslag til utredningsprogram fra tiltakshaverne, innkomne merknader og egne vurderinger, har NVE fastsatt et utredningsprogram for den planlagte byggingen av en
kraftledning fra Samnanger transformatorstasjon til Noa og Krafla oljefelt, se eget brev NVE ref.
202106086-82.
Når det gjelder de ulike fagtemaene som skal utredes, har NVE tatt utgangspunkt i tiltakshavernes foreslåtte utredningsprogram, tidligere fastsatte utredningsprogram for denne type tiltak og de innspillene som NVE har mottatt gjennom høringen av meldingen.
NVE har inkludert de aller fleste kravene som er mottatt gjennom den offentlige høringen av meldingen med unntak av krav om utredning av nettiltak for å imøtekomme behovet for strøm i regionen til Bjørnafjorden kommune, og alternative tiltak for klimagassreduksjon i andre
samfunnssektorer og av forventede globale utslippsreduksjoner. Disse temaene mener NVE ikke er beslutningsrelevante i denne saken for den videre behandlingen av en søknad med
konsekvensutredning etter energiloven.
NVE understreker at informasjonen som kommer frem i en søknad etter energiloven med tilhørende utredninger basert på dette utredningsprogrammet vil utgjøre beslutningsgrunnlaget for NVEs konsesjonsavgjørelse sammen med de høringsinnspill vi mottar gjennom den offentlige høringen.
NVE mener dette vil gi et godt grunnlag for å vurdere om det er behov for anleggene og vurdere virkningene av anleggene.
Vedlegg A – Sammenfatning av høringsuttalelser
NVE sendte meldingen på høring 22. april. Høringsfristen var satt til 4. juni. Operatørene videresendte informasjon om NVEs høring til berørte grunneiere/rettighetshavere først 7. mai. NVE valgte derfor å gi grunneiere og rettighetshavere utsatt høringsfrist til 21. juni. De berørte kommunene ble bedt om å legge meldingen ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av meldingen ble kunngjort etter gjeldende regler 22. april 2021 Samningen, Bergens Tidende, BergensRingen, Haugesunds Avis, Sunnhordland og i Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk meldingen på høring:
Austevoll kommune Bergen kommune Bjørnafjorden kommune Bokn kommune
Fitjar kommune Karmøy kommune Rogaland fylkeskommune Samnanger kommune Statsforvaltaren i rogaland Statsforvaltaren i vestland Tysnes kommune
Tysvær kommune Utsira kommune
Vestland fylkeskommune Øygarden kommune Avinor AS
Bergen og Hordaland Turlag Bergens Sjøfartsmuseum BKK NETT AS
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Vest Energi Norge
FELLESFORBUNDET Fiskarlaget Vest FISKEBÅT
Fiskeridirektoratet Region Vest
Forsvarsdepartementet
Fortidsminneforeningen i Hordaland
Fortidsminneforeningen Rogaland fylkesavdeling
FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV HORDALAND Forum for natur og friluftsliv Rogaland
Fraktefartøyenes rederiforening Framtiden I Våre Hender Friluftslivets Fellesorganisasjon Friluftsrådet Vest
Gassco AS Greenpeace
HAUGALAND KRAFT NETT AS HAUGALAND NÆRINGSPARK AS Haugesund Turistforening
Havforskningsinstituttet HAVNETT AS
Hordaland Bonde- og Småbrukarlag Hordaland Bondelag
Industri Energi - Stavanger Innovasjon Norge
KYSTREDERIENE Kystverket Vest
Landsorganisasjonen i Norge Luftfartstilsynet
MILJØDIREKTORATET Miljøstiftelsen Bellona
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning - NIFES Natur og Ungdom
Naturvernforbundet NITO AS
Norges fiskarlag
Norges Jeger- og Fiskerforbund – Hordaland
Norges Jeger- og Fiskerforbund Rogaland Norges Kystfiskarlag
Norges Rederiforbund Norsk Industri
Norsk olje og gass
Norsk Ornitologisk Forening Norsk sjøfartsmuseum
Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO Oljedirektoratet
Petroleumstilsynet Riksantikvaren
Rogaland Bonde- og Småbrukarlag Rogaland Bondelag
Sabima Samarbeidsrådet For Biologisk Mangfold Sjøfartsdirektoratet
Sjømat Norge Statens Vegvesen Statnett SF
Tekna -Teknisk-Naturvitenskapelig Forening WWF Norge AS
Zero Emission Resource Organisation AS
Tiltakshaverne orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om meldingen og om fristen for å komme med uttalelser.
4.1 Innkomne merknader
NVE mottok 57 høringsuttalelser til meldingen. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
tiltakshaverne kommenterte uttalelsene i e-post av 11. august 2021. Av disse omhandlet 26 alternativ 2. Ettersom tiltakshaverne valgte å trekke alternativ 1 og 3 fra henholdsvis Kollsnes og Gismarvik er uttalelsene som omhandler disse alternativene ikke tatt med i sammenfatningen. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.
4.1.1.1 Kommunale og regionale myndigheter
Samnanger kommune skriver at de har stilt mye natur til rådighet allerede og de vil ikke lenger godta naturinngrep som ikke gagner innbyggerne i kommunen. Synlige og varige inngrep er ikke
akseptable. Natur og friluftsliv har alltid vært tapere for slike prosjekter, men naturen må veie tyngst.
De er negative til elektrifisering av norsk sokkel, og de viser til vedtak i Samnanger kommunestyre den 22. april 2021. Samnanger kommune krever å få være aktiv høringsinstans og de krever å få delta i alle prosesser som berører kommunen. Trasevalget fra Børdalen til fjordkabel gjennom Samnanger kommune er uønsket.
Tiltakshaverne tar uttalelsen til orientering og har ingen ytterligere kommentarer til denne.
Fitjar kommune ser svært positivt på tiltaket, og at tiltakshaverne henter strøm fra Samnanger. De er også fornøyd med dialogen med tiltakshaverne, samt plasseringen av
et eventuelt kompenseringsanlegg på Fitjar. Kommunen har ellers ingenting å innvende eller tilføre utredningsplanen.
Tiltakshaverne takker for den positive tilbakemeldingen fra Fitjar kommune.
Bjørnafjorden kommune blir berørt av alternativ 2, hvor kraften hentes fra Samnanger. Kommunen melder at det er en utfordring å få nok strøm til regionen, og de ønsker derfor at det samtidig blir lagt en kabel fra Samnanger til Osøyro. De antar ellers at eksisterende ledninger, kabler og
fortøyningsanlegg til oppdrettsanlegg i Bjørnafjorden, Fusafjorden og Samnangerfjorden blir kartlagt og tatt hensyn til under utbyggingen. Kommunen poengterer også at det i Krossfjorden er et foreslått marint verneområde, og at dersom alternativ 2A velges, må verneinteressene kartlegges nøye og tas hensyn til.
Tiltakshaverne skriver at de tar innspillet til etterretning i forbindelse med gjennomføringen av utredningsarbeidet. Ønsket om nye kraftledninger fra Samnanger til Osøyro må tas videre med BKK Nett. I forbindelse med utredningen vil alle eksisterende kabler og ledninger identifiseres, og avtaler vil bli inngått for kryssing av disse. Ny kunnskap vil kunne deles med kommunen.
Vestland fylkeskommune ber om at alternativ 1 med elektrifisering fra Kollsnes, legges bort, da det ikke er tilgjengelig kraft, og det allerede er forespeilet en stor økning i forbruk i området. De ber om at alternativ 2, med kraft fra Samnanger, prioriteres i Vestland. Det er et sterkt punkt i nettet, men må utvikles på en god måte for at Børdalen skal fortsette å være attraktiv for grønn, kraftkrevende industri.
De sier videre at det er bred politisk enighet i fylkene og kommunene rundt Bergen og Nordhordland om at alternativ 1 ikke er aktuelt å gå videre med. Kraftnettet er allerede maksimalt utnyttet, og det er flere aktører i kø for tilknytning. Vestland fylkeskommune mener at ny tilgjengelig kapasitet må gå til ny grønn industri, ikke elektrifisering av sokkelen. Selv om sjøkabelen blir billigere, vil alternativ 1 trolig være dyrt å håndtere for samfunnet, og regionen spesielt.
Vestland fylkeskommune mener at selv om tiltakshaverne tenker de tilknyttes i Samnanger uten vilkår, bør vilkår om utkobling vurderes dersom tiltaket ellers vil hindre videre utvikling i området. De skriver også at valget av alternativet ved Samnanger vil ha noen negative konsekvenser for landskapet i nærområdet, men at dette kan dempes ved parallelføring med Statnetts 300 kV ledning. Samnanger kommunes ønsker bør følges her.
Nytt kraftuttak fra Samnanger bør heller ikke hindre eksisterende utviklingsplaner i Børdalen, f.eks.
etablering av REGN datasenter og oppgradering av 300 kV-ledningene inn og ut fra koblingsstasjonen.
Tiltakshaverne skriver at de tar innspillet til etterretning i forbindelse med gjennomføringen av utredningsarbeidet.
Bergen kommune slutter seg til uttalelsen fra Vestland fylkeskommune og uttaler at alternativet med kabel fra Kollsnes bør anses som uaktuelt. Kommunen anser alternativ 2 med forsyning fra Samnanger som aktuelt, men forutsetter at forsyning fra Samnanger ikke vanskeliggjør økt og bedret
kraftforsyning fra Samnanger til Bergensregionen.
Tiltakshaveren tar innspillet til etterretning i det videre arbeidet med konsesjonssøknaden.
4.1.1.2 Sentrale myndigheter
Oljedirektoratet har ingen kommentar til høringen.
Fiskeridirektoratet antar at vurderingene gjort innenfor grunnlinjen er tilstrekkelige. Samtlige
alternativer beveger seg over eller tett opptil kystnære fiskeområder, og det vil være en fordel om disse områdene unngås. Vurderingen av fiskeriaktiviteten utenfor grunnlinjen vurderes som utilstrekkelig, da det er mye tråleaktivitet og sporadisk fiske på vestsiden av norskrennen. Fiskeridirektoratet fraråder kabeltraseen ut ifra Karmsund grunnet mye fiskeaktivitet og eksisterende rekefelt.
Fiskeridirektoratet er opptatt av at elektrifiseringsprosjektet koordineres og samordnes i størst mulig grad for å redusere ulemper for fiskere i anleggsperioden, unødvendig mange kabeltraseer, frie spenn og steinfyllinger. Det er spesielt viktig at steinfyllinger unngås i rekefelt. Der det er nødvendig med steinfylling er det viktig at helningsvinkelen blir så lav som mulig og at fyllingen ikke består av grove masser. Varsling av fiskeorganisasjonene bør gjøres så tidlig som mulig.
Tiltakshaverne tar innspillet til etterretning i forbindelse med gjennomføringen av
utredningsarbeidet. Bruk av steinfylling og nedspyling vil bli nøye vurdert i det videre arbeidet. Det er også opprettet kontakt og avholdt møter med Fiskerlaget Vest og Fiskebåt.
Statens Vegvesen uttaler at en ny bru over Bjørnafjorden er planlagt der den meldte kabeltraseen for alternativ 2 går. Brua kommer til å sette ned mange ankere, og kabelleggingen bør så langt det er mulig være utenfor området det kan komme ankere og ankerliner. Dersom kabelen skal gå under broen ber Statens Vegvesen om å bli konsultert for avklaring.
Tiltakshaverne takket for tilbakemeldingen og vil ta disse til etterretning i forbindelse med gjennomføringen av utredningsarbeidet.
Kystverket uttaler at nye sjøkabler bør planlegges tettest mulig inntil eksisterende installasjoner på sjøbunnen for å avgrense areal med begrensinger på annet bruk, f. eks forankring. Avbøtende tiltak vil være å beskytte sjøkablene ved nedspyling eller nedgraving. Det er flere steder registrert
ankringsområder og opplagsområdet som det må tas spesielt hensyn til. De forventer at konsekvenser for skipstrafikk inkludert bruken ankrings- og opplagsområder i anleggs- og driftsfase blir utredet.
Tiltakshaverne var innspillet til etterretning i forbindelse med gjennomføringen av utredningsarbeidet.
I forbindelse med utredningen vil alle eksisterende kabler og ledninger identifiseres, og avtaler vil bli inngått for kryssing av disse. Konsekvenser for skipstrafikk og bruk av ankrings- og opplagsområdet i anleggs- og driftsfase vil bli utredet. Tiltakshaverne vil også anskaffe tillatelse etter Havne- og farvannsloven.
4.1.1.3 Tekniske instanser
Statnett viser til brev datert 22.04.2021. Statnett mener at Samnanger er et samfunnsmessig rasjonelt tilknytningspunkt for Krafla og Noa av følgende grunner:
Samnanger er det tilknytningspunktet som Statnett vurderer å være den mest samfunnsmessig rasjonelle og robuste løsningen sett i lys av transmisjonsnettets nåværende tilstand og
nødvendig utvikling fremover som følge av den store forventede forbruksveksten i området.
Samnanger som tilknytningspunkt gir i henhold til Statnetts vurderinger best kontroll på tilknytning innenfor de tidsplanene som Krafla og NOA har angitt, da tilknytning
i Samnanger utnytter ledig kapasitet i nettet, og samtidig muliggjør tilknytning av mer forbruk tidligere.
Samnanger er et sterkere punkt i nettet slik at omfanget av tiltak for å tilby tilknytning her er langt mindre enn for øvrige alternativ. Veien frem til tilknytning forventes å være raskere og dermed bedre også for Krafla og NOA til tross for økte investeringskostnader isolert sett.
Tilknytning i Gismarvik og Kollsnes krever vesentlig mer omfattende tiltak, som forventes å ta lenger tid å etablere, og der framdriftsrisikoen er betydelig større.
Statnett skriver at de ser store utfordringer med å tilknytte Krafla og Noa andre steder enn
Samnanger. Statnett har sammen med BKK Nett vurdert tilknytning på Statnett sitt 420 kV og 300 kV spenningsnivå og BKK Nett sitt 132 kV spenningsnivå. Statnett kommenterer at en tilknytning på 132 kV eller 420 kV spenningsnivå vil være det mest rasjonelle, da Statnett skal fase ut 300 kV på sikt.
Både 420 og 132 kV vil kreve tiltak i Samnanger transformatorstasjon i form av utvidelse av anlegget og økt transformeringskapasitet. De poengterer også at konsesjonær har ansvaret for å ivareta og eventuelt avklare uklarheter mht. funksjonskrav stilt av systemansvarlig.
Tiltakshaverne er i tett og god dialog med Statnett og vil fortsette med dette i det videre arbeidet.
BKK Nett kommenterer at de opplever en stor etterspørsel etter nettkapasitet i Bergensregionen, og mener at ettersom NOAKA er mer fleksibel i ilandføringspunkt enn andre industrier bør ilandføring velges et annet sted enn Kollsnes. De har ingen synspunkter på valget mellom tilknytning i Samnanger eller Gismarvik. Som områdekonsesjonær i Samnanger mener de det er viktig i videre planarbeid å gjøre vurderinger av hvordan felt i Samnanger stasjon skal disponeres, samt føringsveier inn og ut av stasjonen og valg av trase fra Børdalen til ilandføringen. BKK Nett påpeker også at meldt trase fra Børdalen til Samnanger båndlegger den mest åpenbare trasemuligheten for Statnett sin fremtidige 420 kV kraftledning mellom Samnanger og Kollsnes. BKK Nett viser også til planer om etablering av datasenter i Samnanger, og det bør i arbeid med utredning for tilknytning gjøres en koordinering med andre kjente planer, særlig der traseen krysser regulert næringsareal.
Tiltakshaverne har allerede en god dialog med BKK Nett og vil følge opp punktene i uttalelsen i videre arbeid.
Haugaland Kraft Nett trekker frem alternativ 2 som det gunstigste alternativet, ettersom det er store flaskehalser i transmisjonsnettet i Kollsnes og Gismarvik. Det foreslås et nytt alternativ 2C der kabelen i stedet for Leirpollneset i Fitjar heller går innom Austevoll i nærheten
av Otteråi transformatorstasjon. Den vil da kunne brukes som reserve for forsyning av Austevoll og Haugaland Kraft Nett kan unngå en investering på 100-150 millioner kroner for reserve i
Austevoll. Haugaland Kraft Nett har i dag en kabel mellom Fitjar og Austevoll. Det er viktig at arbeid med ny kabel unngår skade på eksisterende kabel.
Dersom alternativ 3 med kraft fra Gismarvik velges, anbefaler Haugaland Kraft Nett
transformatorstasjon på Utsira og at det settes av plass for å knytte til havvind fra Utsira Nord og også en 22 kV transformator med tanke på Haugaland Kraft Netts tilknytning av nytt forbruk på Utsira.
Tiltakshaverne tar innspillene til etterretning i det videre arbeidet med konsesjonssøknaden. En rekke aktuelle lokasjoner for mellomstasjon er vurdert i en tidlig fase, men man har landet på Årskog i Fitjar som den beste løsningen for prosjektet. I forbindelse med utredning av kabeltraseene vil alle
eksisterende kabler og ledningsanlegg identifiseres og det vil bli inngått avtale med anleggseier for kryssing av disse.
4.1.1.4 Næringer og organisasjoner
Aker Offshore Wind kommenterer alternativ 3, og mener at det fremtidige overføringssystemet mellom Gismarvik og Utsira via Karmøy må koordineres med fremtidig havvindproduksjon slik at man unngår suboptimale, kostbare, arealkrevende og miljøbelastende løsninger.
Tiltakshaverne har besluttet å kun omsøke Samnangeralternativet.
Kvitebjørn havvind ønsker at kabelen til oljefeltet bygges på en slik måte at det tilrettelegger for synergier med Kvitebjørn havvind sitt prosjekt, og at det ville vært fordelaktig med en samordning mens begge prosjektene er i meldingsfasen.
Tiltakshaverne har besluttet å kun omsøke Samnangeralternativet.Videre påpekes det at det i arbeidet med landstrømanlegg til NOA og Krafla legges til rette for ilandføring av strøm fra vindkraftverkene på Utsira nord ved Årskog i Fitjar.
Region Nordhordland slutter seg til Vestland fylkeskommune sin høringsuttalelse, og mener alternativet 1 med kraft fra Kollsnes må legges bort, da kraftnettet i regionen allerede er maksimalt utnyttet.
Tiltakshaverne tar innspillettil etterretning i forbindelse med gjennomføringen av utredningsarbeidet.
LO Norge antar at Statnetts tydelige anbefaling om å knytte feltene til Samnanger, ikke Kollsnes, legger føringer for den videre utredningen. LO mener imidlertid at alternativet der elektrifiseringen kan hente kraft fra et fremtidig havvindanlegg på Utsira Nord bør prioriteres. Etablering av
infrastruktur vil bidra til bedre beslutningsgrunnlag for realisering av havvind på Utsira. LO legger også til grunn at kostnadene ved alternativene blir grundig belyst, inkludert indirekte økonomiske virkninger for annen industri.
Tiltakshaverne skriver at NOA og Krafla er avhengige av å ha tilgang på strøm i løpet av Q2 2026.
Det er ikke noe som tilsier at vindkraftverket/-ene på Utsira Nord vil være i drift innen dette tidspunktet, og det er derfor ikke mulig å samkjøre prosjektene.
Energi Norge mener at Kollsnes-alternativet ikke bør velges. Ettersom elektrifisering av sokkelen er mer fleksibel i lokalisering enn annen industri og næringsvirksomhet, bør NOAKA tilknyttes andre steder enn Kollsnes, da dette bidrar til bedre utnyttelse av kraftnettet og frigjøring av kapasitet til andre aktører som ikke har like stor fleksibilitet. Energi Norge har ingen synspunkter på valget mellom Samnanger- og Gismarvikalternativene.
Tiltakshaverne tar uttalelsen til etterretning.
Fiskarlaget Vest uttaler seg hovedsakelig til kystnære fiskerier. De viser i den sammenheng til fiskeridirektoratet sitt kartverktøy for fiskeri som har et temalag for kystnære fiskeridata. Det er likevel ikke alle fiskeriinteresser som er registrert der, blant annet «nye» fiskeri som krepsefiske og leppefiske. Det er spesielt viktig å unngå reketrålefelt.
Det er også viktig med tett dialog med fiskerinæringen etter trasé er bestemt, slik at man kan justere og planlegge slik at det i minst mulig grad er negative virkninger for fiskeri. Dersom man skal legge flere kabler i samme trasé, må de legges parallelt og samtidig, slik at fiskeområder ikke beslaglegges lenger enn nødvendig. Ved kryssing av trålefelt er det viktig at kabel blir lagt ca. 90 grader av
tråleretningen. Det foretrekkes om en kan følge eksisterende traseer der det er mulig for å unngå økt arealbeslag. Det forutsettes også at det kun er i anleggsfasen at kabelen er til hinder for fiskeri, og ikke i driftsfasen. For eksempel drives det lysfiske ved alternativ 2B i Fitjarvika, hvor et forankringsforbud vil være til hinder for fisket.
Utleggingsfasen av kabelen må avgrenses mest mulig, og tildekking må skje umiddelbart etter nedlegging.
Med tanke på fiskeri kan Fiskarlaget Vest ikke godta utlegging av sjøkabel i trasé sør ved Karmøy og inn i Karmsundet (alt. 3, N8 og N9), da det allerede er et stort press på disse områdene i form av kabler.
Tiltakshaverne skriver at forholdet til fiske og fiskeri skal utredes nøye og de nevnte forhold vil bli behandlet i konsekvensutredningen som er under utarbeiding.
De legger til grunn av eventuelle krav til at kabel skal fjernes når den ikke lenger er i bruk må vurderes av NVE i forbindelse med behandling av søknaden når denne foreligger.Dialog med fiskeriinteressene er allerede opprettet og vil bli videreført i den videre prosessen.
Forsvarsbygg kommenterer at det for alle alternativene vil falle innenfor området Forsvaret bruker som skyte- og øvingsfelt i sjø, og at kablene må dimensjoneres for prosjektilresten og tomhylser som synker ned i vannmassene.
Tiltakshaverne tar innspillet til etterretning i forbindelse med gjennomføringen av utredningsarbeidet.
Tombre uttaler at det er viktig at prosjektet tar hensyn til mulig utvidelse og endringer i dagens anlegg på Nygård i Samnanger, og at man tar med anleggets fortøyninger i videre planer. Det er viktig å opprettholde dialog med oppdretter underveis. Man må unngå at det blir lagt klausuler om forbud om endring av anlegget, og at utbygger dekker kostnader for fremtidige utredninger knyttet til justering av anlegget som må ta hensyn til kabelen.
Tiltakshaverne tar innspillet til etterretning i forbindelse med gjennomføringen av utredningsarbeidet.
Stig Hop, Industri og Nærings Partiet spør om en elektrifisering av norsk sokkel er nødvendig med tanke på at det ikke vil hjelpe med det globale CO2-nivået, og at tiltaket vil bli for dyrt.
Tiltakshaverne tar kommentaren til etterretning.
Forum for Natur- og friluftsliv
Naturvernforbundet kommenterer at oljen som vil bli produsert fra Noa, Krafla og Fulla bør bli liggende i bakken, og at klimaeffekten av en elektrifisering ikke har noen positiv virkning for klimaet.
Elektrifisering vil dermed være en energikrevende og dyr løsning. Selv om oljefeltene realiseres, fraråder Naturvernforbundet elektrifisering med kraft fra land.
Tiltakshaverne tar kommentaren til etterretning.
4.1.1.5 Privatpersoner
Hans Egil Solberg skriver at deler av strandsonen vil bli ubrukelig for rekreasjon der kabelen går ned i sjøen. Stranden kan bli ødelagt. Området ved sjøen og naustet har kulturhistorisk verdi, og aktiviteter som padling, bading og fiske vil bli redusert. Han viser også til at det allerede er gjort store inngrep i området og at en ny transformatorstasjon og kraftledning i området vil ytterligere hindre muligheten for friluftsliv i området.
Grunneieren er bekymret for dyrelivet i området da avskogingen vil redusere artsmangfoldet og også fordrive hjort ut fra skogen og inn i hager. Arbeid og anleggsmaskiner vil også kunne føre til
forurensing av elveløp og bekker som er tilholdssted for amfibier og planteliv. Store beløp er tidligere brukt for å verne amfibier ved veibygging. Grunneieren kan heller ikke se at tiltaket skaper faste arbeidsplasser som kan erstatte tap av skogbruk og turisme. Han ønsker at en konsekvensutredning utarbeides av andre enn Multiconsult.
Tiltakshaver kommenterer at på bakgrunn av tilbakemeldingen fra Statnett har tiltakshaver tatt en beslutning om å kun omsøke Samnangeralternativet. Ønsket kan derfor ikke etterkommes.
Signhild Dyrkolbotn uttaler at bruk av strøm til elektrifisering av sokkelen vil være en kriminell handling, og vil bryte avtaleforutsetning mellom grunneier og all kraftproduksjon i Norge. Hun skriver at tiltaket vil kun øke fortjenesten til Olje- og gassvirksomheten og all produksjon og overføring av energi medfører store miljøødeleggelser. Videre skriver hun at elektrifisering av sokkelen er for dyrt og ressurskrevende og at alle søknader om elektrifisering bør avslås.
Tiltakshaverne tar kommentaren til etterretning.
Bjørn Helge Ulland kommenterer at en ny kraftledning mellom Børdalen og Barmen vil gå parallelt med eksisterende 300 kV kraftledning mellom Samnanger og Fana, og at det muligens kommer en ny 420 kV ledning mellom Samnanger og Fana. Tre parallelle kraftledninger vil føre til en urimelig belastning på natur og miljø på strekningen, og tiltakene må kunne koordineres slik at det unngås.
Tiltakshaverne kommenterer at Statnett per i dag ikke har satt i gang arbeidet med konsesjonssøknad for ny 420 kV ledning Samnanger-Fana. Landstrømanlegget til NOA og Krafla må være satt i drift i løpet av Q2 2026, noe som tilsier at det ikke er mulig å samkjøre disse to prosjektene.
Vedlegg B – Liste over høringsinstanser angående alternativ 1 og 3
Utsira kommune Karmøy kommune Øygarden kommune Vindafjord kommune Tysvær kommune
Rogaland Fylkeskommune Statsforvalteren i Rogaland Solfrid Vikøren
Anne Gerd Tandstad og Amund Tveiten Bjørn Valand Munck
Solveig Lygre Traa Knut Jarle Ytreland
Svein A Ytreland og Oddny K Ytreland Wenche Ytreland
Avaldsnes Grunneigarlag Roy Simonsen
Benedicte Staalesen Nilsen Linda Gudmundsen
Ytreland og Sund Velforening Karmsund Grunneierlag Deep Wind Offshore Haugaland Næringspark CCB Energy Holding Vår Energi
