menighetsblad for bekkelaget og ormøy menighet

(1)

nr 3 – 2017 –78.årg

menighetsblad for bekkelaget og ormøy menighet

Kontakten

• Reformasjonsjubileet 1517-2017

• Norway cup-gudstjeneste 30. juli

• Hva er barmhjertighet?

• Hus med solcellepanel på Simensbråten

Gutten fra Gamlebyen

som ble direktør i Kirkerådet

(2)

I det siste er det mye som har forandret seg i min arbeidssituasjon. Firmaet vårt har gått inn i et annet selskap,

en såkalt virksomhetsoverdragelse.

Virksomheten med de ansatte løftes på en måte inn i det nye firmaet.

Arbeidsbetingelser og oppgaver videreføres her. Sånn sett er det lite som endres, men i løpet av året må vi regne med at dette blir helt annerledes.

Likevel, nå er arbeidsplassen et annet sted i byen, det nye kontorlandskapet er mye større enn det vi var vant med, det er en annen lunsjordning, nye folk å forholde seg til osv. Noe er bedre enn før, noe er ikke det, slik jeg opplever det. Lunsjen er vi alle enig om er en klar

forbedring i forhold til det vi hadde.

Den varme maten som serveres, er helt topp og har medført at jeg nå har kuttet ut middagen hjemme og heller spiser brødskiver da. Som en sa: maten er så bra her at vi må passe på vekten.

Alt dette medfører nødvendigvis nye rutiner i arbeidshverdagen – jobbreisen, tidspunkt for faste møter,

nye oppsett/regler/systemer på pc’en, etter hvert nye arbeidsoppgaver m.v.

Den første tiden oppleves det som noe nytt i forhold til det man alltid var vant til, på godt og vondt. Men etter hvert så setter seg dette, og man får nye vaner.

I kjelleren ved det nye arbeidsstedet er det en svær sykkelgarasje, siden det er mange ansatte som sykler til og fra jobb.

Selv om det til tider er mye ledig plass her, så blir det til at jeg parkerer sykkelen på samme sted hver gang. Hvorfor det?

Tja, på en eller annen måte liker jeg vel å forholde meg til det samme hver dag. Dette gjelder ikke bare hvor jeg setter sykkelen, men andre rutiner som tidspunktet for å gå og spise lunsj, hvor jeg setter meg i kantinen for å spise, hva jeg starter arbeidsdagen med osv.

Slik er det hjemme også. Hver morgen går det i det samme i hverdagene.

Det heter seg at vi har godt av å bli røsket opp fra det hverdagslige innimellom for å oppleve noe nytt, bryte inngrodde tankebaner, legge om rutinene.

Det gir nye impulser og får oss til å se ting fra nye vinkler. Det opplever jeg som forfriskende og spennende.

Du blir presset til å møte situasjoner i hverdagen på en annen måte enn før, du lærer noe nytt. Det å tilegne seg ny kompetanse øker på en måte aksjonsradiusen. Du mestrer mer enn før.

Samtidig er det en grense for hvor mye man kan ta inn av nye ting.

Jeg er veldig glad i å reise og oppleve nye land og kulturer, det er veldig berikende og utvider horisonten.

Men jeg kan ikke holde på med det hele tiden, det blir kort og godt for mye. Jeg kan ikke tilpasse meg nye arbeidssituasjoner stadig vekk, da blir jeg bare utilpass og føler usikkerhet. Jeg opplever det hele som utrygt og ustabilt hvis det hele tiden er skiftninger i livet. Hvis det ofte kommer nye versjoner av de datasystemene vi bruker på jobben, rekker vi ikke å sette oss skikkelig inn i en versjon før det er en ny på trappene. Det oppleves som veldig utilfredsstillende.

Så det at man over tid glir inn i et fast mønster og faste rutiner etter at større endringer er blitt etablert, er vel en slags mekanisme i oss som er et resultat av vårt behov for faste rammer og trygghet.

Hverdager avbrutt av noe nytt av og til, men ikke for ofte, er nok det beste.

Jeg tror ikke vi mennesker har så stort behov for omveltninger og nye måter å gjøre ting på som det ofte formidles i ulike miljøer.

Tilbake til normalen

Redaktørens leder ^{Jan Brekke}

2 Kontakten

Ansvarlig utgiver

Menighetsrådet i Bekkelaget og Ormøy menighet

Redaksjonens adresse

Bekkelaget og Ormøy menighetskontor, Sandstuveien 15, 1178 Oslo

telefon 23 62 98 70

Forsidebilde:

Anne Borgersen Skaug

Redaktør

Jan Brekke, [email protected]

Redaksjon

Gunn von Trepka, [email protected] Anne Borgersen Skaug, [email protected] John Gjertsen, [email protected]

Robert August Pedersen,

[email protected] Jacob Birger Natvig,

[email protected]

Annonser

Annonsefrist 14. juni kontakt Per Einar Grønnhaug, [email protected]

Farger: kr. 6,00 pr. sp. mm Neste deadline 14. juni Layout GreenBox as Trykk Nr1Trykk, Opplag 7.500

Frivillig abonnement kr. 250 for 2017 Vipps: #44737

Kontakten legges også ut på menighetens nettside som ^pdf-fil

(3)

- Lykken er ikke det verste man har -

Vi ber for:

• Vi ber for konfirmantleiren på Knattholmen i juni – at den må bli en opplevelse for livet for konfirmantene.

La dem kjenne fellesskap og glede, og la dem finne trygghet og tillit i troen på deg.

• Vi takker for konfirmantlederne.

La dem være gode forbilder for konfirmantene.

Gi dem evne til å se den enkelte.

• Vi takker for arbeidet på SEM – for seniorsenter, nabolagskafé og gudstjenesteliv.

La dem som tar ansvar få oppleve hvor viktig deres innsats er, og kall flere til å ta frivillige oppgaver.

• Vi ber for dem av oss som kjenner seg ensomme.

For dem som opplever angsten som en hemsko i møte med andre. Gi oss alle åpne øyne, så vi gjenkjenner oss selv i den som føler seg mindre verd.

Trond Skard Dokka er menighetsrådsleder i Bekkelaget og Ormøy menighet.

Lederstolen Trond Skard Dokka

3 Bønnetjenesten

Informasjon fra Menighetsrådet

• Årsrapport og årsregnskap er gjort ferdig og framlagt for menighetens årsmøte 21. mai.

• Det arbeides med sammenslåing/forenkling av menighetens stiftelser.

• Menighetsrådet har hatt en innledende behandling av en høringssak om reglene for kirkelige valg.

• Den nye givertjenesten viser allerede resultater.

• Oslo kommune har gitt tilsagn om drift ved Bekkelagshjemmet for nok et år, denne gang ut 2018.

• Ombyggingsarbeidene i forbindelse med utvidelse av barnehagen nærmer seg ferdigstilling, og barnehagen kan utvides i høst.

• En eventuell omorganisering av vår eiendomsforvaltning er under utredning.

Det går mot sommer, og vi er kåret til verdens lykkeligste land.

Motargumenter mot denne gullmedaljen i lykke melder seg uten videre.

Noen bransjer sliter, og folk mister jobben.

Flere blant oss lever i fattigdom enn før.

Livsstilsrelaterte sykdommer tar livet av stadig fler, og antibiotika-resistente bakterier står klar til å kverke resten.

Klimaet er blitt akutt sinnsforvirret, og verden omkring oss er breddfull av spenninger og uberegnelige ledere.

Et galopperende forbruk av beroligende medikamenter vitner om angst og utrygghet. Nylig kunne vi lese at 330 000 av oss lykkelige nordmenn er på «lykkepillen».

Lykke er virkelig et underlig fenomen.

Det eneste vi med sikkerhet kan vite om lykke, er at den er subjektiv.

Den er noe vi føler i forhold til en tilstand, en begivenhet, en ferdighet, en relasjon.

Men hva som gir lykkefølelse, er forskjellig fra person til person.

Derfor kan det hende at det som gjør en lykkelig, gjør en annen ulykkelig – og omvendt.

Men det subjektive ved lykke har også en annen side. Av og til snakker vi om

«lykkerus». Og i likhet med annen rus, har lykkerusen et ugreit forhold til

virkeligheten. Vi kan bli lurt.

Det er ikke alltid grunnlag for den lykken vi føler. Hvis noen er «lykkelig uvitende»

om et eller annet, bygger jo lykken på et falsum – uansett hvor lykkelig en måtte føle seg.

Og allikevel, dette at lykke er et stridstema og ikke alltid til å stole på, gjør den jo ikke mindre viktig for oss.

Alle har vi våre ting som gjør oss lykkelige, eller som ville ha gjort det om de bare inntraff. Det er noe nærmest magnetisk ved disse tingene.

Vi trekkes til dem som heliumballonger mot himmelen. Selvfølgelig vil vi være lykkelige.

Har vi kirke og kristendom for at folk skal bli lykkelige?

Nei, egentlig ikke. Kristendom sikter mot at folk skal ha et rett forhold til Gud og til medmennesker. Det innebærer en ny selvforståelse, og et kall til omsorg og til deltakelse i andres liv. Livet er både en gave og en oppgave. Ingen har sagt at den livsveien vil bli lett. Jesus snakket om å ta opp sitt kors. Her er det ingen lykke-garanti. Det kan være krevende å elske sin neste, like smertefullt som gledelig.

Det er rett nok at lykken ikke er det

verste man har, slik Svante synger, men den er heller ikke det viktigste.

Dersom den var det, burde jo enhver av oss søke sin egen lykke for enhver pris.

Men det gjør vi ikke. Selv i våre mest egoistiske stunder har vi skranker for hva vi tillater oss å gjøre for å bli lykkelige.

Og skulle vi bryte de skrankene, har mange erfart hvordan dårlig samvittighet fratar oss den lykken vi trodde vi skulle vinne. Kanskje burde vi ikke være så opptatt av lykke i og for seg, men heller betrakte den, om og når vi opplever den, som en bivirkning av noe viktigere, som et slags frynsegode ved å leve det liv Gud gir oss og kaller oss til?

Vi har lett for å tenke at det motsatte av å være lykkelig er å være ulykkelig.

Forskjellen på disse følelsene skal ikke underkjennes. Og samtidig er de jo også i slekt med hverandre.

De er begge forskjellige fra ufølsomhet, nummenhet, uengasjerthet.

Derfor er det ikke ulykkelighet som er det verste man har. Den fins det veier ut av. For det er presis det ved oss som gjør det mulig å kjenne seg ulykkelig, som også gjør det mulig å føle lykke.

Det verste man har, er manglende følsomhet, blindhet for mennesker omkring en, uoppmerksomhet på alt annet enn ens egen navle.

For hvordan skulle en da kunne fryde s

eg over de svale sommervinder og de hete netter? Ja, hvordan kunne en da synge lovsanger til Gud – eller elske sin neste?

God – og oppmerksom – sommer!

(4)

4 Av Morten FJøren

AKTIVITETS KALENDER

MANDAG Kor

Knøttekor 3-6 år

kl 18.00-18.45 Barnegospel 6-10 år

kl 18.00-19.00 Soul Children 5.-10. klasse kl 19.00-20.30 Speider Oppdagere (annen hver uke) 1.-3. klasse kl 18.00-19.00 Stifinnere 4.-6. klasse kl 18.00-19.30 Vandrere 7.-9. klasse kl 18.00-19.30 Familiemiddag Èn mandag i månedenkl 17.00

ONSDAG Svansen 4-10 år

kl 17.45-19.00 Bandskolen 10-19 år TORSDAG Babysang A 3-7 mnd kl 11.30-12.15 Babysang B 8-12 mnd kl 13.00-13.45 SØNDAG Søndagsskole for barna under gudstjenesten

SIDE

Finn 5 feil

Vitser

Jesus trøstet disiplene og lovte å sende Den hellige ånd så de

aldri skulle være alene. Finner du de fem feilene på bildet til høyre?

Tegninger: Kari Sortland

Tegn en strek fra 1 til 2 og så videre.

Hva skjuler seg her?

Den prateglade presten fikk et godt råd av kona si:

– En god tale har en god begynnelse og en god slutt.

Og de to skal komme så nær hverandre

som mulig.

– Mamma, kan jeg lese til jeg sovner?

– Ja, men ikke ett minutt lenger.

Jesus fortalte disiplene at han snart skulle dra tilbake til himmelen.

Prikk til prikk Fargelegg!

Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv

.»

Krabber i aksjon,side 2 Pianisten Martin.

Tårnagentene side 8

SupersetningLukas 10,27

12 2015 4.-11. oktober

Jakob lurer Esau

Jeg vil glede og fryde meg i deg.

Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.

Frida er sulten side 2

WWJD side 8

SupersetningSalme 9,3

1 2016 10.-17. januar

Jesus blir båret fram i templet

Legg din vei i Herrens hånd!

Stol på ham, så griper han inn.

Mennesker på kroken? side 2 Sukai sier fra!

side 8

2 2016 24.-31. januar

Peters fiskefangst

Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere:

Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Tilbake til Slottsøya side 2 Martin Dragedreper

side 8 SupersetningMatteus 25,40

13 2015 18.-25. oktober

Jakob møter Esau igjen

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet.

Ingen kommer til Far uten ved meg.»

Maximillian til unnsetning!

side 2

Martin Dragedreper side 8 SupersetningJohannes 14,6

14 2015 1.-8. november

Jesus vekker opp enkens sønn

Skummel nykommer!

side 2 Modig tro side 8

Supersetning_{Salme 9,3}

4 2016 21.–28. februar

Mannen som var født blind

Jeg er den gode gjeteren.

Jeg kjenner mine , og mine kjenner meg.

Krabbe eller flyndr side 2 e?

Lukas til unnsetning!

side 8 SupersetningJohannes 10,14

20163 7.–14. februar

Sauen og sølvmynten som ble borte

Vi anbefaler barnebladet BARNAS !

Denne siden er hentet fra bladet.

Bestill

abonnement

på sondagsskolen.no eller 22 08 71 00

1

2 3

4 5

6 7

8 9 10

11

12 13

14 15

16

17 18

19 20

21

22 23

24 25

26 27

28 29 30

32 31 33

35 34 36 38 37

39 40

Nå er det vår!

Jeg synes våren er en fantastisk tid. Det er nesten som at verden våkner på våren etter å ha sovet gjennom vinteren. På denne tiden blomstrer trær og blomster, gatene feies, vi legger bort tykke sko og jakker og man føler seg på en måte mer fri.

Mange blir i litt bedre humør også. Men noe av det beste med våren er at det blir lysere. Solen smel- ter bort snøen og varmer både oss og naturen. Og kveldene blir lengre og morgenen starter tidligere.

Det er mer lys og mer varme! Vi er avhengig av at solen gir oss både lyset og varmen. Uten solen og det den gir oss hadde det ikke eksistert liv på jorden.

Jesus snakket også om lyset. Han sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket men ha livets lys.» Hva mente Jesus med dette? Jesus snakket ofte i bilder. For å forklare hvem han var brukte han ofte sammenligninger

med andre ting som mennesker kjenner til, for å forklare hvem han er. Og dette er et godt eksem- pel på det. Jeg tror ikke Jesus mente han var solen eller et annet lys som vi bruker til å se i mørke rom. Nei det lyset Jesus er lyser opp på et sted hvor solen ikke slipper til. Jesus lyser opp hjertene våre. I påsken døde og stod Jesus opp for oss. Han gjorde det for hele verden og alle mennesker for at vi kan bli frelst. Og dette lyset skinner til hjertene våre sånn at vi bare trenger å tro på han. Og det lyset skinner like sterkt om det er vinter og mørkt eller vår og sol. Det betyr ikke at vi ikke av og til kan føle at det er mørkt og trist. Men Jesus ønsker også da å lyse opp livene våre og gi oss av sin kjærlighet.

Kjære Jesus!

Takk for at du er lys i livene våre. Amen!

TROSOPPLÆRINGSTILTAK VÅREN 2017

Tårnagenthelg, Ormøy 1.-3. trinn

10. og 11. juni

TROSOPPLÆRINGSTILTAK HØSTEN 2017

Datoer for tiltakene kommer i neste nummer

Babysang Minifest (1-3-åringer)

4-årsbok Bekkelaget 4-årsbok Ormøy Kirkerottene (5-åringer)

Førsteklasses (1. trinn) Juleverksted (2. trinn)

LysVåken (5. trinn)

Videre (10. trinn)

(5)

5 Av Morten FJøren

AKTIVITETS KALENDER

MANDAG Kor

Knøttekor 3-6 år

kl 18.00-18.45 Barnegospel 6-10 år

kl 18.00-19.00 Soul Children 5.-10. klasse kl 19.00-20.30 Speider Oppdagere (annen hver uke) 1.-3. klasse kl 18.00-19.00 Stifinnere 4.-6. klasse kl 18.00-19.30 Vandrere 7.-9. klasse kl 18.00-19.30 Familiemiddag Èn mandag i månedenkl 17.00

ONSDAG Svansen 4-10 år

kl 17.45-19.00 Bandskolen 10-19 år TORSDAG Babysang A 3-7 mnd kl 11.30-12.15 Babysang B 8-12 mnd kl 13.00-13.45 SØNDAG Søndagsskole for barna under gudstjenesten

SIDE

Finn 5 feil

Vitser

Jesus trøstet disiplene og lovte å sende Den hellige ånd så de

aldri skulle være alene. Finner du de fem feilene på bildet til høyre?

Tegninger: Kari Sortland

Tegn en strek fra 1 til 2 og så videre.

Hva skjuler seg her?

Den prateglade presten fikk et godt råd av kona si:

– En god tale har en god begynnelse og en god slutt.

Og de to skal komme så nær hverandre

som mulig.

– Mamma, kan jeg lese til jeg sovner?

– Ja, men ikke ett minutt lenger.

Jesus fortalte disiplene at han snart skulle dra tilbake til himmelen.

Prikk til prikk Fargelegg!

Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv

.»

Krabber i aksjon,side 2 Pianisten Martin.

Tårnagentene side 8

SupersetningLukas 10,27

12 2015 4.-11. oktober

Jakob lurer Esau

Frida er sulten side 2

WWJD side 8

1 2016 10.-17. januar

Jesus blir båret fram i templet

Legg din vei i Herrens hånd!

Stol på ham, så griper han inn.

Mennesker på kroken? side 2 Sukai sier fra!

side 8

2 2016 24.-31. januar

Peters fiskefangst

Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere:

Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Tilbake til Slottsøya side 2 Martin Dragedreper

side 8 SupersetningMatteus 25,40

13 2015 18.-25. oktober

Jakob møter Esau igjen

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet.

Ingen kommer til Far uten ved meg.»

Maximillian til unnsetning!

side 2

Martin Dragedreper side 8 SupersetningJohannes 14,6

14 2015 1.-8. november

Jesus vekker opp enkens sønn

Skummel nykommer!

side 2 Modig tro side 8

Supersetning_{Salme 9,3}

4 2016 21.–28. februar

Mannen som var født blind

Jeg er den gode gjeteren.

Jeg kjenner mine , og mine kjenner meg.

Krabbe eller flyndr side 2 e?

Lukas til unnsetning!

side 8 SupersetningJohannes 10,14

20163 7.–14. februar

Sauen og sølvmynten som ble borte

Vi anbefaler barnebladet BARNAS !

Denne siden er hentet fra bladet.

Bestill

abonnement

på sondagsskolen.no eller 22 08 71 00

1

2 3

4 5

6 7

8 9 10

11

12 13

14 15

16

17 18

19 20

21

22 23

24 25

26 27

28 29 30

32 31 33

35 34 36 38 37

39 40

Nå er det vår!

Jeg synes våren er en fantastisk tid. Det er nesten som at verden våkner på våren etter å ha sovet gjennom vinteren. På denne tiden blomstrer trær og blomster, gatene feies, vi legger bort tykke sko og jakker og man føler seg på en måte mer fri.

Mange blir i litt bedre humør også. Men noe av det beste med våren er at det blir lysere. Solen smel- ter bort snøen og varmer både oss og naturen. Og kveldene blir lengre og morgenen starter tidligere.

Det er mer lys og mer varme! Vi er avhengig av at solen gir oss både lyset og varmen. Uten solen og det den gir oss hadde det ikke eksistert liv på jorden.

Jesus snakket også om lyset. Han sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket men ha livets lys.» Hva mente Jesus med dette? Jesus snakket ofte i bilder. For å forklare hvem han var brukte han ofte sammenligninger

med andre ting som mennesker kjenner til, for å forklare hvem han er. Og dette er et godt eksem- pel på det. Jeg tror ikke Jesus mente han var solen eller et annet lys som vi bruker til å se i mørke rom. Nei det lyset Jesus er lyser opp på et sted hvor solen ikke slipper til. Jesus lyser opp hjertene våre. I påsken døde og stod Jesus opp for oss. Han gjorde det for hele verden og alle mennesker for at vi kan bli frelst. Og dette lyset skinner til hjertene våre sånn at vi bare trenger å tro på han. Og det lyset skinner like sterkt om det er vinter og mørkt eller vår og sol. Det betyr ikke at vi ikke av og til kan føle at det er mørkt og trist. Men Jesus ønsker også da å lyse opp livene våre og gi oss av sin kjærlighet.

Kjære Jesus!

Takk for at du er lys i livene våre.

Amen!

TROSOPPLÆRINGSTILTAK VÅREN 2017

Tårnagenthelg, Ormøy 1.-3. trinn

10. og 11. juni

TROSOPPLÆRINGSTILTAK HØSTEN 2017

Datoer for tiltakene kommer i neste nummer

Babysang Minifest (1-3-åringer)

4-årsbok Bekkelaget 4-årsbok Ormøy Kirkerottene (5-åringer)

Førsteklasses (1. trinn) Juleverksted (2. trinn)

LysVåken (5. trinn)

Videre (10. trinn)

(6)

6 Tekst: Jan Erik Thoresen Foto: Anne Borgersen Skaug

Som direktør i Kirkerådet gjennom snart 12 år

har Jens Petter Johnsen både vært med å legge premissene og å sette kirkens adskillelse fra staten ut i livet.

- Jeg har vært privilegert som har fått være med på dette.

Endringene skal komme folket til gode, sier han.

Neste år går han over i pensjonistenes rekker, men fri for oppgaver blir han ikke.

- Kirken skal komme enda nærmere folket

Jens Petter Johnsen vokste opp i Gamlebyen. Hans far var prest og underviste i religion på Vahl videregående skole.

- Jeg har bare gode minner fra guttedagene i Gamlebyen.

Det var et fint sted å vokse opp – og så hadde vi jo Ekebergsletta bare en sykkeltur unna. Riktignok oppover, men det gjorde ikke så mye når vi kunne spille fotball på gresset der oppe. I og med at far var prest var det naturlig at familien ble knyttet til kirke og kristen tro. Det var etter at jeg hadde begynt på Kristelig Gymnasium (KG) at troen slo sterk rot i meg selv. På det trinnet jeg gikk var det ikke mindre enn ti stykker som etter hvert ble prester.

Etter studiene på Teologisk fakultet ble jeg først feltprest i Stavern etterfulgt av to perioder i den kristne skolelagsbevegelsen, forteller Jens Petter.

Som ung spilte han fotball i

KFUM-kameratene. Som lagspiller

fikk han utvilsomt viktige impulser og erfaring i samarbeidets kunst som kom ham til nytte i møte med andre mennesker.

Ble menighetsprest

- Jeg virket som prest, først i Jar menighet i Bærum og senere som sogneprest i Lambertseter kirke. Spesielt minnes jeg tiden på Lambertseter. Der var interessen stor for å være med i frivillig arbeid i menigheten. Folk hadde tid til hverandre, noe som preget samholdet.

Mens Vinderen hadde høyest inntekt og lavest trivsel, var det motsatt på Lambertseter. Under mitt virke der ble det utviklet et nært samarbeid med Bekkelaget menighet og daværende sogneprest Sverre Bang.

Den årlige påskejazzgudstjenesten i Lambertseter kirke kom i stand som følge av samarbeidet med menigheten på Bekkelaget, forteller Jens Petter Johnsen entusiastisk.

Direktør i Kirkerådet Jens Petter Johnsen

2006 – et merkeår

Året 2006 skulle bli et merkeår for Jens Petter. Blant mange kandidater ble han utnevnt til direktør i Kirkerådet. Der sto viktige oppgaver i kø.

- Da jeg sluttet som sogneprest i Lambertseter kirke, måtte jeg, naturlig nok, flytte ut av den tjenesteboligen jeg disponerte.

På det tidspunktet ble nye boligkomplekser i Dovresvingen ferdigstilt. Min kone, Marianne, og jeg kjøpte en leilighet der.

Vi stortrives blant gode naboer.

Som direktør for Kirkerådet ble hverdagen både hektisk og krevende, men til gjengjeld svært interessant.

Kirken skulle skilles fra staten.

Et omfattende utredningsarbeid ble gjennomført samtidig som vi skulle holde fokus på det kristne budskap og de kirkelige gjøremål i stort og smått. Dette har vi klart, takket være kompetente medarbeidere som har stått på sent og tidlig. Vi har sagt at endringene skal føre kirken enda nærmere folket, presiserer Kirkerådets direktør.

Historisk sett har det vært mange utredninger rundt forholdet stat/

kirke helt fra 1850-tallet. I mars 2003 ble Gjønnes-utvalget oppnevnt for å utrede forholdet stat/kirke i Norge.

18 av 20 medlemmer, deriblant daværende sogneprest Jens Petter Johnsen, anbefalte at det skulle etableres en ny kirkeordning for Den norske kirke.

- Mange av premissene ble lagt der.

Staten skal fortsatt støtte Kirken økonomisk i en tid der livssyns- mangfoldet er stort. Den norske kirke har 73 prosent av befolkningen som medlemmer. Både historisk og kulturelt har det kristne livssyn en solid grobunn, presiserer Jens Petter.

Den største trusselen

I en urolig tid preget av store forandringer er det ikke så rart at mange kan føle at norsk kultur er truet.

- Den største trusselen mot norsk kultur er dersom vi ikke tar vår egen tro på alvor. Vi må gi rom for de kristne verdier disse er basert på. Trosopplæringsreformen er avgjørende når det er mindre eller ingen kristendomsundervisning i skolen lenger. Jeg tenker at kirkegang er det stedet som nærer den kristne tro og kultur. I år er det 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg og markerte starten på reformasjonen.

Dette markerer vi nå med parolen

«Nåden alene». Gud gir oss sin kjærlighet og tilgivelse gratis og aksepterer menneskene slik de er.

Kristen tro er å få, ikke å få til.

Vi behøver ikke, men får, sier Jens Petter Johnsen.

Er optimist

Kirkerådets direktør ser optimistisk på fremtiden. - Jeg mener å se at den religiøse refleksjon er økende i befolkningen. Mye tyder på at vi blir utfordret av våre nye landsmenn.

Folk opplever hvordan andre trosretninger sterkt markeres sine tradisjoner. Oppslutningen om

gudstjenestene i norske kirker har vært svakt fallende, men ikke dramatisk.

Jeg tror vi i fremtiden vil se at folk i sterkere grad bevisst vil støtte opp om de kristne grunnverdier, sier Jens Petter Johnsen.

Neste år går hans åremål som direktør i Kirkerådet ut.

Da har han sittet i 12 år.

Han blir pensjonist, men garantert ikke av den passive sorten.

(7)

7 Generasjonsoverskridelse

Sogneprest i Bekkelaget og Ormøy Sverre Bang Forleden hadde jeg en opplevelse

som gav meg tårer i øynene.

Jeg er ganske lettrørt, så det er i seg selv ikke veldig spesielt.

Men denne gangen synes jeg det er grunn til å fortelle det videre.

En kveld i mai var det fredskonsert i Bekkelaget kirke. På kortrappene hadde Bekkelaget skolekor stilt opp.

Nedenfor satt eldrekoret

”Kor og kveldsmat”. Dette er et kor som er sammensatt av beboere på Bekkelagshjemmet, samt noen ansatte og pårørende. Ganske skrøpelige sykehjemsbeboere, sant nok,

oftest å se i rullestol eller med rullator.

Men nå var de klar til innsats!

Innstilt på å gi alt gjennom sin opptreden på fredskonsert i Bekkelaget kirke. Sammen med skolekor og band!

Det ble en flott opplevelse.

Det lød så fint! En av de eldre tok mikrofonen og leste sin beretning om opplevelser fra krigen.

En annen leste dikt med fremføring og patos som om hun aldri hadde gjort annet. Etter skolekorets flotte

program var det tid for fellesnummer.

10-åringer og 90-åringer sang sammen av full hals.

Gode, gamle barnesanger. Moro!

Med fellesnummeret

”We are the world!” ble det satt et verdig punktum for konserten.

De som var til stede denne kvelden, foreldre og småsøsken til

skolekorsangere, og familie- medlemmer til de eldre, fikk en sjelden opplevelse:

Her var alle generasjoner sammen om det samme formålet; å sette fred og fredsarbeid på dagsordenen med sang og musikk.

Altfor ofte er vi bare sammen med dem i vår egen aldersgruppe, de som er i samme generasjon og samme livssituasjon.

Kanskje vi går glipp av noe viktig.

Kanskje kan fellesskap over generasjonene gi oss rikere perspektiver på livet.

Glede og inspirasjon kan finne en ny og uvant vei til andre.

Jeg tror det var dét som rørte meg,

denne kvelden.

Det er ikke tilfeldig at dette skjer på et arrangement i regi av Bekkelagshjemmet. De ansvarlige her har lagt en klar strategi:

De eldre skal møte og være sammen med mennesker fra flere generasjoner i nærmiljøet. Gjerne med sang, musikk og andre kulturelle uttrykk.

Derfor ser vi, rett som det er, barnehagebarn kommer innom for å holde en liten konsert for de eldre.

Ja, til og med menighetens babysang- gruppe, nybakte mødre med sine små, kommer. De tar plass på gulvet, på matter, midt i dagligstua og blir omkranset av beboere, som visst har like mye glede av enkle sanger, rim og regler som de aller minste.

Rett over veien for Bekkelagshjemmet ligger Holtet videregående skole.

Her har de en linje med blant annet helse- og sosialfag. I et samarbeid mellom skolen og sykehjemmet kommer elever til Bekkelagshjemmet én dag i uken for å være sammen med de eldre og hjelpe dem med forskjellig

ting som er nødvendig.

Jeg møter dem ofte når de triller de eldre til andakt i kapellet, eller når de følger til

”Eldres kirkedag”. De fleste av dem kommer opprinnelig fra et annet land enn Norge. De har gule t-skjorter med rød skrift som viser hvilket prosjekt de er en del av: ”Livsglede”.

Det er ikke tvil om at det er akkurat det de bringer: Livsglede.

Eksemplene viser hvor store muligheter det kan ligge i å la generasjoner møtes.

Aldersgruppering er noen ganger nødvendig. Men det kan være utrolig mye å hente gjennom samvær og fellesskap på tvers av generasjon og livssituasjon. Det viser virksomheten på Bekkelagshjemmet.

Jeg synes de ansvarlige fortjener stor honnør for et godt og målrettet arbeid på dette feltet. Dette er folk som vet hva de gjør. Og de gjør det godt!

Kanskje er det mulig for oss andre å lære?

På hjertet Sverre Bang

(8)

Faste

aktiviteter Hva skjer?

8 Mandag:

Bekkelaget menighetssenter: Knøttekor kl 18.00-18.45 Barnegospel kl 18.00-19.00

SoulChildren kl 19.00-20.30 Speidere: kl 18.00-19.30

Ormøy kirke: Voksenkoret Bølgebrus kl 19.00.

Tirsdag:

Bekkelaget kirke: Åpen kirke kl 19.00-21.00 Ormøy kirke: Kulturkvelder ca to ganger per semester

Onsdag:

Bekkelaget menighetssenter: Bandskole fra kl 15.00 Ormøy kirke: Svansen, Ormøy kirkes barnekor kl 17.45

Torsdag:

Bekkelaget kirke/menighetssenter:

Temakvelder ca 2 ganger per semester Babysang

Bekkelaget kirke: Voksenkoret Cantando kl 18.30-20.30

Søndag:

Gudstjenester i Bekkelaget kirke hver søndag Gudstjenester på SEM-huset annenhver søndag

Gudstjenester i Ormøy kirke annenhver søndag

21. juni

Dag Hareide preker på skaperverkets dag i Skinnerbukta

11. juni kl. 13.00

Ormøy menighet ønsker velkommen til friluftsgudstjeneste og markering av Skaperverkets dag i Skinnerbukta på Malmøya

søndag 11. juni kl. 13.00.

Dag Hareide, tidlige leder av Regnskogfondet preker og gudstjenesten vil ha fokus på skaperverket

og menneskets ansvar for å ta vare på jorda.

Gudstjenesten feires i forbindelse med Tårnagenthelg i Ormøy kirke og barna vil følgelig bli godt synlige i gudstjenestefeiringen.

Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe og” lunsj i det grønne”

med miljøagentoppgaver for barna.

Alle er hjertelig velkomne, enten de kommer til beins, på sykkel, i båt eller med bil. Både menighetens barnekor og voksenkoret

Bølgebrus deltar i gudstjenesten.

Ta med unge, gamle, badetøy, noe å sitte på, nistekurv og godt humør og kom til Skinnerbukta 11. juni kl. 13.00.

Velkommen!

Foto: Norway Cup/Pål-Magnus Slåtto

Vi gleder oss til årets Norway cup! Verdens største fotballturnering!

Gjennom mange år har Bekkelaget menighet hatt et flott samarbeid med Bækkelaget sportsklubb om gudstjenesten som feires på søndagen,

30. juli

Norway cup-gudstjeneste

(9)

Faste

aktiviteter Hva skjer?

9 16. ^august

20. august

Søndag 20. august kl. 11.00 setter vi gang høstsemesteret med en felles gudstjeneste for Ormøy, SEM og Bekkelaget i Bekkelaget kirke.

Etter gudstjenesten er det som sedvanlig grilling på kirkebakken.

Det blir gratis pølser med brød/lompe, og saft/kaffe.

Velkommen!

Oppstart-gudstjeneste for Ormøy, SEM og Bekkelaget

turneringens første dag.

I år er tidspunktet for denne gudstjenesten 30. juli kl. 11.00.

Vi venter som vanlig godt innrykk av både spillere, trenere og foreldre.

Ennå er ikke alt i boks med planene, men vi satser på at det også i år blir sang og dans ved spillerne fra flere utenlandske lag.

BLI MED på sommerens mest fargerike gudstjeneste!

Etter gudstjenesten blir det servert kake, saft og kaffe, før det så skal spilles flere tusen kamper på Ekebergsletta og på andre baner i byen.

Stille telt på sletta

Også i år samarbeider Bekkelaget og Ormøy menighet med Gatepresten i Oslo om et stille telt på sletta, der de av Norway cup-deltakerne som

ønsker det kan komme, være stille, eller kanskje få en prat med en voksen medarbeider. Det er viktig at kirken er til stede på et så stort og

globalt preget arrangement som hender i vårt nærmiljø!

12. juni

Ettermiddags Treff på SEM-huset

Variert program med stor vekt på musikk og sang.

Uformelt samvær rundt et felles suppemåltid og en kaffekopp.

Hvert Treff fokuserer på et tema.

Allsang og lystenning.

Tidsramme: kl 16.30-18.30.

12. juni Sommerutflukt til Hauketo-Prinsdal kirke.

Omvisning og historikk. Lunsj og kaffe.

Anne Fjeldstad deltar.

Kontakt: Marianne Graff tlf. 47 81 90 41.

Velkommen til bønnesamling i Bekkelaget kirke

Torsdager kl 11:15

Kontaktperson: Marianne Johnsen Mobil: 90664824

BØNNESAMLING

*

(10)

10 I 2017 markerer vi at det er 500 år siden Martin Luther slo opp 95 teser på kirkedøren i Wittenberg.

Dette ble startpunktet for reformasjonen som fikk store konsekvenser for kirke,

samfunnsliv og politikk over store deler av verden.

Reformasjonsjubileet vil bli markert både sentralt og lokalt på forskjellige måter gjennom dette året.

Menighetsbladet Kontakten vil gjerne være med på å markere jubileet.

I hvert nummer gir vi ordet til personer som vet mer om reformasjonen og dens betydning enn de fleste.

Denne gangen er det tidligere sokneprest Hallvard Beck som skriver.

Reformasjonsjubileet 1517-2017

I min ungdom likte jeg ikke ordet.

Det var blitt klissete. Internt.

Det var så internt at det flagget innestengthet (i kristelig terminologi og miljø). Det ble for meg (og andre) forbundet med kontroll,

forventninger og krav om tilpasning.

Som ung teolog tenkte jeg at ordet måtte ha 30 års pause for å bli

«frigitt»! Men vi skulle fortsette å forkynne innholdet. For ordet er ikke bare ett tema blant mange andre innenfor kristendommen.

Det er helt sentralt i reformasjonens kristendomsforståelse.

Nå finner vi ordet i sporten:

«Nådeløs utkonkurrering»,

«nådeløs seier» osv. Som barn kunne vi også be om nåde hvis vi lå under i en slåsskamp. Og forretningsstanden har enkelte «gratis» tilbud.

Det betyr jo egentlig «av nåde», det vil si uten betaling.

Det er gått mer enn 50 år siden jeg ble

«ferdig» teolog. Og det er gått 500 år siden Martin Luther gjorde ordet til et hovedord i sin kristendomsforståelse.

Når vi får lov å være elsket av Gud, er det nåde og bare nåde.

Det er en kjærlighet som starter hos Gud som har skapt oss og forløst oss.

Livet er en gave

Livet er ikke blitt til ut fra vårt eget valg eller vår egen beslutning.

Det har selvfølgelig med våre foreldres beslutning å gjøre, men er grunnleggende sett en gave fra Gud, Skaperen. Dette kan vi med god grunn kalle skapelsens nåde.

Denne gaven er ikke basert på egen innsats, heller ikke på hvem vi er eller hva vi har valgt. Vi kan oppleve skapelsens nåde ved å gå inn på et barnerom eller ut i skogen en vårdag eller for den saks skyld se oss selv i speilet (usminket!).

Vi kan også si det slik at det er en nåde å oppleve skapelsens nåde.

Dette er grunnleggende livsopplevelser uten noe ekstra staffasje eller innsats. Det er selve livets gave.

Alt dette er mer grunnleggende enn vår egen livsinnsats, selv om egen innsats i livet også kreves både for min egen skyld og for medmenneskenes skyld.

Luther betoner sterkt (for sterkt?!) at vår egen innsats kan gå i mange gale retninger. Vi er veldig ofte fulle av selvopptatthet,

som for Luther er selve ursynden.

Mennesket er «incurvatus in se»

i.e. innkrøkt i seg selv.

Derfor er mennesket ifølge Luther skadd fra begynnelsen,

som en hest som ikke har alle fire ben i orden. Den kan under ingen omstendighet ris som en fullblods og veltrenet hest.

Min opplevelse av innestengthet og kontroll i forbindelse med kristelig terminologi og miljø, kan altså komme til å ligne på menneskets innestengthet i seg selv i forhold til Gud!

Frigjøring fra selvopptatthet og skyld

Mennesket trenger følgelig å bli frigjort fra skader i Guds-forholdet og fra innestengtheten i seg selv.

Det hendte ofte tidligere, særlig i Norge og Norden, at selvanklager i gudsforholdet ble regnet som ekstra fromt.

Litt eldre kirkelige liturgier kan gi samme inntrykk. Men det er ikke fromt å anklage seg selv.

Det riktige er å ha tillit til hva Gud har gjort for oss. Og det er ikke det samme. Og når vi innrømmer skyld (det bør vi gjøre!), er det for å legge det på Jesu skuldre for å slippe å bære det selv. Vi trenger også frigjøring fra

N å d e

et forsøk på å forklare reformatorisk kristendom

Tekst: Hallvard Beck

(11)

11

innestengtheten i miljøer som er fulle av krav om bestemt tro og bestemt adferd.

Han vil frigjøre, åpne opp både i forholdet til Gud og til mennesker.

Det er Kristus som sprenger syndens og dødens lenker for oss.

Vi vil fortsatt både synde og dø, men den grunnleggende reparasjon i forhold til Gud er skjedd.

Vi kan ikke yte noe i den sammenheng, bare ta imot i tillit til at dette er en Guds gave. Luther kaller det rettferdiggjørelse av tro og ikke av gjerninger. Dette er nåde.

Det er håp for oss likevel.

På tross av alt. Og vi kan også brukes til noe i Guds husholdning i det daglige liv.

Vi kan trenge både fromhet og innsats i gode gjerninger, men det er ikke for Gud vi gjør de gode gjerningene.

De er for medmenneskene.

Det er de som trenger vår innsats.

Guds nåde har gjennom tiden vært uttrykt på forskjellig vis – med ulike tankeganger. I middelalderen før Luther var det vanlig å tenke nåden nesten som et stoff som kunne inngytes i menneskene.

Da kunne det bli mer eller mindre nåde. Og den kunne i verste fall bli gradert etter menneskenes fromhet som en slags belønning.

Luther så det annerledes:

Nåden er helt uten betingelser, også uten medvirkning fra mennesket.

For: Det er Gud som velger oss!

En av Luthers samtidige var den lærde humanistiske teologen og munken Erasmus av Rotterdam.

Han skrev et skrift om menneskets frie vilje (De libero arbitrio diatribe).

Luther repliserte i et skrift om den trellbundne vilje (De servo arbitrio).

Han la avgjørende vekt på at viljen og valget ikke er vårt, men Guds.

Det handlet om forståelsen av nåden.

Det er ikke mennesket som velger Gud, sa Luther. Det er Gud som velger oss. Det er bare slik vi kan tro på Guds nåde, og ikke på våre egne usikre (og selvopptatte?) valg.

På denne måten får han uttrykt at Guds nåde er betingelsesløs.

Det starter hos Gud. For eksempel slik: «Dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,

men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder»

(1. Joh 4,10).

Slik også i dåpen

Barnet velger ikke sine foreldre.

Foreldrene venter heller ikke med å elske til barnet selv ber om det!

Foreldrene gir så rikt de kan, av sin kjærlighet. Så kan barnet ta imot og gi tilbake etter hvert – og i moden alder gi kjærlighet videre til andre.

Dåpen uttrykker at vi er Guds barn.

Og vi kan trøste oss til denne

dåpshandlingen når tvil og nederlag river tak i oss.

En beslektet måte å si det samme på, er temaet forutbestemmelse.

Gud har på forhånd bestemt oss til å tilhøre ham. Poenget her er ikke en autoritær Gud, som har sortert mennesker til frelse eller fortapelse.

Andre reformatorer kunne havne der.

Men når mennesket kommer til tro, må en se tilbake på at dette er helt og holdent Guds verk. Gud har lenge sett etter oss i kjærlighet.

Alt ligger klart på forhånd gjennom Jesus Kristi død og oppstandelse.

Det er Guds handling som gjør oss til hans barn, ikke våre mer eller mindre vellykkede handlinger og valg.

Det er derfor det går an å være trygg i troen.

N å d e

et forsøk på å forklare reformatorisk kristendom

Reformasjonen fant sted i en religiøst ladet tid.

På slutten av 1400-tallet og i begynnelsen av 1500-tallet var mange i Mellom-Europa opptatt av spørsmålet om frelse og evig liv.

Folk var i frelsesnød.

Hva gjør jeg med mine synder?

Hvordan skal jeg finne en Gud som er nådig?

Hvordan blir livet etter døden?

Det var spørsmål som bekymret Luther mens han var i kloster.

Tidligere sokneprest Hallvard Beck.

(12)

12

Tekst: Tor Berger Jørgensen

Har dere tenkt på hva det norske begrepet barmhjertighet egentlig betyr?

Jeg har alltid tenkt: Barm og hjerte:

Skikkelig heftige følelser altså inne i meg.

Barmhjertighet har en litt mer komplisert etymologi: be…, er en forstavelse som betyr for/til, ..arm betyr fattig, og hjertet er mer enn følelser, det er hele registeret:

følelser, kunnskap, innsikt, holdninger, vilje, handlinger.

Fra gresken som Lukas skriver, betyr det mer å lide med – klage med

– rope og handle for å forandre.

Barmhjertighet har noe med

identifikasjon å gjøre. Den sier noe om ståsted. Ikke ovenfra og utenfra.

Men nedenfra og innenfra.

Det dreier seg om å ha hjerte for eller med den fattige som da bare ikke er den som har dårlig råd, men som er utafor, den undertrykte, den blinde, den nakne, den sultne, den hjemløse, den fremmede.

Så vidt er ordet.

Det er et sånt hjerte den barmhjertige Gud har! Og det er sånt hjerte Gud vil vi skal ha. Og her kommer et paradoks inn: For Gud spør faktisk ikke etter følelsene til den barmhjertige!

Heller ikke hvilken tro han eller hun har.

Heller ikke hvilke motiver hun har.

Det er jo hele poenget med fortellingen om den barmhjertige samaritan (Luk.10).

Jesus gjør en uren, uglesett og fremmed outsider til helten i fortellingen om hva det vil si å være den gode naboen – den gode nesten. – I dag ville det ha vært en muslim…? For hundre år siden en «ussel» arbeider.

Kanskje ville forholdet til

arbeiderbevegelsen vært en annen i vår historie om kirka hadde representert en slik type barmhjertighet… En kirke som ville ha sett virkeligheten nedenfra.

En kirke som ikke bekreftet makt og avmakt, men som hadde gitt de maktesløs oppreisning, likeverd, frihet.

Rettferdighet. For barmhjertigheten er ikke rettferdighetens fiende.

Barmhjertigheten er rettferdighetenes innerste og dypeste kilde – for den ser o g forstår «de fattiges» virkelighet og trår inn i den! Den solidariserer seg med den.

Som Gud har vist sin barmhjertighet ved å trå inn i vår verden gjennom

Jesus Kristus. Påskens dramatiske mysterium, som vi fortsatt lever i, er nettopp den guddommelige barmhjertighetens og rettferdighetens dypeste mysterium.

Barmhjertighet

1. mai holdt biskop emeritus Tor Berger Jørgensen prekenen under gudstjenesten i Bekkelaget kirke.

Han snakket bl.a. om begrepet barmhjertighet.

Vi gjengir her et utdrag fra det han sa.

Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen.

Vi kan ønske historien annerledes.

Luthers historiske fremferd hefter det mye ubehag ved. Den sosialistiske revolusjonen ble et kaldt, autoritært undertrykkelsesregime. Kirka skulle møtt arbeiderbevegelsen på en annen måte. Kirka skulle ha sett tydeligere det rettmessige i et krav om en velferdsstat som omfattet alle - uten å skape den personlige takknemlighetsgjelda.

Og i dag? Vi er kommet langt – med rettferdige ordninger for det meste og for de fleste i landet vårt.

Norge er kåret som verdens lykkeligste land. Og mange føler vi ikke trenger 1. mai lenger. Men vi trenger 1. mai

for å reise radikale spørsmål:

Har grådighet tatt overhånd?

Er utbytte og profitt er blitt viktigere enn medmenneskelighet og vilje til å dele, ja fordele våre goder?

Er vi blitt selvopptatte livsnytere som lukker «hjertene» og ikke lenger ser uretten som store deler av menneskeheten rammens av og ikke hører ropet fra et skaperverk med pustebesvær.

Er vi blitt redde og proteksjonistiske?

For framtida? For flyktninger og innvandrere? Det siste er tankevekkende nok en tapersak i dagens politiske klima.

Her kunne jeg tale meg varm:

Om mennesker i blant oss som norske myndigheter nekter eksisterer.

Mennesker i Limbo, ureturnerbare og papirløse. For sånn tolkes lovene våre når rettferdigheten mister sin forankring i barmhjertigheten.

Derfor er 1.mai viktig. Også for kirka.

1.mai er en påminnelse om at vi skal høre de rop og se den nød som Gud ser og være medmennesker i solidaritet og nestekjærlighet. Utvikle og styrke rettferdigheten. Det utfordrer Jesus oss til med de sterke ordene om barmhjertighet:

«Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig».

(13)

13

Jeg vil støtte arbeidet i Bekkelaget & Ormøy

menighet ved å bli fast giver!

JA!

BLANKETT SENDES TIL

Bekkelaget & Ormøy menighet

«Givertjeneste»

Sandstuveien 15, 1178 Oslo E-post: [email protected]

Tlf.: 23 62 98 70

Gi med Vipps!

Bekkelaget #44737 Ormøy #16487

SEM#16485

Flere gir følgende bidrag:

- 200,- - 500,- - 1000,- - 3000,- Du kan gi:

Du kan gi på følgende måter:

- Tegne avtale med Bank ID på menighetens nettside - Avtalegiro (eget skjema)

- Giroblankett

- Betale selv til kontonummer: 1609 04 41845 - Hver måned

- Kvartalsvis

I 2017 gis det 24% skattefradrag for gitte gaver mellom kr. 500 -30 000 pr.

kalenderår pr. person. Fødselsnummer må være registrert hos Bekkelaget menighet.

Du kan gi til:

- Barne- og ungdomsarbeid - Senior- og eldrearbeid - Menighetsarbeid i Ormøy - Menighetsarbeid i SEM - Felles menighetsarbeid Tekst: Robert A. Pedersen

-Bekkelaget og Ormøy menighet har et stort og aktivt miljø for barn og unge, og som barne- og ungdomsprest er det min jobb å følge opp og være med å utvikle dette arbeidet. Jeg synes det er inspirerende og gøy å jobbe med barn og unge i kirken. Det er fantastisk og viktig at menigheten har en stilling som jobber inn mot dette.

- Barnekor, ungdomsklubb, ledertrening, familiegudstjeneste, konfirmanter og barnehagen er noen av mine

arbeidsområder. Jeg jobber med et ønske om at barn og unge skal ha mulighet til å finne sin plass i kirken, bli bedre kjent med seg selv og sin tro og å gi rom for utvikling. Mitt arbeid baserer seg i stor grad på det relasjonelle.

Møtet mellom kirken og unge er spennende, utfordrende, lærerikt og det jeg liker best med jobben min!

Sin plass i kirken

Stilling som barne- og ungdomsprest er finansiert av menigheten, og de givermidlene som kommer inn til menigheten bidrar til drift av stillingen.

Morten Fjøren forklarer hva jobben hans går ut på:

Barne- og ungdomsprest Morten Fjøren

Velkommen som fast giver!

AvtaleGiro er en enkel, sikker og rimelig betalingsmåte

Enkelt: Med AvtaleGiro ordner banken din faste gave til oss for deg. Det er enkelt å inngå avtalen, du kan enkelt kontrollere at rett beløp er overført til rett tid på kontoen din, og den er enkel å avslutte.

Sikkert: AvtaleGiro er trygt og sikkert. Banken administrerer de faste betalingene under strenge krav.

Tidsbeparende: AvtaleGiro er tidsbesparende både for deg som giver og oss som mottaker. Du fyller bare ut slippen under og din del av jobben er gjort. AvtaleGiro sparer også oss for mye ekstraarbeid, slik at vår tid kan brukes på viktigere ting enn administrasjon.

Greit å vite: AvtaleGiro er ikke det samme som ”Faste oppdrag over nettbank”. Gavebeløp over nettbank må nemlig registreres manuelt av oss for at giveren skal få skattefradrag. Vi er derfor takknemlig om du vil benytte AvtaleGiro.

Kom i gang: Fyll ut svarkupongen, signér og levér den til oss. Av sikkerhetshensyn ber banken om at du oppgir en maksimal beløpsgrense pr. trekk, men du vil selvfølgelig bare bli trukket for beløpet du har

oppgitt. - Ditt fødselsnummer må med hvis du ønsker skattefradrag Firmaer kan også få skatte-fradrag.

Maksimalt skattefritt gavebeløp i kalenderåret er kr. 30.000,- (2500,-/mnd), minimum kr. 500,- pr år.

Tusen takk for din gave! Med vennlig hilsen BEKKELAGET OG ORMØY SOKN

Min støtte gjelder følgende formål (prosjekt): (OBS bare ett kryss pr. svarkupong) ( ) Barne og ungdomsarbeid ( ) Senior og eldrearbeid ( ) Menighetsarbeid i Ormøy ( ) Menighetsarbeid i SEM ( ) Felles menighetsarbeid.

SVARKUPONG

Vi vil oppbevare informasjon om at du er/har vært giver, og du kan i fremtiden komme til å motta materiell fra oss. Vi vil ikke utlevere ditt navn og adresse til andre med unntak av eventuelle krav fra offentlige myndigheter, jfr.

Personopplysningsloven.

Jeg ønsker skattefradrag. Mitt fødselsnummer er:

(Firma/bedrifter skriver organisasjonsnummer 9 siffer⁾

Mottaker:

Mottakers konto BEKKELAGET OG ORMØY SOKN

1607.43.64784 Månedlig gave/trekk: Kr. _______________

Beløpet trekkes fra mitt kontonummer Beløpsgrense pr. trekk Kr.______________

(Bør være høyere enn gavebeløp i tilfelle du vil øke gavebeløpet senere⁾

Navn

__________________________________________

Blokkbokstaver

Adresse _______________________________________

Postnr/sted ____________________________________

E-post_________________________________________

Tlf ________________________________

Beløpet trekkes den 20.nde i måneden.

Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen.

(Kirken sparer bankgebyr).

Sted _________________________ Dato ______________

Underskrift _______________________________________

KID (fylles ut av kirken) Avtalen leveres/sendes i lukket konvolutt til BEKKELAGET OG ORMØY SOKN Sandstuveien 15, 1178 Oslo

(14)

14 Fremtidens solrike energi

Huset med solcellepanel.

- Jeg er overbevist om at jeg kommer til å gå i pluss med dette, forteller Christian smilende. Vi ser begge ut på sola som skinner. Jeg konstaterer at han er heldig med sola nå – Ja, i dag går det så det suser!

Christian jobbet selv i solcellebransjen for noen år siden.

- Jeg er kanskje over gjennomsnittlig opptatt av miljø, og i stedet for å bare snakke om ting man kan gjøre noe med liker jeg å begynne med meg selv. Jeg er også ingeniør. Så jeg har teknisk innsikt og har alltid vært fristet av å ha solcellepanel på taket en dag. Så hjalp det også at kommunen har en støtteordning.

Effektivt i Norge

Christian forklarer meg hvordan det hele fungerer og tar livet av en myte ganske raskt - myten om at vi ikke har nok sol for panelene i Norge. Solinnstråling er lavere i nord, men solcellepaneler er mer effektive ved lave temperaturer.

Solenergi er altså like effektivt på Østlandet som for eksempel i Tyskland.

Og på en solskinnsdag i Tyskland kan man dekke over halvparten av kraftforbruket sitt med sol!

Samtidig prøver han å utnytte den innkommende strømmen effektivt.

- Jeg har satt en tidsbryter på

varmtvannstanken så den ikke står på om natten. Vannet blir jo ikke så kaldt i løpet av natten. Vi prøver å time litt bruken av oppvaskmaskinen og vaskemaskinen – vi setter dem på når det er mest sol for å bruke mest mulig av «vår» strøm.

Man kan høre litt susing fra strømskapet

hvis det er mye strøm på gang og da er det bare å bruke.

En annen myte er at panelene reflekterer sola så man blir blendet.

- Panelene skal produsere strøm så du ønsker å absorbere stråling, ikke reflektere.

Så alt glass er laget for å slippe igjennom sollyset. Naboene må ikke gå med solbriller.

Ikke så vanskelig

Vi er begge enige om at taket hans ser ganske så fint ut. Å få solcellepanelene på plass var ikke så vanskelig det heller.

- Dette har blitt veldig enkelt å få til.

Jeg hadde to montører på taket, som i løpet av to dager la ledninger og koblet til strømnettet. De tok seg også av papirarbeidet. En av grunnene til at vi gikk for installasjon var at det er mulig å få støtte av Oslo kommune,

og vi fikk dekket 40% av utgiftene.

I tillegg til at det er enkelt å sette opp så kan du kan selge tilbake

overskuddsstrømmen til kraftselskapene.

Når de nye digitale strømmålerne blir levert så kan Christian og alle andre med solcelleanlegg måle strømmen som sendes til strømselskapene.

Men du må selvfølgelig først gjøre investeringen.

Samtidig understreker han feilen ved nok en myte:

- Mange har følelsen av at dette er noe for millionærer, men dette er for vanlige folk og vanlige rekkehus.

Man forventer at i 2050 er sol den vanligste energikilden.

Jeg møter en av de som har investert i solcellepanel.

Entusiasmen til Christian Heinlein vitner alene om at dette er fremtiden.

Tekst og foto: Robert A. Pedersen

Christian forklarer stolt hvordan strømmen går fra solcellepanelet og inn i huset.

(15)

15 17. mai

Foto: Anne Borgersen Skaug

En høyttidelig, vakker og god opplevelse i år igjen,

da det tradisjonen tro ble avholdt gudstjeneste på kirkebakken 17. mai.

Sogneprest Sverre Bang og trompetist Atle Tømmervik.

Familiegudstjenesten 14. mai

Tekst og foto: Anne Borgersen Skaug Det var full kirke og mye lyd. Lyden kom blant annet fra fantastisk sang av kirkens barnekor. Menighetsbarnehagen hadde en

flott dramatisering av dagens tekst/preken sammen med Morten prest. Fortsatt høy stemning da mange fireåringer kom for å motta sin 4-årsbok. Det var ikke helt

uten grunn at en fireåring på slutten av gudstjenesten spurte: “Er dette teateret ferdig nå”?

Barneutvalget hadde invitert til grilling,

lek og hygge på sletta etter gudstjenesten.

Grunnet regn, ble det istedenfor en fin avslutning, først med kirkekaffe, etterfulgt av lek og grilling ved menighetssenteret.

Fra kirkebarnehagens dramatisering.

4-års-bok mottatt/lykke: “Er den bare min?

Må jeg ikke gi den tilbake? Yeah!”

(16)

16 Bekkelaget SEM Ormøy Østmarks kapellet

Søndag 11. juni

Matt 28, 16-20 11:00 Gudstjeneste Mari Løvaas Morten Fjøren Konfirmantdåp

Offer til Misjonsalliansen Kirkekaffe

11:00 Gudstjeneste Eilert Rostrup Håkon Øyen Nattverd

Tilbud for barn under gudstjenesten Offer. Evangelisk luthersk kirke i Jordan og det hellige land Kirkekaffe

13:00 Friluftsgudstjeneste i Skinnerbukta

Barbro Schmedling Kristin Øygard Voksenkor Barnekor Offer til Ung Oslo

12:00 Sportsgudstjeneste Eivind Oftebro

Nattverd

Jan Ørnulf Melbostad

Matt 3, 11-12 11:00 Gudstjeneste

Mari Løvaas Dåp og nattverd

Offer til menighetsarbeidet Kirkekaffe

12:00 Sportsgudstjeneste Gunnleik Seierstad Jan Ørnulf Melbostad

Luk 14, 15-24 11:00 Gudstjeneste

Barbro Schmedling Dåp og nattverd

11:00 Gudstjeneste Sverre Bang, Håkon Øyen Nattverd

Sommerfest med grilling Offer til menighetsarbeidet på SEM-huset

13:00 Dåpsgudstjeneste Sverre Bang

Offer til menighetsarbeidet

Søndag 2. juli

Mark 10, 17-27 19:30 Gudstjeneste Sverre Bang Dåp og nattverd

Søndag 9. juli

Matt 7, 15-20 11:00 Gudstjeneste

Mari Løvaas Dåp og nattverd

Søndag 16. juli

Barbro Schmedling Nattverd

Matt 6, 19-24 11:00 Norway-cup gudstjeneste Sverre Bang

Offer til Norway cup- prosjektet Søndag 6. august

Matt 11, 28-30 11:00 Gudstjeneste Sverre Bang Dåp og nattverd

Søndag 13. august

Mari Løvaas Nattverd

11:00 Gudstjeneste Bendik Vollebek Dåp. Nattverd.

Ofring til menighetens arbeid.

Kirkekaffe.

Matt 23, 37-39 11:00 Felles oppstartsgudstjeneste for Ormøy, SEM og Bekkelaget Barbro Schmedling

Nattverd Offer til LEVE Kirkekaffe

12:00 Sportsgudstjeneste Dag Auli

Jan Ørnulf Melbostad

Sverre Bang Dåp og nattverd Søndagsskole Kirkekaffe

Offer til menighetsarbeidet

11:00 Konfirmasjons-gudstjeneste.

Barbro Schmedling og Kristin Øygard.

Ofring: Menighetens arbeid med fokus på barn og unge.

menighetsblad for bekkelaget og ormøy menighet