Saksfremstilling og begrunnelse Hydro Aluminium Karmøy

Saksfremstilling og begrunnelse

Hydro Aluminium Karmøy

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse ... 1

1. Saksfremstilling ... 3

1.1. Bakgrunn ... 3

1.2. Saksgang... 3

1.3. Produksjonsforhold ... 4

Generelt om produksjonsforholdene og noen nøkkeltall ... 4

1.3.1. Elektrolyseprosessen... 6

1.3.2. Anodemontasje ... 6

1.3.3. Støperiene ... 6

1.3.4. 1.4. Beskrivelse av resipientforhold ... 7

Bestandssituasjon og naturtyper på Karmøy ... 7

1.4.1. Plassering og vindretning ... 7

1.4.2. Påvirkninger av tidligere utslipp til luft ... 7

1.4.3. Andre tiltak i området som kan bidra til belastning av resipienten/økosystemet... 8

1.4.4. Naboforhold med avstand til nærmeste boligbebyggelse ... 8

1.4.5. PAH-forurensning i innsjøer ... 8

1.4.6. Resipientforholdene i Karmsundet ... 9

1.4.7. 1.5. Miljøpåvirkninger av en produksjonsøkning – utslippsforhold, avfall, støy og energi... 11

Utslipp til luft... 11

1.5.1. Utslipp til vann... 13

1.5.2. Avfall... 16

1.5.3. Deponi ... 17

1.5.4. Støy... 18

1.5.5. Energi... 18

1.5.6. 1.6. Høringsuttalelser... 19

Rogaland fylkeskommune ... 19

1.6.1.

Rogaland fylkeskommune (seksjon for kulturarv)... 19

1.6.2. Fiskeridirektoratet region sør... 20

1.6.3. Mattilsynet DK Haugalandet ... 20

1.6.4. Havforskningsinstituttet... 20

1.6.5. Norsk Industri ... 21

1.6.6. Veterinærinstituttet ... 21

1.6.7. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)... 21

1.6.8. Statens vegvesen region vest ... 21

1.6.9. Landsorganisasjonen (LO) ... 21

1.6.10. Karmøy kommune ... 22

1.6.11. Fylkesmannen i Rogaland... 22

1.6.12. Riksantikvaren ... 22

1.6.13. 2. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte vilkår ... 23

2.1. Generelt om fastsettelse av vilkår... 23

2.2. Vurdering av beste tilgjengelige teknikker (BAT)... 23

2.3. Naturmangfoldloven ... 23

Kunnskapsgrunnlaget ... 23

2.3.1. Føre var-prinsippet... 24

2.3.2. Samlet belastning ... 24

2.3.3. 2.4. Generelt om utslipp av prioriterte stoffer... 24

2.5. Krav til nye utslippspunkter... 25

2.6. Oppdatering av måleprogram... 25

2.7. Virkninger for resipient og menneskers helse ... 25

Utslipp til luft... 25

2.7.1. Utslipp til vann... 30

2.7.2. Avfall... 35

2.7.3. Deponier... 35

2.7.4. Forurenset grunn – tilstandsrapport... 35

2.7.5. Støy... 36

2.7.6.

Energi... 36

2.7.7.

1. Saksfremstilling

1.1.Bakgrunn

Hydro Aluminium Karmøy (HAK) søker om tillatelse til å utvide produksjonen av aluminium.

Utbyggingen vil skje i to trinn, der første trinn skal være ferdig i 2017 og andre trinn sannsynligvis før 2030.

Trinn 1 (pilotanlegg) omfatter bygging av en ny elektrolysehall med 60 celler med en

produksjonskapasitet på ca. 75 000 tonn aluminium per år. Trinn 2 omfatter bygging av ytterligere en ny hall og 200 celler med en produksjonskapasitet på 255 000 tonn aluminium per år. Det vil være behov for oppgradering av hjelpeanlegg og økt støperikapasitet. Elektrolysehallene vil plasseres der den gamle Søderberghallen stod, og utvidelsen vil ikke legge beslag på nye og urørte områder.

Utslippene til luft og vann vil øke, sammenliknet med dagens nivå. Dette gjelder i hovedsak utslipp av fluorider, SO₂, støv, tungmetaller og klimagasser. Som følge av utbyggingens omfang har det vært påkrevd å utrede konsekvensene av tiltaket. Konsekvensutredningen er vedlagt søknaden om endring av tillatelsen.

1.2.Saksgang

HAK sendte oss en melding om planlagt utvidelse og forslag til konsekvensutredningsprogram 20.

desember 2013. Forslaget til konsekvensutredningsprogram ble sendt på høring 17. februar 2014 til en rekke mottakere som kunne ha interesse av saken. Vi mottok høringsuttalelser fra Nærings- og fiskeridepartementet, Havforskningsinstituttet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Forsvarsbygg, Avinor, Fiskeridirektoratet, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Mattilsynet, Statens vegvesen Region vest, Kystverket og Karmøy kommune. Høringsuttalelsene ble oversendt til bedriften, og på

bakgrunn av disse sendte de inn et nytt forslag til konsekvensutredningsprogram til oss 16. mai 2014. Vi fastsatte det endelige programmet og oversendte dette til bedriften 6. juni 2014.

Hydro sendte oss søknad med konsekvensutredning den 8. oktober 2014. Vi sendte søknaden og konsekvensutredningen på høring den 10. november 2014. Vi har mottatt høringsuttalelser fra Rogaland fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune (seksjon for kulturarv), Fiskeridirektoratet region sør, Mattilsynet DK Haugalandet, Havforskningsinstituttet, Norsk Industri,

Veterinærinstituttet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Statens vegvesen region vest, LO, Karmøy kommune, Fylkesmannen i Rogaland og Riksantikvaren. Den siste høringsuttalelsen mottok vi 30. januar 2015.

Vi sendte høringsuttalelsene til bedriften for kommentarer 18. februar 2015. Vi mottok bedriftens kommentarer til uttalelsene 18. mars 2015.

For å kunne fastsette utslippsgrenser for prioriterte stoffer, sendte vi bedriften et brev 3. februar 2015 hvor vi ba om en grundigere redegjørelse for de utslippsnivåene som kan forventes fra anlegget etter utvidelsen. Vi mottok en slik redegjørelse 27. mars 2015.

1.3.Produksjonsforhold

Generelt om produksjonsforholdene og noen nøkkeltall 1.3.1.

HAK produserer primæraluminium gjennom elektrolyse av aluminiumoksid. Produksjonen er basert på prebake-teknologi. Det flytende metallet blir blandet med noe kaldt metall og

legeringselementer før det støpes ut som pressbolt, tråd eller valsede produkter.

Nåværende produksjon av primærmetall er ca. 190.000 tonn pr. år. Etter full utvidelse Sammen med antatt økt ytelse i de eksisterende anleggene forventes en samlet kapasitet på ca. 550.000 tonn pr. år etter 2030.

Pilotanlegget forventes å kunne være i drift i 2017. Ferdigstillelsen av byggetrinn 2 er noe usikkert, men antas å være på plass innen 2030. I pilotanlegget vil det være utprøving av ny teknologi som vil gi basis for full utbygging. Et av hovedmålene med den nye teknologien er å senke kraftforbruket per kg aluminium fra dagens rundt 13 kWh/kg Al til ca. 12,3 kWh/kg Al. Noen av cellene i

pilotanlegget vil bli bygget for å greie enda lavere kraftforbruk (11,8 kWh/kg Al). Enova gir finansiell støtte til prosjektet.

Trinn 2 vil kreve en viss økning i støperikapasiteten.

De nye anleggene vil bli bygget med den best tilgjengelige teknologi for å begrense utslipp mest mulig. Utslippene for de fleste stoffer vil kunne bli på nivå med eller lavere enn grensene i den tidligere tillatelsen, selv om produksjonen etter full utvidelse vil kunne bli 80 % større enn i toppåret 2008, før nedleggelsen av Søderberglinjen. Utslippet av klimagasser vil øke fra omtrent 300 000 tonn til 800 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.

Den tidligere tillatelsen omfattet også den nå nedlagte Søderberglinjen og en del aktiviteter tilknyttet aluminiumsverket som enten er nedlagt eller ikke lenger en del av Hydro. Disse er tatt ut av den ny tillatelsen. Dette gjelder:

 Den nedlagte Søderberglinjen

 Anodemassefabrikken

 Hydro Aluminium Profiler Karmøy A.S med pressverk og anodiseringsanlegg

 Hydro Aluminium Hydal A.S med utstyr for produksjon og pulverlakkering av sammensatte aluminiumprodukter.

Den nye tillatelsen omfatter følgende aktiviteter:

 Elektrolysehall K3, K4, K5, pilotanlegg og trinn 2

 Støperier - pressbolt og tråd

 Anodeservice

 Katodeverksted

 Kai og lagersiloer for aluminiumoksid

 Karmøy Rolling Mill (KRM) har båndstøp og kaldvals

Tabell 1: Noen nøkkeltall for den omsøkte utvidelsen

Eksisterende Trinn 1 (pilot)

Trinn 2 Sum full utbygging Elektrolysekapasitet (t/år) 220 000 75 000 255 000 550 000

Produktkapasitet støperi (t/år) 465 000 95 000 560 000 Forbruk alumina (t/år) 425 000 145 000 490 000 1 060 000 Forbruk anoder (netto, t/år) 88 000 29 000 102 000 219 000 Elektrisk energiforbruk (GWh/år) 2 816 1 000 3 500 7 316

Bemanning (årsverk) 780 50 140 970

Erfaring fra både Karmøy og andre anlegg har vist at man over tid kan være i stand til å øke

produksjonen utover det som anleggene opprinnelig var designet for ved gradvis å øke strømstyrken.

I tabellen ovenfor er det forutsatt at eksisterende anlegg kan øke med vel 30 000 tonn aluminium i forhold til dagens produksjon innen 2030. Forutsatt at det ikke er andre begrensninger kan en ikke utelukke at samlet produksjonen på Karmøy kan bli rundt 10 % høyere enn tabellen viser etter noen års drift. Forbrukstallene vil da stort sett øke forholdsvis like mye.

Tabell 2: Utvidelser og oppgraderinger av hjelpeanlegg

Anlegg/system Trinn 1 (pilot) Trinn 2

Anodemontasje inkl. rensing av brukte anoder håndtering av bad

Oppgraderes og utvides. Vil da ha kapasitet for trinn 2

Nye lagerbygg for anodeblokker, anoderester og for monterte anoder

Støperi Små modifikasjoner Ny støpemaskin

Gassrenseanlegg Ett nytt anlegg To nye anlegg

Strømforsyning Utskifting av to 300/22kV transformatorer, nye koblingsanlegg

Tre nye hovedtransformatorer, nytt koblingsanlegg og

distribusjon

Likerettere Seks nye hovedenheter Utskifting av transformatorene til likeretterne

Kranverksted Nytt

Katodeforingsverksted Nytt

Oksidlossing, -lagring og - transport

Mindre modifikasjoner Ny sugelosser, modifikasjoner av transportløyper

Sjøvannsforsyning og -utslipp Nytt inntakssystem med kapasitet i rørene for trinn 2, utslipp til

sedimentasjonsbasseng i nord

Ekstra pumpekapasitet, nytt utslippsarrangement mot sør

Elektrolyseprosessen 1.3.2.

Aluminium produseres ved en elektrolytisk smelteprosess, der aluminiumoksid (Al2O3) reduseres til aluminium metall (Al), mens oksygenet i aluminiumoksidet reagerer med karbonanoden og danner CO2:

2 Al2O3 + 3 C →2 Al + 3 CO2

Reaksjonen foregår i store elektrolyseceller. Hver celle består av en stålkasse som er foret med ildfast stein og grafitt. Cellen er fylt med en smelte på 950-960 ⁰C der hovedbestanddelen er kryolitt (Na3AlF6) tilsatt aluminiumfluorid (AlF3) og kalsiumfluorid (CaF2). I spesielle

driftssituasjoner, fortrinnsvis i nystartede celler, kan det også være behov for å sette til natriumkarbonat/soda (Na2CO3). Dette gjøres for å nøytralisere et eventuelt overskudd av aluminiumfluorid. Aluminiumoksid tilsettes smelten og løses opp i denne. Elektrisk likestrøm føres så gjennom badet fra katoden (som er bunnen i cellen) til rekker med anoder som er senket ned i badet. Flytende aluminium skilles ut ved katoden og legger seg på bunnen i ovnen. Flytende aluminium tappes av (suges opp) med jevne mellomrom med metallvogner, som bringer metallet til støperiet. Cellen har et overbygg med anodehengere, dekselplater og avsug til et gassrenseanlegg.

Brukte anoder skiftes jevnlig og bringes til et anode-håndteringsanlegg for rensing og fjerning av restkull fra anodehengeren og påmontering av nytt anodekull.

I en fullt utbygget elektrolyseserie kan opptil rundt 370 celler være seriekoblet med store strømskinner i en u-formet sløyfe. Disse er igjen knyttet til et likeretteranlegg, der vekselstrøm likerettes til likestrøm som benyttes i elektrolysen. Elektrolysehallene kan være over én kilometer lange.

Anodemontasje 1.3.3.

I denne delen av anlegget fjernes anoderestene fra anodehengerne, som så renses og avrettes før ny bruk. Nye anoder monteres på «gaffelen» på anodehengerne og festes ved å helle flytende

støpejern i hullene. Den monterte anoden transporteres så via et mellomlager tilbake til elektrolysen.

I anodemontasjebygget separeres anoderestene fra badrester. Anoderestene (butts) returneres til anodeprodusenten for gjenbruk, mens badrester knuses og føres tilbake i elektrolysen.

Støperiene 1.3.4.

Flytende metall fraktes fra elektrolysehallene til støperiene jevnlig. I støperiovnene blandes flytende elektrolysemetall med innkjøpt kaldmetall og ulike legeringselementer. Avhengig av mottaker og den videre bruken av metallet lages det henholdsvis tråd, pressbolt eller valsede produkter.

1.4.Beskrivelse av resipientforhold

Bestandssituasjon og naturtyper på Karmøy 1.4.1.

Naturmangfoldet i området ble beskrevet i meldingen om planlagt utvidelse. Det ble da konkludert med at tiltaket ikke ville ha betydning for naturmiljøet siden utbyggingen skjer i et etablert industriområde, og at tomta i dag er en planert og opparbeidet industritomt.

I meldingen står det: «Kunnskapsgrunnlaget om naturmiljøet i området bedømmes å være godt (jf.

naturmangfoldlovens § 8). Det er ingen naturverdier på tomta, og tiltaket har ingen vesentlig negativ påvirkning på naturtyper eller leveområder for ulike arter. Tiltaket er ikke i konflikt med naturmangfoldlovens bestemmelser i §§ 8-12 om kunnskapsgrunnlag, samlet belastning og

miljøforsvarlige driftsmetoder.»

Det ligger et våtmarksområde nord for Austevik og sør for Myrvang. Dette våtmarksområdet grenser inn mot etablert industribebyggelse i reguleringsområdet, men vil i liten grad bli berørt av de nye utbyggingsplanene. I godkjent reguleringsplan (04.02.1997) er blant annet dette området avsatt til industriformål, og det antas at de nødvendige miljøinteressene ble sikret og i varetatt gjennom denne planprosessen. Ved Håvik er det registreringer av beiteområder til lom. Storlom er oppført på nasjonal rødliste, men hekker ikke i området. Det aktuelle området ligger i utkanten av berørt tiltaksområde, og det er lite trolig at tiltaket vil få noen innvirkning på beiteområdet.

Deler av industriområdet (sør for verket) er populære hekkeområder for en rekke fugler, spesielt gråmåke og sildemåke, i tillegg til en del svartbak og fiskemåker. Sistnevnte er rødlistet (nær truet). Det er også observert en rekke andre arter i nærheten av og innenfor industriområdet, noen rødlistet.

Det er ellers observert hare og rådyr i områdene like nord-vest for verket.

Plassering og vindretning 1.4.2.

HAK ligger plassert øst på Karmøy. Øya har et forholdsvis flatt småkupert landskap. Plasseringen er gunstig med hensyn til fortynning og spredning av de utslippene som går til luft. Det er ingen trange dalføre i umiddelbar nærhet som kan bidra til oppkonsentrering av forurensninger.De dominerende vindretningene er nord-nordvest og sørøst. Om våren og sommeren dominerer nordvestlig vind. Om høst og vinter er vinden mindre konstant, men sør og østlige vindretning er mest vanlig.

Påvirkninger av tidligere utslipp til luft 1.4.3.

Fluorider

Utslipp av fluorider til luft var lenge et betydelig miljøproblem for nærområdene omkring

aluminiumsverkene, spesielt rundt de verkene med en uheldig topografisk plassering. Allerede på 80-tallet var renseanleggene såpass gode at miljøproblemene knyttet til fluorider var blitt betydelig redusert.

Bedriften har et omfattende måleprogram for fluorider. I tillegg til å måle utslippene fra fabrikken på ukesbasis, tas det prøver av barnåler og gress ved flere kontrollstasjoner i området. Det er de nærmeste områdene Håvik og Meland nordvest for verket som er mest utsatt for fluorpåvirkning.

Gjennom nettstedet «Skogskader på Internett» som administreres av Instituttet for skog og landskap

fluorutslipp fra verket. Fram til 1983 er det rapportert sviskader på bartrær og lauvtrær. De to siste innrapporteringene er fra 1985 og 1988. Her rapporteres det om lave verdier av fluor og ingen eller ubetydelige sviskader.

Det ble utbetalt erstatning for beite- og sviskader på Karmøy fram til 1990-tallet. Vi har ikke mottatt informasjon om at det er registrert sviskader etter dette.

Tungmetaller

Bedriften har i konsekvensutredningen vurdert tungmetallutslippene som små, og eventuelle miljømessige effekter i nærområdene er ikke vurdert.

HAK deltok i moseundersøkelsen som ble gjennomført i 2010. Det ble gjort analyser av en rekke elementer i etasjemose ved 10 lokaliteter rundt verket, blant annet de prioriterte miljøgiftene bly, kadmium, kvikksølv og arsen. Nedfallsnivåene var generelt lave, men det ble påvist klart forhøyede verdier av beryllium og tellur på de nærmeste lokalitetene nord og vest for verket.

Lokal luftkvalitet – mål

NILU gjennomførte en grovvurdering av luftkvaliteten ved en del tettsteder og industriområder i 2001. Vurderingen viste at grenseverdien for årsmiddel av BaP¹på 1 ng/m3 kunne overskrides ved blant annet Hydro Karmøy. Etter nedleggelsen av Søderberglinjen i 2009, har det først fremst vært utslipp av SO2, støv, NOx og tungmetallene bly, arsen, kadmium og nikkel som har kunnet gi utfordringer for lokal luftkvalitet. For disse stoffene er det imidlertid ikke rapportert om overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7.

Andre tiltak i området som kan bidra til belastning av 1.4.4.

resipienten/økosystemet

Haugesund Lufthavn, Karmøy vil kunne bidra til luftforurensninger i nærområdene, og slik sett gi en tilleggsbelastning for enkelte utslippskomponenter til luft. Dette vil i hovedsak omfatte støv, NOx og SO2. Det er ikke andre kjente kilder i nærområdet som kan gi en nevneverdig tilleggsbelastning ved utslipp til luft.

Naboforhold med avstand til nærmeste boligbebyggelse 1.4.5.

Utslippene til luft vil skje over store områder fordelt på en rekke ulike kilder på anlegget. Alle utslippskomponenter av miljømessig betydning vil forekomme i svært lave konsentrasjoner. Man må forvente noe nedfall av støv i de nærliggende områdene omkring verket.

PAH-forurensning i innsjøer 1.4.6.

NIVA gjennomførte i 2008 analyser av vann og sedimenter i ferskvann i området rundt fabrikken.

De tidligere PAH-utslippene fra HAK har forurenset innsjøer i en sektor fra sør-sørøst til nord- nordvest for verket. I sektoren har innsjøenes sedimenter høyere PAH-konsentrasjoner enn utenfor.

Sektorens utstrekning stemmer godt med dominerende vindretninger. Det er særlig innsjøer på Fosen, Vestre Bokn, området nord for Røksund opp mot Haugesund og Nord-Karmøy som er forurenset.

1BaP; Benzo(a)pyren, indikator for PAH-forurensning

I henhold til Miljødirektoratets klassifisering av miljøtilstand i vann og sedimenter kan sedimentene beskrives som å ha svært dårlig tilstand i to innsjøer, dårlig i ni og moderat tilstand i fire. Sjansen for skadeeffekter er stor for bunnlevende dyr i disse. Utenfor sektoren var tilstanden bedre og skadeeffekter på bunndyr er lite sannsynlig.

Resipientforholdene i Karmsundet 1.4.7.

Beliggenhet og vannforekomstens utstrekning og dybde

Sjøresipienten er beskrevet i bedriftens overvåkingsprogram datert 15. januar 2015. I det følgende har vi gjengitt noen sentrale momenter som fremgår av programmet.

HAK ligger plassert på østsiden av Karmøy like nord for Kopervik. Utslippene til vann ledes ut i Karmsundet, i vannforekomsten som heter «Karmøy-Kopervik» (0242040102-C). Vannforekomsten strekker seg fra Karmsund bru i nord til Svartekroken-Haugen i sør, en strekning på ca. 12 km. I nord ved Karmsund bru er det en terskel på ca. 12 m, med brått fallende dyp ned til Bøvågen på ca. 40 m dyp. Dypet øker sørover til Vormedal til 58 m for så å stige litt til 45m dyp like sør for Vormedal.

Deretter øker dypet ned til et jevnt dyp på ca. 90 m ned forbi Karmøy Aluminiumverk og ned til området utenfor Kopervik hvor dypet gradvis øker ned til 200 m dyp ved Svartekroken-Haugen.

Strømningsforhold i Karmsundet

NIVA har i detalj beskrevet strømningsforholdene i Karmsundet i overvåkingsprogrammet til HAK.

Viktige momenter fra disse undersøkelsene er at vannutskiftingen i Karmsundet i all hovedsak er meget god. Det er sterke strømmer både nordover og sørover, med nettostrøm nordover. Det er registrert flere bakevjer i de store buktene i sundet, blant annet i Kolstøvågen og Våråvågane. Det er viktig at man unngår å lede prosessvann med forurensninger til de områdene som er identifisert som bakevjer, der man kan risikere at forurensninger blir akkumulert.

Kjemisk og økologisk tilstand i vannforekomsten

Det ble gjort en undersøkelse i 2008 for å kartlegge forurensningssituasjonen i Karmsundet.

Undersøkelsen omfattet blant annet PAH, en del tungmetaller og PCB. Den største

miljøpåvirkningen fra verket har vært utslipp av PAH fra Søderberglinjen som ble stanset i 2009.

Resultatene viser at PAH-forurensningen har avtatt i de siste 20 årene, men fremdeles er Karmsundet påvirket av disse forbindelsene i en slik grad at klassifiseringen av kjemisk tilstand i vannforekomsten er satt til «oppnår ikke god» i Vann-Nett. Undersøkelsen i 2008 viste at blåskjell fra området hadde forhøyede verdier av PAH. Dette gjelder særlig i nærområdene til HAK.

Konsentrasjonene faller imidlertid raskt både nordover og sydover i Karmsundet. Torsk fra Karmsundet hadde betydelig høyere verdier av PAH-metabolitter i gallen sammenlignet med torsk fra mer upåvirkede kystlokaliteter. Det viser at fisken fra Karmsundet var tydelig eksponert for PAH, særlig den fra området ved Høgevarde. Innholdet av PAH-forbindelsen benzo(a)pyren i skallinnmat av krabbe var under Mattilsynets grenseverdi for sjømat på 10 μg benzo(a)pyren/kg våtvekt.

Undersøkelsen viste generelt lave verdier av PCB i sedimentene. Innholdet av PCB7 i lever fra torsk samlet i Karmsundet var rundt eller svakt over grenseverdien for ubetydelig forurenset i

Miljødirektoratets veileder TA-1467/1997. Det samme var tilfellet for andre klorerte forbindelser som HCB, lindan og nedbrytningsprodukter av DDT.

Analyser av tungmetaller har vist generelt lave nivåer i sedimenter. 1 av 14 registrerte målinger av sink (én grabbprøve ved én lokalitet nord i Karmsundet) viste et nivå på 439 mg/kg TS, som er over EQS²-verdien på 340 mg/kg TS.

Når det gjelder vurderingen av kjemisk tilstand i Karmsundet på bakgrunn av prøver i biota, så gjennomførte Norconsult en rekke analyser i 2010/2011. Nivåene av tungmetaller var generelt lave.

Kvikksølv i blåskjell og krabbe var imidlertid noe forhøyet ved enkelte stasjoner der EQS-verdien på 20 µg/kg (våtvekt) var overskredet. Det er også målt noe forhøyede nivåer av arsen i blåskjell.

Det er lite data for klassifisering av den økologiske tilstanden i vannforekomsten. Den er foreløpig klassifisert som «antatt moderat» på bakgrunn av noe data om diversitet av bunndyrfauna (Shannon- Wiener indeks).

Marine ressurser og rødlistede arter

Det er et viktig lokalt gytefelt for torsk 6 km nord for verket, fra Karmsundet bru og nordover. I tillegg er det observert sild i Karmsundet. Både sild og torsk er av særlig stor forvaltningsinteresse, og begge artene er nasjonale ansvarsarter for Norge, der de norske bestandene utgjør mer enn 25 % den totale bestanden i Europa. Begge artene representerer livskraftige bestander. Det er også et stort felt for rekefiske – Skudefeltet – sørvest for Karmøy, opp mot sørspissen av Karmøy.

Det er ikke registrert rødlistede marine arter i Karmsundet.

Sjøfugl

Innenfor Hydros område, hovedsakelig sør-øst på eiendommen, er en av Rogalands største

måkekolonier. De mest tallrike artene er sildemåke og gråmåke. Det er også registrert fiskemåker og svartbak. Fiskemåke er rødlistet, nær truet. Like sør for verket er det et skjær som benyttes for hekking og som rasteplass for flere arter. Det er observert hekking av blant annet svartbak,

sildemåke, terner, tjeld, ærfugl og skjærpipelerke.

Andre tiltak i området som kan bidra til belastning av sjøresipienten/økosystemet

Andre virksomheter med utslipp til resipienten er FMC Corporation Health and Nutrition.

Sammenliknet med HAK har denne virksomheten betydelig høyere utslipp til vann av både organisk stoff, suspendert stoff og tungmetallene arsen, krom og kadmium. Det vil derfor være en økt samlet belastning fra de to virksomhetene når det gjelder suspendert stoff og disse tre tungmetallene.

Mål for resipienten

Vannforskriften legger viktige føringer for resipienten. Det overordnede målet med vannforskriften er å sikre god miljøtilstand og bærekraftig bruk av alt vann. I henhold til vannforskriften § 7 skal det gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon av forurensning av prioriterte stoffer til vann, jf. vedlegg VIII i vannforskriften.

2Environmental Quality Standards - miljøkvalitetsstandarder

1.5.Miljøpåvirkninger av en produksjonsøkning – utslippsforhold, avfall, støy og energi

Utslipp til luft 1.5.1.

Generelt

En utvidelse av aluminiumsverket på Karmøy vil gi et utslipp som i størrelse og sammensetning er sammenliknbart med tidligere år da det var full produksjon. Dette gjelder ikke PAH-utslippet som er eliminert.

Aluminiumsproduksjon gir et betydelig utslipp av klimagasser, støv og fluorider, selv med svært gode renseanlegg og gode driftsrutiner som bidrar til reduksjon av utslippene.

Utslippet av klimagasser – hovedsakelig CO2 – kommer fra oksidering av anodene, men det vil også dannes noe perfluorkarboner (CF4 og C2F6) ved prosessforstyrrelser (anodeeffekt/bluss) i ovnene.

Det vil være både partikkelbundet og gassformig fluor i avgassen. Det vil være noe tungmetaller bundet til støvpartiklene. Utslippet av svovel (SO2) vil i utgangspunktet være betydelig, men i Norge bruker alle verkene våtvaskere, enten med bruk av sjøvann eller lut (Årdal). Dette reduserer SO2- utslippet til luft med 80-95 %. Utslippet av NOx ansees i dag som moderat, men vil være relativt stort ved full produksjon. De viktigste kildene til NOx-utslipp er fra forbrenning av gass i

støperiovnene og utslipp fra elektrolysen (anodene).

Klimagasser

Utslippet av klimagasser vil øke fra dagens rundt 300 000 tonn til drøyt 800 000 tonn CO2- ekvivalenter ved full produksjon.

Ved aluminiumsproduksjon dannes hovedmengden av CO2-utslippene i elektrolyseprosessen gjennom forbruk av karbon i anodene. CO2 dannes ved at aluminiumsoksid løses i kryolittsmelten, reagerer med karbon fra anodene og danner aluminium og CO2. Utslippsmengden fra elektrolyse-anleggene blir derfor proporsjonalt med produksjonsvolumet. Det er også noe CO2 fra forbrenning av naturgass i støperiene og andre hjelpeanlegg.

Av andre klimagasser er det særlig karbontetrafluorid (CF4) og i noen grad karbonheksafluorid (C2F6) som dannes ved anodeeffekt (bluss) i elektrolysecellene. Bluss kan oppstå ved for lite aluminiumoksid i elektrolysebadet. Cellen vil da kunne produsere aluminium av aluminiumfluorid i stedet for av aluminiumoksid. Dette gir dannelse av CF4- eller C2F6-gass, mot normalt CO2. Fordi CF-gassene bare dannes ved bluss, er mengdene små, men de er sterke klimagasser.

Perfluorkarboner kan ikke renses ut av gassen. Reduksjon kan kun skje ved å redusere antall bluss og varigheten av disse.

Utslippene av CF4 gikk kraftig ned ved nedleggelse av Søderbergovnene. På 2000-tallet lå utslippet på 30-40 tonn årlig. Etter 2009 har utslippene ligget mellom 2,3 og 2,7 tonn. Utslippet av C2F6 er langt mindre. Fram til nedleggelse av Søderberg lå det stort sett på noe over ett tonn årlig (med en topp i 2007 med 2,8 tonn). Etter Søderberg har utslippet ligget på rundt 300 kg årlig.

Samlet utslipp av CF4 og C2F6 ved full utvidelse er beregnet til omtrent 28 000 tonn CO2- ekvivalenter per år.

Fluorider

Aluminiumproduksjon medfører et betydelig utslipp av fluorider. Fluorid er en viktig ingrediens i elektrolyttløsningen/smelten, og bidrar til å gi smelten de spesielle egenskapene som er nødvendig for elektrolyseprosessen. Både av miljømessige så vel som økonomiske årsaker er det ønskelig å få fluoridutslippene ned mot null. Det er likevel vanskelig å unngå at noe fluorid unnslipper fra ovnene og renseanleggene. I avgassen vil det være en blanding av HF-gass og partikulært bundet fluorid.

Det meste av utslippet vil skje over tak fra elektrolysehallene. Gode driftsrutiner i elektrolysehallene har derfor stor betydning for hvor mye som slippes ut. I tillegg vil avsugskapasiteten i renseanleggene ha mye å si.

HAK vil med en full utbygging kunne ha et utslipp opp mot 17 kg/time. Utslippet har de siste 30 årene ligget på rundt 13 kg/time, tidvis både noe høyere og lavere. Utslippet etter utfasingen av Søderberglinjen har ligget på 7-8 kg/time. Utslippet ved en full utvidelse vil gi en betydelig økning i fluoridutslippet sammenliknet med dagens nivå, men være på nivå med, eller marginalt høyere enn toppårene de siste 30 år.

Støv

Støvutslippet fra anlegget består i hovedsak av aluminiumsoksid med et visst vedheng av tungmetaller og fluorider. Renseanleggene suger av betydelige mengder avgass fra ovnene.

Avgassen ledes til et tørrenseanlegg der ren aluminiumsoksid blandes med avgassen, for å fange opp forurensninger. Forurenset oksid (sekundæroksid) ledes deretter videre til et posefilteranlegg, der omtrent 99 % av støvet fanges opp og ledes til ovnene for innmating i smelteprosessen. Støv og gasser som passerer posefiltrene ledes til sjøvannsvaskere der blant annet støv og svovel vaskes ut med sjøvann og ledes til sjø. Noe støv, partikkelbundet fluorid og HF-gass vil passere tørrens, posefiltre og sjøvannsvaskere og slippes ut til luft. Dette utgjør imidlertid bare en liten andel av det totale utslippet fra verket, og for støv kan utslippet over tak utgjøre så mye som 95 % det totale utslippet.

Støvmengden etter full utvidelse vil kunne komme opp i mellom 400 og 500 tonn per år. Dette er det samme nivået som tidligere år, før 2009.

Tungmetaller

Metaller og andre sporstoffer vil følge med råvarene gjennom prosessen, og en rekke tungmetaller vil være bundet til støvet som slippes ut. Metallene med størst miljømessig betydning er bly, kadmium, arsen, krom, og kvikksølv. Disse er oppført på den nasjonale listen over prioriterte miljøgifter. I tillegg er det relativt store utslipp av nikkel. Konsentrasjonen av tungmetaller i avgassen vil være svært lav, og den årlige belastningen ansees som moderat. De topografiske forholdene omkring HAK bidrar til god spredning, noe som reduserer faren for oppkonsentrering av giftige metaller.

Utslippenes størrelse vil i stor grad være avhengig av mengden støv som slippes ut. Renseanlegg med høy rensegrad og gode driftsrutiner for å redusere utslipp over tak er viktig for å holde støvutslippene så lave som mulig.

Tabell 3: Utslippsnivåer for de viktigste tungmetallene de siste tre år og forventet nivå ved full produksjon. Alle tall i kg/år

Tungmetall Rapportert siste tre år (2012- 2014)

Forventet utslipp ved full produksjon

Bly 8-15 22-44

Kadmium 1-4 3-12

Arsen 14-27 41-78

Krom 6-11 17-32

Kvikksølv 0,005-0,02 0,01-0,06

Nikkel 444-751 1280-2190

SO2

Utslippet av svovel (SO2) kommer fra anodene. Svovelmengden vil variere noe, avhengig av hvor koksen og beket i anodene kommer fra. Utslippet vil i utgangspunktet være betydelig, men verket bruker sjøvannsvaskere som reduserer utslippet med 80-90 %. Utslippet vil ved full produksjon kunne ligge på mellom 500 og 600 tonn per år. Dette vil være en del høyere enn tidligere år. Snittet de siste 10 årene har vært i overkant av 300 tonn per år.

NOx

NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. Utslippet av NOx kommer i hovedsak fra forbrenning av gass i støperiene. Det vil også dannes noe NOx i elektrolyseprosessen,

antakeligvis gjennom oksidering av nitrogen i anodene.

Det har vært gjort målinger av NOx-utslippet fra elektrolysen ved HAK. Målingene har vært krevende og beheftet med en del usikkerhet. Måleresultatene har vært sammenholdt med

eksisterende litteratur på området, og vi har inntil videre gitt aksept for at bransjen kan benytte en utslippsfaktor på 0,15 kg NOx/tonn Al. I søknaden er det antatt et årlig utslipp på 136 tonn per år ved full produksjon.

PAH

Utslippet av PAH til luft ble praktisk talt eliminert etter nedleggelsen av Søderberglinjen. Det kan finnes PAH i enkelte typer stampemasse som brukes i katodefôringen i ovnene. Kragemasse som brukes for å feste anodene til hengerne vil også inneholde PAH. HAK har orientert oss om at de nå har begynt å bruke en stampemasse uten PAH og at kragemassen er erstattet med støpejern. For de nye anleggene vil man i begynnelsen benytte stampemasse som inneholder PAH, og etter hvert forsøke å gå over til stampemasse uten PAH. Sistnevnte er mer krevende i bruk. HAK ønsker å prøve ut PAH-fri stampemasse på noen celler i pilotanlegget før dette benyttes i full skala. PAH-utslippet fra de nye anleggene før man eventuelt går over til PAH-fri stampemasse regnes som relativt beskjedne. Disse utslippene blir ikke målt eller rapportert.

Utslipp til vann 1.5.2.

Generelt

Hovedutslippet til sjø er prosessvann fra gassrenseanleggene/sjøvannsvaskerne. Dette utslippet

Prosessvannet vil også ha en forhøyet temperatur som følge av kontakten med varme avgasser og fordi noe av sjøvannet også har blitt brukt til kjøling av prosesser og utstyr. Det vil være fluorider og tungmetaller bundet til suspendert stoff.

De eksisterende sjøvannsvaskeanleggene har avløp til et sedimentasjonsbasseng på nordsiden av anlegget. Utslippet fra pilotanlegget vil også ledes til dette bassenget. Det vil ikke være nye utslipp av PAH fra virksomheten, men det vil kunne lekke ut noe PAH fra sedimentasjonsbassenget nord.

Utslippene fra bassenget går ikke i overløp, men lekker ut gjennom veggen i sjetéen.

Byggetrinn 2 vil kreve etablering av et nytt utslippspunkt sør for verket. Det er i søknaden skissert to ulike løsninger, ett hvor utslippet går via et nytt sedimentasjonsbasseng og ett hvor utslippet går direkte til sjø gjennom en dykket ledning til omtrent 30 meters dyp.

Byggetrinn 2 ligger minst 6-7 år fram i tid, og det forutsettes at detaljene rundt utslippssted, trasé og leggeprosedyre for et eventuelt rør fastsettes når denne utbyggingen skal realiseres.

Overvåkingen som skal gjøres etter vannforskriften vil for øvrig bidra til å kartlegge behovet for eventuelle utslippsreduserende tiltak, og vil kunne påvirke valg av løsning for utslipp til vann.

Tabell 4: Utslippet fra sjøvannsvaskere vil inneholde følgende:

Eksisterende + pilot:

sedimentasjonsbasseng nord

Trinn 2: utslipp mot sør

Vannmengde (m3/h) 5800 6000

SO2 (mg/l) 150 140

SO2 (kg/h) 880 825

Oksygenforbruk KOF (mg O₂/l) 38 35

KOF (kg/h) 220 210

Teoretisk pHmin(full oksidasjon) 2,64 2,73

Suspendert stoff (mg/l) 1 1

Temperaturøkning ^oC 9-12 11-14

Utslippsmengdene for SO2, KOF samt pH er beregnet ut fra et maksimalt fremtidig svovelinnhold i anodene på 3,5 %.

Siden driften er helkontinuerlig, er det små variasjoner i utslippenes mengder og sammensetning.

Det benyttes periodevis noe biocid i vanninntaket for å hindre begroing med alger og skjell i

rørsystemer og utstyr. Det forutsettes samme opplegg for dette som i dagens anlegg, men mengden vil øke i takt med vannmengden.

Mengden sjøvann som slippes ut er praktisk talt den samme som tas inn, minus et lite fordampningstap, og mengdene varierer lite. Vannmengden beregnes basert på pumpekarakteristikken, og det benyttes en fast verdi.

I tillegg til hovedutslippene fra sjøvannsvaskerne, vil det være utslipp av kjølevann fra støperiene og avrenning fra gamle deponier og overflatevann. Ett av støperiene (pressbolt) leder kjølevannet via et eldre sedimentasjonsbasseng sør for verket.

Bedriften har ikke utslipp av sanitæravløpsvann til resipienten.

Suspendert stoff

Utslippet av suspendert stoff (SS) kommer fra sjøvannsvaskerne, og er den delen av støvutslippet som er vasket ut i det siste rensetrinnet. For de fleste aluminiumsverkene er det beregnet en rensegrad på rundt 80 % i vasketårnene. Dette kan variere noe med type renseanlegg og alderen på anlegget. Mesteparten av støvet vil derfor overføres til vannfasen og slippes ut som suspendert stoff. Partiklene vil i hovedsak bestå av aluminiumoksid med blant annet fluorider og tungmetaller bundet til seg. De miljømessige konsekvensene av dette utslippet omfatter fare for nedslamming av resipienten, i tillegg til at partiklene inneholder fluorider og en viss mengde tungmetaller.

I 2014 hadde bedriften et utslipp på 58,7 tonn suspendert stoff og en samtidig produksjon av elektrolysemetall på omtrent 190 000 tonn. Ved full produksjon vil sannsynligvis utslippet av suspendert stoff kunne komme opp i drøyt 120 tonn per år.

Fluorider

Det vil være relativt store mengder fluorider bundet til det suspenderte stoffet. Det er en generell antagelse at fluoridutslipp til sjø ikke vil ha noen vesentlig negativ betydning for miljøet, fordi sjøvann allerede har et naturlig høyt innhold av fluorider. Vi har tidligere ikke pålagt HAK å

rapportere inn utslippene av fluorider til sjø, og det foreligger ikke historiske utslippsdata for dette utslippet. Det er ikke oppgitt i søknaden eller konsekvensutredningen verken hvor stort dette utslippet er per i dag, eller hvor stort det vil bli ved en full utvidelse.

Tungmetaller og aluminium

Det vil være noe tungmetaller bundet til suspendert stoff. Det vil blant annet være utslipp av de prioriterte og giftige tungmetallene arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv. I tillegg vil det være relativt høye utslipp av nikkel. Tungmetallutslippene vil ved full produksjon kunne komme opp på et vel så høyt nivå som toppårene da Søderberglinjen var i drift.

Tabell 5: Utslippsnivåer de siste tre år og forventet utslippsnivå ved full produksjon av tungmetaller oppført på den nasjonale prioritetslisten og/eller prioritetslisten i vannforskriften. Alle tall i kg/år

Tungmetall Rapportert siste tre år (2012- 2014)

Forventet utslipp ved full produksjon

Bly 1-2 3-5

Kadmium 0,1-0,2 0,2-0,4

Arsen 1-2 3-5

Krom 0,02-3 0,1-8

Kvikksølv 0,001-0,004 0,002-0,01

Nikkel 17-197 50-570

Utslippet fra dagens produksjonslinje og pilotanlegget vil ledes til eksisterende

sedimenteringsbasseng nord for verket. Det vil være en viss utlekking av tungmetaller til sjøen fra sedimenteringsbassenget. Et sedimenteringsbasseng vil holde tilbake en god del suspendert stoff og dermed også mye tungmetaller, men renseeffekten er vanskelig å måle siden bassenget ikke er tett og det ikke har et definert overløp. På bakgrunn av mengden partikler som sedimenter, antar vi likevel at renseeffekten er betydelig. De forventede utslippsmengdene oppgitt i tabellen er beregnet ut fra analyser av metaller i støvet og mengden suspendert stoff som vaskes ut i sjøvannsvaskerne. Tallene representerer et netto utslipp, og vil være de mengdene som tilføres

bassenget. Renseeffekten av sedimentasjonsbassenget er dermed ikke tatt med i utslippsberegningen.

Utslippet av aluminium er ikke oppgitt og heller ikke tidligere rapportert. Mesteparten av det suspenderte stoffet vil bestå av aluminiumoksid, og utslippet av aluminium må derfor regnes som relativt stort.

Utslippene fra trinn 2 vil ledes til sjøen sør for verket, enten via et sedimenteringsbasseng eller direkte til sjø i en dykket ledning.

PAH

Utslippene av PAH er praktisk talt eliminert etter utfasingen av Søderberglinjen. Det vil være noe utlekking fra gamle sedimenter som er akkumulert opp i settlingsbassenget nord for verket. Målt som PAH 16 US EPA er det beregnet et utslipp på 50-55 kg per år. Dette vil gradvis avta siden det ikke er noe ny tilførsel til bassenget.

Overflatevann og avløpsvann fra støperier og valseverk

Det benyttes ferskvann til direkte kjøling av støperiproduktene. I støpeformene for pressbolt og tråd benyttes en vegetabilsk, nedbrytbar olje som smøremiddel. Avløpsvann fra pressboltstøperi ledes til søndre settlingsbasseng, sammen med overflatevann.

Avløpsvannet fra trådstøperi og valseverk munner ut i en fangdam nede ved kaien. Det er også oljeavskillere internt i valseverket.

Som følge av økt produksjon vil det bli økt gjennomstrømning av kjølevann i støperiene, men utslippsarrangement og utslippskontroll vil forbli uendret. Det vil kunne bli endringer i deler av avløpssystemet som følge av at man vurderer avvikling og sanering av sedimentasjonsbassenget i sør.

Overtemperatur

Temperaturen i prosessvannet fra sjøvannsvaskerne vil kunne være opptil 14 grader varmere enn det vannet som tas inn i renseanlegget. Oppvarmet vann vil kunne gi negative effekter i resipienten i nærheten av utslippspunktet.

pH

De teoretiske pH-verdiene er beregnet ut fra full oksidasjon av all sulfitt til sulfat / svovelsyre. I praksis begrenses oksidasjonen både av tilgang på oksygen og av at reaksjonen går langsomt ved lav pH. pH i sedimentasjonsbassenget i nord og i en eventuell utslippsledning i sør vil derfor være godt over 3. Nøytralisering og oksidasjon til sulfat skjer ved innblanding med friskt sjøvann i nærsonen i resipienten.

Avfall 1.5.3.

Aluminiumproduksjon genererer store mengder avfall, farlig avfall og biprodukter som håndteres på ulike måter avhengig av avfallets egenskaper. Avfallstyper og -mengder rapporteres årlig til

Miljødirektoratet.

Tall for faktiske mengder av ulike typer avfall fra HAK finnes på norskeutslipp.no. Det forventes at avfallsmengden for de ulike fraksjonene stort sett vil øke i takt med produksjonsmengden.

Farlig avfall

De viktigste fraksjonene er:

 Katodeavfall (SPL) – Ovnsfôringen som består av to hoveddeler, en karbonholdig del (cut 1) og ildfast stein (cut 2). Den karbonholdige delen inneholder mye fluorider i tillegg til cyanid og ulike reaktive metaller. De dypereliggende lagene i fôringen består av ildfast stein. Disse er i utgangspunktet ikke farlig avfall, men ved lekkasjer i karbonfôringen vil denne delen også deklareres som farlig avfall. I slike tilfeller vil steinene deponeres. Per i dag ved NOAH Langøya. Karbondelen av fôringen er energirik og kan benyttes i ulike

energigjenvinningsprosesser, som for eksempel i produksjon av steinull (Rockwool). Hydro sentralt jobber med å øke gjenvinningsgraden av avfallet, men mye av den karbonholdige delen vil fortsatt deponeres på Langøya. For å hindre avgassing er det viktig å holde SPL- avfallet tørt. Avfallet skal også håndteres slik at man unngår unødvendig mye støving.

Katodeavfallet oppstår når fôringen i ovnen må byttes ut. Dette skjer etter 4-7 års bruk.

Dette betyr at det vil komme topper med mye katodeavfall i perioden 2022-24 fra pilotanlegget og sannsynligvis etter 2030 fra trinn 2. Toppene vil jevne seg ut på sikt.

 Karbonstøv og anoderester – Store klumper av anoderester (butts), som er renset for

badrester, er i utgangspunktet helt rent karbon (grafitt), og deklareres som ordinært avfall.

Dette avfallet sendes direkte tilbake til anodeprodusenten som innsatsmateriale for nye anoder. Støv og mindre anodefraksjoner fra rensing av brukte anoder vil inneholde ulike typer forurensninger fra for eksempel badet. Dette er energirike avfallsfraksjoner som i stor grad kan benyttes i energigjenvinningsprosesser. Mye av dette sendes i dag til Norcem Brevik. Finfraksjon av karbonstøv som ikke kan gjenvinnes fraktes i storsekk til NOAH Langøya for deponering.

 Dross - Aluminiumslagg fra støperiovnene. Avfallet består i hovedsak av aluminium med ulike typer forurensninger som oksider av aluminium og andre metaller. Alt dross sendes til virksomheter som smelter om og gjenvinner aluminium.

 Annet farlig avfall - Batterier, olje, maling, olje/fett fra oljeutskillere etc. sorteres ut og hentes av godkjent avfallsinnsamler i forbindelse med ordinær avfallshåndtering. Det er en egen oppsamlingsplass (Mikkesplass/deponi 4) for mellomlagring av farlig avfall. Her er det tett dekke og kontrollert avrenning til sedimenteringsbasseng.

 ACM-bad – Dekkmateriale som legges på toppen i elektrolyseovnen for å beskytte anodene.

Består av kryolitt med en viss «forurensning» av aluminiumoksid. Dette er i utgangspunktet et biprodukt som i stor grad gjenbrukes på verket. Over tid vil det være en viss netto produksjon av ACM-bad. For å unngår for store lagre, blir derfor noe solgt til andre verk i Norge eller andre land. Dersom markedet svikter, kan det av og til bli nødvendig å deponere noe av overskuddet som farlig avfall.

Ordinært avfall

Dette vil omfatte ordinære avfallstyper som for eksempel papp, papir, plast, trevirke, septikslam, EE-avfall og rent metall. Mesteparten av dette avfallet sendes i dag enten til energi- eller

materialgjenvinning.

Deponi 1.5.4.

HAK har i dag ingen aktive deponi. Det finnes i alt fire avsluttede deponier på industriområdet, tre nordøst for verket og ett sør. Det gjøres analyser av sigevannet fra samtlige deponier, og

deponienes påvirkningen på resipienten er relativt godt kartlagt. Spredningen av deponispesifikke stoffer vil sannsynligvis kunne spores i resipienten gjennom bedriftens overvåkingsprogram.

Støy 1.5.5.

De nærmeste naboene som opplever en viss støy ligger sørvest for verket. Støy mot dette området kommer hovedsakelig fra de døgnkontinuerlige sjøvannspumpene som ligger ytterst på neset mot sørvest (Lamholmen). Det er utført støymålinger i dette området i 2013, med høyeste målte verdi på 47 dBA. Utover dette er det få eller ingen klager på støy fra bedriften i ordinær driftssituasjon.

Energi 1.5.6.

Generelt om aluminiumproduksjon og dagens situasjon ved HAK

Produksjon av primæraluminium er svært energikrevende. Produksjonen ved HAK drives med elektrisk kraft. Det spesifikke energiforbruket ved verket ligger i dag på ca. 12,8 kWh/kg Al.

Forbruket er sterkt knyttet opp til produsert mengde aluminium. Metallverket har per i dag et effektuttak på 300 MW, noe som gir et årsforbruk på omtrent 2 600 GWh. Fram til 2008 var effektuttaket 220 MW høyere, og årsforbruket lå på omtrent 4 600 GWh. Fram mot 2030 er effektuttaket i eksisterende anlegg forventet å øke noe, og det forventes et årlig forbruk på 2816 GWh i de eldre delene av anlegget.

I tillegg til elektrisk strøm, inngår det i energiregnskapet en mindre mengde energi fra olje og gass, og en relativt høy andel kjemisk energi fra anoder.

Det vil være et betydelig energitap i form av varme fra elektrolysecellene og avgassen fra cellene.

Full utvidelse

Prebaketeknologien har gjennomgått stadige forbedringer. I 1967 var forbruket 17,5 kWh/kg Al, mens Hydros snitt i 2012 var 14,5 kWh/kg Al. Hydro har gjennom de siste fem år hatt forsøksdrift i Årdal med en ny generasjon celler, kalt HAL4e. Disse har oppnådd betydelig høyere produksjon og samtidig redusert elektrisk energiforbruk pr. kg produsert sammenliknet med forrige generasjons Hydro-celle og konkurrerende teknologier. Ved HAL4e-teknologien blir forbruket redusert til 12,3 kWh/kg Al. Samtidig ser man mulighet for ytterligere forbedringer i en celle som foreløpig bare finnes på tegne-brettet under betegnelsen HAL4e Ultra. Utbyggingen på Karmøy vil baseres på denne nye generasjonen celler, primært HAL4e-teknologi innført i industriell skala, med utprøving av HAL4e Ultra som sekundært mål for pilotanlegget.

Hydros visjon er å komme ned på et energiforbruk på 10 kWh/kg Al.

Ved utbygging av pilotprosjektet vil effektuttaket øke med 115 MW og årlig energiforbruk med 1 000 GWh. Ved utbygging av fullskala anlegg øker effektuttaket med ytterligere 385 MW og årlig

energiforbruk med 3 500 GWh. Samlet effektuttak ved utbygging av fullskala anlegg vil være 800 MW og et årlig energiforbruk på 7 316 GWh. Utvidelsen gir med andre ord en økning i forbruket av elektrisk kraft på opptil 4 500 GWh.

Energiledelse

Virksomheten er ISO 50001-sertifisert og har etablert et eget energiledelsesprosjekt med et tredelt energimål. Første mål er gjennom implementering av energiledelse å oppnå redusert energibruk.

Dernest vil en gjennom systematisk kartlegging og analysearbeid avdekke potensial for

effektivisering gjennom lønnsomme tiltak. Siste del omfatter kartlegging av spillvarmeforekomster

og å skissere løsninger for intern og ekstern anvendelse av disse. Hydro planlegger å utnytte spillvarmen fra røykgassen ved å installere en varmeveksler og legge til rette for produksjon av elektrisk kraft.

Kartleggingen har så langt avdekket et samlet potensial for effektivisering gjennom energiledelse (bedre driftsrutiner) på 0,5 % tilsvarende 15 GWh/år i 2016. Effektivisering gjennom lønnsomme investeringer vil kunne gi en besparelse på ytterlige 105 GWh/år tilsvarende 4 % av energibruken.

Noen av tiltakene i eksisterende anlegg vil ha synergier med utbyggingsplanene, og vil bli integrert i disse, hvis de blir realisert. Dette gjelder bl.a. forsyningssystemet for sjøvann.

1.6.Høringsuttalelser

Vi har mottatt høringsuttalelser fra Rogaland fylkeskommune (Regionalplanavdelingen), Rogaland fylkeskommune (seksjon for kulturarv), Fiskeridirektoratet region sør, Mattilsynet DK Haugalandet, Havforskningsinstituttet, Norsk Industri, Veterinærinstituttet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Statens vegvesen region vest, LO, Karmøy kommune, Fylkesmannen i Rogaland og Riksantikvaren.

Rogaland fylkeskommune 1.6.1.

Fylkeskommunen (Regionalplanavdelingen) konkluderer med at de positive effektene av tiltaket synes å være større enn de negative og at HAK derfor bør få utslippstillatelse som omsøkt.

Realisering av utvidelsene vil øke produksjonen av aluminium ved HAK med 165% og gi en betydelig lokal og regional verdiskaping blant annet gjennom etablering av 190 nye industriarbeidsplasser.

Den største negative effekten er knyttet til økte klimagassutslipp som er i strid med både nasjonale og regionale målsettinger om reduksjon. Problemstillinger knyttet til energibruk og utslipp fra storindustri er omtalt i REK 2010 (Regionalplan for energi og klima). Der anbefales det ikke at denne typen industri flyttes til utlandet, men det forutsettes at industrien generelt intensiverer sitt arbeid med energieffektivisering og utslippsreduksjoner. Selv om klimagassutslippene vil øke betydelig, er omsøkt tiltak – som teknologiutviklingsprosjekt – i tråd med anbefalingene i REK 2010.

Utbyggingen vil ikke gi noen vesentlig forverring av vannkvaliteten, men Fylkeskommunen ber om at det stilles krav til overvåkning av vannkvaliteten.

Bedriftens kommentarer til uttalelsen

For pilotanlegget vil utslipp til sjø gå sammen med utslipp fra eksisterende anlegg. Pilotprosjektet vil gi en relativt liten økning i utslippet, og Hydro ser ikke for seg noen endringer i overvåkningen som følge av dette. I forkant av byggetrinn 2 vil miljømessige forhold knyttet til nytt sjøvannsutslipp bli vurdert nærmere i forkant av denne byggingen for å finne optimal løsning og hensiktsmessig miljøovervåkning.

Rogaland fylkeskommune (seksjon for kulturarv) 1.6.2.

Fylkeskommunen (seksjon for kulturarv) poengterer at dersom det blir nødvendig med anleggsarbeid utenfor allerede opparbeidede arealer, skal Fylkeskommunen varsles i god tid før oppstart av arbeidene slik at det kan foretas nødvendige granskninger.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

Alle byggeaktiviteter ifm. byggetrinn 1 vil skje på områder som allerede er opparbeidet. I

ikke er allerede opparbeidet. Som kommentert til kommunens høringsuttalelse, vil miljømessige forhold relatert til nytt sjøvannsutslipp bli vurdert nærmere i forkant av denne byggingen for å finne optimal løsning. Denne vurderingen vil inkludere hensyn til kulturminner. For øvrig vil gravemaskinentreprenør bli minnet på kravet i kulturminneloven om umiddelbar stans av arbeidet dersom man kommer over noe som kan være et kulturminne. Hydro vil i slike tilfeller varsle Fylkeskommunen.

Fiskeridirektoratet region sør 1.6.3.

Fiskeridirektoratet region sør opplyser at det er et større felt for rekefiske – Skudefeltet – som ligger hovedsakelig sørvest for Karmøy, men det strekker seg også forbi Kvitsøy og nord til Karmsundet.

Feltet slutter ca. 4 km sør for Hydros anlegg. Helt nord i Karmsundet er det også et lokalt viktig gytefelt for torsk. Feltet starter like nord for Karmsundet bru, ca. 6 km nord for verket.

De ser det som svært positivt at PAH-utslippene er tilnærmet opphørt. Når det gjelder fremtidige utslipp fra Hydro Karmøy forutsettes at «BAT» benyttes og at bruk og utslipp av enkelte stoffer som omtales i vannforskriften mht. «prioriterte stoffer» opphører innen 2020. Direktoratet påpeker mulige effekter av temperaturendringer i resipienten, i tillegg utslipp av surt vann fra

sjøvannsvaskere. De mener påvirkede områder bør overvåkes over tid.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

Hydro designer anlegget iht. BAT og følger et etablert miljøovervåkningsprogram som vil bli revidert i forkant av byggetrinn 2. Utslipp av prioriterte stoffer som omtales i vannforskriften vil bli fulgt opp iht. krav fra Miljødirektoratet (Ref. brev om anmodning av tilleggsopplysninger fra 3. februar 2015).

Mattilsynet DK Haugalandet 1.6.4.

Mattilsynet DK Haugalandet er kjent med at utslipp per produsert enhet vil reduseres ved en utvidelse, men påpeker at produksjonsmengden samtidig vil øke betraktelig. Dette vil øke

utslippene i en resipient som allerede har blitt belastet med de samme stoffene i lang tid, og som har medført innføring av kostholdsråd. Mattilsynet mener det er viktig å videreføre og eventuelt videreutvikle de overvåkningsprogrammer som allerede finnes. Det er viktig å ha god overvåkning av støvflukt på Fosen.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

Hydro vil fortsette med eksisterende overvåkningsprogrammer som også inkluderer blant annet prøvetaking av barnåler og beitegress på Fosen. I byggetrinn 2 er det planlagt å installere en såkalt sugelosser som vil redusere støvflukt fra kaianlegget.

Havforskningsinstituttet 1.6.5.

Havforskningsinstituttet mener det bør dokumenteres bedre at beste tilgjengelige renseteknikk vil bli benyttet for å begrense utslipp, samt å beskrive hvordan utslipp til det marine miljø vil bli overvåket. De viser også til den nasjonale målsettingen om stans i utslipp av miljøgifter innen 2020.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

Hydro vil benytte Best Tilgjengelige Teknologi i prosjektet, og mener å ha dokumentert dette i konsekvensutredningen. Det er selvsagt mulig å beskrive dette mer utfyllende. Miljødirektoratet klargjorde i møtet 2. februar at dette ikke er påkrevd. Se kommentar til høringsuttalelse fra Fylkeskommunen mht. miljøovervåkning.

Norsk Industri 1.6.6.

Norsk Industri anbefaler at HAK får tillatelse på de vilkår som fremgår av søknaden. De vektlegger fordelen av å legge aluminiumproduksjon i et land som Norge med mye fornybar energi. Dette vil kunne gi en produksjon med lavest mulig klimagassutslipp. I tillegg vil prosjektet være viktig for å videreutvikle mer energieffektiv aluminiumsproduksjon. PAH-utslippene, som har vært blant de mer bekymringsfulle utslippskomponentene, er praktisk talt eliminert og øvrige utslipp er redusert.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

Veterinærinstituttet 1.6.7.

Veterinærinstituttet viser til arbeidene som ble gjort i forbindelse med «Effektstudien» på midten av 90- tallet, og mener at det er for liten kunnskap om skadene på vilt. Overvåkning av fluorider i planter bør utvides til å omfatte ville hjortedyr som lever nær verket.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

Byggetrinn 1 vil utgjøre en relativt liten økning av dagens fluoridutslipp, og ligge betydelig under tidligere utslippsmengder. Det er ikke rapportert om skader på dyr i området, og Hydro planlegger derfor ikke å utvide overvåkningsprogram til prøvetaking av dyr. I forbindelse med byggetrinn 2 vil dette kunne bli vurdert på ny.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 1.6.8.

NSO orienterer om at industrivernpliktige virksomheter plikter å gjennomføre en risikovurdering og på denne bakgrunn utarbeide en oversikt over hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe.

Oversikten over uønskede hendelser skal benyttes som beslutningsgrunnlag for organisering og dimensjonering av industrivernet. NSO legger til grunn at det vil bli gjennomført risikovurdering for den utvidete aktiviteten og at industrivernet blir tilpasset behovet etter utvidelsen.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

Hydro Karmøy gjennomfører regelmessige risikovurderinger, og har gjort en foreløpig risikovurdering ifm. planlagt utvidelse. Utvidelsen vil ikke introdusere noen nye typer risiko. Dimensjonering og tilpasninger av industrivernet vil bli vurdert.

Statens vegvesen region vest 1.6.9.

Statens vegvesen region vest opplyser om at planområdet ikke ligger ved riks- eller fylkesveg og utvidelsen medfører derfor ikke krav om tiltak på dette vegnettet. De har ellers ingen merknader til søknaden.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

Landsorganisasjonen (LO) 1.6.10.

LO er positiv til Hydro Karmøys søknad. Økt aluminiumsproduksjon i Norge med bedret teknologi, vil være et viktig bidrag til lavere globale klimagassutslipp.

LO mener det er positivt at de lokale utslippene ikke vil økes vesentlig til tross for en mer enn

kontinuerlig med miljøforbedringer og miljøhensyn, og med mål om å minimere utslipp til sjø og luft.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

Karmøy kommune 1.6.11.

Karmøy kommune er generelt positive til den planlagte utvidelsen. De er ikke kjent med at

utvidelsen vil gi noen særlige lokale negative effekter. Kommunen påpeker at en etablering av nytt sedimentasjonsbasseng sør for verket vil kunne trekke til seg mye fugler, noe som vil kunne

forsterke det eksisterende problemet med mye måker på industriområdet. De mener dette er et viktig argument for at en ny utslippsledning på sørsiden bør ledes direkte til sjø på dypere vann.

Kommunen oppfordrer HAK til å utnytte spillvarmen fra anlegget.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

Miljømessige forhold knyttet til nytt sjøvannsutslipp i sør vil bli vurdert i forkant av byggetrinn 2.

Denne vurderingen vil inkludere hensyn til fugleliv. Hydro planlegger å utnytte spillvarmen ved å installere en varmeveksler til røykgassen, og legge til rette for produksjon av elektrisk kraft.

Fylkesmannen i Rogaland 1.6.12.

Fylkesmannen fokuserer på vannkvalitet og naturmangfold. De påpeker behovet for å kartlegge økologisk tilstand i sjøresipienten. Det foreligger lite data, og det mangler flere av de

forskriftsrelaterte indeksene knyttet til bunndyr. Økte utslipp vil kunne påvirke vannforekomsten negativt. Det er i tiltaksprogrammet for vannregionen forslått ytterligere undersøkelser, spesielt i Bøvågen, Eidsbotn og Nordalsbotn.

Fylkesmannen opplyser om at Tednholmen naturreservat ligger i vannforekomsten som bedriften har utslipp til (0242040102-C Karmsundet- Kopervik). Søknaden gjelder virksomhet i etablert

industriområde. Det er ikke registrert forekomst av sårbare plantearter eller permanent forekomst av sårbare dyrearter i området.

Bedriftens kommentar til uttalelsen

For pilotanlegget vil utslipp til sjø gå sammen med utslipp fra eksisterende anlegg. Pilotprosjektet vil gi en relativt liten økning i utslippet og Hydro ser ikke for seg å gjøre noen nye

miljøkartlegginger i dette området. I forkant av byggetrinn 2 vil miljømessige forhold knyttet til nytt sjøvannsutslipp vil bli vurdert nærmere i forkant av denne byggingen for å finne optimal løsning. I den forbindelse vil det bli tatt nye prøver av vann og sedimenter.

Riksantikvaren 1.6.13.

Ingen merknader.

2. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte vilkår

2.1.Generelt om fastsettelse av vilkår

Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig medfører, jf. forurensningsloven § 11. I vår skjønnsutøvelse etter forurensningsloven har vi blant annet lagt til grunn de retningslinjer som fremgår av naturmangfoldloven §§ 8-12 og vurdert om vannforskriften er til hinder for å gi tillatelse etter forurensningsloven § 11.

2.2.Vurdering av beste tilgjengelige teknikker (BAT)

Virksomheten er omfattet av IE-direktivet³og er vurdert opp mot direktivets relevante BREF- dokumenter⁴for bransjen. Hovedaktiviteten på anlegget er primærproduksjon av aluminium, angitt med kode 2.5 a): Produksjon av ikke-jern-metaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser.

I den reviderte tillatelsen er alle forhold vurdert på nytt. Både utslippsnivåer og anvendt teknikk er vurdert opp mot BREF-dokumentet «Non-Ferrous Metals Industries». BREF-dokumentet for Non- Ferrous Metals Industriesforeligger foreløpig som et «endelig utkast» datert oktober 2014.

Dokumentet er ennå ikke formelt vedtatt, men har kommet så langt i prosessen i EU at det er lite sannsynlig at det vil bli noen vesentlige endringer i utkastet. Vi har derfor lagt dette til grunn i behandlingen av søknaden. Utslippsgrensene i tillatelsen er på nivå med, eller strengere enn det som er nedfelt i dette BREF-dokumentet. Med de teknikker bedriften har skissert i søknaden, sammenholdt med utslippsnivået for alle relevante komponenter, vil virksomheten drives i tråd med BREF-dokumentet for bransjen, jf. også naturmangfoldloven § 12.

Utslippskravene er i all hovedsak i tråd med det bedriften søker om. Vi har imidlertid skjerpet inn noe på støvgrensene for støperier og hjelpeanlegg i tråd med BREF-dokumentet.

2.3.Naturmangfoldloven

Prinsippene i naturmangfoldloven i §§ 8-12 skal fremgå av begrunnelsen, § 7. § 12 er vurdert i avsnittet over om BAT. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene knyttet til oppfølging av vilkårene som følger av denne tillatelsen, jf. § 11.

Kunnskapsgrunnlaget 2.3.1.

Miljøpåvirkningene og effektene av utslippet fra HAK er godt kartlagt, og kunnskapsgrunnlaget for vedtaket må sies å være tilfredsstillende. Det er gjort rede for utslipp og miljøeffekter av

3IED (direktiv 2010/75/EU) erstatter det tidligere IPPC-direktivet, og vil bli implementert i norsk lovverk i form av kapitler i forurensningsforskriften, 27, 31, 32 og 36.

4BREF: BAT referansedokument, angir de beste tilgjengelige teknikker og tilhørende utslippsnivåer (BAT-AELs)

virksomheten i søknaden og konsekvensutredningen. I tillegg er tidligere overvåkingsdata for utslipp til både luft og vann lagt til grunn i behandlingen av søknaden. Alle relevante utslipp er gjennom mange år rapportert inn til Miljødirektoratet. Vi mener derfor at kunnskapsgrunnlaget er oppfylt, jf.

forurensningsloven § 12, forvaltningsloven § 17 og naturmangfoldloven § 8.

Føre var-prinsippet 2.3.2.

Selve utbyggingen vil skje på en etablert industritomt og ikke berøre urørte naturområder.

Miljøpåvirkningen av tiltaket vil være av samme type som tidligere, bortsett fra at det aktive PAH- utslippet er eliminert. Utslippene vil generelt øke fra dagens nivå, men likevel – for de fleste stoffer – være lavere enn tidligere år da det var full produksjon på verket (fram til 2009). Det er ikke registrert forekomst av sårbare plantearter eller permanent forekomst av sårbare dyrearter i området, verken på land eller i sjø. Vi mener det er liten usikkerhet knyttet til miljøpåvirkningene.

De områdene der det kan være noe usikkerhet om miljøpåvirkningene – og føre var-prinsippet kunne kommet til anvendelse – vil i liten grad gjelde naturmangfoldet. Det er noe usikkerhet knyttet til effekten av fluoridutslippet ved full produksjon. Vi har derfor pålagt bedriften å utvide

overvåkingsprogrammet etter at byggetrinn 2 er ferdigstilt, se avsnittet om fluorider under punkt 2.6.1.

Samlet belastning 2.3.3.

Samlet belastning på Karmøy og i Karmsundet er vurdert. I Karmsundet er det en rekke andre typer virksomheter, både skipsverft, avløpsanlegg og annen større industri. Bedriften har tidligere hatt høyere produksjon og utslippene etter full utvidelse vil være sammenliknbare med historiske utslipp. De undesøkelsene som er gjort i nærområdene tidligere vil være representative for den belastningen på naturmangfoldet som forventes ved full utvidelse.

2.4.Generelt om utslipp av prioriterte stoffer

Det nasjonale målet sier at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal reduseres kontinuerlig, med intensjon om å stanse utslippene innen 2020. Det er

utarbeidet en liste (prioritetslisten) over stoffer eller stoffgrupper som omfattes av dette målet.

Prioritetslisten inneholder i dag 33 stoffer og stoffgrupper, til sammen ca. 360 enkeltstoffer. Et stoff eller stoffgruppe tas inn på prioritetslisten når de fyller kriterier knyttet til alvorlige

egenskaper. Dette gjelder stoffer som er lite nedbrytbare, som hoper seg opp i levende organismer og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige for miljøet.

Strategisk mål i stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) sier at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og

selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.

Alle kjente utslipp av prioriterte stoffer fra HAK er uttrykkelig regulert i tillatelsen, jf punktene 3, 4, og 11.

2.5.Krav til nye utslippspunkter

For nye utslippspunkter skal det foretas spredningsberegninger som viser maksimale bakke-

konsentrasjoner av relevante forurensningskomponenter under de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Både bidraget fra nye utslippspunkter og fra eksisterende kilder, samt

bakgrunnsnivå, skal synliggjøres, jf. punkt 4.2 i tillatelsen. Frist for gjennomføring av spredningsberegning settes til 1.6.2016 for pilotanlegget og byggetrinn 2.

2.6.Oppdatering av måleprogram

Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll. Dette programmet må oppdateres i henhold til kravene i den nye tillatelsen. Frist for dette settes til 1.3.2016, jf. tillatelsens punkt 13.8.

2.7.Virkninger for resipient og menneskers helse

Utslipp til luft 2.7.1.

Klimagasser

Utslipp av klimagasser bidrar til global oppvarming. Utbyggingen vil gi en økning i CO2-utslippet fra omtrent 300 000 tonn til drøyt 800 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig ved full produksjon. Dette vil utgjøre omtrent 1,5 % av Norges samlede klimagassutslipp per i dag. Som en enkelt punktkilde er dette betydelig.

I søknaden om utvidelse har Hydro vurdert ulike typer produksjonsmetoder og karbonfangst og – lagring (CCS) som kan gi lavere CO2-utslipp.

Konkurransedyktige alternative teknologier til Hall-Heroult elektrolyseprosessen kan vise seg å ha et interessant potensiale, men det er betydelig teknologiske utfordringer for å nå frem til prosesser som kan komme i industriell anvendelse. Tidsperspektivet for slike endringer vil være flere tiår. Det er per i dag ingen modne alternative produksjonsmetoder (i industriell skala) som kan gi lavere direkteutslipp fra elektrolysen enn prebake-teknologi.

Hydro konkluderer med at karbonfangst fra et aluminiumsverk har en så dårlig kostnadseffektivitet at selv om man skulle overvinne de teknologiske utfordringene, så synes dette lite

samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold til alternative tiltak, nasjonalt og globalt. Det vil også være vanskelig å konkurrere i et globalt marked dersom man er den eneste aktøren som skal håndtere en tilleggskostnad for et eget anlegg for fangst og lagring av CO2, eller for å tilrettelegge anlegget for en senere ettermontering av CCS i denne fasen.

HAK er omfattet av EUs klimakvotesystem. Utslippene av klimagasser er dermed regulert gjennom dette.

Fluorider

Utslippet av fluorider vil i alle hovedsak skje over tak fra elektrolysehallene. Utslippet vil være en blanding av partikkelbundet fluorid og i form av HF-gass. Fordelingen kan variere en del mellom ulike verk, men kan typisk ligge rundt 40/60 støvbundet/gassformig.