• No results found

Lavest helseutgifter i Norden

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Lavest helseutgifter i Norden"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Lavest helseutgifter i Norden

LEGEFAKTA

Email: anders.taraldset@legeforeningen.no Registerseksjonen

Finland og Norge har lavest helseutgifter i Norden, mens USA har de høyeste helseutgiftene i OECD-landene.

De e viser tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Kilden for tabellen er OECD Health Data 2003. De to første kolonnene viser årlig realvekst per innbygger i perioden 1990 – 2001, i henholdsvis helseutgifter og bru onasjonalprodukt (BNP). De fleste landene har ha en høyere vekst i helseutgifter enn i BNP. Det gjelder også Norge, men denne forskjellen er mindre enn for OECD-gjennomsni et.

Under OECD-gjennomsni et i 2000

Ser vi på totale helseutgifter i prosent av BNP, lå Norge i 2000 under OECD-gjennomsni et, mens vi i 2001 nesten var kommet opp på gjennomsni et med 8,3 % av BNP, mot OECD- gjennomsni et på 8,4 %. Den sterke veksten for Norge fra 2000 til 2001 er trolig av

registreringsmessig eller teknisk art. Veksten i helseutgifter per innbygger i perioden 1990 –  2001 ligger også nær OECD-gjennomsni et, til tross for at Norge har ha en økonomisk vekst betydelig over gjennomsni et i denne perioden.

Høyeste offentlige helseutgifter

OECD Health Data 2003 viser også at Norge har de høyeste offentlige utgiftene og de tredje høyeste totale utgiftene til helse per innbygger. USA og Sveits ligger her høyere enn Norge.

Utgiftene er omregnet til amerikanske dollar og korrigert for forskjeller i kjøpekraft mellom landene, ellers ville Norge kommet enda høyere ut. De høye helseutgiftene per innbygger henger sammen med at BNP per innbygger er høyt i Norge.

Tabell

Helseutgifter i prosent av BNP i OECD-landene

Lavest helseutgifter i Norden | Tidsskrift for Den norske legeforening

A N D E R S TA R A L D S E T

(2)

Helseutgifter i prosent av BNP i OECD-landene Vekst i helseutg.

Vekst

i BNP 1990 2000 2001

USA 3,2 1,7 11,9 13,1 13,9

Sveits 2,4 0,2 8,5 10,7 10,9

Tyskland 2,0 1,2 8,5 10,6 10,7

Canada 2,3 1,6 9,0 9,2 9,7

Frankrike 2,5 1,5 8,6 9,3 9,5

Hellas 4,0 1,8 7,4 9,4 9,4

Island 2,8 1,6 8,0 9,3 9,2

Portugal 6,1 2,3 6,2 9,0 9,2

Australia 3,8 2,4 7,8 8,9 –

Belgia 3,5 1,7 7,4 8,6 9,0

Nederland 3,1 2,1 8,0 8,6 8,9

Sverige 2,1 1,5 8,2 8,4 8,7

Danmark 1,9 1,9 8,5 8,3 8,6

Italia 1,9 1,4 8,0 8,2 8,4

Norge 3,5 2,8 7,7 7,7 8,3

Japan 3,8 1,1 5,9 7,6 –

New Zealand 3,0 1,5 6,9 8,0 8,1

Østerrike 2,6 1,8 7,1 7,7 7,7

Storbritannia 4,2 2,0 6,0 7,3 7,6

Spania 3,4 2,3 6,7 7,5 7,5

Tsjekkia 4,1 0,6 5,0 7,1 7,3

Finland 0,5 1,6 7,8 6,7 7,0

Ungarn 2,1 2,6 7,1 6,7 6,8

Mexico 4,9 1,4 4,5 5,6 6,6

Irland 6,7 6,2 6,1 6,4 6,5

Polen 5,0 3,3 5,3 6,0 6,3

Slovakia  –  – – 5,7 5,7

Korea 7,4 5,2 4,8 5,9 –

Luxembourg 3,0 3,9 6,1 5,6 –

OECD-gjennomsnitt 3,4 2,1 7,3 8,1 8,4

Publisert: 8. januar 2004. Tidsskr Nor Legeforen.

 

Lavest helseutgifter i Norden | Tidsskrift for Den norske legeforening

(3)

© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 27. juli 2022.

 

Lavest helseutgifter i Norden | Tidsskrift for Den norske legeforening

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I denne studien observerte vi en stabil forekomst av håndleddsbrudd blant voksne i perioden 2009 – 14 i Norge med en gjennomsni lig alders- og kjønnsjustert rate på 244...

Det varsles at Norge i løpet av fem år skal være på et gjennomsni lig OECD-nivå når detgjelder forskningsinnsats, og medisin og helse utpekes som e av fire

I år 2000 gjorde vi en henvendelse til alle fødeinstitusjoner (med flere enn ti fødsler) i Norge og bad dem klassifisere seg som kvin- neklinikker, fødeavdelinger eller fødestuer

25/2000 for tilsvarende tall for totale helseutgifter..

standardavvik har ny ige egenskaper og kan være relevant også når dataene ikke er normalfordelt.. La oss starte med å se på normalfordelingen, som er vist i

I denne studien observerte vi en stabil forekomst av håndleddsbrudd blant voksne i perioden 2009 – 14 i Norge med en gjennomsni lig alders- og kjønnsjustert rate på 244...

Hovedbudskapet i rapporten er ikke at vi bruker lite eller mye på helse, men at svaret avhenger av hva man sammenlikner: Norge ligger høyt i forhold til andre land når vi

Det varsles at Norge i løpet av fem år skal være på et gjennomsni lig OECD-nivå når detgjelder forskningsinnsats, og medisin og helse utpekes som e av fire