Oslo universitetssykehus HF
Møteinnkalling
Møtenavn: Styremøte 7/2020
Dato møte: 27. april 2020
Møtetid: Klokken 10.00 – om lag 13
Møtested: Ullevål sykehus, Tårnbygget, Legemessen.
36/2020 Godkjenning av innkalling og sakliste 37/2020 Rapport per mars 2020
38/2020 Orientering om status i forbindelse med COVID-19 39/2020 HMS årsrapport 2019
40/2020 Etterlevelse av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring 41/2020 Nye Oslo universitetssykehus
42/2020 Retningslinjer for fastsettelse av lønn til ledende ansatte 43/2020 Plan for styrets arbeid
44/2020 Administrerende direktørs orienteringer
45/2020 Godkjenning av protokoll fra møtet 27. april 2020
Gunnar Bovim Sign.
Oslo universitetssykehus HF
Styresak
Dato møte: 27. april 2020 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Sakliste
SAK 36/2020 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE
Forslag til vedtak:
Styret godkjenner innkalling og sakliste.
Oslo, den 20. april 2020
Gunnar Bovim
Sign.
Oslo universitetssykehus HF
Styresak
Dato møte: 27. april 2020
Saksbehandlere: VAD økonomi og finans og Medisinsk direktør Vedlegg: Tabellvedlegg – resultater mars 2020
SAK 37/2020 RAPPORTERING PER MARS 2020
Forslag til vedtak:
Styret tar rapporten til orientering.
Oslo den 20. april 2020
Bjørn Atle Bjørnbeth
Oslo universitetssykehus HF styresak 37/2020 Side 2 av 11
1. InnledningI oppdragsdokument 2020 fra Helse Sør-Øst RHF fremgår det at virksomheten i Oslo universitetssykehus HF skal innrettes for å nå følgende hovedmål:
1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet
Målene skal nås innenfor vedtatt budsjett. Konkrete styringsmål og resultater inngår i tabellvedlegget.
2. Gjennomføring av virksomheten i 2020
Tabellen under viser status for gjennomføring av virksomheten til og med mars i år med utgangspunkt i de målene som er satt i oppdraget fra Helse Sør-Øst RHF og styrets budsjettvedtak. Det fremgår av indikatorene alene og av omtalen av disse lenger ut i denne styresaken at status for mange av indikatorene for mars i år ble sterkt påvirket av koronaepidemien og de tiltakene sykehuset satte i verk for å håndtere denne. Det vises også til nærmere omtale i styresak 38/2020 "Orientering om status og tiltak i forbindelse med COVID-19". Som følge av denne omfattende omleggingen av sykehusdriften og usikkerheten knyttet til epidemiens omfang og varighet utover i 2020 er det ikke utarbeidet årsestimater.
Tabell 1 Hovedresultater gjennomføring av virksomheten
Merknad: Negative fortegn i avvikskolonnene viser svakere resultater enn måltall/budsjett. Rapportert resultat er justert for redusert pensjonskostnad. Investeringer vurderes mot planlagt gjennomføring.
Ventetid og fristbrudd
For 2020 ble det i Oppdrag og bestilling satt nye krav til gjennomsnittlig ventetid.
For voksenpsykiatrien skal ventetiden være under 40 dager, for barne- og ungdomspsykiatrien under 37 dager og under 30 dager for TSB. Ventetiden for somatikken skal være under 54 dager.
Status gjennomføring av virksomheten 2020
Resultat Faktisk Avvik Avvik i % Status Faktisk Avvik Avvik i % Status
Ventetid Ventetid somatikk 46 8 14,8 % 57 -3 -5,6 %
i dager Ventetid VOP 39 1 2,5 % 44 -4 -10,0 %
Ventetid BUP 56 -19 -51,4 % 62 -25 -67,6 %
Ventetid TSB 24 6 20,0 % 26 4 13,3 %
Andel Fristbrudd somatikk 2,3 % -2,3 % 1,4 % -1,4 %
fristbrudd Fristbrudd VOP 0,0 % 0,0 % 0,3 % -0,3 %
Fristbrudd BUP 1,5 % -1,5 % 2,1 % -2,1 %
Fristbrudd TSB 0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
Pakkeforløp Nye pasienter (OA1) 69 % -1,0 % -1,4 % 71 % 1,0 % 1,4 %
kreft Behandlet innen frist (OF4) 69 % -1,0 % -1,4 % 67 % -3,0 % -4,3 %
Aktivitet ISF-poeng 18 244 -4 694 -20,5 % 60 601 -5 766 -8,7 % somatikk Polikliniske konsultasjoner 56 113 -22 613 -28,7 % 208 224 -24 761 -10,6 % Aktivitet ISF-poeng 1 827 -1 457 -44,4 % 8 144 -1 268 -13,5 % PHV og TSB Polikliniske konsultasjoner 12 626 -3 826 -23,3 % 40 857 -6 697 -14,1 % Bemanning Brutto månedsverk (per april) 19 627 -156 -0,8 % 19 437 52 0,3 % Sykefravær (februar) 7,9 % 0 #DIV/0! 7,6 % 0 #DIV/0!
Økonomi Resultat -191 784 -212 618 -2,2 % -214 849 -277 349 -1,5 % Investeringer i bygg og utstyr 48 001 -5 027 -9 % 111 489 -49 011 -31 % Endring likviditet 308 061 105 898 52 % -171 031 -176 316 -3336 % Tiltaksgjennomføring 10 087 -15 803 -61 % 41 418 -34 833 -46 %
Denne periode: Mars Hittil i år
Oslo universitetssykehus HF styresak 37/2020 Side 3 av 11 Ventetid til start helsehjelp for sykehusets virksomhet sett under ett var noe kortere i mars enn i januar og februar. Dette må ses i sammenheng med redusert kapasitet til å utrede og behandle pasienter fra ventelisten, særlig i siste halvdel av mars. I
lavaktivitetsperioder er det ofte slik at pasienter med kort ventetid vurderes å haste mest og at de dermed prioriteres først. For pasienter som venter på start behandling økte derimot ventetiden. Til og med mars i år var gjennomsnittlig ventetid til påstartet helsehjelp 56 dager, en reduksjon på 3 dager fra samme periode i fjor.
Ventetiden innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling var til og med mars i år 26 dager, som er kortere enn ventetidsmålet. For somatikk og voksenpsykiatri var
ventetiden til påstartet helsehjelp henholdsvis 3 og 4 dager lengre enn ventetidsmålet, mens ventetiden innenfor barne- og ungdomspsykiatrien hittil i år var 62 dager, 25 dager lengre enn ventetidsmålet. Det har imidlertid vært en positiv utvikling i ventetid innenfor barne- og ungdomspsykiatrien fra høsten 2019 hvor ventetiden var over 90 dager.
Det er forsatt en prioritet å redusere ventetiden innenfor barne- og
ungdomspsykiatrien. Styret ble i sak 27/2020 Rapport per februar orientert om de viktigste tiltakene. Det arbeides fortsatt med disse, herunder ansettelser i
nyopprettede stillinger. Gjennomføringen og således effekten av tiltakene er
forsinket som følge av koronaepidemien og sykehusets tiltak for å håndtere denne. I tillegg til de tiltakene styret ble orientert om i forrige møte er det gjort en midlertidig omdisponering av personell for å bidra til redusert ventetid og økt aktivitet fremover.
Til og med februar var andelen fristbrudd i Oslo universitetssykehus HF lav.
Gjennom mars var det en økning som i hovedsak kan tilskrives koronaepidemien.
Andelen hittil i 2020 som fikk helsehjelpen påstartet etter frist, var til og med mars høyest innenfor barne- og ungdomspsykiatrien med 2,1 prosent. Innenfor somatikken utgjorde fristbruddene 1,4 prosent i samme periode. Det var flest fristbrudd innenfor fagområdene for barnesykdommer, urologi og hudsykdommer. Så langt i april har det vært en stor økning i antall fristbrudd.
I forbindelse med koronaepidemien er det gjort midlertidige endringer i
helselovgivningen. Til tross for at frist for å vurdere henvisninger er øket videreføres sykehusets rutiner med at henvisninger skal rettighetsvurderes daglig og at det skal fastsettes frist for start helsehjelp, det vil si frist for seneste medisinsk forsvarlig tidspunkt for start helsehjelp. Meldepliktenen til Helfo av truende fristbrudd er opphørt i den perioden forskriften gjelder, og rett til fritt behandlingsvalg skal som hovedregel ikke gjelde.
Pakkeforløp kreft
Målet er at minst 70 prosent av kreftpasientene skal inkluderes i et pakkeforløp og at andel pakkeforløp gjennomført innenfor normert forløpstid skal være minst 70
prosent. Disse målene gjelder for hvert kreftforløp. For mars 2020 var måloppnåelsen for andel pakkeforløp gjennomført innenfor normert forløpstid for alle
pakkeforløpene sett under ett på 69 prosent, mens gjennomsnittet for de tre første
månedene var 67 prosent. Det har vært en positiv utvikling innenfor flere forløp de
siste månedene, og for flere pakkeforløp viser tallene for 2020 et tilfredsstillende
nivå eller svært nær dette. Bedre organisering av operasjonskapasitet, håndtering av
henvisninger og oppstart av vurdering er noen av tiltakene som har bidratt til bedre
resultater.
Oslo universitetssykehus HF styresak 37/2020 Side 4 av 11
Sykehuset vil fortsatt prioritere støtte til forbedringsarbeid i de pakkeforløpene som har størst behov for dette og da særlig videre oppfølging av gynekologisk kreft, prostatakreft, lungekreft og brystkreft. Også områder med gode resultater så langt i år vil følges opp fremover for å sikre at forbedringene er av varig karakter.
Aktivitet somatikk
Antall registrerte ISF-poeng innenfor somatikken var i mars 20,5 prosent (om lag 4 700 ISF-poeng) lavere enn budsjettert og for perioden januar til og med mars 8,7 prosent (5 800 ISF-poeng) lavere enn budsjettert. Sammenlignet med samme periode i 2019 er dette en reduksjon i antall ISF-poeng på 8,2 prosent. Dette er i hovedsak en konsekvens av koronaepidemien.
Avviket siste måned varierer mye mellom klinikkene, men alle klinikkene hadde lavere aktivitet enn lagt til grunn i budsjettet for mars. Kreftbehandling er i svært begrenset grad påvirket av koronaepidemien og sykehusets tiltak for å håndtere denne, og avviket var derfor minst i Kreftklinikken som hadde et negativt avvik for antall ISF-poeng på 5,9 prosent siste måned. Klinikkene med størst negative
aktivitetsavvik i mars var Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (- 36,5 prosent), Ortopedisk klinikk (- 39,3 prosent) og Klinikk for kirurgi,
inflammasjonsmedisin og transplantasjon (- 27,7 prosent). Avvikene skyldtes en kombinasjon av flere forhold knyttet til koronaepidemien og foretakets tiltak for å håndtere denne:
Redusert pasienttilgang: Fall i henvisninger, redusert omfang av øyeblikkelig hjelp og mange pasienter som avlyser planlagt behandling eller ikke møter opp til avtalt utredning og behandling.
Sykehusets egne tiltak for å forberede til og ta imot pasienter med smitte som følge av koronaepidemien: Nedtrekk i planlagt behandling og etablering av smitteposter (kohorter) og testpoliklinikker mv.
Redusert kapasitet som følge av at et stort antall sykehusansatte har vært i karantene, herunder nedstenging av Øyeavdelingen i 2 uker.
Det har også vært en reduksjon i tilgang på donerer, og transplantasjonsaktiviteten er dermed også redusert. Tilgangen på donerer var også noe lav før koronaepidemien inntraff. Det vises til nærmere omtale i styresak 38/2020 Orientering om status og tiltak i forbindelse med COVID-19.
Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon og Hjerte-, lunge- og karklinikken hadde betydelig negative aktivitetsavvik i årets to første måneder.
Vurderingen var den gang at disse i hovedsak var av midlertidig karakter, slik at det på årsbasis ble forventet en aktivitet som budsjettert også i disse klinikkene og en vesentlig gjeninnhenting allerede i mars. Koronaepidemien og tiltakene for å
håndtere denne har imidlertid ikke gjort en slik gjeninnhenting mulig etter midten av mars.
Aktivitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling var aktiviteten
på de fleste områdene betydelig lavere enn lagt til grunn i budsjettet for mars. Dette
Oslo universitetssykehus HF styresak 37/2020 Side 5 av 11 gjaldt både døgnvirksomhet og poliklinisk aktivitet. Unntaket var døgnvirksomheten innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, hvor aktiviteten var noe høyere enn lagt til grunn i det periodiserte budsjettet. Nedgangen i aktivitet på de andre områdene skyldes i all hovedsak koronaepidemien og sykehusets tiltak for å håndtere denne.
Det har vært en reduksjon i antall henvisninger og øyeblikkelig-hjelp-tilstrømning og utredninger og behandlinger er utsatt både av sykehuset og pasienten. Mange ansatte innenfor fagområdene har vært i karantene grunnet risiko for koronasmitte eller i karantene etter utenlandsreise. I tillegg har medarbeidere tatt ut egenmelding for å være hjemme med omsorg for mindreårige barn da barnehager og skoler stengte.
Koronaepidemien har også medført at planlagt gruppebehandling og noen ambulante tilbud har blitt avlyst. Klinikken har tatt i bruk løsninger for telefon- og
videokonsultasjoner og arbeider med utvidelse av funksjonaliteten for å gjøre det mulig å ha flere samtidige deltakere (for eksempel tolk og gruppebehandling).
For den polikliniske aktiviteten var det et relativt stort negativt aktivitetsavvik også etter februar. Dette ble forklart med stor grad av endringer i registreringspraksis, særlig for telefonkonsultasjoner. Klinikkens vurdering var primo mars at den polikliniske pasientbehandlingen likevel reelt var på nivå med, eller større enn i samme periode i 2019, men ikke like høy som forutsatt i budsjettet for 2020. I mars er imidlertid vurderingen at aktiviteten har vært lavere. Dette skyldes i hovedsak koronaepidemien. Det arbeides imidlertid for å øke aktiviteten på innenfor de psykiatriske poliklinikkene og ruspoliklinikkene. Klinikken arbeider blant annet med:
Etablering av løsning for videokonsultasjoner, også med tolk og mulighet for deltakelse av flere (grupper).
Økt aktivitet ved poliklinikkene i 2020 sammenlignet med 2019, og det er tilført økte ressurser for å få til dette. Alle stillingene er ikke besatt, men det arbeides med ansettelsesprosesser.
Midlertidig intern omdisponering av personell innenfor barne- og ungdomspsykiatrien for å sikre redusert ventetid og økt aktivitet.
Bemanning
Brutto månedsverk
Gjennomsnittlig antall brutto månedsverk for perioden januar - april 2020 var 19 437. Dette er en økning på 244 brutto månedsverk, tilsvarende 1,3 prosent, sammenlignet med samme periode i 2019, og 52 årsverk (0,3 prosent) lavere enn budsjettert.
Internt finansierte månedsverk var i april 235 høyere enn budsjettert, og for de fire første månedene i år var månedstallet i gjennomsnitt 19 flere enn budsjettert.
Økningen i månedsverk i april kan for en stor del knyttes til beredskapssituasjonen i
forbindelse med koronaepidemien, hvor det er bemannet opp for å dekke nødvendige
beredskapsfunksjoner med videre, samt at variable månedsverk er økt for å ivareta
personellbehov ifm. karantene, opplæring og så videre. Dette omfatter blant annet
etablering av testpoliklinikk og kohortenheter (smitteposter) mv.
Oslo universitetssykehus HF styresak 37/2020 Side 6 av 11 Foretaket har god informasjon om hvilke bemanningsressurser og omdisponeringer som kan knyttes til beredskapssituasjonen. For april måned er det totalt 220
månedsverk som kan knyttes til koronaepidemieen og sykehuset tiltak for møte denne, fordelt på 171 variabellønnede og 49 månedslønnede. Apriltallene er beregnet ut fra lønnsutbetalingene for april som omfatter månedsopptjening for april måned og variabel lønn for store deler av mars. Medisinsk klinikk har flest månedsverk knyttet til koronaepidemien med Infeksjonsmedisinsk avdeling som den mest
ressurskrevende avdelingen ved foretaket i denne forbindelse, med en økning på 68 månedsverk. Også Oslo sykehusservice, Prehospital klinikk og Klinikk for psykisk helse og avhengighet har mange månedsverk knyttet til koronaberedskapen med hht 27, 26 og 19 månedsverk.
Sykefravær
Gjennomsnittlig sykefravær ved Oslo universitetssykehus HF var i februar 2020 7,6 prosent. Dette var fordelt på 2,9 prosent korttidsfravær og 4,6 prosent langtidsfravær.
Sammenlignet med februar måned 2019 var sykefraværet gått ned 0,4 prosentpoeng.
Det forventes en stigning i sykefraværet i mars, først og fremst som som følge av koronaepidemien. Fravær knyttet til smitteforebyggende tiltak og karantene
registreres særskilt med mål om å skille ut slikt fravær fra ordinært sykefravær. Dette vil foretaket har mer informasjon om på et senere tidspunkt når data fra
Sykehuspartner og NAV foreligger. Analyser av sykefraværet fra karantenereglene ble iverksatt kan tidligst skje i mai og det vil da bare foreligge data fra mars måned.
Økonomi
Økonomisk resultat
Det økonomiske resultatet for Oslo universitetssykehus HF per mars 2020 viser et negativt resultat på 158,4 millioner kroner. Det budsjetterte resultatet for samme periode er 62,5 millioner kroner, slik at det før justering for reduserte
pensjonskostnader er et negativt budsjettavvik på 220,9 millioner kroner. Foreløpige beregninger over samlet pensjonskostnad for 2020 viser at pensjonskostnaden på årsbasis for 2020 forventes å bli 225 millioner kroner lavere enn det som er lagt til grunn i budsjettet, hvorav 56,5 millioner kroner inngår i regnskapet per mars. Justert for endrede pensjonskostnader viser det økonomiske resultatet for Oslo
universitetssykehus HF etter mars 2020 et negativt resultat på 214,8 millioner kroner.
Det tilsvarende budsjetterte resultatet var 62,5 millioner kroner slik at rapporteringen per mars viste et negativt budsjettavvik på 277,3 millioner kroner. Dette er en økning på 212,6 millioner kroner fra februar hvor det tilsvarende negative budsjettavviket var på 64,7 millioner kroner.
Hovedårsaken til det store negative budsjettavviket i mars er knyttet til økonomiske effekter av koronaepidemien og foretakets tiltak for å håndtere denne, med stort bortfall av pasientbehandling og tilhørende aktivitetsbaserte inntekter.
Koronaepidemien har fått store økonomiske konsekvenser både for somatikken,
psykisk helsevern og rusområdet, og for støttefunksjonene. Det har også vært stort
fall i tilsendte analyser til laboratorieområdet. Redusert aktivitet gir imidlertid
reduksjon i varekostnader som i noen grad begrenser den økonomisk virkningen av
aktivitetsnedgangen. Det har samtidig vært økte kostnader til
Oslo universitetssykehus HF styresak 37/2020 Side 7 av 11 smittevernutstyr, forsterket renhold, smittevask, etablering av korhortenheter, etablering av testpoliklinikker og andre tiltak som følge av økt beredskap mv.
Beregnede økonomisk effekter av koronaepidemien
Helseforetakene i Helse Sør-Øst er av det regionale helseforetaket bedt om å beregne den økonomiske effekten av koronaepedemien. Disse beregningene ble rapport inn dagen etter den ordinære rapporteringen for mars. Oslo universitetssykehus’
beregninger anslår den den økonomiske effekten av koronaepidemien og iverksatte tiltak i mars til nær 200 millioner kroner.
Hoveddelen av den økonomiske effekten av koronaepidemien skyldes reduserte aktivitetsbaserte inntekter. Det er beregnet at aktivitetsbaserte inntekter ble redusert med 194 millioner kroner i mars som følge av lavere aktivitet innenfor hele
sykehusdriften. Varekostnadene i mars ble noe redusert som følge av reduksjonene i aktivitet. Kostnadene økte imidlertid på andre områder som lønn til ansatte som ble rekruttert som følge av epidemien, smittevernutstyr og ombygging av arealer til kohortenheter (smitteposter) slik at det er beregnet en netto økt driftskostnad på 5 millioner kroner som følge av epedemien.
Budsjettavvik fordelt på inntekts- og kostnadstyper (hovedkategorier)
Tabellen nedenfor viser budsjettavviket rapportert etter mars med korte forklaringer til avvikene. I høyre kolonne fremkommer den beregnede økonomiske effekten av koronaepidemien per mars.
Det ble ultimo mars inngått avtaler mellom Spekter og de fleste
arbeidstakerorganisasjonene om høyere satser for overtidsarbeid knyttet til koronaepidemien. Det arbeides nå med planlegging av hvordan avtalene skal implementeres og hvordan utbetalinger skal gjennomføres. Dette gjøres i samarbeid med de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst og Sykehuspartner. Det var imidlertid
Per mars Rapportert
avvik
Basisramme 12 356 0 i/a
Aktivitetsbaserte inntekter 9 716 -213 Lavere aktivitet enn budsjettert. I hovedsak som følge av
koronaepidemien. -182
Andre inntekter 3 416 3
Avvik i flere klinikker, hvorav noe må ses i sammenheng med tilsvarende avvik på utgiftssiden. Noe reduserte andre inntekter sfa koronaepidemien.
-12
Sum driftsinntekter 25 488 -209 -194
Lønn- og innleiekostnader 17 463 19
Avviket inkluderer 56 mnok i redusert pensjonskostnad og noe høyere kostnader til eksterne prosjekter. Lønns- og innleiekostnadene er høyere enn budsjettert i de somatiske klinikkene.
-12 Kjøp av helsetjenester 447 -4 Noe høyere kostnader til kjøp av helsetjenester enn budsjettert
så langt i 2020.
-0 Varekostnader mv 2 850 -4 Høyere kostnader til medikamenter og andre varekostnader i
klinikkene. Noe reduserte varekostnader sfa redusert aktivitet
ifm koronaepidemien. 15
Andre driftskostnader 4 506 -16
Avviket må ses i sammenheng med avvik for kjøp av helsetjenester. Noe høyere kostnader sfa tiltak ifm
koronaepidemien. -8
Sum driftskostnader 25 266 -5 -5
Driftsresultat 222 -214 -199
Netto finans 28 -7 Negativt bidrag fra AS'ene på 5,8 mnok hittil i år.
Resultat 250 -221 -199
Endret pensjonskostnad 56 Pensjonskostnaden for 2020 blir lavere enn budsjettert.
Basisrammen forventes å bli endret tilsvarende via RNB 2020.
Resultat korr. endret pensjonskostnad 250 -277
Beregnet økonomisk
effekt korona Kommentarer til avvik
Tall i MNOK Budsjett
2020
Oslo universitetssykehus HF styresak 37/2020 Side 8 av 11 ikke mulig å beregne den økonomiske effekten av dette tidsnok til at denne forpliktelsen kom med i regnskapet for mars. Videre vedtok Arbeids- og
sosialdepartementet 20. mars 2020 en forskrift som reduserer arbeidsgiverperioden for fravær som er relatert til koronavirus fra 16 dager til 3 kalenderdager. Ved fravær utover 3 dager kan arbeidsgiver nå kreve refusjon fra dag 4 og utover basert på egenmelding. Effekten av dette er bare i begrenset grad hensyntatt i de bokførte lønnsrefusjonene for mars.
Endringene i driften som følge av koronaepidemien er svært omfattende. Aktiviteten har falt betydelig, og personell og arealer er omdisponert i et stort omfang. Alle endringene medfører at det er større usikkerhet enn normalt til om klinikkene har klart å fange opp alle økonomiske effekter på en fullstendig måte i
månedsregnskapet. Det arbeides med å sikre lik håndtering og god dokumentasjon i alle klinikkene frem mot neste rapportering. Det er også noen kostnader som ikke vil kunne identifiseres før senere og som kan være betydelig påvirket av den endrede driftssituasjonen. Dette gjelder blant annet feriedager som utsettes, omdisponering av ressurser fra øremerkede prosjekter mv.
Investeringer
I styremøtet 18. desember 2019 vedtok styret et investeringsbudsjett
(tilsagnsbudsjett) for 2020 på 1 033 millioner kroner med utgangspunkt i den finansieringssituasjonen sykehuset hadde den gang, jamfør styresak 90/2019. I styresak 12/2020 ble styret orientert om at gjennomførte investeringer
(regnskapsførte påløpte investeringskostnader) i 2020 ville kunne bli 1 194 millioner kroner når det i tillegg til vedtatt budsjett for 2020 også ble tatt hensyn til overheng fra 2019, eventuell bruk i 2020 av forskuttert 2021-ramme og anslått utgående overheng av 2020- rammen inn i 2021.
Ved utgangen av mars var regnskapsførte investeringer, eksklusive egenkapital til pensjonskasser og IKT, 111 millioner kroner. Dette er 49 millioner kroner lavere enn opprinnelig planlagt, og avviket gjelder i hovedsak investeringer i bygg.
Da styret vedtok investeringsbudsjettet for 2020 forelå det internt en fordeling av
hele investeringsrammen på enkeltanskaffelser samt noen avsatte rammer for å
kunne håndtere ikke kjente behov. Som følge av koronaepidemien og foretakets
tiltak for å håndtere denne er det nå nødvendig å anskaffe medisinskteknisk utstyr
som ikke var planlagt da budsjettet ble vedtatt. Det har videre vært nødvendig å kutte
ned på beslutningstiden for slike anskaffelser, og administrerende direktør ga derfor
direktør for Oslo sykehusservice spesialfullmakt til å godkjenne anskaffelser av
medisinskteknisk utstyr som er kritisk for intensivvirksomheten, og leder for
Medisinskteknologisk virksomhetsområde ble gitt spesialfullmakt til å godkjenne
slike anskaffelser hvor det forelå særlig korte tilbudsfrister. Anskaffelsene forutsatt
godkjenning av medisinsk direktør. Ved utgangen av mars var det bestilt utstyr for å
håndtere koronaepidemien for om lag 31 millioner kroner. Helse Sør-Øst RHF har så
langt ikke gitt særskilt finansiering til disse anskaffelsene, og de ble derfor finansiert
med foretakets egne midler som finansieringskilde. Anskaffelsene finansieres av
nevnte ufordelte rammer, samt øvrig ramme for medisinskteknisk utstyr og dermed
til fortrengsel for andre anskaffelser. Ufordelte rammer til og med 2020 er nå fullt ut
benyttet.
Oslo universitetssykehus HF styresak 37/2020 Side 9 av 11 Helse Sør-Øst RHF har bedt Oslo universitetssykehus gjennomføre flere
utstyrsanskaffelser knyttet til koronaepedemien på vegne av regionen. Dette gjelder for eksempel kjøp av respiratorer og dialysemaskiner. Utgiftene knyttet til dette faktureres Helse Sør-Øst RHF etterskuddsvis, og det legges til grunn at disse ikke vil belaste sykehusets likviditet.
Koronasituasjonen medfører forsinkelser i gjennomføring av opprinnelig planlagte investeringer for bygg. Dette forklares med at mye av ledelseskapasiteten nå har fokus på å håndtere koronaepidemien, at det er vanskelig å få tak i entreprenører og at arealer i mindre grad vil være tilgjengelige for arbeider.
Likviditet
Kontantstrømbudsjettet for 2020 ble lagt frem for styret i sak 12/2020. For 2020 innebar kontantstrømbudsjettet et økt trekk på bevilget driftskreditt med 1041 millioner kroner gjennom året. Med dette ville foretakets likviditet vært godt innnenfor tildelt driftskredittramme for 2020. Ved utgangen av mars var benyttet driftskreditt om lag 175 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette forklares i stor grad med et dårligere resultat enn budsjettert ved utgangen av mars, forskyvninger i utbetalingstidspunkt av midler fra Helse Sør-Øst RHF, endringer i arbeidskapitalen og lavere investeringsgjennomføring.
Gjennomføring av omstillingstiltak
Klinikkene har planlagt kostnadsreduserende og inntektsøkende tiltak med en økonomisk effekt i 2020 på 319 millioner kroner. Hittil i år (til og med mars) er det rapportert gjennomført tiltak med effekt 41 millioner kroner. Dette tilsvarer en gjennomføringsgrad på 54 prosent. Klinikkenes årsprognose for planlagte tiltak er på 232 millioner kroner, tilsvarende en gjennomføringsgrad på 73 prosent.
Tiltaksgjennomføringen siste måned er tydelig påvirket av den pågående koronaepidemien og foretakets tiltak for å håndtere denne.
Oppfølging av klinikkene
Det ble gjennomført oppfølgingsmøter med fredag 17. april 2020. Hovedfokus var gjennomgang av driftsresultater etter mars, aktivitet så langt i april og en
gjennomgang av hvordan klinikkene driver god ressursstyring i den aktuelle situasjonen med korona samt hva klinikkene nå gjør for å øke aktiviteten opp mot mer normal drift fremover. Alle klinikkene har fått beskjed om å øke aktivitetsnivået så langt som mulig opp mot det som opprinnelig er planlagt, samtidig som nødvendig koronasberedskap ivaretas.
3. Administrerende direktørs vurderinger og anbefalinger
Gjennomføringen av virksomheten tok i starten av 2020 utgangspunkt i styrets
budsjettvedtak i desember og etter hvert Oppdrag og bestilling mottatt fra Helse
Sørø-Øst RHF i februar i år. Administrerende direktørs vurdering etter gjennomgang
av drift i de to første månedene i år var at det var betydelige utfordringer i driften,
men at de fleste avvik skulle kunne korrigeres slik at foretaket samlet skulle kunne
nå de målene som var satt for 2020. I første halvdel av mars var det i gang et arbeid
med nye tiltak for å håndtere det økonomiske avviket etter mars.
Oslo universitetssykehus HF styresak 37/2020 Side 10 av 11 Koronaepidemien og sykehusets tiltak for å håndtere disse endret imidlertid
driftssituasjonen radikalt. Administrerende direktør viser til at ved kommunikasjon med Helse Sør-Øst RHF, styrets vedtak 12. og 27. mars og foretaksmøtet 26. mars ble sykehusets oppdrag og rammebetingelser for 2020 reelt sett vesentlig endret.
Hoveddelen av driftsendringen ble gjennomført rundt midten av mars med kraftig reduksjon i elektiv virksomhet og forberedende tiltak for å kunne håndtere en stor tilstrømning av pasienter med koronavirus. Resultatene etter mars, og forventede resultater de nærmeste månedene framover, er og vil bli vesentlig påvirket av denne endrede driftsituasjonen.
Når det gjelder konsekvenser av koronaepidemien og foretakets tiltak for å håndtere dette viser administrerende direktør til styresak 38/2020 og de vurderingene som framkommer der.
For den øvrige virksomheten konstaterer administrerende direktør at samlet kapasitet og aktivitet er vesentlig redusert samtidig som pasienttilgangen også er lavere enn tidligere lagt til grunn. Det er administrerende direktørs vurdering at sykehuset håndterer øyeblikkelig hjelp på en forsvarlig måte. Derimot er det stor bekymring for konsekvensene av en lavere aktivitet knyttet til elektiv virksomhet. Det er lite som tyder på at de pasientbehov som lå til grunn for aktivitetsplanene for 2020 ikke lenger er til stede, og med dette utgangspunktet er det nå et stort omfang av behandlingsbehovet i befolkningen som ikke lenger blir dekket.
Økonomisk sett vil koronaepidemien og Oslo universitetssykehus’ tiltak for å håndtere denne føre til en omfattende svekkelse av driftsøkonomien.
Finansieringsregimet er basert på en normalsituasjon, dvs. en situasjon uten en epidemi av dette omfanget. Redusert ordinær aktivitet vil dermed få store utslag på inntektene, og mye tyder på at Oslo universitetssykehus HF rammes særlig kraftig som følge av et relativt høyt innslag av aktivitetsbaserte inntekter. Administrerende direktør konstaterer at det er usikkerhet knyttet til hvordan dette vil bli håndtert når det gjelder finansiering av helseforetakene.
Administrerende direktørs vurdering er at det beste Oslo universitetssykehus HF kan
gjøre i denne situasjonen er å utnytte tilgjengelige ressurser best mulig for å holde så
høyt omfang av pasientbehandlingen som lar seg gjennomføre samtidig med at
beredskapstiltakene opprettholdes. Samtidig må helseforetaket lete fram nye måter å
gi pasientbehandlingen på, jf. økt omfang av telefonkonsultasjoner og muligheter for
å gi konsultasjoner via video. I gjennomføringen av driften i månedene framover vil
administrerende direktør fortsatt ha særlig oppmerksomhet på aktiviteten innenfor
psykisk helsevern og rusbehandling og på å nå målene for pakkeforløpene innenfor
kreftområdet. Endringene i driften som følge av koronaepidemien og de tiltakene
foretaket må gjennomføre er imidlertid omfattende og vil ha konsekvenser for det
meste av virksomheten. Det er dermed ikke realistisk å komme opp mot de
periodiserte aktivitetstallene som er satt for de nærmeste månedene. Trolig vil et
omfang av størrelsen 80 prosent eller noe høyere være det maksimale av det som er
mulig å få til. En endring i koronasituasjonen med betydelig økt tilstrømning av
pasienter med koronavirus vil imidlertid kunne gjøre at selv slike reduserte
aktivitetsmål ikke lar seg gjennomføre.
Oslo universitetssykehus HF styresak 37/2020 Side 11 av 11 Som følge av forventet lav aktivitet og ekstra kostnader knyttet til å håndtere koronasituasjonen - med et utslag i mars alene på anslåtte 200 millioner kroner, må det forventes store budsjettavvik i månedene framover så fremt ikke dette blir kompensert i et vesentlig omfang. Administrerende direktør vil komme tilbake til styret med nærmere informasjon om håndteringen av helseforetakets økonomi når det foreligger ny informasjon om dette.
I finansieringsbetingelsene fra Helse Sør-Øst RHF er det lagt til grunn at
helseforetakene har en samlet inntekt til drift og investering. Det betyr at ved svakere økonomisk drift enn budsjettert skal investeringene reduseres tilsvarende. Foreløpig har imidlertid ikke administrerende direktør redusert det planlagte investeringsnivået, blant annet fordi det også må prioriteres opp investeringer for å håndtere
koronaepidemien.
Administrerende direktør anbefaler at styret tar rapporteringen etter mars til
orientering.
Styresak 37/2020 Vedlegg 1 Tabellvedlegg
Rapporteringsperiode: Mars 2020
(Bemanningstall til og med april 2020)
1
Innhold
2
1. Pasientbehandling 1.1 Aktivitet
1.2 Ventelisteutvikling og fristbrudd 1.3 Pakkeforløp
2. Økonomi og finans
2.1 Økonomisk resultat OUS
2.2 Kommentarer til resultat per ØBAK-linje 2.3 Økonomisk resultat klinikker
2.4 Gjennomføring av tiltak 2.5 Investeringer
3 Bemanning
3.1 Bemanningsutvikling – graf OUS 3.2 Bemanningsindikatorer, hovedtall
3.3 Internt finansierte månedsverk - klinikkfordelt 3.4 Månedsverk fordelt på stillingskategorier 3.5 Sykefravær
3.6 Sykefravær per klinikk
Andre forkortelser og begrep:
HIÅ: Hittil i år Status per mnd: Akkumulerte tall PHV: Psykisk helsevern
VOP: Voksenpsykiatri
BUP: Barne- og ungdomspsykiatri
TSB: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
1.1 Aktivitet somatikk (ISF-poeng)
3
Merknad:
Ved sammenligning med 2019 er vekter og logikk for 2020 lagt til grunn for begge årene.
1.1 Aktivitet – psykisk helsevern
4
Merknad til antall polikliniske konsultasjoner:
Fra 2019 til 2020 har det vært endringer i registreringspraksis, særlig for telefonkonsultasjoner.
5
1.2 Ventelisteutvikling
1.2 Pakkeforløp
6
MonthYear 2019-apr 2019-mai 2019-jun 2019-jul 2019-aug 2019-sep 2019-okt 2019-nov 2019-des 2020-jan 2020-feb 2020-mar 2020-mar
Pakkeforløp OK% OK% OK% OK% OK% OK% OK% OK% OK% OK% OK% OK% N
Akutt leukemi og høyrisiko myelodysplasi 100% 100% 100% 0% 100% 100% 67% 100% 75% 88% 100% 100% 4
Blærekreft 83% 73% 78% 67% 75% 88% 75% 88% 89% 70% 93% 80% 5
Brystkreft 65% 60% 61% 61% 45% 74% 69% 67% 73% 24% 36% 46% 46
Bukspyttkjertelkreft 43% 50% 50% 100% 50% 100% 50% 25% 80% 100% 83% 33% 6
Eggstokkreft (ovarial) 43% 29% 21% 50% 27% 82% 70% 78% 78% 67% 67% 100% 3
Føflekkreft (føflekkreft er mer enn bare i hud) 80% 79% 76% 70% 31% 47% 25% 69% 88% 94% 97% 97% 33
Galleveiskreft 75% 0% 0% 60% 50% 100% - 67% 100% 100% - 100% 2
Hjernekreft 80% 86% 80% 80% 67% 100% 75% 100% 88% 100% 78% 86% 7
Hode- halskreft 64% 33% 47% 52% 38% 57% 67% 62% 52% 62% 66% 75% 56
Kreft hos barn 83% 86% 100% 100% 67% 100% 83% 100% 50% 86% 100% 75% 4
Kreft i spiserør og magesekk 75% 75% 71% 80% 67% 75% 86% 67% 100% 100% 80% 100% 2
Livmorhalskreft (cervix) 67% 75% 90% 44% 67% 71% 91% 67% 100% 83% 75% 43% 7
Livmorkreft (endometrie) 88% 30% 33% 50% 25% 71% 86% 86% 89% 44% 100% 83% 6
Lungekreft 22% 78% 71% 50% 27% 50% 50% 23% 50% 42% 77% 36% 14
Lymfomer 57% 50% 75% 73% 38% 100% 100% 83% 100% 50% 57% 43% 7
Myelomatose 100% - 100% - 50% 0% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 2
Nevroendokrine svulster 50% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 50% 100% 2
Nyrekreft 67% 43% 67% 0% 50% 50% 33% 75% 100% 75% 75% 100% 2
Peniskreft - - 50% - 100% 100% 50% 0% - - - 100% 1
Primær leverkreft (HCC) - - 29% 0% 0% 50% 25% 0% 100% 0% 100% 100% 1
Prostatakreft 58% 34% 50% 49% 38% 35% 38% 41% 34% 47% 69% 58% 43
Sarkom 100% 67% 56% 86% 70% 100% 56% 50% 67% 71% 60% 83% 6
Skjoldbruskkjertelkreft 60% 50% 50% 75% 0% 0% 25% 75% 83% 100% 57% 80% 5
Testikkelkreft 100% 50% 83% 100% 60% 80% 33% 100% 67% 50% 100% 100% 8
Tykk og endetarmskreft 58% 41% 53% 67% 88% 76% 81% 76% 83% 88% 81% 77% 13
Total 67% 51% 58% 59% 46% 63% 60% 65% 70% 61% 72% 69% 285
2.1 Økonomisk resultat
2.2 Kommentarer til resultat per ØBAK-linje
8
Art_Ø BAK Avvik hittil i år Komme ntare r til de største avvike ne hittil i år
Basisramme 0Basisramme er ført som budsjett per mars måned.
I SF-refusjon dag- og døgnbehandling -98 691
I SF somatisk poliklinisk aktivitet -20 249
I SF refusjon poliklinisk PVH/TSB -3 907
I SF-refusjon pasientadministrerte legemidler 4 832
Utskrivningsklare pasienter -5 813Det er færre utskrivingsklare pasienter enn forutsatt i budsjettet og derfor noe lavere inntekter knyttet til dette. Avviket er størst innenfor PHV.
G jestepasienter -28 731Dette gjelder aktivitet for pasienter fra andre regioner. Det negative avviket gjelder alle omsorgsnivåer innen somatikken og salg av kurdøgn. Det negative avviket er i stor grad knyttet til lavere aktivitet som følge av koronasituasjonen.
Salg av konserninterne helsetjenester -53 317Salg av konserninterne gjestepasienter er om 53 mnok lavere enn budsjettert hittil i år. Det er negativt avvik for alle omsorgsnivåer innen somatikken og dag-/døgnbehandling innen PHA/TSB. Inntekter knyttet til viderefakturering av medikamentkostnader til andre foretak i regionen og poliklinisk behandling innen PHA/TSB er om lag som budsjettert hittil i år. De negative avvikene må ses i sammenheng med generelt lavere aktivitet som følge av koronasituasjonen.
Polikliniske inntekter -6 838Avviket gjelder i hovedsak lab/rtg. Mikrobiologi har minst avvik pga Covid-19-testing. Redusert aktivitet på øvrige områder gir negativt avvik totalt sett.
Andre øremerkede tilskudd 18 315Inntekter vedr øremerkede midler føres løpende i takt med kostnadene.
Andre driftsinntekter -14 905Flere små negative (bla. a. egenandelsinntekter og salgsinntekter) og positive (utleie av personell) avvik på flere poster utgjør til sammen et negativt avvik på 15 mnok hittil i år.
Sum driftsinntekter -209 305
Kjøp av off helsetjenester -2 549Det negative avviket gjelder i hovedsak høyere kostnader til kjøp av laboratorietjenester.
Kjøp av private helsetjenester 2 042Det positive avviket hittil i år er i all hovedsak knyttet til lavere kostnader til kjøp av behandling og opphold for pasienter i utlandet.
Varekostnader -4 378Det negtive avviket hittil i år er i stor grad knyttet til høyere kostnader til medisinske forbruksvarer og labrekvisita enn budsjettert. I mars er det isolert sett noe reduserte varekostnader som følge av redusert aktivitet sfa koronaepidemien.
I nnleid arbeidskraft -19 743Innleiekostnadene er om lag 20 mnok høyere enn budsjettert hittil i år. Det er størst avvik på Barneklinikken og Akuttklinikken.
Kjøp av konserninterne helsetjenester -3 196Kostnader til kjøp av konserninterne helsetjenester er om lag 3 mnok høyere enn budsjettert per mars og avviket gjelder i hovedsak TSB.
Lønn til fast ansatte 18 132
Overtid og ekstrahjelp -60 686
Pensjon 56 459
Off tilskudd og ref vedr arbeidskraft 25 069
Annen lønn -12
Avskrivninger -10 053Noe høyere avskrivingskostnader enn budsjettert per mars henger sammen med fremdrift i investeringer.
Nedskrivninger 0
Andre driftskostnader -5 818Det er små positive og negative avvik som totalt gir et negativt avvik på 6 mnok hittil i år. En stor del av dette kan relateres til prosjekter med øremerket finansiering. Økte kostnader i mars knyttet til koronaepidemien.
Sum driftskostnader -4 732
Finansinntekter -3 587
Finanskostnader -3 266
Netto finans -6 853
TOTALT -220 890
Herav endrede pensjonskostnader ift budsjett 2020 -56 459Pensjonskostnaden for 2020 blir lavere enn budsjettert. Basisrammen forventes å bli endret tilsvarende via RNB 2020.
RESULTAT JUSTERT FOR ENDREDE PENSJONSKOSTNADER
-277 349
De samlede lønnskostnadene er om lag 39 mnok lavere enn budsjettert per mars. I dette avviket inngår 56 mnok i lavere pensjonskostnader enn forutsatt i budsjettet. Avvik eksl.
pensjon er således negativt med 17 mnok. Merkostnaden kan i stor grad relateres til variabel lønn.
Det er høyere renteinntekter enn budsjettert hittil i år, men lavere bidrag fra datterselskap enn budsjettert gir totalt et negativt avvik på finansinntektene. Valutatap og noe høyere rentekostnader bidrar til at netto finans har et negativt avvik på om lag 7 mnok hittil i år.
De totale ISF-inntektene er om lag 118 mnok lavere enn budsjettert per mars. Lav aktivitet som følge av koronasituasjonen i mars måned bidrar i hovedsak til det akkumulerte negative avviket. Noe høyere inntekter knyttet h-resepter bidrar til å redusere det negativet avviket noe.
2.3 Økonomisk resultat – per klinikk
9
2.4 Gjennomføring av tiltak
10
KLINIKK
(tall i 1000 kr) Budsjett tiltak per Mars
Effekt tiltak per Mars
Gjennomførings-
% tiltak pr Mars
Årsbudsjett tiltak
Årsprognose tiltak
Gjennomførings- % tiltak årsprognose
PHA 13 073 1 418 11 % 52 294 20 618 39 %
MED 3 666 1 830 50 % 14 814 4 298 29 %
HHA 2 175 - 0 % 8 700 8 700 100 %
NVR 3 700 3 258 88 % 17 808 16 708 94 %
OPK 2 858 2 281 80 % 10 932 10 932 100 %
BAR 12 084 3 539 29 % 48 336 27 498 57 %
KVI 3 200 1 283 40 % 12 800 6 050 47 %
KIT 1 818 1 571 86 % 7 376 6 697 91 %
KRE 3 750 4 806 128 % 15 000 14 070 94 %
HLK 7 707 4 678 61 % 30 807 23 120 75 %
AKU 5 644 3 945 70 % 22 141 17 800 80 %
PRE 1 473 526 36 % 12 000 12 000 100 %
KLM 7 209 4 769 66 % 31 800 31 800 100 %
KRN 597 597 100 % 3 888 3 888 100 %
OSS 7 297 6 916 95 % 29 528 28 004 95 %
SUM 76 251 41 418 54 % 318 223 232 183 73 %
2.5 Investeringer
11
3.1 Bemanningsutvikling – graf OUS
12
3.1 Bemanningsutvikling korr for korona – graf OUS
3.2 Bemanningsindikatorer, hovedtall
14
3.3 Internt finansierte månedsverk - klinikkfordelt
15
*)
3.4 Månedsverk fordelt på stillingskategorier
16
3.5 Sykefravær
17
3.6 Sykefravær per klinikk
18
Oslo universitetssykehus HF
Styresak
Dato møte: 27. april 2020 Saksbehandler: Medisinsk direktør
Vedlegg: 1. Tiltak i forbindelse med COVID-19-pandemien 2. Oppsummering risiko COVID-19
SAK 38/2020 ORIENTERING OM STATUS OG TILTAK I FORBINDELSE MED COVID-19
Forslag til vedtak:
Styret tar presentasjonen av status og tiltak i forbindelse med COVID-19 til orientering.
Oslo, den 20. april 2020
Bjørn-Atle Bjørnbeth
Oslo universitetssykehus HF styresak 38/2020 Side 2 av 5
1) InnledningI denne saken med vedlegg gis en samlet fremstilling av COVID-19-pandemien og de tiltak Oslo universitetssykehus har gjennomført samt en vurdering av endret risiko og
risikoreduserende tiltak. Videre gis det en kort oppsummering av foretakets plan for utvidelse av sengekapasitet i forbindelse med COVID-19, oversendt Helse Sør-Øst RHF og styret den 14. april 2020. Til slutt gis en orientering om hvordan pandemien påvirker
organtransplantasjonsaktiviteten der Oslo universitetssykehus har nasjonal funksjon. I
styremøtet vil det bli gitt en oppdatert presentasjon av den generelle status for sykehuset i den gitte situasjonen.
2) Kort samlet fremstilling av COVID-19-pandemien ifm. Oslo universitetssykehus
I november 2019 startet en lokal pandemi i Wuhan ved smitte fra dyr til menneske. Det tidligere ukjente viruset SARS-CoV-2 gir sykdommen COVID-19 og har utviklet seg til en pandemi. Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserte epidemien som en Public Health Emergency of International Concern 30. januar og som en pandemi 11. mars.
Utbruddet ble monitorert av relevante fagmiljøer i Oslo universitetssykehus HF fra slutten av 2019, og CBRNE-senteret startet 7. januar interne diskusjoner og beredskapsforberedelser. På foretaksnivå ble det gjennomført en arbeidsseminar 15. januar med gjennomgang av
beredskapsplanene for pandemi og igangsatt revisjon av planene for å utvide behandlings- og intensivkapasiteten.
I slutten av januar ble det publisert en nyhetssak om håndtering av sykdommen, senere også et nivå 1-dokument i eHåndbok og en egen intranettside med relevant informasjon og nyttige lenker. Medisinsk direktør forsterket staben med ressurser til beredskapsarbeid, etablerte daglige status-/fagmøter om epidemien og behov for tiltak i Oslo universitetssykehus HF.
Ledergruppen ble orientert om epidemien første gang 28. januar. Rasjonering av smittevern- utstyr ble iverksatt i uke 8, før COVID-19 var registrert i Norge, på bakgrunn av sviktende leveranser.
Oslo universitetssykehus HF etablerte GRØNN beredskap 28. februar. Den utløsende årsaken var smitteutbrudd blant egne ansatte ved øyeavdelingen og økende smitte i Italia med dertil økt risiko for spredning til Norge. Krisestab ble etablert for å koordinere oppfølgingsarbeidet knyttet til smitteutbruddet og for å understøtte foretakets kriseledelse i fortløpende
krisehåndtering og forberedende beredskapsarbeid for omlegging av foretakets drift. Det ble opprettet et telefonmottak og funksjoner for å kontakte pasienter som kunne være berørt.
Infeksjonsmedisinsk poliklinikk utførte testing av ansatte. Disse funksjonene ble 3. mars samlet og etablert som en ny poliklinikk og organisatorisk enhet.
Oslo universitetssykehus HF gikk i GUL beredskap 16. mars. Helse Sør-Øst RHF og helseforetakene i regionen ble da alle satt i gul beredskap. Elektiv virksomhet ble kraftig redusert. Omfattende arbeid er gjennomført for å forberede foretaket på å ta imot et stort antall pasienter med COVID-19 og samtidig opprettholde nødvendige funksjoner for alle pasientgrupper. Tiltakene omfatter i første rekke personell, opplæring, prosedyrer og
arbeidsrutiner men også utstyr, bygningsmessige tilpasninger og omplassering av funksjoner.
For å bedre koordineringen er det utnevnt en stedlig koordinator ved hver av de fire
hovedlokalisasjonene. Oslo universitetssykehus HF har utført regionale koordineringsoppdrag
for intensivavdelinger og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK).
Oslo universitetssykehus HF styresak 38/2020 Side 3 av 5 Den 16. april gikk Oslo universitetssykehus HF tilbake i GRØNN beredskap. Bakgrunnen er at tiltakene har gitt en begrenset spredning av viruset og at helseforetaket har klar planer, blant annet for en økning av senge- og intensivkapasiteten, dersom det blir en eskalering av behovet.
Vedlegg 1 er en fremstilling av tiltak som er gjennomført i Oslo universitetssykehus HF i forbindelse med COVID-19-pandemien. Fremstillingen er basert på innspill fra stedlige ledere, utvalgte enheter i Oslo sykehusservice og andre klinikker, samt enheter i direktørens stab.
Vedlegg 2 er en oppsummering og vurdering av endret risiko knyttet til pandemien og risikoreduserende tiltak som er gjennomført.
3) Oppsummering av foretakets plan for utvidelse av sengekapasitet i forbindelse med COVID-19
I foretaksmøte 26. mars 2020 ble Oslo universitetssykehus bedt om å konkretisere planer for å kunne imøtekomme behovet for sengekapasitet og intensivkapasitet som
fremkommer i «Kapasitetsvurdering basert på FHI sin risiko, prognose og respons i Norge etter uke 12 - Oslo universitetssykehus HF»
Planen ble oversendt Helse Sør-Øst RHF den 14. april 2020 og inngår i leveranse fra Helse Sør-Øst RHF til Helse- og omsorgsdepartementet. Planen ble samme dag sendt styret til orientering i egen e-post.
Planen viser at Oslo universitetssykehus vil kunne disponere nødvendig og etterspurt sengekapasitet i forbindelse med COVID-19. Helseforetaket vil ved behov og i løpet av tre uker være i stand til å disponere
221 ordinære sengeplasser
75 intermediærsengeplasser
210 (av totalt 250) respiratorsengeplasser til behandling av COVID-19 pasienter.
Kapasiteten er under forutsetningen av at elektiv virksomhet reduseres til et absolutt minimum innenfor medisin, kirurgi og hjerte (opprettholde virksomhet innen
Kreftbehandling og psykisk helsevern og rusbehandling), ibruktagelse av reserveutstyr (respirator/anestesiapparater), bruk av anestesiapparater til ventilasjonsstøtte,
omdisponering av ansatte, reduksjon av bemanningsfaktor for intensiv-/intermediær- kohortene og iverksettelse av nødturnus (12,5 timer/vakt).
Sengeplassene vil disponeres på Ullevål og Rikshospitalet og innenfor dagens bygningsmasse. Aker sykehus og Radiumhospitalet er skjermet for mottakelse av COVID-19 pasienter, men benyttes til å frigjøre kapasitet på foretakets andre lokalisasjoner.
Tilførsel og forsyning med gass (bla O2), vann, strøm og annet er utredet og kan sikres også ved maksimal utnyttelse.
Tilgang til nødvendige personalressurser kan sikres via omdisponering av tilgjengelig
personell, reduksjon av bemanningsfaktor og iverksettelse av nødturnus (forutsetter
drøfting med arbeidstaker organisasjonene), innleie og midlertidig rekruttering.
Oslo universitetssykehus HF styresak 38/2020 Side 4 av 5 Kompetansehevende tiltak er beskrevet i en opplæringsplan og opplæringsmateriell ble gjort tilgjengelig for våre ansatte. Omlag 1000 ansatte har allerede gått gjennom de første delene av opplæringsplanen.
Sykehuset er avhengig av tilgang til og forsyning med nødvendig smittevernutstyr.
Forbruk per døgn er kartlagt og det er utviklet en prognosemodell for lagerbeholdning.
Utvikling belegg og oversikt trinnvis etablering av sengekapasitet
4) COVID-19 pandemien og de nasjonale transplantasjonsprogrammene
COVID-19 pandemien påvirker alle deler av helsevesenet i større eller mindre grad.
Organtransplantasjon er direkte livreddende behandling for en stor del av pasientene på venteliste for lever, lunge og hjertetransplantasjon. All utsettelse av transplantasjon, uavhengig av organtype vil være forbundet med stor risiko for prognosetap. Den nasjonale behandlingstjenesten har derfor planlagt aktivitet og beredskap med henblikk på å opprettholde behandlingstilbudet best mulig under for pandemien.
Smitterisiko
Alle infeksjonssykdommer og epidemier kan representere særskilte utfordringer i
forbindelse med transplantasjon. Dette skyldes at mottakerne er immunsupprimerte som ledd i behandling, og i tillegg må tiltak og retningslinjer sikre at man ikke overfører sykdom fra donor til resipienter. I Scandiatransplant har man felles retningslinjer for håndtering og forebygging av risiko for overføring av sykdom mellom donor og resipient, og disse retningslinjene er endret og oppdatert i forbindelse med pandemien. Alle
organgivere skal testes og være negative for COVID-19. For å redusere risiko for de transplanterte pasienter til et minimum testes også alle pasienter som legges inn for transplantasjon og i tillegg screenes inneliggende pasienter ukentlig. Det er videre innført skille mellom de ulike sengepostene for transplanterte pasienter på Rikshospitalet, slik at alle eventuelle smittede pasienter isoleres i egen sengepost.
Aktivitet
Transplantasjonsprogrammet er under pandemien planlagt modifisert i forhold til
pandemisituasjonens påvirkning av tilgjengelige ressurser og medisinsk forsvarlighet.
Oslo universitetssykehus HF styresak 38/2020 Side 5 av 5 Utforming av planene samsvarer med nylig publiserte erfaringer for organtransplantasjon i forbindelse med COVID-19 pandemien. Følgende plan ble iverksatt den 12. mars 2020:
Foreløpig stans i nyretransplantasjon med levende giver
Foreløpig stans i transplantasjon av pankreas
Gjennomgang og prioritering av pasienter på venteliste med henblikk på medisinske behov og forventet ressurstilgang
Uendret program for transplantasjon av nyre med avdød giver, prioritering av pasienter i etablert dialyse
Uendret program for lever, hjerte og lungetransplantasjon
Gjennomgang av aktiviteten for 1. kvartal 2020 sammenlignet med de foregående 5 år samt for perioden med pandemiberedskap fremgår av understående tabell;
1 kvartal Covid-19 periode
Organ 2015 2016 2017 2018 2019 2020 12.03-14.04
Hjerte 13 6 6 5 9 12 1
Nyre 60 64 59 56 74 59 16
Lever 20 25 21 21 26 20 8
Lunge 10 7 12 7 8 7 1
Pancreas 8 3 8 4 4 0 0
