DN-notat 2-2010
Handel med truete arter
– sjekkliste for CITES 2010
Notat 2-2010 Utgiver:
Direktoratet for naturforvaltning Dato:
Juni 2010 Antall sider:
96 Bestilling:
Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim
Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner Refereres som:
Direktoratet for naturforvaltning, 2010. Handel med truete arter – sjekkliste for CITES 2010.
Notat 2-2010
ISBN (Trykt): 978-82-7072-453-6 ISBN (PDF): 978-82-7072-467-3 ISSN (Trykt): 0802-1546
ISSN (PDF): 1890-7628
Forside: Orangutang er på liste I. Tross dette pågår det illegal handel med ville eksemplarer. Foto: Øystein Størkersen Layout: Guri Jermstad AS,
Trond Haugskott
EKSTRAKT:
Washingtonkonvensjonen regulerer den internasjonale handel og transport over landegrensene med truete plante- og dyrearter, også kjent under forkortelsen CITES (Convention on International Trade in Endangered Species). CITES regulerer handelen ved hjelp av et system med lisenser og ulik grad av restriksjoner for de arter som avtalen til enhver tid har ført opp på hhv. Liste I, II og III.
Denne sjekklisten er en oppdatert oversikt etter vedtak og endringer gjort ved siste partskonferanse mars 2010. Listen er gyldig fra 23.6.2010 for arter på liste I og II. For arter på liste III er sjekklisten oppdatert frem til 24.6.2010. Partene kan for øvrig på egen hånd legge til nye arter på liste III uavhengig av vedtak i partsmøte. I perioden frem til neste partsmøte vil ikke denne sjekklisten oppdateres tilsvarende. For en oversikt over evt.
endringer på liste III henvises derfor til www.cites.org Denne sjekklisten vil vaere gyldig frem til ny sjekkliste foreligger, ca. 3 måneder etter neste partsmøte i 2013.
Sjekklisten er i hovedsak ment som en hjelp til politi og tollmyndigheter, veterinære myndigheter og andre som enten har behov for informasjon eller som skal utføre kontroll av import og eksport av arter og deres produkter som omfattes av sjekklisten.
Sjekklisten er lagt ut som pdf-fil på www.dirnat.no/cites
ABSTRAcT:
The Convention on International Trade in Endangered Species – CITES regulates the transboundary movement of threatened species and their products. This is accomplished through a system of licences applicable for species on Appendices I, II and III. This checklist is valid from 23. June 2010 for the Appendices I and II until a new checklist is published approx.
three months after the next
Conference of the Parties in 2013. For Appendix III the checklist has been updated as of 24. June 2010. New species may be added to Appendix III by individual Parties. For an updated overview of any new species on Appendix III after this date we refer to www.cites.org
Handel med truete arter
– sjekkliste for CITES 2010
3
Forord
Den globale handel med ville levende planter og dyr, og deres produkter, omfatter flere hundre milliarder kroner hvert år. Mange av artene som etterspørres er i varierende grad blitt truet som følge av en ukontrollert utnyttelse. Etablering av en internasjonal avtale for å regulere, eller til og med forby, internasjonal handel med visse arter er i dag blitt det mest effektive globale instrument for å regulere handelen med de truete artene. Internasjonalt samarbeide er avgjørende for å oppnå resultater vedrørende redusert illegal og ukontrol- lert etterstrebelse av artene. På dette grunnlag ble derfor en FN-konvensjon for regulering av internasjonal handel og transport med truete arter og deres produkter etablert i 1973: Convention on International Trade
in Endangered Species (forkortet som CITES), også kjent som Washingtonkonvensjonen.Også i Norge finnes det arter som er ettertraktet i det internasjonale marked, som for eksempel våre rovfuglarter. Det finnes også eksempler på at norsk etterspørsel utgjør en viktig andel av den samlede globale omsetning av truete arter og deres produkter. Et slikt eksempel er handelen med fjær fra fuglearter som benyttes til binding av fiskefluer, et annet eksempel er i samband med troféjakt. Selv om trafikken til og fra Norge med CITES eksemplarer er underlagt reguleringer, har direktoratet som norsk forvaltningsmyndighet erfaring for at en stor andel av trafikken likevel foregår i strid med bestemmelsene.
Direktoratet for naturforvaltning, som norsk CITES forvaltningsmyndighet, vil bistå med kunnskap om konvensjonens bestemmelser både til publikum og til de som skal håndheve bestemmelsene. I dette arbeidet er en helt avhengig av bl.a. tollmyndighetene for en effektiv oppfølging av konvensjonen. Dette arbeidet skal også ses i lys av politiets og påtalemyndighetenes satsing på bekjempelse av miljøkriminalitet, og økede strafferammer for den type aktiviteter.
En effektiv nasjonal oppfølging av konvensjonen er avhengig av at det foreligger en lett tilgjengelig referanse til de artene konvensjonen til enhver tid omfatter. Denne sjekklisten er derfor utviklet med tanke på både å hjelpe publikum med informasjon og til å dekke tollmyndighetenes behov for en lett tilgjengelig oversikt over bestemmelser og hvilke arter som omfattes av konvensjonen.
Direktoratet oppfordrer til å ta kontakt, enten per telefon, telefaks eller per e-post, dersom det skulle oppstå behov for ytterligere informasjon om CITES bestemmelsene.
Denne utgaven av CITES listene er revidert i henhold til de endringer for liste I og II som ble vedtatt ved den femtende partskonferansen i den Doha, Qatar mars 2010. Denne listen er gyldig fra 23. juni 2010 og til tre måneder etter neste partskonferanse i 2013, dvs. i ca. tre år framover. For liste III er artslisten oppdatert frem til 23.6.2010. For siste utgave av liste III vises til www.cites.org
Ansvarlige for utformingen av denne norske utgaven av sjekklisten har vært rådgiver Sunniva Aagaard og seniorrådgiver Øystein R. Størkersen.
Trondheim juni 2010 Janne Sollie
Direktør
5
Innholdsfortegnelse
Brukerveiledning
.. . . .6
Washingtonkonvensjonen
. . . .9
CITES-forskriften
. . . .14
Forklaringer til CITES-listene
. . . .17
Liste I og II (gyldig fra 23.6.2010)
. . . .17
Liste III (oppdatert pr. 23.6.2010)
. . . .17
Pattedyr
. . . .18
Fugler
. . . .36
Krypdyr
. . . .47
Amfibier
.. . . .54
Fisk
. . . .55
Leddyr
. . . .56
Insekter/invertebrater
. . . .57
Bløtdyr
. . . .58
Nesledyr
. . . .60
Planter
. . . .61
Norsk stikkordsregister
. . . .74
Engelsk stikkordsregister
. . . .79
Vitenskapelige navn stikkordsregister
. . . .86
Brukerveiledning
Denne rapporten er den åttende siden første sjekk- liste så dagens lys i 1993. I samråd med ansatte i tolletaten er det lagt vekt på å utvikle en mest mulig brukervennlig oversikt over hvilke arter CITES til enhver tid opprettholder restriksjoner vedrørende den internasjonale transport.
Alfabetisk indeks
Til denne utgaven er det inkludert indekser over hhv.
norsk, engelsk og vitenskapelig (latinsk) navn for alle CITES artene. Alle tre indeksene vil gjøre det lettere å finne ut om arter er omfattet av konvensjonen eller ikke. I tillegg vil nettversjonen (www.dirnat.no/cites) gi muligheter til å søke etter navn. Tilsvarende finnes søkemuligheter på CITES sine egne hjemmesider, jf. www.cites.org.
Tre lister og tre språk
Det skal understrekes at alle oppslagsidene med tre kolonner med henholdsvis norsk navn, engelsk navn og vitenskapelig navn (dvs. latin), ikke er annet enn tre ulike språk og angir uansett hvilket språk at alle artene er omfattet av CITES. Under de viten- skapelige navnene er det i tillegg mulig å se hvilken liste (I, II eller III) artene hører hjemme på, foruten anvisninger til evt. tilleggsinformasjon (ved bruk av tekst, ulike tall og koder). Har man for eksempel et bjørneskinn foran seg, er det ikke nødvendig å finne ut mer enn at det under den norske kolonnen står bjørner for å vite at alle bjørner er omfattet av konvensjonen. For de som ønsker å gå videre kan en erfare at bjørner på vitenskapelig språk (latin) heter Ursidae spp. (der spp rett og slett står for species, som betyr alle arter). Vår hjemlige brunbjørn heter for øvrig Ursus arctos på latin. Har man for eksempel en flaggermus foran seg, leter man i indeksen etter flaggermus. Under flaggermus i sjekklisten vil man så finne hvilke arter og grupper med flaggermus som omfattes av CITES.
Mange arter er på listene
Vel 5000 dyrearter og 28.000 plantearter omfattes nå av CITES bestemmelsene. På Liste I er det oppført i alt 900 arter (600 dyrearter og 300 plantearter).
På Liste II er det ca. 4500 dyrearter og ca. 28.000 plantearter. Et mindre antall arter er ført opp av noen medlemsland på Liste III.
Nye navn, arters systematiske tilhørighet
Navnsetting av artene er et fag som er i stadig utvikling. Det betyr at arter kan bli revurdert og med det endre sitt navn eller tilhørighet i systemet.
Det kan medføre forvirring at for eksempel gaupe kan omtales å tilhøre både slekten Felis eller Lynx.
Tilsvarende har isbjørn nylig blitt plassert i slek- ten Thalarctos (tidligere i Ursus som den i denne sjekklisten fortsatt er plassert som). Det er ikke mulig å være uttømmende på dette området i denne sjekklisten, for det må man søke annen litteratur.
Som vanlig anmoder om at det tas kontakt med direktoratet ved tvilstilfeller.
Selv om det i sjekklisten er anført at for eksempel alle kattedyr (familien Felidae) er omfattet av CITES, så vil det kunne oppstå problemer ved å bedømme om en art er et kattedyr eller ikke. For eksempel finner en i denne familien løve, tiger og gaupe. Denne type kunnskap kan en ikke forvente at alle skal ha, vi gjentar derfor at en i tvilstilfeller må ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning.
Liste I arter nevnt med navn
De fleste arter som omfattes av CITES liste I er i sjekklisten uttrykt med sitt fulle vitenskapelige navn, og i tillegg norsk og engelsk der slike navn eksisterer.
Alle arter i en gruppe omfattes
For mange arter som omfattes av liste II er det av plasshensyn ofte bare angitt slektsnavn eller familie navn. Dette viser at alle arter i den slekten eller familien er omfattet av CITES. Eksempler er ”alle arter apekatter” ”All species of primates”
”Primates spp” angitt i sine respektive språk, dette for teller rett og slett at alle primater (eller ape katter) omfattes av CITES. Ser man i hvilken kolonne det vitenskapelige navnet står (se øverst på alle ark i sjekklisten), så vil en se at ordet ”Primates spp”
står under liste II! Ergo omfattes alle primater på liste II, dersom de altså ikke er nevnt med sitt fulle vitenskapelige navn på liste I. Slik kan en gå listen igjennom og finne at alle hvaler (Cetaceae spp), alle katter (Felidae spp), alle rovfugler (Falconi- formes spp), alle papegøyer (Psittaciformes spp), alle landskilpadder (Testudinidae spp), alle krokodiller (Crocodylia spp), alle orkideer (Orchidaceae spp) osv.
omfattes av konvensjonen (enten på liste I – og da
nevnt ved fullt artsnavn, eller på liste II).
7
arter nevnt med fullt navn (selv om de inngår i samlebegrep som for eksempel ”bjørner” som er på liste II): Brunbjørn, svartbjørn, isbjørn, puma og alle arter av gauper.
Kontakt for hjelp
Når det oppstår problemer med håndhevelsen, slik som identiteten til arter eller produkter, eller problemer med å forstå listene og bestemmelsene, ønsker vi at situasjonen avklares ved å kontakte Direktoratet for naturforvaltning (DN) tlf. 7358 0500/faks 7358 0501 eller mobil 9306 3971/9161 8444 utenom arbeidstid, eller at man benytter e-post (eks. [email protected]). Bilder kan også sendes per e-post eller MMS for raskere hjelp med identifisering.
Pulver av bark fra Pygeum africanum (liste II). Brukes mot prostata besvær. Foto: Øystein Størkersen
Bruk og innførsel av tradisjonell medisin er økende også i Norge. Mye av dette inneholder produkter fra planter og dyr som står på liste I eller II.
Foto: Øystein Størkersen
9
Washington- konvensjonen
Norsk tiltredelse
Washingtonkonvensjonen ble lagt fram av FN for undertegning i Washington 3. mars 1973, etter en internasjonal konferanse om den internasjonale handel og transport med truete plante- og dyre arter.
Norge undertegnet konvensjonen 23. desember 1974, og konvensjonen ble ratifisert og trådte i kraft for Norges del fra 19. mars 1976 ved kgl. res.
samme dag. Jf. St. prp. nr. 126 (1975-76).
Regulering av internasjonal handel og transport
Konvensjonen regulerer den internasjonale handel og transport med truete arter av flora og fauna som står oppført på konvensjonslistene ved et system av tillatelser og sertifikater, som kan utstedes når visse betingelser er oppfylt. Tillatelsene skal følge forsendelsene og fremlegges for tollmyndighetene ved innførsel.
Tre ulike lister
CITES lister dyre- og plantearter på tre forskjellige lister, som angir ulik grad av restriksjoner for inter- nasjonal handel og transport med disse artene. For alle CITES arter og deres produkter gjelder det et ufravikelig krav om at det ved eksport eller import skal kunne fremlegges CITES eksporttillatelser i original, jf. likevel noen unntak for bl.a. personlige effekter.
Liste I inkluderer arter som trues av utryddelse,
der det er nødvendig med streng regulering av internasjonal handel med ville eksemplarer og som derfor bare kan tillates i spesielle tilfeller. Import/
eksport av artene på liste I skal følges av to CITES tillatelser uansett opprinnelse. En skal være utstedt av eksportlandet og en av importlandet.
Liste II arter er ikke nødvendigvis truet av utryddelse nå, men kan bli det dersom den internasjonale handel
ikke reguleres. Liste II inneholder også arter som til
forveksling ligner på truete arter, dette for å lette kontrollen. For arter på liste II gjelder det et krav om at forsendelsen skal følges av en CITES eksporttil- latelse fra avsenderlandet ved innførsel til Norge.
For noen land (jf spesielt EU) gjelder det også krav om importtillatelse for liste II arter.
Liste III omfatter arter som noen land (landets navn angitt i parentes) finner nødvendig å regulere handelen med, og der samarbeide med andre parter til konvensjonen er nødvendig for å hindre eller begrense
bruken av disse artene. Det er tilstrekkelig med et såkalt opprinnelsesbevis for import til Norge av arter på liste III fra de land som har listet aktuelle arter.
Likevel er det nesten uten unntak at slike forsen- delser følges av en regulær CITES eksporttillatelse, slik som for arter på liste II.
Innførsel av produkter fra arter på liste III som faller inn under begrepet personlig effekt (se norsk CITES forskrift) fra andre land enn det land som har listet arten kan skje uten særskilt tillatelse eller opp rinnelsesbevis. Partene kan tilføye nye arter på liste III når de selv ønsker det. Oppdatering avliste III skjer derfor kontinuerlig og nyeste utgave kan ses på www.cites.org
Også produkter omfattes
Både levende og døde eksemplarer av flora og fauna, og produkter av disse omfattes av CITES bestemmelsene. Eksempler på slike produkter er pressete planter; frø; utskåret elfenben av elfen- ben og hvalross som for eksempel smykker, pynte- gjenstander, pianotangenter, innfelt elfenben i musikk instrumenter, møbler o.l.; treplanker og tre- figurer laget av CITES listete treslag; næringsmidler, bjørnegalle preparater, preparater og medisiner laget av CITES arter som for eksempel tiger og urteplanter; fuglefjær brukt som pynt på jakker og luer, bilder laget av fuglefjær, utstoppede fugler og fugleegg av CITES arter; sportsfiskefluer laget med fuglefjær av CITES arter; hele skinn av rovdyr, elefant osv. eller deler av skinn som for eksempel i pelsluer, pels jakker, bånd av krokodilleskinn på hatter o.l. både helt eller delvis laget med CITES arter; klokkereimer, belter, sko, vesker o.l. av varan-, kvelerslange- eller krokodilleskinn; ull fra f.eks. vikunja, osv. Listen
Convention on International Trade in Endangered Species of
Wild Fauna and Flora - CITES
uendelig! Det er også viktig å merke seg at CITES bestemmelsene også gjelder for CITES listede arter eller deres produkter med opprinnelse fra oppdrett eller for eksempel at det er gamle gjenstander.
Tollmyndighetene kontrollerer
Import
Norske tollmyndigheter skal påse at relevante CITES tillatelser medfølger ved enhver import av CITES arter og deres produkter til Norge. Etter kontroll av CITES dokument, og kontroll av samsvar mellom dokument og vare, og gyldighet vedrørende dato, skal original CITES tillatelse påstemples tollstedets navn og innførselsdato angis (se evt. egen rubrikk nederst). Deretter sendes original direkte fra toll- stedet til Direktoratet for naturforvaltning, kopi eller evt. gjenpart (rives av) utleveres til importør. Inn- dragning av originaler er viktig for å unngå misbruk.
Dersom det er tvil om dokumenter eller om arter og deres produkter omfattes av CITES bestemmels- ene oppfordres til at det tas kontakt med DN for å avklare situasjonen.
Eksport
Fra og med 2002 innførte DN et nytt skjema for CITES eksporttillatelse (det samme skjema anvendes også for importtillatelse) og som avløste det for- rige fra 1997. Original norsk CITES eksporttillatelse består av en hvit framside med CITES sikkerhets- merke (et frimerke), påstemplet og signert av Direktoratet for naturforvaltning. Videre følger det med en gjenpart med blått merke øverst til høyre og en gjenpart med rødt merke til høyre. Ved eksport skal norsk tollmyndighet kontrollere skjemaet og at det er samsvar mellom tillatelsen og varen(e) som eksporteres. Etter påstempling og angivelse av dato for eksport på original og gjenparter (i egen rubrikk nederst), skal rød gjenpart adskilles og returneres av tollstedet til Direktoratet for naturforvaltning,
Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Rødgjenpart benytter direktoratet for å kontrollere at tillatelsen er benyttet. Det er viktig å merke at de fleste land i verden nå kan avvise import av CITES produkter og arter når CITES eksporttillatelsen ikke er datert og stemplet av norsk tollmyndighet ved utførsel.
etter kontroll følge forsendelsen frem til mottaker- landets tollmyndigheter.
Bestemmelser i andre land kan være forskjellige
Det enkelte medlemsland til CITES kan innføre strengere bestemmelser enn det konvensjonen selv angir. Slik er det f.eks. i USA og innen EU-området satt krav til at det ved enhver forsendelse av CITES listete arter skal med følge en tillatelse både fra eksportlandet og fra importlandet (slik det allerede praktiseres for arter på Liste I). Land som India og Kina har for eksempel innført forbud mot eksport av CITES arter og deres produkter når disse er samlet inn i naturen.
Partene skal også gjennomføre en vurdering av om handel med arter og deres produkter vil være til skade for arten eller ikke (såkalt ”non-detriment finding”).
Betingelser for utstedelse av cITES tillatelser
Betingelser for utstedelse av tillatelser og serti- fikater berører spørsmål om hvorvidt handel eller ikke vil være til skade for artens overlevelse, den lovlige besittelse av artene, betingelsene for tran- sport av levende arter, for Liste I arter også om importøren har godkjent oppbevaringssted og utstyr til å ta vare på levende arter. Import av Liste I arter med opprinnelse fra naturen skal ikke tillates dersom det skjer i kommersiell sammenheng.
Det er verdt å merke at CITES ikke skiller mellom nye og for eksempel svært gamle eksemplarer, avl fra fangenskap eller opprinnelse fra naturen, osv. Krav om CITES tillatelser ved eksport eller import gjelder derfor uavkortet alle CITES arter og deres kjennelige produkter (jf. likevel unntak for personlige effekter).
Ved søknader om import eller eksport vil det derfor
ved behandlingen bli lagt vekt på om individene eller
produktene stammer fra naturen, eller for eksempel
fra avl i fangenskap, om det er gamle produkter
(før konvensjonen i 1975) eller nyere. Der det kan
dokumenteres gamle eksem plarer vil det vanligvis
være uproblematisk å innvilge søknader om import
eller eksport.
11
Søknadsskjema
Fra og med 1997 har Direktoratet for natur- forvaltning innført et eget søknadsskjema for alle søknader om CITES eksport og import tillatelser.
Skjema kan fås tilsendt ved henvendelse til direk- toratet, eller det kan lastes ned fra DNs nettsted (www.dirnat.no/cites).
Import av kunstig formerte Liste II planter
For CITES plantearter som er kunstig formert i følgende land: Belgia, Danmark, Canada, Tyskland, Italia, Luxembourg, Nederland, Sør-Korea, Singapore, Sverige og Sveits, kan import til Norge skje med såkalte plantesunnhetssertifikat (”phytosani- tary certificate”). Dette gir rom for en forenklet behandling av søknad om eksport fra disse landene, og erstatter vanlige CITES eksporttillatelser ved import til Norge av kunstig formerte plantearter.
Ved import fra andre land av tilsvarende kunstig formerte planter gjelder det som vanlig krav om CITES eksporttillatelse (se i sjekklisten under artene for evt. ytterligere lettelser). I tvilstilfeller bør en ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning.
Årlig rapportering
En viktig del av konvensjonen og arbeidsområdet for CITES myndighetene er å følge omfanget av handelen med CITES listete arter, og å ta i bruk passende tiltak for å begrense utstedelse av eksport- tillatelser når det er nødvendig for å opprettholde bestandene i deres leveområder på et slikt nivå at det naturlige økosystem opprettholdes, og å opprettholde bestander godt over det nivå som gjør at de kan unngå å bli vurdert for liste I. DN utarbeider derfor på bakgrunn av mottatte CITES tillatelser fra tollstedene en årlig rapport over handel og transport til og fra Norge med CITES listete arter.
Denne rapporten inngår i en verdensomspennende database over verdenshandelen med CITES arter.
Det foretas også en sammenlignende kontroll mot andre land av import og eksport til/fra Norge.
Medlemsland/ikke-medlemsland
De fleste land i verden er nå tilsluttet CITES, men fortsatt finnes det noen land som står utenfor.
Handel og transport med CITES listete arter fra land utenfor skal i utgangspunktet behandles strengere enn for medlemslandene. Noen land som ikke er medlemmer har likevel fått godkjent myndighet som kan utstede dokumenter som godtas på lik linje
CITES listete arter/produkter fra alle andre land skal ikke foregå uten tillatelse fra DN.
Håndtering av beslaglagte cITES eksemplarer og produkter
Import av CITES eksemplarer og produkter som ikke følges av påkrevd CITES tillatelse (evt. norsk importtillatelse for liste I arter), skal uansett holdes tilbake ved tollstedet. DN skal kontaktes for avklaring av videre håndtering.
Utlevering av eksemplarer og produkter til mottaker kan i slike tilfeller kun skje etter skriftlig avklaring fra Direktoratet for naturforvaltning.
I brev av 2.2.2001 til Toll- og avgifts-direktoratet og Justisdepartementet har Direktoratet for natur- forvaltning gitt nærmere orientering om håndtering av slike eksemplarer og produkter både i forhold til CITES bestemmelsene og i forhold til annet lovverk (for eksempel viltloven og dyrevernloven).
Hjemmelsgrunnlag
CITES bestemmelsene ble i Norge tidligere hånd- hevet med grunnlag i de generelle bestemmelsene som regulerer import og eksport av varer til/fra Norge. Midlertidig lov av 13.12.1946 ”om innførsels- regulering og utførselsregulering” ble den 6.6.1997 erstattet av ”Lov om innførsle- og utførsleregule- ring”, jf. Ot. Prp. Nr. 68 (1995-96) og Besl. O. Nr.
43, jf. Forskrift om gjennomføring av innførsels- reguleringen (§1a) og Forskrift om gjennomføring av utførselsregulering (§1a) av 18.8.1998. Loven av 1997 var deretter hovedgrunnlaget for håndhevelse av CITES bestemmelsene i Norge.
Ny norsk cITES forskrift
En egen norsk forskrift for CITES ble vedtatt ved kgl. res. Den 15.11.2002. Forskriften trådte i kraft fra 1.1.2003. Det vises til brev av 3.1.2003 fra Direktoratet for naturforvaltning til bl.a. toll- og politimyndighetene om bruk av forskriften, spesielt hva angår unntak fra bestemmelsene vedrørende personlige effekter.
Unntak og særskilte bestemmelser for reisende
Resolusjon 13.7 (rev CoP14) er det siste vedtak
som Partene har gjort vedrørende unntak fra CITES
bestemmelsene for personlig reisegods etc. av
produkter fra CITES arter ervervet utenfor fast
bostedsland.
husholdnings effekter” (jf artikkel VII, punkt 3) som betyr at eksemplarene er:
1. Personlig eid eller i besittelse for ikke-kommer- sielle formål; og
2. lovlig ervervet; og
3. på import- eller eksporttidspunktet enten:
a) del av personlig reisegods (enten båret av person eller i reisegods); eller
b) del av en husholdnings flyttegods
Unntak for produkter av liste II arter som personlig reisegods
Partene tilrår at man ikke forlanger CITES eksport eller importtillatelse for personlige effekter eller husholdnings effekter, deler eller produkter av liste II arter for følgende arter med angitte begrensninger når disse tas med som reisegods eller som flyt- tegods. Fra 1.1.2005 gjelder for ikke-kommersielle formål følgende unntak for innførsel til Norge eller utførsel ved reisende (personer over 12 år), der annen transport som postpakker eller lignende ikke har samme unntak:
spp.) inntil 125 gram per person
2. Regnpinner (rain sticks, Cactaceae spp.) laget av kaktus-stammer inntil 3 pinner per person 3. Krokodilleprodukter inntil 4 gjenstander per
person (men ikke hele skinn eller utstoppede eksemplarer)
4. Dronningkonkylie (Strombus gigas) inntil 3 eksemplarer per person
5. Sjøhester Hippocampus spp. inntil 4 eksemplarer per person
6. Skall av kjempemusling (Tridacnidae spp.) inntil 3 eksemplarer per person, hvert eksemplar enten hele skjell eller 2 deler som passer sammen, men ikke samlet over 3 kg per person
7. Døde steinkoraller inntil ½ kg per person 8. Inntil 25 stilker kunstig formerte snittblomster av
orkideer av Cymbidium, Dendrobium, Phalaenopsis
og Vanda
Alle orkideer (Orchidaceae), med noen spesifiserte unntak, er på liste II. Foto: Sunniva Aagaard
Forskrift til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truete arter av vill fauna og flora (cITES).
Fastsatt ved kgl.res 15. november 2002 med hjem- mel i lov av 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering § 1 og § 3, lov av 29. mai 1981 nr.
38 om viltet § 26 nr. 9, lov av 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 26 annet ledd, lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, samt lov av 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen
§ 2. Fremmet av Utenriksdepartementet.
Kapittel I. Formål og virkeområde
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å begrense de skadevirkninger internasjonal handel kan ha for den fortsatte eksistens av dyre- og plantearter som er eller kan bli truet av utryddelse.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder innførsel, utførsel og reutførsel av dyre- og plantearter som er oppført på forskriftens liste I, II og III, mellom Norge - herunder Svalbard og Jan Mayen - og andre stater, og mellom Svalbard og det norske fastland.
Forskriften omfatter følgende eksemplarer:
1. Alle individer, levende eller døde, av de nevnte arter.
2. Deler og produkter av disse arter.
Forskriften kommer i tillegg til andre lover og for- skrifter som regulerer innførsel, utførsel og omset- ning.
Kapittel II. Alminnelige bestemmelser
§ 3. Generelt
Ved innførsel, utførsel eller reutførsel av eksemplarer av arter som omfattes av denne forskriften kreves særskilt tillatelse etter bestemmelsene i dette ka- pittel, hvis ikke annet fremgår av unntakene nevnt i kapittel III.
Utførsel av eksemplarer av arter omfattet av for- skriftens liste I er forbudt.
Utførsel av eksemplarer av arter omfattet av for- skriftens liste II og liste III kan tillates når følgende vilkår er oppfylt:
a) Utførsel må ikke bringe artens fortsatte eksistens i fare
b) Det enkelte eksemplar må være ervervet i samsvar med lovgivningen til beskyttelse av flora og fauna c) Forsendelsen/frakten av levende individer må foregå på en måte som ikke skader eller påfører individet unødig lidelse.
Tillatelse etter annet ledd gis i samsvar med § 8.
§ 5. Innførsel
Innførsel av eksemplarer av arter omfattet av for- skriftens liste I er forbudt.
Innførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste II er tillatt når utførselslisens/
reut førselslisens fra utførselsstaten blir fremlagt og denne er utstedt i henhold til konvensjonens bestemmelser.
Innførsel av eksemplarer av arter omfattet av for- skriftens liste III er tillatt når opprinnelsesbevis kan fremlegges. Ved innførsel fra en stat som har oppført vedkommende art i liste III skal også utførselslisens fra vedkommende stat fremlegges.
Innførselen kontrolleres av tollmyndighet, på Svalbard av Sysselmannen, som skal oversende Direktoratet for naturforvaltning den fremlagte dokumentasjon for all innførsel av eksemplarer omfattet av forskriftens liste II og III.
§ 6. Reutførsel
Med reutførsel menes utførsel av ethvert eksemplar som tidligere er blitt innført til landet.
Reutførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste I er forbudt.
Reutførsel av eksemplarer av arter omfattet av forskriftens liste II kan tillates når følgende vilkår er oppfylt:
a) Utførsels-/reutførselslisens fra den stat eksem-
plaret tidligere ble utført fra må fremlegges
15
foregå på en måte som ikke skader eller påfører individet unødig lidelse. Reutførsel av eksemplarer av arter oppført på forskriftens liste III kan tillates når vilkårene i tredje ledd bokstav b er oppfylt. I tillegg kreves fremleggelse av opprinnelsesbevis.
Dersom eksemplaret tidligere har vært utført fra en stat som har oppført vedkommende art i konvensjonens liste III, kreves fremleggelse av utførsels-/reutførselslisens.
Tillatelse etter tredje og fjerde ledd gis i samsvar med § 8.
§ 7. Dyrkede planter, dyr født i fangenskap og eksem- plarer som er pre-konvensjon
Uten hensyn til de øvrige bestemmelsene i dette kapittel kan Direktoratet for naturforvaltning gi tillatelse til utførsel, innførsel og reutførsel av eksemplarer som er omfattet av denne forskrift, dersom søkeren kan dokumentere at:
1) Dyret er født i fangenskap.
2) Planten er dyrket frem.
3) Eksemplaret er pre-konvensjon.
Dersom et eksemplar av en art oppført i liste I enten er oppdrettet eller dyrket frem i omsetningsøyemed, skal regelverket for arter omfattet av liste II gjelde.
§ 8. Vilkår i tillatelse og tillatelsens utforming - lisenser
I tillatelse etter § 4 annet ledd, § 6 tredje eller fjerde ledd og § 7 første ledd, kan det settes vilkår som anses nødvendig for å gjennomføre forskriftens formål, herunder krav om merking av det enkelte eksemplar.
Tillatelser som nevnt i første ledd, gis i form av en lisens som utstedes av Direktoratet for naturfor- valtning.
Lisens skal kreves for hver forsendelse av eksem- plarer. Det kan kreves lisens for hvert eksemplar av en forsendelse med flere eksemplarer.
Lisensen skal fremlegges for tollmyndighet, på Svalbard for Sysselmannen og på Jan Mayen for Politimesteren i Salten.
Hver lisens skal inneholde tittelen på konven sjonen, navnet på og stempelet til det utstedende forvalt- ningsorgan, et kontrollnummer gitt av forvaltnings- organet og gyldighetsdato. Lisensen skal også inneholde en oversikt over hvilke arter forsendelsen omfatter og hvilke lister den enkelte art er oppført på.
kopier og kan ikke brukes i stedet for originalen.
§ 9. Stater som ikke er part i CITES
Ved innførsel fra stat eller ved utførsel/reutførsel til stat som ikke er part i CITES, kan Direktoratet for naturforvaltning godta betryggende dokumentasjon fra myndighetene i denne stat istedenfor lisenser utstedt i henhold til CITES’ bestemmelser.
Kapittel III. Unntak
§ 10. Transitt
Bestemmelsene i kapittel II gjelder ikke varer som i direkte transitt er under tollmyndighetens, på Svalbard under Sysselmannens, kontroll. Adressat og bestemmelsesstat må være uendret i forhold til hva som er oppgitt ved utklarering av varene fra utførselsstaten.
§ 11. Lån, bytte o.l. mellom vitenskapelige institusjoner
Bestemmelsene i kapittel II gjelder ikke for ikke- kommersielle utlån, gaver eller bytte av herbarie- eksemplarer, andre preserverte, tørkede eller innfelte museumseksemplarer og levende dyre- og plante- materiale, mellom norske vitenskapelige institu- sjoner godkjent av Direktoratet for naturforvaltning og registrerte vitenskapelige institusjoner i andre stater. Forsendelsen/eksemplaret må bære en etikett utstedt eller godkjent av forvaltningsmyndigheten i den enkelte stat.
Direktoratet for naturforvaltning kan fastsette for- skrift om rapportering for slike forsendelser.
§ 12. Personlige effekter
Følgende personlige effekter er unntatt fra bestem- melsene i kapittel II:
1) Effekter av arter oppført på forskriftens liste I og II, som medtas til Norge av en person fast bosatt utenfor Norge, og som er anskaffet i vedkom- mendes hjemland. Effekten må gjenutføres ved tilbakereisen og forevises for tollmyndighet eller Sysselmannen på Svalbard ved inn- og utreise.
2) Effekter av arter på liste II, som innføres av en person fast bosatt i Norge, dersom dokumenta- sjon forevises tollmyndighetene eller Sysselman- nen om at gjenstanden ikke stammer fra dyr eller planter som ble fjernet fra sitt naturlige miljø.
3) Effekter av arter oppført på liste III, når slike
effekter innføres fra andre stater enn den stat
som har ført arten opp på liste III.
planter.
§ 13. Dispensasjon
Direktoratet for naturforvaltning kan, når særlige grunner foreligger, dispensere fra bestemmelsene i forskriften. I dispensasjonen kan det settes vilkår som anses nødvendige for å gjennomføre for- skriftens og CITES’ formål.
Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser
§ 14. Merking
Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift gi regler om etterfølgende merking som vilkår for innførsel av eksemplarer som omfattes av denne forskriften.
§ 15. Kontrollbestemmelser
Tollmyndighetene fører kontroll med at denne for- skriften blir overholdt.
På Svalbard føres kontrollen av Sysselmannen.
På Jan Mayen føres kontrollen av Politimesteren i Salten eller den han bemyndiger.
§ 16. Ivaretakelse av levende eksemplarer - hjem- sendelse
Dersom innførsel av et eksemplar som allerede befinner seg her i landet ikke tillates, skal Direktoratet for naturforvaltning, om nødvendig, sørge for at eksemplaret blir tatt vare på. Kostnadene ved slik ivaretakelse og eventuell hjemsendelse kan kreves dekket av eieren.
Levende individer kan forlanges returnert av for- valtningsmyndigheten i utførselsstaten. Kostnadene med en slik forsendelse dekkes av utførselsstaten.
Forsendelsen må foregå på en måte som ikke skader eller påfører individet unødig lidelse.
§ 17. Klage
Miljøverndepartementet er klageinstans for enkelt- vedtak truffet av Direktoratet for naturforvaltning etter denne forskriften.
Overtredelse av forskriften eller vedtak gitt i med- hold av forskriften er straffbart etter disse lover:
For levende eller dødt vilt og egg av eller produkter av disse, lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 56.
For andre arter eller produkter av disse, lov av 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering § 4.
For utførsel eller innførsel mellom utlandet og Svalbard, lov av 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard § 99 og lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4 annet ledd.
For utførsel eller innførsel mellom Norge og Jan Mayen, lov av 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen
§ 2 annet ledd.
§ 19. Endringer i forskriftens liste
Direktoratet for naturforvaltning vedtar endringer i listene i samsvar med Norges forpliktelser i henhold til CITES.
§ 20. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2003. Fra samme dato oppheves forskrift av 10. januar 1989 nr. 52 til gjennomføring av den alminnelige utførsels- regulering § 1a, og forskrift av 18. august 1998 nr.
818 om gjennomføring av innførselsreguleringen
§ 1a.
17
Forklaringer til CITES - listene
Liste I og II (gyldig fra 23.6.2010) Liste III (oppdatert pr. 23.6.2010)
1. Artene i tabellene angis enten ved
a) fullt artsnavn for en art, eller
b) gruppenavn som omfatter alle artene i arts- gruppen.
2. Forkortelsen ”spp.” (species) angir alle artene i en artsgruppe.
3. Andre referanser til artsgrupper annet enn arter gis bare for informasjon eller klassifikasjon (dvs.
at det er ikke fremhevede artsgrupper (jf. fet skrift) som er oppført på CITES, men bare de arter og artsgrupper som er skrevet inn med normal skrift og i kursiv).
4. Følgende forkortelser er anvendt for planter under artsnivå:
a) ”ssp” (subspecies) anvendes for å angi underart; og
b) ”var(s).” (varieties) anvendes for å omtale varietet(er);
5. Siden ingen av artene av FLORA inkludert i Liste I er annotert med hensyn på at hybrider skal be- handles i tråd med bestemmelsene i Artikkel III, innebærer det at kunstig formerte hybrider fra en eller flere av disse artene kan sendes interna- sjonalt med et sertifikat for kunstig formering, og at frø og pollen, snittblomster, frøplanter eller vevskulturer ervervet in vitro, i fast eller flytende media, transportert i sterile beholdere av disse hybridene er unntatt fra bestemmelsene.
6. Navnene til de land plassert i parentes ved et artsnavn i Liste III er de land som har bedt om at arten skal plasseres på Liste III.
7. Når en art er oppført på en av listene, er også alle deler og produkter fra denne arten om fattet av den samme listeplassering, med mindre det er tilføyd en annotasjon som indikerer at bare bestemte deler eller produkter er om fattet.
Symbolet # fulgt av et tall plassert ved et arts-
navn plassert i Liste II eller III refererer seg
til en fotnote som indikerer de deler eller pro-
dukter som anses som ’eksemplarer’ omfattet
av bestemmelsene i konvensjonen, i tråd med
Artikkel I, paragraf (b), subparagraf (iii).
WASHINGTONKONVENSJONEN - CITES
NORSK ENGELSK LISTE I LISTE II LISTE III
PATTEDYR MAMMALS MAMMALIA
PARTÅEDE HOVDYR EVEN-TOED UNGULATES ARTIODACTYLA Prærieantiloper Pronghorns Antilocapridae
Prærieantilope Mexican pronghorn Antilocapra americana (Bare bestanden i Mexico) Kvegfamilien Antelopes, cattle, goats, sheep Bovidae
Addax Addax Addax nasomaculatus
Mankesau Barbary sheep Ammotragus lervia
Hjorteantilope Blackbuck Antilope cervicapra (Nepal)
Amerikabison (skogbison) Wood bison Bison bison athabascae
Gaurfe Gaur (Indian bison) Bos gaurus (unntatt domestisert form
Bos frontalis)
Jakfe Wild yak Bos mutus (unntatt domestisert form
Bos grunniens)
Koupreyfe Kouprey Bos sauveli
Vannbøffel Wild Asiatic buffalo Bubalus arnee (Nepal) (unntatt domes-
tisert form Bubalus bubalis)
Anoabøffel Lowland anoa Bubalus depressicornis
Mindorobøffel Tamarou Bubalus mindorensis
Fjellanoabøffel Mountain anoa Bubalus quarlesi
Takin Takin Budorcas taxicolor
Skruegeit Markhor Capra falconeri
Chinese serow Capricornis milneedwardsii
Red serow Capricornis rubidus
Sumatran serow Capricornis sumatraensis Himalayan serow Capricornis thar
Brooke’s duiker Cephalophus brookei
Svartryggdykkerantilope Bay duiker Cephalophus dorsalis
Jentinkdykkerantilope Jentink’s duiker Cephalophus jentinki
Ogilbyidykkerantilope Ogilby’s duiker Cephalophus ogilbyi
Gulryggdykkerantilope Yellow-backed duiker Cephalophus silvicultor
Blåryggdykkerantilope Banded/Zebra duiker Cephalophus zebra
Dorcasantilope (ua) Bontebok/Blesbok Damaliscus p.pygargus
Atlasgaselle Cuvier’s gazelle Gazella cuvieri
Dorcas gazelle Gazella dorcas (Tunisia, Algerie)
Hvitgaselle Slender-horned gazelle Gazella leptoceros Stor sabelantilope (ua) Giant sable antelope Hippotragus niger variani
Art av vannbukk Lechwe Kobus leche
Goralgeit Red goral Naemorhedus baileyi
Kinesisk goralgeit Long-tailed goral Naemorhedus caudatus
Himalayan goral Naemorhedus goral
Chinese goral Naemorhedus griseus
Damagaselle Dama gazelle Nanger dama
Oryxantilope Scimitar-horned oryx Oryx dammah
Arabiaoryx Arabian oryx Oryx leucoryx
Argalisau Argali (Asian Wild sheep) Ovis ammon (unntatt underarter
oppført på liste I)
Argalisau (ua) Tibetian argali Ovis ammon hodgsonii
Argalisau (ua) Kara Tau argali Ovis ammon nigrimontana
Tykkhornsau Big-horn sheep Ovis canadensis (bare bestanden i
Mexico)
Kypros mufflonsau Cyprus mouflon
Ovis orientalis ophion
Urial Urial Ovis vignei (unntatt underart oppført
på liste I)
Kashmirmufflonsau
Ladakh Urial Ovis vignei vignei
Tibetantilope Tibetian antelope/Ciru Pantholops hodgsonii
Blue duiker Philantomba monticola
Vuquangokse Vu Quang Ox/Siola Pseudoryx nghetinhensis
Firehornantilope Abruzzo chamois Rupicapra pyrenaica ornata
Mongol saigaantilope Mongolian saiga Saiga borealis
Steppe saigaantilope Steppe saiga Saiga tatarica
Gemse Four-horned antelope Tetracerus quadricornis (Nepal)
Kamelfamilien Guanaco, vicuna Camelidae
Guanako Guanaco Lama lama guanicoe
Vikunja Vicuña Vicugna vicugna (Unntatt bestandene
i Argentina, Bolivia og Chile som er
oppført på liste II)
Vicugna vicugna (bare bestandene i Argentina
1, Bolivia
2, Chile
3og Peru
4)
1 Bestandene i Argentina (oppført på liste II):
Med hensikt på å tillate internasjonal handel med ull fra levende vikunja, i stoff og i produkter og andre håndarbeidsprodukter. Baksiden av stoffet må være påført logotype vedtatt av utbredelseslandene for arten, som er parter til Convenio para la Consevacion y Manejo de la Vicuna, og ordene ’VICUNA-ARGENTINA’. Andre produkter må ha et merke med logotype og ordene ’VICUNA-ARGENTINA-ARTESANIA’. Alle andre eksemplarer er omfattet av liste I og handel med de reguleres i tråd med det.
2 Bestandene i Bolivia (oppført på liste II):
Med hensikt på å tillate internasjonal handel med ull fra levende vikunja, i stoff og i produkter, inkludert luksushåndarbeidsprodukter og strikkede artikler. Baksiden av stoffet må være påført logotype vedtatt av utbredelseslandene for arten, som er parter til Convenio para la Consevacion y Manejo de la Vicuna, og ordene ’VICUNA-BOLIVIA’. Andre produkter må ha et merke med logotype og ordene ’VICUNA-BOLIVIA-ARTESANIA’. Alle andre eksemplarer er omfattet av liste I og handel med de reguleres i tråd med det.
3 Bestandene i Chile (oppført på liste II):
Med hensikt på å tillate internasjonal handel med ull fra levende vikunja, i stoff og i produkter, inkludert luksushåndarbeidsprodukter og strikkede artikler. Baksiden av stoffet må være påført logotype vedtatt av utbredelseslandene for arten, som er parter til Convenio para la Consevacion y Manejo de la Vicuna, og ordene ’VICUNA-CHILE’. Andre produkter må ha et merke med logotype og ordene ’VICUNA-CHILE-ARTESANIA’. Alle andre eksemplarer er omfattet av liste I og handel med de reguleres i tråd med det.
4 Bestandene i Peru (oppført på liste II):
Med hensikt på å tillate internasjonal handel med ull fra levende vikunja og det lager som eksisterte ved det niende parrtsmøte til konvensjonen (november 1994) med 3249kg ull, og med stoff og i produkter, inkludert luksushåndarbeidsprodukter og strikkede artikler. Baksiden av stoffet må være påført logotype vedtatt av utbredelseslandene for arten, som er parter til Convenio para la Consevacion y Manejo de la Vicuna, og ordene ’VICUNA-PERU’. Andre produkter må ha et merke med logotype og ordene ’VICUNA-PERU-ARTESANIA’. Alle andre eksemplarer er omfattet av liste I og handel med de reguleres i tråd med det.
Hjortefamilien Deer, guemals, muntjacs, pudus Cervidae
Calamia svinehjort Calamian hog deer Axis calamianensis
Bawean svinehjort Bawean hog deer Axis kuhlii
Ganges svinehjort Indochina hog deer Axis porcinus annamiticus
Sumphjort Marsh deer Blastocerus dichotomus
Baktrisk hjort (ua) Bactrian red deer Cervus elaphus bactrianus
Berberhjort (ua) Barbary red deer Cervus elaphus barbarus (Tunisia,
Algeria) Kashmirhjort (ua) Kashmir red deer/Hangul Cervus elaphus hanglu
Persian fallow deer Dama dama mesopotamica
Huemul deer Hippocamelus spp.
Rød spydhjort (ua) Red brocket deer Mazama temama cerasina (Guatemala)
Svartmuntjak Black muntjac Muntiacus crinifrons
Kjempemuntjak Giant muntjac Muntiacus vuquangensis
Hvthalehjort ua Guatemalan white-tailed deer Odocoileus virgianianus mayensis
(Guatemala)
Pampashjort Pampas deer Ozotoceros bezoarticus
Nordpuduhjort Northern pudu Pudu mephistophiles
Sørpuduhjort Southern pudu Pudu puda
Barasingha Schomburgk’s deer Rucervus duvaucelii
Eld’s deer Rucervus eldii
Flodhestfamilien Hippoptamuses Hippotamidae
Dvergflodhest
Pygmy hippopotamus Hexaprotodon liberiensis
Flodhest Hippopotamus Hippopotamus amphibius
Moskushjortfamilien Musk deer Moschidae
Alle arter moskushjort All species musk deer Moschus spp. (bare bestanden i
Afghanistan, Bhutan, India,
Myanmar, Nepal og Pakistan, alle
andre bestander er omfattet av liste II)
Alle arter moskushjort All species musk deer Moschus spp. unntatt bestandene i Afghanistan, Bhutan, India, Myanmar, Nepal og Pakistan, som omfattes av liste I)
Svinfamilien Babirusa, pygmy hog Suidae
Hjortesvin Buru-babirusa Babyrousa babyrussa
Sørsulawesisk hjortesvin Bola Batu babirusa Babyrousa bolabatuensis Nordsulawesisk hjortesvin Sulawesi babirusa Babyrousa celebensis Malenge hjortesvin Malenge babirusa Babyrousa togeanensis
Dvergsvin Pygmy hog Sus salvelinus
Navlesvinfamilien Peccaries Tayassuidae
Alle arter navlesvin All species peccary Tayassuidae spp. (unntatt artene
omfattet av liste I og bestandene av Pecari tajacu i Mexico og USA, som ikke er oppført i listene)
Waglernavlesvin Chacoan peccary Catagonus wagneri
ROVDYR CARNIVORES CARNIVORA
Red panda Ailuridae
Kattebjørn Red panda Ailurus fulgens
Hundefamlien Bush dog, foxes, wolves Canidae
Golden jackal Canis aureus (India)
Ulv Grey wolf Canis lupus (bare bestandene i Bhutan,
India, Nepal og Pakistan, alle andre bestander er omfattet av liste II. Den domestiserte formen, Canis lupus familiaris, og dingo, Canis lupus dingo, omfattes ikke av konvensjonen).
Ulv Grey wolf Canis lupus (unntatt bestandene i
Bhutan, India, Nepal og Pakistan, som er oppført på liste I. Den domestiserte formen, Canis lupus familiaris, og dingo, Canis lupus dingo, omfattes ikke av konvensjonen).
Krabberev Crab-eating fox Cerdocyon thous
Mankeulv Maned wolf Chrysocyon brachyurus
Dholehund Asiatic wild dog/Dhole Cuon alpinus
Andesrev Andean wolf/culpeo Lycalopex culpaeus
Darwins rev Darwin’s fox Lycalopex fulvipes
Argentinarev South American grey fox Lycalopex griseus
Pampasrev Pampas fox Lycalopex gymnocercus
Skoghund Bush dog Speothos venaticus
Bengalrev Bengal fox Vulpes bengalensis (India)
Blandfordrev Blanford’s fox/Corsac Vulpes cana
Rødrev (ua) Red fox
Vulpes vulpes griffithi (India)Rødrev (ua) Red fox Vulpes vulpes montana (India)
Rødrev (ua) Red fox Vulpes vulpes pusilla (India)
Fennek (ørkenrev) Fennec fox Vulpes zerda
Fossa, falanouc, Malagasy civet Eupleridae
Fossa Fossa Cryptoprocta ferox
Maursivett Falanouc Eupleres goudotii
Madagaskarsivett Malagasy civet Fossa fossana
Kattefamilien Cats Felidae
Alle arter kattedyr All species cats Felidae spp. (unntatt artene oppført på
liste I. Eksemplarer av domestiserte former omfattes ikke av
konvensjonen)
Gepard Cheetah Acinonyx jubatus (årlige eksport-
kvoter for levende eksemplarer og jakttrofeer er gitt som følger:
Botswana 5, Namibia 150, Zimbabwe 50. Handel med slike eksemplarer er underlagt bestemmelsene i
konvensjonens Artikkel III)
Ørkengaupe Asian caracal Caracal caracal (bare bestanden i
Asia, alle andre bestander er oppført på liste II)
Asiagulkatt Asiatic golden cat Catopuma temminckii
Svartfotkatt Black-footed cat Felis nigripes
Geoffroy’s cat Leopardus geoffroyi
Fjellkatt Andean cat Leopardus jacobitus
Ozelot Ocelot Leopardus pardalis
Tigerkatt Little spotted cat /Oncilla Leoparus tigrinus
Margaykatt Margay cat Leopardus wiedii
Alle arter gaupe All species lynx Felis spp.
Iberiagaupe Iberian lynx Lynx pardinus
Treleopard Clouded leopard Neofelis nebulosa
Indisk løve Asiatic lion Panthera leo persica
Jaguar Jaguar Panthera onca
Leopard Leopard Panthera pardus
Tiger Tiger Panthera tigris
Marmorkatt Marbled cat Pardofelis marmorata
Bengalkatt (ua) Bengal leopard cat Prionailurus b. bengalensis (bare bestandene i Bangladesh, India og Thailand, alle andre bestander er oppført på liste II)
Flathodekatt Flat-headed cat Prionailurus planiceps
Rustflekkatt
Rusty-spotted cat Prionailurus rubiginosus (bare
bestanden i India, alle andre bestander er oppført på liste II)
Puma Puma/Cougar Puma concolor
Puma (ua) Florida cougar Puma concolor coryi
Puma (ua) Central American Cougar Puma c. costaricensis
Puma (ua) Eastern cougar Puma c. cougar
Jaguarundi (oterkatt) Jaguaroundi (Eyra cat) Puma yagouaroundi (bare bestanden i Mellom- og Nord-Amerika, alle andre bestander er oppført på liste II)
Snøleopard Snow leopard Uncia uncia
Manguster Mongoses Herpestidae
Mungo Indian grey mongoose Herpestes edwardsi (India)
Brunindiamangust Indian brown mongoose Herpestes fuscus (India)
Gråindiamangust Small Indian mongoose Herpestes javanicus auropunctatus (India)
Rødbrunmangust Ruddy mongoose Herpestes smithii (India)
Krabbemangust Crab-eating mongoose Herpestes urva (India)
Stripehalsmangust Stripe-necked mongoose Herpestes vitticollis (India)
Hyenefamilien Aardwolf Hyaenidae
Jordulv Aardwolf Proteles cristata (Botswana)
Stinkdyrfamilien Hog-nosed skunks Mephitidae
Patagoniaskunk Patagonian hog-nosed skunk Conepatus humboldtii
Mårfamilien Badgers, martens, weasels etc Mustelidae
Otere Otters Lutrinae
Alle arter otere All species otters Lutrinae spp. (unntatt artene oppført
på liste I)
KongofingeroterCameroon clawless otter Aonyx capensis microdon (bare
bestandene i Camerun og Nigeria, alle andre bestander er oppført på liste II)
Havoter (ua) Southern sea otter Enhydra lutris nereis
Sjøoter Marine otter Lontra felina
Langhaleoter Neotropical otter Lontra longicaudis
Sørelvoter Southern river otter Lontra provocax
Oter Eurasian otter Lutra lutra
Japansk oter Japanese otter Lutra nippon
Kjempeoter Giant otter Pteronura brasiliensis
Grisons, honey badgers, martens Mustelinae
Taira Tayra Eira barbara (Honduras)
Stripegrison Greater grison Galictis vittata (Costa Rica)
Gulhalsmår Yellow-throated marten
Martes flavigula (India)Steinmår Central Asian stone marten Martes foina (India)
Nilgirimår Nilgiri marten Martes gwatkinsii (India)
Honninggrevling Honey badger Mellivora capensis (Botswana)
Altaisnømus Mountain weasel Mustela altaica (India)
Røyskatt (ua) Ermine (stoat) Mustela erminea ferghanae (India)
Svartfotilder Black-footed ferret Mustela nigripes
Sibirflodilder
Siberian weasel Mustela sibirica (India)
Hvalross Walrus Odobenidae
Hvalross Walrus Odobenus rosmarus (Canada)
Pelsseler Fur seals, sealions Otariidae
Alle arter pelsseler All fur seal species Arctocephalus spp. (unntatt artene
oppført på liste I)
Guadelupepelssel Gouadelupe fur seal Arctocephalus townsendi
Seler Seals Phocidae
Sjøelefant Southern elephant seal Mirounga leonina
Alle munkseler All monk seal species Monachus spp.
Halvbjørnfamilien Coatis, kinkajou, olingos Procyonidae
Buskhalet olingo Bushy-tailed olingo Bassaricyon gabbii (Costa Rica)
Mellomamerikansk ka-
komistl Central American cacomistle Bassariscus sumichrasti (Costa Rica)
Koatimistl White-nosed coati Nasua narica (Honduras)
Ringhalet nesebjørn (ua) South Brazilian coati Nasua nasua solitaria (Uruguay)
Snohalebjørn Kinkajou
Potos flavus (Honduras)Bjørnefamilien Bears, giant panda Ursidae
Alle arter bjørner All species bears Ursidae spp. (unntatt artene oppført
på liste I)
Bambusbjørn, Panda Giant panda Ailuropoda melanoleuca
Malaybjørn, solbjørn Sun bear Helarctos malayanus
Leppebjørn Indian sloth bear Melursus ursinus
Brillebjørn Spectacled bear Tremarctos ornatus
Brunbjørn Brown bear Ursus arctos (bare bestandene i
Bhutan, Kina, Mexico og Mongolia, alle andre bestander er oppført på liste II)
Ursus arctos
Brunbjørn (ua) Brown bear Ursus arctos isabellinus
Kragebjørn Asiatic black bear Ursus thibetanus
Isbjørn Polar bear Ursus maritimus
Snikekattfamilien Binturong, civets, linsangs Viverridae
Binturong/mårbjørn Binturong Arctitis binturong (India)
Afrikasivett African civet Civettictis cvetta (Botswana)
Otersivett Otter civet Cynogale benettii
Båndpalmesivett Banded palm civet Hemigalus derbyanus
Maskepalmemår Masked palm civet Paguma larvata (India)
Asiapalmemår Asian palm civet Paradoxurus hermaphroditus (India)
Jerdonpalmemår Jerdon’s palm civet Paradoxurus jerdoni (India)
Båndlinsang Banded linsang Prionodon linsang
Flekklinsang Spotted linsang Prionodon pardicolor
Storflekksivett
Malabar large spotted civet Viverra civettina (India)
Asiasivett Large Indian civet Viverra zibetha (India)
Småsivett Small Indian civet Viverricula indica (India)
HVALER WHALES, DOLPHINS,
PORPOISES CETACEA
Alle arter hval All species whales CETACEA spp. (unntatt artene
oppført på liste I. Null eksportkvote er etablert for levende eksemplarer av svartehavsbestanden av Tursiops truncatus som er fanget i vill tilstand og som er for primært kommersielle formål)
Retthvalfamilien Bowhead whale, right whales Balaenidae Grønlandshval Greenland right whale Balaena mysticetus Alle arter retthval All right whales Eubalaena spp.
Finnhvalfamilien Humpback whale, rorquals Balaenopteridae Vågehval
(norsk reservasjon) Minke whale Balaenoptera acutorostrata (unntatt bestanden i Vest-Grønland, som er oppført på liste II)
Sørlig vågehval
(norsk reservasjon) Southern minke whale Balaenoptera bonaerensis Seihval (norsk reservasjon) Sei whale Balaenoptera borealis
Brydehval Bryde’s whale Balaenoptera brydei
Omuras dvergbrydehval Omura’s baleen whale Balaenoptera omurai
Blåhval Blue whale Balaenoptera musculus
Finnhval (norsk reservasjon) Fin whale Balaenoptera physalus
Knølhval Humpback whale Megaptera novaeangliae
Delfinfamilien
Dolphins Delphinidae
Irrawaddydelfin
Irrawaddy dolphin Orcaella brevirostris
Australian Snubfin Dolphin
Orcaella heinsohni
Alle arter deltadelfinerAll delta dolphins Soutalia spp.
Alle arter brakkvannsdelfiner
All humpback dolphins Sousa spp.
Gråhvalfamilien Grey whale Eschrichtidae
Gråhval Grey whale Eschrichtus robustus
Elvedelfinfamilien
River dolphins Iniidae
Hvitflaggdelfin
Chinese lake dolphin Lipotes vexillifer Dvergretthvalfamilien Pygmy right whale Neobalaenidae
Dvergretthval Pygmy right whale Capera marginata
Nisefamilien Porpoises Phocoenidae
Slettnise
Black finless porpoiseNeophocaena phocaenoides
Kalifornianise Gulf porpoise Phocoena sinus
Spermhvafamilien Sperm whales Physeteridae
Spermhval (norsk reservasjon) Sperm whale Physeter macrocephalus
Floddelfinfamilien
River dolphins Platanistidae
Alle arter floddelfiner
All species Ganges/Indus dolphins Platanista spp.
Nebbhvalfamilien Beaked whales,
bottle-nosed whales Ziphiidae Alle arter kjempenebbhvaler All species beaked whales Berardius spp.
Alle arter nebbhvaler All species bottlenose whales Hyperoodon spp.
FLAGGERMUS BATS CHIROPTERA
Bladnesefamilien Broad-nosed bats Phyllostomidae
White-lined bat Platyrrhinus lineatus (Uruguay)
Flygehundfamilien
Fruit bats, flying foxesPteropodidae
Alle arter fruktflaggermus All species fruit bats/flying foxes
Acerodon spp. (unntatt arten oppført på liste I)
Golden-capped fruit bat Acerodon jubatus
Alle arter flygende rever All species flying foxes
Pteropus spp. (unntatt artene oppført
på liste I)
Ruck flying fox
Pteropus insularis
Japanese flying fox
Pteropus loochoensis
Mariana flying foxPteropus mariannus
Caroline flying foxPteropus molossinus
Pelew flying foxPteropus pelewensis
Large Pelew flying foxPteropus pilosus
Samoan flying foxPteropus samoensis
Pacific flying foxPteropus tonganus
Kosrae flying foxPteropus ualanus
Yap flying fox