RAPPORT Analyse av sediment: Linge og Eidsdal ferjekai

(1)

Hei!

Vedlagt ligger søknad om mudring, dumping og utfylling i sjø, med vedlegg, for Eidsdal fergekai.

Hanne Kristine Skrede overingeniør

fylkesvegavdelinga – vegprosjekt Møre og Romsdal fylkeskommune

Tlf. 71 28 00 39/ 976 55 192

[email protected] mrfylke.no

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(9)

Utført av:

Ørjan Jamtli Ansvarlig

Resultater gjelder utelukkende de prøvede objekt(er). Dersom laboratoriet ikke er ansvarlig for prøvetaking og/eller prøveuttak, gjelder resultatet slik de prøvede objekt(er) ble mottatt.

Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefnorlab.no Tlf: 404 84 100 Olav Erik Hagen AS

Att: Kjell O Gausnes

Grandevegen 21 ^Ordrenr.: ¹⁰³⁹⁰¹

Rapportref.: Linge og Eidsdal

6783 STRYN Bestillingsnr.:

Rev. nr.: 0 Sider + bilag: 5

Dato: 19.08.2021

RAPPORT

Analyse av sediment: Linge og Eidsdal ferjekai

Prøvetakning

Prøvetakning er utført av kunde.

Det er tatt 6 stk. prøver i grunnen på valgte steder. Info om prøvetakingen dokumenteres av kunde.

Vurderingsrapporten er gjort i hht. Veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn og Veileder M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020.

Resultater (vurdering ihht TA-2553)

Vår prøve ID: 1, Linge 2, Linge 3, Linge 5, Eidsdal 6, Eidsdal 7, Eidsdal Parameter Benevning 103901-

001 103901- 002

103901- 003

103901- 004

103901- 005

103901- 006

As, Arsen mg/kg TS 3,1 3,7 2,8 5,7 3,7 3,1

Cd, Kadmium mg/kg TS <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2

Cr, Krom mg/kg TS 25 24 17 13 16 12

Cu, Kobber mg/kg TS 18 23 18 21 24 15

Ni, Nikkel mg/kg TS 33 19 22 10 14 10

Pb, Bly mg/kg TS 9,5 3,9 8,3 28 2,7 3,3

Zn, Sink mg/kg TS 49 59 66 67 50 49

Hg, Kvikksølv mg/kg TS 0,011 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01

PAH, Σ 16 EPA

mg/kg TS 4,2 2,4 8 5,3 0,12 0,14

Benzo(a)pyren mg/kg TS 1,1 0,64 2,1 1,5 0,018 0,024

PCB, Σ7

mg/kg TS <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010

Tributyltinn (TBT) µg/kg TS 4,2 6,1 10 <2,5 <2,5 <2,5

* Krom er analysert som totalinnhold. Krom 3 ≈ krom total

Fargekoding for de forskjellige tilstandsklasser for forurenset grunn:

1 2 3 4 5

Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig

(10)

Jord er etter forurensningsgrad er delt inn i tilstandsklasser fra Meget god (1) – God (2) – Moderat (3) – Dårlig (4) til

Svært dårlig (5).

Resultatet for prøvene 103901 -001, -002, -003 og- 004 kommer i tilstandsklasse 3 (Moderat), dette på grunn av Benzo(a)pyren og PAH.

Resultatet for prøvene 103901-005 og -006 kommer i tilstandsklassen 1 (Meget god).

Veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, legges til grunn for videre behandling av jordmassene.

ANALYSEINFORMASJON

Nærmere informasjon om analysemetodene (måleusikkerhet, metodeprinsipp, etc.) fås ved henvendelse til laboratoriet.

ANMERKNINGER: Metallene er bestemt etter oppslutting med salpetersyre i autoklav, etter NS 4770. Resultatet angir dermed syreløst andel av metallene.

Veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Parameter Enhet Tilstands-

klasse 1 Meget god

Tilstands- klasse 2 God

Tilstands- klasse 3 Moderat

Tilstands- klasse 4 Dårlig

Tilstands- klasse 5 Svært dårlig

As, Arsen mg/kg <8 8-20 20-50 50-600 600-1000

Cd, Kadmium mg/kg <1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000

Cr, Krom III mg/kg <50 50-200 200-500 500-2800 2800-25000

Cr 6+, Krom VI mg/kg <2 2-5 5-20 20-80 80-1000

Cu, Kobber mg/kg <100 100-200 200-1000 1000-8500 8500-25000

Ni, Nikkel mg/kg <60 60-135 135-200 200-1200 1200-2500

Pb, Bly mg/kg <60 60-100 100-300 300-700 700-2500

Zn, Sink mg/kg <200 200-500 500-1000 1000-5000 5000-25000

Hg, Kvikksølv mg/kg <1 1-2 2-4 4-10 10-1000

PAH, sum 16 EPA mg/kg <2 2-8 8-50 50-150 150-2500

Benzo(a)pyren mg/kg <0,1 0,1-0,5 0,5-5 5-15 15-100

PCB, sum 7 mg/kg <0,01 0,01-0,5 0,5-1 1-5 5-50

Benzen mg/kg <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000

Alifater C8-C10 mg/kg <10

≤10

10-40 40-50 50-20000

(11)

Resultater

Vår prøve ID: 1, Linge 2, Linge 3, Linge 5, Eidsdal 6, Eidsdal 7, Eidsdal

Parameter Benevning 103901-

001

103901- 002

103901- 003

103901- 004

103901- 005

103901- 006

As, Arsen mg/kg TS 3,1 3,7 2,8 5,7 3,7 3,1

Cd, Kadmium mg/kg TS <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2

Cr, Krom mg/kg TS 25 24 17 13 16 12

Cu, Kobber mg/kg TS 18 23 18 21 24 15

Ni, Nikkel mg/kg TS 33 19 22 10 14 10

Pb, Bly mg/kg TS 9,5 3,9 8,3 28 2,7 3,3

Zn, Sink mg/kg TS 49 59 66 67 50 49

Hg, Kvikksølv mg/kg TS 0,011 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01

PAH, Σ 16 EPA µg/kg TS 4200,0 2400,0 8000,0 5300,0 120,0 140,0

Naftalen µg/kg TS 2,8 1,7 22,0 4,0 1,4 <1,0

Acenaftylen µg/kg TS 3,0 5,6 12,0 <1,0 <1,0 <1,0

Acenaften µg/kg TS 15,0 7,0 66,0 5,3 <1,0 <1,0

Fluoren µg/kg TS 12,0 4,1 52,0 5,4 <1,0 <1,0

Fenantren µg/kg TS 55,0 20,0 150,0 76,0 3,8 2,2

Antracen µg/kg TS 26,0 7,8 35,0 35,0 1,7 <1,0

Fluoranten µg/kg TS 130,0 68,0 440,0 330,0 7,8 5,6

Pyren µg/kg TS 88,0 43,0 270,0 210,0 2,7 2,3

Benzo(a)antracen µg/kg TS 140,0 48,0 200,0 170,0 3,2 2,9

Krysen µg/kg TS 140,0 43,0 150,0 110,0 16,0 9,4

Benzo(b)fluoranten µg/kg TS 490,0 220,0 860,0 510,0 22,0 21,0

Benzo(k)fluoranten µg/kg TS 280,0 120,0 450,0 280,0 21,0 14,0

Benzo(a)pyren µg/kg TS 1100,0 640,0 2100,0 1500,0 18,0 24,0

Indeno(1,2,3-cd)pyren µg/kg TS 720,0 540,0 1400,0 950,0 13,0 22,0

Dibenzo(ah)antracen µg/kg TS 250,0 130,0 420,0 290,0 2,3 5,3

Benzo(ghi)perylen µg/kg TS 700,0 540,0 1300,0 870,0 12,0 34,0

PCB, Σ7* mg/kg TS <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 <0,010 TOC (totalt organisk

karbon) % TS 0,42 0,33 0,5 0,26 0,23 0,17

Tributyltinn (TBT) µg/kg TS 4,2 6,1 10 <2,5 <2,5 <2,5

Kornstørrelse < 63µm % 22,5 30,3 24,0 21,2 12,9 20,4

Kornstørrelse < 2µm % TS 1,6 3,2 2,4 2,1 <1,0 1,9

*Enkeltkomponenter av PCB er ikke detektert i prøvene, dvs at PCB, Σ7 sannsynligvis ligger i klasse 2 God.

Fargekoding for de forskjellige tilstandsklasser for sediment:

1 2 3 4 5

Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig

(12)

(4) til Svært dårlig (5).

Klassegrensene for PCB er ikke tatt med i tabell da deteksjonsgrensen (LOQ) på analysen ikke er lave nok.

Kromotogrammene for analysene er sjekket og det er ikke spor av PCB i prøvene. Vi anbefaler derfor å sette PCB i klasse 2 (God). For TBT er det brukt forvaltningsmessige klassegrense.

Prøve -001 -002 -003 og -004 kommer i klasse 4 (Dårlig) og prøvene -005 og -006 kommer i klasse 2 (God). Dette skyldes PAH forbindelsene og TBT.

Veileder M-608 Tilstandsklasser for sediment (utvalgte parametere)

Parameter Enhet Klasse 1

Bakgrunn

Klasse 2 God

Klasse 3 Moderat

Klasse 4 Dårlig

Klasse 5 Svært dårlig

As, Arsen mg/kg TS 0-15 15-18 18-71 71-580 >580

Pb, Bly¹⁾ mg/kg TS 0-25 25-150 150-1480 1480-2000 2000-2500

Cd, Kadmium²⁾ mg/kg TS 0-0,2 0,2-2,5 2,5-16 16-157 >157

Cu, Kobber³⁾ mg/kg TS 0-20 20-84 84-147 >147

Cr, Krom ⁴⁾ mg/kg TS 0-60 60-620 620-6000 6000-15500 15500-25000

Hg, Kvikksølv mg/kg TS 0-0,05 0,05-0,52 0,52-0,75 0,75-1,45 >1,45

Ni, Nikkel mg/kg TS 0-30 30-42 42-271 271-533 >533

Zn, Sink mg/kg TS 0-90 90-139 139-750 750-6690 >6690

PAH

Naftalen μg/kg TS 0-2 2-27 27-1754 1754-8769 >8769

Acenaftylen μg/kg TS 0-1,6 1,6-33 33-85 85-8500 >8500

Acenaften μg/kg TS 0-2,4 2,4-96 96-195 195-19500 >19500

Fluoren μg/kg TS 0-6,8 6,8-150 150-694 694-34700 >34700

Fenantren μg/kg TS 0-6,8 6,8-780 780-2500 2500-25000 >25000

Antracen μg/kg TS 0-1,2 1,2-4,8 4,8-30 30-295 >295

Fluoranten μg/kg TS 0-8 8-400 400-2000 >2000

Pyren μg/kg TS 0-5,2 5,2-84 84-840 840-8400 >8400

Benzo(a)antracen μg/kg TS 0-3,6 3,6-60 60-501 501-50100 >50100

Krysen μg/kg TS 0-4,4 4,4-280 280-2800 >2800

Benzo(b)fluoranten μg/kg TS 0-90 90-140 140-10600 >10600

Benzo(k)fluoranten μg/kg TS 0-90 90-135 135-7400 >7400

Benzo(a)pyren⁵⁾ μg/kg TS 0-6 6-183 183-230 230-13100 >13100

Indeno(1,2,3-cd)pyren μg/kg TS 0-20 20-63 63-2300 >2300

(13)

TA-2229/2007).

c) Forvaltningsmessige klassegrenser skal brukes i forbindelse med vurdering av behov for oppryddingstiltak i sediment.

Ved risikovurdering av sediment skal grenseverdi 35 μg/kg TS brukes, jf. Veileder for risikovurdering av forurenset sediment: M-409 | 2015.

1) Bly - Sediment ferskvann: klasse II = 25-66 mg/kg TS, klasse III = 66-1480 mg/kg TS.

2) Kadmium - Sediment ferskvann: klasse II = 0,2 – 1,5a) mg/kg TS, klasse III = 1,5 – 16 a) mg/kg TS.

3) Kobber - Sediment ferskvann: klasse II = 20 - 210 mg/kg TS, klasse IV = 210 – 400 mg/kg TS, klasse V = >400 mg/kg TS.

4) Krom - Sediment ferskvann: klasse II = 60 – 112 mg/kg TS, klasse V = >112 mg/kg TS.

5) Benzo(a)pyren - Sediment ferskvann: klasse III = 183 – 2300 μg/kg TS, klasse IV = 2300 – 13100 μg/kg TS.

ANALYSEINFORMASJON

Nærmere informasjon om analysemetodene (måleusikkerhet, metodeprinsipp, etc.) fås ved henvendelse til laboratoriet.

ANMERKNINGER: Metallene er bestemt etter oppslutting med salpetersyre i autoklav, etter NS 4770. Resultatet

angir dermed syreløst andel av metallene.

(14)

Møre og Romsdal fylkeskommune

Eidsdal ferjekai

Geotekniske grunnundersøkelser

Datarapport

Oppdragsnr.: 5207826 Dokumentnr.: RIG-R01 Versjon: J02 Dato: 2020-11-27

(15)

Oppdragsgiver: Møre og Romsdal fylkeskommune

Rådgiver: Norconsult AS, Grandfjæra 24, NO-6415 Molde Oppdragsleder: Tove Skotheim

Fagansvarlig: Simone Dorigato (geotekniker)

Andre nøkkelpersoner: Torgeir Døssland (geotekniker), Hilde Risung (laborant laboratorium)

J02 2020-11-27 For bruk SiDor ToDos TBrSk

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Emneord Geotekniske grunnundersøkelser, datarapport

Fylke Møre og Romsdal

Kommune Fjord kommune

Sted ^Eidsdal

Koordinatsystem ^NTM7

Høydesystem ^NN2000

Prosjektkoordinater Nord: 1475020 Øst: 82910

(16)

Innhold

1 Innledning 4

1.1 Bakgrunn 4

1.2 Aktuelt område 4

1.3 Løsmassekart 5

2 Felt- og laboratoriearbeid 6

2.3 Generell informasjon om feltarbeidet 7

2.4 Generell informasjon om laboratoriearbeidet 7

3 Resultater grunnundersøkelser 8

3.5 Registrerte grunnforhold 8

4 Referanser 10

Tegninger

Innhold Format Målestokk Tegn.nr.

Boreplan A3 1:1000 V100A-V100B

Profiler av enkeltboringer A3 1:200 V101-V108

Vedlegg

Innhold Vedlegg nr.

Generell beskrivelse felt og laboratoriearbeid A

Geotekniske tegninger, plan og profiltegninger B

Borprofil – Totalsondering C

Borprofil – Trykksondering CPT D

Tolkinger CPTU E

Geoteknisk laboratorierapport F

(17)

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Norconsult AS er engasjert av Møre og Romsdal fylkeskommune for å utføre grunnundersøkelser i forbindelse med bygging av en ferjekai på Eidsdal i Fjord kommune.

Feltarbeidet skal sammen med laboratorieanalysene gi grunnlag for geoteknisk vurdering av området.

Hensikten med datarapporten er å:

▪ Presentere resultatene fra felt- og laboratoriearbeidet

▪ Beskrive registrerte grunnforhold

Detaljert geoteknisk prosjektering eller rådgiving utover dette er ikke innbefattet her.

1.2 Aktuelt område

Det aktuelle området som er undersøkt ligger ved Eidsdal. Figur 1.

Figur 1 Utklipp av kart som viser tiltakets geografiske plassering

(https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=11&lat=6929100.57&lon=94424.82&sok=eidsdal

&markerLat=6928021.432920804&markerLon=94234.12661501526&panel=searchOptionsPanel).

(18)

1.3 Løsmassekart

NGU løsmassekart indikerer at løsmassene innen det aktuelle tiltaksområdet består av «Elve- og bekkeavsetning» og «Breelvavsetning». Løsmassekartet til NGU gir kun en indikasjon av et øvre lag i jordprofilet.

Figur 2: NGUs løsmassekart, NGU – karttjeneste, tilgjengelig fra: http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/ (avlest:

11.25.2020). Det aktuelle tiltaksområdet er indikert med rød sirkel.

(19)

2 Felt- og laboratoriearbeid

Det er til sammen utført grunnundersøkelser i 12 posisjoner på sjø ved hjelp av geoteknisk borerigg på en spesialflåte. Posisjonene er merket med: E1 til E12.

Grunnundersøkelsene omfatter totalsonderinger i alle de undersøkte posisjonene, med representativ prøvetaking i 2 posisjon og trykksondering CPTU i 1 posisjon.

Nedenstående tabell oppsummerer utført feltarbeid mht. posisjon, undersøkelsesmetode og boredybder ved totalsonderingene. Posisjonene til hvert borepunkt og tilhørende terrenghøyder er målt inn med CPOS- korrigert GPS med samtidig lodding av dybde fra flåtedekk til sjøbunn. Boreplan V100A og V100B over utførte grunnundersøkelser gir samme oversikt.

Resultater fra feltundersøkelser er vist på tegning V100A til V108. For en generell beskrivelse av felt og laboratoriearbeider henvises det til vedlegg A. Vedlegg B gir forklaring til geotekniske plan- og

profiltegninger, vedlegg C gir forklaring til opptegning av totalsonderinger og vedlegg D gir forklaring til opptegning av trykksondering.

Tabell 1 Oppsummering borehullet

Total

: Totalsondering Prøve: Representativ prøvetaking Cpt: Trykksondering CPTU

Borpunkt NTM7, NN2000 Metode Boredybde, m (TOT)

X (Nord) Y (Øst) Z (Høyde)

Løsmasser Berg

E1 1475066,4 82765,2 -21,4 Total 16,1 3,0

E2 1475041,1 82815,6 -7,5 Total Prøve Cpt 40,0

-

E3 1475078,1 82822,3 -28,9 Total 40,0

^-

E4 1474996,4 82939,8 -5,7 Total 40,2

^-

E5 1475017,4 82910,2 -12,5 Total 30,1

^-

E6 1475042,9 82878,5 -17,5 Total 42,3

^-

E7 1474978,9 83010,0 -6,7 Total 30,1

^-

E8 1474985,1 83046,4 -17,4 Total 40,2

^-

E9 1474994,4 83084,1 -31,4 Total 30,7

^-

E10 1474941,4 83105,1 -5,4 Total 40,0

^-

E11 1474945,3 83138,0 -11,9 Total Prøve 40,0

^-

E12 1474964,1 83168,7 -29,5 Total 40,0

^-

(20)

2.3 Generell informasjon om feltarbeidet

Tabell 2 Generell informasjon om feltarbeid Feltarbeid

Dato for utførelse Uke 44-47

Boreleder Robert Sætran og Øystein Grovehagen

Type borerigg Geotech 605 FM grunnboringstraktor 2018-modell

Relevante standarder Ref. [1], [2], [3], [4] og [5]

Resultattegninger V100A-V108

2.4 Generell informasjon om laboratoriearbeidet

Tabell 3 Generell informasjon om laboratoriearbeid Laboratoriearbeid

Dato for utførelse Uke 46-48

Laborant Hilde Risung, Vibeke Silseth Aspen

Relevante standarder Ref. [6]

Resultater Vedlegg F, tegning V102 og V107

(21)

3 Resultater grunnundersøkelser

3.5 Registrerte grunnforhold

Kommentarer fra borelogg er vist i Tabell 4Alle posisjoner ble boret på sjø.

Posisjon E1 beskrives fra sjøbunnen som:

- Meget bløte/ løst lagrede masser med mektighet på ca. 0,5 meter.

- Middels faste til faste masser med mektighet på ca. 12,5 meter.

- Meget faste masser over berg..

Det er registrert antatt berg i 16,1 meters dybde fra sjøbunnen.

Posisjon E2 beskrives fra sjøbunnen som:

- Bløte/ løst lagrede masser med mektighet på ca. 4,0 meter.

- Middels faste til faste masser med mektighet på ca. 5,0 meter.

- Faste til meget faste masser til bunnen av sondering.

Det er boret til 40,0 meters dybde fra sjøbunnen uten å treffe berg.

I posisjon E2 ble det registrert en brekkasje av borestenger.

I posisjon E2 er det tatt opp representative prøver fra 2,0 til 30,0 meter dybde. Ut ifra laboratorieanalyser på opptatte prøver beskrives massene som grusig sandig jordmateriale fra 2,0 til 3,0 meters dybde, som sandig grus fra 4,0 til 9,0 meters dybde og som sandig grusig jordmateriale og grus fra 10,0 til 30,0 meters dybde.

Registrert vanninnhold (w) er mellom 5,9 og 16,2. Se vedlegg F og tegning V102.

Ifølge tolking av CPTU utført i posisjonen E2 etter tolkingsdiagram forfattet av Robertson, Ref. 7 og 8 (vedlegg E), kan de bløte/løst lagrede masser beskrives som grusig sand og sand/siltig sand mellom 0,0 og ca. 5,0 m meters dybde.

Posisjon E3 kan fra sjøbunnen beskrives som:

- Bløte/ løst lagrede masser med mektighet på ca. 4,5 meter.

- Middels faste til faste masser med mektighet på ca. 5,0 meter, med lag med lavere boremotstand.

Posisjon E4, E5 og E6 kan fra sjøbunnen beskrives som:

- Meget bløte/ løst lagrede masser med mektighet på ca. 0,5-1,0 meter.

- Bløte/ løst lagrede masser med mektighet på ca. 4,0-4,5 meter, med lag med større boremotstand.

Det er boret til dybder på 30 – 42 meter uten å treffe berg.

- Bløte/ løst lagrede masser med mektighet på ca. 1,5-4,0 meter, med lag med større boremotstand spesielt i posisjon E8.

- Middels faste til faste masser med mektighet på ca. 4,0-16,0 meter, med lag med større boremotstand.

(22)

Det er boret til dybder på 30-40 meter uten å treffe berg.

I posisjoner E8 og E9 ble det registrert brekkasje av borestenger.

- Bløte/ løst lagrede masser med mektighet på ca. 2,0-3,0 meter.

- Middels faste til faste masser med mektighet på ca. 7,0-10,0 meter, med lag med større boremotstand.

I posisjon E12 ble det registrert en brekkasje av borestenger.

I posisjon E11 er det tatt opp representative prøver fra 5,0 til 21,0 meter dybde. Ut ifra laboratorieanalyser på opptatte prøver beskrives massene som sandig grus/grusig sand og grus fra 5,0 til 12,0 meters og som grus fra 14,0 til 21,0 meters dybde. Registrert vanninnhold (w) er mellom 1,1 og 23,3 %. Se vedlegg F og tegning V107.

Presisering: Det må presiseres at informasjonen fra feltarbeidet strengt tatt bare er gyldig i de undersøkte posisjonene. Avvik i grunnforhold i områdene rundt og mellom de undersøkte posisjonene må påregnes.

Tabell 4 Kommentarer fra borelogg

Borpunkt Feltkommentar

E1 Berg på 16,0 m dybde. Mulig borestengene gled langs berg fra 14,0-15,0 meters dybde.

E2

Boret til 40 m dybde, sannsynlig mye sand og grus. CPTU fra 0-5 m, stoppet pga høy kraft.

Prøver fra 0-30 meters dybde, det er sand og grus med stein i massene. Brekkasje, mistet stenger. Fra 20 meters dybde var brukt moreneprøvetaker, mistenker att evt. finstoff/sand renner ut av prøvetaker ved opptrekkspesielt spesielt fra 20 til 24 meters dybde.

Moreneprøvetaker var full fra 26 til 30 meters dybde.

E3 Boret til 40 m dybde, følelse av sand og stein.

E4 Stort sett likt tidligere posisjoner.

E5 Lik boring 4, det måtte avslutte på 30,0 m dybde pga dårlig tid til ferge kom.

E6 Boret til 42 m dybde.

E7 Venting 1 t pga ferge ligger over posisjon. Boret til 30 m dybde etter avtale, mye stein.

(23)

får med mye stein av variert størrelse, mistenker att evt. finstoff/sand renner ut av prøvetaker ved opptrekk, prøvetaker sitter fast ved opptrekk og må rotere for å løfte opp (flåte dras under uten). Hører og ser at borestenger treffer mye stein, nakkeadapter detter også noe mellom lagene.

E12 Boret til 40 m dybde. Brekkasje, mistet stenger pluss krone.

4 Referanser

Ref. 1 Statens vegvesen, Håndbok R211 Feltundersøkelser, Statens vegvesen, 2018.

Ref. 2 Norsk geoteknisk forening, Melding nr. 9 - Veiledning for utførelse av totalsondering, Norsk geoteknisk forening, 1994.

Ref. 3 Norsk geoteknisk forening, Melding nr. 11 - Veiledning for utførelse av prøvetaking, Norsk geoteknisk forening, 2013.

Ref. 4 NGF (2011): Melding nr. 2 – Veiledning for symboler og definisjoner i geoteknikk, identifisering og klassifisering av jord. Norsk geoteknisk forening

Ref. 5 Norsk Geoteknisk Forening (1982): Veiledning for utførelse av trykksondering. Melding nr.5.

Revidert 2010.

Ref. 6 Statens vegvesen, Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser, Statens vegvesen, 2016.

Ref. 7 Karlsrud, K., Lunne, T., Kort, D. A. and Strandvik, S. (2005): CPTU correlations for clays.

International Conference on Soil Mechanics and Foundation Engineering, 16. Osaka 2005.

Proceedings, Vol. 2, pp. 693-702

Ref. 8 Lunne, Robertson and Powel: Cone Penetration Testing in Geotechnical Practice (1997)

(24)

Generell beskrivelse felt og laboratoriearbeid

Generell beskrivelse av sonderboring og grunnvannsmåling

Totalsondering gir grunnlag for å bestemme løsmassetykkelse og dybder til fast grunn eller antatt berg. Sonderingen gir såkalt sikker bergpåvisning ved 3 m innboring i berg. Tolkning av resultatene kan gi en indikasjon på lagdeling og aktuelle jordarter.

Trykksondering (CPTU) utføres ved nedpressing av en sonde som måler spissmotstanden jorda gir på sondens spiss, samt friksjon og poretrykk på sondens overflate. Resultatet blir brukt til å vurdere lagdeling, jordart og spenningsforholdene i grunnen (in-situ spenning). Mekaniske jordparametere som fasthetsegenskaper og deformasjonsegenskaper kan også bestemmes.

Piezometre installeres for måling av porevanntrykket i grunnen. Piezometre presses ned i grunnen sammen med et stålrør som vil stikke opp over terreng. Røret må stå urørt i måleperioden.

Vanntrykket ved filteret i piezometer-spissen registreres enten hydraulisk som stigehøyde i en plastslange inne i røret eller elektronisk ved hjelp av en direkte trykkmåler innenfor filteret.

Porevanntrykket måles manuelt i felt. Alternativt kan et piezometer installeres med dataminne for automatisk logging og registrering av naturlige eller menneskeskapte variasjoner over en valgt periode. Hensikten med å måle poretrykket i grunnen er for å bestemme spenningsforholdene i bakken (in-situ spenning).

Grunnvannsbrønner installeres normalt for måling av grunnvannstanden i det øvre jordlaget. Ofte består grunnvannsbrønnen av et perforert PVC-rør som er installert i en gitt dybde. Vann i grunnen vil trenge inn i røret og innstille seg på nivået for det naturlige grunnvannsspeilet, i den gitte sonen som røret er installert i. Grunnvannstanden måles manuelt i felt. Alternativt kan brønnen installeres med dataminne for automatisk logging og registrering av naturlige eller menneskeskapte variasjoner over en valgt periode.

Vedlegg B og C viser tegnforklaring for plan- og profiltegning og totalsondering.

Generell beskrivelse av prøvetaking og laboratoriearbeid

Naverboring og ramprøvetaking benyttes for opptak av omrørte prøver i leire, silt, sand og grus.

Omrørte prøver egner seg kun til en grov identifisering og klassifisering av jordartene. Prøvene overføres til plastposer i felten før de fraktes til laboratoriet.

I laboratoriet kan det foretas en visuell klassifisering og beskrivelse av massene. I tillegg er det mulig å utføre en grov identifisering av jordartene ved kornfordelingsanalyser, og måling av vanninnhold og humusinnhold.

Stempelprøvetaker benyttes til opptak av uforstyrrede sylinderprøver i leire, silt, løst lagret sand og

(25)

i grunnen og deretter teste prøven til brudd ved et skjærforsøk. Skjærforsøket kan utføres med ulike hovedspenningsretninger avhengig av hvilken belastningssituasjon en ønsker å teste for. For testing av en prøve av sand må prøven bygges inn i apparaturen med ulik grad av komprimering.

Styrkeparametrene bestemmes deretter som en funksjon av lagringstetthet.

(26)

(27)

(28)

Sonde med konisk spiss og automatisk logging av spissmotstand, poretrykk og friksjon, se figur.

Prosedyre: Konstant nedpressingshastighet; 20 mm/sek.

Presentasjon: Kurver som viser målt spissmotstand, friksjon og poretrykk mot dybde.

Kan også inkludere antatt in situ poretrykk og beregnede forløp som vist nedenfor.

Direkte målte verdier (untatt u

0

)

Avledete/beregnede verdier (presenteres ikke alltid)

Målt spissmotstand, q

c

Målt sidefriksjon

Antatt in situ poretrykk, u

0

Spissmotstand korrigert for poretrykk/geometrieffekter, q

T.

Anbefales brukt for tolkning, Faste lag

Meget bløtt Liten B

q

kan indikere

friksjonsmasse

Beregnet poretrykks-

faktor B

q

, positiv ved

poreovertrykk, negativ

(29)

Vedlegg E – Tolkinger CPTU

Borpunkt Start

(u/sjøbunnen) [m]

Slutt

(u/sjøbunnen) [m]

E2 0,0 5,0

Følgende plott er presentert:

• Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet

• Spissmotstand (qc/qt), sidefriksjon (fs/ft) samt pore- og vanntrykk (u₂/u₀)

• Poretrykksforhold (Bq), friksjonsforhold (Rf) og Spissmotstandstall (Nm)

• Jordartsklassifisering etter Robertsson 1990

(30)

Vurdering av anvendelsesklasse ihht. ISO 22476-1:2012

(kPa) (%) (%)

13,7 0,1 0,3

35 5 10

100 5 15

200 5 15

500 5 20

1 1 1

1 1

Kommentarer:

15 25

Tillatt nøyaktighet klasse 3 Registrert etter sondering (kPa) Avvik under sondering(kPa) Maksverdi under sondering (kPa)

Maksimal temperatureffekt (kPa) 3,9 0,1 0,1

5 (kPa) (kPa) (%)

0,9 0,9 0,8

5 Tillatt nøyaktighet klasse 1

Tillatt nøyaktighet klasse 2 3

25 50

14068,0

OK OK OK OK OK

Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Helning Temperatur

Tillatt nøyaktighet klasse 4 50

Anvendelsesklasse

Anvendelsesklasse måleintervall

Måleverdier under kapasitet/krav

1 1 1

Anvendelsesklasse

10 2

Samlet nøyaktighet (kPa)

0,0000 Maks ubelastet temp. effekt (kPa)

Temperaturområde (°C)

Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk

0,8 0,8

0,499

9,4

-0,8 0,8

NC

Kalibreringsdato 2020-07-01 Maks helning (°) 5,3

Dato sondering 2020-10-30 Maks avstand målinger (m) 0,01

0,595 32,019

0,8430

Registrert før sondering (kPa) 257,8

Poretrykk 2 2 -

0,4272 0,0104 0,0213

Oppløsning 2

¹⁸

bit (kPa) Skaleringsfaktor

Sidefriksjon 0,5 0,5 -

1786 3661

NA NB

40 5269,2 124,5

Maksimal last (MPa)

Arealforhold

261,1 108,1

Kalibreringsdata

Filtertype Spaltefilter

Nullpunktskontroll Spissmotstand

50 50

3584 Måleområde (MPa)

Oppløsning 2

¹²

bit (kPa) -

9,4

(31)

Prosjekt Prosjektnummer: 5207826 Rapportnummer: RIG-RO1 Borhull

Innhold Sondenummer

Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse

Divisjon Dato sondering Revisjon Figur

Rev. dato

SiDor ToDos TBrSk 1

Eidsdal ferjekai E2

Måledata og korrigerte måleverdier 4686

Utbygging 2020-10-30 2

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

Dybde (m)

(32)

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

Dybde (m)

(33)

Prosjekt Prosjektnummer: 5207826 Rapportnummer: RIG-RO1 Borhull

Innhold Sondenummer

Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse

Divisjon Dato sondering Revisjon Figur

Rev. dato

Eidsdal ferjekai E2

Jordartsklassifisering etter Robertsson 1990 4686

SiDor ToDos TBrSk 1

Utbygging 2020-10-30 4

1 10 100 1 000

-0,6 -0,4 -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 Qt(-)

B_q(-) 1 10 100 1 000

0,1 1,0 10,0

Qt(-)

F_r(%)

1 2

4 3 5 6

7 8 9

1 2

4 3 6 5

7

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

6. Sands - Clean sands to silty sands 7. Gravelly sand to sand

0. Outside model

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

3. Clays - silty clay to clay

9. Very stiff, fine grained

5. Sand mixtures - silty sand to sandy silt 6. Sands - clean sand to silty sand 8. Very stiff sand to clayey sand 7. Gravelly sand to dense sand 0. Outside model

(34)

Møre og Romsdal Fylkeskommune

Grunnundersøkelser Eidsdal ferjekaier

Geoteknisk laboratorierapport

Oppdragsnr.: 5207826 Dokumentnr.: RIG-LAB01 Versjon: J02 Dato: 2020-11-25

(35)

Oppdragsnavn Grunnundersøkelser Eidsdal ferjekaier Oppdragsgiver: Møre og Romsdal Fylkeskommune

Rådgiver: Norconsult AS, Grandfjæra 24, NO-6415 Molde Fagansvarlig lab: Hilde Risung

Ansvarlig geotekniker Pål Garborg

Andre nøkkelpersoner: Vibeke Silseth Aspen

Prøver mottatt: 03.11.2020, 07.11.2020, 23.11.2020

Poseprøver: 17 stk

Dato oppstart for prøvingen: 10.11.2020

J02 2020-11-25 Til bruk VibAsp HiRis VibAsp

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(36)

Innhold

1 Forsøksresultater 4

2 Korngraderingsanalyser 6

3 Bilder 9

4 Referanser 11

5 Rapportering 12

(37)

1 Forsøksresultater

Tabell 1: Opptatte prøver og laboratoriearbeid

Pos.

/ID Type

[-] Dybde

[m] Klassifisering W

[%] TG [-]

E2 P 2,0-3,0 Grusig Sandig Jordmateriale 13,7 *

E2 P 4,0-5,0 Sandig Grus 15,8 *

E2 P 6,0-7,0 Sandig Grus 10,7 *

E2 P 8,0-9,0 Sandig Grus 8,9 *

E2 P 10,0-11,0 Sandig Grusig Jordmateriale 16,2 *

E2 P 20,0-21,0 Grus 6,7 *

E2 P 23,0-24,0 Grus 7,5 *

E2 P 26,0-27,0 Grus 7,7 *

E2 P 29,0-30,0 Grus 5,9 *

E11 P 5,0-6,0 Sandig Grus 6,3 *

E11 P 9,0-10,0 Grusig Sand 23,3 *

E11 P 11,0-12,0 Grus 5,6 *

E11 P 14,0-15,0 Grus 1,1 *

E11 P 17,0-18,0 Grus 1,7 *

E11 P 20,0-21,0 Grus 2,0 *

Jordartsklassifisering basert på korngraderingsanalyser er markert med fet skrift. *våtsikt/tørrsikt

Symboler:

P Poseprøve (representativ)

W Naturlig in-situ vanninnhold

TG Telefaregruppe (T1-T4)

(38)

Forklaringer prøvetaking E2

Det ble prøvd å ta opp/utføre 76 mm sylinder prøver fra 0 til 3 meters dybde men alle sylindrene var tomme og skadde, litt sand på prøvetaker ved opptrekk.

76 mm sylinder prøve fra 2 til 3 meters dybde. Sylinderen var ødelagt av en stor stein i bunn, grus over stein som ble lagt i en pose(poseprøve), meget hardt å skjære prøve.

Naver fra 3 til 4 meters dybde men ingen prøver kommet opp.

Ramprovetaker/geostang fra 4 til 5 meters dybde, med grus og stein (liten prøve).

Ramprovetaker/geostang fra 5 til 6 meters dybde, nesten tom for liten prøve for å utføre analysen.

Ramprovetaker/geostang fra 6 til 7 meters dybde, med grus og stein (liten prøve).

Ramprovetaker/geostang fra 8 til 9 meters dybde, med grus, sand og stein (liten prøve).

Moreneprøvetaker fra 20 til 21 meters dybde, bare grus og stein i prøvetaker.

Moreneprøvetaker fra 23 til 24 meters dybde, med sand, stein og grus i prøvetaker.

Moreneprøvetaker fra 26 til 27 meters dybde, full prøvetaker med stein og grus i prøvetaker.

Moreneprøvetaker fra 29 til 30 meters dybde, full prøvetaker med stein, grus og litt finnmasser i prøvetaker.

Forklaringer prøvetaking E11

Det ble prøvd å ta/utføre 76 mm sylinder prøver fra 0 til 4 meters dybde men alle sylindre var tomme og skadde, litt sand på prøvetaker ved opptrekk.

Det ble prøvd med moreneprøvetaker fra 3 til 4 meters dybde men ingen prøver kommet opp.

Ramprovetaker/geostang fra 5 til 6 meters dybde, med sand, stein og grus (liten prøve).

Ramprovetaker/geostang fra 9 til 12 meters dybde, med sand, stein og grus (liten prøve).

(39)

2 Korngraderingsanalyser

Figur 1 Korngraderingskurver i posisjon E2

(40)

(41)

E11 5,0-6,0 1508

E11 9,0-10,0 1509 E11 11,0-12,0 1510

Sandig Grus 78,8 *

Grusig Sand 19,9 *

Grus 36,2 *

6,3 23,3

5,6 Våtsikt

Våtsikt Våtsikt

E11 14,0-15,0 1511 E11 17,0-18,0 1512 E11 20,0-21,0 1513

Grus 1,9 *

Grus 2,0 *

Grus 2,3 *

1,1 1,7 2,0 Tørrsikt

Tørrsikt Tørrsikt

(42)

3 Bilder

Posisjon E2:

Dybde 2,0-3,0 m Dybde 4,0-5,0 m Dybde 6,0-7,0 m

Dybde 26,0-27,0 m Dybde 29,0-30,0 m

(43)

Posisjon E11:

(44)

4 Referanser

Ref. 1 SVV (2016): Håndbok R210 – Laboratorieundersøkelser. Statens vegvesen

Ref. 2 NGF (2011): Melding nr. 2 – Veiledning for symboler og definisjoner i geoteknikk, identifisering og klassifisering av jord. Norsk geoteknisk forening, datert 2011.

Ref. 3 CEN ISO/TS 17892-1:2014 Geotekniske felt- og laboratorieundersøkelser - Laboratorieprøving av jord - Del 1:

Bestemmelse av vanninnhold.

Ref. 4 CEN ISO/TS 17892-4:2004 Geotechnical investigation and testing -- Laboratory testing of soil -- Part 4:

Determination of particle size distribution.

(45)

5 Rapportering

❖ Vanninnhold

Vanninnhold regnes som forhold mellom masse vann og masse tørrstoff i prøven. Vanninnhold kan bestemmes både for representative- og uforstyrrede prøver.

𝑤 =𝑚𝑎𝑠𝑠𝑒 𝑓𝑢𝑘𝑡𝑖𝑔 − 𝑚𝑎𝑠𝑠𝑒 𝑡ø𝑟𝑟 𝑚𝑎𝑠𝑠𝑒 𝑡ø𝑟𝑟 𝑝𝑟ø𝑣𝑒

Vanninnhold bestemmes ved veiing før og etter tørking av materialet til konstant vekt.

Vanninnholdene i

Tabell 1 og kornfordelingskurvene, som er fra samme prøvedybde, kan variere. Ved avvik benyttes vanninnholdet fra Tabell 1.

❖ Kornfordeling, klassifisering, telefarlighet og gradering

Kornfordeling defineres som masseandel av standardiserte kornstørrelsesgrupper i prøven.

Kornfordeling av prøvemateriale bestemmes ved bruk av sikter og vekter, samt hydrometer hvis materialet har høyt innhold av finstoff. Materialet kan enten vaskes og tørkes i forkant av siktingen, eller siktes fuktig. Våtsikting evt. kombinert med slemmeanalyse brukes når materialets telefarlighet skal bestemmes (kombianalyse).

Resultatene presenteres som kornfordelingskurver der akkumulert %-vekt oppgis mot kornstørrelse. I tilfelle kombianalyse kombineres resultatene fra sikting og hydrometeranalysen til én kurve.

For klassifisering benyttes gruppene oppgitt i Tabell 2.

Tabell 2 Kornstørrelsesgrupper

Fraksjon Kornstørrelse (mm)

Leire <0,002

Silt 0,002-0,063

Sand 0,063-2

Grus 2-63

Stein 63-630

Blokk >630

Primære bestanddeler angis i substantivform, mens de sekundære bestanddelene evt. gis som ett eller flere adjektiver (f.eks. siltig sandig leire).

Telefarlighet kan bedømmes ut fra materialets kornkornfordeling etter Tabell 3.

Tabell 3 Regler for inndeling i telegrupper

Telegruppe Masseprosent av matr. <20mm

<0,002mm <0,02mm <0,2mm Ikke telefarlig T1 < 3

Litt telefarlig T2 3 - 12

Middels telef. T3 ¹⁾ > 12 < 50 Meget telef. T4 < 40 > 12 > 50 1) jordarter med mer enn 40% < 0,002 mm regnes

som middels telefarlige

Materialets gradering kan bestemmes fra kornfordelingskurvens helning i området der 10%

og 60% av materialet passerer ved sikting.

𝑐_𝑢=𝑑60

𝑑₁₀

Hvis dette av praktiske grunner ikke lar seg utføre brukes 𝑑75 og 𝑑25. Materialets gradering kan beskrives etter retningslinjer gitt i Tabell 4.

Tabell 4 Betegnelser basert på graderingstallet

Cu Betegnelse

< 5 Ensgradert 5 - 15 Middels gradert

> 15 Velgradert

(46)

❖ Humusinnhold

Humusinnhold i mineraljordarter bestemmes med glødetapsmåling og regnes som masse organisk materiale dividert med masse tørrstoff i prøven.

𝐺𝐿 =𝑚𝑎𝑠𝑠𝑒 𝑡ø𝑟𝑘𝑒𝑡 − 𝑚𝑎𝑠𝑠𝑒 𝑔𝑙ø𝑑𝑒𝑡 𝑚𝑎𝑠𝑠𝑒 𝑔𝑙ø𝑑𝑒𝑡 𝑝𝑟ø𝑣𝑒

Humusinnhold kan bestemmes både for representative- og uforstyrrede prøver, og presenteres etter retningslinjer gitt i Tabell 75.

Tabell 5 Betegnelser basert på humusinnhold

% Betegnelse

2 - 6 Humusholdig ….

6 - 20 …torv

>20 Torv

❖ Korndensitet

Korndensitet (eller relativ densitet) for finkornede jordarter som leire, silt og sand kan bestemmes ved bruk av pyknometer Korndensiteten regnes som

𝜌_𝑠= 𝑝𝑎𝑟𝑡𝑖𝑘𝑙𝑒𝑛𝑒𝑠 𝑡ø𝑟𝑟𝑚𝑎𝑠𝑠𝑒 𝑝𝑎𝑟𝑡𝑖𝑘𝑙𝑒𝑛𝑒𝑠 𝑟𝑒𝑒𝑙𝑙𝑒 𝑣𝑜𝑙𝑢𝑚

❖ Konsistensgrenser og plasitisitet

Konsistensgrenser defineres som vanninnholdsområdet der prøven oppfører seg plastisk (formbar). Nedre grensen (plastisitetsgrense ,𝑤𝑝) defineres som

❖ Tyngdetetthet

Tyngdetetthet av prøver regnes som masse per volum ganget med jordens grunnakselerasjon. Den kan bestemmes for uforstyrrede prøver, enten for en hel sylinder eller for en mindre prøvebit.

❖ Deformasjons- og

konsolideringsegenskaper

Deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved evaluering av forventet setning og tidsforløp ved endring i spenningstilstand.

Modellparametere for setningsberegning kan evalueres ved hjelp av belastningsforsøk i laboratoriet. Forsøkene utføres i såkalt ødometerapparat, der prøver belastes vertikalt samtidig som vertikal deformasjon måles. Sideveis deformasjon er hindret av en stiv ring.

Aksiell last, aksiell tøyning og poretrykksforhold under prøven registreres gjennom forsøket.

Forsøkene kan utføres med kontinuerlig belastning (CRS/CRP) eller evt. ved en simulert trinnvis belastning.

En generell modell for spenningsmodul kan defineres som

𝑀 = 𝑚𝜎𝑎(𝜎^′− 𝜎_𝑟^′ 𝜎𝑎

)

1−𝑛

Formuleringen beskriver konstant-, lineært økende- og parabolsk økende modell, som gjerne benyttes for å beskrive OC leire (konstant med n=1), NC leire og fin silt (lineært økende med n=0) eller sand og grov silt (parabolsk økende med n=0,5).

(47)

𝜏𝑓 = (𝑎 + 𝜎^′) ∙ 𝑡𝑎𝑛(𝜙)

Modellparameterne kan bestemmes ved treaksialforsøk i laboratoriet. Spenningsforholdene for slike forsøk bør presiseres av prosjekterende på forhånd slik at resultatene blir mest mulig representative for det aktuelle tilfellet.

Udrenert skjærfasthet

På totalspenningsbasis beskrives skjærfastheten som skjær-belastningen materialet tåler før det bryter sammen. Totalspenningsanalyse analyser benyttes for å beskrive materialoppførsel av finkornige jordarter, ved plutselige eller raske spenningsendringer. Udrenert skjærfasthet defineres som

𝑐_𝑢=(𝜎₁− 𝜎3) 2

Skjærfastheten bestemmes ved en rekke forsøk i laboratorium og i felt, og målemetoden oppgis derfor i parameternavnet etter retningslinjer gitt i Tabell 6.

Tabell 6 Betegnelse for udrenert skjærfasthet basert på målemetode

Udrenert skjærfasthet

Målemetode CuC Aktivt teaksialforsøk

(compression test) CuE Passivt treaksialforsøk

(extension test) CuD Direkte skjærforsøk Cufc (uomrørt),

Curfc (omrørt) Konusforsøk

Cuuc Enaksialt trykkforsøk

Residual skjærfasthet etter brudd/omrøring kalles omrørt skjærfasthet, 𝑐_𝑢𝑟. Omrørt skjærfasthet kan være vesentlig lavere enn uforstyrret skjærfasthet.

Forholdet mellom uforstyrret og omrørt skjærfasthet kalles sensitivitet og defineres som

𝑆𝑡= 𝐶_𝑢 𝐶𝑢𝑟

Sensitivitet kan presenteres etter retningslinjer gitt i Tabell 7.

Tabell 7 Betegnelse basert på sensitivitet Betegnelse av

sensitivitet

Betegnelse av leire St (-)

Lav Lite sensitiv < 8

Middels Middels sensitiv 8 - 30

Høy Meget sensitiv > 30

Variasjoner i skjærfasthet og presentasjon av måledata

Udrenert skjærfasthet er avhengig av bruddflatens retning ift. hovedspenningenes retning in-situ.

Udrenert skjærfasthet fra alle spenningsområder (aktivt-, direkte- og passivt spenningsområde) kan evalueres med forsøk listet opp i Tabell 6.

I tillegg til å måle varierte materialegenskaper vil bestemmelser av den samme parameteren ha en viss spredning på grunn av de ulike forsøkstypene.

Resultater fra enkelte forsøk kan være påvirket av flere faktorer (som f.eks. steininnhold eller interne sprekker i prøvebiten).

Ved visuell presentasjon av måleresultater plottes alle typer forsøk på samme figur, med én målestokk for skjærfastheten Cu. Forsøkstypen oppgis med symbol på figuren.

Ved sammenstilling av laboratoriedata utføres ingen korrigering for anisotropi.

❖ Prøvelagring

Hvis laboratorieforsøk ikke utføres umiddelbart etter ankomst til laboratoriet, blir prøvene lagret i et eget kjølerom.

Kjølerommet har lufttemperatur på ca. 5°C.

(48)

-10.0 -5.0

-5.0

-30.0

-30.0 -30.0

-30.0

-30.0 -25.0

-25.0 -25.0

-25.0

-25.0 -20.0

-20.0 -20.0

-20.0

-20.0 -15.0

-15.0 -15.0

-15.0

-10.0 -10.0

-10.0

-10.0 -5.0

-30.0

-30.0 -30.0

-30.0

-30.0 -25.0

-25.0 -25.0

-25.0

-25.0 -20.0

-20.0 -20.0

-20.0

-20.0 -15.0

-15.0 -15.0

-15.0

-15.0 -10.0

-10.0 -10.0

-10.0

-10.0 -5.0

-5.0

-5.0 -5.0

(49)

-30.0

-25.0

-20.0 -15.0 -10.0 -5.0

-30.0

-25.0

-20.0 -15.0 -10.0 -5.0 -20.0

-20.0

-15.0 -10.0

-15.0 -10.0 -30.0

-30.0 -25.0

-25.0

-25.0 -20.0

-20.0

-20.0 -15.0

-15.0

-15.0 -10.0

-10.0

-5.0 -30.0

-30.0 -25.0

-25.0

-25.0 -20.0

-20.0

-20.0 -15.0

-15.0

-15.0 -10.0

-10.0

-5.0

-30.0 -25.0

-20.0 -5.0

-30.0 -25.0

-20.0 -5.0

-5.0 -5.0

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS.

Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Målestokk

Grunnundersøkelser Boreplan

1:1000 Eidsdal ferjekai

Møre og Romsdal fylkeskommune

(gjelder A3)

Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

J01 2020-11-27 For bruk Sidor ToDos TBrSk

EUREF89 UTM32 NN2000

(50)

(51)

Grunnundersøkelser Profiler av enkeltboringer

(52)

(53)

(54)

(55)

(56)

(57)

(58)

(59)

E D C B A

11643208120004000

Eksisterende tilleggskai

4100

Eks. steinmur

Treplatting 6.

9.

1000

1600

7.

8.

14.

10.

7.

15.

17.

11.

12.

16.

Utarb. Kontr. Godkj.

Revisjonen gjelder

Revisjon Rev. dato

Tegningsdato Bestiller Produsert av

PROF-nummer Produsert for Fv. 63 Møre og Romsdal

Eidsdal ferjekai

Michael Solhjem Mesta AS

- Høydereferanse NN2000 Koordinatsystem Euref89 NTM 7 Saksnr.

Riveplan

2021-08-10

1 : 100

3. Peler forsøkes fjernes helt, men trenger kun å fjernes til sjøbunn dersom dette viser seg vanskelig.

4. Kappflater smøres med epoksy umiddelbart etter kapping.

5. Kabler og vannledninger til kaia må omlegges og sikres i byggetiden.

6. Servicebygg rives.

7. Treplatting mellom steinmur og tilleggskai demonteres skånsomt og oppbevares for senere reetablering.

8. Trekai rives.

9. Steinmur rives fram til knekk mellom akse 3 og akse 4.

10. Aggregathus demonteres og flyttes. Eksisterende ferjekaibru tilkobles flyttet aggregathus eller reserveaggregat i byggetiden.

11. Vegoverbygning rives i nødvendig omfang. Antatt areal:

350 m².

12. Sperrebom demonteres skånsomt og fraktes til lager.

13. Skilt og informasjonstavler ved brubåsen demonteres skånsomt og oppbevares for reetablering når ny kai er bygget.

14. Indre kaidekke rives i omfang som vist.

Stengeperiode:

15. Ferjekaibru 4,5x15 m og heisesylindre demonteres. Fraktes til lager eller saneres etter avtale med byggherre.

16. Heisetårnramme, inkludert støttestag og all tilkobelet hydraulikk rives og fjernes. Hydraulikk inneholder olje som må tas hånd om.

17. Landkar og resterende del av indre tilleggskai, inkludert peler og rekkverk, lysmaster og annet utstyr som ikke er spesifisert på tegning, rives og fjernes.

10 Til kontroll og godkjenning MSK ERO SFE 2021-08-10

Henvisninger:

- Graveplan. K111

- Forslag til faseplan. Y101

(60)

E D C B A

116432081200040002500400

Eks. steinmur

C

B B

-8,0

-9,0 +0,2

+2,0

+2,0 +0,2

1,5 : 1 1,5 : 1

2 : 1 2 : 1

2 : 1

D D

4163

2433

min. 4000 2.

5.

3.

4.

6.

5.

2 : 1

D C B A

4000 2000

2081

1 1,5 2000

-1.650

-8.000

PLAN

A 1 : 100

SNITT

D 1 : 100

3. Graves ut til kote -9,0 m.

4. Graves ut til kote -8,0 m.

5. Skråning i kaias lengderetning graves ut med helning 2 : 1.

6. Skråning i kaias tverretning graves ut med helning 1,5 : 1.

(61)

7500 7860 9140 10000 9000 (antatt)

E D C B A

116432081200040002500400

B B

~3000~3000

~3000

-7.000

10001000

1000 1000

-6.400 +2.400

+0.600 +1.000

1 2

3

7500 7860 9140 4

2400 750 15 %

2 1 -1

-2 -3 -4 -5 -6 -7 -8 -9 -10 LAT = -1.31 MV = -0.07 HAT = +1.15

450Vegoverbygning

C

+0.000 -0.030 -0.060

-0.450

Slitelag av asfaltgrusbetong Bindlag av asfaltert grus Bærelag av asfaltert grus

Forsterkningslag av pukk -0.150

300903030

Utarb. Kontr. Godkj.

Revisjonen gjelder

Revisjon Rev. dato

Tegningsdato Bestiller Produsert av

PROF-nummer Produsert for Fv. 63 Møre og Romsdal

Eidsdal ferjekai

Michael Solhjem Mesta AS

- Høydereferanse NN2000 Koordinatsystem Euref89 NTM 7 Saksnr.

Vegoverbygning

2021-08-10

PLAN

A 1 : 100

10 Til kontroll og godkjenning MSK ERO SFE 2021-08-10

Henvisninger:

- Riveplan K110

- Graveplan K111

- Tilbakefyllings- og plastringsplan K112

samråd med byggherre.

3. Vegoverbygning, totalt 450 mm.

Slitelag Ab 11 30 mm

Bindlag Ag 11 30 mm

Bærelag Ag 16 90 mm

Forsterkningslag Fk 22/120 mm 300 mm 4. Antatt (skravert) areal for ny vegoverbygning: 315 m²

VEGOVERBYGNING

C 1 : 5 3.

(62)