• No results found

2. Finansieringsmodeller sykehus

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "2. Finansieringsmodeller sykehus"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

2. Finansieringsmodeller sykehus

Terje P. Hagen

(2)

1) Finansieringstyper

Retrospektivt betalingssystem

Prospektivt

betalingssystem

Aktivitetsbasert finansierings- system

Rammebasert finansierings- system

23.01.2020

(3)

• Kurdøgnfinansiering

– 1945 – 1979

– Refusjon av en andel av fylkeskommunenes faktiske utgifter til sykehus

– Andelen varierte (70-75% i 1970-årene)

– Effekter ikke klart dokumentert, men antakelig:

• økning i produksjon/aktivitet

• økning kostnader per pasient og

• betydelig økning i totale kostnader

23.01.2020

(4)

Rammefinansiering

• 1980-1997

• Statlig rammefinansiering av f-kommuner

• Fylkeskommunal rammefinansiering av sykehus

• Effekter

– Reduksjon i liggetider

• Reduksjon i kostnader per pasient(?)

– Lav vekst i totale kostnader

• Vekst i primærhelsetjenesten

• Oljeprissjokk

• Reformer i videregående skole

– Køer og lengre ventetider

23.01.2020

(5)

Innsatsstyrt finansiering av sykehus

• 1997-2001 og videre til 2005

• Staten innfører et prisvridende tilskudd til fylkeskommunene

• Finansieres av rammen + ”friske penger” til meraktivitet

• Fylkeskommunene viderefører dette til sykehusene

– Aktivitetsbasert avtaler (”kontrakter”)

23.01.2020

(6)

Rammer med aktivitetskrav

• 2006-

• Staten beholder ISF, men setter i praksis et øvre tak på aktivitet

• ”Taket er tett”

– Tett oppfølging – flertallsregjering

23.01.2020

(7)

Brutto driftsutgifter til somatiske sykehus 1970-2000.

Mrd 1999-kroner (Kilde: SSB).

0 5 10 15 20 25 30 35

1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Milliarder kroner

23.01.2020

(8)

Utgifter til spesialisthelsetjenester, 1997-2013

23.01.2020

(9)

23.01.2020 10

Endringer i pensjonspremiene i 2010 og 2014 skaper brudd i tidsseriene

(10)

Hvordan bestemmes den aktivitetsbaserte komponenten (DRG-systemet)

• Diagnosebasert gruppe (DRG)

– Kostnadene for flere enkelttjenester (for eksempel røntgen, operativt inngrep, rehabilitering) betales samlet

– Inneliggende pasienter grupperes i ca 500 DRGer – Beregner kostnadsvekt/pris per DRG

• Utløser refusjon (i dag 50% av DRG-pris): Aktivitetsbasert

23.01.2020

(11)

• Nærmere om utformingen av driftsavtalene/kontraktene

– avtale med nivå for sykehusenes behandling av pasienter (DRG- poeng), samt sykehusenes inntekter ved inngangen av året

– RHF-ene tilfører sykehusenes de aktivitetsbaserte inntektene løpende basert på produksjonstall

– ved årsavslutning fastsettes sykehusenes inntekter endelig

23.01.2020

(12)

100 Behandlingsvolum Inntekter

I R I R+100

23.01.2020

(13)

Hvordan bestemmes rammen?

• Fordeler utgiftene enten til

– kommuner/bydeler og aldersgrupper, eller – individer

• Gjennomfører regresjonsanalyser for å finne assosiasjoner mellom utgiftsnivået og potensielle behovsvariabler:

– Demografiske variabler

– Sosioøkonomiske variabler

– Helsemessige variabler

(14)

Analyser av utgiftsvariasjoner (psykisk helsevern)

• Vi har særlig testet effekten av følgende variabler (i tillegg til alder):

– Variabler på cellenivå:

• Barn omfattet av barnevernstiltak

• Norskfødte med innvandrerforeldre

• Personer med grunn- og hjelpestønad

• Barn med enslige forsørgere

• Personer med arbeidsavklaringspenger

– Variabler på kommunenivå

• Barn med barnevernstiltak (2 variabler)

• Psykisk utviklingshemmede

• Antall flyktninger

• Antall skilte og separerte

• Husholdninger som bor trangt

• Antall voldsanmeldelser

• Sosialhjelpsmottakere

• Sykepengemottakere

• Arbeidsledige

• Personer etter fødeland (region)

• Uføre

• Ikke-gifte over 67 år

• Personer med høy utdanning

• Personer med lav utdanning

• Personer med lav inntekt

• Folketall

• Mobbing

• BMI

• Fødeland (7 variabler)

• Antall private spesialister

(15)

• Regresjonsanalysene

– Avhengig variabel:

• Kostnader per innbygger (cellenivå), eller

• Kostnader per innbygger

– Uavhengige variabler

• Demografiske, sosioøkonomiske og helsemessige variabler

• Variabler som beskriver tilbudssiden

– Tilbudssidevariabler

• «Faste effekter» for helseforetak/sykehusområde

• En variabel som beskriver antall avtalespesialister (kommune/bydelsnivå)

– Analysene veien med folketall (cellenivå/kommunenivå)

(16)

Kostnader per innbygger etter opptaksområde, 2015

Kostnader ved OSS er utenom kostnader ved regionale avdelinger (sikkerhetsavdeling, spiseforstyrrelser, m.m.)

,00 1000,00 2000,00 3000,00 4000,00 5000,00 6000,00

AHUS Innlande OSS SØstfold Sørlande Telemark Vestfold VestreVi

(17)

Kriteriesett • Kriteriesett uten høy utdanning anbefales

• I møte #2 ble det diskutert om variabelen «barnevernstiltak»

skulle inkluderes.

• Det kan vurderes om denne variabelen skal vektes inn med ca. 1 % og tilsvarende øvrige kriterieret vektes i sum ned 1 %.

Dette vil ikke i så fall medføre vesentlige økonomiske effekter.

Nytt kriteriesett Kriteriesett 21.11

Kriterisett 27.11 m/

høy utd.

Kriteriesett 27.11 u/høy utdanning Variabel

Aldersgr. 0-17 7,89 % 4,25 % 5,34 %

Aldersgr. 18-29 9,50 % 4,24 % 5,34 %

Aldersgr. 30-39 7,06 % 5,22 % 6,56 %

Aldersgr. 40-49 5,88 % 3,81 % 4,80 %

Aldersgr. 50-59 4,48 % 3,14 % 3,95 %

Aldersgr. 60-69 2,71 % 2,33 % 2,93 %

Aldersgr. 70-79 1,55 % 1,38 % 1,74 %

Aldersgr. 80 og over 0,93 % 0,64 % 0,80 %

Sum alder 40,00 % 25,01 % 31,45 %

Norskfødte med innvandrerforeldre 0,21 % 0,00 % 0,00 % Barn med enslige forsørgere 2,81 % 2,41 % 3,03 % Sosialhjelpsmottakere 12,78 % 11,31 % 14,22 % PU-klienter 16 år og oppover 1,89 % 1,04 % 1,30 %

Døde 15,22 % 9,26 % 11,64 %

Høy utdanning 9,59 % 20,47 % 0,00 %

Grunn- og hjelpestønad 3,42 % 8,51 % 10,70 % Arbeidsavklaringspenger 7,05 % 8,68 % 10,91 %

Flyktninger 1,60 % 0,00 % 0,00 %

Trangbodde husholdninger 5,42 % 2,06 % 2,58 %

Sykepengetilfeller 0,00 % 2,50 % 3,14 %

Fødeland afrika 0,00 % 1,80 % 2,27 %

Skilte og separerte 0,00 % 2,36 % 2,97 %

Uføre 0,00 % 2,16 % 2,72 %

Voldsanmeldelser 0,00 % 2,44 % 3,07 %

Sum sosioøkonomiske 60,00 % 74,99 % 68,55 % 100,00 % 100,00 % 100,00 %

(18)

Behovsindekser Behovs- indekser

Andel Indeks Andel Indeks Andel Indeks

Akershus

17,5 % 97,0 % 17,3 % 95,8 % 17,6 % 97,3 %

Innlandet

12,5 % 98,8 % 12,5 % 98,8 % 12,6 % 99,7 %

Oslo uni

9,5 % 103,3 % 8,7 % 95,4 % 9,3 % 101,9 %

Diakonhjemmet

4,5 % 95,1 % 4,3 % 91,1 % 4,1 % 85,4 %

Lovisenberg

6,1 % 115,7 % 5,8 % 109,2 % 6,0 % 114,7 %

Sørlandet

10,3 % 100,5 % 10,5 % 103,0 % 10,5 % 103,1 %

Telemark

5,9 % 102,1 % 6,1 % 104,7 % 6,2 % 106,5 %

Vestfold

7,8 % 100,2 % 8,1 % 104,7 % 8,1 % 103,6 %

Vestre Viken

15,9 % 96,6 % 16,4 % 100,0 % 15,1 % 91,8 %

Østfold

10,0 % 101,7 % 10,2 % 103,5 % 10,5 % 106,5 %

HSØ

100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

Kriteriesett 21.11 Kriteriesett 27.11

u/høy utdanning Kriterisett 27.11 m/

høy utd.

(19)

Resultater fra nyere analyser (Magnussen II)

Kriterier

Vekte

r Sum

Andel av aldersgruppen 0–5 år 0,050 Andel av aldersgruppen 6–12 år 0,032 Andel av aldersgruppen 13–17 år 0,025 Andel av aldersgruppen 18–29 år 0,059 Andel av aldersgruppen 30–39 år 0,049 Andel av aldersgruppen 40–49 år 0,049 Andel av aldersgruppen 50–59 år 0,058 Andel av aldersgruppen 60–69 år 0,091 Andel av aldersgruppen 70–79 år 0,115 Andel av aldersgruppen 80–89 år 0,068 Andel av aldersgruppen 90 år og eldre 0,012

Andel menn 0,013 Kjønn og alderskriterier: 0,621

Dødelighet (0–19 år) 0,061

Dødelighet (20–39 år) 0,035

Dødelighet (40–79 år) 0,080

Dødelighet (80 år og eldre) 0,003 Andel med uføretrygd eller

arbeidsavklaringspenger (18–66 år) 0,066 Andel sykmeldte (18–66 år) 0,084

Andel ikke i arbeid (18–66 år) 0,052 Helse og sosiale kriterier: 0,379

Sum 1,000 1,000

23.01.2020 20

(20)

Behovsindeks somatikk

Dagens

indeks Ny indeks Helse Sør-Øst 0,999 1,000 Helse Vest 0,934 0,955 Helse Midt-

Norge 1,023 1,023

Helse Nord 1,122 1,071

Norge 1,000 1,000

23.01.2020 21

(21)

Kostnadsindeks somatikk

Helseregion

Historiske kostnader 2003–2005

Dagens indeks

Historiske kostnader 2015–2017

Utvalgets forslag

Helse Sør-Øst 0,987 0,985 0,975 0,977

Helse Vest 0,956 0,980 0,952 0,974

Helse Midt-Norge 1,024 1,020 1,030 1,010

Helse Nord 1,121 1,095 1,208 1,182

23.01.2020 22

(22)

• Samlet (utgifts-)indeks for RHF-ene gitt ved produktet av behovs- og kostnadsindeksen

– Helse Nord: 1,07 x 1,18 = 1,26

• Summen RHF-ene får bestemmes av hvor mye Stortinget vil gi per innbygger, antall innbyggere og utgiftsindeksen

23.01.2020 23

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

(1978) under betegnelsen Data Envelopment Analysis (DEA), og er mye brukt i offentlig sektor. Denne metoden ligger også bak de løpende analyse av sykehusenes

Utfordringen blir å sikre god palliativ omsorg til alle pasienter med covid-19, uavhengig av hvor de oppholder seg.. De e vil kreve en endring i vår måte å arbeide på og stille nye

For dabigatran er det i etterkant av RE-LY- studien publisert data som viser at det er en klar sammenheng mellom høye serum- konsentrasjoner og økt blødningsrisiko og mellom

Figur 3 viser at produktiviteten (antall DRG-poeng per må- nedsverk) økte fra et gjennomsnitt på 0,73 Figur 2 Gjennomsnittlig ventetid for behandling av somatiske lidelser

Målene var enda ikke blitt nådd slik det skulle, hevdet utvalget i innledningen, på den andre siden hadde ikke forutsetningene for best mulig gjennomføring av ordningen vært

Formålet med innføring av ISF var først og fremst å oppmuntre fylkeskommuner og sykehus til å øke antallet behandlede pasienter uten at sykehusenes effektivitet ble redusert. Det

Analysen viser at en god del av forskjellene mellom sykehusenes bruk av tvangsinnleg- gelser skyldes ulik pasientsammensetning, målt ved pasientenes kjønn, alder, tidligere

1985 Decomposition of G - inequality of the distribution of net income per consumption unit of all elderly families, by 12 groups of type of family, size of property and