Erfaringer fra Skedsmo kommune

(1)

07.11.2017 Skedsmo kommune, miljøavdelingen 1

Erfaringer fra Skedsmo kommune

Miljørådgiver, Hilde Birkeland

(2)

Fokusarter i Skedsmo kommune

2

(3)

Midler til bekjempelse i perioden 2008 - 2016

3

(4)

Notater til lysbilde 3

•

Skedsmo kommune startet arbeidet mot fremmede arter allerede på 1960-tallet hos parkavdelingen i kommunen. Da var innsatsen først og fremst mot kjempebjørnekjeks.

Siden da har flere uønskede planter spredd seg til kommunen og arbeidet har blitt intensivert.

•

I 2008 ble det opprettet en støtteordning for kommuner til bekjempelse av fremmede skadelige arter. FM formidlet denne for Miljødirektoratet. Fra 2010 ble det krav om selvfinansiering.

•

Det gjennomføres årlig befaring i terrenget for å finne nye lokaliteter. Dette er tidkrevende arbeid, da nye planter kan dukke opp på uframkommelige steder nærmest hvor som helst i kommunen.

•

Man er derfor også avhengig av innspill og observasjoner fra kommunens innbyggere – blant annet Røyken kommune i år har gjort en stor innsats for å få folk til å melde inn.

• Den store økningen i kostnader i 2011 skyldes til dels spredning av nye arter, og et fokus på bekjemping av flere arter innad i kommunen, ikke bare kjempebjørnekjeks.

• Ressursene som går til å utbetale lønn til bekjempning i felt, kartlegging, dokumentasjon og rapportering. I tillegg kommer utgifter diverse utstyr og redskaper.

• I 2016 og 2017 inngikk kommunen et samarbeid med organisasjonen «La Humla Suse»

• «La Humla Suse» er en norsk frivillig organisasjon som jobber med kunnskapsformidling om humler og deres tilstand.

07.11.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 4

(5)

Vedtak i Kommunestyret 05.04.2017:

5

1. Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo 2017-2020 vedtas.

2. Handlingsplanens tiltaksdel med finansiering rulleres ved årlig budsjettbehandling.

Enstemmig vedtatt

• Hvordan bør planen brukes?

• Hvilke forventninger legger den opp til?

Planlegging Utføring

• Definisjoner og begreper finnes i Handlingsplanen

• I saker om masseforvaltning - bruk også definisjoner og

begreper som finnes i Regional plan for masseforvaltning i

Akershus

(6)

Massehåndtering

• Det er ressurskrevende og dyrt (!) å bekjempe fremmede arter i felt.

• Artene sprer seg fortere enn man får bekjempet dem.

• I Skedsmo er ukritisk håndtering av jordmasser største årsak til spredning!

• Viktig med hjelp av kommunens Plan- og bygningsavdeling for å sørge for at riktig massehåndtering tidlig blir innlemmet i planprosessene og byggesaken - slik at utbygger/entreprenør (men også kommunen selv!) får klare

retningslinjer å forholde seg til.

• Viktig også med oppfølging/kontroll/stikkprøver i etterkant!

• Aktuelt å lage lage et tema-kartlag? (lik det vi har for forurenset grunn) for å gi innsyn i hvilke områder man bør være ekstra på vakt dersom det skal utføres gravearbeider? Bruk artskart og artsobservasjoner!

• Aktiv bruk av Forskrift om fremmede organismer (www.lovdata.no) for plan- og byggesaksavdelingen.

• Kommunalteknikk og Eiendomsavdelingen har også et viktig ansvar her! Som kommunens egen byggherre og ansvarlig ved veianlegg, etc.

Massehåndtering

(7)

7

Handlingsplanen – Retningslinjer for håndtering av masser

Kilde: Fløistad m. fl. 2010

(8)

Plan

• Ansvar for å informere om

problematikken med fremmede arter, kreve at det tas hensyn i relevante paner, og at

nødvendige formuleringer kommer med i planverk.

• Informere tiltakshavere/egen

virksomhet om problematikken og ansvarsforholdet.

• Sørge for kommunikasjon med miljørådgiver for innspill om

fremmede arter i planene, og med byggesak for å sørge for at planer med ekstra problematiske arter blir fulgt opp.

Byggesak

• Ansvar for at utbygger/egen virksomhet forholder seg til retningslinjer og

bestemmelser i rammeavtalen og evt.

reguleringsplan.

• Sørge for at utbygger/egen virksomhet er gjort kjent med problematikken rundt fremmede arter og rutiner for riktig

behandling av masser dersom

gravearbeid skal pågå i områder hvor slike arter finnes eller er registrert.

• Sørge for kommunikasjon med

miljørådgiver og planansvarlig i saker som kan berøre fremmede arter/

forurensede masser.

• Lage rutiner/ sjekklister for behandling av byggesaker som inkluderer omgang med masser som inneholder fremmede arter.

Ansvarsfordeling

(9)

Miljørådgiver

• Ansvar for å følge opp handlingsplanen.

• Sørge for at handlingsplanen blir hensyntatt i

kommuneplanarbeidet og ved forvaltningsvedtak fattet med hjemmel i plan- og

bygningsloven.

• Løpende kontakt med driftssjef for park og idrett

• Komme med jevnlige innspill til planer som berører områder med fremmede arter.

Park og idrett

• Har det utøvende ansvaret for bekjempelse av fremmede

skadelige arter.

• Har ansvaret for ansettelse og organisering av sommervikarer til bekjempelsesarbeidet.

• Rapportere inn til

artsobservasjoner, samt miljørådgiver og plan- og

bygningsavdelingen om tilstand og områder man må ta særlig hensyn ved grave- og

byggeaktivitet.

Ansvarsfordeling

(10)

Handlingsplan 2017- 2020

(11)

Handlingsplan innen 2020

(12)

Tiltak i Skedsmo kommune

12

• Bekjempelse i felt

(13)

Opplysning, forebyggende og

skadebegrensende tiltak – fremtidig fokus:

13

 Årlig oppdatering av kunnskap hos kommunens egne ansatte

 Kursing av entreprenører og utbyggere?

o Eksempel fra Ålesund kommune i Handlingsplanen s. 27

 Inngå samarbeidsavtaler (kommunen, private, næring, statlige aktører, hagesentre, kirkegårder, etc.)?

 Oppfordre til dugnader i sameie, borettslag. Kampanjer for hageeiere etc. Mulig med «gulrot» fra kommunens side?

• Ønsker mer samarbeid mellom sektorene og mer flyt i kommunikasjonen internt i administrasjonen

• Vil ha økt fokus på god massehåndtering i plan/byggesak

• Bruke sjekklister

• Utvidet bruk av media og egne nettsider

(14)

To av rødlistehumlene i Oslo og Akershus i 2015

Funn av Kløverhumle Funn av Slåttehumle

14

• Grå farge viser hvor arten ble funnet i senere tid og med siste funn i 2015. Lysere gråfarge viser at den er funnet der tidligere. Hvit – ikke funnet.

• For 100 år siden var Kløverhumla en vanlig art i Norge, men ser nå ut til å ha forsvunnet nesten helt. De nye funnene nå er begrenset til Akershus-området.

• Humlene ser ut til å trives der det er flyplasser (!) Både rundt flyplassområdene på Kjeller og

rundt Gardemoen i Ullensaker. ☺

(15)

På Norsk rødliste 2015: Totalt 5 humlearter.

- 3 av disse finner vi på Kjeller!

15

Samarbeid med frivillige organisasjoner, private og

forskningsinstitusjoner

(16)

Notater til lysbilde nr. 15

16

• Kjeller er et spennende fokusområde! På Kjeller er det funnet flere rødlistede humlearter som ikke har vært funnet i Norge eller Europa på svært mange år..

• På Norsk rødliste for arter 2015, så er det 5 humlearter med rødlistestatus. 3 av de totalt 5 rødlistehumlene finner vi på Kjeller (!) Kløverhumle (sterkt truet) og Slåttehumle (sårbar) – som regnes som «truet». I tillegg har vi Gresshumle (nær truet) også rødlistestatus.

• Områdereguleringsplanen for Kjeller Nord – fire felt med egne «humlebestemmelser», KF6, 7, 8 og 10 – som sier noe om hvordan pollinerende insekter skal tas hensyn til.

• I 2016 ble det laget «Veileder for forvaltning av trua humler på Kjeller Nord» som La Humla Suse utarbeidet på oppdrag for Skedsmo kommune.

• Det øverste flyfotoet viser funn av kløverhumle og slåttehumle (aller mest) på Kjeller og omegn i 2015.

Også gresshumle og andre arter humler er funnet samme sted.

• Det nederste flyfotoet viser feltavgrensningene og hvor rødlistehumlene (kløverhumle og slåttehumle) ble funnet i 2015+2016.

• La Humla Suse (LHS) har skaffet seg god kunnskap om hvor humlene finnes og hvordan de bruker områdene – f.o.m. 2011 og til i år. Det ble påpekt at det var mye svartelisteplanter på de samme områdene som de rødlistede humlene lever.

• LHS har fra og med 2016 det de kaller for «Kjeller-prosjektet» som har inkludert et samarbeid med miljørådgiver, Park og Idrett, i Skedsmo kommune. Prosjektmidlene skal brukes til å legge til rette for truete humler der de er funnet i Skedsmo kommune, ved å bekjempe svartelistede planter.

• LHS sitt Kjeller-prosjekt i stor grad sammenfallende med mål som kommunen har jobbet med - mot svartelistede planter i en årrekke – derfor naturlig med et samarbeid.

• Fremmede arter som blir invaderende er i dag ansett som en av de fire viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold globalt.

(17)

Rødlistehumler på Kjeller

17 Til venstre

Kløverhumle.

Midten Gresshumle

Til høyre Slåttehumle Foto: Eivind K.

Nitter, La Humla Suse

(LHS)

Kart venstre: Kløverhumle (gul), Slåttehumle (sort), gresshumle (rød). Eivind K. Nitter (LHS)

Kart høyre:

Blå: funn kun i 2015 Rosa: funn

kun i 2016 Orange:

funn begge år Eivind K.

Nitter (LHS)

(18)

Notater til lysbilde nr. 17

•

Det har vært satt ut humlekasser på minst 2 lokaliteter – blant annet inne på flyplass- området. Men det er uklart om disse hittil er blitt tatt i bruk.

•

Kartet til venstre: viser lokalitetene med funn av kløverhumle (gult), slåttehumle (sort) og gresshumle (rødt) på Kjeller i 2016. Tallene er lokalitetsnumre. Små plott står for ett funn, middels store plott står for 2–4 funn, og store plott står for fem eller flere funn..

•

Humlebilde til høyre: Slåttehumledronning på rødkløver i 2016. Ny lokalitet for arten i

nærheten av Nylendlia skisenter. Her har kommunen spredd ut kløverfrø i håp om at dette kan være en god lokalitet for humlene på sommerstid når bakken uansett ikke er i bruk.

•

Kartet til høyre: Funn av kløverhumle og/eller slåttehumle på Kjeller og omegn i 2015/2016.

Blå plott står for funn bare i 2015. Rosa plott står for funn bare i 2016. Gule plott står for funn begge årene.

•

Kart utarbeidet av Eivind Krey Nitter (LHS).

(19)

Før Etter

Eksempel fra bekjempelse på «Kjeller- prosjektet»

Manuell bekjempelse av Vinterkarse på Kjeller ved Kjeller Teknologipark

(20)

Notater til lysbilde nr. 19

• Erfaringer fra årets feltsesong - sitat fra LHS:

• Start feltsesong: 07. juni - slutt 08. september. Vi kom altså i gang noe sent med bekjempelse ift. Vinterkarse og hagelupin.

• I Skedsmo bruker vi mye «reindriftsmetoden». Strategien er å begynne med enkeltplanter og de minste bestandene, fordi relativt sett har de det største potensialet til å ekspandere, ift. arbeidsmengden. For større bestander har vi ofte nøyd oss med å kutte plantene for å svekke bestanden og ikke minst hindre frøspredning

• Håpet er at etterhvert vil de mindre bestandene forsvinne, slik at det da blir frigjort ressurser til å gå grundigere til verks også på de større bestandene.

• For den praktiske gjennomføringen har det vært helt nødvendig for LHS med tilgang på mannskap med bil og utstyr fra kommunen.

• Noe av det som vanskeliggjør arbeidet på Kjeller er de store forskningsinstitusjonene og flyplassområdet med begrenset eller ingen tilgang for utenforstående. Eks. IFE (Institutt for Energiteknikk), FFI (Forsvarets

forskningsinstitutt), NILU (Norsk institutt for luftforskning), etc.

• Inne på IFE har vi god kontakt og har fått komme inn og gjennomført et solid arbeid.

• Også private hager er et problematisk punkt som kunne hatt godt av klare føringer gjennom lovverket. For det er urimelig at en hageeier i prinsippet kan bidra til å opprettholde bestander som samfunnet bruker store

ressurser på å bekjempe. Vi har for øvrig vært innom en del hager og utført arbeid etter positiv respons.

• Strategisk fjerning av svartelistede planter er ingen enkel oppgave for ufaglærte. Man skal være både kunnskapsrik og dedikert til oppgaven.

• Mitt inntrykk er at kommunens ansatte (sommervikarer) lærer etter en tid om de får være med mer erfarne kolleger. Da kommer gjerne også den rette innstillingen og det våkne blikket som er helt nødvendig.

• Men også kommunens ansatte med det overordnede ansvaret trenger faglig oppbacking for å videreutvikle kunnskapen sin. (Derfor må vi bruke Handlingsplanen aktivt fremover)!

• Kanadagullris er nok den verste planten totalt sett. ²⁰

(21)

Takk for meg!

21