Satsing på gode tjenester for unge
Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow
Disposisjon
•
Tromsø kommune – det store ( Folkehelse)bildet – og det lille bildet Helserelaterte utfordringer barn unge•
Eksempler på tjenester – tre forebyggingsnivå•
Psykiske helsetjenester – barn unge•
Barneverntjenestens konsultative arbeid•
Hvordan involveres brukerneFolkehelse
Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. I planen har folkehelseperspektivet fått bred omtale i kapittel 4.2.4 Folkehelse, der det er formulert to delmål:
1. God folkehelse og flere leveår med god helse for innbyggerne.
2. Trygge og inkluderende lokalsamfunn for alle.
Det er også vist til folkehelseperspektiver i andre kapittel som f.eks. kapittel 5.2.1 som fokuserer på barn og unges oppvekstmiljø og aktiv fritid.
• Følgende strategier og tiltak er vedtatt:
• 1. Tromsø kommune skal utarbeide oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen og lage strategier for å møte disse.
• 2. Det skal utarbeides en strategisk plan for forebyggende og helsefremmende tilbud til barn og unge i Tromsø kommune.
• 3. Levekårsundersøkelse skal gjennomføres hvert fjerde år.
• 4. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal videreutvikles og gi et tilbud til barn og unge som står i forhold til forventet barnetallsvekst, samt helseutfordringene i ungdomsgruppa.
• 5. Tromsø kommune vil analysere folkehelseproblematikk knyttet til ungdom og ungdoms psykiske helse.
• 6. Tromsø kommunen vil vektlegge forebyggende arbeid for den økende andelen eldre i befolkningen.
• 7. Byutvikling skal også romme et levekårsperspektiv. De fysiske kvalitetene i utsatte områder styrkes for å skape gode nærmiljø:
a) Områdene langs Stakkevollveien styrkes ved gjennomføring av vedtatte tiltak i Kommunedelplan for
Stakkevollvegen-Tromsømarka og gjennom miljørettet veibygging langs Stakkevollveien, jf. vedtatte prioriteringer i Tromsøpakke III.
b) Kvalitetene ved de grønne lungene i sentrum ivaretas og styrkes for å ivareta sentrum som boområde.
c) Fortetting skal bidra til oppgradering av nærmiljøkvaliteter.
d) Tromsø kommune vil arbeide for å få en variert boligsammensetning både i kommunen sett under ett, i bydeler og nye boligområder.
• 8. Ulikheter i levekår krever ulik innsats i tjenesteytingen innenfor de forskjellige geografiske områdene i kommunen. Dette tas det hensyn til i økonomiplanens ressursfordeling.
• Kommunedelplan for Stakkevollvegen-Tromsømarka 2010-2040, vedtatt i kommunestyret 26.5.2010, sak 60. Plan nr. 0229. Det prioriteres å etablere park/mindre idrettsanlegg i felt FF-5 «Essoparken» og realisere område FN-S til friområde, slik det også er vedtatt i reguleringsplan 1669 for Brannstasjonen. Det prioriteres å få realisert ny adkomst til Tromsømarka og Templarheimen via den kommende «Dramsveien studentby».
Demografiske trekk ved befolkningen i Tromsø
•
Tromsø kommune har en ung befolkning med et jevntfødselsoverskudd på i gjennomsnitt 484 personer de siste fem årene. Vi får mange unge innflytterne til Tromsø som også
bidrar til å opprettholde en ung aldersprofil.
•
. I Tromsø kommune har befolkningsveksten vært høyere enn for landet som helhet. På Tromsø kommunes nettsted er det samlet relevant statistikk om Tromsøsamfunnet. Se:http://www.tromso.kommune.no/fakta-om-tromsoe- kommune.241052.no.html
50% av barn unge i fylket fordi også har VGS fra andre kommuner)
Metodiske problemer
• Kommunen mangler systematikk på innhenting og
sammenstilling av data realtert til utsatte barn og unge
• Barn unge som lever med risikofaktorer
• Barn unge som har symptomer/kjennetegn på et problem
• Avdekket bl.a. når deltok i Læringsnettverket – barn unge med psykiske vansker og rusmiddelproblematikk
• Utredninger av f.eks. nye organiseringer baserer seg
derfor på usikkert kunnskapsgrunnlag
Forts metodiske problemer
• Mangler elektroniske verktøy til å hente ut data så vel som elektronisk verktøy for å legge inn data
• Høy risiko for at barn og unge telles flere ganger
• Ungdom i risiko er eksempel på dette ( barnevern, NAV,
Utekontakt)
Hvor kan jeg henvende meg?
?
Eks barneverntjeneste,
tildelingskontoret/helse omsorg, BUP, Utekontakt, Familievernkontor, fastlege, kommunepsykolog, lavterskelteam,
Eks Lavterskelteam, Familiens Hus, skolehelsetjeneste, PPT, foreldreveiledningsbanken, gratis kjernetid,
Eks Skoler, barnehager, helsestasjon og
skolehelsetjeneste
Forebyggende innsats for
barn og unge Rundskriv Q-16/2013
Forutsetninger for godt forebyggende arbeid
• Barn og unges medvirkning
• Forebygging krever helhetlige planer og tydelig ledelse
• Samarbeid på tvers
• Lokal mobilsering og frivillig innsats
• Kompetanse
R-skrivet viser til ansvar etter folkehelseloven om å fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold
Ha oversikt over positive og negative faktorer som kan virke inn på befolkningens helse Blant annet oppvekst – og levekårsforhold
Forts. Regjeringens r-skriv
•
Arenaer for forebygging•
Familien•
Lokalsamfunn•
Barnehager og skoler•
Helsestasjon og skolehelsetjenesten•
Fritid og fritidstilbud•
InternettNoen data – relatert til psykisk helse
•
Folkehelseinstituttet;15 – 20 % av barn unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon pga psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer Tromsø ( 31274 barn mellom 3 – 18 år )= 2109 – 2811 barn
8 % av barn og unge har så alvorlige problemer at det er en psykisk lidelse
Tromsø: yngre brukere øker innen helse omsorg
Forts lokale data
•
Ungdata ( ungdomsskoleelever )De fleste har det bra, men en liten gruppe på 30% elever liker ikke den måten de lever livet sitt på. Noen sliter med depressivt stemingsleie og ensomhet
Skolehelsetjenesten
Henvendelser fordeler seg mellom fysisk og psykisk helse, men de senere år en økning av problemer knyttet til psykisk helse
Flere henvender seg pga relasjonsproblematikk ( både hjemme og på skolen), skislmisseproblematikk, foeldrekonflikter
Forts lokale data -
kommunepsykologene og lavterskelteamet
Kommunepsykologene registrerer;
Emosjonelle vansker, uro, spiseforstyrrelser, selvskading, mistenkt psykose, atferdsforstyrrelser
Lavterskelteamet – oppstart 1.2.16 og per august 2016 : 110 henvendelser;
Engstelse, nedstemthet, suicidalitet, traumer, unge som krenker seksuelt, barnevern, ADHD, sinne/utagering, behov for foreldreveiledning, hjelp til enslige mindreårige flyktninger
Øvrige data
•
Ungdomskriminalitet•
Bruker Plan ( rus ) – barn som pårørende•
SMS•
Familiens Hus med åpen barnehage•
PPT•
Barneverntjenesten•
Statens barnehus•
Frafall VGS•
Mobbing•
BarnefattigdomSammen for et varmt og livskraftig Tromsø
07.11.2016 21
07.11.2016 22
07.11.2016 23
07.11.2016 24
Lagt til Forebyggende helsetjeneste ved
Sentrum Helsestasjon
Lavterskeltjeneste
• Gi direkte hjelp uten henvisning
• Ingen/kort ventetid
• Gratistilbud
• Være tilgjengelig for alle
• Tilby tidlige tiltak og være ”los” i systemet videre
• Åpningstid tilpasset brukergruppe og formål
• Høy grad av brukerinvolvering
Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø
Kommunepsykologer - føringer
• Tre kommunepsykologer barn unge per 2016 i Forebyggende helsetjeneste
Klinisk arbeid
Veiledning/konsultasjon
Kompetanseheving/folkehelsearbeid
Tverrfaglig/etatlig arbeid
Psykologoppgaver i kommunene
•
Folkehelsearbeid/primærforebygging planlegging og gjennomføring;kartlegging og oversikt over innbyggernes psykiske helse, utvikling av kommunalt planverk, veiledning og prosjektarbeid
•
Tidlig intervensjon og identifisering/sekundærforebygging; finne tidlige tegn på risiko og sårbarhet samt iverksette tiltak f.eks. støttegrupper ved belastende livshendelser og gruppetilbud til foreldre til barn med søvnvansker•
Behandling lette til moderate lidelser. Ansvar for å vurderealvorlighetsgrad og hvorvidt evt. utredning skal gjøres i primær- el
spesialisthelsetjenesten ligger hos kommunen. Oppfølging av alvorlige psykiske lidelser.
•
Veiledning, undervisning og fagutviklingSammen for et varmt og livskraftig Tromsø
Psykologens kompetanse forts.
Spesialitet i Samfunnspsykologi- samfunnspsykologen
”forstår betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse og søker å påvirke endring av disse betingelsene.
Fagområdet fokuserer på vurdering og intervensjoner gjennom hele spekteret fra helsefremming til forebygging og behandling” (spesialistreglement, NPF)
•forebygger utvikling av - og iverksetter tiltak ved - psykiske helseplager
•ser og behandler mennesket i sin sosiale kontekst – omfatter kunnskap om individ, familie og samfunn
•formidler psykologfaglig kunnskap til andre tjenesteutøvere ved veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
•tverrfaglig utviklingsarbeid, systemarbeid og evaluering
•formidler erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø
Psykologens kompetanse
Grunnutdanningen – ”allmennpsykologen”:
•
Kunnskap om menneskets fungering, utvikling og endring gjennom hele livsløpet – normalutvikling og psykopatologi•
Kunnskap om samspill, relasjoner og sårbarhet•
Bred kompetanse i å forstå, forebygge og behandle psykiske problemer•
Diagnostikk, klinisk voksenpsykologi og klinisk barne- og ungdomspsykologi vektleggesSammen for et varmt og livskraftig Tromsø
Psykisk helse/psykologkompetanse i kommunene – sentrale føringer
• Opptrappingsplan for psykisk helse 1998-2008
• Psykologer i kommunene – barrierer og tiltak for økt rekruttering 2008
• Helsedirektoratets stimuleringsmidler
• Stortingsmelding 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet mai 2015
Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø
Se meg! – om forebygging og psykisk helse i barnehagen
Modul 1: barns utvikling, tidlig
samspill og tilknyting
Innhold modul 1
•
Motorisk utvikling v/ fysioterapeut•
Kognitiv/ nevrobiologisk utvikling,•
Temperament (fokus på match/mismatch)•
Tidlig samspill•
Se barnet innenfra•
Tilknytning og tilknytningserfaringer•
Haimusikk og kjefteparadokset Kilde: Boka «Se barnet innenfra»Modul 2: Risko- og
beskyttelsesfaktorer
Innhold
•
Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer•
Motstandskraft, resiliens•
Stress og sårbarhet•
Barn som pårørende•
Konfliktfylt forhold mellom foreldre•
Mobbing i barnehagen/utenfor skap•
Fattigdom•
Traumebevisst omsorg?•
Parvise samtalerSe meg - modul 2: risiko- og beskyttelsesfaktorer 37
Modul 3: Psykisk helse i
barnehagen
Psykisk helse
• Hva er psykisk helse?
• Hva er psykisk helse i barnehagen?
• Psykisk helse – psykiske vansker – psykiske lidelser
• «…det går seg til…»
• Vente å se eller ta tak? Når og hvordan?
Modul 4 Den nødvendige samtalen
-med foreldre- om bekymring
-med barnet- når du er bekymret
Innhold modul 4
• Bakgrunn/repetisjon (se barnet
innenfra, forebygge psykisk uhelse)
• Kommunikasjon
• Samarbeid- utfordringer i samarbeid/kommunikasjon
• Egen relasjonskompetanse
• Mal for samtalen
• Samtaler med barn
Barneverntjenestens konsultative arbeid
•
Råd og veiledning jfr. lov om barneverntjenste §4-1•
Deltar i utvidede ressursteam i ungdomsskoler, barneskoler og barnehager( I regi av BTI og SLT)•
Deltar i SE MEG – tverrfaglig observasjon og vurdering•
Konsultasjonsteamet på Statens Barnehus•
Familiens Hus/Foreldreveiledningsbanken•
Informerer og underviser ut fra forespørsel•
Samarbeidsavtaler med ATV, Familievernkontoret, Politiet, Barnehager, BUP, skolerTredje etasje/nivå Barn, unge og familier med særskilte behov
Andre etasje/nivå
Barn, unge og familier med individuelle behov
Første etasje/nivå
Alle barn og unge med familier
Grunnmuren
Se helse, omsorg og læring i en sammenheng
FOLKEHELSE- PERSPEKTIVET
Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Byrådsavdeling for utdanning 43
