SØKNAD OM TILLATELSE TIL DRIFT AV DEPONI FOR INERT AVFALL – HERSTUA MILJØ AS
HERSTUA MILJØ AS
Søknad om tillatelse til drift av deponi for inert avfall og lett forurensede masser – Nannestad kommune
OPPDRAGSNUMMER 146741
30.11.2015
Sweco Norge AS OSL MILJØRÅDGIVNING
AMUND GAUT GINA MIKARLSEN
Sammendrag
På vegne av Herstua Miljø AS, søker Sweco Norge AS om tillatelse til å drive et deponi for inert avfall i Nannestad kommune. Det er tidligere tatt ut grus i området (Herstua Grus AS), og det har blitt en forsenkning i terrenget som følge av dette. Uttaksvirksomheten har med dette skapt et behov for å restaurere området ved tilbakeføring av masser.
Det søkes også om Tillatelse til sortering og mellomlagring av rene inerte masser (jord, betong, teglstein ol.) som skal gjenbrukes eller gjenvinnes.
Herstua Grus AS og Herstua Miljø AS har samme eiere, og det vil være et samarbeid mellom disse virksomhetene ved at Herstua Miljø AS vil leie nødvendige tjenester og areal av Herstua Grus AS.
Reguleringsplanen for området ble vedtatt 17.03.2015, og det omsøkte arealet er regulert til deponi. Planens fellesbestemmelser og egne bestemmelser til deponiet, setter krav til hvordan deponiet skal både driftes og avsluttes. Området skal tilbakeføres til LNF- område, nærmere bestemt landbruksareal, og det er satt detaljerte krav til
gjennomføringen av tilbakeføringen, blant annet når det gjelder oppfylling og kotehøyder.
Nannestad kommune er positive til tiltaket, da virksomheten vil fylle et behov kommunen og regionen har for deponering av rene og lett forurensede masser.
I forbindelse med reguleringsplanarbeidet og arbeidet med en søknad til Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til drift av mineraluttak, er det utredet en rekke temaer. I forbindelse med denne søknaden er alle bakgrunnsdokumenter gjennomgått, og de vi mener er relevante for deponisøknaden er omtalt spesielt, og ligger som vedlegg. Andre dokumenter er referert til, og kan fås ved forespørsel.
Behovet er utredet i kap. 5, og der vi mener det er behov for avbøtende tiltak, er dette beskrevet i kap. 6.
For å sikre en forsvarlig drift av anlegget, skal det gjøres avbøtende tiltak for følgende tema:
1. Naturmiljø/biologisk mangfold 2. Støy
3. Støv 4. Avrenning 5. Sikring
Ved postivt svar på søknaden, vil det gjøres endelig prosjektering av fangdam og geologisk barriere under deponiet, og nødvendige prosedyrer og driftsplaner vil
ferdigstilles. Dersom det stilles ytterligere vilkår, vil disse følges opp og utredes nærmere.
På vegne av Herstua Miljø AS, ser vi fram til svar på denne søknaden. Dersom noe er uklart, eller det er ønske om at dokumenter ettersendes, vennligst ta kontakt.
Innholdsfortegnelse
1 Søkers identitet 5
2 Bakgrunn for søknaden 5
3 Deponikategori og avfallstyper det søkes om 5
4 Mengder, volum og framdrift 6
5 Lokale forhold og vurdering av behov for avbøtende tiltak 6
5.1 Lokalisering 6
5.2 Naboforhold/liste over naboer 7
5.3 Offentlige planer for området og forhold til andre myndigheter 7
5.3.1 Direktoratet for mineralforvaltning 7
5.3.2 Nannestad kommune 8
5.3.3 Miljødirektoratet 8
5.3.4 Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) 8
5.4 Trafikale forhold 8
5.5 Friluftsliv 10
5.6 Kulturmiljø 10
5.7 Naturmiljø/biologisk mangfold 10
5.8 Lukt 11
5.9 Støy 11
5.10 Støv 12
5.11 Avrenning 12
5.12 Jordforurensning 14
5.13 Geologiske forhold 15
5.14 Sikkerhetsmessige hensyn 15
6 Tiltak for å forebygge og redusere forurensning 16
6.1 Naturmiljø/biologisk mangfold 16
6.1.1 Elgtrekk 16
6.1.2 Svartelistede arter 16
6.1.3 Sårbar vegetasjon i lisiden mot Hæra 16
6.2 Støy 16
6.3 Støv 17
6.4 Avrenning 17
6.4.1 Geologisk barriere 17
6.4.2 Sedimenteringsbasseng/våtmarksfilter med grøft 17
6.4.3 Kontroll- og overvåkingsprogram 17
6.5 Sikring 17
7 Utkast til driftsplan for deponiet og resterende masseuttak. 18
7.1 Mottakskontroll 18
7.2 Åpningstid 18
7.3 Støy 18
8 Avslutnings- og etterdriftsplan 18
9 Konsekvensvurdering 19
10 Finansiell garanti 19
11 Prosedyrer for risikoreduksjon (internkontroll) 19
Vedlegg
1. Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser
2. Miljøoppfølgingsplan (MOP) for Herstua Grus, Sweco18.06.2013 3. Kart som viser deponiområdet med tenkt framdrift og berørte temaer 4. Kart som viser deponiet med gårds- og bruksnummer
5. Etappekart 2017 og 2023 for hele området m. omsøkt deponi tegnet inn 6. Etappekart 2025 og 2035 for hele området m. omsøkt deponi tegnet inn 7. Bilde av uttaksområde mot etappe 1
8. Tillatelse fra Miljødirektoratet 06.11.2015 9. Biologisk mangfold, Sweco rev. 18.03.14 10. Støysonekart Herstua Grus, Sweco 25.09.2012 11. Evaluering støvnedfallsmålinger, Molab 28.05.2014 12. Grunnboringer, Romerike Grunnboringer AS, 21.09.2015 13. Sand- og grusforekomst 238.012, www.ngu.no (Grusdatabasen) Utredningsdokumenter, ikke vedlagt (kan fås på forespørsel)
1. Trafikkanalyse, Sweco 01.03.2013
2. Friluftsinteresser ved Herstua Grus, Sweco 07.01.2013 3. Arkeologiske rapport, Akershus fylkeskommune, 21.06. 2013 4. Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus, Sweco 08.02.2011 5. Miljøteknisk grunnundersøkelse, Sweco 28.10.2015
1 Søkers identitet
Tiltakshaver og driftsansvarlige Herstua Miljø AS Orgnr. 999 262 767 c/o Thore Steinar Wethal
Bjørkevegen 12B, 2068 JESSHEIM
Miljøteknisk konsulent Sweco Norge AS
Grunneier gnr 144/bnr. 51 Herstua Grus AS Orgnr. 853 558 052 Bjørkevegen 12B 2068 JESSHEIM
Kommune Nannestad
Herstua Miljø AS vil drifte deponiet ved å leie tjenester og eiendom av Herstua Grus AS.
Det har ikke vært drevet deponi på området før. Søknaden er bygget opp etter vedlegg I (sjekkliste for søknad om tillatelse) i veileder til deponiforskriften (TA-1951/2003). I kap. 5 utredes behovet for avbøtende tiltak, mens tiltakene beskrives i kap. 6
2 Bakgrunn for søknaden
Herstua Miljø AS ønsker å etablere et inert deponi i en del av et masseuttak der massene er fjernet. Uttaket av grus og sand har skapt et behov for å restaurere området ved tilbakeføring av masser. I reguleringsplanen er det bestemt at området skal tilbakeføres til landbruksareal (LNF-område). Det vurderes som en god løsning å kombinere behovet for å tilbakeføre eiendommen, med en virksomhet som vil fylle et behov kommunen og regionen har for deponering av rene og lett forurensede masser.
«Detaljreguleringsplan for Herstua Grus masseuttak og næringsområder», ble vedtatt av Nannestad kommune 17.03.2015 (vedlegg 1). Bestemmelsene §§ 3 og 7.5 i
reguleringsplanen og miljøoppfølgingsplanen (vedlegg 2) gir føringer for driften av deponiet.
3 Deponikategori og avfallstyper det søkes om
Det søkes om å etablere et deponi for inerte masser. Det er ikke drevet deponi på området tidligere. Det søkes om:
Tillatelse til å motta og deponere rene masser og lett forurensede masser jf.
avfallsforskriftens kapittel 9 vedlegg 2, pkt. 2.1 (inerte masser).
Tillatelse til sortering og mellomlagring av rene inerte masser (jord, betong, teglstein ol.) som skal gjenbrukes eller gjenvinnes
4 Mengder, volum og framdrift
Arealet som er avsatt til deponi er på 85 000 m2. Det søkes om å ta imot inntil 650 000 m3 inerte masser. Feltet som er regulert til deponi skal være tilbakeført og istandsatt som LNF-område innen år 2035. Det vil si at man kan regne med aktiv drift fra ca. 2016 til 2034, dvs. i ca. 18 år. Det vil tilsvare at man i gjennomsnitt kan ta imot ca. 37 000 m3 med inerte masser i året.
Per i dag er det tatt ut grus og sand i området for planlagt deponidrift, og ca. 150 000 m3 med masser gjenstår. Framdriften vil bli slik at man starter med deponidrift i området der hovedmengden av massene er tatt ut per i dag, dvs. i det vestlige delen av eiendommen.
Her vil det etableres nødvendig geologisk barriere for deponidriften (fase 1). Det vil parallelt tas ut masser på den østlige delen av tomten, og den gjenstående haugen nord på den vestlige delen av tomten. Når det er tatt ut tilstrekkelig masse på den østlige delen, vil det etableres en geologisk barriere her, og deponivirksomheten vil fortsette her (fase 2). Framdriften vil være avhengig av avsetningen på til nå ikke uttatt masse.
Framdriften vil også kunne justeres med intern forflytning av masser.
Kart som viser planlagt framdrift og utredede temaer er gitt som vedlegg 3. Kart som viser lokalisering med gårdsnummer og bruksnummer på lokaliteten og eiendommene rundt, er gitt i vedlegg 4.
Kart som viser framdriften i området fram til år 2035 (kart fra reguleringsplanen) der deponiet er tegnet inn er gitt i vedlegg 5 og 6. Vedlegg 7 er et bilde av dagens situasjon (03.10.2015) der kotene ved bunnen og toppen av deponiet er tegnet inn. Bildet er tatt mot vest, der fase 1 skal starte.
5 Lokale forhold og vurdering av behov for avbøtende tiltak
5.1 Lokalisering
Lokaliteten ligger i Nannestad kommune i Oslo og Akershus fylke, og vil være innenfor Herstua Grus AS sitt område der det i dag drives grusuttak. Uttaket ligger i et åpent landskapsrom som er et opprinnelig kulturlandskap med ravinedaler, bekkedrag og landskapsområder. Det omsøkte arealet ligger sør for fylkesvei 120 (Mauravegen), 2 km øst for Maura sentrum. Området avgrenses av fylkesvei 120 i nord, landbruksarealer mot øst, og natur- og landbruksområder mot syd og vest.
Fig. 1 Lokalisering i Nannestad kommune (kilde: Reguleringsplanen, kommunenes egne kart)
5.2 Naboforhold/liste over naboer
Tabell 1. Oversikt over aktuelle mottakere av nabovarsel.
Nr. Navn Adresse/Bruksnavn Gnr/bnr. Rolle
1. Øvre Romerike Elgregion (ØRE)
Ivareta elgforvaltningen i området.
Kontaktperson: Aspen
Asakskogen, [email protected] 2. Naturvernforbundet i
Nannestad og Gjerdrum
Nannestadvegen 66 2034 Holter
Ivareta lokale naturverninteresser 3. Hera Grøftingslag v. Cato
Sand
Rud-Ødegutua 8 20130 Nannestad
Laget består av 30 eiendommer som ivaretar vannkvalitet og biologisk mangfold i Hera.
4. NVE Middelthuns gate 29
0368 Oslo
Ivaretar forhold knyttet til grunnforhold og grunnvann 5. Hafslund Nett Drammensveien 124
0277 Oslo
Ivareta hensynet til linje- og kabelanlegg, høyspentledninger og nettstasjon, samt kart over disse traseene.
6. Cato Sand Rud-Ødegutua 8
20130 Nannestad
29/2 Nabo
7. Ole Johannes Bjerke (Ole Johs. Bjerke grustak)
Stengårdsvegen 1 2032 Maura
Har rett til å ta ut grus på eiendommen 144/1 8. Lars Tingulstad Kopperud 145/1 Har rett til å ta ut grus på
eiendommen 144/1 9. Nannestad vannverk AS
(NAVAS)
Teiealleen 31 2030 Nannestad
Har en vannledning som går langs fv. 120
5.3 Offentlige planer for området og forhold til andre myndigheter
5.3.1 Direktoratet for mineralforvaltning
Den 15.10.2015 søkte Herstua Miljø AS om konsesjon/driftstillatelse til Direktoratet fra mineralforvaltning. Det er planlagt drift i form av grusuttak/sanduttak i deler av
reguleringsområdet, fram til 2035. Det pågår drift der per i dag, og driften er omfattet av kap. 30 i forurensningsforskriften (forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel).
5.3.2 Nannestad kommune
Nannestad kommune vedtok 17.03.15 «Detaljreguleringsplan for Herstua Grus masseuttak og næringsområder». Formålet med reguleringen er blant annet å legge rammer for fortsatt drift av grustaket på Herstua, deponering av inerte masser innenfor et begrenset felt (M/D/LNF), tilbakeføring til landbruks- og matproduksjonsformål i alle felt med masseuttak, etablering av næringsområde i form av lager/industri, og tilrettelegging for gode overganger til omkringliggende områder.
I reguleringsplanen er det satt av et areal der det åpnes for et deponi, forutsatt tillatelse fra Fylkesmannen. I reguleringsbestemmelsene kap. 7.5 «Felt med kombinert formål masseuttak/deponi/LNF», er det satt krav til driften av deponiet.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde innsigelse til den opprinnelige
reguleringsplanen. Etter dialog og videre utredninger, ble innsigelsen trukket, og innspillene fra Fylkesmannen ble tatt inn i reviderte reguleringsbestemmelser.
Forutsetningen for å godta reguleringen, var at det blir fremmet en søknad om deponi etter deponiregelverket.
5.3.3 Miljødirektoratet
Herstua Grus AS sendte en søknad om gjenbruk og midlertidig lagring av betong, til Miljødirektoratet 02.07.2015. Betongen befinner seg på eiendommen i dag. Søknaden ble innvilget 06.11.2015 på vilkår (vedlegg 8). Frist for gjennomføring av gjenbruk av
betongen settes til 1 år etter at tillatelsen er gitt.
5.3.4 Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA)
Fylkesmannen i Oslo og Akershus er konsesjonsmyndighet for deponier for inerte masser. FMOA har også ført tilsyn med Herstua Grus AS etter kap. 30 i
forurensningsforskriften og etter avfallsforskriften. Herstua Grus har tidligere søkt FMOA om tillatelse til mottak av bygg- og anleggsmasser og produksjonsavfall. Søknaden ble avslått 05.04.2011 med begrunnelse i at Fylkesmannen ønsket å vurdere potensielt forurensende virksomhet under ett, og at de ikke vil gi tillatelse til en virksomhet som er i sted med gjeldende arealplan for området. Avslaget ble påklaget til Miljødirektoratet, som opprettholdt fylkesmannens vedtak i brev datert 07.01.2015.
5.4 Trafikale forhold
Adkomst til deponiet vil skje nordfra via en lokalvei som tar av fra riksvei 120. Adkomsten vil reguleres med bom. Sweco har gjennomført en trafikkanalyse som en del av
reguleringsplanen. Den beregner at reguleringen vil medføre at det potensielt kan bli 1 100 kjøretøy/døgnet i området som følge av reguleringen. Da veiene i utgangspunktet har svært lave trafikkmengder, konkluderer rapporten med at det forventes at
utbyggingen ikke vil medføre trafikkavviklingsproblemer.
I analysen antas det at omreguleringen til kombinert masseuttak/deponi, vil medføre en 50 % økning fra dagens nivå, noe som tilsvarer en økning fra 67 kjøretøy/døgn, til 104 kjøretøy/døgn. Dette utgjør en liten andel av den totale belastningen som er på 1 100 kjøretøy/døgn i området.
Fig. 2. Adkomst til Herstua Grus og framtidig deponi (kilde: Trafikkanalyse Herstua Grus, Sweco 1.3.2013.
Som en del av utredningen ble det gjort tellinger (manuelt og med radar) på atkomstveien til/fra Herstua Grus i perioden 04.12-11.12 2012. Tabell 2 viser resultatene av tellingen.
Tab. 2. Resultater fra trafikktelling på atkomstveien til Herstua Grus (kilde: Trafikkanalyse Herstua Grus, 01.03.2013)
Med utgangspunkt i at det tas imot ca. 37 000 m3 med masser i året, kan følgende regnstykke settes opp:
37 000 m3 *1,8 (egenvekt) = 66 600 tonn
66 000 tonn/30 tonn per transport = 2 220 transporter
2 200 transporter / 228 arbeidsdager i året = 9,7 transporter per dag.
Deponiet i drift vil i gjennomsnitt medføre ca. 10 transporter per dag med avfall til deponiet. Dette er innenfor en akseptabel trafikkøkning på denne veien.
Konklusjon: ikke behov for avbøtende tiltak.
5.5 Friluftsliv
Interesser knyttet til friluftsliv i området, ble kartlagt av Sweco som en del av
reguleringsarbeidet. I reguleringsplanen konkluderes det med at området ikke har noen funksjon som friluftsområde, og at ferdsel i ytterområdene vil opprettholdes som i dag.
Etablering av deponi vil derfor ikke ha noen konsekvenser for friluftsliv.
Konklusjon: ikke behov for avbøtende tiltak
5.6 Kulturmiljø
Akershus fylkeskommune har gjort en arkeologisk undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. De arkeologiske funnene er tatt til etterretning, og funn er lagt inn som hensynssone/sikringssone i plankartet. Deponiplanene får ingen konsekvenser for dette temaet.
Konklusjon: ikke behov for avbøtende tiltak
5.7 Naturmiljø/biologisk mangfold
Det er utarbeidet en rapport om biologisk mangfold (vedlegg 9). Kartlegging av geologi, naturtyper, rødlistearter, prioriterte arter og svartelistearter ble gjort gjennom litteratursøk.
Informasjon om et elgtrekk er samlet gjennom litteratursøk, befaring og samtaler med representanter for viltmyndigheten og Øvre Romerike Elgregion. Det er ikke registrert spesielle forekomster av rødlistearter, naturtyper eller prioriterte arter i området.
Fig. 3. Elgtrekket (rød stor pil) går øst for omsøkt deponiområde (markert med blått). Kilde:
Biologisk mangfold rapport Herstua Grus, Sweco 22.11.2012, rev. mars 2014.
Det er påvist lokaliteter med sandsvalekolonier i grustaket. Disse er ikke påvist innenfor området til det omsøkte deponiet og de vil dermed ikke ble berørt av dette. Det er påvist svartelistede arter innenfor området. Den mest sårbare vegetasjonen er i lisidene mot Hæra og i ravinen. Ravinen som følger Lybekkbekken, kategoriseres med lav verdi.
Konklusjon: behov for avbøtende tiltak knyttet til elgtrekket, vegetasjonen knyttet til lisiden mot Hæra og svartelistede arter.
5.8 Lukt
Det er liten grunn til å anta at det vil være luktulemper knyttet til et inert deponi, da inerte masser inneholder lave konsentrasjoner av organiske forbindelser og generelt lave nivåer av andre forurensninger. Dette har heller ikke blitt vurdert som relevant i forbindelse med reguleringsplanen.
Konklusjon: ikke behov for avbøtende tiltak
5.9 Støy
Driften av grusuttak er støyberegnet jf. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplansaker (T-1442). Det er tatt hensyn til trafikk med større kjøretøyer inn og ut fra grusuttaket og driften med masseuttak, betongknusing, grusharper mm (vedlegg 10).
Fig. 4. Støysonekart utarbeide som en del av reguleringsplanen. Den planlagte deponiområdet er tegnet inn med blå linje (kilde: Rapport støysoner, Sweco 25.06.2012)
Rapporten konkluderer med at ingen av boligene i nærheten overskrider anbefalte grenseverdier.
Det planlagte deponiområdet ligger innenfor støykartet, men har ikke vært en del av bakgrunnen for denne støyutredningen. Det vil i en periode foregå både masseuttak og deponivirksomhet parallelt. Det er derfor vanskelig å si hvilken effekt deponivirksomheten vil ha for den totale støybelastningen i området. Dette bær derfor utredes nærmere som en del av driften
Konklusjon: Behovet for avbøtende tiltak må kartlegges nærmere under drift.
5.10 Støv
Herstua Grus AS sin uttaksdrift har vært omfattet av et grense på et støvnedfall på 5 gram/m2 i en periode på 30 dager (ref. § 30-5 i forurensningsforskriften). Etter at opprinnelig skog har blitt fjernet, og grusressurser blir tatt ut av området, har dette økt sannsynligheten for støvflukt. Støvsituasjonen er svært væravhengig. Herstua Grus bruker en brannbil for å gjennomføre vannsprøyting ved tørre værforhold.
Det ble det gjennomført støvmålinger (vedlegg 11) månedlig fra 30.4.2013 til 1.5.2014.
Totalt støvnedfall og nedbør ble samlet i oppsamlingsbeger som var utplassert i nærheten av grustaket. Det ble registrert én overskridelse i forhold til kap. 30 i forurensningsforskriften den første perioden, noe som begrunnes med at det foregikk graving i nærheten av prøvepunktet HE1 i det aktuelle tidsrommet. Ut fra undersøkelsen av støvnedfallet er det i rapporten konkludert med at nedfallet i hele måleperioden ikke overskrider grenseverdien for punkt HE2 og HE3. I punkt HE1 er grenseverdien overskredet bare i periode I.
Det er grunn til å tro at deponivirksomheten kan medføre tilsvarende generering av støv.
Det vil også i en periode foregå uttak av masser parallelt med deponivirksomheten som vil omfattes av gjeldende regler.
Konklusjon: Behov for avbøtende tiltak
5.11 Avrenning
Det er i dag ingen overflateavrenning fra de uberørte deler av avsetningen, bortsett fra kanskje i de bratte skråningene mot Hæra. Det samler seg imidlertid vann i bunnen av grustaket der det er gravet ned til underliggende leire, og der belastning fra tyngre kjøretøyer har forårsaket komprimerte flater i områder med mye silt og finsand.
Sweco gjennomførte forurensingsundersøkelser i deler av området i 2010, og det ble ikke registrert grunnvann innenfor hovedområdet til grustaket.
I følge hydrogeologisk kart over Øvre Romerike (Østmo, S.R 1976) var
grunnvannstanden i området fra 188 til 184 moh. med fall og strømningsretning mot vest-
nordvest. Man har imidlertid erfaring for at grunnvannstanden på Romerike ikke er konstant, og at den kan ha endret seg siden kartet ble laget. 21.09.2015 (vedlegg 12) ble det gjennomført grunnboringer for å få en bedre oversikt over de geologiske forholdene innenfor deponiområdet. Det ble boret ned til en totaldybde på 2-10 meter. Det ble ikke påvist grunnvann i noen av disse boringene, noe som indikerer at grunnvannet ligger dypt, og noen steder dypere enn 10 meter under bunnen av grustaket, innenfor det omsøkte deponiområdet. Dette passer bra med registreringene fra 1976.
Fig. 5. Kart som viser grunnvannskoter og dreneringsretning ved Herstua Grus. Kilde:
hydrogeologisk kart over Øvre Romerike (Østmo, S.R 1976)
Innenfor den nordvestlige delen av grustaket som grenser til elven Hæra (innenfor hensynssonen) ble det imidlertid målt ca. 0,5 meter ned til grunnvann. Ettersom man på det stedet var kommet ned til et lavt nivå i forhold til fremtidig uttak, er det ikke grunn til å tro at videre uttak av masser vil føre til noe ytterligere endring av grunnvannsituasjonen utenfor grustaket. Registreringen er i overensstemmelse med at grunnvannsnivået i denne type forekomster ofte ligger i overkant av underliggende lag med forholdsvis tette masser.
Grus og sand er ikke tette nok til å fungere som en naturlig geologisk barriere, og leirlagene er for varierende til å veie opp for dette.
Konklusjon: behov for avbøtende tiltak
5.12 Jordforurensning
Det ble foretatt grunnundersøkelser innenfor reguleringsområdet i 2012. Dette ble gjort som en oppfølging av en kontroll gjennomført av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det ble påvist svak forurensing i flere av prøvene. Undersøkelsene ble gjort knyttet til punktkilder med mistanke om forurensning (betong, kreosot, forbrenningsplass).
Fig. 6. Plassering av prøvepunkter i undersøkelsen fra 2012. Punkt 3 og 4 ligger innenfor det omsøkte deponiområdet (markert med blå strek). Det ble funnet forurensning i tilstandsklasse 2 for PCB og THC i punktene. Kilde: Miljøteknisk grunnundersøkelse, Sweco 28.10.2015.
Prøvepunkt 3 og 4 i rapporten fra 2012 ligger innenfor det omsøkte deponiområdet.
Prøve 3 ble tatt der det er foretatt brenning av avfall. Prøven viste innhold av PCB og THC i tilstandsklasse 2. Prøve 4 ble tatt som en jordprøve i mellomlagret betong, og den viste forurensning i tilstandsklasse 2 av PCB og benso(a)pyren. Rapporten konkluderte dermed med at innholdet av forurensninger var akseptabel i forhold til arealbruken på området (næring).
Konklusjon: ikke behov for avbøtende tiltak
5.13 Geologiske forhold
Herstua grustak er etablert i østre del av en breelvavsetning (delta) som deles i en østre og vestre del av elven Hæra. Breelvavsetningen består av sand og grus med de groveste massene i de sydlige deler, der det i dag er grustak. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har registreringer av forekomsten som en del av sin landsomfattende kartlegging av grus- og pukkreserver, og refererer at det er påvist minst 7 m nyttbare masser med et grusinnhold som varierer fra 5 til 40 % med inntil 5 % stein. Resten er sand (vedlegg 13).
Under grusdriften er det påvist leire under deler av forekomsten. Basert på kunnskap fra andre breelvavsetninger i området kan man legge til grunn at det i hele planområdet er leire eller forholdsvis tette masser som finsand og silt mellom de grovere massene og berggrunnen.
21.09.15 ble det gjennomført grunnboringer for å få en bedre oversikt over forholdene innenfor deponiområdet. Det ble boret ned til en totaldybde på 2-10 meter. Profilene viste i all hovedsak fin sand, med noen årer av grovere sand. I tre av prøvene ble det funnet silt i dypere lag, mens det ble funnet leire i en av prøvene på 5-8 meters dyp.
Fig. 7. Verdivurderingskart (NGU). Forekomsten Herstua Grus, markert med rødt til høyre i bildet, klassifiseres som «meget viktig» på lokalt nivå.
5.14 Sikkerhetsmessige hensyn
Drift av det deponi gir noen sikkerhetsmessige behov.
Konklusjon: behov for tiltak
Herstua
6 Tiltak for å forebygge og redusere forurensning
Foreliggende reguleringsbestemmelser og miljøoppfølgingsplan gir føringer for driften av deponiet. Under redegjøres det for temaer vi mener det må gjøres avbøtende tiltak for knyttet til deponidriften.
6.1 Naturmiljø/biologisk mangfold
6.1.1 Elgtrekk
Området ligger i utkanten av et regionalt viktig trekk- og beiteområde for elg. Det tillates ikke etablert permanente barrikader (gjerder, bygninger, installasjoner) som hindrer elgens trekkmønster gjennom området.
6.1.2 Svartelistede arter
Svartelistede arter skal bekjempes innenfor planområdet. Ved mottak av masser må en sikre at slike arter ikke spres.
Kanadagullris (svartelisteart): Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er kanadagullris, skal disse massene håndteres lokalt slik at plantene ikke spres til nye steder ved at massene
Deponeres i varig deponi
Legges som toppmasser på arealer hvor det skal sås gras som klippes regelmessig
Ikke benyttes i annen jordproduksjon eller der det skal plantes flerårige vekster 6.1.3 Sårbar vegetasjon i lisiden mot Hæra
Det skal gjøres minst mulig inngrep i den bratte lien mot Hæra. Dersom arealet berøres, vil den opprinnelige vegetasjonen bli tilbakeført.
6.2 Støy
Støyforholdene for tilgrensende boliger til masseuttaket skal sikres i henhold til Miljøverndepartementets “Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T- 1442/2012).
Det er vanskelig å forutse effekten deponivirksomheten vil ha på det totale støybildet i området. Vi anbefaler at det gjøres en måling/vurdering av støy dersom det blir naboklager på støy, eller basert på eventuelle krav i tillatelsen. Hvis nødvendig, gjøres det avbøtende tiltak.
6.3 Støv
Deponidriften og uttaksdriften vil kunne medføre generering av støv. Tiltakshaver skal hindre at det oppstår støvplager og at fylkesveien blir tilgriset av aktiviteten innenfor planområdet.
Ved fare for støvplager, skal det vannes
Det skal børstes og vaskes etter behov på fylkesveien. Om nødvendig skal dekkene på kjøretøy vaskes før det kjøres ut på fylkesveien.
Støvsituasjon skal regelmessig dokumenteres ved registrering av støvnedfall i nærområdet.
6.4 Avrenning
6.4.1 Geologisk barriere
Undersøkelser viser at det ikke er tilstrekkelig med leirlag/tette lag i området som kan fungere som en geologisk barriere som kan hindre potensiell spredning av sigevannet.
Derfor vil det etableres en kunstig geologisk barriere etter kravene i deponiregelverket.
Dette vil prosjekteres i detalj når det foreligger en tillatelse til deponidrift.
6.4.2 Sedimenteringsbasseng/våtmarksfilter med grøft
For å kontrollere sigevannet, må det etableres et sedimenteringsbasseng og/eller
våtmarksfilter nedstrøms deponiet (se plassering på vedlegg 3). Sedimentasjonsbasseng og filter må i så fall dimensjoneres etter beregnet avrenning ved maksimal
nedbør/snøsmelting, og fastsettes ut fra kravet til vannkvalitet i vassdraget nedstrøms filteret og eventuelle myndighetskrav. Fra sedimentasjonsbassenget vil vannet kunne føres videre til Hæra via rør eller sandfiltergrøft. Hæra renner ut i Hurdalssjøen.
Et annet alternativ som kan vurderes er reinfiltrasjon i grunnen etter sedimentering i basseng. Dette vil prosjekteres i detalj når det foreligger en tillatelse til deponidrift.
6.4.3 Kontroll- og overvåkingsprogram
Grenseverdier for vannkvalitet skal inngå i et kontroll- og overvåkingsprogram som vil utarbeides når tillatelse og krav foreligger. Det skal som minimum tas prøver både fra avrenningen og fra vassdraget oppstrøms og nedstrøms deponiet.
Prøvene skal analyseres av et akkreditert laboratorium og det skal føres journal med analyseresultater som skal oppbevares i minst 10 år og sendes kommunen årlig. Dersom analysene viser at grenseverdiene overskrides, skal forurensningsmyndigheten varsles umiddelbart og tiltak iverksettes.
6.5 Sikring
Uttaksområdet skal til enhver tid være skiltet med fareskilt. Spesielt utsatte skråninger skal vurderes midlertidig inngjerdet av sikkerhetsmessige hensyn. Kjøring inn til
deponiområdet er sikret med bom, og området er generelt lite tilgjengelig for gående på grunn av voller. Området er ikke i bruk som turområde.
7 Utkast til driftsplan for deponiet og resterende masseuttak.
I fellesbestemmelsene for reguleringsplanen (§ 3.3 og i § 7.5.1), er det satt detaljerte krav til innhold i en driftsplan. Nedenfor er noen av punktene som vil være del av en driftsplan, gjengitt. En endelig driftsplan for det resterende masseuttaket og framtidig oppfylling (deponiet), vil ferdigstilles når det er gitt tillatelse til deponidrift. Vi gjør oppmerksom på at det er utarbeidet et utkast til deponiplan som er lagt ved søknaden om uttaksdrift, som er sendt til Direktoratet for mineralforvaltning. Denne driftsplanen vil også gjelde det
resterende masseuttaket innenfor deponiområdet.
7.1 Mottakskontroll
Alle lass skal registreres. Det skal dokumenteres at masser som leveres oppfyller de kvalitetskravene som fremgår av tillatelser gitt av gjeldende forurensningsmyndighet. Det skal føres register over deponerte mengder, opprinnelse til massene, leveringsdato og deponeringssted. Driftsansvarlig skal påse at hvert lass blir inspisert visuelt.
Det skal tas stikkprøve av minst 1 av hver 100 leveranse. Prøvene skal analyseres av et akkreditert laboratorium, og det skal føres journal med analyseresultater som skal oppbevares i minst 1 år. Kopi av analyseresultatene sendes kommunen og
forurensningsmyndigheten (ved tillatelse til deponering av inert avfall) minst en gang per år med typer og mengder av deponert avfall. Dersom analysene viser at grenseverdiene overskrides, skal forurensningsmyndighetene varsles umiddelbart og tiltak iverksettes.
7.2 Åpningstid
Åpningstiden er begrenset til mandag til fredag, mellom kl. 07.00 og 19.00. Det er ikke tillatt med kjøring med tyngre kjøretøy utenom tidene nevnt over. Med tyngre kjøretøy menes her lastebiler, gravemaskiner, vogntog, semitrailer og lignende transportmiddel.
Åpningstidsbegrensning skal reguleres med tidsstyrt bom.
7.3 Støy
Ved endringer i deponiets drift, skal det dokumenteres at endrede støyforhold er innenfor tillatte grenseverdier for tilgrensende boliger og arbeidsplasser.
8 Avslutnings- og etterdriftsplan
Avslutning av deponiet skal skje iht. driftsplanen/bakkeplaneringsforskriften (egnet for landbruks- og matproduksjonsformål). Deponiet skal avsluttes med minimum to dybdemeter rene masser på følgende måte:
Over de inerte massene (deponeres etter godkjent søknad) skal det være et lag på minst 100 cm av ikke-forurensede masser med liten permeabilitet, slik som leire/silt/morenemasser. Deretter legges et toppdekke med rene/ikke-forurensede masser egnet for jordbruk uten stein og røtter større enn 100 cm, inklusive et
matjordlag på 30 cm. Ved avslutning av hele eller deler av deponiet skal kommunen varsles (reguleringsbestemmelsen § 7.5.5).
Det vil utarbeides en endelig avslutning- og etterdriftsplan i tråd med avfallsforskriften, når deponiet skal avsluttes. Ved avslutning av drift, skal alle felt (med unntak av felt M/L) være satt i stand som LNF-områder. Området skal ryddes for maskiner, utstyr, skrapmasser og lignende. Bygninger i området tilknyttet driften av uttaket skal fjernes dersom de ikke skal anvendes i etterbruken av området. For deponiet vil det utarbeides egne planer for avslutning og etterdrift. Det kan være aktuelt å overvåke deponiet i inntil 30 år.
9 Konsekvensvurdering
Deponiet ble konsekvensutredet som en del av arbeidet med reguleringsplanen, og resultatet er tatt inn i denne søknaden.
10 Finansiell garanti
Det skal avsettes et beløp per innkjørt tonn masse i risikopremie for fremtidig risiko i prosjektet. Beløpet skal avregnes gjennom faktureringen/veielister. Avsetning av midler skal kontrolleres og administreres av Herstua Miljø AS og Herstua Grus AS i felleskap.
Avsetningen skal dekke risiko i prosjektet etter avslutning som det ikke er gjort eller stilt andre avsetninger/garantier for eller som på annen måte ikke er hensyntatt i
gjennomføringsperioden. Risikofondet inkludert renter tilfaller Herstua Miljø AS i sin helhet i den grad det ikke kommer til benyttelse.
Det skal avsettes et etterdriftsfond til dekning av kostnader til etterdrift og garantier/
avsetninger som kommer som følge av krav i tillatelser mv. fra Fylkesmann,
veimyndigheter, kommunen og andre. Størrelsen på etterdriftsfondet skal baseres på de krav som kommer fra offentlige myndigheter. Avsetningene til etterdriftsfondet skal etableres i tråd med eventuelle krav fra Fylkesmannen og relevante veiledere for finansiell garanti for avfallsdeponier.
11 Prosedyrer for risikoreduksjon (internkontroll)
Det skal etableres rutiner for mottakskontroll/internkontroll som blant annet skal sikre at virksomheten overholder de krav som settes i alt relevant regelverk (inkludert tillatelse, forurensningsloven og avfallsforskriften). Det utarbeides driftsplan og rutiner for internkontroll for mottak av masser, overvåking av vannkvalitet og rutiner for dokumenthåndtering.