Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite

Beite til sau — vår, sommer og høst

Beitebrukskonferanse

Raddison Blu Resort, Beitostølen; 19.–20. september 2013

v/Jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken

Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite

(Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe m.fl. 2000, Nordheim m.fl. 2005; Todnem 2009.)

Sau

Gras, viktigste plantegruppen, 40- 60% av beitetiden

(Grasandelen, av totalt

fôropptak, er trolig større) Beiter mye urter, 20-30% av

beitetiden

Tre og busker, < 20% av beitetiden

Hovedmål for beiteopplegg på sauebruk

Vår og forsommer:

Søye, høyt fôropptak ⇒ høy melkeprod. og god lammetilvekst

(Lam, næringsforsyning fra melk: Alder 3 uker≈100%; Alder 1,5 mnd. >50 %;

Alder 3 mnd., < 25 %)

Sommer

:

Utnytte utmarksbeiteressursene best mulig (størst mulig avdel av årsfôret, tilfredsstillende lammetilvekst o.l.)

o Slippe-/sanketidspunkt, antall lam pr. søye o.l.

Ettersommer/høst:

Lam, høyt fôropptak ⇒ god tilvekst Søye, tilpasset fôropptak

Generelt: reine beiter

Energibehov (FEm) / opptak beitefôr

Vår, søye med lam:

Vedlikehold: 0,9;

Melkprod. : 0,32/100 g tv. lam

(Søye 3 lam (300g)=3,7 FMe)

Mulig opptak: 3-3,5 kg grasts.

Høsten, lam / søye:

Lam — Vedlikehold: 0,6;

Tilvekst: 0,6-1,2 (påsett- intensiv sluttfôring)

Mulig opptak:1-1,5 kg grasts.

Søye — 1,0 ±

Fôropptak <— dyret, miljøet, fôret

Forhold ved fôret (beitet):

Fordøyelighet

Utviklingstrinn (blad%, trevler (NDF/INDF))

Botanisk sammensetning (planteart/-sort, blad%)

Sesong-/årsvariasjoner

Kjemisk innhold (og bygningsstrukturer)

Proteininnhold (N-tilgang, utv.trinn, plantesam.)

Tørrstoff%, smakelighet, mineralinnhold (mangel/ forgiftning), antibeitestoff

Hår, torner, celleveggstoff (lignin, silicium)

Andre forhold

Mengde fôr (plantetetthet og høyde), «vrakfôr»

Godt beite (vår) for høyt fôropptak

Kriterier:

Ung og urterik grasmark («smakelige» arter)

Tett og bladrik plantebestand

Bestand i god vekst, plantehøyde 5-8 cm Ikke nedsmittet med

innvollsparasitter

Mål: Vår — Søye, høyt fôropptak søya ⇒ høy melkeproduksjon

& god lammetilvekst; Høst — Lam, høyt fôropptak ⇒ god tilvekst

FEm/kg ts Rp % av ts

Vegetasjon Tidlig¹⁾ Tidlig¹⁾

Fattig – smyle Lyng-/lavrik skog Tr/Ren 0,92/0,96 9,7/12,2 Midd. rik – smyle ^{Blåbærskog Tr/Ving 0,89/0,94 11,5/14,9} Rik – Fj. tim,

gulaks, kvein

Engskog ^{Ving. 1,07} 21,7

Rik – Sølvbunke Engskog/høgst. Tr/Ving 0,89/0,95 16,6/20,3

Engbeite (Lunnan 05) 1,02 21,1

Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i beiteplanter fra ulike vegetasjonstyper (Trysil, Rendalen, Vingelen). 2010-2012

Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: tidlig, ca. 20. juni

Aktuelle vårbeitetyper

Ved god tilrettelegging (stell) — god/egnet plantebestand, lite «fynne», tidlig N-gjødsling, beiteslipp og -trykk tilpasset plantevekst osv.

Slåtteeng (fulldyrka)

Kulturbeite

(overflatedyrka) «Innmarksbeite» ??

(Inngjerda utmark) (0,6 daa) ---› (1,8 daa)

Arealbehov Slåtteeng

(fulldyrka)

«Innmarksbeite»

(inngjerda utmark)

«Innmarksbeite»

Jordbruksareal som kan nyttes som beite (ikke maskinell høsting).

Minst 50% skal være dekket av grasarter eller beitetålende urter Skal ha tydelig kulturpreg

Grasarter som fremmes av kultivering (ikke: smyle, skogrørkvein, finnskjegg; ikke halvgras (starr))

Kan være enkelttrær, mindre treklynger og eller skog — glissen tresetting, oppkvista og «uten» busksjikt

Arealet skal være ryddet for kratt og hogstavfall Inngjerding eller naturlig avgrensing (elv, vann o.l) Områder med rik vegetasjon er aktuelle anleggsområder

Rik vegetasjon

«Innmarksbeite» — etter anlegg kreves det god oppfølging: Sikre god lystilgang, unngå uttørking/forsumping, tidlig beiteslipp om våren, beiteavpussing om høsten, tilstrekkelig beitetrykk o.l.

Utmarksbeite — Mål: utnytte dette best mulig

Hva slippes på utmarksbeite (forhistorie, antall lam) Tidspunkt for utslipp

Tidspunkt for sanking

Hva slippes på utmarksbeite

Forhistorie; betydning for lammetilvekst

0 50 100 150 200 250 300 350

Fjøs Vårb. Fjellb.

Godt vårb. Dårlig vårb.

Tilvekst hos lam g/dag

Bekken 1992 (konvensjonell drift)

200 220 240 260 280 300

Fjøs Fjøs+godt beite

Fjøs+dårlig beite

Utmarksbeite — Mål: utnytte dette best mulig

Tidspunkt for utslipp

Godt vårbeite er svært viktig, men

lang vårbeiteperiode → økt smittepress lang vårbeiteperiode → mindre vinterfôr Fôrkvaliteten (næringsverdi) på utmarksbeitet

Kvalitetsutvikling på utmarksbeite

(Vingelen 1000-1100 m o.h.; 2010 &2011)

0,6 0,7 0,8 0,9 1 1,1

FEm/kg ts.

Smyle Ft,Ga,Ek Sølvb.

0 5 10 15 20 25

Råprotein, % av ts.

Smyle (MR) Ft,Ga,Ek Sølvb.

Smyle (F) Eng ≈1,0

Eng ≈ 20

Utmarksbeite — Mål: utnytte dette best mulig

Tidspunkt for utslipp

Godt vårbeite er svært viktig, men

lang vårbeiteperiode → økt smittepress lang vårbeiteperiode → mindre vinterfôr

Fôrkvaliteten (næringsverdi) på utmarksbeitet er svært god om våren og bør utnyttes — altså:

Konklusjon: så tidlig som mulig, men «ha i mente»

værforhold, fôrmengdesituasjon i utmarka vår&høst lam: alder/vekt — en måned / ca. 14 kg

Skal alle lam sendes på utmarksbeite?

Middels rik, og rik vegetasjon

Hvis mulig beiter sauen i den rikeste vegetasjonen

0,6 0,7 0,8 0,9 1 1,1

01.jun 01.jul 01.aug 01.sep

FEm/kg ts.

Smyle Ft,Ga,E k

Sølvb.

0 5 10 15 20 25

Råprotein, % av ts.

Smyle (MR) Ft,Ga,Ek Sølvb.

Smyle (F)

Urter ‹—›gras, generelt:

- Høy fordøyelighet

- Liten nedgang i fordøyeligh.

- Høyt proteinnivå om våren - Høyt askeinnhold

Lammetilvekst på utmarksbeite;

alder mor ↔ antall lam

(Trysil, middel fem besetninger i 2009)

1 lam 2 lam 1 lam 2 lam 3 lam

Gimmer Søye ≥ 2år

Vår 278 202 282 247 203

Utmark 241 188 303 247 186

Høstvekt 33,6 27 40,5 33,9 27

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

0 50 100 150 200 250 300 350

Høstvekt, kg

Tilvekst, g pr. dag

Mange lam pr. mordyr→ økte tap, lavere utrangeringsalder

Utmarksbeite —> høstbeite:

Tidspunkt for nedsanking fra fjellbeite, må

vurderes ut fra sannsynlig vektfordeling hos lam,

utmarksbeitekvalitet (næringsverdi og fôrmengde)

og tilgang på høstbeite

Prosentvis vektfordeling (dalalam) ved

sanking fra utmarksbeite – Sæter fagsenter

• Vekt fra utmarksbeite varierer noe fra år til år

• Hovedtyngden av lammene er ikke slaktemodne (60 – 70%)

• Ca. 15 – 20% av lammene

veier <= 35 kg. Disse behøver svært god oppfølging etter sanking fra utmarksbeite

0 10 20 30 40 50 60

<=35 36-44 >=45

1995 1996 1997

Fôrkvalitet om høsten

0,6 0,7 0,8 0,9 1 1,1

Fem/kg ts.

Smyle Ft,Ga,Ek Sølvb.

Eng I.rai

0 5 10 15 20 25 30

Råprotein, % av ts.

Smyle (MR) Ft,Ga,Ek Sølvb.

Eng I.rai

Betydning av «ungt» beitefôr

Sølvbunke FEm/kg ts Rp % av ts

Beita 0,81 15,2

Ubeita 0,68 9,4

Energiverdi og råprotein i sølv- bunke ved prøveuttak i august/

september 2011 i Vingelen.

Tilvekst hos lam

med ulikt høstbeite

Hå (96 - 97)

Hå + fôrraps (96 – 97)

W. raigras (1995)

It. raigras (2007)

Lam, antall 48 48 32 22

Vekt v/slakting, kg 40,4 40,2 42,3 45,4

Beitetid, dager 27,5 27,5 22 19,5

Tilvekst, g/dag 264 398 363 504

Vektøkning, kg 7,2 10,9 8,0 8,9

Todnem 2000, Todnem & Johansen 2007

Fôrtilgang, grove anslag:

God slåtteeng/raigrasbeite v/10 cm plantehøyde: 80-120 kg ts./da Tilvekst fra august til medio september. Slåtteeng: 1,5-3,0 kg

ts/da pr. dag; Raigrasbeite: 4,5-7,5 kg ts/da pr. dag

Aktuelle høstbeitetyper

Forutsatt god tilrettelegging (stell)

Slåtteeng Raigras Kulturbeite Hamnehage

Påsettlam

Slaktelam Søyer

(Påsett)

Søyer ?

Søyer

Lam??

Oppsummering

Ungt plantemateriale (beitepussing/slått) Urterik (kløver) grasmark – tett plantedekke

Høyt proteininnhold (N-gjødsling før vår- og høstbeiting) «Nok» fôr - ikke snaubeiting (plantehøyde 4-5 cm)

Utslipp utmark: tidlig som mulig (NB! alder/vekt lam, fôr utmark) Sanking: Vekt lam, fôrkvalitet på utmark, tilgang på høstbeite Bruk grønnfôrvekster (raigras) om ettersommeren/høsten

Beiteprioritering (krav til beitekvalitet):

1. Søyer med lam om våren — urterik grasmark i god vekst 2. Slaktelam om høsten — grønnfôrvekster (raigras) + hå 3. Påsettlam — slåtteeng (hamnehage)

4. Søyer e. avvenning — kulturbeite eller hamnehage