Vedlegg B – sammenfatning av høringsuttalelser
Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ble sendt på høring 28. september 2010. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 26.
november 2010. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort to ganger i Namdalsavisa, Adresseavisa og publisert i Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk søknaden på høring: Overhalla kommune, Namsos kommune, Namdalseid kommune, Flatanger kommune, Osen kommune, Roan kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sametinget, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Direktorat for naturforvaltning,
Riksantikvaren, Statens landbruksforvaltning, Fiskeridirektoratet, Kystverket Midt-Norge,
Luftfartstilsynet, Avinor AS, Forsvarsbygg, NTNU – Vitenskapsmuseet, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, Fosen Naturvernforening, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Bellona, Zero, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Ornitologisk forening, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Forum for natur og friluftsliv i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag bonde- og småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bondelag, Allskog, Norges Fiskerlag, Vern Fosenhalvøya, Forum for Flatanger, NHO Reiseliv Midt-Norge, Fosen Reinbeitedistrikt, Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Østre Namdal reinbeitedistrikt, Statens vegvesen Region Midt-Norge, Statnett SF, Metrologisk Institutt, Telenor og Norkring AS.
Følgende instanser fikk søknaden til orientering: Olje- og energidepartementet,
Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Enova SF og DSB Region Midt-Norge.
NTE Nett AS orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok 32 høringsuttalelser til konsesjonssøknad av 15. september 2010 for ny 66 kV ledning mellom Innvordfjellet og Daltrøa i Flatanger, Namdalseid og Namsos kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Ikke alle er relevante for den løsningen som NVE behandler her, og NVE har derfor i hovedsak kun tatt med uttalelsene og sammenfattet det som omhandler og er relevant for nettløsningen som nå behandles. Det vil imidlertid være deler av enkelte uttalelser som også omhandler vindkraftverket og andre tidligere omsøkte tiltak i regionen. NTE Nett kommenterte uttalelsene i brev av 28. januar 2010. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene. Søkerne NTE Nett, SAE Vind DA, TrønderEnergi Nett og Zephyr vil i det videre for enkelthetsskyld omtales som tiltakshaver.
Kommunale og regionale myndigheter
Reindriftsforvaltningen har i brev av 25. oktober 2010 oversendt tematisk konfliktvurdering for Innvordfjellet vindkraftverk, hvor de konkluderer med konfliktgrad D, stor konflikt. Prosjektet ligger innenfor Fosen/Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt, som er 4339 km2 stort og har 2100 rein i vårflokk.
Distriktet er delt i to driftsgrupper, hver med tre siidaandeler. Det drives adskilt hele året.
Vindkraftverket med nettilknytning vil kun berøre Nord-Fosen-gruppen. De skriver at sommerbeitene er begrensende for reindriften i distriktet, og mangelen på høyfjellsområder sommerstid regulerer delvis høstvektene, og påvirker produktivitet og overlevelse i reinflokken. De redegjør for historisk, nåværende og potensiell bruk av området. De skriver blant annet at Innvordfjellet og tilstøtende
områder lenger sør i liten grad er brukt som reinbeite i dag, bortsett fra at en del strørein kan trekke utover halvøya om vinteren. Beliggenheten langt fra de øvrige vinterbeiteområdene gjør at området blir mindre brukt. I arealbrukskartet er området merket som tidlig vinterbeite.
Når det gjelder direkte virkninger av tiltaket for reindriften, skriver Reindriftsforvaltningen at disse vil være minimale dersom en legger til grunn dagens bruk. Dersom en vurderer potensiell bruk kan virkningene bli større, og blant annet vil en utbygging kunne føre til at deler av Nord-Statlandhalvøya bortfaller som framtidig reinbeite for 25 rein (dersom tettheten av rein er på ca. 1 per km2). Områdene sør for Innvordfjellet vil imidlertid fortsatt ha potensial som framtidig vinterbeite til tross for en eventuell utbygging.
Reindriftsforvaltningen skriver at det forventes ingen regionale virkninger av utbyggingen av
vindkraftverket, dersom en ser isolert på denne ene utbyggingen. Det forventes heller ingen konflikter med andre næringer eller med nabodistrikt som følge av en eventuell utbygging. De skriver videre at det er alle prosjektene samlet sett som vil medføre negative virkninger for reindriften. De orienterer om at 230 av 1300 km2 (totalt 18 %) av deres områder er en del av influensområdet til igangsatte og konsesjonsgitte vindkraftprosjekter. Med Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk vil tallet bli 25
% av tilgjengelige vinterbeiter for Nord-Fosen siida. Dette tilsvarer vinterbeitekapasitet for ca. 300 rein. Anleggene vil føre til fordyrende drift i form av tilleggsfôringer og redusert reintall. Det er med bakgrunn i de samlede virkningene tiltaket har fått kategori D. En vurdering av vindkraftverket uavhengig av andre utbygginger i området ville ha gitt kategori B.
Flatanger kommune har uttalt seg til saken i flere omganger. Saken ble sist behandlet i
kommunestyret i Flatanger 10. april 2014. Kommunen har sendt inn sin uttalelse i saken i brev av 11.
april 2014 der det står at følgende ble vedtatt:
«Flatanger kommune trekker sin høringsuttalelse avgitt av kommunestyret 3. november 2010 og erstatter den med følgende uttalelse:
Med utgangspunkt i konsesjonssøknad av 14. mai 2010, samt senere avgitte erklæring fra Zephyr AS til kommunen av 29. mai 2013, og forslag til avtale mellom Flatanger kommune og Zephyr AS av 11.
mars 2014, anbefales at omsøkte konsesjon på etablering av vindkraftverk på Innvordfjellet i regi av Zephyr AS blir innvilget. Tidligere innspill på valg av linjetrasé som ble vedtatt i kommunestyret i tidligere oversendt høringsuttalelse, sak 62/10, opprettholdes.»
Det refereres til de tidligere innspillene i vedtak av 3. november 2010 (sak 62/10) på valg av trasé for kraftledning i saksopplysningene i uttalelsen. Der står det:
«Ut fra ønsket om å unngå mest mulig naturinngrep i nye naturområder, og kollisjon med viktige naturmiljøverdier, anbefales systemløsning 1 eller 2 med alternativ 2-11 eller 2f når det gjelder linjeframføring til en evt. etablering av vindkraft på Innvordfjellet. Før endelig valg tas, ønskes likevel en ny og forbedret vurdering på framføring av 132kV helt fram til Lauvsnes - dette for å sikre en bedre og mer stabil strømforsyning for Flatanger som helhet. Erfaringer med eksisterende 22 kV fra Sitter til Lauvsnes så langt er at denne ikke gir leveringssikkerhet på en tilfredsstillende måte.»
Det vises til tidligere vurderinger av 29. mai 2013 gjort men hensyn til andre virkninger i omsøkte etablering. Det står følgende:
En etablering av vindkraftverk på Innvordfjellet vil berøre flere miljøverdier uansett hvor det plasseres.
En etablering kan gi negative ringvirkninger med hensyn til naturturisme, men
forskningsrapporter viser også at generelle friluftslivsaktiviteter like gjerne kan bli upåvirket, eller samtidig øke.
Spesielt fremheves visuell påvirkning over store geografiske områder.
En etablering vil legge til rette for betydelige positive ringvirkninger for lokalt næringsliv både i anleggs- og driftsfase.
En etablering vil kunne gi positive ringvirkninger, som etablering av fiberbredbånd i området og kai på Utvorda.
En etablering vil gi et betydelig økonomisk bidrag til grunneiere i området, og dermed bidra til å sikre dagens næringsliv og bosetting.
En etablering vil gi betydelige bidrag til kommuneøkonomien gjennom eiendomsskatt.
Etablering vil gi betydelig økonomisk bidrag til lokalsamfunnet gjennom opprettelse av samfunnsutviklingsfond.
Tiltakshaver skriver i sin kommentar til Flatanger kommunes uttalelse av 3. november 2010 at en løsning der ny 132 kV ledning føres helt fram til Lauvsnes er allerede vurdert, jf. søknadens kapittel 4.4.3. Ifølge NTE Netts vurderinger, kan lastuttaket under Lauvsnes ikke forsvare merkostnaden med ombygging av dagens transformatorstasjon og omlegging av 132 kV-traseen. Eksisterende
transformatorstasjon vil bli benyttet som koblingsanlegg, men transformeringen blir flyttet til Innvordfjellet. Leveringssikkerheten vil bli bedre grunnet et helt nytt 132 kV nett og en sterk 22 kV forbindelse mellom Innvordfjellet og Lauvsnes koblingsanlegg. Dersom en skulle føre den nye 132 kV- ledningen innom Lauvsnes, vil dette føre til en vesentlig lengre og dyrere løsning. Omsøkte løsning gir også fordeler ved at eksisterende ledning langs Lauvsnesvatnet fjernes. De positive effektene av dette vil veies opp av en ny ledning i samme trasé dersom en fører en ny ledning innom Lauvsnes.
Namdalseid kommune skriver i en uttalelse av 8. november 2010 at kommunen vurderer
systemløsning 1 som den mest robuste løsningen. Denne løsningen innebærer muligheter for riving av lange strekninger med eksisterende kraftledninger, noe som anses som positivt. Kommunen ønsker ikke at delstrekningen 2e til Breivikfjellet benyttes, da denne innebærer inngrep i uberørte natur- og friluftsområder innenfor Statland. De samme hensyn medfører at også delstrekning 1a i systemløsning 3 frarådes.
Namsos kommune v/ byggesak, kart og oppmåling skriver i brev av 2. desember 2010 at til søknaden om samordnet nettilknytning anbefaler de systemløsning 1. De anbefaler ikke konsesjon til løsning 3 og vil ikke ta stilling til systemløsning 2, da den ikke berører Namsos kommune. (…) Til systemløsning 3 skriver de at dersom denne likevel skulle bli valgt må forhold rundt ilandføring av kabel på Hoddøya og Otterøya ivaretas, herunder forhold til kilenotfiske etter laks og fremføring av bredbånd. For området på Hals og Daltrøa må det tas tilstrekkelig hensyn til boliger med hensyn til elektromagnetiske felt. Det fremheves viktigheten av at utbygger tar nødvendige hensyn til
reindriftsnæringen både i anleggs- og driftsfasen.
Tiltakshaver skriver i sin kommentar at i forbindelse med detaljprosjekteringen av ledningen, vil det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan som blant annet skal omtale krav til entreprenør, hensyn til drikkevannsforekomster, reindriftsinteresser, skog- og jordbruksinteresser. Planen skal godkjennes av NVE.
Nord-Trøndelag fylkeskommune v/ Fylkestinget skriver i brev av 17. desember 2010 at følgende ble vedtatt 9. desember 2010:
«Fylkestinget viser til tidligere vedtak vedrørende «Strategier for vindkraftutbygging i Nord- Trøndelag» og de øvrige uttalelser som fylkestinget har gitt, og gir følgende høringsuttalelse:
1. Breivikfjellet vindkraftverk i Namdalseid kommune anbefales konsesjonsgitt.
2. Innvordfjellet vindkraftverk i Flatanger og Namdalseid kommuner anbefales konsesjonsgitt.
3. Ny 132 kV linje bør bygges etter alternativ 1, som vurderes som den mest robuste løsning.
Denne løsningen innebærer muligheter for sanering av lange strekninger med eksisterende kraftlinjer, noe som anses positivt.»
I fylkesrådets vurdering står det at det omsøkte området er tidligere anbefalt konsekvensutredet og eventuelt konsesjonssøkt av Fylkestinget. De skriver at siden den tid har kraftsituasjonen i Midt-Norge forverret seg ytterligere. Videre mener de at miljøvirkningene ikke er store og i stor grad reversible.
De mener at Innvordfjellet vindkraftverk samlet sett har lavest konfliktnivå sammenlignet med andre alternativer. De mener at bygging av nettilknytning bør skje etter alternativ 1, slik Namdalseid kommune anbefaler. Dette er en robust løsning og innebærer muligheter for å rive lange strekninger med eksisterende kraftledninger, noe de anser som positivt.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skriver i brev av 8. desember 2010 at det fra flere faghold vises til at regional nettkapasitet er vel så avgjørende som produksjonskapasitet for den situasjonen som oppstår i perioder. De viser samtidig til økt overføringskapasitet mellom Norge og Sverige, og at alminnelig kraftforbruk i Trøndelag har vist en nedadgående utvikling og ikke ført til økt press på kraftsituasjonen de siste årene. De viser videre til potensialet for havbaserte vindkraftanlegg.
Saken er sendt til de ulike fagavdelingene for uttalelse.
Fylkesmannen har følgende merknader til samordnet nettilknytning. De at konsekvensgraden av systemløsning 1 må settes til stor negativ med bakgrunn i bortfall av INON. Til systemløsning 3 mener det at konsekvensgraden må settes til middels negativ, da tiltaket vil medføre bortfall av INON på inntil 3 km2. Østlig trasé (1b) kommer i konflikt med viktige rødlistede arter, og dersom denne unngås vil tiltaket ha ubetydelige miljøvirkninger.
Tiltakshaver mener at landbruksutredningen og de andre utredningene er i tråd med kravene i utredningsprogrammet.
Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag skriver i brev av 17. desember 2010 at de mener at en i utgangspunktet burde vente med å konsesjonsbehandle flere vindkraftverk på Fosen, inntil tidligere konsesjonsgitte kraftverk er ferdig klagebehandlet og også inntil en har bedre kjennskap til de reelle konsekvensene vindkraft har for reindriften. Reindriftsforvaltningen mener at NVEs saksbehandling legger opp til at det ikke vil være mulig å reversere utbygginger eller vedtak om utbygging, selv om det viser seg at det ikke er mulig å drive tradisjonell reindrift innenfor områder som bygges ned. Etter deres vurdering legges det opp til en gambling med reindriften. Reindriftsforvaltningen påpeker at det er bedre kunnskap om hvordan kraftledninger påvirker reindriften enn hvordan vindkraft påvirker reindriften. Effekten av kraftledninger på reinens bruk av et område er en kombinasjon av at reinen unnviker inngrepet ved beiting og at ledningen hindrer reinen under flytting og trekk. Alle tre systemløsningene vil berøre en flytt og trekklei sør for Altvatnet ut til Breivikfjellet. Løsning 1 og 2 vil også berøre flytt- og trekklei ved Engesdalen. Det bes derfor om at detaljplanlegging av master i dette området gjøres sammen med reineierne og at det gjøres nødvendige avbøtende tiltak for å sikre at flytting og korte trekk fortsatt kan foregå. Når det gjelder trasévalg generelt vil løsninger som berører
ytterkanter av beiteområdene være å foretrekke framfor ledningene som går tvers gjennom områdene.
Ut fra dette vil alternativ 2f fra Innvordfjellet være å foretrekke i systemløsning 1 og 2, framfor 2e som vil vanskeliggjøre framtidig bruk av områdene sør for Innvordfjellet. Systemløsning 1 vil i liten grad berøre aktivt brukte vinterbeiteområder, men vil komme i tillegg til 420 kV ledning leger sør.
Systemløsning 3 vil være den klart beste for reindriften som helhet. Ledningen vil imidlertid krysse Lokkaren mellom Otterøya og fastlandet i et område som er viktig i forbindelse med Vestre Namdal sin flyttlei og tiltenkt oppsamlingsområde nord for Lokkaren bru. Etter reindriftsagronomens vurdering kan avbøtende tiltak her ivareta hensynet til reindriften. For alle løsningene må det forutsettes at det ikke er byggeaktivitet når det er rein i området.
Reindriftsforvaltningen mener at i og med kraftledningene er knyttet opp mot etableringen av
vindkraftanleggene at Områdestyret kan uttale seg om de ulike alternativene, men med henvisning til uttalelsen i de to vindkraftsakene. Områdestyret kommer til samme konklusjon som
reindriftsforvaltningen, men mener også at det ikke bør gis konsesjon til nettløsningene for de to vindkraftverkene på Nord-Fosen før en får bedre erfaringsgrunnlag fra utbygde anlegg.
Sentrale myndigheter
Kystverket – Midt-Norge ber i brev av 17. november 2010 om at følgende elementer blir ivaretatt i konsesjonsbehandlingen:
1. Ny planlagt kabel vil krysse eksisterende kabel i Namsfjorden. Det må tas hensyn til denne kabelen videre i kartleggings- og planleggingsarbeidet. Kabeleier må kontaktes, og
eksisterende kabel må så langt som mulig forbli intakt.
2. Planlagt kabelføring vil krysse ved bro i Namsfjorden og lokalleder. Dette må tas hensyn til i videre planlegging og utførelse. Kystverket skal behandle tiltaket etter HFL § 28 og gi sin tilslutning til søknad om kabling i farled. Midlertidige restriksjoner vil kunne innføres i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket.
3. Strandsonen på ilandføringsområder bør undersøkes grundig med tanke på skred- og
utglidningsfare av leirholdige masser. Grunnforholdene må undersøkes i hele sin lengde med tanke på ukontrollerte undersjøiske masseforskyvninger som kan skade nye og eksisterende kabler i området.
Kystverket minner om at det i en søknad må dokumenteres hvor kabelen skal graves/spyles ned utover tidevannssonen og/eller om sjøbunn eventuelt skal fylles opp med stein for å unngå heng som kan medføre redusert sikkerhet for alminnelig ferdsel ved ankerdropp og fiske. Kabler skal kunne tråles over, og sjøområdet ellers kunne benyttes til fiske. Kystverket gjør ellers oppmerksom på at tiltak i sjø er søknadspliktige etter havne- og farvannsloven. Tillatelse må være gitt før tiltak kan iverksettes.
Søknader om fjordkryssinger må sendes Kystverket for behandling.
Tiltakshaver skriver i sin kommentar at parallellføring med annen infrastruktur på sjøbunnen er mulig, men det kreves en viss avstand for å unngå problemer ved kabellegging, drift og vedlikehold eller ved feil på kabel. Grunnforhold i sjø og strandsone undersøkes alltid før kabellegging for å forebygge skader på kabel. Det vil bli sendt søknad iht. havne- og farvannsloven for eventuelle fjordkryssinger. Dette vil bli gjort etter at NVE eventuelt har gitt konsesjon.
Riksantikvaren uttaler i brev av 25. november 2010 at det er flere automatisk fredete samiske kulturminner i tilknytning til de konsesjonssøkte traséalternativene. Flere av minnene vil ikke bli direkte berørt, men indirekte da det kommer fremmedelementer inn i kulturmiljøet. Dette vil blant annet medføre en redusert mulighet for å lese kulturminnenes betydning i det tradisjonelle
kulturlandskapet. Det er også fare for at tiltaket kan virke utilbørlig skjemmende for noen av de samiske kulturminnene. Riksantikvaren er dispensasjonsmyndighet hvis det må søkes dispensasjon fra forbudet mot inngrep i og utilbørlig skjemming av automatisk fredete kulturminner. Slike
dispensasjoner skal som hovedregel avklares i prosessen fram mot konsesjonsvedtaket.
Systemløsning 3 vil komme i berøring med områder på Hoddøya der det ifølge muntlig tradisjon skal være gammeplasser. Det er også potensial for å finne hittil ukjente samiske kulturminner rundt koblingsstasjonen på Solheim.
Riksantikvaren påpeker at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 ikke er oppfylt som en del av konsekvensutredningen, og at det er middels eller middels til stort potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner på store deler av strekningen. Det forutsettes at
undersøkelsesplikten oppfylles før det fattes endelig vedtak.
Tiltakshaver skriver i sin kommentar at hensyn til kulturminner og kulturmiljø vil innarbeides i miljø-, transport- og anleggsplanen. Det tas sikte på å gjennomføre nødvendige undersøkelser iht.
kulturminneloven § 9 før anleggsarbeidet begynner. En kraftledning er et fleksibelt tiltak slik at det er mulig å flytte master for å unngå å komme i direkte konflikt med eventuelle fornminner.
Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning, DN) sender inn uttalelse i brev av 6.
desember 2010. De uttaler seg først generelt til samtlige vindkraftprosjekter i regionen, og deretter spesifikt til hvert enkelt prosjekt.
Miljødirektoratet uttaler seg til samlet belastning av vindkraftverkene og kraftledningene i regionen.
De etterlyser visualiseringer av samlede virkninger på landskap. DN mener at en vurdering av virkningene for landskapet i en større geografisk sammenheng med fokus på
landskapsregion/underregion burde vært gjennomført.
Miljødirektoratet mener utredningene av samlet belastning på naturmangfoldet ikke er tilfredsstillende og at det må gjøres en ny totalvurdering av de samlede virkningene av vindkraftanleggene og
kraftledningene. De ber også om at det i konsesjonsvilkårene til vindkraftkonsesjoner stilles krav om at utbyggeren skal gjennomføre eller bidra til at det gjennomføres før- og etterundersøkelser for naturmangfoldet.
Miljødirektoratet uttaler seg deretter til de spesifikk prosjektene. Til teamet landskap mener de utredningen er tilfredsstillende. Miljødirektoratet skriver de at de savner en vurdering av landskaper i influensområdet, og hvorvidt det finnes spesielle verdifulle delområder, hvordan disse blir påvirket og hvilke virkninger dette har. De mener det er en selvfølge at landskapet i influensområdet skal utredes i en omkrets på 10 km og eventuelt større dersom det er spesielt verdifulle landskaper som blir berørt.
For temaet friluftsliv, er DN av den oppfatning at omfanget av virkninger for friluftsliv heller mot
«stor negativt omfang», og ikke «lite negativt» slik utredningen hevder. Videre mener de er direkte feil å redusere konsekvensgraden ved å hevde at vindkraftanlegget vil gi lettere adkomst. De mener adkomsten til friluftsområdene allerede er gode med flere etablerte stier. DN mener konsekvensgraden burde vært satt til middels.
For temaet naturmangfold, mener DN at utredningen tyder på stor kompetanse hos utreder. De mener at utredningen omtaler potensiell samlet belastning på en skjønnsmessig måte.
Sametinget skriver i brev av 7. desember 2010 at de har spilt inn og inkludert Riksantikvarens høringsuttalelse. De ber om at det lages en samlet fremstilling av alle utredningene for prosjektene på Fosen som er på meldings- og søknadsstadiet. De påpeker at NVE ikke har lagt inn dette som krav til konsekvensutredningen for reindrift. Sametinget vurderer virkningene for reindriften som følge av en
utbygging av Innvordfjellet vindkraftverk som mindre enn planene på Breivikfjellet. De mener nettilknytningsløsningen(e) vil få virkninger for reindriften. De påpeker at tiltaket vil direkte berøre samisk reinbeiteområde og ber NVE avklare med direkte berørte samiske interesser om det er behov for konsultasjoner. Formålet med en slik konsesjon skal være at berørte reinbeitedistrikt på forhånd og på et fritt grunnlag gir sitt informerte samtykke til planene. Dersom det ikke foreligger samtykke fra berørte samiske interesser, skal nytteverdien av tiltaket vurderes mot de ulemper tiltaket har som materielt grunnlag for samisk kultur. Sametinget mener NVE om sørge for at planene ikke
gjennomføres før det er avtalt en rettferdig kompensasjon og en rimelig erstatning for alle tap direkte berørte reinbeitedistrikt måtte ha som følge av tiltaket. De har selv ikke behov for egne konsultasjoner.
Tekniske instanser
Statnett SF uttaler seg i brev av 24. november 2010 til høring av Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk og søknad om samordnet nettilknytning. De ser det som positivt med ny kraftproduksjon i Midt-Norge, som følge av økt underskudd av kraftproduksjon i regionen kombinert med begrenset overføringskapasitet.
Statnett skriver at det ikke er kapasitet til å ta inn de planlagte vindkraftverkene i Bratli eller Straum uten at det gjøres nettforstrekninger, enten på regional- eller sentralnettsnivå. De skriver at de for øvrig planlegger en ny 420 kV ledning Namsos-Roan-Storheia, som vil legge til rette for vindkraft på Fosen.
De omsøkte skisserte nettilknytningsløsningene 2 og 3 synes å forutsette etablering av denne kraftledningen. Alternativ 1 er i utgangspunktet uavhengig av denne, da det etableres en ny 132 kV forbindelse fra Bratli til Namsos. De skriver at de ikke har gjort nærmere vurderinger av regionalnettet på Fosen, da dette ivaretas av NTE og TrønderEnergi.
Til løsningsalternativ 1 skriver de at det vil være nødvendig å etablere 132 kV i Statnetts
sentralnettstasjon i Namsos (Skage). De har satt av tid til dette i forbindelse med ombyggingen av stasjonen, men må sende egen konsesjonssøknad om nødvendig 132 kV dersom dette alternativet skulle bli aktuelt.
Statnett informerer at tidligere konsesjonsgitte vindkraftprosjekter til sammen tilsvarer 860 MW, og dersom alt dette bygges ut vil det ikke være rom for ytterligere kraftproduksjon i området før
ytterligere nettforstrekninger nord-sør gjennom Midt-Norge er gjennomført. Statnetts løsning for å øke overføringskapasiteten er den omsøkte videreføringen av 420 kV-ledningen Namsos-Roan. Storheia videre fra Storheia til Snillfjord og Orkdal/Trollheim, kombinert med oppgradering av 300 kV- ledningen mellom Klæbu og Aura/Viklandet til 420 kV. Først når dette er i drift vil det åpne for ytterligere ny kraftproduksjon blant annet på Fosen.
De skriver at den planlagte nye vindkraftproduksjonen vil medføre behov for investeringer i nye kompenseringsanlegg og at omfanget av reaktiv kompensering vil være avhengig av hvor mye ny kraftproduksjon som etableres. Egnet lokalisering for slike tiltak må studeres nærmere.
Statnett skriver også at det er viktig at vindkraftverket oppfyller funksjonskrav i kraftsystemet (FIKS 2012) og forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FOL), og viser til sentrale og viktig veiledere til tiltakshaver i den forbindelse.
Tiltakshaver skriver i sin kommentar at vindparkene kan realiseres uten ny sentralnettsledning over Fosen. Samordnet nettløsning medfører også en styrking av regionalnettet på Nord-Fosen og vil gi en sikrere kraftforsyning blant annet til Namsos by. De konsesjonsgitte vindparkene som Statnett
refererer til, er alle under klagebehandling i Olje- og energidepartementet. Eventuell endring av positivt vedtak i en eller flere av disse sakene vil gi ledig kapasitet i sentralnettet som kan benyttes for eksempel av Innvordfjellet eller Breivikfjellet vindparker. En videreføring av 420 kV-ledningen over
Fosen til Trollheim/Orkdal vil øke overføringskapasiteten. Nettadgang for prosjektene på Nord-Fosen bør da vurderes på lik linje med prosjektene sør for Trondheimsfjorden (Snillfjordområdet).
Interesseorganisasjoner
Fosen Naturvernforening sender inn merknader i brev av 11. november 2010, og uttaler seg til en rekke temaer. De skriver at INON vil bli redusert og landskapsbildet vil forandres til et
industriområde. Videre skriver de at truede og sårbare plante-, dyre- og fuglearter vil bli skadelidende i form av nedbygging av habitater og kollisjoner med kraftledninger og turbiner. De skriver at tiltaket vil bli synlig fra viktige betraktningspunkt og kulturmiljøer slik som hovedveier, friluftsområder, setervoller, kulturstier og kulturmiljøer. De mener vindkraft er lite miljøvennlig. I tillegg til å medføre visuelle virkninger i avstander opptil 40 km, vil de samtidig bidra til forurensning, blant annet i form av støy, skyggekast, refleksblink. De mener at tap av uberørt natur vil gå utover folkehelsa, da naturbasert friluftsliv vil bli skadelidende.
Fosen Naturvernforening mener utbyggingen strider mot en rekke lover og konvensjoner,
forvaltningsmessige prinsipper og kommuneloven. De mener at sumvirkninger for en rekke temaer ikke er utredet i tilstrekkelig grad.
De stiller en rekke krav ved en eventuell utbygging av vindkraftverket med tilhørende nettilknytning.
Kravene omhandler blant annet reduksjon av antall og størrelse på turbiner, og spesifikke krav til plassering av vindturbiner for å redusere negative virkninger for landskap, kulturmiljøer, bebyggelse og friluftsliv. De stiller krav om buffersone på 1 km rundt områder med hekkende og truede
rovfuglearter og andre rødlistede arter og vernede naturområder. Videre vil de at rotorbladene skal merkes og farten skal reduseres for å redusere kollisjonsrisikoen. Til utredningen stiller de krav om at det må lages en animasjon, og de mener at visualiseringene ikke er gode nok. Videre skriver de at det må settes strengere støykrav enn gjeldende retningslinjer. Foreningen stiller krav knyttet til skatt, konsesjonsavgift, ESA godkjenning av støttebeløp, rådgivende folkeavstemning, fornyet gjennomgang av kraftbalansen i regionen og regional plan. De stiller krav om opprettelse av fond for tiltak innen blant annet naturmiljø og krav om jord- og sjøkabel. De nevner også andre krav knyttet til avventing av handlingsplan for hubro, beregninger av elektromagnetisk feltstyrke og realistisk vurdering av reindriftsnæringens skjebne.
Fosen Naturvernforening uttaler seg til klimapolitikk, og skriver at miljøvennlig energi ikke bare handler om CO2. De skriver at det fins en rekke alternativer til økt energiproduksjon, og nevner blant annet opprustning av gamle kraftverk og bioenergiproduksjon. De skriver at det ikke er noen kraftkrise i Midt-Norge som krever denne typen inngrep. De skriver at utredningene for kraftbalansen er feil og at det i den sammenheng har vært operert med fire ganger for høye tall på kraftunderskuddet. De hevder at utredninger av importkapasitet i Midt-Norge er misvisende. De uttaler seg videre til de politiske målsettingene, og mener det er unaturlig at et lite område på Fosen skal ta nesten hele byrden av den nasjonale målsettingen om ny fornybar energiproduksjon.
Forum for Natur og Friluftsliv i Nord-Trøndelag har uttalt seg til vindkraftprosjektet og den samordnede nettilknytningen i henholdsvis brev av 23. november og 2. desember 2010. De ber om at konsesjonssøknadene avslås. Uttalelsene er i stor grad overlappende for temaene friluftsliv, landskap, turisme, naturmiljø og INON.
Området har høy verdi på grunn av rovfugl og kystgranskog. FNF mener blant annet at trasévalgene for nettilknytningen ikke har tatt hensyn til fugl og deres habitatskrav. De hevder at vindkraftverket vil medføre habitatforringelse og kollisjonsrisiko for hekkende og næringssøkende dagrovfugler, ugler og lommer. De fremhever følgende rødlistede arter i området: hubro, kongeørn, vandrefalk, fjellvåk og
storlom. Videre skriver de at Innvordfjellet ligger i trekkleia for fugl på tur til og fra hekkeområder lenger nord. De mener at kraftledningene med ryddebelter opp mot 30 meters bredde vil det bidra til fragmentering av leveområder for planter og dyr og medføre kollisjonsrisiko for fugl. FNF mener vindkraftprosjektene på Fosen med tilhørende nettilknytning vil medføre betydelig risiko for det biologiske mangfoldet i Trøndelag.
FNF poengterer at tiltaket med samordnet nettilknytning vil føre til betydelig reduksjon av INON, og at Trøndelagsfylkene allerede har tapt 132 km2 INON i perioden 2003–2008. De etterlyser utredning av samlede virkninger ved tap av INON.
De mener alle vindkraftprosjektene burde vært sett under ett, og de etterlyser samlet belastning for biologisk mangfold i henhold til § 10 i naturmangfoldloven og samlede virkninger for friluftsliv.
FNF skriver at anlegget vil bli liggende i nedbørsfeltet til reservedrikkevannskilden Innvordvatnet, hvilket gir mulighet til forurensing.
Avslutningsvis kommenterer de nasjonale energipolitiske målsettinger, og påpeker at det allerede er gitt konsesjoner tilsvarende de vedtatte målene og at det ikke er nødvendig å bygge ut Innvordfjellet vindkraftverk. De mener vindkraft må settes opp mot energieffektivisering som er langt billigere. De konkluderer med at vindkraft er en ustabil og lite lønnsom form for kraftproduksjon sett i
sammenheng med kostnader knyttet til tap av INON. De mener at reindriftsnæringen, naturbasert reiseliv og det tradisjonelle friluftslivet vil bli de store taperne med de utbyggingsplaner som foreligger i området i dag
Allskog BA skriver i brev av 26. november 2010 at de mener kraftledninger vil påvirke skogbruket i langt større grad enn jordbruket. Kraftledninger vil båndlegge arealer som kan brukes til skogreising og planting. Med bakgrunn i utredningen av virkninger for enkeltbruk og skogsdrift som er beskrevet, mener de at det er gjort en grundig og realistisk gjennomgang av mange av virkningene bygging av kraftledningene vil medføre. Allskog oppfordrer, på bakgrunn av kunnskapen om virkninger for skogbruksarealene kraftledningen og ryddefeltet vil ha, om å velge traseer utenfor plantefelt og gode produksjonsområder, og å unngå å dele skogseiendommer på en måte som hindrer aktiv drift på store deler av arealene. De oppfordrer samtidig til statlige føringer om å utvise romslighet hva gjelder erstatningsrammer for avstått jord.
Vern Fosenhalvøya v/ Sigmund Astorsen (VFH) skriver i brev av 26. november 2010 at de går imot en konsesjon til Innvordfjellet vindkraftverk. VFH er av den formening at konsesjonssøknaden ikke tilfredsstiller retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. De mener at konsekvensutredningen er utilstrekkelig for friluftsliv, helse og livskvalitet, reiseliv og turisme. De mener inngrepene i verdifulle, kystnære og befolkningsnære INON er uakseptable, i tillegg til å være i strid med naturmangfoldloven. De krever bedre konsekvensutredninger for alle områder i alle
prosjekter og at det foretas utredninger av sumvirkninger for alle områder. VFH mener at virkningene for naturen ved etablering av vindkraftverkene i kystnaturen på Fosenhalvøya er for store
sammenlignet med fordelene. De viser til et oppropet «Stans vindkraftindustriens raseringa av
Fosenhalvøya», som er skrevet under av 2124 personer, hvor det blant annet står at vindkraftutbygging i regionen også kan få store virkninger for etablert næringsliv innenfor turisme, reiseliv og reindrift.
De poengterer at de er positive til kraftutvinning fra fornybare energiressurser, men går imot planene om utbygging av vindkraftverk på Fosenhalvøya.
Natur og Ungdom (NU) skriver i brev av 6. desember 2010 at de har sett søknadene om Breivikfjellet og Innvordfjellet vindkraftverk i sammenheng i tillegg til andre konsesjonsgitte prosjekter på Fosen.
De skriver at de går imot en utbygging på Innvordfjellet.
De mener følgende krav må stilles til aktørene:
Buffersoner på minst 200 meter mellom verdifulle naturtyper og nærmeste inngrep må opprettholdes. NU fremhever kystgranskog eller boreal regnskog som en av de viktigste naturtypene på Fosen og skriver at den er sårbar mot inngrep.
Fagpersonell må benyttes i detaljplanlegging av vindkraftanleggene med tanke på verdifulle naturlokaliteter og plassering av veg, oppstillingsplasser og vindturbiner.
For- og etterundersøkelser for konsekvenser på biologisk mangfold, særlig for fugl og verdifulle naturtyper, herunder boreal regnskog. Dette må sees i sammenheng med andre vindkraftprosjekt på Fosen.
Beskyttende tiltak mot elektrokusjon av fugl må gjennomføres for samtlige kraftledninger med middels spenning.
NU kommenterer klimamålene og mener det er viktig å få på plass mer miljøvennlig kraftproduksjon.
De mener en miljøvennlig vindkraftutbygging innebærer en betydelig utbygging uten av det gjøres uopprettelig skade på naturmangfoldet, med andre ord at det skilles mellom reversible og irreversible virkninger. De fremhever temaene biologisk mangfold og INON. De skriver at de tidligere har stilt seg positive til 420 kV-kraftledningen Namsos‒Roan‒Storheia‒Trollheim/Orkdal, så lenge biologiske verdifulle områder sikres mot inngrep ved utbygging.
Når det gjelder Innvordfjellet vindkraftverk, mener NU at tiltaket vil medføre for store virkninger for naturmiljøet i forhold til mengde produsert energi. Hovedbegrunnelsen er at tiltaket med tilhørende nettilknytning vil medføre for store virkninger for hubro i området. De skriver at leveområdene til hubropar er opptil 10 km i diameter fra reirområdet. Til konsekvensutredningen mener de det må stilles krav om feltobservasjoner over flere dager, på ulike tider av året og over flere år. De skulle helst sett at fagutreder hadde hatt feltobservasjoner over flere år enn hva som er gjort. De ser det som positivt at det er gjennomført tilleggsutredninger for hubro og kongeørn. De krever at det blir stilt krav om for- og etterundersøkelser av rovfugl på Fosen. NU mener samtidig at det er relevant å vurdere konsekvensgraden for vindkraftverket ut ifra nye oppdaterte rødlister. De stiller seg kritiske til samtlige alternativer for nettilknytning.
Tiltakshaver skriver i sin kommentar at faseavstanden for den planlagte 132 kV-ledningen er 4,5 meter. Dette tilsier at problemstillingen fugl og elektrokusjon ikke er relevant og at kravet om isolasjonstiltak ikke er nødvendig.
Når det gjelder strekningen Bratli‒Straum, understrekes det at det ikke planlegges endringer av eksisterende traseer, men kun spenningsoppgradering av eksisterende master ved å skifte lineoppheng.
Det betyr at det kun er transport og anleggsgjennomføring som kan medføre forstyrrelser eller direkte berøring med naturverdier langs eksisterende trasé. Hensyn til viktige verdier og interesser i
anleggsfasen, vil søkes ivaretatt gjennom miljø-, transport- og anleggsplanen.
Grunneiere
Reidar og Marit Kvaløyseter gnr./bnr. 8/2 og 3 har uttalt seg til søknaden om samordnet nettilknytning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk i brev av 15. november 2010. De mener at det vil være tilstrekkelig kapasitet i Roan transformatorstasjon og mener systemløsning 2 bør velges. De mener også at dette vil være den billigste løsningen med oppgradering av eksisterende kraftledning mellom Bratli og Strømmen. De tviler på at kraftledningen fra Brattli til Høknes trenger oppgradering, da denne er på 66 kV og at det ikke vil bli noe større kraftbehov før en kommer til Spillum. De skriver at det skal være mulig å levere kraft til transformatorstasjonen på Spillum uten å
bygge en ny kraftledning fra Bratli transformatorstasjon. Videre skriver Kvaløyseter at de har liten forståelse for systemløsning 1 når Roan transformatorstasjon er bygget for å ta imot vindkraft. De mener Statnett må greie seg med en ny 420 kV kraftledning mellom Skage og Roan
transformatorstasjon. Kvaløyseter går imot systemløsning 1 med 132 kV kraftledning fra Bratli til Skoge, og mener kraftledningen vil ødelegge vannanlegget deres. De skriver at det bare er ett oppkomme, og dersom dette forringes ved de ikke hvor de skal finne vann av tilsvarende kvalitet.
Tiltakshaver kommenterer at forholdet til vannkilden vil vurderes nærmere i detaljplanfasen og tas hensyn til ved traséjusteringer eller ved andre tiltak som vil beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan.
Fosen reinbeitedistrikt/Nord-Fosen gruppen v/ Terje Haugen skriver i brev av 17. november 2010 at de er enige i både fagrapporten om reindrift (mars 2008) og tilleggsrapporten (august 2009) om at Innvordfjellet er det minst konfliktfylte av de planlagte vindkraftverkene innenfor beiteområdet til Nord-Fosen-gruppen. De skriver videre at området nord for Fylkesvei 766 (Tøtdal‒Lauvsnes) er et viktig beiteområde benyttet fra 97/98 til 02/03, hvor rein ble fraktet dit og drevet tilbake til
vår/sommerbeiteområdene i mars/april. Innvordfjellet ble ikke brukt i disse årene på grunn av vanskelig tilgjengelighet og bra med beite lenger sør.
Tor Sandvik skriver i e-post av 25. november 2010 at det er gjort betydelige forbedringer på ledningstraseene via Otterøya til Daltrøa på systemløsning 3. Han mener imidlertid at det kan gjøres ytterligere forbedringer ved å føre sjøkabelen forbi Oterdalen og inn til Landfallvika. Der kan kabelen føres i land, og med en forlengelse på ca. 1 km føres opp til luftspenn via en naturlig kløft i fjellet. Det er antakelig nok løsmasser til at kabelen kan graves ned. Da unngår man ledningstrasé tett på
bebyggelsen ved Oterdalen og en ilandføring hvor arealet brukes til rasteplass og friluftsliv. Han skriver at han synes at hans eiendom er nok belastet med infrastruktur som høy- og lavspentledninger, telefon-/fiberkabler og fylkesvei som deler opp eiendommen. Han håper at forslaget kan vurderes og bli tatt hensyn til ved en eventuell fremtidig kraftledning.
Tiltakshaver skriver i sin kommentar at den foreslåtte traséjusteringen vil gi en 1 km lenger sjøkabel med en tilleggskostnad på ca. 7,5 MNOK. Sjøkabeltraseen er allerede justert fra Tørrbergvika til Oterdalen under planarbeidet etter innspill fra berørte parter.
Grunneiere i Namsos kommune ved Advokatfirmaet Nidaros skriver i brev av 7. april 2010 at deres generelle oppfatning er at etablering av nettløsninger vil medføre rydding av skog som gir langvarige effekter ved at skogen ikke tillates å vokse opp til naturlig høyde eller alder i ryddegaten.
Ryddegater og andre arealinngrep kan gi svært negative konsekvenser i form av utdøing av rødlistede arter. Disse arealinngrepene vil også medføre negative kanteffekter som økt lystilgang, uttørking og introduksjon av andre arter som ikke naturlig forekommer i naturtypen. Grunneierne stiller videre spørsmål til miljøeffekten av vindkraft, da inngrepet medfører at store skogsområder som har god CO2-bindende effekt blir fjernet. Kraftledninger medfører også kollisjonsrisiko for fugl.
(…)
Tiltakshaver kommenterer her kun det som konkret angår andre nettløsninger enn den som nå konsesjonsbehandles.