HOUSING FIRST I NORGE-
PROSESSER OG RESULTATER
AV: METTE I SNERTINGDAL FØRSTEAMANUENSIS KRUS
Konferanse boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus
24 mai 2016
HVA ER HOUSING FIRST?
SENTRALE PRINSIPPER I HOUSING FIRST
Brukerstyring, valgfrihet;
Rask tilgang på permanent bolig spredt i ordinære bomiljøer, og oppfølgings så lenge som det er behov for det.
Ingen krav til rusfrihet, men tilretteleggelse for recovery (bedringsprosesser)
“The Housing First Mental Health and Substance Abuse Intervention models are designed to end homelessness and support recovery.”
Sam Tsemberis (2010)
HVA VAR OPPDRAGET?
«1. Gi en oversikt over norske Housing First prosjekter vedr. forståelse av Housing first, motiver for å starte med Housing first, planer og annet som er relevant for et mest mulig komplett bilde av prosjektene.
2. Dokumentere resultater.
Følgeevalueringen skal dokumentere hvilke resultater prosjektene oppnår for sluttdeltaker og for kommunen.
3. Legge til rette for- og bidra til læring og kunnskapsutvikling i og mellom prosjektene».
METODE OG RAPPORTENE
To Fafo- rapporter fra evalueringen (2014 og 2015)
Intervjuer med ledere for Norske
Housing first- prosjekter- i 2014 og 2015
Prosjektplaner og annet relevant materiell om prosjektene samlet inn og analysert.
Casestudie i fire kommuner, inklusive intervjuer med 10 deltakere.
Tre dialogkonferanser.
Utarbeidelse av et kartleggingsverktøy.
MÅLGRUPPER OG MÅLSETNINGER
Målgruppe:
1) bostedsløshet
2) rusmiddelbruk og psykiske lidelser
Målsetninger:
1) Bostabilitet
2) Koordinert tilgang på tjenester 3) Recovery -bedringsprosesser.
RECOVERYORIENTERTEPRAKSISER
BORG, KARLOSSON & STENHAMMER 2013
To hovedtilnærminger til begrepet;
den brukerorienterte recovery:
personlig prosess eller sosial prosess, og klinisk recovery.
Housing first- modellen bygger også på en skadereduserende ideologi.
SKADEREDUKSJON VERSUS RECOVERY
Recovery
Recovery orienterte praksiser har kritisert skadereduserende praksiser fordi de ikke lykkes med å produsere
“rusfrie” mennesker, ofte med begrunnelse i en for stor vekt på medisinering: methadone/subutex.
Skadereduskjon
Skadereduserende praksiser har
kritisert recovery orienterte praksiser fordi de vektlegger predefinert
målsetninger og ikke forhandlede pragmatiske målsetninger.
Hunt N. (2012) Recovery and harm reduction. In Harm reduction in substance use and high risk behavior (Eds.) Pates, & Riley, Chichester:
Wiley- Blackwell
McKeganey, N. (2006) The lure and the loss of harm reduction in UK drug policy and practice. Addiction Research & Theory, 14, 557-588, Best, D. (2010) Recovery fights its corner. Drink and Drugs News 16-17.
FUNN
PROSJEKTORGANISERING 2014
Kommune Prosjektperiode
Drammen 2011-2014
Mandal 2014-2016
Trondheim 2012-2015
Bergen 2013-2016
Stord 2013-2016
Moss 2013-2016
Bærum 2014-2016
Elverum 2013-2016
Fredrikstad 2015-2017
Ringsaker 2012-2013
Sandefjord 2013-2015
Sandnes 2013-2015
ORGANISERINGEN AV OPPFØLGINGSTEAM 2014
Oppfølgingsteam Antall Profesjoner
Drammen 3 Sosionom, sykepleier miljøarbeider
Mandal 3 Vernepleier sosionom, sykepleier
Trondheim 2 Vernepleier og sykepleier
Bergen 4 En vaktmester, to sykepleiere, en sosionom fra kriminalomsorgen
Stord 3 Vaktmester, sosionom fra nav, erfaringskonsulent (tidligere rusmiddelbruker)
Moss 3 To sosionomer og en psykiatrisk sykepleier
Bærum 4 To miljøarbeider, en med bachelorgrad i kriminologi og en sosionom
Elverum 2 stillinger delt på flere personer
Miljøterapeuter, vaktmester
Fredrikstad Uavklart Uavklart
Ringsaker 3 stillinger To prosjektmedarbeidere og en vaktmester
Sandefjord 3 Vernepleier og sykepleiere
Sandnes 4 To vernepleiere, en barnevernspedagog, en med deltakererfaring (50% stilling)
VIDEREFØRING AV PROSJEKTENE
Fortsatt stor usikkerhet om videreføring av Housing first- prosjektene i 2015.
Få konkrete planer om videreføring.
Relativt mange endringer i ledelse og oppfølgingsteam i Housing first- prosjektene.
BOSETTING: KOMMUNAL VERSUS PRIVAT 2014
«DET ER INGEN GRUNN TIL AT EN RUSMISBRUKER MÅ HA EN ANNEN RUSMISBRUKER SOM NABO»
(LEDER HOUSING FIRST-PROSJEKT)
Type bolig Kommunal Privat leid Annen
Drammen X X
Mandal X
Trondheim X
Bergen X
Stord X
Moss X X 1 kjøpt bolig
Bærum X
Elverum X
Fredrikstad (uavklart) (uavklart)
Ringsaker X
Sandefjord X
Sandnes X
BOSETTING: SAMLOKALISERT, SPREDT, OG VENTETID - 2014
Spredt med
ventetid Spredt uten
ventetid Samlokalisert
med ventetid Samlokalisert uten ventetid
Drammen X
Mandal X
Trondheim X
Bergen X
Stord X
Moss X
Bærum X
Elverum X
Fredrikstad uavklart uavklart uavklart uavklart
Ringsaker X
Sandefjord X X
Sandnes X
BOLIGFREMSKAFFELSE
Fortsatt hovedsakelig bruk av kommunale boliger i 2015
Utkrystallisering av to ytterpunkt for boligfremsakffelse; om å være eller ikke være prioritert.
Deltakernes opplevelse av bolig, veldig negative når de må vente på bolig.
Reduksjon i antall deltakere som venter på bolig i 2015.
Menn 2014
Kvinner 2014
Totalt 2014
Menn 2015
Kvinner 2015
Totalt 2015
Drammen 15 6 21 25 4 29
Mandal 6 2 8 9 4 13
Trondheim 14 6 20 19 9 28
Bergen 15 1 16 20 1 21
Stord 4 1 5 7 4 11
Moss 10 6 16 11 10 21
Bærum 0 4 1 5
Elverum 2 2 4 7 3 10
Fredrikstad 0 - - -
Ringsaker 16 4 20 - - -
Sandefjord 14 2 16 14 5 19
Sandnes 4 1 5 6 4 10
Totalt 100 31 131
122 45
167
INDIKATOR PÅ BOSTABILITET FOR FEM KOMMUNER
Deltakere i bolig 71 %
Flyttet Insit./fengsel 9 %
Utkastelser 9 % 11 %
KOORDINERT TILGANG PÅ TJENESTER
Relasjonen mellom oppfølger og deltaker; bærebjelken i Housing first.
Svært nære relasjoner, praktisk hjelp i hverdagen: en losordning.
Opplevelse av ensomhet og isolasjon. Problemer med å finne meningsfulle aktiviteter.
RECOVERY
Individuelle bedringsprosesser som går sakte.
Bedringsprosessene kan gå opp og ned.
Skadereduksjon versus recovery- komplementære ideologier?
Å RETTE SØKELYSET MOT RECOVERY KAN PARADOKSALT FØRE TIL INDIVID FORKLARINGER PÅ BÅDE GODE: BEDRINGSPROSESSER OG DÅRLIGE PROSESSER: UTKASTELSER
Hvem er det som sliter med bostabilitet?
Unge, menn og amfetaminbrukere.
Amfetaminbruk, kombinert med alder og kjønn kan ødelegge for deltakers evne eller vilje til å
samarbeide med Housing first.
Sett i lys av
skadereduskjon versus recovery debatten:
Disse deltakeren setter
skadereduskjon tilnærmingen på prøve
Ikke rusfrihet men; hvor og hvordan påvirket av rusmidler kan deltakerne være og likevel evne å samarbeide om å beholde bolig
Det er ingen automatikk i at en
skadereduserende holdning leder til recovery, slik det postuleres i Husing first
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
Rapportene finner du på Fafos hjemmeside: http://www.fafo.no
