Overgangssoner i Ås

2

Overgangssoner i Ås

bakgrunn

I Ås’ kommuneplan 2007-2019 s. 21 står det:

”Ås er en landbrukskommune og mange av landbruksområdene er klassifisert som svært verdifulle og av nasjonal verdi. Landbruksarealene er under press i hele regionen. Samtidig har kommunene tatt utfordringen om å redusere omdisponeringstakten for de beste jordressursene. Denne utfordringen møter kommunen særlig i Ås sentrum hvor det må forventes en avveiing mellom jordvern og utbygging. Kulturlandskapet trues også av utbygging og endringer i landbrukets driftsmåter. Det flate og åpne landskapet i Ås gjør det sårbart mot utbygging, fordi utbyggingen lett kan endre de særegne landskapskarakterene”

Ås sentralområde har i 2010, 8600 innbyggere, og forventet befolkningsvekst er på 2 % årlig fram til 2023. Kommunen har en uttalt strategi om at

hovedtyngden av befolkningsveksten skal skje i sentralområdet, og fortetting vektlegges før verdifulle jordbruksarealer omdisponeres til utbygging.

Problemstilling

Hvordan skal man behandle stedets overgangssoner med tanke på bevaring og utvikling i en fortettingsprosess?

Mål

• Sette verdi på overgangssoner ved hjelp av analyse og verdivurdering

• Legge fram et planforslag for behandling av overgangssonene ved hjelp av en visjons- og konseptutforming

innholdsfortegnelse

Forside

bakgrunn...2

Landskapsanalyse ...3

metode ...4

overgangssone - definisjon...5

overgangssoner - identifikasjon ...6

Moer/Dyster ...7

Moer/Dyster - fysisk analyse ...8

Moer/Dyster - verdivurdering ...9

Sørås... 10

Sørås - fysisk analyse ...11, 12 Sørås - verdivurdering ...13

Frydenhaug/Åsmåsan ...14

Frydenhaug/Åsmåsan - fysisk analyse ...15

Frydenhaug/Åsmåsan - verdivurdering ...16

tankekart ...17

vedlegg ...18

Planforslag - visjon ...19

konsept - grunnprinsipper...20

konsept - “innlandssti”...21

konsept - hovedinnhold...22

Moer/Dyster... ...23

idèer for Moer/Dyster ...24

Sørås... 25

Idèer for Sørås ...26

Frydenhaug/Åsmåsan ...27

Idèer for Frydenhaug/Åsmåsan ...28

overgangssonene i 2050 - en fortettingsmodell.29 intensjonsplan ...30

kilder ...31

4

Landskapsanalyse - Overgangssoner i Ås

metode - valg og begrunnelse

Metodikk som er valgt i denne analysen er Direktoratet for naturforvalting (DN) og Riksantikvarens metode, ”Landskapsanalyse. Fremgangsmåte vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi” fra 2010.

Metoden er valgt fordi den er tilpasset kommunal planlegging og konsekvensutredninger, og er basert på Den europeiske

landskapskonvensjonens forståelse av landskap. Metoden søker innsikt i “det brede landskapet” (uavhengig om det er bebygd eller ubebygd) og åpner derfor for tolking av overgangssonene.

figur 2: figur fra DNs metode: fremgangsmåte vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi. I denne analysedelen

gjennomfører vi til og med fase IV.

Temaene som beskriver og tolker forhold i landskapet (f.eks landformer eller rom og estetikk) mener vi er godt egnet til vår type analyse, men vi har også trukket inn tema fra det danske Miljøministeriets metode, ”Vejledning om landskabet i kommuneplanlægningen” fra 2007, i form av vurdering av landskapets sårbarhet og tilstand.

Svakhet med DNs metode er at den er noe skjematisk og generalisert.

Metoden er heller ikke optimal med tanke på overgangssoner da det er mest naturlig å analysere det landlige, synlige landskapet (som er pressområdet) og dårligere tilpasset å analysere det bebygde, lukkede landskapet som ofte danner en vegg. Derfor er analysen bevisst fokusert mot de landlige områdene og mindre på bebygde områder.

Som egen tilpasning til metoden presenterer vi et kart som oppsummerer analysen ved å indikere muligheter for arealutnyttelse i overgangssonene.

Dette er relevant i forhold til neste fase; planforslaget.

Grunnet begrenset tid har vi ikke gjennomført brukermedvirkning.

Verktøy brukt i metoden:

• et avkrysningsskjema for utfyllelse i felt (vedlegg)

• et skjema for beskrivelse og tolking (se side 7

• et skjema for verdivurdering (se side 8)

overgangssone - ^definisjon

En overgangssone kan abstrakt tenkes som et distinkt areal (grense) som skiller en bestemt landskapskarakter “type” eller “område” fra en annen. (Se figur 3) En landskapstype er uavhengig av administrative grenser, som for eksempel en kommunegrense, og det kan være viktig å tenke helhetlig og regionalt når man skal arbeide med landskapstyper.

Landskapsplanmessig kan man konkretisere typene eller sonene, som for eksempel bryte de opp i ulike arealformåls-typer man finner i arealkartet på en plan: nærings-, bolig-, LNFR- og grønnstrukturformål og så videre. Typene kan også konkretiseres ved å se på vegetasjonsdekke eller naturtype: fjell, fjord, vann, skog, sjø, utmark, dyrket mark og så videre.

I denne analysen tolker og bruker vi overganssonen som om et utstrekt tenkt areal som avgrenser enhetlige områder. I denne analysen i hovedsak der hvor bebyggelsen møter det ubebygde.

Arealet som vi analyserer vil gjelde det synlige landskapsrommet langs overgangssonen, og i mindre grad eventuelt areale som ikke er synlig fra overgangssonen.

figur 3: overgangsgrense mellom to en- hetlige områder (Type A og B), med en administrativ linje i mellom (stiplet).

6

Landskapsanalyse - Overgangssoner i Ås

overgangssoner - identifikasjkon

as.kommune.no

2 1

3

ortofoto over Ås. Brun strek viser overganssonene.

følgende overgangssoner er valgt ut:

1. Dyster/Moer 2. Sørås

3. Frydenhaug/Åsmåsan Ås har få, men veldig karakteristiske og enhetlige omgivelsestyper; skog,

bebyggelse, jordbruk og vann. Overgangsgrensene er tydelige i terrenget og områdene på hver side er enhetlige.

Til å begynne med så vi på alle typer overgangssoner, som overganger i sentrum (eksempelvis mellom blokk/enebolig), men valgte å se bort fra dette da sentrum var godt dekket av andre gruppers arbeid. Vi så også på overganger i mer perifere strøk som i Kroer (eksempelvis mellom boligfelt/

dyrket mark), men bestemte oss for å konsentrere oss om sentrum da problesmtillingen fastslo at sonene skulle ses i sammenheng med en fortettingsprosess.

Ås tettsted omkranser jernbanestasjonen med en radius på ca 2,5 km i utstrekning. Fordi det er ønskelig å fortette innen denne radiusen har analysen blitt avgrenset til overgangssoner som ligger innenfor denne.

I starten hadde vi åtte overgangssoner som ble definert som interessante.

Dette var soner som lå tydelig i grensen mellom bebygde og ubebygde områder innenfor tettstedsgrensen. De åtte overganssonene var relativt små og posisjonert i de områdene det er mest press i forhold til utbygging.

På grunn av de små størrelsene på sonene og det høye antallet som var valgt ut ble det lite sammenheng og helhet i analysearbeidet og det ble besluttet å slå sammen de åtte sonene til tre større soner. Med andre rammevilkår ville vi ha analysert alle delsoner hver for seg, men vi mener at et mer overordnet perspektiv allikevel gir en gyldig analyse.

Moer/Dyster - overgangssone 1

pil indikerer retning der bildene (på neste side) ble tatt, tall henviser til bilde

1

landskapskarakter:

Sentrumsnært flatt jordbruksområde som strekker seg et godt stykke sørover på både vest og østsiden av jernbanen. Jordbruksområdet som i hovedsak tilhører den tidligere storgården Dyster er klemt inne mellom Ås sentrum og omkringliggende boligområder, skolebygg og jernbane med den relativt trafikkerte riksvei 152 i ene kantsonen. På grunn av sin umiddelbare nærhet til Ås sentrum er dette et landskap som setter preg på inntrykket av tettstedet og beskriver Ås´ identitet.

landskapskarakterens tilstand:

Med landskapskarakterens tilstand menes stedets visuelle hovedinntrykk der karakteren kan settes til dårlig, middels eller god.

landskapskarakterens sårbarhet:

Med landskapskarakterens sårbarhet menes hvor utsatt området er for inngrep og hvor store konsekvenser dette kan få i forhold til dagens til- stand og bruk. Karakteren kan settes til liten, middels eller stor.

as.kommune.no 2

1

4 3

8

Landskapsanalyse - Overgangssoner i Ås

Forhold ved land-

skapet (innhold) Beskrivelse Betydning

for landskaps- karakter Landformer

Vann og vassdrag

• Flatt, bølgende jordbruksterreng. Overordnet konkav form.

• Marine avsetninger

• Villabebyggelse i mer skrånende terreng på høydene omkring jordbruksarealet.

Stor

Vegetasjonsdekke • Helhetlig, ensformig med åker med korn og gress/stauder i randsone.

• Blandingsskog øst mot Dyster.

• Villaområdene mot øst og vest har variert hagebeplantning, men hovedsakelig gresspartier, frukt- og prdtrær.

• Løvtrær i allé til Dyster gård.

Middels-stor

Arealbruk og Bebyggelse

• Landbruk i overgangssonens indre avgrensning. Bebygd areal, villastrøk, omkranser ytterkanten av overgangsso- nen med unntak i sørøst , der overgangssonen vår slutter.

• Grenser delvis til Ås sentrum i nordvest.

• Grenser til nærings- og serviceareal: ungdomsskole og videregående skole i nordvest, matbutikk i nord, næring i nordvest, eldresenter sørvest.

• Riksvei (Drøbaksveien) og gang- og sykkelsti i nord og samlevei til Dyster (øst for jernbanen).

• Jernbanen deler området i to fra nord mot sør.

Stor

Kulturhistorien i Landskapet

• Aktivt landbruk holder preget av tradisjonelt kulturlandskap i hevd. Antakelig fra midten av 1800-tallet.

• Jernbanen fra 1870. Fornminner, skålgroper fra bronsealder-jernalder og gravhauger ved Dysterfeltet.

• Historisk kontinuitet i forhold t il de gamle bosetningene fra eldre jernalder, samt det tradisjonelle kulturlandska- pet de siste par århundrer. Dette er delvis oppbrutt av ma e eneboliger oppført i moderne tid (1930 )

Stor

Kulturelle refeanser

• Riksvei anlagt

• Landbruk, skole, idrett, matbutikk og møteplasser utenfor eldresenter.

Middels

Romlig-estetisk • Stor skala, åpent.

• Åkeren danner et stort og lavt rom, avgrenset av boligfelt- og eller vegetasjon i alle retninger.

• De landlige omgivelsestypene fremstår ordnet, lite komplekst og visuelt rolig, med unntak i nord der det er mer aktivitet mot sentrum og visuelt støy i form av ulik arkitektur og trafikk.

• Stort sett sammenhengende horisont av trær, delvis danner forhøyninger på åkeren horisonten(avhengig av ståsted).

Middels

Opplevelses- messig

• Hovedsakelig lyst, trygt, rolig. Stor himmel. “Det typiske Ås”.

• Vær og vindutsatt.

• Noe støy fra jernbane og veier.

Stor

Biologisk/

Økologisk

• Prioriterte naturtyper, nasjonalt og regionalt viktige, sør for Dyster gård (i utkanten av sonen).

• Artsforekomst(punkt) øst og vest i sonen på åkerene.

Stor

Moer/Dyster- fysisk analyse

1

2

3

4

Moer/Dyster - verdivurdering

Verdikriterier

verdifult

*

Lite verdifult

**

Noe verdifult

***

Meget verdifult

****

Svært verdifult

*****

Begrunnelse

Mangfold og variasjon x Området er variert i innhold og funksjoner; skole, jernbane, bolig, jordbruk, riksvei.

Tidsdybde og kontinuitet x Dyster gård representerer områdets eldste bruk, muligens en av østlandets “Urgårder”. Jord- bruket representerer kulturhistorien i området. Jernbanen et ferdselsknutepunkt og sentrum har blitt etablert rundt stasjonen.

Helhet og sammenheng x Tydelig sammenheng mellom ressursgrunnlag og bruk i form av jordbruk, men landskapet har lite preg av enhet og harmoni da jordbruksområdet er klemt inn i det ellers urbane landskapet.

Brudd og kontrast x Jernbanen skjærer gjennom området og bidrar til å belyse landskapets utvikling. I tillegg utgjør riksveien og boligområdene en kontrast.

Tilstand og hevd x Området er holdt godt i hevd og er vel skjøttet til sitt formål.

Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Jordbruksområdet er et dominerende trekk ved landskapet, som skaper et åpent rom i sentrum- sområdet. Jordbruksområdet i seg selv skiller seg ikke ut fra liknende omkringliggende områder.

Lesbarhet x Kulturhistoriske strukturer ved jordbrukslandskap og jernbane som knutepunkt for ferdsel. Land-

skapet er lett å lese og sammenhengene er tydelige.

Tilhørighet og identitet x Sentrumnært område med videregående skole, servicefunksjoner og idrettsområde. Dyster gård beskriver områdets identitet.

samlet verdi for overgangssone 1: xxx

begrunnelse

Området utmerker seg ikke spesielt i forhold til liknende landksap i Ås, men tidsdybden i landskapet og tilhørigheten til området vurderes som det mest verdifulle

metode:

10

Landskapsanalyse - Overgangssoner i Ås

Sørås - overgangssone 2

2

landskapskarakter:

Sentrumsnær overgangssone som i all vesentlighet danner en markert avgrensing mellom omgivelsestypene. Allsidig arealbruk i vestre del av tettstedet Ås. Villabebyggelse, service, næring, idrett og skole omkranser et stort, flatt og åpent jordbruksområde. Samlevei og riksvei langs store deler av overgangssonen mellom omgivelsestypene.

Kratt og skogholt skaper variasjon og mer kompleksitet i kantsonene.

Viktig landskapselement er den vide utsikten, spesielt mot sør og vest.

landskapskarakterens tilstand:

Med landskapskarakterens tilstand menes stedets visuelle hovedin- ntrykk der karakteren kan settes til dårlig, middels eller god.

landskapskarakterens sårbarhet:

Med landskapskarakterens sårbarhet menes hvor utsatt området er for inngrep og hvor store konsekvenser dette kan få i forhold til dagens tilstand og bruk. Karakteren kan settes til liten, middels eller stor.

as.kommune.no 1

2

4

3

pil indikerer retning der bildene (på neste side) ble tatt, tall henviser til bilde

Sørås - fysisk analyse

Forhold ved landskapet (innhold)

Beskrivelse Betydning

for landskps- karakter Landformer

Vann og vassdrag

• Flatt og bølgete jordbruksterreng, skapt av morenerygger med overliggende leirejord

• Svak helling mot sør

• Villabebyggelse lagt i mer høyereliggende, skrånende terreng omkring jordbruksarealet.

• Lite våtmarksområde langs riksvei i nord

Stor

Vegetasjonsdekke • Helhetlig, ensformig åker med korn, variert vegetasjon langs vei– stauder, gress og urter

• Stort felt med blandingsløvsskog i overgangssone mot nordøst, flekkvis skog og busktype i over- gangssone mot villaer og idrettsanlegg

• Villaområder har variert hagebeplantning, men hovedsakelig gresspartier, frukt og prydtrær.

• Rekke med karakteristiske løvtrær i sonen langs idrettsanleggene i vest og langs riksvei og gang/sykkel- sti i nord

• Idrettsbaner dekket av henholdsvis gress og grus

Stor

Arealbruk og Bebyggelse

• Bebygd areal omkranser hele overgangssonen med unntak av et parti i sør og vest

• Bebyggelse består mest av eneboliger, men barnehage og skoleanlegg i nord forbinder området sam- men med sentralområdet i Ås. Idrettsanleggene og UMB-samfunnsbygningene forbinder området med UMB-anlegget

• Landbruk og landbruksforskning i overgangssonens indre avgrensing

• Enten samlevei, riksvei, gang og sykkelsti langs store deler av overgangssonen er med på å markere grensen mellom omgivelsestypene.

• Skogsholtet mellom barnehage og villaer i nordøst blir brukt til rekreasjon og friluftsliv

Stor

Kulturhistorien i Landskapet

• Fortidsminner i vest og sørvest i sonen, gravhaug og kokegroper.

• Usikkert, men sannsynligvis vært landbruksområde siden midten av 1800 tallet. Noen gårder i Ås-områ- det er meget gamle og kan ha eksistert også i middelalderen og enda lengre tilbake i urtiden/jernalder.

• Aktivt landbruk holder tradisjonelt kulturlandskapspreget i hevd.

• Middels tynning i kantsonene mellom omgivelsestypene, noe gjengroing

• Historisk kontinuitet i området kan sies å være begrenset, mye bebyggelse i området er etablert i mod- erne tid (1930)

• Idrettsanlegg med bane og bygninger hører til funkis-stilen innenfor arkitektur (A.Moen)

• Utsiktslinjer fra området mot UMB-anlegget (klokketårnet er synlig i silhuett) og sør og vestover mot Hurumlandet er med å prege kulturhistorien. Markant gammelt eiketre på bakkeskrent i områdets vestlige parti.

Stor

Kulturelle referanser • Uvisst, men veianlegg kan være gamle

• Forskning og universitet siden 1850-årene

Liten

1

2

3

4

12

Landskapsanalyse - Overgangssoner i Ås

Romlig-estetisk • Stort og åpent skalaforhold. Lave romdannelser langs store deler av overgangssonen, alle delområder er mer eller mindre markert avgrenset av vegetasjon. Partier med høyreiste trær siluett-og romdan- nende.

• Horisont er relativt sammenhengende (avhengig av lokasjon) Meget sammenhengende vest og sørover der siktlinjer er lange.

• De landlige omgivelsestypene fremstår ordnet, lite kompleksitet og visuelt rolig

• Bebyggelse og veiområdene er noe variert og mer komplekst sammensatt, men fremstår enhetlig fra avstand.

Stor

Opplevelsesmessig • Hovedsakelig lyst, solrikt og visuelt appellerende i de landlige omgivelsestypene, bølgende landskap mot horisontlinje

• De bebygde omgivelsestypene fremstår også ordnet og pent, og godt harmonisert med det landlige.

• Noe støyende og eksponert langs riksvei. Tilbaketrukkede og stille i sørlige områder (avstand fra riksvei og trafikk)

• Spesielt vakkert ved utsyn vestover med eika i forgrunnen

Stor

Biologisk/Økologisk • I kantsoner variert vegetasjon

• Naturlig skogholt i nordøst, men ikke uberørt

• Naturlig suksesjon i randsonen, men tynning forekommer

• God dyrkingsjord i åker

• Utvasking av næringsstoffer skjer nok kontinuerlig, men nytt tilføres i form av gjødsel

Stor- middels

Forhold ved landskapet (innhold)

Beskrivelse Betydning

for landskps- karakter fortsettelse:

Sørås - verdivurdering

Verdikriterier ^Ikke

verdifult

*

Lite verdifult

**

Noe verdifult

***

Meget verdifult

****

Svært verdifult

*****

Begrunnelse

Mangfold og variasjon x Det landlige landskapet er relativt ensformig med jordbruk som dominerende element. Rand- sonene omfatter boligområder, idrettsanlegg og campus tilhørende Universitetet.

Tidsdybde og kontinuitet x Meget tradisjonelt kulturlandskap i forbindelse med jordbruk. Studentsamfunnet bygget i funks- jonalistisk stil fra 1930.

Helhet og sammenheng x Sammenhengende jordbruksområder som gjennomgående elementer i landskapet. Overgangen

til bebyggelsen rundt er naturlig og harmonisk og skaper en fin helhet på grunn av godt interert grønnstruktur I form av parker og hager.

Brudd og kontrast x Det er lite i landskapet som utgjør noen nevneverdig brudd og kontrast, bortsett fra veiene.

Tilstand og hevd x Landskapet er preget av å være holdt i hevd og vel skjøttet.

Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Den åpne og lyse horisonten er iøynefallende.

Lesbarhet x Landskapets innhold er lett å forstå, da det er et utpreget jordbruksområde. I tillegg er universite- tets tilstedeværelse tydelig.

Tilhørighet og identitet x Det er knyttet stor identitets- og tilhørighetsfølelse til området: Studentsamfunnet, Pentagon, Åsgård skole, Storebrand idrettsområde, Eika på Kjerringjordet.

samlet verdi for delområdet: xxxx

begrunnelse:

metode:

14

Landskapsanalyse - Overgangssoner i Ås

Fydenhaug/Åsmåsan - overgangssone 3

3

landskapskarakter:

Overganssone i nord, som danner bakre vegg i det overordnete

landskapsrommet rundt sentrum av Ås kommune. Veggen består av et utmarksområde med den skogkledte toppen Frydenhaug i vest og myren Åsmåsan i øst. Utmarksområdene er karakteristiske og har betydning for sonens identitet med sin kulturhistorie og naturverdi. Sør for utmarken strekker det seg et enhetlig boligområde med eneboliger og rekkehus fra vest til øst. Overgangen mellom bebyggelse og utmark er tydelig langs hele sonen.

landskapskarakterens tilstand:

Med landskapskarakterens tilstand menes stedets visuelle hovedinntrykk der karakteren kan settes til dårlig, middels eller god.

landskapskarakterens sårbarhet:

Med landskapskarakterens sårbarhet menes hvor utsatt området er for inngrep og hvor store konsekvenser dette kan få i forhold til dagens tilstand og bruk. Karakteren kan settes til liten, middels eller stor.

as.kommune.no 3

2

1 4

pil indikerer retning der bildene (på neste side) ble tatt, tall henviser til bilde

Frydenhaug/Åsmåsan - fysisk analyse

Forhold ved landskapet (innhold)

Beskrivelse Betydning

for landskaps- karakter Landformer

Vann og vassdrag • Bebyggelsen møter det ubebygde (skog)

• Boligbebyggelsen ligger på marin strandavsetning som gir et flatt landskap sør for Åsmåsan i øst og Fryden- haug i vest.

• m gir et svakt hellende terreng ned mot bebyggelsen i sør.

• En randmorene ligger langs grensen mellom bebyggelsen i sør og Åsmåsan og Frydehaug i nord – her er ter- renget mer kupert

Stor

Vegetasjonsdekke • Åsmåsan er en torvmyr med hovedsakelig barskog og små områder med blandingsskog.

• For Frydenhaug gjelder det samme, men har også noen partier med løvskog. Villaer har relativt store hager, borettslagene store uteområder med beplantning. Mye gresspartier

Stor

Arealbruk og Bebyggelse

• Åsmåsan og østdelen av Frydenhaug er utmark, mens områdene lenger nord er jordbruksareal.

• Bebyggelsen er villamessig med innslag av rekkehus/leiligheter i utkanten langs Åsmåsan.

• Eplehage i forskningsøyemed tilhørende universitetet mellom Utveien og Frydenhaug.

Stor

Kulturhistorien i Landskapet

• Området bærer preg av universitetets innflytelse på tettstedet, med eldre professorboliger på ene siden, og et fordums plantefelt og torvuttak på myren.

• Kongeveien går forbi i vest og det har tydelig vært mye aktivitet på Frydenhaug i flere hundre år med gravfelt fra jernalderen, vegrester samt en møteplass, Ramlapinnen.

• Fornminner (gravhauger) på Frydenhaug

Stor

Kulturelle referanser

• Møteplassen Ramlapinnen bålplass, turveier på Frydenhaug. Turområde på Åsmåsan. Stor- Middels Romlig-estetisk • Frydenhaug og Åsmåsan ligger som en bakerste vegg nord i landskapet.

• Frydenhaug som høyeste punkt og Åsmåsan som et særegent og ”gjemt” utmarksområde.

• Boligområdet ligger godt i den svake hellingen ned mot sør og har en åpen karakter med utsyn fra ”veggen”

bak i nord.

• Mellomskala med dels åpen og lukket visuell avgrensning.

Stor

Opplevelsesmessig

• Boligområde fredelig og velholdt, Fydenhaug frodig, historisk, stille.

• Åsmåsan stille, skjermet og varm, noe lyd fra jernbanen.

Stor Biologisk/

Økologisk

• Myren lengst øst på Åsmåsan er klassifisert som lokalt viktig naturområde.

• Både Åsmåsan og Frydenhaug er biologisk og økologisk viktige ”øyer” i jordbrukslandskapet.

• Hagene i boligområdet gir småskala økosystem.

• Gjengroing i skogen og på myren

Stor

Frydenhaug/Åsmåsan - fysisk analyse

16

Landskapsanalyse - Overgangssoner i Ås

Frydenhaug/Åsmåsan - verdivurdering

Verdikriterier

verdifult

*

Lite verdifult

**

Noe verdifult

***

Meget verdifult

****

Svært verdifult

*****

Begrunnelse

Mangfold og variasjon x Landskapet er variert, fra en skogkledt høyde til myrområde og boligområde.

Tidsdybde og kontinuitet x Fornminner på Frydenhaug og tydelige spor etter plantefelt på Åsmåsan. Eldre boliger. NLH ble plassert nettopp i Ås på grunn av Åsmåsans torvforekomster som ble brukt til brensel.

Helhet og sammenheng x Området har et skarpt skille mellom bolig og utmark, men hver for seg er elementene enhetlig og sammenhengende.

Brudd og kontrast x Kontrasten er stor mellom bolig og utmark. Skogen kan oppleves som en vegg. Hadde overgangen mellom områdene vært mindre markert ville skogen muligens vært opplevd som mer tilgjengelig.

Samtidig er nærheten til skogen viktig.

Tilstand og hevd x Boligområdet er stort sett i god i hevd, men gjengroing forekommer i kantsoner til utmarken.

Inntrykksstyrke og utsagnskraft x Området er influert av den opphøyede landskapsformen som Frydenhaug danner og det lokalt viktige skogsområdet. “Professorvillaene” med de store hagene gjør et visst inntrykk.

Lesbarhet x Her er det relativt enhetlige områder som er lett å lese. Overgangen mellom de to områdene er

variert og mindre lett å lese.

Tilhørighet og identitet x Naturmiljøet, spesielt myren, på Åsmåsan er et område med lokalt viktige verdier i form av sin naturtype, derfor er det et populært tur og rekreasjonsområde. Ås kirke ligger like ved Frydenhaug, og bidrar til en identitetsfølelse for beboere omkring. Nærheten til UMB vil også påvirke.

samlet verdi for delområdet: xxxx

begrunnelse:

metode:

Dette kartet oppsummerer inntrykk etter analyse og verdivurdering, og gir en indikasjon på hva som skal utredes i neste fase.

tegnforklaring:

Bevare: Enkeltelementer i området som bør bevares i den tilstanden det er i per dags dato.

Bygge: Områder som regnes for egnet til fortetting.

Styrke: Områdenes kvaliteter skal styrkes og fremheves gjennom tilrettelegging for mer bruk, samtidig som det bevares.

Konflikt: Konflikt mellom å bevare områdets kvaliteter og å utnytte dets muligheter. F.eks mellom behovet å bevare lokalt verdifull naturtype som myr mot å bygge boliger der.

tankekart

Vedlegg 1: Avkrysningsskjema eksempel 18

Ås skal frem mot 2050 ha tilgjengelige overgangssoner som innholdsrike rammer rundt et utvidet og tettere sentrum

Visjonen baserer seg på et ønske om å ta vare på tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk, men samtidig tillate stedsendringer som en økende befolkning medfører.

Dette kan gjøre Ås mer attraktivt og gi beboere en sterkere

identitetsfølelse til stedet. Med mennesket i sentrum skal visjonen bidra til at Ås får overgangssoner med:

• Rekreasjonsverdi

• Kulturverdi

• Kunnskapsverdi

• Biologisk verdi

visjon

20

Planforslag - Overgangssoner i Ås

Sentrum utvides noe og fortettes. Fra

sentrumsområdet bør det være enkel tilgang til stiene i overgangssoner. Eksisterende stinett integreres i det nye og sentralområdene knyttes sammen.

år 2050 år 2020

Overgangssonen vil være dynamisk, dvs at den kan flyttes i takt med utvikling og utbygging. Allerede i dagns overgangssoe kan det opparbeides en turvei som vil flyttes og opparbeides på nytt ettersom overgangssonen flyttes. Oppgaven vil videre drøfte dette konseptet med tanke på Ås i 2050.

Overgangssoner i sentralområdene skal ha en langsgående turvei med tilpasset vegetasjon på begge sider av stien for å fremme biodiversitet.

Stien vil legges i overgangssoner der:

• jorbruksareal møter bebyggelse

• Jordbruksareal møter skog

• bebyggelse møter skog

konsept - grunnprinsipper

I analysen ble det definert tre sentrale overgangssoner. Disse skal knyttes sammen gjennom turveier. Turveiene er her markert som tykk e linjer, dette fordi turveien ses på som et areal der det tilføres en kvalitet, ikke en strek.

Dagens overgangssoner er generelt “ikke-steder”, områder folk flest ikke tenker over eller bruker. Disse overgangene har potensiale til å bli steder som gir noe til mennesker.

Ettersom Ås blir utbygget er det viktig å ha en helhetlig idè om hvordan man skal skape nye rekreasjonsmuligheter av hensyn til helse og trivsel. Ved å legge turveier nær folks ytterdører åpner man for å ta i bruk landskapet og

konsept - “innlandssti”

Kan ”kyststi-konseptet” fungere i Ås?

Analogi: Jorder kan på mange måter sammenliknes med vann. Begge elementer skaper enhetlige barrierer i landskapet, begge har sterke visuelle kvaliteter. Jorder, og vann er delvis utilgjengelige om sommeren, men åpnes for bruk om vinteren til henholdsvis langrenn skøyting.

Overgangssonene i Ås er på denne måten sammenlignbare med områder langs kysten der vann møter land. Alt skulle ligge til rette for en “innlandssti”

eller en “innlandsturvei”. Disse vil i 2050 ligge i de nye overgangssonene, der ny bebyggelse møter jordbruk eller skog. (Mulig ny bebyggelse markert med

Ny turvei

Potensiell forlenging av turvei Eksisterende turveier/stier

Kartet illusterer turveinettet nærmest Ås tettsted for år 2050.

For i fremtiden å lage et helhetlig turveinett tas det utgangspunkt i eksisterende sturveier og oppgraderer disse, eventuelt knytter nye turveier til det gamle stinettet. Turveier som alt eksisterer, men som vi ønsker å oppgradere er også markert med lys

grønn linje. Mulig utbygging

22

Planforslag - Overgangssoner i Ås

Blomster + bier = sant

Turveiene vi legger til rette for skal som prinsipp utformes for å ta vare på det biologiske mangfoldet som er truet av stadig utbygging.

Ødeleggelse av ulike landskapsfragmenter som kratt, hekker, vegkanter, slåttenger og naturbeiter har hatt dramatisk negative konsekvenser for både planter, fugleliv, pattedyr, reptiler og insekter. Det antas at mer enn en tredjedel av all matproduksjon i verden er avhengig av bestøvende insekter.

Norge kan ha et hittil ukjent hovedansvar for noen av verdens viktigste pollinerende insektarter. Ved å verne og utvikle stabile og biologisk

mangfoldige økosystemer som en normal del av åkerlandskapet, vil de store og ensidige plantasjeaktige avlingene få betydelig hjelp i pollineringen.

Potensialet for dette ligger i kantsonene (dvs overgangssonene), de kan fungere som korridorer mellom fragmenterte jordbruksarealer for dyr og insekter i alle størrelser, og har ofte en rik forekomst av planter som gir gode leveforhold for insekter og fulger.

Beplantning langs turveiene bør etterstrebe å skape mangfoldet man finner i kantsoner, og spredning fra stedlig vegetasjon i nærheten bør være med i beplantningsstrategien.

Kunnskap = næring til sjelen

Underveis langs turveiene vil skilter og lytteposter fange turgåerens interesse og formidle kunnskap om stedets biologi, geologi, lokalhistorie og kulturminner. Kunnskap om stedet er med på å skape tilhørighet og forståelse for Ås, og hva som er unikt med nettopp Åsboernes hjemsted.

Med kunnskap om Ås får innbyggerne et redskap for medvirkning og engasjement.

Universell utforming

Turveiene skal i hovedsak imøtekomme brukernes behov for tilrettelegging uavhengig av funksjonsevne. Dette i hovedsak med tanke på underlag, belysning og stigning der det er hensiktsmessig. Underveis langs deler av turveien vil det bli plassert ut lytteposter. De kan fungere slik at det står opplyst et telefonnummer man kan ringe med sin egen mobil og via dette nummeret få opplest ytterligere informasjon. Eksempelvis kan man via lytteposten høre av lyden av en fugleart som har sitt habitat på stedet, eller få avspilt en lokal fortelling fra stedet. Lyttepostene gir en større opplevelse av turen for alle, også blinde og svaksynte.

konsept - hovedinnhold

Moer/Dyster

Deler av jordene ved Moer og Dyster åpnes for bebyggelse av rekkehus og tettere boligbebyggelse, samt næring nærmere sentrum. (Se fortettingsmodell s. 29) Rundt Moer eldrehjem vil

en sone på ca 100m bli bevart og eventuelt opparbeidet til parkmessig rekreasjonsområde.

Spesielt for Moer-/Dysterområdet er først og fremst Dyster gård. Gården og dens tilhørende allé omkranses med en buffersone slik at den bevares.

Det vil settes opp skilt om lokalhistorien til Dyster gård og kulturminnene i Dysterområdet, samt skilt om bakgrunnen for viktigheten av biodiversitet.

Langs deler av turveinettet i dette området plantes blant annet markblomster mellom turveien og bebyggelsen. Scenarioet til venstre viser utbygging samt utbedring av turvei.

I tilknytning til rekreasjonsområdet ved Moer eldrehjem vil det anlegges en

“naturbro” for syklister, fotgjengere og små dyr og insekter. Broen vil krysse jernbanen fra Moer i vest til Dyster i øst. Det vil ved utbygging bli behov for å kunne krysse jernbanen uten å måtte gå nord via sentrum. På naturbroen vil det vokse planter og stauder som passer inn i stedets naturlige flora.

Tegningen til høyre er en skisse fra tidlig id èstadium.

dyster

1

2

24

Planforslag - Overgangssoner i Ås

Følgende idèer vil være med på å realisere konseptet for Moer/Dyster området.

Det går en eksisterende sti lang jernbanelin- jen i dag, denne ønsker vi å oppgradere ved a lage en ensidig allè av rognetrær (Sorbus) langs bebyggelsen. Rogn tiltrekker seg in- sekter og fulgeliv på grunn av blomstring og bærsetting.

Bebyggelsen vil ligge nær jernbanelinjen og av hensyn til støy, sikkerhet og estetikk settes opp en støyskjerm av flettet pil. Denne velges framfor tradisjonelle støyskjermer fordi den vil være som en “levende vegg” som gir husly for insekter, og som binder forurensning og støv.

idèer for Moer/Dyster

Moer eldrehjem ligger på en høyde med omkringliggende gressbakker i nord og øst. Rundt dette området vil det anlegges en park der

det åpne slettepreget bevares med gress, ville blomster, stier og benker. I sør og vest grenser eldrehjemmet til bebyggelse.

Det vil settes opp skilt og lytteposter som forteller om historien til Dyster gård og alle fornminnene omkring. Lyttepostene og skiltene vil også fortelle historier videreført på folkemunne.

Naturbroen vil bli som et

landemerke i det flate terrenget.

Den vil allikevel ikke ruve stort høyere enn den eksisterende overgangen på Ås stasjon. Skissen er tegnet som om man står på eksisterende jernbaneovergang og ser syd.

Sørås

På Søråsjodet åpnes det for utbygging av kunnskaps- og næringsvirksomhet nord på jordet der terrenget er flatt. (Se fortettingsmodell s.29) Høydedraget nordvest vil bevares. Utbyggingen vil være med på å knytte UMB til sentrum, og bør holdes forholdsvis lav for å bevare romlige kvaliteter.

Der den nye bebyggelsen vil møte jordet vil vi anlegge en turvei (scenario t.v.).

Denne danner en tydelig grense mellom det som kan utbygges og det som skal

bevares, og lar befolkningen komme nær jordbrukslandskapet som er Ås’s stolthet. På denne måten kan utvikling og bevaring gå hånd i hånd, og jordbruket bevares for mennesket og ikke fra mennesket. Sonen mellom næringsbyggene og stien vil beplantes med markblomster og enkelte solitæreik, da dette er et typisk syn på jorder i Ås.

I øst grenser Søråsjordet blant annet til en “hundremeterskog “ (scenario t.h).

Denne vil bli styrket ved å gjøre skogen mer tilgjengelig, samtidig som dens naturlige vegetasjon og suksesjon bevares. Dette fordi det nettopp er slike ukultiverte randsoner som ofte danner habitat for biodiversitet, men som mange uten videre anser som verdiløse.

sørås

1 2

2 1

26

Planforslag - Overgangssoner i Ås

Jordene i Ås brukes aktivt av befolkningen på vinteren, på turveiene kan de brukes om sommeren og. Større stedsidentitet skapes ved utvidet bruk av områdene.

Et inntrykk av hvordan det vil kunne være å bevege seg på turveien omringet av markblomster en sommerdag.

Ås-landskapet er flatt og bølgende, og har en stor, åpen himmel. Få andre steder kan nyte solnedgangene slik man ser de i Ås, da spesielt fra Søråsjordet og Kjerringjordet. Ved å bevare de åpne landskapsrommene får man tilgang til denne vakre hverdagsopplevelsen.

Fra høyden i øst på Søråsjordet kan man se ned mot Ås-eika.

Vi forlenger Skoleveien i øst og knytter den til en bred turvei som fører vest mot Studentsamfunnet. Turveien vil bli den nye veien studenter velger å ta mellom UMB og sentrum, enten på sykkel eller til fots.

Komfortable benker malt i blomstret mønster står plassert langs turveien. Disse blir et kjennetegn for turveien langs Søråsjordet.

idèer for Sørås

Skilt: Midt utpå Søråsjordet står en målestasjon som registrerer temperatur og vær. Denne har vært i bruk siden 1885 og er viktig for å føre kontinuerlige og sammenliknbare data. Et skilt langs turveien vil informere om dette. Det også settes opp skilt og lytteposter om

viktigheten av å ta vare på jordbruksarealene, kortreist mat.

Frydenhaug/Åsmåsan

hovedsak av skog som grenser mot villabebyggelse, og øst i sonen ligger myra Åsmåsan som grenser til rekkehus og jernbanelinjen. I et bevaringsperspektiv er et generelt prinsipp at skog utbygges før man utbygger jordbruksjord. I Ås er tilfellet at det er lite sentrumsnær skog av en viss størrelse og mye jordbruksarealer.

Frydenhaug og Åsmåsan er de viktigste områdene for rekreasjon og turliv i dag

og dette er bakgrunnen for at store deler av skogen ønskes bevart.

Skogen ønskes styrket gjennom å forbedre det eksisterende turveinettet.

Det vil anlegges en “plattformsti” gjennom myra (scenario t.v.) med

informasjonsskilt om hva en myr er, hvordan den oppstår og hvor sårbar og viktig den er i lokal sammenheng. (naturdatabasen lokalt viktig naturtype) Enkle tiltak i skogen og langs turveiene vil gi mer ut av turopplevelsen.

Nord-øst i skogen (scenario t.h.) er et flatt og drenert myrområde som har potensiale for utbygging av boligblokker (Se fortettingsmodell s.29).

Åsmåsan

1

1

2

28

Planforslag - Overgangssoner i Ås

Skilt som forklarer og illusterer myra: Myra på Åsmåsan er minst 30cm dyp. Høydetilveksten på torvmyr er oppgitt til å kunne være mellom 20 og 80 cm per 1000 år. I dette habitatet er det kun spesialiserte arter som kan overleve og forsvinner myra forsvinner plante- og dyrelivet med den. Slik kan turgåere, enten de er barn eller voksne, bevisstgjøres om hvorfor mya er viktig å bevare for fremtiden.

Skilt i skogen: Frydenhaug har mye lokalhistorie med gravhauger, den gamle sirkelformasjonen av stein på Ramlapinnen og oldtids/kongeveien som går gjennom skogen.

Dette vil komme opp og frem i dagen ved å rydde vegetasjonen rundt og sette opp skilt som informerer om dette fortidens liv på Ås.

Skilt ved myra: UMB er en viktig del av Ås og det var i hovedsak myra på Åsmåsan som var grunnen til at landbrukshøgskolen i sin tid ble etablrt nettopp her. Myra ga tilgang til brensel som ble brukt til fyr for å holde varmen i de store byggene.

På- og langs myra vokser multer og andre bær om høsten, disse er populære å plukke til matlaging. Maten vi spiser kommer fra naturen, dette kan virke innlysende, men er ikke dermed mindre viktig å lære barna våre.

Ser man ekstra nøye etter vil man se et froskehode stikke opp av myra. En stor skulptur av en frosk vil plasseres litt utenfor

“plattformstien” og vil trigge turgåeres nysgjerrighet og fantasi.

I skogen og på myra er det en variert artsrikdom av fugler. Idèen om fuglekasser med ensidig glass gir mulighet til å se inn i reiret til fuglen uten å forstyrre fuglene. Idèen og bildene er hentet fra Snøhetta.

idèer for Frydenhaug/Åsmåsan

overgangssonene i 2050 - en fortettingsmodell

Sentrum Moer/Dyster Sørås Frydenhaug/

Åsmåsan

Arealutnyttelse (snitt) ^{50 % 35 % 35 % 25 %}

Ledig boligareal ^{53500m2 210000m2 91000m2 170000m2}

Antall etasjer ^{5-6 3-4 3-4 4-5}

Boenheter per 1000m2 (snitt) ^{50 30 20 40}

Antall boenheter ^{1337 2205 635 857}

Sannsynlig antall beboere per boenhet ^{1,5 2 2 2}

Sannsynlig antall beboere ^{2006 4410 1270 1150}

Fremtidens overgangssoner er direkte prisgitt fortettingsstrategien. Kommunens strategi er i dag å fortette i sentralområdet, dette tilsier at dagens overgangssoner vil kunne bestå i mange år. Med bakgrunn i analysen har vi konkludert med at disse utbyggingsfeltene kan være mest hensiktsmessig å fortette på. Denne modellen tidfester ikke fortettingsprosessen med tanke på rekkefølge, det indikeres i intensjonsplanen.

Sentrum: I første omgang utnyttes ledige ”grå arealer” maksimalt. Sentrum bygges tettest og høyest med hovedvekt på små, rimelige leiligheter til unge mennesker. Det kan også legge opp til at nærliggende villahager blir omgjort til mer tettbebyggelse.

Moer/Dyster: Her bygges det hovedsakelig boliger for familier. Langs jernbanen kan det legges næringsvirksomhet som skjerming mot boligområdene bakenfor.

Sørås: Ved riksveien og idrettsplassen åpnes det for utbygging av næring og offentlige bygg.

Utbyggelsen får et stort grøntareal, og gater sørger for at siktlinjer bevares. Sørøst i området bygges boliger for familier som på Moer/Dyster.

Frydenhaug/Åsmåsan: Ramlapinnen og myra røres ikke. Skogarealer kan utnyttes til høyreist bebyggelse med uberørte ”øyer” av skog mellom byggene slik kan dagens turområde og verdifulle naturtyper bestå.

Potensiell utbygging Potensiell ny overgangssone Dagens overgangssone

Fortetting i nærliggende villastrøk

30

Planforslag - Overgangssoner i Ås

intensjonsplan

Intensjonsplanen viser mulig utbygging og turveinett for 2050, samt steder med spesiell verdi i form av av de skal bevares, styrkes eller tilpasses. Disse er en oppsummering av de viktigste kvalitetene som har blitt trukket frem tidligere i oppgaven.

“som perler på en snor”

Turveinettet kan betraktes som en snor der man langs veien møter natur- og kulturgitte eksisterende kvaliteter, stedets “perler”.

Disse perlene representerer kvaliteter som finnes i Ås i dag, ikke elementer som tilføres gjennom konseptet (eksempelvis plattofrmsti eller skilter). Dette fordi turveinettet i hovedsak skal forsterke og belyse Ås’

eksisterende kvaliteter.

kilder

Aukra.kommune.no (2010), Nye turskilt på Nyhamna, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web: https://www.aukra.kommune.no/modules/news/showArchive.asp?level=6438&modid

=2829&year=2006

Digit.no(2010), Solnedgang ved Eika, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://www.digit.no/wip4/erik-nordhagen/pd.epl?pid=40432&s=new&o=340

Dirnat.no (2010), Fremgangsmåte vurdering av landskapskarakter Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=2602

Eikenotta.no (2010), Barn i stripete genser, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://www.eikenotta.no/gyda_gard

Europanetwork.org(2010), Gravhaug, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://no.europanetwork.org/?cat=9&paged=7

Finn.no(2010), Kart, flyfoto, gatebilder over Ås, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://kart.finn.no/

Follokart.no(2010), Kart, flyfoto over Ås, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://kart.follokart.no/Map.aspx?knr=0214

Golinfo.no(2010), Syklist, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://www.golinfo.no/no/html/sommeropplevelser/

Ifma.origo.no(2010), Stær med rognebær, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://ifma.origo.no/-/sandbox/show?ref=mst

Qoop.com(2010), Barn sykler, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://my.qoop.com/store/Cindy-L-Shebley-9809684853920750/Bicycle---Jogger-with-child- ride-along-the-bike-path%20qpps_376404025160807

Ringerike.kommune.no(2010), Barn på huk,.Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://www.ringerike.kommune.no/Tjenester/Barnehager/

Skogoglandskap.no(2010), Multe, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web: http://www.

skogoglandskap.no/nyheter/2007/1187691747.55/bilde/ingress

Snl.no(2010), Frosk, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://www.snl.no/.bilde/frosk,_vanlig

Umb.no(2010), Klima-målestasjon, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://www.umb.no/imt/artikkel/signe-veret-pa-as/

Ut.no(2010), Barn ved tre, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://ut.no/artikkel/1.7170875

Visitoslo.com (2010), Langrenn i Nordmarka, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://www.visitoslo.com/slides.php?&id=4493479&showid=6472&startslide=11&nf=1 Vgb.no(2010), UMB, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://32588.vgb.no/2008/07/08/nib-as/

Widehorizons.org.uk(2010), Barn peker, Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web:

http://www.widehorizons.org.uk/(X(1)S(3usubn45chciyz452gbfgy55))/tpl_1col.

aspx?cmspage=hk_habitatsKS2&AspxAutoDetectCookieSupport=

Wildlondon.org.com(2010), En jogger. Lokalisert 28.10.2010 på World Wide Web: http://

www.wildlondon.org.uk/News/tabid/71/mid/414/newsid414/87/Default.aspx

Alle bilder kalt “scenario” er foto som er bearbeidet og manipulert av gruppens medlemmer.

Alle bilder det ikke finens kildehenvisning til er tatt av en av gruppens medlemmer.