Planprogram for
kommuneplanens samfunnsdel
Gjerdrum kommune
Innhold
1 Om planprogram ... 3
2 Om kommuneplanen... 3
3 Overordnede føringer for planarbeidet ... 3
3.1 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging ... 3
3.2 Fylkesmannens forventningsbrev til kommunal planlegging... 4
3.3 Planstrategien for Akershus fylkeskommune... 5
4 Sentrale temaer og spørsmål ... 5
4.1 Temaer som bør belyses i kommuneplanens samfunnsdel ... 5
4.2 Spørsmål vi søker belyst gjennom planarbeidet ... 6
5 Prosess og medvirkning... 6
5.1 Kunngjøringer... 7
5.2 Politisk prosess ... 7
5.3 Medvirkning... 7
5.4 Fremdriftsplan... 8
6 Behov for kunnskap og utredninger... 8
1 Om planprogram
For alle (…) kommuneplaner (…) skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet (PBL § 4-1).
Formålet med planprogrammet er å klargjøre gjennomføringen av kommuneplanarbeidet med hensyn til innhold og prosess. Det skal redegjøres for hovedspørsmål i arbeidet, ulike alternativer, prosessforløpet og opplegget for medvirkning.
Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst seks ukersenest samtidig med varsling av planoppstart. Høring av planprogrammet er en viktig mulighet for andre myndigheter til å gi klare innspill om eventuelle konflikter. Tidlige innspill har betydning for retten til å fremme innsigelse senere i prosessen.
Planprogrammet skal skape forutsigbarhet og gjøre det åpenbart hvordan ulike interesser kan og skal delta i planleggingen. Dette planprogrammet er starten på en helt ny kommuneplan for Gjerdrum kommune. Planprogram er det første formelle dokument i dette kommuneplanarbeidet.
2 Om kommuneplanen
Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for
kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. (…) Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen (PBL § 11-2).
De viktigste formålenemed kommuneplanens samfunnsdel er å oppnå en bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling, å styrke medvirkning og politisk styring og å utforme et verktøy for strategisk styring.
Kommuneplanens samfunnsdel skal stake opp kommunens ønskede utviklingi et langsiktig perspektiv. Innenfor de ressursrammer som er tilgjengelig skal måldokumentet være
retningsgivende for prioriteringeri de årlige rulleringene av kommuneplanens økonomiplan.
Økonomi i seg selv er således ikke gjenstand for en utdypende vurdering i kommuneplanen.
3 Overordnede føringer for planarbeidet
Kommuneplanen skal så langt som mulig svare på forventninger fra nasjonale myndigheter, og
Gode og effektive planprosesser
1. Kommunene baserer planforslag og beslutninger på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og ivaretar nasjonale og viktige regionale interesser.
2. Kommunene sikrer samtidig tidlig medvirkning og involveringav allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner.
3. Kommunene bruker regionalt planforumaktivt.
Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling
1. Kommunene legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektiviseringgjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester.
2. Kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarheti sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling.
3. Kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivetog regionale og lokale aktører.
4. Kommunene sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringeri tilknytning til jordbruk og skogbruk, som grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnyttelse av bioenergi.
5. Kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomsterfor mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser.
Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder.
1. Kommunene i storbyområdene legger til grunn at transportveksten skal tas med
kollektivtransport, sykkel og gange, og følger aktivt opp bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler med staten.
2. Kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende bymiljø. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i sentrumsutviklingen.
3. Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning.
4. Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivselfor hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv.
5. Kommunene legger prinsippene om tilgjengelighet og universell utformingtil grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse.
3.2 Fylkesmannens forventningsbrev til kommunal planlegging
Nedenfor er det limt inn utdrag fra fylkesmannens forventningsbrev som er av størst relevans for kommuneplanens samfunnsdel for Gjerdrum kommune.
- Fylkesmannen vil legge vekt på at kommunen ivaretar folkehelseperspektiveti både
samfunns- og arealdelen av kommuneplanen, og at mål, strategier og tiltak har grunnlag i de utfordringer kommunen står overfor.
- Fylkesmannen understreker hvor viktig det er at kommunen ivaretar barn og unges interesseri planarbeid, og vi viser til det ansvar den enkelte kommune har gjennom føringene i barnekonvensjonen, plan- og bygningsloven og de rikspolitiske retningslinjene.
- Mange kommuner har gode prosesser for involvering via skoler, barne- og ungdomsråd, ungdommens kommunestyreog organisasjoner. De kommuner som ikke har dette, oppfordres til å ta lærdom av kommuner som sikrer barn- og unges medvirkningsrett - I henhold til både plan- og bygningsloven og folkehelseloven er det kommunens ansvar å
sørge for å ha tilgang til nødvendig faglig kompetanse, og dermed sikre at planleggingen utføres med god kvalitet.
3.3 Planstrategien for Akershus fylkeskommune
Planstrategien for Akershus trekker fram utdanning og kunnskapsett i sammenheng med
næringsutviklingsom et viktig tema der det er behov for videre planarbeid. Planstrategien peker på at den store innflyttingen fra inn- og utland til Akershus krever et fokus på mangfold og inkludering.
Gode og attraktive byer og tettstedermed et mangfold av aktivitetstilbud og møteplasser blir viktige temaer for videre planarbeid i regionen. Behovet for en tydelig klima- og energipolitikktrekkes fram som et annet prioritert tema. Energiøkonomisering, avfallshåndtering og klimatiltak i
kommuneplanleggingen nevnes som sentrale temaer for framtidig planlegging.
Areal og transportet prioritert tema. Det er utarbeidet en egen planstrategi for areal og transport felles for Oslo og Akershus som framstilles i et eget dokument.
4 Sentrale temaer og spørsmål
4.1 Temaer som bør belyses i kommuneplanens samfunnsdel
For å svare på forventningene fra overordnete myndigheter, imøtekomme viktige
samfunnsutfordringer, og med mål om å gjøre Gjerdrum kommune til en attraktiv kommune for innbyggere og næringsliv, bør samfunnsdelen av kommuneplanen omfatte målsetninger knyttet til følgende temaer:
folkehelse, helse- og omsorg, barn og unges interesser, utdanning og kunnskap, næringsutvikling, mangfold og integrering, klima og energi, transport og samferdsel, og sentrumsutvikling.
Videre er det stort behov for å se helhetlig på flyktningarbeidet i kommunen sett i lys av utviklingen i flyktningsituasjonen siden sommeren 2015.
Det kan være utfordrende å finne målsetninger og overskrifter som både svarer på samfunnsutfordringer og som er gjenkjennelige for kommunens organisasjon, slik at alle virksomhetene forstår sin rolle i oppfølgingen av målene
4.2 Spørsmål vi søker belyst gjennom planarbeidet
Overordnet struktur og prosess
- Hvilke overordnete overskrifter er hensiktsmessige for å dekke alle relevante temaer?
- Hvordan er det hensiktsmessig å gå fram for å identifisere aktuelle mål på ulike områder?
- Hvordan kan vi sikre at hele kommunens organisasjon gjenkjenner sin virksomhet i kommuneplanen?
- Hvordan er det mest hensiktsmessig å legge opp den kommunale planstrukturen?
Samspill og organisasjonsutvikling
- Hva kan kommunen gjøre for å bli bedre i møte og kommunikasjon med innbyggerne?
- Hvordan samarbeider vi med andre kommuner og myndigheter for å løse oppgavene?
- Hvilke mål skal kommunen sette seg for videre utvikling i bruk av moderne teknologi?
Visjon og overordna mål - Hva er Gjerdrums identitet?
- Hvilke verdier skal prege lokalsamfunnet Gjerdrum?
Oppvekst, utdanning og kultur
- Hvordan bør samspillet mellom hjem, frivillige og kommune utvikle seg for å sikre fortsatt gode oppvekstvilkår i kommunen?
- Hva kjennetegner et godt inkluderende fellesskap og hva kan lag og foreninger bidra med i denne sammenheng?
- Hvilke kvaliteter ønsker vi i skole og barnehage?
- Hva er de viktigste arenaene som må sikres videreført og hvilke nye bør skapes?
Folkehelse og omsorg
- Hvordan kan vi bli bedre på forebygging og tilrettelegging?
- Hvilke tilbud trenger vi å utvikle i Gjerdrum?
Klima og miljø
- Hvordan kan lokalsamfunnet bli mer bærekraftig i forhold til klimautfordringen og miljøbelastningene vi påfører våre omgivelser?
Samfunns- og næringsutvikling
- Hvilke grønne næringer har vi potensial for og hva kan vi gjøre for å stimulere?
- Hva ønsker vi i sentrum og hvordan får vi det til?
- Hvor ønsker vi grønne lunger, gode møteplasser og offentlige rom?
5 Prosess og medvirkning
I en kommuneplan er det ikke bare selve planresultatet som er målet. Samfunnsdebatt og
5.1 Kunngjøringer
All viktig aktivitet, møter og andre viktige hendelser og begivenheter kunngjøres særskilt på kommunens hjemmesider og facebookside”. Større formelle milepæler kunngjøres i tillegg i lokalpressen.
5.2 Politisk prosess
Gjennom arbeid med planprogrammet og den videre planleggingen vil det være ulike politiske prosesser. For å få til en god prosess og et godt resultat er det viktig at politikerne deltar i møter både med administrasjonen og med innbyggerne og befolkningen for øvrig.
Tematiske workshops
Det er relevant med temamøter knyttet til ulike temaer i kommuneplanens samfunnsdel. Møtene skal ha klare problemstillinger og være dialogrettet slik at de kan gi viktige innspill til den videre politiske prosessen med kommuneplanens samfunnsdel. Ulik metodikk vil være aktuell. Plansmie kan også bli vurdert.
Ad. hoc utvalg
Enkelte særskilte tema kan det være aktuelt å rette ekstra fokus på. Da kan det være aktuelt å nedsette arbeidsgrupper til å dykke dypere ned i utfordringene.
5.3 Medvirkning
Kommunen ønsker å legge til rette for aktiv medvirkning i planprosessen. Kommuneplanen angår samtlige av kommunens innbyggere, andre offentlige organ, næringsliv og organisasjoner.
Kommunen har derfor som målsetting å drive aktiv informasjonsinnhenting og oppnå gode
medvirkningsprosesser. Behov, innspill og andre signal av betydning for planarbeidet kan da fanges opp og blir vurdert. Følgende medvirkningstiltak vurderes som relevante i prosessen:
Plansmie eller tematiske møter
Når man skal jobbe med konkrete målsetninger er tematiske møter og plansmie en arbeidsmetodikk som vil bli vurdert benyttet. Møtene vil være dialogrettet slik at de skal gi viktige innspill til den videre politiske prosessen med kommuneplanens samfunnsdel. Plansmie er en arbeidsmetodikk som involverer innbyggere og alle aktørene i lokalsamfunnet.
Åpne kontordager
For å imøtekomme innbyggere eller andre som er forhindret fra å delta på møter eller workshops eller av andre grunner ikke får kommet med sine innspill gjennom disse foraene, vil det være aktuelt å være tilgjengelig for personlige møter på herredshuset. Dette kan være et lavterskeltilbud for å komme med innspill.
Det er et sterkt ønske om å få til direkte involvering av barn og unge i denne prosessen. Dette vil gjøres i samarbeid med skolene. Metodikken for dette vil vurderes avhengig av relevante problemstillinger som framkommer i planarbeidet.
5.4 Fremdriftsplan
Aktivitet/Milepæl Periode/Frist
Varsling av planoppstart 21. januar (formannskapet) Høring av planprogram 21. januar-2. mars (6 uker) Administrative forberedelser og utredninger Januar-mars
Fastsetting av planprogram 9. mars (kommunestyret) Politiske møter og medvirkning April-juni
Administrativ behandling Juni-august
1.gangs behandling (planforslag) 31. august (formannskapet) Høring av planforslag 5. september-16.oktober (6 uker)
Administrativ bearbeiding Oktober-november
2. gangs behandling (planvedtak) 30. november (kommunestyret)
6 Behov for kunnskap og utredninger
Arbeidet med kommuneplanen forutsettes i hovedsak å bygge på kjent informasjon, men det kan også være behov for ny kunnskap. I tillegg vil prosessen i seg selv fremskaffe mye nyttig informasjon.
Administrasjonen er i gang med en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget tilknyttet
befolkningsutvikling, innvandring, levekår og folkehelse, miljøutfordringer, næringsutvikling og arbeidsmarked, og kommunal økonomi. Denne utredningen vil utgjøre en sentral del av kunnskapsgrunnlaget i kommuneplanprosessen.
Videre kan det være aktuelt å benytte innbyggerundersøkelser for å innhente informasjon som strekker seg utover det som er offentlig tilgjengelig.
Vi ønsker tilbakemelding på hva som ønskes av utredninger og informasjonsinnhenting for at vi skal få belyst våre spørsmål og problemstillinger.
Velkommen til en spennende planprosess!
