• No results found

Høringsuttalelse – Analyse- og varslingsfunksjon for legemiddelmangel i primærhelsetjenesten

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Høringsuttalelse – Analyse- og varslingsfunksjon for legemiddelmangel i primærhelsetjenesten"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1 HELSEDIREKTORATET

postmottak@helsedir.no Subhan.Shafiq@helsedir.no

Deres ref.: Vår ref: HSAK202100196 Dato: 2.11.2021

Høringsuttalelse – Analyse- og varslingsfunksjon for legemiddelmangel i primærhelsetjenesten

Legeforeningen takker for muligheten til å gi innspill til rapporten.

Legeforeningen støtter opprettelse av en nasjonal analyse- og varslingsfunksjon for

primærhelsetjenesten som er ansvarlig for enhetlig og rask informasjon i mangelsituasjoner.

Vi mener det er sentralt at man ser på legemiddelmangel og legemiddelberedskap samlet i fremtidig organisering av et styrket felles mangelsenter. Forenklet styrings- og finansieringslinje bør ikke vektlegges som hovedargument for å ha to adskilte sentra. Hvilken funksjon sentrene skal utføre og behovet for samarbeid må være avgjørende.

Det nåværende mangelsentret er etablert ved OUS av historiske grunner. Når en nå ønsker en utvidelse for å omfatte primærhelsetjenesten, vil det være naturlig å vurdere alternativ plassering, f.eks. som en sentral funksjon i Legemiddelverket (SLV), eller innenfor RELIS. Vi ser ikke at

direktoratet har vurdert dette.

Legemiddelverket har en rekke ansvarsområder på feltet i dag. En plassering utenfor SLV krever tydelige grenseoppganger mellom mangelsentret og SLVs områder, og dette må gjenspeiles i kommunikasjonen med samarbeidende aktører (industri, grossister mfl.). I rapportens side 26 påpekes det fra industriens side et ønske om «ett inngangspunkt».

Når mangelsituasjoner oppstår, må det være pasientens behov for medikamentet som avgjør prioritet, ikke om pasienten får medikamentet forskrevet fra sykehusspesialist eller fra allmennlege.

Beslutninger om prioritering må derfor ikke legges til kun RHF-nivå. Det må sikres samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten slik at prioriterings- og rasjoneringsavgjørelser sikrer likeverdige helsetjenester uavhengig av hvilket behandlingsnivå pasienten til enhver tid har.

Rapporten belyser tydelig de utfordringer vi har i dagens situasjon, og spesielt vil vi trekke frem det som fremkommer i kapittel 3.4 med tidsbruk ved legemiddelmangelsituasjoner, pasientperspektivet og behovet for sanntids varsling og veiledning for alternativer. Tabell 21 ("Oppsummering av estimater for årlige kostnader forbundet med legemiddelmangel") i kapittel 3.8 må inkludere tidsbruk for fastleger. Tilsvarende belastning gjelder for kommunale allmennleger på sykehjem, legevakt og helsestasjon. Vi tror også estimert tidsbruk for apotek og sykehus er for lavt.

Notatet peker på at melderutiner for mangelsituasjoner av uregistrerte og apotekproduserte

legemidler ikke er på plass, men vi ser ikke at det presenteres et tilstrekkelig konkret løsningsforslag.

Vi legger til grunn at dette vil bli ivaretatt av et styrket felles mangelsenter.

Oppsummeringen av intervjuene med fastleger beskriver godt hvordan mangelsituasjoner påvirker pasient og lege. Oppdatert forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST) i Pasientens legemiddelliste

(2)

2 (PLL) vil være viktig for å etablere en nasjonal varslingsfunksjon for rekvirenter, apotek og andre involverte. Ett pop-up varsel om anbefalte alternativer til legemidler hvor det er mangelsituasjon, bør bli raskt tilgjengelig. Slik varsling og beslutningsstøtte vil spare mye tid for fastlegene, pasientene og også bidra til å unngå merarbeid for apotekene.

Legeforeningen mener at ønsket om automatisert råd og veiledning og tidlig varsling i

journalsystemene vil gi en hensiktsmessig orientering til rekvirerende leger om framtidige pågående mangeltilstander. Det er sterkt ønskelig at allmennleger er med i gruppen som skal gi råd og innspill i utvikling av dette systemet, slik at allmennleger ikke inaktiverer systemet fordi det varslingene oppleves som overdrevne.

I kapittel 4.2. omtales faglig støttefunksjon for analyse og varslingsfunksjonen. Det diskuteres behov for råd og veiledning i tilfeller der ikke-generisk alternativ til forskrevet medikament ikke finnes.

Regelverket har i dag krav om konferering med forskriver. Det pekes på behov for utredning av behovet for å gi analyse- og varslingsenheten beslutningsmyndighet som opphever dette kravet.

Legeforeningen mener det er svært viktig at regelverket ikke endres på en slik måte at det ved bytte utenom likeverdig eller tilsvarende legemiddel vil være mulig med apotekbytte av terapi/virkestoff. I slike situasjoner er det avgjørende at forskriver konsulteres for å unngå uheldig

interaksjon/bivirkning med andre legemidler som aktuell pasient bruker. Andre forhold som tilsier behov for konferering kan være kunnskap om at bytte vil være vanskelig pga administrasjonsform, tidspunkt eller annet (eks reumatikere, svaksynte ea).

Rapporten peker på at Mangelsenterets nettverk av kliniske eksperter må utvides med klinisk kompetanse fra primærhelsetjenesten. Legeforeningens fagmedisinske foreninger vil kunne rekruttere kliniske eksperter til arbeidet, både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Med hilsen

Den norske legeforening Siri Skumlien

Generalsekretær

Merete Dahl

Kst. Fagdirektør/lege

Tor Carlsen

Spesialrådgiver/lege Dokumentet er godkjent elektronisk

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ny forskning, som Odd Martin også fronter gjennom kronikker, foredrag og intervjuer, viser at mange av pasientene møter i spesialisthelsetjenesten eller får oppfølging hos

– Kanskje, men mediene kan ikke la være å bringe nyheter, og slett ikke prøve å undertrykke det som ville blitt kjent i alle fall. Nå for tiden er det tullinger som ser

Skal den frie ordning som eksisterer i dag, bare fortsette å gJelde, eller regner man med å få tílfredsstillende for- skrifter før 1. Som det står Í denne

Både morfin og petidin har farmakologisk aktive metaboli er som akkumuleres ved nyresvikt, mens petidin. omdannes til en potensielt krampeinduserende metaboli som utskilles

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk

Hertil kommer også det at foreldrene leser selv og at foreldrene har positive holdninger til lesing (og ikke forbinder lesing til noe de utelukkende driver med når de må)»?.

Hertil kommer også det at foreldrene leser selv og at foreldrene har positive holdninger til lesing (og ikke forbinder lesing til noe de utelukkende driver med når de må)»?.

forutsetningene om l-åne forpliktelsene Utenriksdepartementet har likevel vurdert den situasjon som vi-l oppstå ders.om dette ikke viser Seg å være muligr oB da er