Finansieringssystemet

(1)

– erfaringer og ønsker

Høgskoledirektør Audun Rivedal Dialogkonferanse 16. september 2014

(2)

Disposisjon

• To spørsmål stilt:

› «Hva ønsker dere av

finansieringssystemet/finansieringsvirkemidler?»

› «Hva fungerer godt/hva fungerer mindre godt?»

• Med utgangspunkt i Høgskolen i Bergen sitt perspektiv:

› Noen illustrasjoner/erfaringer

› Noen utfordringer/innspill

› Noen prioriteringer/ønsker

(3)

2004–2013: Førstestillinger og professorer, HiB

0 50 100 150 200 250

76 120 152 185

3

13

19

35

2004 2007 2010 2013 220

171 133

79

Professorer

Førstestillinger

(4)

Noen erfaringer

• Noe har fungert:

› Økning i studiepoengproduksjon har skapt muligheter for vekst

• Har fungert godt for HiB – uten å gå på akkord med fagligheten

› RBO/forskning har fungert – selv om bare omfordeling

› Motivasjonssystemet fungerer – men incentiver svekkes over tid

• Noe er ikke ivaretatt i dag:

› Hovedutfordring for høgskolene:

Finansiering av forskning

› Manglende transparens – for mye

«historie»

› Stimulering av kandidatproduksjon/

gjennomføring

› Stimulering av de gode underviserne – behov for å se på virkemidlene

• Eksempel: SFU og krav til forskningsmiljø

(5)

Underliggende utfordring

• Felles rammeverk, ulike forutsetninger

› UH-lov og finansieringsvirkemidler gir samme rammeverk for hele sektoren

• Måles på de samme parameterne, men ulike rammevilkår gir svært ulike muligheter for å realisere målsetningene

› Behov for forskningsprogrammer og andre virkemidler som støtter opp under

høgskolenes samfunnsoppdrag:

• Videreutvikling av profesjonene

• Kobling mellom samfunn og akademia

› Viktig å ta høyde for dette i utforming av ev.

nye virkemidler

• Konkurranse om nysatsninger, resultatkontrakter?

• Balanse mot NFR – helhet og sammenheng

(6)

Noen konkrete utfordringer (1/2)

1. Underfinansierte fag

› Kostnadskrevende fag – laboratorier, annen infrastruktur

• Tekniske fag, kulturfag (musikk, drama, formgivning)

› HiB hadde ikke klart seg uten gode lokale mesener

› Behov for å se på kategoriene

2. Rekruttering – «dobbeltkompetanse»

› Høgskolene trenger både

praksiskompetanse og teoretisk ballast

› Kontakt med samfunns- og næringsliv:

• Stimulere næringslivet

• «Omvendt toerstilling»?

(7)

Noen konkrete utfordringer (2/2)

3. Investeringer i bygg – kostnader

› Stor utfordring for HiB – kombinert med arealeffektivisering på ca. 10 000 m²

• Før samlokalisering ca 70 000 m²

• Nybygget netto 48000 m²+ Møllendalsveien ca.

10.000 m²

• Voksende studenttall de siste årene

• Nybygget huser 6000 studenter – sektorens mest arealeffektive med 8 m² per student

› Husleiekostnadene går opp fra ca. 100 mill. per år til ca. 200 mill. per år

• 35–40 mill. må dekkes av eget budsjett

• Budsjettmodell i klemme – strategiske midler forvitrer raskt

› Vil gjelde flere større bygginvesteringer i sektoren fremover – behov for vurdering

• Eksempler: KHiB i Bergen, NMBU på Ås

(8)

Arealsituasjonen for utvalgte U&H-institusjoner

HiO 2010 HiST 2010 HiTe 2010 HSH 2010 HiVe 2010 HiØ 2010 HiÅ 2010 UiS 2010 UiA 2010 UiN 2010 HiB 2010 Snitt 2010 HiB 2014 0

2 4 6 8 10 12 14 16

Areal/student i m2

M2

+ MDV

Kronstad

(9)

Oppsummering

• Innspill først og fremst til justeringer

› Incentiver svekkes over tid, men unngå å

«tukle» for mye med motivasjonssystem som fungerer

› Likevel flere mulige grep for bedret kvalitet, mangfold og effektivitet

• Hovedbudskap: Høgskolesektor i vekst, med viktig samfunnsoppdrag

› Fra historiske modeller til virkemidler som stimulerer oppgaveløsning

› Redskaper til å møte sentrale utfordringer:

• Rekruttering fra og samspill med samfunn og næringsliv

• Bygg og infrastruktur – bærekraftig finansiering

• Samfunnsbehov og kandidatproduksjon

(10)