Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no [email protected]
Postadresse Postboks 1450 Vika 0116 Oslo, Norway Telefon: +47 78 60 60 00
Besøksadresse
Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien 111-0301, 9510 Alta Skolegata 22, 7713 Steinkjer
Klima- og miljødepartementet Pb 8013 Dep
Vår dato: 27.04.2020
Vår referanse: 20/4269 -
2
Deres dato: 06.02.2020
Deres referanse: 19/4242
Svar på høring av elfenbenslav som prioritert art med økologisk
funksjonsområde og olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype
Vi viser til brev journalført 12.2.2020 med høring av elfenbenslav som prioritert art med økologisk funksjonsområde, og olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype. I det videre gir vi våre vurderinger knyttet til forslagene som nå er på høring.
Generelt om høringa
Landbruksdirektoratet deltok i direktoratsgruppa for trua natur som 14.12.2018 leverte beslutningsgrunnlag for 90 truede arter og 32 truede naturtyper. I beslutningsgrunnlagene anbefalte gruppa ulike virkemiddelpakker som skulle bidra til å bedre artenes og
naturtypenes status på rødlista. Arten og naturtypene som nå er på høring var inkludert i dette arbeidet.
I direktoratsgruppa var Landbruksdirektoratet positiv til at elfenbenslav skulle vurderes videre for status som prioritert art og at olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark skulle vurderes som utvalgte naturtyper. Vi forutsatte imidlertid at konsekvensene
for sektorinteressene skulle utredes. Videre at forekomstene av arten og naturtypene skulle være tydelig avgrenset og mulig å kartfeste på en slik måte at det er mulig for kommune og grunneier å forholde seg til dem.
Sammendrag:
Landbruksdirektoratet støtter at elfenbenslav får status som prioritert art etter naturmangfoldloven. Vi støtter også at olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark gis status som utvalgt naturtype. Landbruksdirektoratet forutsetter at vi involveres i en prosess om rekkevidden av meldepliktige skog- og jordbrukstiltak etter
naturmangfoldloven §§ 54 og 55.
Spesielt om elfenbenslav som prioritert art med økologisk funksjonsområde Som beslutningsgrunnlaget viser, er elfenbenslav en rosettdannende bladlav i
familien Physciaceae som opptrer i lysåpen gammel skog. Arten er lys- og fuktighetskrevende og tåler ikke sterk solinnstråling og vindpåvirkning.
Elfenbenslav har status som sterkt truet (EN) i norsk rødliste for arter 2015, noe som ifølge høringen særlig skyldes kombinasjoner av skogbruk, fysiske inngrep og gjengroing. For å unngå negative kanteffekter, foreslås det i høringen at det opprettes et økologisk funksjonsområde med en radius på 35 meter rundt den enkelte substratenhet.
Arten og forholdet til landbruk
Ved en prioritering av elfenbenslav, er det i høringen foreslått at det innenfor det økologiske funksjonsområdet skal være forbudt med direkte fysiske inngrep som blant annet hogst, skogplanting, gjødsling og bruk av plantevernmidler. Husdyrbeite og noe plukkhogst vil fortsatt være tillatt.
I høringen er det gjort grundig rede for prioriteringens konsekvenser for skogbruket. Fordi arten er truet, tar skogbruket allerede hensyn gjennom
skogsertifiseringssystemet. Arten trues imidlertid av andre inngrep enn skogbruk, noe som gjør det nødvendig å ta i bruk flere virkemidler. Landbruksdirektoratet har forståelse for dette.
Landbruksdirektoratet har videre forståelse for at det må opprettes et økologisk
funksjonsområde for at arten skal vernes mot negative kanteffekter. Vi vil likevel påpeke at det i enkelte tilfeller bør vurderes om det kan være
mer hensiktsmessig å utfigurere større arealer enn radiusen på 35 meter, grensen som er foreslått i høringen. I områder der det er mange forekomster av arten, vil de
økologiske funksjonsområdene opptre med høy tetthet og så klyngevis at det vil bli vanskelig for skogeier, eller andre tiltakshavere, å forholde seg til de enkelte
funksjonsområdene. I slike tilfeller mener vi derfor at det kan være mer hensiktsmessig å utfigurere et sammenhengende areal for økologisk funksjonsområde.
I enkelte tilfeller, der det er mange forekomster av elfenbenslav på et areal, kan
prioritering av arten føre til større begrensninger i bruken av ressursene på en eiendom.
Landbruksdirektoratet støtter derfor at frivillig vern av skog kan være et godt alternativ der forekomstene av arten ligger i områder med andre naturverdier eller slik som beskrevet i avsnittet over. Det vil gi en større mulighet for at skogeiere som får begrensinger i bruken av ressursene sine kompenseres for dette.
Landbruksdirektoratet har gjennomført analyser som viser at 90 prosent av de kjente forekomstene av elfenbenslav ligger i hogstklassene 4 og 5. Analysen viste også at
forekomstene er etablert på arealer med høy bonitet. Selv om dette er som forventet, viser det at konsekvensene kan være betydelige på eiendomsnivå. Kompensasjon ved vern av et område jf. naturmangfoldloven § 24 første ledd bokstav b kan til noen grad veie opp for dette.
En samlet vurdering av elfenbenslav som prioritert art med økologisk funksjonsområde er at dette vil gi noen negative konsekvenser for skogbruket, særlig på de arealene der
tettheten av forekomster er stor. Disse konsekvensene er imidlertid ikke så store at Landbruksdirektoratet er negative til at arten får status som prioritert art etter naturmangfoldloven.
Åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype
Som beslutningsgrunnlaget viser, omfatter naturtypen overganger mellom nakent berg og skogsmark, med grunt jordsmonn påvirket av tørke, sterk vindeksponering og saltsprut som hindrer trevekst. Den finnes på hyller og som jorddekte arealer blant annet i forsenkinger og sprekker i områder dominert av nakent berg og i overganger mellom nakent berg og skog. Arealene er primært små og fragmenterte forekomster i tilknytning til åpne og eksponerte kyst- og innsjønære områder. Det totale arealet av naturtypen er anslått til mellom 2 og 3 km2.
Naturtypen finnes i all hovedsak i viktige rekreasjonsområder og benyttes i stort omfang til friluftsliv, noe som gir slitasje. Naturtypen ligger også i et av de største pressområdene i landet, og er da utsatt for et stort utbyggingspress.
Naturtypen og forholdet til landbruk
Plassering og jordsmonn tilsier at det i liten grad er aktuelt med ordinær jordbruksdrift på slike arealer. Landbruksdirektoratet har gjort en enkel analyse av de kartlagte
forekomstene av naturtypene og forholdet til dyrka jord. Denne viste at 30 dekar av de kartlagte forekomstene ligger på fulldyrka jord og 3 dekar på innmarksbeite. Den samme analysen viste at med en buffersone på 50 meter rundt de registrerte lokalitetene av naturtypen berøres til sammen cirka 600 dekar dyrka jord.
Beslutningsgrunnlaget viser til at nitrogenpåvirkning er en negativ påvirkningsfaktor, men at den er dårlig dokumentert. Gjødslingseffekten antas å bidra til økt gjengroingshastighet og økt risiko for invasjon av introduserte arter med noe større krav til nitrogen. Det jobbes med å redusere avrenning fra jordbruket, blant annet gjennom regionale miljøtilskudd og helhetlig plan for Oslofjorden. Videreføring av arbeidet for å redusere
nitrogenpåvirkningen til Oslofjorden vil være viktig uansett om naturtypen får status som utvalgt eller ikke. Analysen som nevnt over, viser likevel at det er lite jordbruksareal i tilknytning til naturtypen.
Beite kan bidra positivt til å holde naturtypen i hevd, og mange av arealene av åpen grunnlendt kalkmark har vært benyttet til beite. Gjengroing ved fravær av beite er derfor en trussel mot naturtypen, og mye av arealtapet de siste 50 årene skyldes gjengroing. Det stimuleres til beite gjennom ulike tilskuddsordninger i jordbruket. En utvelgelse av åpen grunnlendt kalkmark kan øke bevisstheten rundt naturtypen og gjøre det mer aktuelt å søke på tilskudd til beiting av slike arealer.
Landbruksdirektoratets analyse viser at nær 700 dekar skog er inkludert i forekomster av naturtypen. Dette er lite areal sett i en nasjonal sammenheng. Landbruksdirektoratet antar også at dette er areal som er lite aktuell for aktivt skogbruk.
Etter en samlet vurdering, anser Landbruksdirektoratet at en utvelgelse av
åpen grunnlendt kalkmark til utvalgt naturtype vil gi små negative konsekvenser for jord- og skogbruket på nasjonalt nivå. Dette vil imidlertid avhenge av hvor langt meldeplikten for jord- og skogbrukstiltak i tilknytning til naturtypen går. Dette kommer vi tilbake til under.
Olivinskog som utvalgt naturtype
Olivinskog omfatter ifølge beslutningsgrunnlaget skog på ultramafiske bergarter, bestående av magnesium-silikater. Den har status sterkt truet (EN) i norsk rødliste for
naturtyper 2018. Den største negative påvirkningsfaktoren anses å være bergverksdrift, men også skogbruk kan påvirke naturtypen negativt.
Naturtypen og forholdet til landbruk
Utvelgelse av naturtypen vil naturlig nok legge begrensninger på hogst.
Landbruksdirektoratet anser likevel ikke at aktivt skogbruk er særlig aktuelt innenfor lokaliteter av olivinskog. Den negative påvirkningen en status som utvalgt naturtype vil kunne ha på skogbruket vil være gjennom meldeplikt for skogbrukstiltak på
omkringliggende arealer. Det er derfor viktig at hvilke tiltak som er meldepliktige og hvor langt ut meldeplikten strekker seg, er godt balansert mellom hensynet til naturtypen og til eventuelt omkringliggende skogbruk.
Meldeplikt for skogbrukstiltak og jordbrukstiltak
Vurderingene rundt landbruksdrift og forholdet til de aktuelle naturtypene over viser at de negative påvirkningene på landbruksdrift vil være beskjedne sett i et nasjonalt
perspektiv. Det kan likevel være negative konsekvenser for enkeltbruk og for noen skogeiere som driver i områder tett opp mot lokaliteter av åpen grunnlendt kalkmark og olivinskog.
Hvor inngripende disse konsekvensene vil bli for drivere og for forvaltningen, avhenger imidlertid mye av hvilke type tiltak som vil være meldepliktige etter naturmangfoldloven
§§ 53 og 54. Hvor langt ut en slik meldeplikt vil strekke seg vil også være av avgjørende betydning. Landbruksdirektoratet forutsetter derfor vi involveres i en grundig prosess på dette i etterkant av utvelgelsen.
Oppsummert
Med bakgrunn i vurderingene gitt over støtter Landbruksdirektoratet at elfenbenslav får status som prioritert art med økologisk funksjonsområde etter naturmangfoldloven.
Vi støtter også at olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark gis status som utvalgt
naturtype. Landbruksdirektoratet forutsetter at vi involveres i en prosess om rekkevidden av meldepliktige skog- og jordbrukstiltak etter naturmangfoldloven §§ 54 og 55.
Med hilsen
for Landbruksdirektoratet
Aud-Ingrid Krefting Jostein Tostrup
seksjonssjef seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur.
Mottakere:
Klima- og miljødepartementet Pb 8013 Dep
