Status klagesaker hittil i 2016:

Status klagesaker hittil i 2016:

• Behandlet 70 rettighetsklager

• 86 % er stadfestet

• 7 % endret helt eller delvis

• 7 % opphevet

• Alle sakene har blitt behandlet innen fristen på tre måneder

• I 2015 behandlet 128 klagesaker hvorav 77% ble

stadfestet, 12 % endret helt eller delvis og 12 %

2

NAV kontor Antall

2016

2015

2014

Porsgrunn 9 9 6

Skien 31 49 47

Notodden 4 10 9

Siljan 1 2

Bamble 5 10 3

Kragerø 5 7 4

Drangedal 3 4 1

Nome 4 9 1

Bø 2 5 14

Sauherad 5 1

Tinn 1 4 3

Hjartdal 1 1 4

Seljord 3 2 5

Kviteseid 5 1

Nissedal 1 6 2

Vinje 1 1

Gjennomsnittlig saksbeh.tid (måneder)

Saker behandlet hos NAV hos FM Stadfestet Endret helt eller

delvis

Opphevet

Telemark 70 1,3 1,2 86 % 7 % 7 %

Porsgrunn 9 1,5 1,0 10

Skien 31 1,0 1,1 25 4 3

Notodden 4 2,4 0,8 3 1

Bamble 5 1,9 1,6 5

Kragerø 5 3,3 2,2 5

Drangedal 3 0,4 1,3 2 1

Nome 4 1,0 1,3 4

Bø 2 0,5 1,3 2

Tinn 1 0,7 0,1 1

Hjartdal 1 0,6 1,3 1

Seljord 3 0,6 0,9 3

Nissedal 1 0,8 2,2 1

Fylkesmannen har sett på klagers alder i de ulike sakene.

4

Fødselsår Antall saker

2015

Antall saker 2016

1990  18 18

1980 – 1989 28 17

1970 – 1979 30 19

1960 – 1969 34 13

1950 – 1959 15 3

1940 – 1949 3 0

§ 1 Lovens formål

• bidra til sosial og økonomisk trygghet

• den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig

• fremme overgang til arbeid

§ 1 Lovens formål forts

• fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

• bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet

tjenestetilbud

• bidra til likeverd og likestilling

• forebygge sosiale problemer

6

• NAV-kontoret må sørge for at deres

særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret

• Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud; for den

enkelte familie og i generell

tilrettelegging og forebygging i

lokalsamfunnet

§ 18 Stønad til livsopphold

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende

økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av

arbeid i fritid og skoleferier.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

8

Rettighet

• Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad

• Må utnytte alle andre muligheter

• Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning – vurdere hjelpebehovet ‘her og nå’

• Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter

• Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele

søknadsprosessen

• Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter

Forsvarlig livsopphold

• Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold

• Begrepet ‘livsopphold’ er et dynamisk begrep

• Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven

• Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon

• Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå

• Særlig hensyn til barns behov

10

Subsidiær ytelse

• Utnytte alle reelle muligheter til selvforsørgelse gjennom arbeid, egne midler, trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter

• Vurdere hjelpebehov ‘her og nå’

• Økonomisk rådgivning vil ofte være

hensiktsmessig

Stønaden

• Skjønnsmessig ytelse

- Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov - Kan føre til ulikheter i stønadsnivå

- Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme

• Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen

- Midlertidig inntektssikring

- Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse - Sammenheng med de andre tjenestene

- Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid

- Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi

12

Stønadsnivået

• Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes

• Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet , individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået

• Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer - Bidrar til likebehandling

- Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre

• Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået

Rundskriv A-2/2015:

«Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan

forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet.»

14

• Vi ser en utstrakt bruk av lavere satser enn

rundskriv A-2/2015 legger opp til. Alltid vurdere stønadsmottaker behov. Dersom det innvilges lavere beløp enn statlig veiledende sats krever dette ekstra god begrunnelse.

• Stordriftsfordel – hva gjør at familien kan klare

seg på lavere stønad? Alder, kjønn på barn. Får

familien f.eks. aktiviteter dekket av NAV? Barnas

beste må være i fokus.

Vurderingen av hjelpebehovet

Det må foretas en tredelt vurdering:

• Tjenestemottakers personlige forhold

• Tjenestemottakers inntekter

• Tjenestemottakers utgifter

Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket

Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov

16

Tjenestemottakers personlige forhold

• Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse

• Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov

• Stønaden skal bidra til å realisere formålene i loven

• Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en nøktern

levestandard, tilpasset samfunnsutviklingen, lokalsamfunnet og det som ‘er vanlig’ for personer i tilsvarende situasjon

Tjenestemottakers personlige forhold forts

• Enslige

- Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv - Omfatter personer som leier hos familie

- Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga vold eller tvangsekteskap

• Samboere og personer i bofellesskap

- Rettslig å anse som enslige – kan ta hensyn til reelle utgifter - Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere

- I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år - Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne

- Forsørgelsesplikt må ev pålegges etter barneloven, og ‘barnet’ må sikres livsopphold til forsørgelsen er reell

18

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Ektefeller

- Har gjensidig underholdsplikt, jf. ekteskapsloven, og begges økonomi skal vurderes samlet

• Barnefamilier

- Skal tas særlig hensyn til barn og unges behov

- Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst med deltakelse og aktiviteter selv om foreldrene har en vanskelig økonomi

- Har sammenheng med loven som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse – bidra til å bryte sosial arv

- Samboere har forsørgelsesplikt for felles barna etter evne

Tjenestemottakers personlige forhold forts .

• Bosituasjon og bosted

- Midlertidig botilbud kan føre til andre behov enn i varig bolig

- Hva som inngår i husleien kan ha betydning

- Stønadsnivået skal tilpasses lokalsamfunnet – geografisk bosted kan ha betydning

• Helse, alder og ulike livssituasjoner

- Skal tas hensyn til det som ‘er vanlig’ for personer i tilsvarende situasjoner - Unge i starten av voksenlivet kan ha andre behov enn godt voksne i en etablert livssituasjon

- Forhold knyttet til helse kan ha betydning for stønadsbehovet

20

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Studenter og elever

- Det forutsettes at studenter er sikret inntektsgrunnlag gjennom Statens lånekasse eller andre ordninger

- En student kan ha rett til økonomisk stønad i påvente av andre utbetalinger eller i en nødssituasjon

- Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne for unge over 18 år som følger ordinær skolegang

- Unge over 18 år som har selvstendig rett til stønad kan omfattes av familien til ordinær skolegang er fullført

- Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær skolegang – ikke

‘vanlig’ for ungdom for øvrig

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Personer i bolig med heldøgns omsorgstjenester eller institusjon, herunder fengsel

- Boligen eller institusjonen har ansvar under oppholdet

- Omfanget av ansvaret følger av lover og reglement for den enkelte boligen eller institusjonen

- Behov som ligger utenfor dette ansvaret, må den enkelte dekke selv – ev gjennom økonomisk stønad

- Behov knyttet til helse, fritidsaktiviteter, kulturelle forhold og familiesituasjon

- Sikring av bolig eller oppbevaring av eiendeler

- NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge for en god overgang fra boligen eller institusjonen til livet utenfor

22

Tjenestemottakers inntekter

• De som er i stand til det, har plikt til å sørge for eget livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid

• Plikten til å skaffe arbeid må vurderes konkret utfra den enkeltes helhetlige situasjon

• Utgangspunktet er at arbeidsplikten gjelder i forhold til alle typer arbeid

- Forhold rundt f.eks. barn og egen helse kan begrense hva slags arbeid som er aktuelt

• Alle som ønsker eller trenger arbeidsrettet bistand fra NAV- kontoret har rett til behovs- eller arbeidsevne-vurdering etter NAV-loven § 14a

• All arbeidsinntekt skal tas med i stønadsberegningen

Tjenestemottakers inntekter forts.

• Egne midler

- En person skal som utgangspunkt bruke alle egne midler som er, eller kan gjøres, tilgjengelig til eget livsopphold

• Hovedtyper av egne midler:

- Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter

- Alle innestående midler i bank e.l. skal brukes til livsopphold - Brukers disponeringsrett – sette av midler

- Unntak for midler som er bundet med skattefradrag, særlig BSU

- Formuesgoder og leieinntekter

- Formuesgoder kan kreves realisert og brukt til livsopphold - Leieinntekter kan medregnes fullt ut som inntekter i

stønadsberegningen

24

Tjenestemottakers utgifter

• Kjerneområdet for livsopphold

• Mat og drikke

- Understreker at sunt kosthold er viktig for barn og unge - Utgifter til dietter av helsemessige årsaker kan dekkes

• Klær og sko

- Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret

• Medier og kommunikasjon

- Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet

Tjenestemottakers utgifter ^forts.

• Fritidsaktiviteter

- Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både

organiserte og uorganiserte inngår i livsoppholdet.

Særlig viktig for barn og unge

• Helse

- I kjerneområdet for livsopphold inngår dekning av utgifter som ikke dekkes av folketrygden til egenandeler, hvit resept,

alminnelige ikke-reseptbelagte legemidler, og syns- og hørselshjelpemidler

• Gjeld

- Kan dekke gjeldsutgifter som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet

26

Soning

Hjemmesoning reguleres av

straffegjennomføringsloven § 16. Bestemmelsens 3. ledd, 1. pkt sier:

«Det er en forutsetning for gjennomføring av straff

utenfor fengsel at domfelte skal ha fast bopel og

være sysselsatt i form av arbeid, opplæring eller

andre tiltak.»

integreringstilskuddsperioden

Det må alltid tas en individuell vurdering av

hvorvidt det er «åpenbart urimelig» å henvise til bosettingskommunen.

Husk å behandle slike saker raskt – det taler til søkers fordel jo lenger han/hun oppholder seg i den nye kommunen!

28

Økonomisk stønad

§ 19

§ 19 Stønad i særlige tilfeller

• Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås

• Stønad kan ytes i to tilfeller:

- Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold

- Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet

- Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold

- Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt

- Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning

30