Støyhensyn i arealplanlegging Plan- og byggesakskonferansen 11.11.2015

Støyhensyn i arealplanlegging

Plan- og byggesakskonferansen 11.11.2015 Bjørn Arne Karlsen

overingeniør FMTR

Innhold i denne presentasjonen

1. Hvorfor støy som tema i arealplanlegging?

2. Regelverk/retningslinjer

3. Når i planprosessen skal støy utredes?

4. Hva kreves av støyutredninger?

5. Planbestemmelser om støy

Hvorfor støy som tema?

• Støy er et stort gjenværende miljøproblem som angår mange mennesker i Norge.

• 1,4 millioner mennesker har vegtrafikkstøy ved bolig som overskrider anbefalt

støygrense (> 55 L

)

• 450 000 mennesker er middels eller sterkt plaget av støy i eller ved sin bolig fra

vegtrafikk, fly, mv.

• 230 000 mennesker har problemer med søvn

pga støy

Støy fra ^vegtrafikk utgjør 80 % av støyplagene i Norge

Flystøy 4 % Industri 4 % (Jernbane 4 %)

Særskilt i Troms:

Støy fra Forsvarets aktiviteter

Støy kan være helseskadelig

• Kommunikasjons- og innlærings problemer (spesielt barn/unge)

• Hormonelle påvirkninger

• Stress

• Hodepine

• Søvnforstyrrelser

• Økt blodtrykk

• Mulig økt risiko for hjerte-karsykdommer

Kilde: (2000) Guidelines for community noise. World Health Organization,

Miljømål for støy i Norge

Nasjonalt resultatmål:

Støyplagen skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999

1999: referanseverdi 472 100 Mål 2020: reduksjon med 47 200

Status 2015: Støyplage redusert med 13 700 – 2,9 % (Nedgang i støyplage for alle sektorer, mest for

jernbane (28 %) og minst for vegtrafikk (1,5 %) i perioden 1999-2015)

Kilde: Miljøstatus

Noen enkle støyfakta

• Støy følger en logaritmisk skala

• En halvering av vegtrafikken fra 20 000 biler pr døgn til 10 000 vil redusere vegtrafikkstøy for boliger langs vegen

med 3 dBA

• En reduksjon i gjennomsnittsfart med 10 km/t for hastigheter > 50 km/t vil redusere vegtrafikkstøy for

boliger langs vegen med ca 2 dBA (> 50 km/t – dekkstøy dominerende)

• Hastighetsreduksjoner under 50 km/t gir liten støyreduksjon (motorstøy dominerende)

• Hvis bygningen plasseres dobbelt så langt fra vegen reduseres vegtrafikkstøy med 3 dB

• En støyskjerm kan maksimalt redusere støy med 10 dB

”Funfacts” om lyd

• 2 db + 2 dB = 5 dB; 50 dB + 50 dB = 53 dB, 100 dB+80 dB =100 dB

• En økning på 3 dB er en dobling av lydtrykk (som fysisk størrelse)

• Hvordan oppleves dette?

– 2 - 3 dB Merkbart

– 4 - 5 dB Godt merkbart

– 5 - 6 dB Vesentlig endring

– 8 – 10 dBA oppleves som en dobling av

lydnivå

Regelverk støy

• Plan- og bygningsloven

– Regulerer all arealbruk i kommunen

– TEK 10 stiller krav til støyforhold i nye bygninger, jf. NS 8175 klasse C

• Forurensningsloven

– Generelt forbud mot å forurense, også støy, med mindre

støyen er regulert gjennom konsesjon eller forskrift (industri) – Støy fra offentlige havner, terminaler, veier, baner og

flyplasser er unntatt fra lovens bestemmelser

– Støykrav kan kun gis etter plan- og bygningsloven via planbestemmelser

Regelverk støy 2

• Folkehelseloven

– Kapittel 3 Miljørettet helsevern

– Forskrift om miljørettet helsevern

• Kreve retting dersom forhold ved en virksomhet gir støy med negativ helsevirkning

• Forskriften skal fungere som et sikkerhetsnett der annet regelverk ikke fanger opp støyproblemer

• Støyforhold skal i utgangspunktet være ivaretatt i annet regelverk

Retningslinje

• T-1442/2012, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging

– Gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av bebyggelse med støyfølsomt bruksformål

– Gir anbefalte utendørs støygrenser for støyfølsom bebyggelse ved etablering av nye støykilder

• Støyfølsom bebyggelse

• Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager

• Gir også retningslinjer for behandling av bygge- og anleggsstøy

Retningslinje 2

• Utarbeide støykart med gul og rød støysone

– Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I utgangspunktet bør slik

bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i tabell 3.

– Rød sone angir et område som på grunn av det høye

støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate slik bebyggelse

Avvikssoner

• Sentrumsområder

• Kollektivknutepunkter

• I sentrumsområder og rundt kollektivknutepunkter er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og

transportplanlegging

• Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål (i rød sone)

Støysoner

• Signal om at støy skal være tema

Restriksjon Vurder

Anbefalte støygrenser: nye boliger, skoler mv

eller nye støykilder (industriområde/havn)

Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med

støyfølsom bruk L_den

Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 – 07

Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl 7 - 23

Veg 55 L_den 70 L_5AF -

Bane 58 L_den 75 L_5AF -

Flyplass 52 L_den 80 L_5AS -

Industri, havner og terminaler

Uten impulslyd: 55 L_den

Med impulslyd: 50 L_den 45 L_night, 60 L_5AF -

Motorsport 45 L_den Aktivitet bør ikke foregå 60 L_5AF

Skytebaner 30 L_den Aktivitet bør ikke foregå. 60 L_AImax

Vindmøller 45 L_den - -

Støygrensene gjelder uteplass, lekeplass og utenfor fasade stue/soverom

Stue Uteplass Soverom

Stille side

Vegstøy

T-1442 gir grunnlag for innsigelse

• Dersom kommunen fraviker retningslinjen kan det danne grunnlag for innsigelse fra nabokommuner, regionale myndigheter og statlige myndigheter med kompetanse til innsigelse på dette området, jf. pbl.

§ 5-4

Eksempler på innsigelsesgrunnlag, T-1442

• At støyvurderinger i plan mangler eller er svært mangelfulle

• At planlagt arealbruk avviker fra anbefalingene i

retningslinjen uten at årsaken til avviket er grunngitt og tilstrekkelig dokumentert

• At planlagt arealbruk er i strid med retningslinjen og Fylkesmannen ikke finner at begrunnelsen for

avviket kan forsvare avvikets omfang

• Avvikssoner ikke er behandlet og begrunnet på forsvarlig måte i kommuneplanen

• Manglende eller mangelfulle planbestemmelser

Hvordan finne ut om støy er et problem i en plansak?

• Støysoner veg - søk i kartverktøy

• Vegens ÅDT (årsdøgntrafikk) og tabeller som viser sammenheng ÅDT, fartsgrense og støy

vegdatabanken til Statens vegvesen

• ”Tommelfingerregler” om utbredelse av støy fra ulike støykilder:

– Klifs veileder til støyretningslinjen – M-128/2014

Når i planprosessen skal støy utredes?

• Så tidlig som mulig!

• Der man vet/antar at anbefalte støygrenser

overskrides skal det kreves en støyfaglig utredning av en konsulent med akustisk kompetanse

• Fylkesmannen forventer at en støyfaglig utredning følger saken når denne legges ut for offentlig

ettersyn

• Det er kommunens ansvar å se til at støyfaglig dokumentasjon følger planen på høring

• Dersom man antar at utredningen er unødvendig skal denne avgjørelsen begrunnes

Hva kreves av en støyutredning?

• Utført av konsulent med støyfaglig kompetanse

• Skal vise støynivå ved alle boenheter i alle etasjer

• Skal dokumentere stille side

• Skal vise støynivå på felles- og private uteplasser (balkonger og terrasser), samt lekeplasser

• Skal beskrive og dimensjonere avbøtende tiltak som støyvoller og støyskjermer

• Kan også beskrive/dimensjonere nødvendige

avbøtende tiltak for å overholde krav til innendørs lydnivå (vegg vindu, ventilasjon mv.)

• Nødvendige støykart

Planbestemmelser om støy

• Hvorfor er presise planbestemmelser viktig?

• T-1442 er en retningslinje

• Planbestemmelser er juridisk bindende

• Dersom anbefalte støynivåer i T-1442 skal gjøres juridisk bindende må de tas inn i bestemmelsene

– Krav til utendørs lydnivå på uteplasser/balkonger

– Beskrive avbøtende tiltak, dimensjonering og plassering – Krav til planløsning (gjennomgående leiligheter, minst

halvparten av alle oppholdsrom, deriblant minst ett soverom, med vindu mot stille side)

– Rekkefølgebestemmelser: støytiltakene skal være på plass før bygningen tas i bruk (listen er ikke uttømmende)

TO BE CONTINUED!

Mer om støy knyttet til motorferdsel i utmark på MILJØMILA

17. og 18. februar 2016