FjellVAR
Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit
Delrapport 9 - spredningsberegninger for luktutslipp fra avløpsrenseanlegg i fjell
Forstudie
2013-05-24 Oppdragsnr.: 5114077
B02 2013-05-24 For oversendelse oppdragsgiver KJB IW WAG
A01 2013-05-14 For fagkontroll KJB IW WAG
Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
Innhold
1 Innledning 5
2 Forutsetninger 6
2.1 Anleggsdata 6
2.2 Lokalisering. 7
3 Krav til lukt 8
4 Meteorologiske forhold 10
5 Spredningsberegninger og metodikk 11
6 Resultater 12
7 Diffuse utslipp 17
7.1 Diffust utslipp på 50 ouE/m3 18
7.2 Diffust utslipp på 500 ouE/s 19
8 Oppsummering 21
9 Referanser/grunnlag 22
Sammendrag
Det skal etableres nytt hovedavløpsrenseanlegg for Fjell kommune. Det er i denne studien vurdert tre alternative plasseringer for et anlegg i fjell – Grønanipa (E), Storanaipa (F) og Skjendalen (G).
Ved et slikt anlegg skal det settes opp et utslippspunkt for utslipp av ventilasjonsluft.
Et avløpsrenseanlegg vil kreve utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland. Den norske veilederen for behandling av luktutslipp, TA-3019 [2], angir et immisjonskrav for lukt på 1 ouE/m3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter) angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil.
Det er utført spredningsberegninger med programmet AERMOD med terrengmodell og meteorologiske data for Bergen lufthavn Flesland. Beregningene er gjort for maksimal månedlig 99 % timefraktil. Beregningene er utført for å sikre at kravene til lukt overholdes hos de mest berørte naboene. Det betyr at luktbelastningen ikke skal overstige 1 ouE/m3 hos mest berørte nabo i mer enn 7 ulike hendelsestimer per måned.
Det er utført beregninger for de alternative lokaliseringene ved Grønanipa (E), Storanipa (F) og Skjendalen (G). For alle tre lokaliseringsalternativene vil et utslippspunkt 10 meter over bakkeplan bidra til god nok vertikal spredning av luktutslippet. Resultatene viser godt under 1 ouE/m3 innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning hos nærmeste og mest berørte nabo for alle de alternative lokaliseringene.
De beregnede luktkonsentrasjonene for ventilasjonsavkast er så lave at alle alternativene vurderes som gode.
For diffuse utslipp er spredningen langt dårligere enn for et ventilasjonsavkast.
Diffuse utslipp skjer på bakkenivå. Et diffust utslipp på 50 ouE/s gir luktimmisjoner lavere enn 1 ouE/m3 for begge lokaliseringsalternativene for adkomsttunnel. Et større diffust utslipp på 500 ouE/s gir høyere verdier for luktimmisjon enn 1 ouE/m3 for adkomsttunnel ved Våge, men på grunn av god avstand til naboer vil
immisjonsverdien hos nærmeste eller mest berørte nabo være godt under 1 ouE/m3. Resultatene viser at ved et diffust uhellsutslipp vil trolig forventede krav til
luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo overholdes for alle lokaliseringsalternativene.
For samtlige alternativ viser beregningene at det er fullt mulig å drive et avløpsrenseanlegg innenfor de krav som stilles til lukt.
1 Innledning
Det skal etableres nytt hovedavløpsrenseanlegg for Fjell kommune. Det er tidligere vurdert fire alternative plasseringer for et daganlegg. I denne rapporten er luktutslipp fra tre alternative plasseringer av anlegg i fjell vurdert. Lokaliseringene er Grønanipa (E), Storanipa (F) og Skjendalen (G).
Ved et avløpsanlegg skal det settes opp et avkast for utslipp av ventilasjonsluft. Ventilasjonsluften vil kunne gi noe lukt i omgivelsene og høyden på avkastet skal dimensjoneres slik at dette unngås i størst mulig grad. Ventilasjonsluften vil være renset før den slippes ut til friluft.
Et avløpsrenseanlegg trenger utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Klima- og
forurensingsdirektoratet (Klif) har gitt ut en veileder for regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven, TA- 3019 [2].
Veilederen anbefaler at det utføres en full risikovurdering for lukt. Denne utredningen vurderer mulig luktspredning for ulike alternative lokaliseringer av et avløpsrenseanlegg og er ikke å regne som en full luktrisikovurdering.
I veilederen anbefales det at Fylkesmannen setter krav til luktutslippsgrense som en
immisjonsgrense, det vil si som luktbelastning hos omkringliggende naboer. For punktutslipp er anbefalt krav følgende: "Luktimmisjonen ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager mv. skal ikke overstige (enten 1 eller 2) ouE/m3 (konsentrasjonen), angitt som maksimal månedlig 99 prosent timefraktil (frekvens og midling)." Det forventes at kravet til luktimmisjon blir satt til 1ouE/m3 for et avløpsrenseanlegg på Sotra.
Et luktutslipp fra et avløpsrenseanlegg er i hovedsak et punktutslipp. Diffuse utslipp kan forekomme, men er å regne som uhellsutslipp.
Det er utført spredningsberegninger av lukt for de tre lokaliseringsalternativene for å sikre at det forventede kravet for lukt på 1 ouE/m3 angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil overholdes hos de nærmeste naboene. Det betyr at luktbelastningen ikke skal overstige grenseverdien hos nærmeste eller mest berørte nabo i mer enn 7 ulike hendelsestimer per måned.
Det er også gjort noen beregninger for diffuse utslipp. Dette vil være utslipp av kortvarig karakter og vil i de fleste tilfeller være å regne som uhellsutslipp.
Spredningsberegninger viser hvordan et utslipp til luft påvirkes av vind, terreng og bygninger og spres og fortynnes i atmosfæren. Spredningsberegningene utføres ved ulike meteorologiske og atmosfæriske forhold. Det er utført spredningsberegninger som funksjon av avstand fra
utslippspunktene i nærområdet ved hjelp av programmet AERMOD View fra Lakes Environmental.
Modellen inkluderer terrengdata og det er benyttet meteorologiske data fra Bergen lufthavn Flesland. Utslippspunktet er ventilasjonsavkast fra anlegget. Beregningene er gjort for maksimal månedlig 99 % timefraktil i henhold til nye norske retningslinjer.
2 Forutsetninger
2.1 ANLEGGSDATA
Data for anlegget og utslippet som er benyttet i spredningsberegningene er gitt i tabellene nedenfor.
Tabell 2.1:Luktkonsentrasjonen i ventilasjonsavkast (ouE= europeisk luktenheter).
Anlegg Konsentrasjon i utslipp
Lukt ouE/m3 ouE/s Ventilasjonsavkast hovedavløpsrenseanlegg 200 833
Tabell 2.2: Anleggsdata
Anlegg Avkastmengde Avkast-
temperatur Røykgass-
hastighet Utslipps- høyde
over bakkenivå
Diameter utslipps-
punkt
[Nm3/h] [°C] [m/s] [m] [m]
Ventilasjonsavkast
hovedavløpsrenseanlegg 67 800 8 30 10 0,9
2.2 LOKALISERING.
De tre alternative plasseringspunktene for renseanleggene er vist i Figur 2.1.
Figur 2.1: Lokaliseringen for de tre alternative plasseringene for
hovedavløpsrenseanlegget i fjell. E Grønanipa, F Storanipa og G Skjendalen.
3 Krav til lukt
Anlegget vil kreve utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland.
Klif har gitt ut en veileder for regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven, TA- 3019 [2].
Veilederen anbefaler at det utføres en full risikovurdering for lukt. Denne utredningen vurderer mulig luktspredning for ulike alternative lokaliseringer av et avløpsrenseanlegg og er ikke å regne som en full luktrisikovurdering.
I veilederen anbefales det at krav til luktutslippsgrense stilles som en immisjonsgrense, det vil si som luktbelastning hos omkringliggende naboer. Immisjonsgrensen angis da som konsentrasjon av luktemner per kubikkmeter luft (ouE/m3), og hvor hyppig (frekvens) luktutslippet kan opptre, dvs. maksimal månedlig 99 prosent timefraktil.
Begrepet timesfraktil betegner et statistisk utvalg der 99. prosentil betyr at i 99 prosent av timene i en måned skal immisjonskravet overholdes, men det er rom for at immisjonen kan være sterkere i 1 prosent av timene i en måned. Det betyr at det kan forekomme luktutslipp i konsentrasjoner som er over immisjonsgrensen 7 timer per måned.
Det anbefales et tallfestet immisjonskrav for anlegg med i hovedsak punktutslipp, mens kravet for anlegg med i hovedsak diffuse utslipp er formulert som « gjenkjennbar plagsom lukt».
Et avløpsrenseanlegg har i hovedsak punktutslipp av lukt. Diffuse utslipp fra et slikt anlegg er å regne som uhellsutslipp.
Klif anbefaler i veilederen at Fylkesmannen krever at virksomheter som søker om tillatelse til luktutslipp søker om en immisjonsgrense basert på luktrisikovurderingen. Det anbefales at krav for punktutslipp stilles på denne måten:
"Luktimmisjonen ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager mv. skal ikke overstige (enten 1 eller 2) ouE/m3 (konsentrasjonen), angitt som maksimal månedlig 99 prosent timefraktil (frekvens og midling)."
Generelt bør immisjonsgrensen være 1 ouE/m3 for virksomheter som ligger i nærheten av arealer med boligbebyggelse. Der virksomheter med luktutslipp har industriområder som nærmeste nabo kan immisjonsgrensen settes til 2 ouE/m3. Dette må ses i sammenheng med type virksomhet/lukt, geografisk beliggenhet og luktrisikovurderingen.
Beregningene utført i denne vurderingen er gjort etter den norske veilederen og 1 ouE/m3 er satt som grenseverdi.
Luktkonsentrasjon angis som luktenheter per volum. I henhold til europeisk standard, EN 13725, angis luktkonsentrasjonen som ouE/m3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter). 1 ouE/m3 er den konsentrasjonen av en lukt der 50 % av en populasjon kan fornemme at en lukt er tilstede. Dette nivået kalles også for terskelverdi. 1 ouE/m3 tilsvarer 123 µg/m3, dvs.
0,04 ppm n-butanol. Ved 2-3 ouE/m3 vil luktens karakter gradvis bli gjenkjennbar.
4 Meteorologiske forhold
De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database e-klima.
Tidsseriene er fra den meteorologiske stasjonen på Bergen lufthavn Flesland i Hordaland fylke. Dataene som er hentet ut og bearbeidet for bruk i modellen, foreligger fra 1. januar 2010 til 31. desember 2011. Flesland er den nærmeste meteorologiske stasjonen med et komplett datasett for en spredningsberegning av lukt. Det er spesielt viktig at datasettet er så fullstendig som mulig når det skal beregnes for diffuse bakkenære utslipp.
De meteorologiske dataene er vurdert til å være tilstrekkelig representative for området i Fjell kommune det er beregnet for.
De meteorologiske dataene som er med som input til programmet er: temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, skyhøyde, global stråling, vindhastighet og nedbørsmengder.
De dominerende vindretningene er vind fra nord-nordvest og syd-sydøst, men i løpet av ett år vil det i området kunne blåse fra alle himmelretninger. Gjennomsnittlig vindhastighet er 4,0 m/s.
De meteorologiske dataene er behandlet i programmet AERMET og frekvensfordelingen for vind for de benyttede dataene er vist i plottet av vindrosen i Figur 4.1. Figuren viser hvor stor del av tiden det blåste fra en vindretning, gruppert i 18 20-graders sektorer. For hver sektor vises vindstyrkefordelingen.
Figur 4.1: Vindrose for Bergen lufthavn Flesland for den perioden som er benyttet i
spredningsberegningene, 2010-2011. Datagrunnlaget er hentet fra Meteorologisk institutt.
Vindrosen er modellert i AERMET fra Lakes Environmental.
5 Spredningsberegninger og metodikk
Spredningsberegningene er utført med programmet AERMOD View fra Lakes Environmental. AERMOD er en modell for stasjonære kilder utarbeidet av US EPA.
Modellen inkluderer data som blant annet blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt terrengdata. I denne modellen beregnes
maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for ulike meteorologiske situasjoner lastet inn i modellen som egen meteorologifil basert på data levert av Det norske meteorologiske institutt (DNMI). De meteorologiske dataene behandles i en egen programdel, AERMET.
Beregningene er utført for et "worst case" mht. utslipp. Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i ouE/m3.
Beregningene er gjort med terrengdata og overflatedata for skog. Ruhetsgraden er satt av AERMOD for terrengtypen skog. Det er benyttet terrengmodell for hele
modelleringsområdet. Denne modellen er prosessert i en egen programdel, AERMAP.
Modellen har en egen programdel for beregning av påvirkning av turbulens rundt
bygninger. Det er her modellert for fjellanlegg og ingen bygninger vil bli etablert i nærheten av utslippspunktene. Påvirkningen av røykgassnedslag pga. turbulens og levirvler bak bygningen er tatt med i beregningene.
Beregningene er gjort med lukt som utslippsparameter. Det er gjort modellering for 99 % timefraktil for hver måned og maksimal månedlig 99 % timefraktil er beregnet ut fra resultatene.
6 Resultater
Spredningsberegningene viser luktimmisjoner som maksimal månedlig 99 % timefraktil ved utslipp fra anlegget. Beregningene er foretatt med bakgrunn i de meteorologiske dataene fra den meteorologiske stasjonen på Flesland. Det er tatt hensyn til terrengformasjonene.
Utslippspunktet vil ligge 10 meter over bakkeplan.
Resultatene er vist i Tabell 6.1 og Tabell 6.2. Resultatene er også vist i spredningskartene i Figur 6.1 til Figur 6.3.
Tabell 6.1: Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning.
Ventilasjonsavkast Utslippsparameter Luktimmisjon [ouE/m3]1) Avstand fra avkast til område med høyest konsentrasjon
E Grønanipa Lukt 0,07 Ca 40 m sydvest for utslippspunkt
F Storanipa Lukt 0,07 Ca 190 m syd for utslippspunkt
G Skjendalen Lukt 0,1 Ca 100 m syd for utslippspunkt
1) Maksimal månedlig 99 % timefraktil.
De høyeste beregnede bakkekonsentrasjonene av lukt vil ikke nødvendigvis være hos nærmeste nabo, men i litt lengre avstand fra utslippspunktet. Tabell 6.2 viser beregnet bakkekonsentrasjon hos nærmeste nabo til utslippspunktene og beregnet
bakkekonsentrasjon hos mest berørte nabo.
Tabell 6.2: Luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning.
Ventilasjons- avkast
Utslippsparameter Luktimmisjon [ouE/m3]
Nærmeste nabo 1) Mest berørte nabo1)
E Grønanipa Lukt 0,01 0,02
F Storanipa Lukt 0,01 0,02
G Skjendalen Lukt 0 0,02
1) Maksimal månedlig 99 % timefraktil.
For alle tre lokaliseringsalternativene vil et utslippspunkt 10 meter over bakkeplan bidra til god nok vertikal spredning av luktutslippet. Resultatene viser godt under 1 ouE/m3 innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning hos mest berørte nabo for alle de alternative lokaliseringene.
De beregnede luktkonsentrasjonene er så lave at alle alternativene vurderes som gode.
Spredningskart for beregnede utslipp fra de alternative lokaliseringene i 99 % av tiden for måneden med maksimalt utslipp er vist i Figur 6.1 til Figur 6.3. På grunn av månedenes ulike meteorologi er det ikke de samme månedene som gir maksimal bakkekonsentrasjon som også gir maksimal belastning hos mest berørte nabo. Spredningskartene for beregnet maksimal månedlig 99 % timefraktil for mest berørte nabo er vist i Figur 6.4 til Figur 6.6.
Det er kun markert farge i spredningskartene for luktkonsentrasjoner over 0,1 ouE/m3. Der det er spredningskart uten farge vil ikke utslippene resultere i merkbare luktkonsentrasjoner i
omgivelsene. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer.
Figur 6.1: Grønanipa (E). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Grønanipa. Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for utslipp fra ventilasjonspunkt. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne
konsentrasjonslinjer.
Figur 6.2: Storanipa (F). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Storanipa. Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for utslipp fra ventilasjonspunkt. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne
konsentrasjonslinjer.
Figur 6.3: Skjendalen (G). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Skjendalen. Høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning for utslipp fra ventilasjonspunkt. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne
konsentrasjonslinjer.
Figur 6.4: Grønanipa (E). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Grønanipa. Beregnet høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i en måned hos mest berørte nabo. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer.
Figur 6.5: Storanipa (F). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Storanipa. Beregnet høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i en måned hos mest berørte nabo. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer.
Figur 6.6: Skjendalen (G). Spredningskart for utslipp fra ventilasjonsavkast for avløpsrenseanlegg i fjell ved Skjendalen. Beregnet høyeste luktimmisjon innenfor 99 % av tiden i en måned hos mest berørte nabo. Beregnede bakkekonsentrasjoner er vist med grønne konsentrasjonslinjer.
7 Diffuse utslipp
Diffuse utslipp fra et avløpsrenseanlegg kan komme fra biler som frakter slam fra anlegget eller ved åpning av porter og ved inn eller utkjøring. Bilene skal være tette og de vil bli spylt før de kjører ut av anlegget, men helt luktfrie blir de ikke. Det skal være undertrykk i anlegget slik at luften blir sugd inn i anlegget og sluppet ut gjennom luktrenseanlegget. Svikt i slusesystem/undertrykk i anlegget eller en port som blir stående oppe slik at noe luft kommer ut av anlegget vil kunne gi et diffust utslipp. Et slikt utslipp vil være av kortvarig karakter og er å regne som et uhellsutslipp.
Et konservativt anslag for diffuse utslipp er at inntil 10 % av alle inn- eller utkjøringer til eller fra anlegget gir moderate diffuse luktutslipp, som tilsvarer ca 50 ouE/s. 1 % av bilene vil gi et noe større diffust utslipp på ca 100 ouE/s og 0,1 % vil gi et enda større utslipp tilsvarende 500 ouE/s.
Det er gjort beregninger for 50 ouE/s og 500 ouE/s.
De beregnede luktkonsentrasjonene er oppsummert i Tabell 7.1.
Tabell 7.1: Høyeste luktimmisjon, luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning.
Ventilasjons-
avkast Utslipps-
parameter Emisjonsverdi
[ouE/s] Antall bygninger med luktkonsentrasjon
over 1 ouE/m3
Luktimmisjon1) [ouE/m3] Høyeste Hos nærmeste
nabo Hos mest berørte nabo Adkomsttunnel
Våge Lukt 500 0 4,4 0,05 0,05
Adkomsttunnel Skjendalen
Lukt 500 0 0,9 0,5 0,5
Adkomsttunnel
Våge Lukt 50 0 0,4 0,01 0,01
Adkomsttunnel
Skjendalen Lukt 50 0 0,09 0,06 0,06
1) Maksimal månedlig 99 % timefraktil
For diffuse utslipp er spredningen langt dårligere enn for et ventilasjonsavkast. Diffuse utslipp skjer på bakkenivå. Et diffust utslipp på 50 ouE/s gir luktimmisjoner lavere enn 1 ouE/m3 for begge lokaliseringsalternativene for adkomsttunnel. Et større diffust utslipp på 500 ouE/s gir høyere verdier for luktimmisjon enn 1 ouE/m3 for adkomsttunnel ved Våge, men på grunn av god avstand til naboer vil immisjonsverdien hos nærmeste eller mest berørte nabo være godt under 1 ouE/m3. Resultatene viser at ved et diffust uhellsutslipp vil trolig forventede krav til luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo overholdes for alle lokaliseringsalternativene.
overstige grenseverdien på 1 ouE/m3 ved et diffust utslipp.
7.1
DIFFUST UTSLIPP PÅ 50 OU
E/M
3Figur 7.1:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg med adkomsttunnel ved Våge. Emisjonsverdi: 50 ouE/s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 1 ouE/m3.
Adkomsttunnel
Figur 7.2:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg med adkomsttunnel ved Skjendalen.
Emisjonsverdi: 50 ouE/s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 1 ouE/m3.
7.2 DIFFUST UTSLIPP PÅ 500 OU
E/S
Figur 7.3:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg med adkomsttunnel ved Våge. Emisjonsverdi:
500 ouE/s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 1 ouE/m3.
Adkomsttunnel
Adkomsttunnel
Figur 7.4:Diffust utslipp fra port eller bil for anlegg med adkomsttunnel ved Skjendalen.
Emisjonsverdi: 500 ouE/s. Ingen bygninger vil få luktkonsentrasjoner over 1 ouE/m3.
8 Oppsummering
Et avløpsrenseanlegg vil kreve utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland. Den norske veilederen for behandling av luktutslipp, TA-3019 [2], angir et immisjonskrav for lukt på 1 ouE/m3 (europeiske luktenheter per kubikkmeter) angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil.
Det er utført spredningsberegninger med programmet AERMOD med terrengmodell og
meteorologiske data for Bergen lufthavn Flesland. Beregningene er gjort for maksimal månedlig 99
% timefraktil.
Det er utført beregninger for de alternative lokaliseringene ved Grønanipa (E), Storanipa (F) og Skjendalen (G). For alle tre lokaliseringsalternativene vil et utslippspunkt 10 meter over bakkeplan bidra til god nok vertikal spredning av luktutslippet. Resultatene viser godt under 1 ouE/m3 innenfor 99 % av tiden i måneden med størst belastning hos nærmeste og mest berørte nabo for alle de alternative lokaliseringene.
De beregnede luktkonsentrasjonene for ventilasjonsutkast er så lave at alle alternativene vurderes som gode.
For diffuse utslipp er spredningen langt dårligere enn for et ventilasjonsavkast. Diffuse utslipp skjer på bakkenivå. Et diffust utslipp på 50 ouE/s gir luktimmisjoner lavere enn 1 ouE/m3 for begge lokaliseringsalternativene for adkomsttunnel. Et større diffust utslipp på 500 ouE/s gir høyere verdier for luktimmisjon enn 1 ouE/m3 for adkomsttunnel ved Våge, men på grunn av god avstand til naboer vil immisjonsverdien hos nærmeste eller mest berørte nabo være godt under 1 ouE/m3. Resultatene viser at ved et diffust uhellsutslipp vil trolig forventede krav til luktimmisjon hos nærmeste og mest berørte nabo overholdes for alle lokaliseringsalternativene.
For samtlige alternativ viser beregningene at det er fullt mulig å drive et avløpsrenseanlegg innenfor de krav som stilles til lukt.
9 Referanser/grunnlag
1. Forurensningsforskriften
2. Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven, ta3019, Klif 2013
3. Luftvejledning, begrænsning af luftforurening fra virksomheder, Vejledning fra miljøstyrelsen nr 2, 2001, Danmark
4. Begrænsning af lugtgener fra virksomheder, Vejledning fra miljøstyrelsen nr 4, 1985, Danmark 5. Fastsættelse af vilkår for lugt fra store åbne arealkilder, A. Oxbøl et al, dk-Teknik Energi &
Miljø, Miljøstyrelsen, 2008
6. Faglig rapport vedrørende en ny lugtvejledning for husdyrbrug, Miljøministeriet, Skov- og Naturstyrelsen, 2006
7. Konsekvensutredning – lukt fra planlagt biogassanlegg i Sørum kommune, M. Venzi et al., Molab og Clairs, 2009
