1
DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET
BACHELOROPPGAVE
Studieprogram/spesialisering:
Bygg-Teknisk planlegging
Vårsemesteret, 2016
Åpen
Forfatter:
Torbenn Vold ………
(signatur forfatter) Fagansvarlig: Rolv Arnstein Øvrelid
Veileder(e): Rolv Arnstein Øvrelid og Knut Erik Bang ved Uis Per Ove Stokkeland ved Vegvesenet
Tittel på Bacheloroppgave: Drøfting av kvalitetssystemet til vegvesenet
Engelsk tittel:
Studiepoeng: 20 Emneord:
BYGTBAC_1 BACHELOROPPG BYGG-TE 2015 HØST
Sidetall: 43
+ vedlegg/annet: 5
Stavanger, 22/4-2016 dato/år
2
Forord
Denne oppgaven markerer avslutningen på mitt ingeniørstudiet innen bygg, med fordypning innen teknisk planlegging, ved Universitetet i Stavanger. Ingeniørstudiet går i mindre grad innpå feltet kvalitetssikring, som denne oppgaven omhandler, noe som har ført til at oppgaven har vært tidkrevende, men også en veldig lærerik prosess. Jeg har med denne oppgaven fått tilknyttet meg erfaringer som jeg er overbevist om at jeg kommer til å få bruk for i min fremtidige jobb.
Gjennom ingeniørstudiet er noe av hensikten å lære det å tilegne seg ny kunnskap gjennom fordypning i felter som studenten mangler erfaring og kompetanse i. Dette er noe som har vært en del av oppgaven og jeg føler at oppgaven gjenspeiler dette på en god måte.
Veiledere til denne oppgaven har vært Per Ove Stokkeland ved vegvesenet, Knut Erik Bang og Rolv Arnstein Øvrelid ved UIS, disse vil jeg takke for god veiledning.
Vil og takke vegvesenet generelt, for å ha vist meg tilliten til å få tilgang til intranettet deres, og gjennom å få skrive oppgaven hos dem.
Sammendrag
Det har blitt en endring i markedet for de fleste entreprenører det siste året og da spesielt her på sør-vestlandet som er sterkt avhengig av oljemarkedet. Arbeidsmarkedet har gått fra å være lukrativt med god fortjeneste i de fleste anbud til å være et marked med mindre fortjeneste og knapphet av tilgjengelige oppdrag. Dette gjør at det blir mer fokus på kostnader som igjen kan føre til at det går på bekostning av kvaliteten til sluttproduktet. Derfor er det viktig å ha et bra kvalitetssystem som gjør at jobben blir utført rett første gang og til rett kvalitet.
Undertegnede ønsker å knytte til seg kunnskap som gjør at han blir forberedt til å arbeide mot den rette kvaliteten i ethvert arbeid han vil ha etter endt skolegang. Gjennom teori og oppfølging av vegvesenet vil denne oppgaven prøve å gi en innføring i hva et kvalitetssystem er. Vegvesenet har måttet skape et omfattende kvalitetssystem gjennom årenes løp, og gjennom å sette seg inn i dette systemet og bakenforliggende teori, vil oppgaven gå ut på å prøve å komme med noen forbedringer til vegvesenets prosesser.
Teori
Teorien bak et kvalitetssystem er PUKK-sirkelen som omhandler planlegging, utførelse, kontrollere og korrigere. Det er ved hjelp av dette sirkel systemet jeg med oppgaven, vil prøve å komme med innspill for videre drøfting som kan bidra til forbedring til vegvesenets eget system.
Metoden for å knytte til seg kunnskap angående etatens kvalitetssystem har vært gjennom håndbøker, intranettet til vegvesenet og gjennom intervju av forskjellige personer i vegvesenet og vegdirektoratet.
Prosjektstyring
Gjennom å sette seg inn i styringsdokumenter til vegvesenet har vi sett at etaten har et omfattende system som omhandler kvalitetskontroller av prosjekteringen i ulike faser, som i hovedtrekk dekker kvalitetskontroll av konsept til selve utførelsen fra entreprenør. Eksempelvis gir håndbok R760 klare retningslinjer til hvordan et prosjekt skal organiseres, håndboken beskriver og hvilket ansvar de forskjellige stillinger innehar i organisasjonen og hvordan kvalitetsplanen skal utarbeides.
3
Etaten kjøper varer og tjenester og det utarbeides konkurransegrunnlag for disse kjøpene, som blir lagt ut gjennom Doffin og TED. Konkurransegrunnlaget gir og flere kriterier til tilbydere om hvilke premisser som skal ligge til grunn for å kunne gi inn anbud, herunder blant annet kvalitet. Det kreves at tilbydere er kvalifisert til å utføre det arbeidet det gis tilbud på, noe som konkret innebærer det å ha kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig organisasjonsmessig og administrativt. Det kreves referanser på at tilbydere har gjennomført arbeid i samme vanskelighetsgrad og art tidligere.
Avvikshåndtering
Kvalitetsavvikshåndteringen har vært en vesentlig del av oppgaven. Gjennom å sette seg inn i planer for hvordan etaten vil håndtere avvik i teorien, og sammenligne det med avvik i praksis, har
oppgaven vist at det er en grei sammenheng mellom plan og utførelse. Sammenligningen viser og at krav gitt i konkurransegrunnlaget gjenspeiles på en måte i utførelsen, men det kunne kanskje gitt enda strengere krav til tidligere referanser og utdanning til utførende arbeidere, slik at de kvalitetsavvik raskere blir oppdaget.
Oppgaven viser at etaten har et indirekte system som kan kontrollere og korrigere, ved at det håndterer kvalitetsavvik gjennom rapporter, evalueringer, kontroller og lignende, dermed kan de forbedre kvalitetsavvikene. På nåværende tidspunkt har de ikke et nasjonalt direkte målesystem som de rapporterer kvalitetsavvik og systematiserer disse slik at de kan se uheldige trender som går igjen av mindre avvik, som kan ha stor betydning i en større sammenheng. Internt i prosjekter har de Kvalink som systematiserer kvalitetsavvika slik det kan ses trender ut fra.
Oppgaven viser at det kan være noen utfordringer med tanke på kvalitet gjennom å måtte forholde seg til forskrift om offentlig anskaffelse, samt det å ha nok erfaring og kompetanse til å kunne ivareta rett valg av entrepriseform til ethvert prosjekt.
Konklusjon
Gjennom oppgaven kommer det frem at byggeleder har i mange prosjekter en todelt rolle som byggeleder og HMS-koordinator. Min mening til dette er at denne todelte stillingen kan bli noe motstridig, ved at byggeleder skal ivareta den teknisk kvaliteten og ivareta det økonomiske ansvaret, og HMS-koordinator skal ikke konsentrere seg noe særlig om kostnader eller tekniske kvaliteter.
Gjennom forsøk har oppgaven vist at gjennom å endre noe på utstyr som brukes i utførelsen vil kvaliteten til sluttproduktet få en rettere kvalitet. Standard prosseskoder som er en del av konkurransegrunnlaget, og som er med å beskrive hvordan en jobb skal utføres blir revidert ved jevne mellomrom, men det kan allikevel være utfordrende å følge utviklingen. Forsøket viser at prosesshåndboken er ikke revidert til det siste innen ny teknologi med tanke på utstyr og forbedret utførelsesmetode som gjør at kvaliteten bedres. Det er kanskje på grunn av at det ikke er noe direkte system som fanger opp disse mindre avvika, som igjen kan bidra til at prosesskoden revideres og evner å henge med i nyere teknologi og arbeidsmetode.
Oppgaven viser at det kan være vanskelig og utfordrende for etaten å velge rett entrepriseform til ethvert prosjekt. Ved at prosjektet er egnet til å bruke totalentreprise i, istedenfor den tradisjonelle enhetsentrepriseformen som hovedsakelig blir brukt i vegvesenet, kan etaten og dermed samfunnet kunne få store besparelser i nedkortet byggetid og bedret økonomi totalt sett.
4
Innhold
Forord ... 2
Sammendrag ... 2
Forklarende begreper ... 5
1. Innledning ... 6
1.1 Bakgrunn for valgt oppgave ... 6
1.2 Avgrensning av oppgaven ... 6
2. Teorien bak et kvalitetssystem ... 7
2.1 Bruk av kvalitetssikring ... 9
2.2 Hva styringer er det til kvalitetssikring ... 10
3. Planleggingen til kvaliteten hos Statens vegvesen ... 11
3.1 Prosjekt styring etter håndbok R760 ... 11
3.1.1 Organisering av utbyggingsprosjektene ... 12
3.1.2 Kvaliteten til etatens arbeidere. ... 14
3.1.3 Prosjektstyringsdokumenter ... 15
3.1.4 Ekstern kvalitetssikring ... 16
3.1.5 Avvikshåndtering ... 17
3.1.5.1 Kvalink og MIME-360 ... 18
3.2 Konkurransegrunnlaget ... 18
3.2.1 For prosjekterende ... 19
3.2.2 Prosesskodene ... 20
3.2.3 For utførende ... 21
4. Utførelsen av kvalitetsstyringen hos vegvesenet ... 22
4.1 Oppfølging av avvik på byggeplassen ... 22
4.1.1 Avvik ved natursteinsmurer ... 22
4.1.2 Avvik med rørspunt ... 24
4.2 Gir prosesskodene den rette kvaliteten ... 26
4.2.1 Forsøket med avviksmåling ... 27
4.2.2 Revidering av prosesskodene ... 29
4.3 Praktisk avvikshåndtering ... 30
5. Utfordringer med henhold til kvaliteten ... 32
5.1 Forskrift om offentlig anskaffelse ... 32
5.1.1 Utfordringer gjennom forskriften... 33
5.2 Entrepriseform ... 35
6. Resultat/drøfting ... 37
6.1 Planlegging og utførelse ... 37
6.2 Kontrollere og korrigere ... 39
7. Konklusjon ... 40
5
7.1 Videre forskning ... 41 Kilder... 42 Vedlegg ... 44
Forklarende begreper
Doffin er den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser.
ERoom er vegvesenets fildelingssystem mellom involverte parter i prosjektet.
Geometrisk måling er innmåling av objekter ved hjelp av stikningsutstyr. Disse innmålingene legges inn i programmer for å brukes til dokumentasjon av utført arbeid, beregne enheter og angi
plasseringer til ulike nedgravde objekter.
Kvalink er utviklet som et arbeidsverktøy planlegging, oppfølging og rapportering av teknisk kvalitetskontroll på prosjektene.
MIME-360 er Statens vegvesens arkiv- og dokumentforvaltningssystem.
Sams masse er masser bestående hovedsakelig av mindre fraksjoner som sand og stein fra naturlige forekomster.
TED er kunngjøringsbasen for offentlige anskaffelser som skal utlyses i EØS-området.
Tilbyder=anbyder Tilbud=anbud
6
1. Innledning
1.1 Bakgrunn for valgt oppgave
For noen år siden var det så mye jobb som skulle utføres at prisene til å få utført en jobb lå på et høyere nivå enn dagens nivå, og alle bygg- og anleggsentreprenører hadde normalt så mye arbeid at det var entreprenørenes marked, som kanskje har gått ut over det å prioritere kvaliteten på utført arbeid siden neste godt betalt jobb ventet.
Nå når markedet har snudd og prisene falt har det gjort at mange entreprenører i denne regionen er inne i en krevende periode med hard konkurranse om oppdragene. Det er da viktig at kundene får korrekt leveranse til rette kvaliteten og at jobben gjennomføres uten reklamasjon. Dersom dette ikke er fokusområdet hos de ulike entreprenørene, vil de risikere å kunne gå en mørk tid i møte. Dette innebærer at entreprenører må tenke på å opparbeide/videreutvikle et solid kvalitetssystem, med tilhørende rutiner og prosedyrer for å kunne gjøre jobben sikkert og til rett kvalitet første gang.
Nå når jeg er i ferd med å avslutte studiet og skal ut å tilegne meg praktisk erfaring innenfor mitt fagfelt ønsker jeg i forkant å ha tilegnet meg størst mulig kjennskap til hvordan et
kvalitetssikringssystem virker og blir benyttet i praksis.
Vel vitende om at Statens vegvesen arbeider i hele landet og dermed burde ha et bra kvalitetssystem, valgte jeg å skrive om kvalitetssikringssystemet hos denne etaten.
1.2 Avgrensning av oppgaven
Oppgavens omfang og tidsbegrensninger gjorde at jeg måtte avgrense oppgaven til hvordan
kvalitetssystemet til vegvesenet fungerer, gjennom å omhandle prosjektering og utførelsesdelen. En del av oppgaven handler og om å knytte til seg nok av teorien bak et kvalitetssystem, og dra nok lærdom av et operativt kvalitetssystem til at jeg kunne se om det var prosesser som etaten kunne forbedre.
Noen av temaene jeg ville se nærmere på var:
- Hvordan kvalitetsavvik blir håndtert i vegvesenet og oppfyllingen videre.
- Prosjektorganiseringen til vegvesenet.
- Kjøp av varer og tjenester gjennom prosesskodene.
- Hvordan vegvesenet planlegger for å få den rette kvaliteten til utbyggingen.
- Utfordringer til å ivareta den rette kvaliteten.
Jeg begrenset oppgaven til disse temaene, grunnet jeg mener disse temaene får frem det viktigste innen kvalitetssikringen i etaten. Gjennom at undertegnende har 13 års erfaring innen boring og sprengning, utnyttet jeg dette og utførte et forsøk som omhandlet boring og sprengning. Årsaken til forsøk i dette temaet var at da kunne jeg bedre vurdere om arbeidet kunne utføres på en alternativ måte i forhold til vanlig utførelse. Resten av standard utførelse i prosesskodene har jeg ikke så mye erfaringer i, og dermed kan jeg ikke vurdere i like stor grad alternative måter å utføre jobben til.
Gjennom teorien til kvalitetssikringssystem har jeg brukt PUKK-sirkelen, og da sett på planlegging, utførelsen, kontrollering og korrigeringen som etaten bruker for å oppnå kontinuerlig forbedring til kvaliteten.
7
2. Teorien bak et kvalitetssystem
For å kunne å kunne drøfte eller si noe om et kvalitetssystem kan bli bedre, må jeg først sette meg inn i hva et kvalitetssikringssystem er. Det innebærer å finne ut hva som trengs for at det skal kunne være et godt system som fanger opp avvik, som igjen gjør forbedringer ut fra rapporteringen og systematiseringen av disse avvika.
Et raskt søk på Google om «hva er kvalitet» får vi nesten 12000 treff. Wikipedia skriver at det er
«hvordan noe er», fra Store Norske Leksikon får vi og opp «Tings måte å være på, beskaffenhet;
spesifikk karakter (om sanseinntrykk). Enkelt sagt er kvalitet evnen til å tilfredsstille kundens eller brukerens krav og forventninger». En nett-side som heter kursagenten har sin definisjon på kvalitet som strekker seg fra kjøp av bil til det å være helheten mellom produktkvalitet på bilen, og
servicekvalitet fra forhandler og verksted.
Kvalitetssikring og internkontroll som blir diskutert av Thune (2000) i kvalitetssikring og internkontroll i bygg og anlegg syns jeg beskriver hva kvalitet er på en god måte, den sier «i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav»
Kvalitet i forhold til bygg og anlegg mener jeg er når kunden får det sluttproduktet som er avtalt og til de forventninger i forhold til kvalitet som ble inngått i kontrakten. Dette innebærer å oppfylle krav som:
- At kunden får levert sluttproduktet til avtalt tid uten HMS-hendelser - At kunden får levert varen i forhold til avtalt pris
- At varen/tjenesten oppfyller krava til bruk og brukervennlighet, at gjennomføringen og samarbeidet mellom kunden og entreprenør blir på en slik måte at kunden har lyst til å komme tilbake
Når disse krava i inngått kontrakt er oppfylt med disse kriterier, hverken mer eller mindre, vil jeg si at det er gjort et arbeid i forhold til rett kvalitet.
Det er ikke noe helt konkret definisjon om hva kvalitet er, derfor er det utarbeidet standard med hvordan kvaliteten skal ivaretas, denne standarden heter ISO 9000 systemet og brukes mye av bygg og anlegg.
Denne standarden betegner kvalitet i en organisasjon som:
«En organisasjon med fokus på kvalitet fremmer en kultur som fører til oppførsel, holdninger, aktiviteter og prosesser som frembringer verdi gjennom å oppfylle kunders og andre relevante interesseparters behov og forventninger.
Kvaliteten til en organisasjons produkter og tjenester bestemmes ved evnen til å tilfredsstille kunder og tiltenkt og utilsiktet påvirkning på relevante interesseparters.
Kvaliteten på produkter og tjenester omfatter ikke bare deres tiltenkte funksjon og prestasjon, men også kundens oppfatning av deres verdi og nytte» (ISO 9000 2015).
Målet til vegvesenet:
Målet til vegvesenets byggherrefunksjon er å gjennomføre utbyggingsprosjekter samt utføre drift og vedlikehold på en måte som er mest tjenlig for trafikantene og samfunnet, og som gir effektiv bruk av bevilgningene(vegvesenet).
8
Noe av krava til kvalitet er det kunden, lover, regler, byggematerialets bestandighet og bedriften selv som bestemmer, men det er verdt å merke seg at kunden ikke kan gi krav som er dårligere enn det som lover og regler tilsier.
Det vil si at kvalitet er mer eller mindre alt som en organisasjon foretar seg, dette gjør at vi glir inn i hva kvalitetssikring er og systemer for ivaretakelse av dette.
Kvalitetssikring er en del av hvordan en organisasjon arbeider med styringen av kvalitet for å oppnå de måla som organisasjonen setter seg innen kvalitet og kvalitetsforbedringer. Noen av de måla kan være å få mer tilfredse kunder, bli mer effektiv i en spesiell arbeidsoperasjon og utarbeide
prosedyrer og rutiner for at en spesiell jobb skal kunne gjøres med rett kvalitet.
Et kvalitetssikringssystem innebærer å ha et system som:
- Ønsker forbedringer i kvaliteten ved å bruke prinsipper for implementering av et ledelsessystem for kvalitet (ISO 9000 2015)
- Ønsker en bedre kundetilfredshet ved å levere tjenester og produkter i henhold til krav i lovverket og etter kundens krav (ISO 9000 2015)
- Ønsker en bedre økonomi, ved å gjøre jobben rett første gangen - Ønsker bedring i HMS-resultater
Det vil si at kvalitetssikring innebærer å ha system som:
- Kartlegger organisasjonen i bedriften - Setter kvalitetsmål
- Utarbeider stillingsinstrukser som angir ansvar og myndighet
- Utarbeider prosedyrer og rutiner slik at alle vet hvordan de skal utføre jobben
- Kartlegger kompetansen for å se at bedriften innehar rett kompetanse til de ulike jobbene - Rutiner i forbindelse med innkjøp
- Systemer for avvikshåndtering slik at bedriften får inn data som kan føre til forbedringer - Systemer for erfaringsoverføring som gjør at det læres av de forskjellige hendelser og avvik
som oppstår.
W. Edgar Deming introduserte Demingsirkelen som omhandler at kvalitetsstyringen skal gå i en sirkel som aldri tar slutt. Denne sirkelen starter med å planlegge, utføre, kontrollere og korrigere, og vil ha som mål å forbedre kvaliteten. Prinsippa i denne Demingsirkelen er mye brukt i bygg og anlegg til å forbedre kvaliteten på, og den blir da kalla PUKK-sirkelen.
Figur 1 PUKK-sirkel (Google)
Ved å bruke denne PUKK-sirkelens grunnprinsipper blir det å implementere kvalitetssikring i hele organisasjonen fra ledelsen til de utførende som skal levere kvalitet i sitt daglige virke.
9
Kontinuerlige forbedringer er noe hele bedriften må være med på, dette gjelder å ha en ledelse som ser nytten i å arbeide med kvaliteten, og det må skapes en bevissthet rundt dette med at alle er med å drar «lasset». Hensikten med rapporteringen må også bevisstgjøres og det må fra ledelsen sin side legges til rette for at det skapes en åpen kultur rundt rapportering. Dette med å se hensikten og ha en kultur rundt det å rapportere for å bli bedre er det ikke alle som klarer å se, kanskje spesielt utenlandske arbeidere hvor jeg har erfaring med at de ikke ser helt verdien av rapportering av uønskede hendelser. Denne erfaringen gjenspeiles i masteroppgaven til Marta Adriana Cichocka- Liavad som omhandler om kulturforskjellen mellom polske og norske arbeidere. Derfor er det viktig å ikke ta det som en selvfølge at alle vet hensikten med denne avviksrapporteringen, både ved HMS og kvalitetsavvik. Uønskede hendelser gjelder avvik, feil, fravik eller farlig situasjon både HMS og
kvalitetsavvik.
Det som enkelte bedrifter opererer med er at ledelsen setter seg et mål om at de skal ha inn x antall uønskede hendelser i uka, som igjen fører til at det kommer inn mange avvik som kanskje ikke er av betydning, bare ekstraarbeid for ledelsen. Det kan være en diskusjonssak om verdien av all denne rapporteringen, men her har ledelsen et særskilt ansvar med å informere organisasjonen om
nytteverdien og da gjerne konkrete eksempler. Vel så viktig er det at ledelsen gjennom handling viser til at de tar tak i rapporterte hendelser og iverksetter positive tiltak for at lignende ikke kan skje igjen.
2.1 Bruk av kvalitetssikring
Ved bruk av kvalitetssikring og PUKK-sirkel vil bedriften gjøre følgende: Thune (2000) kvalitetssikring og internkontroll i bygg og anlegg
- Først kartlegge behova som de ønsker å forbedre, deretter se etter hva punkter bedriften vil planlegge å gjøre endringer i, som igjen kan være med på å forbedre kvaliteten.
- Når bedriften har planlagt og sett hva de vil forbedre må det utføres arbeid som gjør at det blir endringer i forhold til tidligere utførelse/materialbruk ol. Dette kan være å etterutdanne arbeidere, se etter materialer som har bedre kvaliteter eller endre rutiner og prosedyrer.
- Når bedriften har gjennomført disse endringene slik at utførelsen/materialbruken er endret, må det kontrolleres om det blei bedre. Denne kontrollen er avhengig av systematisk arbeid fra ledelsen og arbeidere i felten, slik at det kommer inn informasjon og sammenligningsdata som kan analyseres og sammenliknes med tidligere data. Tidligere data kan være tidligere registrerte avvik/hendelser, klaging fra kunder og generell sammenlikning av antall registrerte avvik/hendelser.
- Etter at endringene er gjort, og systemet ser ut til å virke som tenkt, må det på nytt sees etter hva som kan korrigeres, for å gjøre endringer slik at kvaliteten og rutiner for kvalitetssikring blir enda bedre.
10
Datainnsamling og systematisk registrering og kategorisering av avvik gjennom utarbeidede
statistikker, er en nøkkelting for å se hvilke trender som går igjen. Uten innsamling og registrering av avvik, vil det ikke komme frem noe data som det kan gjøres vurderinger ut fra. Dette kan medføre at prioriteringer av ressurser for å gjøre tiltak og korrigeringer med hensyn til bedret kvalitet, benyttes feil og en oppnår ikke det resultatet en ønsker. Derfor er det viktig at ledelsen får et systematisk system rundt denne datainnsamlingen, arbeidet med å etablere en kultur for rapportering av avvika og å gjøre forbedringer i alle ledd.
Eksempelvis har en anleggsentreprenør fått inn mange avvik som går på at det graves av kabler som ligger i bakken, grunnen til avvika kan være flere faktorer som jeg ikke går innpå her. Ved å føre en statistikk over disse avvika kan bedriftens ledelse se på denne statistikken og evaluere om dette er noe de vil prøve å gjøre tiltak mot, som igjen kan føre til reduserte antall kabler som blir ødelagt, og dermed bedrer økonomien.
2.2 Hva styringer er det til kvalitetssikring
ISO 9000 er en samling av standere for kvalitetssystemer, denne samlingen består av ISO 9000 grunntrekk og terminologi, ISO 9001 ledelsessystem for kvalitet og ISO 9004 styring for vedvarende fremgang i en organisasjon. Bedrifter kan bli sertifisert i denne standeren slik at de for utstedt et sertifikat som beviser at de har blitt sertifisert i ISO 9001. Dette sertifikatet gir et synlig bevis på at bedriften er vurdert opp mot spesifikasjonene i ISO 9001. Om en bedrift ønsker det kan den inngå samarbeid med ulike bedrifter som driver med kvalitetsstyring, og samarbeide mot et mål om sertifisering.
Kostnader til kvalitetsavvik:
Ifølge boka til Thune (2000) Kvalitetssikring og internkontroll i bygg og anlegg kan de totale kvalitetskostnadene utgjøre ca. 10-30% av totale omsetning. Ifølge SSB var omsetningen i bygg og anleggsbransjen i 2014 på 455 milliarder kroner. Hvis det tas en kvalitetskostnad på 5% blir det en kostnad på ca. 23 milliarder kroner, det vil si at det er mye penger å spare ved å ha fokus på kvalitet og gjøre arbeidet rett første gangen. Dette og at det er blitt et hardere marked er noe bygg og anleggsbedrifter har blitt mer bevisste på i den senere tiden, derfor har det blitt mer fokus på å gjøre arbeidet til rett kvalitet. Det har i den senere tiden blitt innført flere type jobber som det skal være en tredjepartskontroll til, dette blir gjort med hensikt i at kvaliteten skal bedre seg.
Ved å kunne spare så mye av omsetningen og en hardere konkurranse, er kvalitetssikringen forståelig nok blitt noe mer av styringen til entreprenørene.
I lovverket er det og noen krav til kvalitetssikringssystemet, og noen av det blir etterfølgt ved søknaden til tiltaket.
Disse krava finn vi i byggesaksforskriftene tredje del kapittel 9-13, spesielt i kapittel 10 krav til kvalitetssikring ligger disse krava for hva som skal være med i kvalitetssikringen. Eksempelvis utdanning og erfaring til prosjekterende og utførende, rutiner for identifisering, behandling og lukking av avvik.
11
3. Planleggingen til kvaliteten hos Statens vegvesen
Vegvesenet er en egen etat i staten som har ansvar for å følge opp utbyggingen av nye riks- og i praksis fylkesveger med tilhørende gang- og sykkelstier, samt drift av disse og eksisterende veger.
Med arbeidssted hele Norge så blir det store arealer med veger som allerede er i drift, og med en stadig økende trafikkvekst er det mange veger som må utbygges. Dette krever en stor etat til for å følge opp med de rette systemer og rutiner. Dette har vegvesenet håndtert ved å lage håndbøker og systemer for det aller meste som omhandler prosjektering, bygging og drift av veger. Disse
håndbøkene består av normaler, retningslinjer og veiledninger, hvor det er normaler som er øverst gjeldende med hjemmel i lovverket. Alle disse håndbøkene ligger tilgjengelig for alle gjennom vegvesen.no. Ved at siste utgave alltid ligger tilgjengelig på nett-siden blir det lett for brukeren å inneha den siste utgaven, og med det bedre forutsetning for at den rette kvaliteten blir opprettholdt til enhver tid.
I forhold til kvalitetsstyring vil jeg gå innom noen av håndbøkene og beskrive hvordan
prosjektstyringen i etatens anlegg virker, der jeg vil ta med hvordan prosjektledelsen skal utføres på de pågående og kommende prosjekter. Det å ha en godt organisert og strukturert prosjektstyring er et grunnlag for å ha en god kvalitetsstyring, uten en god systematisk prosjektledelse kan det gå på bekostning til kvaliteten av sluttproduktet. Oppgaven vil også gå innom å beskrive hvordan krava til kvalitet er i konkurransegrunnlaget for de enkelte entreprenører som gir anbud, dette for å se på hvordan beskrivelsene og prisingen av forskjellige arbeidsoperasjoner gjenspeiler seg i kvaliteten.
3.1 Prosjekt styring etter håndbok R760
For prosjektstyring av vegvesenet sine prosjekter er det utarbeidet en håndbok, R760, med retningslinjer for planlegging, prosjektering og bygging, samt drift og vedlikehold.
Denne håndboken gir retningslinjer for:
- Prosjektbestilling
- Planlegging og organisering - Forbilledlig HMS-arbeid - Ytre miljø
- Usikkerhetsstyring - Teknisk kvalitet
- Økonomi i hele prosjektets levetid - Produktivitet/god ressursutnyttelse - Punktlighet i fremdrift og avslutning - Kontroll og dokumentasjon
- Erfaringsoverføring - Sluttdokumentasjon
Når vegvesenet skal bygge en ny veg har det valgt å dele opp hele prosessen i planleggingen i flere trinn fra 0 til 4.
Trinn 0 og 1 består mellom annet å klargjøre målet med prosjektbestillingen og hva som skal bygges.
Trinn 2 og 3 består av planlegging, organisering, gjennomføring og oppfølging av prosjektet. Trinn 4 består i avslutning og erfaringsoverføring. Ved bruk av ekstra ressurser i trinn 0-1 og god planlegging i trinn 2 fører det til mindre kostnadsprekk, mindre endringer og større sjans for å overholde
tidsplanen i de resterende trinna.
Dette ved å hele tiden tenke på å ivareta den rette kvaliteten i hele prosessen fra prosjektbestillingen til ferdig veg som driftes og vedlikeholdes.
12
Figur 2 ressurs og tidsforbruk i prosjekt (håndbok R760)
Videre i håndbok R760 er det gitt retningslinjer og krav til prosjektstyringen i vegvesenet. Noen av de krava er hvordan utarbeide konkurransegrunnlaget, organiseringen av prosjektledelsen med
ansvarsfordeling til alle de forskjellig involverte funksjonspersonell, styrende dokumenter som skal være med i prosjektet og intervaller i forhold til hvor ofte byggemøter skal avholdes og hvordan planleggingen skal utføres i henhold til plan og bygningsloven.
Noen av punktene i prosjektstyringen vil jeg gå nærmere innpå for å få frem kvalitetsstyringen hos vegvesenet.
3.1.1 Organisering av utbyggingsprosjektene
Ut fra et kvalitetsmessig utgangspunkt er det vesentlig å ha den rette organiseringen og
ansvarsfordelingen i et prosjekt. I håndbok R760 er det gitt klare retningslinjer i forhold til hvordan et prosjekt i utbyggingsfasen skal organiseres og hva ansvar det forskjellige har. Under i figur 3 er det en oversikt over hvordan organiseringen er i større og mer sammensatte prosjekter. I mindre prosjekter kan personer inneha flere av rollene samtidig og det kan være flere små prosjekter samlet under en prosjektleder.
13
Figur 3 organisasjonskart (håndbok R760)
3.1.1.1 Beskrivelse av de mest sentrale stillingene i en prosjektledelse i vegvesenet (håndbok R760).
Prosjekteier:
Noe av prosjekteiers ansvar er å bestille prosjektet og med det som det innbefatter av å klargjøre hva mål prosjektet har i forhold til kostnad og hvor lang tid det skal gå å gjennomføre prosjektet, klargjøre krav til prosjekt, samt å følge opp at det blir gjort i forhold til de ulike styringsdokumenter. Det innbefatter også å ta avgjørelser som er over myndighetsområde til prosjektleder. Bestillingen er gjort ut fra vedtak og sentrale styringsdokumenter som eks. nasjonal transportplan og kvalitetssikringsvedtak. Kort forklart klargjøre ut fra hva som definerer et prosjekt.
Prosjektleder:
Noen av prosjektleders ansvar er å ha det formelle ansvaret med byggingen av
utbyggingsprosjekter til vegvesenet og fylkeskommunen, utforme en byggelederinstruks, etablere en prosjektorganisasjon med rett kompetanse og ressurser og å koordinere interne og eksterne ressurser på rett måte.
Byggeleder:
Har ansvaret for den daglige gjennomføringen av prosjektet og har ofte rollen som hms koordinator også. Byggeleder er underordnet prosjektleder og byggelederinstruks, men kan ha en variert ansvarsområde alt etter hvor komplisert prosjektet er og hva
prosjektleder og byggeleder blir enige om.
Kontrollingeniør:
Har ansvaret for å utføre teknisk kontroller av utførende entreprenør på grunnlag av hva som står i kontrakten og kontrollplanen som er utarbeidet spesielt for prosjektet.
Kontrollingeniør er en hjelpende ressurs til byggeleder og kan variere i ansvarsområde, likt som byggeleder og prosjektleder.
14
Støttefunksjoner:
Kan være hms koordinator når størrelsen på prosjektet tilsier det, eller en annen person med funksjon til å registrere og rapportere.
Eksterne og interne samarbeidsgrupper:
Kan være geolog, person som har kompetanse innen ervervelse, ulike tekniske personell som elektroressurs og liknende. Samarbeidsgrupper kan fungere som en støttende kompetanse som gjør at det kompenserer for de faga som den normale funksjonsgruppa har mangel på.
Det skal også opprettes forskjellige samarbeidsgrupper i tidlig stadier, interne, eksterne, koordinering og referansegrupper hvis det syner seg behov for det. Noe av det som disse gruppene skal ta hånd om er samarbeid med forskjellige kommuner, fylkeskommuner, brannvernet eller DSB med tanke på brann i tunneler og trafikksikkerheten.
3.1.2 Kvaliteten til etatens arbeidere.
Byggherrevirksomheten skal sørge for at prosjektering, bygging drift og vedlikehold skal gjennomføres på en god måte på vegne av staten og fylkeskommunene.
For at etaten skal kunne ha personell som evner å ivareta disse ulike faggruppene i etaten, må en ha kvalifisert personell i alle ledd i sin byggherrevirksomhet.
For å ivareta og oppnå disse ulike personellkvalitetene er det utarbeidet mål i byggherrestrategien til etaten for 2015. Et av disse målene er at vegvesenet skal bidra til utvikling av kompetanse,
videreutvikling av systemer og verktøy som gir effektiv, sikker og miljøvennlig produksjon.
For å oppnå målsetningen er det utarbeidet tiltak som skal kunne gi rett kompetanse til prosjekteier, prosjektleder, byggeleder, prosjekteringsleder og kontrollingeniør. For å ivareta at kvalifisert
personell til disse ulike stillingene er det også utarbeidet kompetansekrav som må være oppfylt for å ivareta rollene i henhold til målene som etaten har satt seg.
Noen av tiltaka for å opparbeide kompetansen er at etaten har utviklet egne byggherrestudie som utvikler byggeledere. Det arbeides også med å etablere egne studier for prosjektledere og
prosjekteiere som skal være klart i 2016, og egne studier for prosjekteringsledere og
kontrollingeniører som skal være klart i 2017. Det holdes og enkeltstående temakurs etter behov, eksempelvis innen Kvalink.
Andre tiltak er at hver region skal kartlegge all kompetanse og vurdere om utnyttelsen av eksisterende kompetanse er optimal innen kritiske områder som planlegging, prosjektering, planleggings- og prosjekteringsledelse, og prosjektledelse og byggeledelse.
Ivaretakelse av kompetanse gjennomføres ved at etaten tilbyr etter- og videreutdannelse. Denne etter og videreutdanningen kan omfatte kompetanseheving innen praktisk opplæring eller utdannelse innen enkeltfag. Etter- og videreutdanningen kan og omfatte videreutdanning fra bachelornivå til masternivå.
Ved at etaten ivaretar og tilrettelegger for at ansatte skal kunne utvikle seg på en måte at det gir økt kompetanse tilbake til etaten, samt videreutvikling i egne ulike stillinger, gir dette etaten økt kvalitet i sitt arbeid da en vil få motiverte ansatte som føler seg verdsatt. Dette gir igjen en arbeider som utnytter evnene sine på beste måte. Ved at etaten støtter oppunder videre utvikling av de ansattes kompetanse, vil dette gi en etat som benytter og videreutvikler de enkeltes kompetanse på en slik måte at arbeiderne kan planlegge og håndtere problemer på en mest mulig korrekt måte.
15
3.1.3 Prosjektstyringsdokumenter
Det skal lages prosjektstyringsdokumenter ut fra gjeldene maler, men noen planer kan inngå i hverandre dersom det er lite og ikke så komplisert prosjekt. Eksempelvis er det utarbeidet egne maler til hvordan en kontrollørmelding skal skrives. Noen av disse dokumentene kan være prosjektbestilling, prosjektstyringsplan, kvalitetsplan. Sikkerhets- helse- og arbeidsmiljøplan, ytre miljøplan og usikkerhetsstyringsplan skal kunne lages som egne styrende dokumenter ut fra kvalitetsplanen.
Prosjektbestilling har jeg nevnt i ansvaret til prosjekteier.
Prosjektstyringsplanen har i oppgave å gi føringer til hvordan prosjektleder bør styre for å nå måla som prosjektbestiller har sett med tanke på kvalitet, fremdrift og økonomi. Planen skal også
inneholde hvordan organiseringen vil være under prosjektfasen, med ulike roller og ansvarsområder.
Det skal også vurderes hva som er suksesskriterier, fremdriftsplanlegging og kontraktstrategi med mer.
Kvalitetsplaner skal ha til hensikt å kontrollere og dokumentere at stilte krav er tilfredsstilt.
Prosjektleder er ansvarlig at det utarbeides kvalitetsplan i samsvar til håndboken R760, med det menes å oppfylle hvilke krav som stilles til hva som skal være med i en kontrollplan. Kvalitetsplanen skal utarbeides og tilpasses hvert prosjekt med tilhørende prosedyrer og sjekklister.
Alle kontroller skal legges inn i prosjektets fildelingsdatabase som kalles eRoom.
Ytre miljøplan som det skal lages et eget kapittel for, skal omhandle retningslinjer i forbindelse med støy, støv, gjenbruksmasser og liknende. Den ytre miljøplanen skal utvikles tidlig i fasen slik at den kan være en del av konkurransegrunnlaget.
Sikkerhets- helse- og arbeidsmiljøplan skal omhandle hvordan arbeidsmiljøet skal ivaretas.
Byggherrens kontrollplan er en del av kvalitetsplanen og den skal være en tilleggskontroll i tillegg til den entreprenøren fører selv. Byggherrens kontrollplan skal utarbeides med hensyn til kritiske prosesser over gjennomføringen til entreprenøren og det skal utarbeides sjekklister til kontrollplanen ut ifra entreprenørens kontrollplan. Byggherrens kontrollplan skal definere omfanget av stikkprøven og ansvaret, den skal minimum inneholde:
- Hva som skal kontrolleres - Krav som skal oppfylles - Kontrollfrekvens
- Hvem som er ansvarlig for å utføre kontrollen - Krav til dokumentasjon
16
Ved kartlegging av kritiske prosesser ut fra tekniske kvalifikasjoner kan eksempelvis disse punktene være med i kartleggingen:
- Erfaring med entreprenøren
- Entreprenørens kvalitetsplan og avvikssystem - Entreprenørens bemanning
- Prisnivå
- Tidspress for gjennomføring av kontrakten - Materialkvalitet som er i grenseland for aksept
- Hvilke tekniske elementer som inngår samt kompleksitet på kontrakten - Spesielle forhold
- Kompetanse i egen organisasjon
Det skal og bestilles grunnlagsdata av prosjektleder, disse grunnlagsdataene skal være kvalitetssikret før de brukes i prosjekteringen og planleggingen.
3.1.4 Ekstern kvalitetssikring
Som nevnt tidligere har etaten vektlagt å bruke mer ressurser i trinn 0-2 for å få en mer kontrollert gjennomføringsfase med tanke på kostnadssprekker, mindre endringer og en større sjans til å holde tidsplanen. Derfor har de innført eksterne og interne kontroller for å kvalitetssikre at dette er noe som lar seg gjennomføre ved denne måten det er planlagt.
Dette innbefatter at et vegprosjekt av en viss kostnadsstørrelse, nåværende tidspunkt antatt kostnad over 750 millioner(regjeringen.no), skal kvalitetssikres med at det skal lages en konseptvalgutredning (KVU) som skal gjøres før prosjektplanleggingen. Under KVU utredningen skal det være en åpen prosess med deltakelse fra alle interesserte parter, dvs. kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og alle organisasjoner som kan ha interesse for konseptvalga. Når denne utredningen er ferdig skal det utføres en ekstern kvalitetssikring (KS1). Etter denne kvalitetssikringen er ferdig tar regjeringen valg av konsept og videre planlegging.
Etter konseptet er valgt blir det gått videre med planleggingen av det valgte konseptet. I planleggingen blir det dannet et mer konkret kostnadsestimat og det blir vurdert hva styringsgrunnlag som trengs for dette prosjektet. Denne planleggingen og det mer konkrete
kostnadsestimatet skal kvalitetssikres av noen godkjente eksterne bedrifter som har fått godkjenning av regjeringen til å foreta slike kvalitetssikringer. Denne kvalitetssikringen blir kalla KS2 som er kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag.
Noe av hensikten med KS2 er å se om det er gjort et realistisk kostnadsoverslag, vurdere
kostnadskutt og om konseptvalget er videreført fra KS1. Kvalitetssikringen skal se fremover ved å være med å forutse fallgruver og usikkerhetsvurdering(regjeringen.no).
17
3.1.5 Avvikshåndtering
Entreprenør skal dokumentere at arbeidet blir utført etter kontraktsmessige krav, og at det geometrisk måles inn alt arbeid som utføres. Oppnådd kvalitet skal rapporteres og legges inn i eRoom som utført. Byggherre skal verifisere at arbeidet er utført etter gjeldende krav med å følge opp kontrollene til entreprenør samt å ta egne stikkprøver ut fra egenkontroll og kontrollplanen.
Egne stikkprøver og kontrollørmeldinger skal byggherre legge inn i Kvalink. Byggemøter skal ha et punkt der det tas spesifikk opp teknisk kvalitet som omhandler kvalitetsavvik og håndtering av det, overlevering av ferdigdokumentasjon og kontrollørmeldinger.
Alle avvik skal håndteres fortløpende med rapportering i egne mal-skjema som etaten har, analyseres og gjøre tiltak for at tilsvarende feil ikke oppstår igjen. Avvikene kan og behandles slik at det blir forbedringer ut fra planlagt utført arbeidsmetode eller utstyrsvalg. Alle avvik skal legges inn i E- rommet for behandling og for dokumentere endringer som eventuelt blir gjort samtidig som kontrollen legges inn kvalink.
Ved ferdigstillelse av prosjektfasen skal de lages en økonomisk og en teknisk sluttrapport som arkiveres i MIME 360 som erfaringer. Hensikten med rapporten er:
- Dokumenter om prosjektet er gjennomført etter forutsetningene - Dokumentere samhandling med entreprenøren
- Finne relevant informasjon for nye prosjekter - Unngå å gjøre de samme feilene om igjen - Ajourføre håndbøker osv.
Det skal også lages en erfaringsrapport for hver planfase, denne skal kunne brukes for å gå tilbake å se hva som var suksess/ikke suksess i dette prosjektet. Denne rapporten skal og lagres i MIME-360 og kan omhandle saker som:
- Prosjektets omfang, mål og forutsetninger - Utfordringer/problemstillinger
- Organisering/bemanning - Hva som gikk bra
- Hva som gikk dårlig
- Hva som bør gjøres annerledes neste gang - Hva andre kan har nytte av å vite
18
3.1.5.1 Kvalink og MIME-360 Kvalink
Kvalink er utviklet som et arbeidsverktøy planlegging, oppfølging og rapportering av teknisk kvalitetskontroll på prosjektene. Dette programmet kan brukes til å lage kvalitetsplaner, håndtere kontrolldata og rapportering av oppnådd teknisk kvalitet.
Kvalink er et kvalitetssikringsprogram som brukes for vegvesenets interne kontroller, Kvalink er et tilleggsprogram til Labsys som er systemet hvor alle prøver blir registrert av etatens laboratorier. Ved at disse programma er linket sammen gjøres det lett for byggherre å finne tilbake til kontrollen med tilhørende lab rapport. Kontrollene blir lagt inn i dette systemet og blir oversiktlig for hvert prosjekt ved å se hvor mange kontroller som er innenfor krav i kontrakt. Entreprenørens prøvetakinger kan og legges inn av byggherre, ved å legge inn entreprenørens prøver kan de enkelt se om det er
sammenheng mellom entreprenørens og byggherrens prøver.
MIME-360
Mime-360 er Statens vegvesens arkiv- og dokumentforvaltningssystem. I Mime-360 legges
dokumenter inn ved gjennomført prosjekt. I eRommet ligger det mer detaljerte dokumenter og for å ha tilgang der må det opprettes en brukerkonto som er kostnadsbelagt ved abonnement. Pga.
kostnad og for enkeltheten skyld ved gjennomsyn i prosjektet legges sluttdokumenter inn i Mime- 360.
3.2 Konkurransegrunnlaget
Vegvesenet er en offentlig etat som driver med kjøp av varer og tjenester til utbyggingsprosjekter, og blir da omfattet av forskrift om offentlig anskaffelse og det lover og regler som gjelder i denne forskrift.
Med denne forskrift som grunnleggende, har etaten utarbeidet flere håndbøker spesielt rettet for anbudskonkurranse, kjøp av disse varene og tjenester. Disse håndbøkene er:
- R763 konkurransegrunnlaget - R761 prosesskode 1
- R762 prosesskode 2
R763 konkurransegrunnlaget inneholder retningslinjer og maler for hvordan utarbeide anbudet og hva som må være med ved levering av tilbud. Alle disse håndbøkene ligger åpne for alle til å se å laste ned på vegvesenet.no. I konkurransegrunnlaget ligger NS 8406 (forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt) til grunn for kontraktinngåelse for utførende entreprenører. For prosjekterings og rådgivningskontrakter brukes normalt NS 8401 og NS 8402. Prosesskodene R761 og R762 er beskrivelser over hva som skal prises og hvordan jobben skal utføres, disse gjelder for utførelsesdelen.
Vegvesenets to mest vanlige entrepriseformer er totalentreprise og enhetsentreprise. I en totalentreprise utarbeides det et konkurransegrunnlag der entreprenøren har ansvaret for både prosjekteringen og utførelsen, og vil med det være mer fri i forhold til valg av løsning og metode. Ved valg av denne entrepriseformen vil konkurransegrunnlaget gi begrenset beskrivelse og mengde ut fra prosesskodene, det vil hovedsakelig gi funksjonsbeskrivelser til endt produkt. Dersom denne
entrepriseformen blir brukt, vil hovedsakelig entreprenørene måtte prosjektere ut fra gjeldende håndbøker som eksempelvis N200 vegplanlegging og N100 veg og gateutforming. Denne
prosjekteringen må og gjøres ut fra vedlagte grunnundersøkelser og liknende som vegvesenet har fått utført. Prosesskodene vil bare bli brukt i totalentreprisen der hvor vegvesenet ønsker selv å styre omfanget og/eller arbeid som kan gå på sikkerheten i prosjektet. Dette kan være steder hvor
sikkerheten skal tas ekstra vare på, eksempelvis fjellskjæringer som skal sikres med fjellbolter ol.
19
I konkurransegrunnlaget R763 gis det retningslinjer for prising generelt både prosjekterende og utførende. Under har jeg beskrevet noen punkter som er tatt ut av R763 og har direkte sammenheng med kvalitetssikringen å gjøre.
Generelt kreves det at tilbyder er kvalifisert til å utføre det arbeidet det gis tilbud på. Det innebærer å ha kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig organisasjonsmessig og administrativt. For
nøkkelpersoner skal denne kompetansen og erfaringen dokumenteres. Videre kreves det for all kommunikasjon vedrørende kontrakt skal gjøres på norsk, og i utførelsesdelen kreves det
norskkompetanse for trafikkdirigeringsarbeidere og at en i arbeidslaget for hvert skift kommuniserer på norsk.
For at etaten skal kunne se at bedriften har den rette kompetansen og erfaringen kreves at det leveres med referanser som viser at bedriften har gjennomført arbeid med samme art og vanskelighetsgrad som det gis tilbud på. Disse referansene blir vurdert ut fra disse kriterier:
- Dokumentasjon av utført kvalitet - Oppfyllelse av kontrakter
- Etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS - Etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår - Overholdelse av frister
- Oppfølging i reklamasjonstiden
Om tilbyder har flere misligholdelser i forhold til disse punkta kan tilbudet forkastes.
3.2.1 For prosjekterende
Når vegvesenet skal inngå kontrakt for planlegging og rådgivende tjenester brukes det NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjektoppdrag og NS 8402 Alminnelige
kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag.
For utarbeidelse av konkurransegrunnlag for prosjekterende konsulentbedrifter beskriver byggherre hva som skal prosjekteres og legger ved nødvendige rapporter som er gjort for dette område som skal utbygges. Deretter blir det inngått kontrakt med den prosjekterende bedriften som har skåret høyest poeng i vektingen. Vektingen består av pris for gjennomføringen av oppdraget, beskrivelse av gjennomføringen av oppdraget og totalkompetansen til nøkkelpersonene som skal prosjektere.
Nødvendige rapporter kan være geologiske og geotekniske rapporter, eksempelvis prøveboringer av grunnforhold. Prosjekterende bedrifter må da prosjektere, lage tegninger og modeller ut fra aktuelle håndbøker til vegvesenet. Dersom det skal benyttes enhetsentreprise er det ofte de prosjekterende konsulentene som utarbeider videre konkurransegrunnlag til utførende entreprenører, ved å beskrive og angi mengder i prosesskodene. Denne prosjekteringen kan og gjøres av etatens planleggere, men kapasitetsproblemer gjør at det blir mye gjort av private bedrifter.
20
3.2.2 Prosesskodene
Prosesskodene R761 og R762 er håndbøker som beskriver hvordan en jobb skal utføres, hva materialer som skal brukes, krav til toleranser, prøving og kontroll og mengder av ulike enheter jobben består av. Bøkene er delt opp i deler hvor R761 omhandler prosesser fra 1-7 vegkontrakter, R762 omhandler prosess 8 bruer og kaier og prosesskode 9 er for drift og vedlikehold.
Prosessene er delt inn i 10 hovedprosesser:
- 0 Til internt bruk
- 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader - 2: Sprengning og masseflytting
- 3: Tunneler
- 4: Grøfter, kummer og rør - 5: Vegfundament
- 6: Vegdekke
- 7: Vegutstyr og miljøtiltak - 8: Bruer og kaier
- 9: Til bruk for drift og vedlikehold
Disse prosesskodene er bygd opp med et eget kode system for hver hovedprosess. Kodingen er hierarkisk oppbygd med økende siffer, desto mer siffer desto mer detaljert er det beskrevet hvordan arbeidet skal utføres.
Eksempel 22.224 betyr:
Hovedprosess 2 Sprengning og masseforflytning 22 Sprengning i dagen
22.2 Tiltak ved spesielle krav til kontur 22.22 Sømboring
22.224 Med hulldiameter 76mm
Dette systemet er likt ved alle anbud, dersom ikke prosesskodene revideres av vegdirektoratet, det som kan variere er om det er behov for spesiell beskrivelse eller øvrig arbeid som ikke er beskrevet fra standard prosess. Spesiell beskrivelse blir brukt der hvor de er nødvendig å beskrive prosessen mer i detalj. Øvrig arbeid er det og satt av plass i tallkodingen til at det skal brukes 9 etter 2 eller høyere siffer. Eksempel 22.229 kan angi en spesiell hulldiameter og beskrivelse som ikke er standard å bruke i prosessene.
Prosesskodene har og en generell koding av bokstaver som vist under:
- a) Beskriver omfanget av prosessen - b) Hva type materialer som skal brukes - c) Hvordan utførelsen skal gjøres - d) Toleranser
- e) Prøving og kontroll - x) Mengderegler
21
3.2.3 For utførende
Prosesskodene er en del av konkurransegrunnlaget og de kan eksempelvis legges inn i et program som heter g-prog, som benyttes til å beskrive hvordan jobben skal utføres. Når entreprenørene skal regne anbud så kan filen for denne spesielle jobben importeres til entreprenørens
kalkulasjonsprogram. I denne filen ligger beskrivelse over jobben og hvor store mengder av hver enhet som skal utføres, deretter er det bare for entreprenør å legge inn priser for hver post, så er det sluttsummen i bunnen av alle poster som er avgjørende for hvem som for jobben. Når prosjektet består av kanskje 2000 prosesser så er det nødt for å være et enkelt system for regne anbud. Når entreprenør har gjort forarbeid med å kalkulere eksempelvis hva kostnaden er for hver meter av graving og legging av en 600mm overvannsrør, kan slike standard utførelsesjobber prises ganske enkelt.
Konkurransegrunnlaget skal kvalitetssikres før det legges ut på anbud dersom prosjektet har en kostnad på over 25 millioner, dette har prosjektleder ansvar for. Anbudet skal også kontrolleres av en kvalifisert person som har erfaring i tilbuds og kontraktarbeid. I praksis vil en som kjenner prosjektet godt gå gjennom beskrivelser og prosesser som prosjekterende har utarbeidet og se om det er punkter som skal endres på eller har blitt uteglemt. Det medfører at prosjektleder må knytte til seg fagpersoner i de faga han ikke har erfaring eller nok kunnskaper i. Prosjektleder er og ansvarlig for at en kvalifisert person foretar en sidemannskontroll, dette innebærer og å se om det er punkter som skal endres på eller er blitt uteglemt.
Befaring og tilbudskonferanse
Når konkurransegrunnlaget er lagt ut til tilbydere vil det inviteres til en befaring eller
tilbudskonferanse på dette området som skal utbygges. Interesserte entreprenører kan da bli med rundt for å se hvor det skal bygges, og for å få en bedre forståelse av prosjektet. På befaringen er personen som representerer byggherre åpen for spørsmål. Disse spørsmåla blir skrevet ned og besvart på plassen, og for at alle entreprenører skal kunne gi anbud ut fra samme kriterier vil det føres et referat over befaringen der alle spørsmåla blir tatt med, samt svara. Dette referatet blir i etterkant sendt rundt til alle entreprenører som har meldt sin interesse.
Om tilbydere oppdager feil i konkurransegrunnlaget plikter de å gi beskjed til oppdragsgiver, slik at det kan rettes og gi beskjed til alle tilbydere.
Dette systemet rundt befaring og tilbudskonferanse og stilling av spørsmål er med å gjør at konkurransegrunnlaget får rett kvalitet, slik at alle tilbydere får en bedre forståelse for prosjektets omfang og art og gir pris ut fra samme kriterier.
22
4. Utførelsen av kvalitetsstyringen hos vegvesenet
For at jeg skulle få en innføring i hvordan kvalitetssikringen fungerer i praksis i vegvesenet, har jeg vært med i to forskjellige prosjekter i etatens regi. Disse prosjekta vil jeg bare kalle prosjekt 1 og 2 for å holde avvika anonymisert. I disse prosjekta har jeg vært med å sett hvordan utarbeide en
kontrollplan med tilhørende sjekkpunkter. Og vært med å fulgt opp og sett hvordan avvik blir håndtert praksis.
I prosjekt 1 har jeg vært med å sett når et avvik angående oppføring av en natursteinsmur blir håndtert og avvik i forbindelse med en spuntvegg.
Dette prosjektet blir organisert med prosjektleder, byggeledere, kontrollingeniører og en HMS- koordinator. Dette prosjektet var såpass stort at de var en egen HMS-koordinator som fulgte opp HMS arbeidet. Denne personen hadde gjennomført et eget HMS-koordinator kurs på 35 timer for å bedre kunne ivareta å følge opp dette arbeidet. Dette kurset er ikke et krav for å være HMS- koordinator, men er et tilbud for å få en bedre forståelse og innsikt av rollens plikter og oppgaver.
I prosjekt 2 har jeg utført avviksmåling i borehull for å vise at den utførelsesbeskrivelsen som står i prosesskoden til denne jobben i noen tilfeller er utdatert, at teknologien og måten å utføre en jobb på er blitt fornyet.
4.1 Oppfølging av avvik på byggeplassen
4.1.1 Avvik ved natursteinsmurer
Når prosjektet startet utarbeidet entreprenør en kontrollplan over kontroller de skulle utføre gjennom prosjektet. Byggherre utarbeidet sin kontrollplan ut fra kriterier fra håndbok R760 og ved å vurdere kontrollplanen til entreprenør. Byggherre lagte sin sjekkliste ut fra hva som syntes ut til å være svakheter eller litt mangelfulle prosedyrer hos entreprenør, og dermed kunne føre til kritiske punkter. Ved å evaluere entreprenørens kontrollplan kunne dermed byggherre kontrollere både entreprenørens kontroller og kontrollere det som entreprenør kanskje hadde en svakere gjennomføringsevne i.
I prosjekt 1 der jeg var med å fulgte kvalitetssikringen til vegvesenet i praksis i skulle det føres opp en natursteinsmur som støttemur til en tungt trafikkert veg. Dette var beskrevet som spesiell
beskrivelse i tilbudsprosesskodene. Noe av beskrivelsen til muren var:
- At muren skulle løs etter tegning utarbeidet spesielt for denne muren, tegningen var vedlagt i konkurransegrunnlaget. (Tegning er vedlagt som vedlegg 1)
- Skift høyden skulle være mellom 500-1400mm og dybdeskift mellom 2000-2500mm.
- Steinens høyde skal stå i forhold til murens totale høyde på det aktuelle stedet.
- Steinens lengde skulle være 1,5-2 ganger høyden på steinen.
- Helning på 1:4
- Ingen vertikale fuger, minimum 200mm overlapping.
- Forband i lengde- og bredderetning.
- Største steinstørrelse på bakfullsmasser bak mur er 120mm
23
Ved evaluering av entreprenørens kontrollplan blei det oppdaget at prosedyrene for denne jobben ikke var tilfredsstillende og natursteinsmurene blei derfor et av sjekkpunkta i kontrollplanen til byggherre.
Figur 4 Feil dybdeskift og ikke lødd i tilfredsstillende forband
Ved å ha natursteinsmuren som sjekkpunkt blei det under kontroll oppdaga at muren ikke var lødd i henhold til kontrakt. Muren som var under oppføring besto bare av en rekke med stein, som ved en forblendingsmur, og det var lagt «skrotstein» bakenfor denne steinrekken som en del av muren. Der denne «skrotsteinen» lå skulle også bestå av lødd natursteinsmur som etter tegning skal bestå av mur lødd i forband på 2,5 meters bredde og lengde, noe som høyre bilde i figur 4 syner at det ikke gjør. Det blei også oppdaga flere avvik som gikk på at entreprenør ikke hadde brukt stor nok stein i hvert skift og at det ikke var lødd i forband som førte til at det var nesten en gjennomgående vertikal fuge, som vist på venstre bilde i figur 4.
Når det blir nesten gjennomgående vertikal fuge som vist som blå strek i figur 4, får muren et svakt punkt her som kan gjøre at muren slår bue på seg eller i verste fall gjør at steiner begynner å falle ut.
Dette kan igjen føre til at muren ikke for prosjektert bæreevne, og muren mister sin hensikt slik at bakenforliggende masser raser ut og det blir en stor risiko for veg og trafikk som går innenfor.
Ved å lø med for liten dybdeskift, som på bilde til høyre i figur 4, kan det føre til at bakenforliggende stein, får et stort press på seg, som videreføres til stein brukt i mur. Dersom dette skjer kan det føre til at steiner brukt i mur presses ut og det blir en mur med feil estetikk, eller i verste fall at deler av muren mister sin prosjekterte bæreevne.
Denne støttemuren skal oppta jordtrykk og krefter fra trafikklast som skal gå på innsiden av muren, derfor er det viktig at det blir lødd dybdesjikt av rett kvalitet som fordeler trykket over hele muren og ikke på enkeltsteiner.
Natursteinsmurene blir bygd av en underentreprenør, det er ikke denne entreprenøren vegvesenet har kontrakt med og avvika er ikke av en karakter som det må utføres øyeblikkelig tiltak til. Derfor kunne kontrollør lage en kontrollørmelding som blei lagt inn i eRoom med oppmoding til entreprenør om at det må gjøres tiltak. Ved å legge kontrollørmeldingen inn i eRoom blir avviket dokumentert og alle som er involvert får vite om avviket gjennom varsling på mail. Dette gir hoved entreprenør
24
mulighet til å konfrontere sin underentreprenør før det tas noen beslutning. Ved at det systemet følges slik at avviket blir håndtert på en formell måte kan entreprenør og byggherre komme til enighet og det kan tas beslutninger som fører til det beste tiltaket for å korrigere avviket.
Disse avvika blei rettet ved at entreprenør måtte lø ny mur i henhold til tegning og beskrivelse i kontrakten. Ved at entreprenør utbedret avvika og fikk rettet opp muren, vil det med stor sannsynlighet ikke forekomme noen problem med denne muren i fremtiden, og dermed spare byggherre og entreprenør for unødig arbeid i fremtiden.
I mur hvor det er for liten dybdeskift henviser entreprenør til andre natursteinsmurer i regionen som de har bygd med mindre dybdeskift, og stiller seg undrende til at det ikke lar seg gjøre i dette tilfelle og. Murer entreprenøren henviser til er lavere og har bare til hensikt å ta opp jordtrykk, mens mur i dette prosjektet er høyere og skal både ta opp jordtrykk og trafikklaster. Byggherre synes det er overaskende at en profesjonell entreprenør prøver å bygge en mur så langt ifra tegning og
beskrivelse som her blir gjort, og mener entreprenøren ikke klarer ikke se risikopotensiale av en mur bygd så langt ifra prosjektert bæreevne.
Dette var avvik som blei oppdaget som en følge av at systemet til vegvesenet fungerer, ved at kontrollplanen blir utarbeidet med innehold av slike sjekkpunkter som igjen fører til at disse avvika blir oppdaget. Slike avvik er det er opp til prosjekt- eller byggeleder til å ta de med i drøftinger i seksjonsmøter eller fagdager, slik at flere får erfaringsoverføring. Det blir muligens ikke registrert noe annet sted enn i tekniske sluttrapporter i dette prosjektet, med muligheter for frivillige til å gå inn i ettertid å se hva som gikk bra/dårlig, og med det få erfaringsoverføring. Det kan derfor muligens bare være en erfaringsoverføring til neste prosjekt med de som er involvert. Hadde vegvesenet hatt et system for systematisering, måling og kategorisering av avvik kunne det kommet frem om dette var noe som er en trend i hele etaten, og om så var kunne det blitt gjort tiltak som kanskje bedret hele anleggsbransjen.
4.1.2 Avvik med rørspunt
I prosjekt 1 er det boret ned 200mm rørspunt langs en høyt trafikkert veg. Denne spunten har til hensikt å holde masser og eksisterende veg på plass, når det graves vertikalt ned ved siden av spunten.
Det blei utført grunnboringer i det området spunten skulle stå, noe av bakgrunnen for grunnboringen er å innhente data for at spunten skal kunne bli dimensjonert riktig under prosjekteringen.
Rapporten fra denne grunnboringen viste at grunnen besto av masser med liten fraksjon, heretter kalles disse massene for sams masser. Ut fra denne rapporten skulle da prosjekterende blant annet beregne hvor stor senteravstand som skulle være mellom røra. Denne rapporten blei ikke grunnlaget for dimensjoneringen av spunten, og spunten blei da dimensjonert ut fra at grunnen besto av
sprengsteinsmasser, som har større fraksjon.
I og med at sams masser består av en sammensetning av mindre fraksjon, vil det måtte være mindre avstand mellom røra for å hindre at massene glir ut. Siden spunten blei dimensjonert for å holde på sprengsteinsmasser blei det for stor avstand mellom røra, som igjen førte til at massene begynte å gli ut i bygge gropa under utgraving. Dette imens trafikken gikk på vegen innenfor.
Dette blei oppdaga av entreprenør som da stoppet arbeidet og varslet byggherre.
25
Figur 5 Rørspunt, før og etter tiltak
Byggherre og entreprenør kom raskt på befaring og blei da enig i strakstiltak, som var å tilbakeføre masser og legge som mothold til spunten, dermed fikk de stabilisert bakenforliggende masser og forhindret mer utrasing. Mottiltaket til for stor senteravstand til rørspunt blei å grave ut å synliggjøre spunten etappevis, og deretter henge opp armerings rutenett og sprøyte med sprøytebetong, dermed forhindret de mer utrasing.
Figur 5 ovenfor viser rørspunt som det har rast ut masser gjennom feil senteravstand mellom røra.
Høyre bilde viser konstruksjonen etter tiltak med rørspunt som det er rutenett og sprøytebetong på.
Tverrgående bjelke er for å holde rørspunten samlet som en konstruksjon, og er forankret med stag som er bora og støpt på plass innunder vegen.
Hvis vi ser denne hendelsen som et kvalitetsavvik tenkes det øyeblikkelig på feil dimensjonering av rørspunten som en hovedårsak til hendelsen, og som kunne fått stor konsekvens for trafikanter som kjørte på vegen rett innenfor. Det som berget denne situasjonen for at noe slikt skjedde er
kompetanse og rutine blant utførende entreprenør og arbeidere som stoppet videre arbeid. Denne situasjonen kunne fort utartet seg verre om de ikke hadde iverksett de nødvendige tiltak som ble gjort.
Ved at entreprenør har systematisk opparbeidet seg kvalitet på arbeidere gjennom utdannelse og erfaringsoverføring, og at vegvesenet kom med en snarlig løsning på problemet, blei dette en jobb utført tilslutt med rett kvalitet.
Det er disse kvalifikasjonene og tidligere erfaringer vegvesenet ser etter i kriterier ved kvalifikasjoner og referanser som skal dokumenteres i anbudet, at entreprenøren skal kunne dokumentere tidligere jobb til tilsvarende vanskelighetsgrad og art. Det vil si at ut fra at vegvesenet stiller krav til referanser over tidligere jobber, blei situasjonen håndtert på en måte som igjen gjorde at jobben blei utført slik at denne konstruksjonen holdt på massene som var dens opprinnelige hensikt.
Det kan drøftes om kvalitetsavviket kunne blitt oppdaget før, og at det skal kunne forventes mer av arbeidere slik at disse avvika blir oppdaget og håndtert på et tidligere stadiet, eksempelvis under spuntboringen eller i et tidligere stadiet ved utgraving. Det kan også være muligheter for at etaten skulle stilt enda strengere krav til tidligere referanser og utdanning av arbeidere i den hensikt til at slike hendelser blir raskere oppdaget.
26
4.2 Gir prosesskodene den rette kvaliteten
Prosesskodene er en del av konkurransegrunnlaget ved enhetsentrepriseform, og tilbud vil normalt gis gjennom prosesskodenes mengde og beskrivelser. Prosesskodene er en form for standard vegvesenet har utarbeidet for kjøp av varer og tjenester i utførelsesentreprisen.
På bakgrunn av dette ble jeg interessert i om prosesskodene gir den metoden som gir best kvalitet til sluttproduktet, og om revideringen av prosesskodene blir utført med den rette kvaliteten. Jeg ble også interessert i hvordan innspill fra det som benytter prosesskodene blir håndtert. Om noen av prosesskodene kunne vært endret på slik at utførelsen blir kanskje gjort på en billigere og mer effektiv måte, kan det gi samfunnet raskere bedre veger og mer veger.
Svar til disse spørsmåla har jeg fått gjennom følge opp prosjekt 2, der jeg har vært med å målt inn avvik på sømhull som er bora med 76mm som er den største dimensjon som tillates ut fra standard prosesskode. Disse avvika har jeg sammenliknet med avvik fra hull som er bora med 89mm og da med både større borkrone og tykkere borstenger. Ved å gjøre denne sammenlikningen har jeg kunnet analysere hvilken metode som gir den rette kvaliteten.
Hvordan revideringen av prosesskodene skjer har jeg intervjuet personer i vegdirektoratet.
På bakgrunn av prosesshåndboken kunne jeg valgt flere saker som jeg kunne sett nærmere på som komprimering i forhold til standard Procter. Hvordan samarbeidet mellom kommuner og vegvesenet er når vannledninger og kloakk blir berørt av vegvesenet, og der disse ledninger blir oppgradert og overtatt av kommunen igjen. Jeg kunne og sett på hva sikkerhetsmarginer som legges inn ved de valgte massebeskrivelser i forhold til type veg som bygges i et bestemt område. Jeg valgte å gå videre med å se på hvordan kvaliteten på sømboringen var i forhold til prosesskodene og forbedringer til denne prosessen. Denne prosessen ble valgt for å kunne sammenlikne prosesskodene med min tidligere erfaring, og stille de mest relevante spørsmålene. Samtidig vil jeg ha grunnlag til å være mer kritiske til svarene jeg får, noe jeg kanskje ikke hadde gjort om jeg hadde valgt en prosess hvor jeg ikke har tilsvarende erfaring.
Gjennom 13 år i anleggsbransjen og boring og sprengning har jeg gjort meg noen erfaringer vedrørende at desto større dimensjon det bores med i fjell, desto mindre avvik blir det nedover i hullet også. Dette ser ut til å gjelde også når det brukes samme tykkelse på borstenger. Ved å bore grovere hull gir det og mer plass og valgfrihet til å bruke borstenger av større godstykkelse. Dette gir mer robuste borstenger som står bedre imot lagdelinger og slepper i fjellet, og gir dermed mindre boreavvik.
En annen sak er dersom vi har en fjellskjæring som skal stå igjen som en permanent vegg, så vil det bli en sikrere og mer stabil fjellvegg ved å bryte fjellveggen med en stor diameter på sømboringen i forhold til en ikke fullt så stor diameter, grovere perforering gir bedre kvalitet en liten perforering.
Sømboring:
Sømboring brukes der det kreves at fjellet skal kappes av på kontrollerte steder, slik at det står igjen en permanent fjellvegg som en hel og stabil fjellskjæring. Sømboring innebærer å bore hull tett i tett som ikke lades for å oppnå luft mellom fjellet som sprenges og fjellet som skal bevares som en perforering, denne perforeringen står ferdigbora før det sprenges i en avstand på 0,5-3 meter ifra.
Ved sprengning i nærheten sprekker fjellet inntil denne perforeringen slik at det blir en kontrollert slutt på fjellskjæringen.
27
4.2.1 Forsøket med avviksmåling
Forsøket ble gjennomført ved at entreprenør bora fire hull på 13 meters dybde, tre graders helning og med to forskjellige dimensjoner på borkronen, to var med 76mm, og to var 89mm. Hulla som var bora med 76mm ble det brukt standard borstenger med diameter 45mm, og en lengde på 3,6 meter.
89mm hullene ble boret med 76mm diameter på første borstang som styrende stang. Når denne førstestangen var bora ned, blei det skjøtet på stenger med 51mm i diameter. Disse stenger har og en lengde på 3,6 meter. Denne metoden med kraftigere borstenger ble brukt for å få en stivere borestreng som bedre motstår lagdelinger og slepper i fjellet, som igjen gir et rettere hull med mindre borehullavvik. Dette fjellet som forsøket blir utført i, er kjent for å ha store avvik, men det er ikke unikt da det er mange steder i Norge som har den samme problemstillingen.
Når boringa var utført var jeg med representant fra Orica Mining Service og utførte avviksmålinger av de fire hulla. Dette foregikk ved at vi slapp ned en sonde i bunnen av hullet som vi drog opp og registrerte med to meters mellomrom, fra bunn til topp. Målingene står i relasjon med innstilling av denne sonden i forhold til x og y retning. Disse målingene blei lagt inn i et dataprogram og det blei deretter utarbeidet en rapport som vi kunne tyde hvor stor avvik det var i de forskjellige hulla. Hele denne rapporten er lagt ved som vedlegg 2-9, men denne er ikke enkel å tyde. Derfor laga jeg en tegning som bedre illustrerer borehullavvika i de forskjellige hullene ut fra den retningen det var størst avvik, figur 6.
Figur 6 Illustrasjon av borehullavvik
På figur 6 kan vi se at de hulla som er boret med 76mm borkrone har et avvik i forhold til teoretisk hull på henholdsvis ca. 2,8 og 2,3 meter, mens hull som er boret med diameter 89mm har avvik på henholdsvis ca. 1,1 og 0,9 meter. Disse avvikene er relatert etter hvordan betegner x og y retning til sonden det måles med. I forhold til prosjekt 2 så var det tilfeldigvis slik at lagdelinger og slepper gjorde at tre av avvikene gikk langs med byggegropa, og dermed hadde ikke disse avvikene stor konsekvens for dette prosjektet. Et av hullene som var boret med 76mm endte ca. 40 cm innenfor teoretisk sprengningsprofil, noe som kunne ført til overheng i fjellskjæring og større sjans for ustabil og løs fjellskjæring.
28
Om byggegropa var rotert 180 grader, noe som er tilfelle på andre kommende skjæringer i dette prosjektet, kunne det medført at avvikene hadde enda større konsekvenser ved at det ikke blei sprengt nok i forhold til teoretisk sprengningsprofil, eller for mye utsprengt som kan føre overheng på overliggende fjell. For lite utsprengt fjell kunne ført til at entreprenør hadde måttet sprengt eller meislet igjen i nedre del av fjellskjæringen. Sprengning i nedre del av skjæringen vil kunne føre til oppsprekking og forringelser av resten av skjæringen som allerede er en stabil fjellvegg, og dermed ekstra arbeid og dårlig kvalitet totalt sett. Overheng kan føre til en ustabil og løs ovenfor liggende fjellskjæring.
Figur 7 Mulig konsekvens av boreavvik
Figur 7 viser konsekvenser som kan oppstå ved for mye boreavvik. Venstre tegning viser boreavvik som går innover, som fører til overheng av ovenfor liggende fjell. Høyre tegning viser boreavvik som går utenfor sprengningsprofil, noe som fører til sprengning/pigging i nedre del av fjellskjæringen. Det er tillatt at enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 meter innenfor teoretisk sprengningsprofil.
Denne utførende entreprenøren visste at det kunne være stort avvik i dette fjellet. Dermed utførte de en avviksmåling i starten av prosjektet som det la frem i en teknisk avklaring for vegvesenet. I denne tekniske avklaringen la det frem problemet som kunne oppstå ved å bore 76mm og tiltak de ville gjøre som var å bore 89mm med kraftigere borstenger, samt ekstrakostnader for dette.
Vegvesenet så utfordringene og fordelene med å bruke større dimensjon i søm, dermed besluttet de at entreprenøren skulle bore søm som beskrevet i teknisk avklaring, for å få hull med mindre avvik i og en større perforering, samt få noe ekstra betaling for denne jobben. Dermed blei dette en ekstra kostnad for vegvesenet.
