Vin tersildfiskets lennsomhet 1956

(1)

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s k r i f t e r N r . 2 - 1 9 5 7

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøl<onomisl<e undersøkelser

Vin tersildfiskets lennsomhet 1956

Ved sekretær Georg Oppedal

Saertrykk fra «Fiskets Gang» nr. 7 1957 Utgitt av

FISKERIDIREKTDREN

B E R G E N

A.S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 5 7

(2)

(3)

I. Denne ~~ndersøik~elsen av viritersildfiskets IØnn- somliet 1956 er den 13. i rekken av de årlige under- sqikelser for deltte sesongfiske. Fprste undersøkelses- år var 1941. Siden har undersØkelsen vært foretatt hvert år unntatt £or årene 1944-1946.

Det statisltiske grunnlag for undersekelsen bygger på to sett oppgjørskjemaer, et for garnbruk og et for snurpenotbruk. ikjemaene sendes til en rekke farkostieiere gjennom Noregs Sildesalslag. Under- søkelsen er basert på frivillig innsending av opp- gjørs&kjemaer til Fiskeridirektaren, og omfatter bare en del av alle de bruik som deltok i vintersild- Eiske,t 1956.

I I . I n n d e l i n g e n av materialet og undersØkelsens omlang.

Viilitersildbrukene i unders~~kelsen er gruppert i to hovedgrupper etter den bruksart de tilhører.

Etter driftsformen er den ene hovedgruppen - garnbruk - videre inndelt i grupper for drivgarn- tiske, wtbegarnfiske samt kombinert garnfislze. For å få et mer nyansert bilde av drilftsforholdene for garnbiluk er drivgarnsbrukene og kombinente garn-

(4)

bruli igjen grup,pert etter fa,rliostst~rrelsen i to tindergrupper - farkoster over og under 55 fot.

UndersGkelsen for settegarnbruk omfattet i 1956 bare 19 bruk. Det liar av denne grunn ilz~lte vzrt stataistisk forsvarlig å Core,ta en inndeling av materialet etter farkostst~rrelsen for denne bru,ksart.

Den andre hovedgruppen av vintersildbruk i iinders@lzelsen består av snurpenotbrulz. Disse er i unders@ltelsen gruppert etter farlcosts,t~rrelsen i gruppene over og under 100 fot.

UndersØltel~sen omlatter bare garnbruk og snur-

~?eriotbr~ilz som utel la kiken de har drevet henholdsvis garnfiske og snurpenotfiske. Bruk som i tillegg til selve fisket har drevet hjclpevirlcsomhet inngår således ikke. Delt samme gjelder kombinente sntirp- og landnotbruk, trålere og samfiskefart~yer.

IJI. Deltalielse og representasjon.

Av tabell a fremgår det at deltaltelsen i garn- lisltet i 1956 besto av 1321 farkoster. Det tilsvar- eiide tall i 1955 var 1435 farlioster. Deltakelsen i garniisltet viste etlter ,deltte en nedgang på 114 farkoster fra 1955 til 1956. I tallenle for antall deltakende garnfarlzoster inngår ikke her garnfarkoster med fangster under 100 hl og farkoster som har drevet litt garnfiske, men hovedsaklig drev hjelpe- virlzsornhet.

1 1956 delltoli det 542 wlvis~tendige snurpere.

Dette er en Ølting på 19 snurpere fra 1955. I 1956 var clet i tillegg 38 fartØyer som fisket sammen, mot 52 i 1955. I tabell a har en bare g i t ~ tall for

(5)

cle selvstendige snurpere d a undersglzelseri bare onii'ac ter slilte brulz.

Tabell a. Deltakelsestall. Fangstmengde og Jangstverdi.

Vintersildfisket 1956.

I alt1 I under- Pro-

søkelsen sent

Utvalget lor garnbruli omfattet 22,9 prosent av alle garnbruk i 1956. Av gariibrukcnes samlede langstnicngde og langstverdi (inkl. fralit) Iiadde de 302 garnbruliene i undersøkelsen henholdsvis 22,4 og 22,5 prosent. Fangsimengden og fangstverdien pr. garnbruli i unders~kelsen var etter dette noe lavere emi gjeiinonisiiittlig lor alle garnbruk. For- skjelleil var 116 li1 eller 2681 kroner.

Tallene for i'angslnieiigclen og langstverdieil

pr.

Galnbruk :

Antall farkoster

. . .

Fangstmengde i hl

. . .

Fangstverdi inkl. frakt i kr.

Fangstmengde pr. bruk i hl Fangstv. inkl. frakt pr. bruk i kr. . . .

Snurfienotbruk :

Antall farkoster . . .

Fangstmengde i hl . . .

Fangstverdi inkl. frakt i kr.

Fangstmengde pr. bruk i hl Fangstverdi inkl. frakt pr.

bruk i kr.

. . .

Ofifigaver fra Norges Sildesalslag. Disse tall er oeide gjen-

nomsnitt.

1321 3 514 648 70 721 713 2 661 53 536 542

7 207 384

146 951 915 13 298 271 129

302 787 987 15 912 142 2 5452 50 8552

112 1 624 081 33 115 018 14 1802 289 1002

22,9 22,4 22,5

20,7 22,5 22,5

(6)

bruk i unders~lielsen er veide gjennomsnitt. Som vekter ved beregningen av gjennomsnitt for driv- garnfiske og kombinert garnfiske respektive, liar en nyttet an(tal1 farkocter i stgrrelsesgruppene under og over 55 fot itlg. den spesielle undersØlielsen av garnfarkastene på vintersildfisket i 1954. Ved beregning av gjennomsnittstall for «alt garnfslie~ i unders~kelsen har en som vekter nyttet deltakel- sestallene for de ulike bruksarter iflg. inlnmeld- ingene til oppsynet.

For snurpenotbnuk har en som vekter ved beregning av gjennomsnitt for <<begge grupper» nyttet forholdet mellom antall farkoster fordelt ettei stgrrelsen gå gruppene over og lunder 100 fot iflg. den samme spesialunders@keJsen.

Undersøikelsen for snurpenotbruk er basert på opgjørsskjemaer fra tilsammen 112 bruk. Av disse var 42 i stgrrelsen under 100 fot og 70 over 100 fot. Unders~kelsen representerer 20,7 prosent av alle selvstendiige snurpere i 1956. Fangstmengden og fangstverdieri i unders~kelsen utgjør 22,5 prosent. I)ebte viser at fangstmengden og f a n ~ v e r - dien inkl. frakt er noe stØrre i undersøkelsen enn for alle selvstendige snurpere. I gjennomsnitt for begge gnupper var langstmengden pr. snurper i undersqikelseii , l 4 180 hl mot 13 298 hl i massen.

IV. Fangstforholde~ac.

Dlet totale fangstkvantum vintersild var 12 321 064 hl i 1956. Dettc er det største kvantum vintersild som hittil er oppfis~ket. Det var således om lag

(7)

577 000 hl mer enn i 1954 som ligger riestbest an.

l Av kvantumett var 2 667 91 1 li1 vårsild.

Snur,penotkvant~~met utgjorde 8 719 529 hl eller 70,8 prosent i 1956. Garnsildkvantumet var 3 567 854 hl og debte er 28,9 prosent av totalkvan- tiimet. Resten var landnotsild. I l956 utgjorde snurpenotikvantumet en større andel av vintersild- kvantumet enln i 1955 og 1954.

Værforholdene var stort sett gode gjennom liele stcjrsildperioden. I vårsildperioden var vzret de to f ~ r s t e uker bra, men senere var fisket meget v ~ r h i n d r e t . Fisket utviklet seg omtrent på samme mate som foregående sesong, inen silden hadde ei1

I tregere gang mot land.

l

V. Driftsresultater.

Garn bruk.

Garnfarkmtene i undersøkelsen hadde i 1956 en fangstmengde pr. bruk på 2545 111. Dette er 20 hl mindre fangstmengde enn i undersøkelsen for 1955.

Forskjellen i fangstmengden var stØrst for kombinert garnfiske med farkoster under 55 fot. I 1955 hadde disse en fangstmengde pr. bruk på 2789 hl mot 2407 hl i 1956. I(ombi,nerte garnbruk over 55 fot viste også inindre fangstmengde i 1956 enn i

1955, men forsvkjelden utgjorde ikke mer enn 115 hl. I motsetniing til kombinert garn6iske var fangst-

I mengden yr. drivgarns1)riik stdrre i iindersØkelseri for 1956 enn i 1955. Størst var Økingen for driv-

(8)

garnsbruk over 55 fot med en Øking i fangstmengden p2 167 hl mot 84 ill for drivgarnsbruli under 55 fot. 1 unders~kelsen for 1956 hadde settegarnsbruk en gjennomsnittlig fangsmengcie på 1025 li1 mot 998 hl i 1955.

I 1956 var det drivgarnsfiske med iarkoster over 55 fot som ga stqirst fangstmengde pr. bruk. Driv- garnsbruk i detine stØrrelsesgruppe hadde i 1956 en gjennomsnittlig iangstmengde på 3264 hl. I 1955 var det kombinerte garnfarkoster (driv- og sattegarnsbruk) over 55 fot som oppnådde best fangstresul~tat. Forskjellen i faagstmengdeii pr.

bruk var imidlertid svzrt liten i 1955 mellom denne gruppe og de stØrste driverne (over 55 fot).

I 1956 hadde komblinert garnfiske med farkoster over 55 fot nestbest fangstresultat med en failgst- mengde på 2995 hl pr. bruk. Delte var 588 hl mer enn Eangstresultatet ior kolmbinert gardiske med farkoster under 55 fot. Disse hadde igjen 954 hl stgrre fangstmengde enn de~n tilsvarende stgrrelses- gruppe av drivere.

At det må bli forskjell i fangstresultatene ior de ulike driitsformer av garnbruk er rimelig n" UT en tar omsyn rtil at disse også viser forsl~jell i driftstid, farkoststØrre~lse, bemanning og redskapsuitrustning.

(Se tabell I).

En jam,fØring mellom 1955 og 1956 viser at for en og samme gruppe var det bare sinå endringer i tallene for driftstiden, farkoststØrrelsen, beman- ningeri og redskapsutrustningen. Når deit gjelder inotorstyilken var forskjellen stYtØrre mellom de to

(9)

%r. I 1955 var motorstyrlien kor grtippen «alt garn- biske» i undersdkelsen 57,2 H K mot 63,6 i 1956.

Gjeiiaornsn~it~ss,tørrelsen av alle garnfarliostene i unders@lielsen i 1956 var 55,9 fot og mannskapsstyrken ultgjorde 8 niann. Garnutru~tningen besto av 78 garn til cn opprinnelig anskaffelsesverdi av kr. 25 600 inlil. utstyr. Driktstiden ( h a mannskapet gikk ombord ,til det gikk fra borde) var gjennomsnittlig 55,l døgn og i løpet 2v denne tiden ble det oppnådd fangst i 21 d ~ g n . Settegar~isbrulzerie hadde vesentlig kortere drif tstid enn gjennotnsnittlig ior alle garnbruli med ei1 driftstid på 28,9 doisn hvorav l l,8 døgn ined fangst.

Garnfisket ga større driftslinntekt pr. briili i 1956 enn i 1955. I undersøkelsen gilik driftsinntekten regnet i gjennomsnitt for alt garnfislie opp fra kr.

48 630 i 1955 til kr. 50 855 i 1956 eller med kr.

2225. Det er bare kombinert garnfisilte med farkoster under 53 fot soni viser lavere driftsinntekt i 1956 enn i 1955. For denne gruppe gilili driftsinntekten ned fra (kr. 51 900 til lir. 46 435. Kom- binerte driv- og settegacliinsbi-uk over 55 fot Økte clrifitsinntekten med kr. 1620 til tross for en ned- gailtg i Iangstmengden på 115 111. Drivgarnsbruk og settegarnsbruk

s lute

driltsiiinteliteii både på gruilri av oppgang i prisen pr. hektoliter og ved en mincire øking i fangstmengden. For p r n b r u k i undersøiielseil økte gjennomsnittsprisen pr. hl inkl.

krakt med kr. 1,02 h a 1955 til 1956. Prisen var kr. 18,96 pr. li1 inlil. frakt i unders~l~kelsen for 1955 mot kr. 19,98 i 1956.

(10)

Av drifitsinntekten, regnet i gjennomsnitt for alle garnbmk i undeflokelsen, tilfalt 25,58 prosent farkosten. D~iftsinn~tekten b e l ~ p seg til kr. 50 855 og farkostandelen var kr. 13 010. For å komme fram til farkmtens driftsoverskudd må kostnadene ved bruken av farikosten i vintersildf sket komme til fradrag i farkostandelen.

Farkostens kostnader kan inndeles i to hoved- gnupper - sesongkostnader og vin,tersildfiskets andel av fankostens årskostnader. Sesongkostnader er kostnader som i sin helhet kan henf~res til vinter- slildfisket. Dlisse utgjorde i l956 for gruppeil «alt garnfiske» lir. 2265. Farkostens årskostnader er kwtmader til assuranse, vedlikehold og avskrivning av farkosten. En forhddsmesig andel av disse må belastes vinitersildfisket. Vad fastsettingen av disse kostnader har en i 1956 nyttet ett annet grunnlag enn tidl'g ¹¹ ere.

Før ble disse kostnader fastsatt på grunndag av oppgaver fra regnskapspliktige debitorer i Statens Fiskarban~k so~m drev viintersildfisket med garn. Av disse oppgaver var idet imidlertid svært fil som skrev seg fra farkoster under 50 fot. Det var derfor ikke mulig på deStte grunnlag å fastsette årslkostnader for alle stØrrelsesgrupper i untdersØkelsen.

Ved fastsettingen av vintemildfiskets andel av årskostnadene måitte en fØr ty til skjønn. For drivgarnsbruk og kombinerte driv- og ssttegarnsbru~k ble vintersildfiskets andel av årskostnadene satt til 40 prosent å not 30 prosent for settegarnsbruk.

På gambrukenes oppgjØrsskjema for 1956 ble

(11)

det sitilt s p ~ r m å l on1 st~rrelsen av farkostens års- kostnader til assuranse, vedli~lzehold og avslzrivning. For å få et sikrere grunnlag ved fastsetitingen av vintersildfislzets antdel av krskostnadene ble delt i tillcigg spuit om farkostens årlige drifitstid. Far- kostens årskostnader er i unders~kelsen bli,tt be- lastet vintersildfisket i samsvar med vinteriild- flisikets andel av årlig driftstid for farkosten.

Det viste seg at garnifarkostenes driitatid i vintersildfisket utgjorde en niindre andel av farkostens årlilge driftstid enn f ~ r antatt. En fant at disse andeler neppe kunne setites hØyere enn bil 30 prosent for drivgarnsbrulz, 35 prosent for kombinerte driv- og selttegarnsbruli og 20 prosent ior settegarnsbruk. Denne redullisjon i vintcrsildfi6kets andel av garnfarkostenes årsk~s~tnader er den v1ilztigste årsak til alt disse kos~tnader er blitt angitt med lavere beløp i undersølzelsen ior 1956 enn foregå- ende år.

Sainlet utgjorde vintersild£iskeits andel av kostnadene til assurame, vedli~lzehold og avslzrivning av farkosten kr. 4685 regnet i gjennom~ni~tt for alle gnupper av garnbruk. Sesongkostnadene utgjorde kr. 2265. Fa~kostens samlede kostnader bel@ seg etter dette til kr. G950 i 1956. Treklzer en lzmt- nadene fra farkostandelen, kr. 13 010, gjenstår det et driitsoversk~udd til farkosten på kr. 6060 i 1956.

For å kunne sammenlikne garnfailkostens drifts- ovrskudd i 1955 og 1956 har en regnet med det samme bel@ for vin~tersildfiskets andel av farkosten~ årskostnader i 1955 som for 1956. Utregnet

(12)

på denne måte var garniarkosteils driltsoverskudd i 1955 kr. 5460, eller 600 kroner mindre enn i 1956.

Redsliapskostnadene utgjorde i 1956 i gjennomsnitt Tor alt garnfiske Icr. 8225. Redsltapskostnadene bygger på angivelser i oppgjørsslijemaene. Av drifts- inntelcten til£al t det reclsltapeil kr. l 5 3 15 og redskapens driiktsoxcrskudd utgjorde etter dette kr.

7090.

1 1955 var den gjenilomsnittlige inannslott for alt garnhske i unders~kelsen 2700 kroner. I 1956 var maiislotteil 115 ltroiier større, idet den da be- løp s(-g til kr. 2815 i gjennomsnitt for alle garribriik

i underrøkelsen. Arbeidsinntekten pr. ukeverk var 360 kroner i 1956 mot J40 i 1955.

En jainføring mellom de ulike grupper av garnbruk i unders~kelsen viser at gruppein drivgarnsbruk i størrelsen over 55 fot ga størst driftsorer- skudd til iarltosten og redskapen. Tnllene er lien- lioldsvis ltr. 8485 og kr. 9340. (Se tabell I). 'Tabell I viser på den annen side at begge grupper av ltoin- biilerte driv- og settegarnsbruk ga større manns- lbtt enri drivgarnsbrult over 55 fot. Størst mannslott ble oppnådd på Itombiinerte garnbr~ilt over 55 fot ined ltr. 3415 mot ltr. 3255 lor bruli under 55 fot. Mannslotteii var lavest for settegarnsbruk med lir. 1525 mot ltr. 1930 lor drivere linder 55 lot 02 ltr. 2980 lor drivere over 55 fot.

Trelt81ier en inn driftsticlen og antall arbeidsyure og ser på arbeidsinntekten pr. manns~ilteverlc var lorliolclet et nor annet enn det som er besltrevet

(13)

~ v e n l o r lor rnannslotteii. St~i-st arberdsirintelit pr.

iilteverli ble oppnsdd på drivgarnsbruli over 55 lot mcd lir. 390. 1Loitere driltstid og iriindrc mann- sliapsstyrlie i settegarnfislie rnecllØrte et betydelig lavere antall mannsirlteverli enn kor de Øvrige garn- brullt. Arbeidsinntekten pr. ukeverk lor settegarris- bruli i undersøltelsen var derfor relativt hØy, nem- lig Izr. 370.

Det var ikke stor iorskjell i aibeiclsiiiiitelite~i pr.

ulieverk på lzombinerte driv- og settegariii~riik ovei og uncler 55 fot, Tallene var iienholdsvis 350 og 345 lironer. Den laveste arbeidsiririteliteri pi.

rnannsulteverlz hadde drivgarnsbru~li i ct @i relseri under 55 iot med 280 liroiler.

Tabell II viser at gjennomsnittsprise11 pr. li1 inkl. lrakt lor alle garnbruk ti uiiclers~kelcerr var Itr. 19,98. Av denne tilialt det farkostcn lir. 5,11.

Pr. li1 giililt det med kr. ',,Y3 til dekning av iar- liostens kostnader. Det ble da igjen kr. 2,38 pr. hl

i driitsoversliudd til lamliosten. Redsl\ap,ancleleri utgjorde kr. 6,02 pr. hl. Av dette bel@p gilili det med lir. 3 2 3 til delining av redsl\a,t~)sliostiiridene og redskapens driftsoverskudd var kr. 2,79 pr. 111. Av liektol~iterprisen iriki. krakt fikk mannskapet Itr.

8,85. Med en gje~inornsni~~rlig mannsltapsstyrlze på 8 mann ble det da en arbeidsinntekt pr. li1 pr.

mann ;på kr. 1,11.

.

20, 90 5. 34 6. 12 9. 44 O. 93 O. 12 O. 24 O. 76 O. 76 Redskapens kostnader

...

3. 78 Farkostens driftsoverskudd

... 1

2. 53 Redskapens driftsoverskudd ... . 2. 34 Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinnt.) 9. 44 Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinntekt) pr

.

mann

...

20. 25 5. 52 5. 96 8. 77

!

O. 74 O. 12 O. 29 O. 95 O. 83

20. 35 5. 50 5. 98 8. 87 O. 77 O. 12 O. 28 O. 92 O. 82 3. 09 2. 59 2. 87 8. 77 O. 91 3. 20 2. 59 2. 78 8. 87 1

.

O0

(17)

sliapens liostnader. Det kremgir også at det var settegarnsbrulierie som hadde de laveste produli- sjons~l<ostnadene pr. 111. Gjennomsnittsprisen pr. hl for clenne brukstype var til gjengjeld lavere enri ior de Øvrige.

'Tabell 111 viser at det var stor spredning i fangstresultatene Tor garnbruli ti unders@kelsen. Gjen- noinsn~ittsfangstrnengden for alle garnbruk i under-

sØkelsen faller innenfor intervallet fra 2501 til 3000 hl. I unclersØlielsen var det bare 52 bruli som grup- perte seg .innenfor disse grenser. Av 802 bruk i

Tabell 111. Garnbruk i undersekelsen. Sfiredningstabell Jor Jangst-

mengden.

Fangstmengden i hl

1 0 1 - 5 0 0 . .

5 0 0 l o , . . v e r .

³⁰²

Drivgarn- Kombinert ~ l t garn

fiske 55fot 55 fot

4 11 11 12 10 1

-

2

- 5 13 18 29 24 19 20

- 5

6 22 36 42 35 52

42 ^t

2 5 24

- 1

I !

²

1 6 3

9 2 - -

- -

7 I l

- 3

2 - -

10 10 4 13 13

1 l 5 3 9 5 1 1 3

(18)

unders~ltelsen hadde 141 eller 46,7 prosent mindre fangstmengde enn 2501 hl og 109 eller 36,l prosent hadde over 3000 hl.

l

Sn$,rpenotOruk.

U~dersØkelsen for snurpenotbruk i 1956 bygger på oppigjØrsskjemaer fra tilsammen 112 bruk, fordelt med 42 bruk i stØrrelsen under 100 fot og 70 bruk s o n var over 100 fot. I alt deltok det 542 selvstendige snurpere og utvalget utgjorde således om lag 21 pst. av antall deltakende snurpenotbruk.

Snurpenotbrukene hadde om lag samme driftstid i 1956 som i 1955. Regnet fra mannskapet gikk omborid til det gikk fra borde var driftstiden 73,2 d ~ g n i 1956. Det ble oppnådd fangst i 15,l d ~ g n . I 1955 var de tilsvarende tall henholdsvis 74,6 og 15,4 degn.

Fangatmengden pr. snurpenotbruik i undersØke1- sen for 1956 var 14 l80 hl. Dette er 3550 hl mer enn fangstmengden i undersØkelsen for 1955. Bruk under 100 fot hadde 12 105 hl og bruk over 100 fot l 5 940 hl. Fangstmengden pr. bruk i 1956 var dog mindre enn i 1954, men den ,nesitstØrste i 10-års perioden 1947-1956. I verdi var resultatet i 1956 bedre enn i 1954. Driiftsinn(tekten i unders~kelsen for 1956 var kr. 289 100 i gjennomsnitt for begge stØrrelsesgrupper. Gruppe I (under 100 fot) hadde en driftsinntekt på Itr. 246 785 mot kr. 325 000 for gruppe I1 (over 100 lot). I gjennomsnitt for begge

l

griipper var det en oppgang i driftsinntekten fra 1955 til 1956 på 87 165 lironer. @kingen i drifts-

(19)

inntekten var ikke bare forarsaket av @,kt tangst- men~gde, men også av oppgang i prisen pr. hl. Gjen- nomsnittsprisen i undersøkelsen inkl. fraktgodit- gjØrelse gikk opp fra kr. 19 pr. hl til kr.

20,39. Daiitsinntekten fordelte seg i 1956 med 48,5 prosen>t li1 arbeidet, 36,7 prosent gikk med til dekning av rederiets Izostnader og rederiets drifitsover- sku,dd utgjorde 14,8 prosent.

Farlzostens rlzostnader utgjorde kr. 54 770 i gjen- nonisntiti for begge ,grupper. Redskapens kostnader belølp seg til kr. 5 1 530. Rederiets kostnader var etter dette kr. 106 300 i 1956. 1 underspikelsen for 1955 var rederiets ilzostnader kr. 95 990. Med disse kosit- nader var rederiets drifitsoverskudd i 1956 kr. 42 654.

Rederiets driftsoverskudd i 1955 var ,på kr. 8460.

Til tross for oppgang i kostnadene ble (det således en betydelig &ing i rederiets driftsoverslzudd fra 1955 til 1956. For snurpere under 100 fot utgjorde rederiets ,kostnader kr. 80 350. bied disse kostnader ble clet et clr;iftsovers~lzudd til rederiet på kr. 45 770.

1Pedsliapslzostnadene var stØrre enn fankostens kostnader for bruk av denne stØrrelse. For snurpere over 100 fot b e l ~ p kostnadene seg til kr. 128 305 og clr.if;tsoverskuddett var kr. 39 980. For bruk i denne slØrrelsesgruppe var farkostkostnadene stØrre cmn redslzapskostnadene.

ICostiiaclenes størrelse, tk~niitatt av,skr,ivning p&

nøtene, bygger på iislzernes egne angivelser på regn- slzapsskjemaene. Assuranse, vedlikehold og avskrivning på snurpebåter og lettbåt er tatt med i red- slza~xlzostriadene. Ved beregningen air avskrivning

(20)

11% rifbtene liar en iiytt,et riØtenes opprlinnelige all- sltallelsesverdi slik den ble angitt på oppgjørsskje- rilaet og aiitatt levetid for nØtene. Viiitersildfiisket er belasteit mled hele den årlige avskrivning. På oppgjØrss~kjemaet ble det i 1956 spurt om notenes antatte levetid. I fdge dette var nØtenes levetid gjenn~msni~ttlig 4,6 år for bruk under 100 fot og 4,tl ior bruk over 100 fot.

En jamføring av de ulike kostnadstall viser at liostnaclene Økte fra 1955 til 1956. Kostnaden til vedlikehold av far~ltosten avvikcr fra denne tcndens, idet den viser ~eclgang. Posten <<annet» under far- ltosiens lzostnader i tabell IV innbefatter iiiiidlertid lor en del ogsi liostnader til vedlikeliold av far- ltosteii. I-ladde det vxrt mulig å skille ut de ved- I~iltelioldskostnader som inngår lier ville sarinsynlig- vis også kost,nadelne til vedlikehold av farkosten vist en stigende tendens fra 1955 til 1956. Dette Corhobd er imidlertid uten betydning om en ser på sumrrien av iarltostens kostnader. I tillegg til det som tier er nevnt omfatter posten «annet» ,utgifter til t'eleifoner og telegralmmer, assuranse av fangst og proviant og «anne[» u~pe~sifiscrt.

En vil her peke på at en del av kostnadsøkingen, slik den fremgår ved ei1 jainf~ring av Itostnadstall ira utvalgene i 1955 og 1956, ni3 tilslkrives det for- liold ai farkostene i utvalget i 1956 var noe stØrre enn i 1955. Dette gjelder saerlig for gruppen farkoster under 100 fot. Gjennom~n~ittlig farkoststør- relse for denne størrelsesgruppe l a r 92,l fot i 1956 mot 87,4 fot i 1955. Motorstyrken var 207 H K i

(21)

1956 mot 173 i 1955. Snurpenoltbrulz urider 100 fot liadcle gjennomsni~ttlig 3,2 noter i 1956 mot 2,9 i 1955. Mannskapsstyrken var henholdsvis 19,s og 18,7 i de to år. En liknende sammenlikning med bru~lzsstgirrelsen for denne storrelsesgruppe i utvalgene for en rekke tidligere år kunne tyde på at en liar fåt,t med noe lor store farlioster i utvalget i 1056. En kan ildie av dette uten videre sllutte at r etleriets dr iftsoversltudd [or snurpere under 100 lot Iiai væit storre enn vist i tabell IV. Det er således rimehg 2 regne med at det forhold en lier

l

I liar påpekt også liar medf@rt en storre driftsinntelot cnn gjennom(s~ni~ttljg ior denne st~rrelsesgru,ppc.

Den gjennomsnittlige brulisstØrrelsen for jar- lioster i gruppen over 100 fot samsvarer godt i utvalgene lor 1955 og 1956 inålt etter farkostens lengde i fot, inarinskapsstyrken og antall ngter. Den g jenriqinsnittlige motorstyrlzen var imidlertid st@i rc i I956 c r l i l i 1955.

li i955 var det den minste st@rrelsesgriippen av snurpele (under 100 fot) son1 ga st@rst driltsover- sltucld til rederiet. Det samnie var tilielle også i 19:iG. T a r en i betraktning at snurpere under 100 lot liar vesentlig mindre ka,pitalinvestering pr. bruk enn snuxpere over 100 fot må de også lia gibt en st6rie iorrentning av den investerte kapital. For å belyse dette iorhold nzrmere Iiar en s ~ k t å beregne forrenltningsprasenter for disse to stØrrelsesgrupper av sn~irpenotbriik. Dette er gjort ved å regne rederiets driltsoversliudd i prosent av den investerte Itapital. Beregningene ei- skjØilnspregcde og de for-

(22)

!

re11,tiiingsprosenter eri er kommet iram til må derfor ikke tollzes for snevert. I f ~ r s t e rekke er de inent A slzulle belyse forskjellen i forren(tning.cn ior snur- penatbruk over og under 100 fot. Beregningene er loietatt bide for 1955 og 1956 og skiille derfor gi iittrylilz for iorskjellen i forrentningen i disse to år.

Som uttrykk for verdien av den investerte kapital llar en nyttet antatte salgsverdier av falikosteri, nøtene, snurpebåter og lettbåt. I tillegg til dette Itomnier verdien av driftskapitalen.

Antatt salgsverdi av farkosten er iastsatt slzj~nns- ilies~ig på grunnlag av boktørt verdi og assuranse- verdien. Fastsettelsen av den tallmessige stØrrelse bygger på tall fra direktoratets 1ielårsundersØkelser.

Det samme gjeider verdien av driftskapitalen. Når det gjelder nØtene o; ~nurpebåter og lettbåt liar en bygget på den forutsetning at gjerinomsnitts- alderen for disse er lik halve levealderen. I samsvar ined dette har en regnet med halve ans~kaffelses- verdien av disse aktiva i 1956.

Antatt salgsverdi av IiØtene og snurpebåter og lettbåt er i sin helliet tilregnet vintersildfisliet. Når det gjelder farkosten har en regnet med at vinter- , sildfisket skal forrente 40 prosent av anttatt salgs-

l

verdi. P i samme niåte liar en 1ienregr:et 40 prosent av driftskapitalen til vintersildfisket. Dette er den sam'nie prosentsats fiskerne nyttet ved fastseittingen av vintersildfiskets andel av årskostnadene i 1956.

En kan her nevne at vintersildfiskets andel av årlig driftstid lor farkosten i 1955 utgjorde vel 31 prosent.

(23)

For snurpere over 100 fot fant en at verdien av den investerte kapital (antatt salgsverdi) i 1956 kunne settes til om lag 597 000 kroner. Av dette har en henregnfet til g inter si ild fiske it om lag 305 000 kroner. Ffor snurpere untder 100 fot fant en at de tilsvarende tall i 1956 var om lag kr. 450 000 og kr. 243 000.

Beregningene ga som resultat en lorreiltnings- prosent på 18,s for snurpere iii-ider 100 fot i 1956.

For snurpenotbruk over 100 fot fant en at vintersild£isket ga en forrentning på 13,l ,prosent. For begge grupper gir dette en forrentningsprosent på 15,4. Eli tilsvarende beregning for 1955 ga en ior-

I rentningspraent på 1,s for snurpenotbruk over 100 fot mat 6 for bruk under 100 fot. For begge grupper gir dette en forrentningsprosent i 1955 på 3,4 prosent. Viatersildfisket ined sniurpenoubruk ga sålades en betydelig bedre forrentning av den inve-

I sterte kapital i 1956 enn i 1955. I gjennomsnitt for 1955 og 1956 var forren,tningsprosenten for snurpenotbruk over 100 fot 7,5 og for bruk under 100 fot 12,4. For begge grupper av snurpenotbruk gir dette en forrentning av den investerte kapital på 0,4 regnet i gjennomsnitt for årene 1955 og 1956.

Arbeidsinntekten pr. mann var storst på snur- pene over 100 fot. Disse ga en gjennomsnittlig arbeidsinntekt pr. mann på kr. 7535 mot kr. 6090 på snurpere under 100 fot. I 1955 var arbeidsinntelz- ten pr. mann >kr. 5520 og 4190 for henholdsvis stor- ste og minste stØrrelsespuppe. 1 1956 var .mannslotten på snurpere over 100 fot kr. 6265 og på

(24)

snurpere under 100 fot lir. 4875. Tilsvarende var mannslotten i 1955 kr. 4600 og kr. 3275.

Av de tall en her har gitt ser en at vintersildfisket med snurpenot i 1955 og 1936 ga en okt avkastning til arbeidet med stigende farlzos~tstør- relse, ine~ns forholdet var det motsatte for den investerte kapital.

Tabell V viser rederiets kostnader i 1956 regnet i lironer pr. lielitoliter. Av en liektoli~terpris inkl.

irak,tgodtgjørelse på lir. 20,39 fikli rederiet kr. 10,50 regnet i gjennomsnitt for begge grupper. Etter fradrag ior rederiets kostnader - kr. 7,50 pr. hl - utgjorde rederiets driftsoversli~~~dd lir. 3 pr. hl i 1956. Arbeidsinntreliten beløp seg [til kr. 9,89 og pr. mann utgjorde dette lir. 0,49 pr. hl.

Av farliostens kostnader var det drivstoffutgilf- tene solm tiitgjorde det største beløp for snurpenotbruk under 100 lot med kr. 0,67 pr. hl. Samlet utgjorde iar;lzost~ens liostnader kr. 2,85 pr. hl for denne t'arliostst~rrelse mot lir. 3,79 i redsliapskostnader.

Summen av farkost- og red6kapskostnader for denne størrelsesgruppe belløp seg etter dette til kr. 6,64 pr. 111. Snurpenotbruli over 100 fot hadde et sam- lei, kos8tnadsbelØp på kr. 8,04 pr. hl. Denne størrel- sesgruppe hadde mindre redskapskostnader, men større karkostkostnader enn snurpere under 100 fat.

Av fa~lzostens kostnader var det avskrivning på farkosten som veide tyngst med lir. 1,15 pr. hl.

Tabell VI viser livorledes fangstene i utvalget fordelte seg etter larkostens lengde i fot. I under-

(25)

sokelsen hadde om lag 76 prosent av brukene fangst- mengder i inoervallet fra 6000-21 000 hl.

Tabellen viser også hvorledes marinslotten vari- erte ined farkostst~rrelsen. Det fremgår at nianns- lotten steg fra kr. 28'35 på farkoster i stØrrelsen fra 70-79,9 fot opp til lir. 7393 på fal-koster på 130 fot eller mer.

Tabell IV. Snurpenotfiske.

1

^Under

1

^Over

I

^Begge

100fot 100fot grupper

1. Driftsinntekter (brutto-

...

fangst) i kr.

2. Farkosten I

3. Redskapen Rederiet

. .-..l

. . .

4. Arbeidet (mannskapet) 5. Farkostens kostnader:

Drivstoff

...

Rekvisita

...

Vedlikehold

Assuranse

. . . ...

Avskrivning

Annet

...

6. Redskapens kostnader :

Assuranse

...

Vedlikehold

...

Avskrivning Som gir:

7. Fark. dr.oversk. Rede-

(D2

+

D5)

I

^riets

8. Redsk. dr.oversk. drifts-

(D3

+

D6) oversk.

9. Arbeidets dr.oversk. (D4) 10. Arbeidets dr.overskudd

(arbeidsinntekt) pr. man1

(D4 : A6)

...

1 1. Arbeidsinntekt pr. uke-

verk (D4 : B3)

...

12. Mannslott (arbeidslott)

.

Under 100 fot

1 Regnet fra mannskapet gikk ombord til det gikk fra

borde.

(27)

Farkosten

Redskapen

I

Rederiet.

... .l

^10,42

1

^10,56

1

^10,50

Tabell V. Snurbenotjiske. Kostnader og d~~tsouerskudd i kr. pr. hl.

Begge

1

^{Z d ~ t}

1 ^Eiet 1

^grupper

Gj.sn.pris pr. hl inkl. frakt-

. . .

o d g j r e l e i k . . _Derau_til_:

.i

^20,39 ^20,19 ^20.39

Fra dette går :

Farkostens kostnader :

Redskapens kostnader :

Assuranse

...

Vedlikehold

...

Avskrivning

...

Fark. dr.oversk. Rederiets

Redsk. dr.oversk

1

dr.oversk.

Arbeidets dr. overskudd (ar-

beidsinntekt)

...

Arbeidets dr. overskudd (ar-

beidsinntekt) pr. mann

....

0,67 0,26 0,59 0,25 0,55 0,53 0,22 1,35 2,22 3,78 9,97 0,50

0,76 0,37 0,92 0,48 1,15 0,83 0,20 1,34 1,99 2,52 9,83 0,47

7 395

/

5 6251 Veid gjennomsnitt. (Se avsnitt 111 i teksten).

\fl. Sani?nenjatni~lg.

Garndriften i vintersildssongen 1956 ga et bedre

~ltonoinislt utbytte enn foregående se8ong. Av garnbrulzene var det bare kombinerte driv- og sette- garnsbrult med farltoster under 55 fot som liadde dårligere driftsresulttat eiia i 1955. Suminen av farkosten~ og redsltapens driftsoverskudd utgjorde i 1956 i gjennomsnitt for alle garnbruli i unders~ltel- seil 13 l50 lzroner. Med et driftsoverskudd av denne stØrrelse regner en nied at garnfiske i 1956 ga en bedre forrentning av den inves$tepte Itapital enn sni~rpenotfisike. Dette var også forholdet i 1955.

Forholdet mellom garnbruk og snurpenotbruk er et annet når det gjelder avlzasitningen til mannskapet. Mannslotten var. siledes betydelig atgrre p& snurpenotbruk enn på garnbruk. I unders~kel- seil var gjennomsnittslotten for snurpenotbruk ltr.

5625 mot kr. 2815 for garnbrulz.

1 motorarkoster Damp og motor under ett

....

Uten fradrag for proviantutgifter. I tallene for de tidligere år er trukket utgifter til felles proviant.

1 488

/

1 802 1 825 2019 1 861 1402 3 106 2 499 248

' '

l 906

' )

2 875 2 196 2611 2 254 2 226 5 677 3 022 3 505

' )

3 285

J

3340 3 475 2 700 - 3 275 4 600 3 990 -

3440 3 050 2 980 4 570 6 355 5 535 -

2 296 2543 2 348 1802 4475 2 653 3415 3 305 2 815 - 4875 6 265 5 625 -

l

1878 1 894 1419 2 763 2 551 3 459 3 061 3 050

3 028 2 801 2 830 4 479

1

3 399 3 923 3 454