Fiskerioversikt for uken som endte 15. oktober 1955

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41. årg. Bergen, Torsdag 20. oktober 1955 Nr. 42

A bonn em en t kr. l 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. l 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

An onn se pris : Pristariff fåes ved henvendelse ti l Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 661 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 15. oktober 1955

l uken som endte 15. oktober var det en del værhindring langs hele kys- ten. Fet- og småsildfisket er fortsatt smått, dog med litt bedring i Trøndelag.

Av brisling til herm. nedlegging ble det fisket en del i Sogn og av brisling til ansjos fisket litt i Oslofjorden og i Skagerak. Fisket i Finnmark var ad- skillig hindret av uvær, men det ble innbrakt en del gode trålfangster især av torsk. Troms hadde beskjedent fiske i uken og likedan Vesterålen. Det er forholdsvis bra tilgang på levende rusetorsk og likeledes tilgang på lev.

småsei. Fisket fra Møre og Romsdal var en del værhindret og lite. Der var imidlertid stor tilgang på saltfisk fra Vest-Grønland. Måløy hadde betyde·

lig pigghåfiske. De øvrige distriktene sørover hadde mindre fiske enn vanlig.

Det foregikk ikke noe størjefiske, lite makrellfiske, men det ble brakt i land bra håbrannsfangster.

Fet- og s1nåsildjisket:

I Nord-Norge la uværet hindringer i veien for sildefisket, smn overhode ikke ga fangster i Finn- tnark og Trmns og bare et mindre utbytte på 1590 hl for Helgelandsfeltene i Nordland.

Der er en del 1nussa til stede blant annet i Sogn, 1nen den står spredt og uten satnling. Nord for Ber- gen ble det i uken tatt 3770 skj. stnåsild og sør for Bergen 4-30 skj.

Buholmsråsa-Stad:

Det foregår en del fiske i Stoksundområdet og noe på Nordtnøre. I det førstnevnte on1råde lå ut- siktene bra an, men værforholdene hindret fiskets utvikling. I uken ble det tatt ca. 3000 hl sild i Trøn- delag og 1300 hl på Nordmøre. Ukefangstene var 1058 hl fetsild og 3365 hl småsild og 1nussa, hvorav henholdsvis saltet 74 og 34, til hennetikk 152 og 1908, til sildolje 316 og l 090 og til agn 516 og 333 hl.

Sør for Stad var fisket stnått på grunn av været.

Brislingfisket:

I Indre Sogn ble det i uken tatt tilsan11nen 5300 skj. brisling og blanding, som ble levert til henne- tikk. I Oslofjorden foregikk det litt notfiske 1necl levering til ansjos av 260 skj. Trålerne fisket n1ed flytetrål på Skagenfeltet, hvorfra 600 skj. ble hjeln- ført, san1t fisket på feltet utfor Vinga, hvorfra 800 skj. ble hjemført. Alt ble tatt i flytetrål.

Fisket i FinnmaYk:

Uvær var til megen hindring især for linefisket.

Det ble imidlertid ilandbrakt flere pene trålfang-

Nr. 42, 20. oktober 1955

ster, især av torsk. Fylkets ukefangst oppgis til i alt 1459,5 tonn mot 1958 tonn uken før. Av fisken nevnes 720 tonn torsk, 329 tonn hyse, 296 tonn sei, 3/1 tonn bros1ne, 5,3 tonn kveite, 9,8 tonn flyndre, 4,8 tonn steinbit, 82,2 tonn uer og 8,2 tonn blå- kveite.

Troms:

Ukepartiet ble på 160 tonn tnot 347 tonn uken før. Av fisken nevnes 54 tonn torsk_. 79 tonn sei, 19 tonn hyse, 1,9 tonn brosn1e, 3 tonn kveite, hvortil dessuten litt flyndre, steinbit og uer sm~1t reker.

Vesterålen:

Fra Andenes 1neldes det on1 3 hele og l delvis utrorsdag i foTlf6pne uke. Det ble brakt i land 64 tonn fisk, hvorav 43 tonn sei og 17 tonn blålange.

Seifisket smn foregikk n1ed garn ga til dels gode fangster. Fra Bf6 n1eldes det at seifisket i forløpne uke var helt hindret av uvær.

Levenckfisk:

Det er god tilgang på lev. torsk. I uken ble det fra Levendefisklagets distrikt tilført Trondhein1 55 tonn lev. torsk, Bergen 52 tonn lev. torsk og 12 tonn lev. sn1åsei. Bergen 1nottok dessuten fra Sogn og Fjordane Il tonn lev. sn1åsei og fra Hordaland l tonn lev. torsk og 2 tonn lev. småsei.

Bankfisket) kystfisket:

lVIØre og Rmnsdaltnelder 0111 uvær og heller lite fiske. I uken kom det to kveitebåter fra Færøyfeltet tned 4,5 og 6,5 tonn kveite. Ukefangsten (inkl.

Færøyfisken) ble 220 tonn, hvorav 18 tonn torsk, 29 tonn lange, 16 tonn bros1ne, 13 tonn hyse, 14,2 tonn kveite, 10,5 tonn skate og 17,5 tonn pigghå san1t dessuten atskillig krabbe og andre skalldyr.

Sogn og Fjordane:

lVIålØy og mnegn hadde betydelig pigghåtilgang.

Den satnlete ukefangst ble på 687,8 tonn, hvoray 663 tonn hå, 2 tonn lange, 3 tonn brostne, og dess- uten skalldyr.

Horda land:

Ukefangsten ble på 40,5 tonn, smn inkluderer mntalte 3 tonn lev. fisk, samt dessuten av sløyd fisk

l tonn brostne, 2,5 tonn hyse og 34 tonn hå.

Rogaland:

Ukefangsten kon1 opp i 90 tonn fisle

548

S!wgerahhysten:

Det ble tatt 50 tonn fjordfisk, n1est lyr og 15 tonn fjordsild.

Oslofjorden:

Det ble fisket 36 tonn fjordsild og 3 tonn fisle

Fjerne farvann:

Fra Vest-Grønland. kon1 det i ukens løp til Ale- sund 18 båter tned i alt 2080 tonn saltet torsk.

Seksten av disse båtene hadde dessuten tilsamtnen 100 tonn kveite. Denned er tnan kmntnet opp i lO 469 tonn saltfisk og 765,4 tonn kveite for dette felt.

J\II ah re llf is het:

Det tneldes mn en del harpefiske for Egersund og Flekkefjord. lVIesteparten av ukefangsten på 120 tonn ble innbrakt til disse steder.

StØrjefishet:

Det foregikk ikke noe størjefiske i siste ·uke.

Fisket betraktes nå son1 avsluttet. Utbyttet dreier seg mn l O l 00 tonn. NØyaktigere oppgaver vil bli tneddelt on1 kort tid.

Håbrannfishet:

Det

blE~

ilandført 5 kutterfangster fra havfeltene på opptil 8 tonn og dertil en del stnåfangster fra kystfarvann. Ukefangtsen ble på 34 tonn.

Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden 1800 kg kokte og 1600 kg rå, Skagerakkysten 5 tonn kokte og l tonn rå, Rogaland 5 tonn av hver sort, lVIøre og Rmns- dal 200 kg, Trmnsø 400 kg. Av humtner hadde lVIøre og Rmnsdal 3700 kg, l\JålØy 2800 kg og Skage- rakkysten 2000 kg. On1 hununerfisket i lVIøre og Romsdal og Trøndelag tneldes, at dette ikke er så godt·son1 i fjor. Av krabber hadde Iviøre og Rmns- dal i uken 93 400 kg og lVIåløy og mnegn 17 000 kg.

Summary.

The weather conditions in the weeh ending Octo- ber 15th were nwstly stonny.

<

This week's landings of fat and small hen·ing were 6853 hectolitres against 3818 hectolitTes in the week ending October 8th. In sjJite of bad weather conditions the fishing imjJro·uecl somewhat in the districts north of the mo·itth of the Trondheims- fjord.

The sprat fishing in the Sognefjord gave total

catches of l 060 hectolitres) which were used for

canning. Off Skagen a·nd off Vinga trawlers took

Nr.

4i, 2.0.

oktober 1955

280' hectolittes of sjYrat) which were landed for jJYO-

Fisk brakt i land Finnmark i tiden l. januar -

duction of anchovies.

IS. oktober 195S.

The fishing off Fin171nark was hamjJered by bad weather. Good catches of cod) however) were landerl /Jy so1ne trawlers. DuTing the· week tTarolers as well as louglineTs and seiners Landed a total catch of 1459 tons against 1958 tons in the week ending October 8th. The landings of cod mno·unted to 720 tons, luuldoch 329 tons and saithe 296 tons.

A

l

the jJorts of

.L\!J

øre and Romsdal county 220 ton.s including 123 tons of wlu:te fish and 97 tons of cru.staceans were landed. The weather conditions were not good and the fishing jJoor.

The NiiilØy district had heavy lanclings of dog- fish amount_ing to 663 tons.

The macherel fishing gave a total catch of 120 tons. The mackerel was 1nostly taken by handlines in the wate1'S off EgeTSund and Flekkefjord.

It see?ns that the tuna fishing have come to an end. The total catch of the sea.son mnounts to about l O.l 00 tons) which is a little more than in the last season.

The jJorbeagle lanclings) five deejJ sea catches included) were 34 tons.

The lfl estern Green land fleet of longliners is returning to home jJorts. This weeh 18 vessels with total catches of 2080 tons of salt bulk and l 00 tons of frozen halibut arrived for unloaclinp; at Aalesund.

This gives a total seasonal jJroduction of l O 469 tons of salt bulk and 7 65 tons of halibut.

Rettelse:

I fiskerioversikten for uken som endte 24. september d. å.

- Fiskets Gang nr 39 - er det på side 505 under avsnittet for

«Trålsildfisket» ved en skrivefeil nevnt at det har foregått brislingtråling i Skagerak. I stedet for <<brislingtråling>> skulle det ha stått «Silde tråling>>.

llandbrakt fiskt i Måløy og omegn i tiden l. januar 8. oktober 19S5.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising ogl Saling

l

HengingJFiskemell Herme-

frysing tikk

tonn tonn tonn tonn _tonn

l

^tonn

Torsk

....

185 185

- -

Sei ... 1942 10031 489 450

- l -

Lange

....

230 99 131 ^-

-- -

Brosme .... 276 154 122

-

- --

Hyse ... 213 213

- ^- -

^-

Kveite

....

7 7 - -

-

^-

Rødspette _{6 6} -

- ·- -

Skate

....

4 4

- -

^{- -}

Annen fisk 4 4 - ^-

- -

Størje

....

571 571

-

- ^{- -}

Håbrann

..

-

-

-

- -

^-

Pigghå

....

11396 11 309

- -

⁸⁷

-

Hummer

..

lO 10 - -

- -

Reker

....

13 13 -

- - -

Krabbe .... 138 -

_{- -} - - - - - - -

¹³⁸

I alt 14 995 13 578 742 450 87 138

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising og

l

^Sal-

l

Heng- !Herme frysing ting ing tikk

. . . . 1

tonn tonn tonn

l

^tonn

l

^tonn

Torsk _{70 293 13 408 18 257 38 628} Hyse: ... 22 048 15 615 79 6 248 1106 Sei ... 12 683 2 877 1855 7 951

-

Brosme .... 567 - l 566 -

Kveite

....

⁴⁶⁹ 469

- -

^-

Blåkveite .. 45+ 454

-

^-- -

Flyndre

..

336 336 - -

-

Uer

...

2 216 2 216

-

-

-

Steinbit

..

^{1441 1441}

l

-

l

- -

I alt 111 507 36 816 20192 53 393 106 Lever _{82 619} hl. Utvunnet damptran: 36 454 hl. Rogn 5 575 hl, hvorav 3 112 iset, 2 463 saltet, ³) 754 tonn rotskjær llandbrakt fisk i Troms i tiden l. januar -- IS. oktober 19SS.

Anvendelse Fiskesort Meng-

de Ising og frysing

l

ting ^Sal-

l

^Henging!

~~~ ^---

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

Torsk _{2 618 945 380 1293}

Skrei ... _{10 039 992 7 386 1661} Sei ... _{3 875 l 917 152 1 806}

Brosme .... _{962 4 958}

Hyse ... l 563 l 342 41 180 Kveite

....

183 183

Blåkveite .. _{5 5}

Flyndre _{30 30}

Uer _{369 368 l}

Steinbit _{532 532}

Lange ... _{9 9}

Annen

....

lO 7 3

Reker _{4221 190}

I alt j20 6171 6 511 7 964 5 910

l

Makrellfisket l)

Anvendelse

' l

¹⁹⁵⁵

l

_{Uken til}

_l ^l

_{I alt}

l

Uken til 8/10 8/10 pr. 1/10 ¹

Fersk innenlands Fersk eksport ... .

Frysing ... . 2 858 648

Salting ... . 440 100 41034 Hermetikk ... . 5 470 1650 868 811 Filetering . . .... . 18 229 4 535 l 890 835

Agn ... . 60 174111

Formel ... . 622 240

Røyking ... . 100 1001 59 365 24

r

2 693 Diverse

Her- metikk

tonn

232 232

1954 I alt pr. 9/10

4 540 392 223 083 648 960

176 571 34 990 48 266 24468 I alt _{57 6411} 54 615il0 555 270110 306175

l Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

Nr. 42,

26.

oktober 195~

Verdien av utførselen av fisk- og fisl<eprodulcter, hvalfangst og andre produkter av fangst i aug. 1955 og jan.-aug. 1955

Fisk og fiskeprodukter:

Sold og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske forstoffer, unntatt

hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..

Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø- dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ...

l

Fiskelim ... . R-ogn, saltet ... . Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... . H valkj øttmel ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose- olje, rå ... . Produkter av sperm- og botlenoseolje ... . Herdet fett ... . Degras ... . Hvalbarder ... .

An d r e p r o d. av fangst:

I alt

Selolje, rå ...••..

Skinn av sel, kobbe og klapp- myss ... . Huder av hvalross og hvitfisk H valrosstenner ... .

Verdi kr. 1000

ang.

41 886 12 854 12 835 389 3 351

836 940 17 lG - - - - -228

73 352

979

- -

20 1425 407 17 522 2

-

20 355

57 792

Verdi kr. 1000 I alt 1955

367 201 87 548 142 240 20 6 028 23 952

5 377 5 705 184

l

^20<;'

l

_{2 731} ^{4 821}

646 016

3 028 947 36 8 564 6 316 92 988 26 92 111 997

6 705 6 605 15

- - - · - - - 1 - -- - - - -

I alt 849 13 325

Loddefisket 1953-55

Herav til I alt

agn

_{- - - -} l

^{mel- olje}

Når oppfisket; ^{hl ](r. hl hl}

Mars

...

107 161 809 736 - 107 161 April ... 304 869 2 316 586 l 515 303 354 Mai ... 15 874 123 513 417 15 457 I alt 1955 ^l

...

l

427 904 13 249 835 l 932

l

^{425 972}

- 1954¹

.

'

....

l

304 42911 855 646 ^{3 510}

l

300 919 - 1953 ^l

...

187 804 1174 801 613 187 191

1 Alt o ppf1sket 1 Fmnmark

550

Fisle brai<t i land

l

Møre og Romsdal fylke tiden l. januar - 8. oktober 1955.

Fiskesort

l

Anvendelse

Mengde :Isin,g

l

^{S l}

l

^H

l Her-~F·

^k

l

^{og.fry- a -}

en- 1s e-

smg ting ging

m_~k

^mel Torsk ... .

tonn tonn tonn

l

tonn tonn tonn

2 639 l 878 751 6 4 --

Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ... . Mareflyndre ..

9 953 174 5 779 365 1970 2 364 951 12 Uer... 6 Skate og rokke 200 Annen fisk . . 191 Håbrann . . . . 330 Pigghå . . . ⁵³⁴ Makrellstørje . . 7 64 Hummer . . . . 29

3 6341' 4 43911 778 69 33

135 30 9 - -

l 238 4 5391 ^{l l -}

- 365 ...-- - -

114 1 770 2 309

951 12

32

6

198

=l

170t 16 330^{1 -} 5341 - 7641 - 28^{1 -}

86 4

- - - -

l 4 -

- - -

-

^-

19

-

- -

-

^-

- -

-

-

¹

l -

-

^-

- -

- ^--

1

--

Reker . . . 5 5 -

1

- - -

I_{_r_ab_b_e ___ ._ .. _._._.

1 _ _ _ 5_7_9 __

1 _ _ _ 7_5_

1

_____ ~ 504

I alt 26 845 12 381 11 942 l 889 599 34 Herav til:

Ålesund ...

Kristiansund N.

Smøla ...

Bud-Hustad

..

Ona-Bjørnsund Bremsnes

....

Haram

...

Søre Sunnmøre"

Grip ...

Kornstad

..

^'.

14 768 l 716 699 959 1326 2 055 368 3 781 378 795

6 0581 l 511 252·

5251 5881 8541 207 1498 2441 644!

Leverkvantum 12 893 hl.

8673! 37 - -

2041 ^{l - -}

551 238 140 14 3251 37 72 --

571 24 143 --

-~251

⁹⁷⁶

~l =

1-~2871' ~~~ ~3 l~

149 - -

llandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar-lO. okt. 1955.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising

l

^{1 .}

l l

Herme-l . 1 1 og frysing Sa hng Henging . Fis <:erne

tikk

l

^{tonn tonn l} tonn tonn tonn l tonn

orsk

....

1272 346 459 467 -

-

T

Sei ... 744 433 101 210

- -

ange .... {

60 35 11 14

Blålange ..

- ^-

L

Brosme .... 35

- -

³⁵

- -

Hyse ... 10 8 -- 2

- -

Kveite

....

^{26 26 - -}

^{- -}

Svartkveite 8 8

- - ^{- -}

Uer

...

^{128 128}

^{- - - -}

Steinbit

..

11 11 --

- - -

Håbrann

..

7 7

-

^-

- -

Reker

....

⁷

-

^--

-

⁷

-

Annen fisk 29 23 2 2 -

l

²

I alt 2 330

l

^{l 018 573}

730\-7-.

₂

Lever 2 122 hl, tran 1097 hl, Rogn l 374 hl.

·-

Nr. 42. 20, oktober 1955

Fetsild- og småsildfisket 1/1 - 15;10 1955.

Finnmark-Buholmråsa ¹)

l

Buhområsa-Stad Stad-Rogaland ²) Samlet fangst Fetsild ^J Småsild

hl hl

Fersk eksport ... -

-

Saltet

...

^'

...

^{10 703 44}

Hermetikk • • • • • • l • • • 457 25 063 Fabrikksild . ... 93 568 268 662 Agn

...

5 853 5 839 Fersk innenlands

....

l 540 4 I alt 112121 299 612

1 ) Lodde til fabrikk 425 972 hl, til agn l 932 bl.

~) pr. l. oktober 1955.

Fetsild hl 388 540 4422 64 441 54 725 1 086

l

^{125 602}

Sildefisket i British Columbia venter på avtale mellom fiskere og kjøpere.

Sommersildfisket i British Columbia vil ikke kunne begynne før det er blitt opprettet avtale. United Fishennen and Allied

·workers Union har pekt på, at dette er en av betingelsene i forrige års kontrakt. Den daværende prisavtale er utlØpt, og som saken nå står er det stilstand i forhandlingene, fordi selska- pene ikke har fremsatt noe tilbud som svar på fagforeningens krav om prisØkning motsvarende bedringen i markedsforholdene.

Flåten forlanger $ 16 pr. tonn for sild til mel- og oljefabrika- sjon og $ 22 for sild til hermetikk og salting. I fjor var prisen for sild til olje og mel $ 11,25 og prisen for sild til matbruksformål . ~ 15,42. (Canadian Fisherman - september).

Eksperiment i British Columbia, som kan revol- usjonere behandlingen av fisk.

«Canadian Esherman»s septemberutgave kommer på ny inn på spørsmålet om oppbevaring av fisk i kjØlet sjøvann, og skriver:

Et eksperiment som er blitt innledet i Vancouver og kan komme til å revolusjonere ferskfiskindustrien, ble nylig diskutert av Dr. H. L. A. Tarr fra Fisheries Research station i et intervju med «Vancouver Herald». Et fØringsfartØy arbeider for tiden i farvann i British Columbia med den hemmeligheten man mener vil forandre pakkernes noe hårde tilværelse og likedan eliminere vektsvinnet samt fremskynde lossingen.

British Columbias forskere har arbeidet i årevis med pro- blemet: Kan fisk oppbevares i kjølet vann istedenfor i is? Nå later det til, at dette problem er blitt løst ombord i føringsfar- tøyet «J.R.D ·", som seiler mellom Vancouver Island og Vancouver.

«Der er mange innlysende fordeler hvis forsøket lykkes», ut- talte Dr. Tarr. «Fordelene vil melde seg straks fØringsfarøyet gir seg avsted til fiskeplassen, da det ikke lenger vil være nødvendig å ta ombord tonnevis av is, fordi den ikke vil bli brukt. Isteden- for vi~ sjØvann bli pumpet ombord og kjølet til 30° F. Fisk pakket i is er gjenstand for vektsvinn og dermed ·tap av eggehvite.

Kjølet i vann vil den ikke.»

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

bl bl bl bl bl

2 536 2 888 1568 3 276 4104

75 1961 294 13 204 413

32 162 5 651 102 600 10 530 159 825 58 624

i

108 116

l 105 091 266 125 432 377 5 193 31497

l 3 377 92 075 14 409 118 10 452

l

^{4428 13 078 4 550} 98 708

l

^{160 565 l 217 358}

^l

^{398 288 615 678}

Ved pakning av fisk i is er det nødvendig å være omhyggelig med arbeidet, da fisken ellers vil tape seg. «Vi kan ikke vente at fiskepakkerne skal være 100 pst. effektive noen steder», sa Dr. Tarr. <<Dessuten er fiskepakking ombord i en rullende kveite- båt en av sjøens mest ubehagelige <arbeider. Den nye metoden slmlle gjøre slutt på alt sådant hårdt arbeid.»

Fordelen ved pakning av fisk i vann vil også melde seg p;t ny når fisken skal losses. <<Fisken må brekkes ut av isen,,, sa Dr. Tarr, <<og arbeidet er tidkrevende. Vi håper å kunne hove fisken ut av vanntankene både hurtig og uten skadevirkning.

Vi holder nå på med å lØse knuter som hefter seg ved eksperi- mentet ombord i <<J.R.D.», og jeg håper at vi på slutten av som- meren skal kunne være i stand til å presentere pakkerbransjen wed en revolusjonerende ny fremgangsmåte.»

An1erikanske selskaper følger eksperimentet, som er et 90 pro- sents kanadisk tiltak, og det meldes at et selskap fra det vest- lige USA har en pram (scow) i arbeid, som skal kunne behandle 120 000 lbs. fisk ved hjelp av den nye metode.

Dr. Tarr er for øvrig ennå mer fremsynt: «Ve1;clens under- .utviklete og overbefolkete kan ta fatt med fiske for å ernære

sine millioner,» sa han. Når så langt kommer kan Vancouver- ingeniører hjepe dem .

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte l. oktober ble elet i hollandske h<nner ilandbrakt 40 479 tØnner fiskepakket saltsild mot tilsvarende uke i fjor 54 491 tnr. Siden fiskets begynnelse er elet innbrakt 290 281 tnr. matjessild, 125 468 tnr. fullsild, 79 833 tm. rund- saltet vare og 2·± 796 tnr. tomsild - tils. 520 378 tnr. mot 485 620

t nr. f:am tidig i 195,1.

Fortsettes side 558

ATLAS E KOL DD RCA RAD R

A K S 'J E S E L S K A P E T

NERA

P.B. 4060 OS LO Tlf. 461950

Nr. 42, 20. oktober 1955

Vokser ueren langsomt og er det mulig å bestemme dens alder?

ForelØpig meddelelse av cand. real. Erling Bratberg.

I årene 1951-1953 ble det ved Universitetets Biologiske Labo- ratorium i Oslo i samarbeid med Fiskeridirektoratets Havforsk- ningsinstitutt i Bergen foretatt en undersøkelse over alder og vekst hos ikke kjØnnsmoden uer. Sebastes marinus (L). :Mate- rialet ble tatt på tre forskjellige lokaliteter ved Bessaker i Nord-Trøndelag. Til fangsten ble det nyttet en alminnelig 12 favners reketrawl med en cod-end hvor maskestørrelsen var 36 omfar pr. alen. Ueren ble konservert ombord i 10 pst. nØytra- lisert formalin og sendt til Oslo hvor det straks ble tatt prøver av skjell og otolither som ble konservert på 70 pst. alkohol.

Fiskens lengde ble målt fra snutespissen til en rett linje mellom halefinnens ytterste spisser.

Det er i lØpet av 18 måneder tatt 19 prøver. 1 fangstene ble det ikke funnet noen fisk i stØrrelsesgrnppene fra 5,5-6,'1 cm og nedover og svært få fisk over 20 cm. Det ble gjort mange forsøk med forskjellig redskap på å fange fisk fra de aller minste cm-grupper, men uten resultat. Den minste ueren har antakelig ikke forekommet på de tre lokaliteter i den tid prØ- vene er tatt. I alt er 1860 fisk blitt undersøkt. 14 av disse var det ikke mulig å bestemme kjønnet på. Av de øvrige 1846 indi- vider var 881 hanner og 965 hunner.

Et av de første problemer som reiste seg i forbindelse med disse undersøkelser var valget av skjell til aldersbestemmelsene.

148 skjell fra en og samme fisk ble undersøkt gjennom en bino- cularlupe. Ingen av skjellene viste ekstra svake elle; ekstra tydelige soner. Det ble videre tegnet en del . diagrammer av skjell fra samme fisle Skjellene ble tatt fra tilfeldige steder på fiskens ene side. Fig. l viser noen av skjell-diagrammene. Som en ser av figuren synes ingen av diagrammene å fremheve seg med henblikk på ekstra tydelige soneinndelinger. Det kunne med andre ord være likegyldig hvor en tok skjellprøvene fra.

Pv den annen side viste det seg at skjell med degenerert eller deformert centralparti forekom meget ofte. Det var derfor ikke mulig å velge et bestemt skjell.

~ (.)

% (.)

~

~

~

~ Lu ~

j:"i5

"

~ ^::..:

C)

111

105

~0+---.-.--.-r-.-.--.-.-.-.--.-.-.-.-.--.-.-~~-r-r

O 10 20 JO 40 50 60 70 80 90 1 o ¹ o

CIRCULUS NR.--+

Fig. l. Diagrammet· av forskjellige skjell fra samme fisk. To delstreker svarer til 0,0134 mm i naturlig størrelse.

SSl

for Ct få mest mulig likeverdige data til vekstmålingene måtte en imidlertid ta skjellprøver fra samme sted på alle fiskene, og de skjell som hadde mest sirkulærstruktur, skulle antakelig være best egnet til slike målinger. En måtte nemlig kunne anta at de Yar tidligst dannet og derfor skulle vise den rnaksimale vekst.

De sirkula~re strukturer eller circuli ble talt på skjell fra 5 fisk.

Fiskenes ene side ble delt inn i regioner slik som fig. 2 Yiser.

Circ:.di ble talt på flere skjell fra hver region. Regionene ble Yalgt sft store på grunn av de mange skjell med degenerert eller deformert sen tralparti. Tabell l viser resultatene av tellingene av circuli for de forskjellige regioner. I tabellen er antall circuli for 2 skjell, det med det minste og det med det stØrste antall circuli i hver region, frJrt opp.

Tabell 1.

Circulitellinger. I tabellen er ført opp det m.inst og største antall circuli i hver region.

Fiskens total- lengde

l l l l ^l

113,1 cm 115,2 cm \18,0 cm

1

19,5 cm

l

^{24,7 cm}

~e~~~

^..

168

Il . . . 76

I l l 76

81 93 92 IV ... .

\T ... . VI ... . VII ... . VIII IX X ... . XI XII ... . XIII ... . XIV XV ....

XVI XVII XVIII XIX XX ....

XXI XXII ..

65 81 72 81 53 70 57 68 51 64 75 84 69 96 94 100 84 98 84 86 84 91 74 76 69 76 71 89 59 80 59 74 53 61 45 61 59 61

68 88 87 70 83 88 74 90 110 68 82 100 58 79 74 58 70 96 50 59 62 70 72 67 59 63 110 63 95 111 91 99 115 83 92 115 85 87 115 79 91 115 71 90 105 75 85 102 69 83 111 71 83 80 54 76 82 53 74 67 71 76 62 60 65 83

104 78 107 97 113 98 104 87 103 83 105 72 96 56 103 56 116 86 122 89 130 103 124 105 122 90 122 95 119 80 107 89 117 81 92 75 106 71 105 73 102 58 101 51

991120 101 128 105¹118 100 107 103 105 79 103 84 96 78 96 91 114 114 137 129 133 121 141 112 135 102 132 98 116 94 126

96

94 85 89 101 75 97 87 75 81 81 92

127 135 130 125 111 124 118 106 137 14-3 146 145 147 152 130 130 98 112 119 111 116 119

Eg. 2. Skjematisk tegning som viser hvordan regionene er valgt på ueren.

l følge tabellen har regionene X, XI, XII, XIII og XIV skjell med flest circuli.

Det er ventelig at de hyaline og opake soner (mØrke og lyse soner) i otolithene hos uer, som hos andre fisk, skal skifte periodisk og kunne tydes som årringer. For å få rede på om dette virkelig er tilfelle, ble otolithenes randkarakter, el. v. s. til

Fig. 3. Forandringen i randkarakter fra måned til måned.

O

opak randkarakter

• hyalin randkarakter randkarakter ubestemt

hvilke tider otolithranden er hyalin eller opak, undersso>kt.

Vi har ikke sammenhengende observasjoner fra måned til måned på noen av lokalitetene, og· det er derfor vanskelig ft si noe bestemt om forandringen av randkarakteren fra måned til måned på hver av lokalitetene, men prøvene kan gi oss en for- ståelse av det. Hvis vi derimot sammenstiller alle prravene, ntr vi en sammenhengende rekke observasjoner. (Fig. :1). Dette mil kunne være tillatt da de tre lokaliteter ligger meget n;cr hver- andre. Fig. 3 viser at den hyaline randkarakter tiltar fra sep- tember 1951 til januar 1952. Det er maksimum_ av ot:)lither med hyalin rand i januar, februar, mars og april. Deretter øker an- tallet av otolither med opak randkarakter og· når maksimum i juni, juli og august. Fra september 1952 og utover til desember avtar så antallet av otolither med opak rand samtidig med at antallet av otolither med hyalin rand igjen blir større.

Av dette må det være tillatt å slutte at de hyalinc og o p ake soner i otolithene også hos ueren er gjenstand for en periodisk veksling, og at det dannes en opak og en hyalin sone hvert ftr.

Den opake sone dannes i månedene mai-september mens den hyaline sone dannes fra oktober og frem til april.

·For å kontrollere dette resultat er også undersrJkt nftr de smale og brede soner i skjellene hos ueren dannes. I all er '±89 skjell undersøkt. Tabell 2 viser resultatene for skjell og tils\'a- rende otolither. Som en ser av tabellen er overensstemmelsen meget god idet bare 5 skjell avviker fra de tilsvarende otolither.

Nr. 42, 20. oktober 1955

Tabell 2.

Randkarakterbestemmelse av skjell og tilsvarende-otolither )Antall Brede cir-\Smale eir-

Opak Hy a- Antall Måned lunder- culi i

1

culi i lin

søkt 3kjellrand skjellrancl rand rand avvik

Juli 1951

..

^{85 85}

o

85

o o

Aug. ⁾⁾

..

^{165 162 3 161 4 1}

Sept. ^>)

..

^{87 82 5 81 6} 1

Okt. ^>)

..

^{7 7}

o

⁷

o o

Nov. ^>)

..

^{10 6 4 6 4}

o

Des. ^>)

..

^{14 2 12 4 10} 2

Jan. 1952 .. 10 3 7 3 7

o

Febr. ^>)

..

¹²

o

¹²

o

¹²

o

Mars ^>)

..

^{15 1 14 1 14}

o

April ^>)

..

⁹

o

9

o

⁹

o

Mai ⁾⁾

..

^{11 10 1 10 1}

o

Juni ⁾⁾

..

^{10 10}

o

¹⁰

o o

Juli ⁾⁾

..

9 9

o

⁹

o o

Aug. ⁾⁾

..

7 7

o

⁷

o o

Sept. ^>)

..

8 6 2 6 2

o

Okt. ⁾⁾

..

¹⁰ 6 4 6 4

o

Nov. ⁾⁾

..

9

o

9

o

^·9

o

Des. ⁾⁾

..

11 1 10

l o

¹¹ 1

En må med andre ord kunne si at skjell og otolither stemmer overens med henblikk på dannelsen av randkarakter.

Etter det som nå er funnet kan en si at middeltiden for dan- nelsen av den opake sone er juli og for den hyaline sone desem- ber. Ved norskekysten er middeltiden for uerens gyting mai.

Ved aldersbestemmelsene er derfor dette skjema blitt fulgt:

c .. .. .. .. .. .. ..

C+H . . . . C+H+O ..

C+H+O+H C+H+O+H+O ..

o.s.v.

C betyr sentralsone H hyalin sone O opak sone

ca.

y

2 år men mindre enn l {u

l l ~2

))

Aldersbestemmelsene fra otolithene er blitt kontrollert ved en del skjellavlesninger. Det ble funnet god overensstemmelse Yed de to avlesningsmåter idet det viste seg at skjell og otolither hadde samme antall åninger.

Etter aldersbestemmelsene viste det seg at prøvene stort sett brrre besto av en årsklasse fØdt i 1949. Gjennomsnittslengden i de forskjellige måneder ble regnet ut for denne årsklassen. Det viste seg da at gjennomsnittslengdenc for hannene i noen til- feller var større enn hunnene mens det i andre tilfeller var om- vendt. For å undersøke om denne forskjell var significant (virke- lig), ble den såkalte «t-test» brukt:

8'= n,+n, [ S(x-X)' + S(X'-x')']

t

x-x

¹

1/ ⁽ⁿ

¹

^{+1) (n}

²

⁺¹⁾

S V n

1

+n2+2 (n = n

1

+nz)

Resultatene av denne prøven viste at forskjellene ikke var virkelige, og at hanner og hunner i det foreliggende materiale

Nr, 42, 20, 'oktober 1955

554

75 70 65

55 50 45

35 JO

25 20

50 45

35 30 25

35 30 25 l 20 l

i

l 5 j o: i

...

,

l ' ' :1 \ l

JANUAR+FEBRUAR+MARS 1952

OKTOBER +NOVEMBER+ DESEMBER 1951

6 R w ~ N • m æ ~ ~ ~ æ m n ~ ~ M w u «

CM-GRUPPE - - - t

25

25

20 OKTOBER • NOVEMBER+ DESEMBER 1952 15

55

35 30

APRIL • MAI+JUNI 1952

c 8 ·c 12 '" 16 1B 20 2< << <6 26 10 12 3< 36 38 <O 42 « <6

kunne behandles under ett. Eg. 4 viser lengdefrelzvensen for hanner

+

hunner. I den utstrekning det er mulig å sammen- likne lengdefrekvens og alderssammensetning for de forskjellige prøver i elet foreliggende materiale, ser vi at overensstemmelsen er meget god. Materialet består vesentlig av en årsklasse (1949).

Av kurven for april-juni kan det se ut som om det plutselig har dukket opp en ny årsklasse, men forklaringen er at noen av oto- lithene blir bedØmt som_ tilhørende Il-gruppen og andre Ill- gruppen, mens de i virkeligheten tilhØrer den samme årsklasse.

Til bestemte årstider kan nemlig fisk fra samme årsklasse ha otolither med forskjellig randkarakter.

For å beregne den gjennomsnitlige årstilvekst er totallengden av ett skjell fra 137 fisk blitt målt. Fig. 5 viser resultatene av disse skjellmålinger. Punktene ^syn~s å ligge konsentrert om en

35

30

25 2,74X ID

2,2SX10

Y=- 0,4402 + 0,1489X

t 2 3 4 5 6 7 a 9 ro u ~ ø

u

^~ m "

m w

æ ~ 22 FISKENS LENGDE l CM,-->

Fig. 5: Regresjonslinjen y = --;-0,4402

+

0,1489X.

Tallene til hØyre for y-aksen er de gjennomsnittlige lengder mellom focus og første, annen, tredje o.s.v. årring. Tallene over x-aksen er fiskefengdene som ved hjelp av regresjonslinjen kan kalkuleres ut fra avstanden mellom focus og første .. annen, tredje

o.s.v. årring.

rett linje. Punktenes regresjonslinje ble derfor funnet, og lik- ningen for denne linje ble funnet til tt være:

y = --;-0,4402

+

0,1489X (fig. 5).

Denne linje skal altså vise det tilnænnete linea:re forhold mellom skjellengde og fiskens totallengde.

Videre ble så lengden av skjellet fra focus til og· med lste, 2nen, 3dje, 4de, 5te 6te og 7de vintersone målt ^p[\. en del skjell fra forskjellig fisk, Gjennomsnittsverdiene for disse måleserier ble regnet og avsatt langs y-aksen på fig. 5. De tilsvarende x-verdier skulle da gi oss gjennomsni ttslengdene for fisk som er henholdsvis ^l, 2, 3, 4 o.s.v år gamle. Disse verdier blir for l-åringer 5,6 cm., for 2-åringer 8,4 cm, for 3-åringer 11,3 cm,

Fig. 4. Lengdefrekvensen og alderssammensetningen for hanner

+

hunner.

Il-gruppen Ill-gruppen IV-gruppen ---: V-gruppen

Høyere aldersgrupper er ikke tegnet inn på grunn av få fisk i gruppene,

for 4-aringer 13,1 cm, for 5-åringer i5,75 cm, for 6-åringer 17,95 cm og for 7-åringer 21,45 cm. Dette gir oss videre en gjennom- snittlig lengdetilvekst i fØrste leveår på ca. 5 cm. da ueryngelen er omkring 5 mm når det blir gytt. I de fØlgende år blir til- veksten 2,8 - 2,9 - 1,8 - 2,65 - 2,2 og 3,5 cm (syvende leveår).

Den beregnede årlige lengetilvekst i det 4de til det 7cle år er basert på meget få skjellmålinger og er neppe representativ, men tallene gir oss antakelig et noenlunde riktig inntrykk av til- vekstens stØrrelse. De tilvekster som er funnet for de tre første leveår, er mer sikre da de er basert på flere målinger.

Konklusjon.

Otolither og skjell viser god overensstemmelse i antall soner.

De brede og smale soner i skjellene og de opake og hyaline soner i otolithene ser alle ut til stort sett å være like tydelige, og det er derfor neppe sannsynlig at de aller fleste skal tydes som sekundære dannelser. Det finnes selvfølgelig som hos andre fiske- arter, også hos ueren sekundære soner i skjell og otolither, men de synes ikke å være helt alminnelig. Lengdefrekvens og resul- tatene fra den individuelle aldersbestemmelse stemmer godt overens i den utstrekning det er mulig å sammenlikne dem i det foreliggende materiale. Det ser ut til at de opake og hyaline soner i otolithene veksler periodisk idet det sannsynligvis dan- nes en opak og· en hyalin sone hvert år. Disse undersøkelser synes med andre ord å vise at det må være rimelig å betrakte sonene i skjell og otolither hos ueren som årringer. En bred og en smal sone i skjellene og en opak og en hyalin sone i oto- lithene danner en årring. På grunnlag av denne tydning av sonene i skjell og otolither viser vckstundersøkelsene at ueren vokser meget langsomt, og at stor fisk mft ha en hØy alder.

Summa ry.

l. A total of 1860 redfish have been examined, of which 14 could not be detennined as to sex. Of the remaining 1846 indi- viduals 881 were males and 965 females.

2. From a single individual 148 scales were examined in the binocular-microscope. None of the scales showed particulary weak or strong zones. Furthennore some scale-diagrams werc drawn from the scales of one and the same fish. (Fig. 1). None of the scale-diagrams seem to be hetter than the others in regard to clearness of zone-division.

3. In order to obtain as reliable data as possible for growth measurements scales had to be taken from the same region in all specimens. Presumeably, scales 'Nith maximal number of circular structure ·were aquired earlier than others and ti1erefore should show maximal growth. The circular structures or circuli- were counted on scales from 5 specimens. (Table 1). Scales with maximal number of circuli were found below the lateral line over the hind part of the pectoral fin and just behind the pectoral fin. (Fig. 2. The regions X-XIV). It was not possible to choose one particulary scale because scales with deformed or degenerated center occured very aften.

4. The otoliths were examined as to which season of the year the edge was opaque or hyaline. It was found that the edge of the otolith 1vas opaquc in the months May-September and hyaline in the months Oct.-April. (Fig. 3). The opaque and hyaline zones in the otoliths of the redfish seem to change periodically, and one opaque and one hyaline zone shoulcl constitute one annual ring. In order to test these findings, the seasonal fonning of the narrow and wide zones in the redfish scales have been checked. It could be stated that t1le scales

:Nr. 42,26.

oktober 1955 ag1'ee with the otoliths in regarcl to formation of eclge character.

(Table 2).

5. The age-readings from .otoliths have been checkecl by scale readings. A very good agreement was found between both readings, the scales and otoliths having the same number of annual rings.

G. The samples on hand provecl largely to comprise only one year dass born in 1949. A test shmved that there was no diffe- rence in the n1.ean lengtl1 of males and females in the different samples and therefore males and fem ales could be trea ted together. So far as it is possible to compare the age and length in the different samples the agreement is very good. (Fig·. 4).

7. The equaion which indicate the approximate linear pro- pmtion between length of scale and total length of fish was found. (Fig. 5). The annual mean increment 1vas then found for the redfish in the seven first years of living. The increment in the first year was found to be about 5 cm. In the succeeding years the computed annual increments were 2,8-2,9-1,8-2,65-2,2 and 3,5 cm (seventh year). The computed ammal increment in the fourth to the sev en th year is bas ed up on few sea le measure- Jnents.

Litteratur.

Fischer, R. A.: Statistical Methods for Research \,y-orkers. Ele- venth Edition - Revised. London 1950.

\'Vilks, S. S.: Elementary Statistical Analysis. Princeton, New Jersey 1951.

NORSK FORSIKRINGSAKTIESELSKAP

TRYGD

STORGATEN 1 2 - A A L E S U N D Sentralbord : 2 8 2 8 Telegramadresse: TRYGD

G. w. ^ANDERSEN

Havnegt. l - OSLO

SKIPSMEGLER- BEFRAKTNING

Telegr.adr.: Shipandersen Telex: 1214 Oslo

Telefoner: 422802- 420291 425610- 423773

Moderne tonnage

for fisketransporter

U'8 U'8

o--

orges utførsel av fra

L

januar

tii

L oktober 1955 og uken som endte

l.

oktober.

-

Fersk Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Fr.;ssen Frossen Fersk

o sild Fersk Fersk or- feit- og brisling

sild Frossen Frossen for- feit-og brisling fisk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk i alt storsild vårsild fangst- nord- og

i alt storsild vårsild fangst nord- og

i alt torsk sei hyse kveite flyndre makrell laks

TOLLSTEDER - - - -Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.sild sjøsild småsild - - - s;ld sjøsild småsild - - - -- - -- - - -

1

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 01.

01 .01-05 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11 01.12-41 01.12 01.13 01.14 01.22 01.25 01.28 -33 tonn tonn tonn tonn tonn to"IJ.Il tonn tonn tonn tonn

t:_n

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn tonn}

~l

^{tonn toon}

Fredrikstad

...

59

- -

⁷

-

⁵² 31 -

-

^{- 31 183} - - - -

-

Oslo

... _{- - - -} - - -

^- - - - - 64 5 - 6 2

-

38

Kristiansand S.

..

6

- - - -

⁶

- - -

^- -

-

^{335 -} 9 83

- -

^{l 93} 15

Egersund

... _{- - - - - -}

_{394 225 169 -}

- -

²⁷

- -

^{2 -}

-

⁴

-

Stavanger Kopervik

... ... _-

338

- -

²⁵⁹

- - - - - -

⁷⁹ 2 634 ⁴⁶⁴ l ²³¹ 866 768 ¹⁷⁸

- - -

⁵⁵

- -

^{561 -}

-

^lO

- -

^{180 -}

-

^-

-

6 -- 18 - Haugesund Bergen Florø

... ... ...

16 545 12 559 10 548 2 011 8 500 3 225 5 039 403 16142

- -

158

- - - - -

^{78 12 723} 3 213 1689 1427 ⁴⁸⁴ 8 838 ²⁹⁴ 3876 190 -

- - -

97 ^-

-

^-9 7 791 ¹¹⁶ 28 ^-793

- -

534

-

^-950 ⁹⁴ -141 ^- 176

-

2 -

-

- -39 -

:Lyiåløy ... 18 963 16 529 2 434

- -

^- 4689 3 216 1473 - -

-

^{2 522 14 - 207} 13 lO

-

²

Alesund ... 10 771 6 708 4 036

- -

²⁷ 9 752 6 954 2765 33 -

-

3 226 204 3 979 160 17

-

³

Molde ... Kristiansund N.

..

171 58

- -

^-

- - - - ^-

^{171 58 1111 3 781 2 665 902 446 879}

-

^-

- -

^{-- 588} 265

-

22

- -

^-55

-

^{41 - 7} -

-

-l

Trondheim

...

19

- - -

^{l 18} 3 812 2 660 1152 - -

-

^{1595 45 12 534} 218 96

-

¹⁶³

Bodø

...

-

-

^-

- - ^- -

^-

- - - -

²⁹ -

- -

^{20 8} - l

Svolvær ...

- -

^-

^- -

^-

^-

^{- - - -}

-

²³² 9 45 56 45 59 - 2

Tromsø

...

_l

- - -

l

- -

- - - ^l - 496 69 51 134 193 27 -- l

Hammerfest _-

- - - - -

^-

-

^-

- - - -

⁷⁷ 2 - 27 18 25 - -

Vardø ...

- - - - - - - - - - -

^{- 33} -

-

^{9 l 23} - -

Andre ... _·luken*~ Ialt .~ 68 076 37 413 86 - - - -

-

29

-

921 ---wl--2 - -

575

86 43 914; 29 843 13 828 826 303 505 ~

- 170-

¹⁸

-

_{40 l 8663} ⁴⁹⁵ ₁₁₉₁ ¹⁸ ₆₅₅ l 3323 -959 471 7 107 11 l 136 39 298 15 -166- -96- 30 -35-l _l

-

-

- - - - -

- 578 2 _-

-

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

Fersk Fersk Annen Fersk Frossen Frossen Annen Rund- Rund- Rund- Rund- Annen

Klipp- Fersk ål og rokke skate pigghå håbrann makrell-Fersk Fersk størje Fersk rogn fersk filet filet torske- Frossen Frossen seifilet hysefilet frossen frossen frossen frossen makrell-frossen frossen rund- Tørrfisk i alt fisk

fisk i alt i alt filet filet fisk i alt makrell laks i alt

TOLLSTEDER

størje fisk

- - - -Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.15-21 Statur. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 01.35 031

l

^01.36 031 01.37 031 01.38 031 01.39 031 01.41 031 29-32.34.40 01.42-56 01.88-99 .23.26-27 031 - - -031 - - -01.88 031 - - - -01.89 031 01.91 031 01.92-99 031 Stat.nr. 01.57-87 031 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 1)1.57-73 Stat.nr. Stat.nr. 01.74 031 01.78 031 01.85 031 .75-77.79-84 .86-87 02.11-181 02.21-2.5-031

- - -

031

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

tonn tonn

Fredrikstad

...

110 - - - 57

-

¹⁶

- - -

^-

-

^-

- -

^- -

- -

Oslo

...

-

- -

^- 9 -

-

8 342 186

-

^{75 81} 429 - 38 - 391 ^l

- -

KristiansandS ...

-

¹² l -

-

^- 122

-

³⁶⁴ -

-

^{- 364} 621 565 9 - 47

-

^34-

Egersund

...

23 2

-

^-

- - -

^- 22

-

^-

-

^{22 381} 345 - 21 15 -

-

Stavanger ... 13 _Kopervik

_...

_-

-

13

-

9 ^-

-

²³⁸

-

-- -70

-

- -⁹⁹ -

-

-^-

-

- ^-99 572 ⁶² 422 62

-

14 -

-

136 ^-

-

l

- s.

Haugesund

...

- 3 12

- --

^- 5 2 70

- -

^{- 70} 756 437 - 269 50 -

-

Bergen

...

103 14 1416 36 2956 21 612 3 1727 349 205 593 580 2074 30 124 645 1275 10 248 1857

Florø

... -

^{- 28}

-

^- - -

-

^- -

-

^{- -} 46

-

- 34 12 -

-

:Lyiåløy ... - 14 2250

-

^- 2 lO 4 264 - -

-

^{264 1025}

-

^{21 376} 628 - 193.

Alesund ... - 77 90 103 55 36 1499

-

³⁶ 9 -

-

^{27 1102}

-

^{18 404} 680 923 14187

Molde ... - - 5 - 575

-

^{8 -} - -

- - - -

-

-

^-

- -

^-

Kristiansund N .... - 30 55 4 39 4 7

-

¹¹⁸⁴ 200 l 303 680 270

-

^{30 19} 221 394 13616-

Trondheim _Bodø

... ... - _- -

- ^-

-

-^- 522 ^-

- - -

5

-

92 1815 ³⁵ 1045

-

90 ³⁵ 512

-

168 ^{- 210} 812 ^-

-

³⁴⁸ l ²⁹¹ 203 173 6 -304 1128. -

Svolvær ...

- - -

^-

-

¹³ 3 14 1033 344 - - 689 248

- -

²¹⁶ 32 3140

-

Tromsø

... _-

_l

_{- -}

_{- 15 5 75 268 39 160 48 21}

200

-

^{130 21} 49 961 -

Hammerfest ... _{- -}

- - -

⁵

-

^{3 813} 303 278 159 73 88 - 65

-

^{23 263}

-

Vardø ... - -

- -

^-

- -

^{27 1061} 445 34 439 143 43

- -

^{- 43 15 -}

Andre ... la~ I uken*) 337 l68- 3 866 114314653--88 l --5-~-=--86-1 2

- -

²⁰² -

-

96 2367 - ⁵

l

l 274 19 271 ^-46 ^l 138 384 ' 2 942~ 22 53 826 310 : ₂₃

l

2

-

129 5

-l

^{3374 93} 16 l ^{9 996 1057} 419 2551_1 ⁶⁹⁰ 47 l 853 ⁵⁵ 15 ~7~~~-~--~05- ~6~~131021 288 160 197 24

i

l 421 587 691 l :"'

z f;

IV ?

"'

o ^~ o c-CD

~

~ VI VI-