FAGBEVEGELSEN OG EUROPA

u

^{S R}

FAGBEVEGELSEN OG EUROPA

er en av flere rapporter fra FAFOs forskningsprogram

«Internasjonalisering og europeisk integrasjon- nye utfordringer for fagbevegelsen».

Rapporten behandler spørsmål om hvordan økt internasjonalisering og europeisk integrasjon kan påvirke fagbevegelsens muligheter til å forsvare og forbedre arbeidstakernes faglige rettigheter,

arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Videre analyseres hvilke krav utviklingen i Europa reiser til strategiutvikling og fornyelse av fagbevegelsens egen organisering i Norge og på tvers av landegrensene. Blant temaene som tas opp er:

* Europeisk integrasjon og europeisk fagbevegelse

* Den nordiske modellen i klemme

* Etableringen av EFs indre marked

* Striden om den sosiale dimensjon og fagbevegelsens rolle

* Status på delområder - bl.a. standardisering og arbeidsmiljø

* Elementer til faglige Europa-strategier

* Perspektiver og veivalg

~I ~~

FAFO-rapport nr. 102

ISBN 82-7422-040-4

Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon

Fossvn. 19, 0551 Oslo 5, t

Tlf. (02) 71 6000

f

' -o

:::J m

~

A

O IS

<

A

.

O

Cl)

\.O

O o-ro

~

\.O O

Cl)

\.O

....

VI

o

A Cl)

:::J

o..

'TI

"

"

^{ID m}

<

m

"

^{m r-}_III

m Z O

"

^m

c:

:li!

O

"'ti

"

Fagbevegelsen og Europa

Internasjonalisering og europeisk integrasjon - utfordringer for fagbevegelsen

Jon Erik Dølvik Dag Olberg Dag Stokland

FAFO-rapport nr. 102

© Fagbevegelsens senter for forskninSt utredning og dokumentas}on, 1990 3, opplag 1991

ISBN 62-7422-040-4

Omslagsillustrasjon;

Omslag og trykk;

Karl Rikard Nygaard Falch Hurtigtrykk as

FAFOs rapportserie: Fagbevegelsen og Europa

Denne rapporten inngår i en serie FAFO utgir med utgangspunkt i forskningsprogrammet Fagbevegelsen og Europa. Den felles prob­

lemstillingen er hvilke utfordringer internasjonalisering og europeisk integrasjon reiser for fagbevegelsen og det norske samfunn på ulike felter. Siktemålet er å bidra til en åpen og nyansert debatt både i fagbevegelsen og norsk offentlighet.

Programmet løper over flere år, speMer over et bredt spekter av prosjekter og problemstillinger, og har ulike oppdragsgivere og samarbeidspartnere:

Internasjonalisering og europeisk integrasjon - utfordringer for fagbevegelsen. Oppdragsgiver: LO. Medarbeidere: Jon Erik Dølvik (prosjektleder), Dag Stokland og Dag Olberg. l ti.11egg har Knut N.

Kjær, ECON, Andreas Gaarder og Ivar Hippe levert rapporter.

Et åpnere europeisk marked - utfordringer for Næringsmiddel­

industrien. Oppdragsgiver Norsk Nærings- og Nytelsesmiddel­

arbeiderforbund og NHO. Medarbeidere: Arild H. Steen (pro­

sjektleder) og Torunn Olsen.

EF-tilpasning og harmonisering av skatter og avgifter - virkninger for offentlig sektor. OppdragSgivere: Norsk Konununeforbund og Stats�enestemannskartellet. Medarbeidere: Axel Pedersen (prosjekt­

leder) og Espen Paus.

Europeisk integrasjon, velferdsstaten og den sosiale dimensjon.

Oppdragsgiver: NORAS. Prosjektleder Kåre Hagen koordinerer arbeidet innenfor FAFOs velferdsstatsgruppe.

Sosialpolitikk og minstesikring i Europa. Oppdragsgiver: NORAS.

Prosjektleder: Ivar Lødemel.

Flere av FAFOs øvrige prosjekt berører også problemstillinger knyttet til europeisk integrasjon. Ove Langeland arbeider med temaet Overskuddsdeling og økonomisk demokrati i et sanunenliknende europeisk perspektiv. Jon M. Hippe og Axel Pedersen sanunenlikner Velferdsordninger på arbeidsplassen og sosiale arbeidskraftskost­

nader i flere europeiske land. Begge prosjektene har NORAS som oppdragsgiver. I flere av prosjektene samarbeider FAFO med andre norske og internasjonale forskningsinstitusjoner.

Rapporter og arbeidsnotater fra prosjektene publiseres i en felles serie med tittelen "Fagbevegelsen og Europa". Publikasjonene har ulike

analytiske utgangspunkt og de enkelte forfatterne står ansvarlige for vurderingene.

Jon Erik Dølvik (programkoordinator)

Bestilling av rapporter fra serien

Rapporter kan bestilles direkte fra FAFO, tlf. 02-71 60 00, eller ved å skrive til vår adresse: FAFO, Fossveien 19, 0551 Oslo 5. Følgende rapporter publiseres sommeren 1990:

Jon Erik Dølvik, Dag Olberg og Dag Stokland Fagbevegelsen og Europa

Internasjonalisering og europeisk integrasjon - utfordringer for fagbevegelsen

Kåre Hagen

Nasjonalstat, velferdspolitikk og europeisk integrasjon Ivar Hippe

Det nye markedet i ^bedrifter

Overnasjonalt eierbytte, finansspekulasjon og fusjonskontroll Andreas Gaarder

1992 og harmoniseringen av indirekter skatter Konsekvenser og utfordringer for fagbevegelsen Knut N.

Kjær

Fagbevegelsen og offentlig innkjøpspolitikk i Europa Ivar Lødemel

Nyfattigdom og sosialpolitikk i Europa Dag Olberg m.fl.

Standardisering - arbeidsmiljø i omforming?

Rapporter fra prosjektene omtalt på forrige side vil foreligge etter hvert.

Innhold

Forord ^{. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .} 7

1 Fagbevegelsen, internasjonalisering og europeisk integrasjon - innledning ^{. .}.^. ..^{. . . . . . . . . . . . . . .} 1 1 1.1 Utfordringen ^..^..^.....^{. . . . . . . . . . . . . . .} 11

1.2 Grenseløs nyliberalisme mot grenseoverskridende faglig solidaritet ^{. .}.^{. .}.^{. . . . . . . . .}.^{. .}.... 1 3 1.3 Det indre marked og endringer i arbeidslivets organisering ^{. . .}.^..^{. . . . . . . . . . .}.^{. .}.^{. . . .} 17

1.4 Faglige strategier i Europa ..^{. . .}.. ^{. . . . . . . .} 21

1.5 Oppsummering - rapportens utgangspunkt og oppbygging .^....^....^...^{. .}.^...^{. . . . .} 2 5 1.6 Videre planer for prosjektet ^...^{. . .}...^{. . . . .} 27

2 Analytisk perspektiv - den nordiske modellen i klemme? 30 2.1 Analytisk utgangspunkt ^.....^{. .}.^....^{. .} ... 30

2.2 Den nordiske modellen . . . .. 3 2 2.3 Økonomisk politikk, sårbarhet og styringskrise 34 2.4 Nye reguleringsformer - konsentrasjon og desentralisering ^. . . . . . . . . . . . . . . . . .. 3 6 2.5 Modell i klemme ^{. . . .}.^{. .}. ^{. . . . .}.^. . ^{. . . . . 37}

2.6 Fra politikk til marked - eller nye samarbeidsmodeller? . . . . . . . . . . . . . . . , 42

2.7 Sammenfatning - norsk modell i oppbrudd? 44 3 Europeisk integrasjon - fra handelsavtale til det indre marked ..^...^{. .}.^.....^{. . . . . . . . . . .} 44

3.1 Historisk bakgrunn ..^{. . . . . .}.^{. . . . . . . . . . .} 46

3.1.1 Romatraktaten ^{. . . . . . . . . . .}.^{. . . . . . .} 46

3.1.2 Fra Marshall til Schumann ^....^{. .}.^. 47

3.2 Veien mot det indre marked .^. . ^{. . . .}.^{. . . . . .} 49

3.2.1 Institusjonelle endringer - vetorett og Enhetsakten .^....^{. .}.^{. . . .}.. ^{. . . 49}

3.2.2 Forholdet EF - EFf A .^. ...^{. .}.^..^{. . . .} 57

3.2.3 Utvidelse av EF - nye medlemsland ^{. . .}. 61

3.3 Prosjekt Indre marked .^..^.... ^{. . . .}.. ^{. . . . .} 63

3.3.1 Økonomiske kriser . ^...^{. . . . . . . . . .}.^. 64

3.3.2 Hva er Det indre marked? ..^.. ,... 65

3.3.3 Virkninger av det indre marked ^{. . . . .}. 69

4 Fagbevegelsen og striden om den sosiale dimensjon 78 4.1 Utgangspunktet ... ^.... 78 4.1.1 Skiftende frontlinjer ... 80 4.2 Sosial dumping eller sosialt løft? ... 81 4.2.1 Økt konkurranse og sosial dumping 82 4.2.2 Kollektive løftestang-strategier -

ute og hjemme ^{. . . . . . . . .}. ^{. . . .}. ^{. .} 84 4.3 Politikk eller marked, nyregulering eller

liberalisering? .. ^.. ^.. ^{. .}. ^.... ^{. . . .}.... ^{. .} 85 4.3.1 Internasjonalisering og miljøreguleringer 87 4.3.2 Økonomi, rettferd og motivasjon 88 4.3.3 Standardisering eller fleksibilisering? 89 4.4 Bakgrunn og rettsgrunnlag for den sosiale

dimensjon . ^{. .}.. ^{. . .}... ^... ^.. ^{. .} 91 4.5 Den sosiale dimensjon - regulering av arbeids-

markedet eller velferdsstatspolitikk? . ^{. .}.... ^. 94 4.5.1 Ny strid - nye begreper: Sosial sokkel

og sosial dialog ^{. .}... ^.... 95 4.6 EURO-LO og striden om det Sosiale Charteret 98 4.6.1 EURO-LOs IS-punktsprogram ... ^... ^. 100 4.6.2 Det Sosiale Charteret ^{. . . . . . . . .}. 101 4.6.3 EURO-LOs reaksjon .. ^.... ^... ^.. 102 4 .7 Sammenfatning - fra sosialt charter til

grenseoverskridende faglig solidaritet? . ^..... 105 4 .7.1 Fra retorikk til politikk ^.. ^.... 106 4.7.2 Mot en ny europeisk velferdsmodell? 108 5 Integrasjon på norsk? Problemstillinger og status

på enkelte delområder ... 109 5 .1 Innledning ... ^{. .}.. ^... 109 5.2 Standardisering - nye former for regulering av

arbeidsmiljø ^{. . .}. ... ^... ^.. ^..... ^... 109 5.2.1 Endringer i reguleringsformer 111 5.2.2 Industripolitikk, sosialpolitikk eller

forbrukerpolitikk - ny strid om

definisjonene .. ^... ^.... 112 5.2.3 Fra teknikk til politikk: nye krav til

fagbevegelsen ^.... ^.... 114 5.3 Bedriftsdemokrati - "Europeisk selskap AlS" 117 5.3.1 EF-regulering av EF-selskap ... 117 5.3.2 Direktivforslaget om medbestemmelse i et

"europeisk selskap" ... ^.... 119

5.4 Offentlig innkjøpspolitikk ... ... .... 122 5.4.1 Offentlige innkjøp og fri konkurranse .. 12 2 5.4.2 Fagbevegelsen og EFs regulering av

offentlige innkjøp . .... ... .. ... 12 5 6 Elementer til en internasjonal faglig strategi ... ... 12 7 6.1 Utfordringen ... ... ..... ... ... .. .... 12 7 6.2 Arbeidsgiversiden og den sosiale dialog . .... 130

6.2.1 Markedsfrihet eller politisk regulering -

et dilemma for arbeidsgiverne ... . . .. 131 6.2.2 Arbeidsgivernes svake organisering -

et problem for fagbevegelsen .... ^.... 132 6.2.3 Samordning eller fragmentering? 133 6.2.4 Dialog i stampe ...... ... ... 134 6.2.5 Desentralisering og konsernorganisering 135 6.2.6 Motparten som ikke vil være motpart 136 6.3 Solidaritet, enhet og mangfold - nivåer for

faglig organisering ... .. .... 137 6.3.1 Fagbevegelsen som aktør på europeisk nivå

(EURO-LO) ... ... 138 6.3.2 Grenseoverskridende sektororganisering 14 3 6.3.3 Lokale strategier og konsernfaglig

samarbeid . ...... . .. ... .. 14 6 6.3.4 Faglig samarbeid på regionalt nivå .... 151 6.4 Sammenfatning - elementer til en internasjonal

faglig strategi og konsekvenser for nasjonal

fagorganisering .. .. ... .... 153

7 Fagbevegelsen og Europa - ståsted og veivalg 157 7. 1 Innledning - utfordringer for norsk

fagbevegelse ... ... .. .. ... .... . . 157 7.2 Nasjonal organisering for internasjonal solidaritet 16 0 7.3 EF-tilpasning eller medlemskap? . . . . . . . . . .. 164 7.4 Frihet, likhet og brorskap? . . . .. 166 Litteratur og kilder .... ... . . . ... .... . . .... . . . 171

Vedlegg 1 179

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 189

Forord

Mål

og rammer for rapporten

"Fagbevegelsen og Europa" er en av flere rapporter fra FAFOs forskningsprosjekt "Internasjonalisering og europeisk integrasjon - nye utfordringer for fagbevegelsen" som utføres på oppdrag fra LO. Prosjektet tar utgangspunkt i følgende problemstillinger:

.. Hvordan kan økt internasjonalisering, europeisk integrasjon og etableringen av EFs indre marked påvirke fagbevegelsens mulig­

heter til å forsvare og forbedre arbeidstakernes rettigheter, arbeidsforhold og arbeidsmiljø?

.. Hvordan kan fagbevegelsen øve innflytelse på innholdet og formen for integrasjon i europeisk arbeidsliv? Hvilke krav reiser den europeiske utviklingen _til strategiutvikling og fornyelse av fagbevegelsens organisering i Norge og på tvers av landegrensene?

.. Hvilke krav til endring av den norske modellen for organisering av arbeidslivet og samarbeidet mellom arbeidsgiverne, fag­

bevegelsen og staten kan springe ut av internasjonaliseringen og integrasjonen i Europa?

Siktemålet for rapporten "Fagbevegelsen og Europa" er ikke å belyse alle disse problemstillingene, men å skissere en del utviklingstrekk og spørsmål vi tror er viktige for å bidra til en nyansert debatt om utviklingen av fagbevegelsens Europa­

strategier. Dette innebærer at rapporten ikke gir noen helhetlig oversikt over alle sider ved norsk EF-tilpasning som berører fagbevegelsen eller bestemte forbund.

De europeiske utfordringene for fagbevegelsen er ikke bare knyttet til spørsmålet om norsk EF-tilpasning og EF /EFT As utvikling. De dramatiske forandringen i Øst-Europa reiser nye spørsmål, oppgaver og krav til faglig solidaritet som det har ligget utenfor denne rapportens rammer å kunne gi en rettmessig

behandling. Men Murens fall gjør ikke de sentrale problemstil­

lingene knyttet til regulering av rettigheter, miljø og standarder i arbeidslivet innenfor EF-EFTA-området mindre viktige, tvert imot.

Hvordan kan det faglige samarbeidet utvides og medvirke til å hindre en uhemmet kapitalistisk utnyttelse av arbeidstakere og miljø i Øst-Europa?

Programorganisering

Denne rapporten bør sees i sammenheng med et bredere knippe av prosjekter og rapporter FAFO arbeider med når det gjelder fagbevegelsen og utviklingen i (Vest-)Europa. Disse prosjektene analyserer bl.a. europeisk velferds- og sosialpolitikk, offentlig sektor og tilpasning av skatter og avgifter, velferdsytelser på arbeidsplassen, utviklingstrekk i nærings- og ny tel ses middel­

sektoren, endringer i arbeidsorganisering i servicearbeid, samt økonomisk demokrati, overskuddsdeling mv. i et sammenliknende europeisk perspektiv. Prosjektene er dels finansiert av LO og forbund, dels av NORAS.

Med utgangspunkt i prosjektet "Internasjonalisering og europeisk integrasjon - utfordringer for fagbevegelsen" er det videre produsert rapporter om offentlig innkjøpspolitikk (Kjær 1990), moms- og avgiftsharmonisering (Gaarder, 1990) , inter­

nasjonale oppkjøp, fusjons- og konkurransepolitikk (Hippe, 1990) , samt europeisk standardisering av arbeidsmiljø (Olberg, Dølvik, 1990). Det foreliggende prosjektet er hovedsakelig finansiert av LO, med delfinansiering fra NORAS via bevilgning til EF­

forskning 1989. Prosjektet skal etter planen fortsette i 1991 og 92.

Grunnlaget for rapporten

Arbeidet med denne rapporten har bygd på gjennomgang av internasjonal litteratur og forskningsmateriale, seminardeltakeise og kontakt med europeiske forskningsmiljø og fagbevegelse, samt informantintervjuer med personer sentralt plassert i norsk og

europeisk fagbevegelse, EF, og den europeiske standardiserings­

organisasjonen, CEN.

I denne prosessen har vi hatt stor nytte av utveksling av syns­

punkter, informasjon, materiale og kontakter med Kaare Sandegren i LOs internasjonale avdeling, Kirsti Grevskott i arbeidslivs­

avdelingen og Even Aas i økonomisk avdeling. Forskerne Wolf­

gang Lecher og prof. Gerhard Bosch ved det tyske fagbevegelses­

institutt i Diisseldorf (WSI), direktør Gunther K6pke, samt fors­

kerne David Foden og Heikki Antilla ved det Europeiske Fagfore­

ningsinstituttet (DEFI/ETUI) har bidratt med konstruktive syns­

punkter og nyttig materiale. I EURO-LO/ETUC bisto visegeneral­

sekretær Marrku Jaaskelainen og generalsekretær Hubert Thierron i den Europeiske Metallinternasjonalen med verdifull bakgrunns­

informasjon. Ved FAFO har Kåre Hagen levert viktige analytiske innspill og klargjørende spørsmål. Knut Kjær ved ECON har kommet med nyttige nyanseringer og Stein Reegård, LO, har gitt gode kommentarer i innspurten. Takk til alle for generøs medvirkning, samt til LO og NORAS som har støttet prosjektet.

Rapporten er et ekte fellesprodukt der gjensidig utveksling av ideer, råd og inspirasjon har vært drivkraften. Den skriftlige ferdigstillingen av rapporten bygger på en teknisk ansvarsdeling der alle har bidratt med kommentarer og innspill til hverandres utkast. Vi står derfor kollektivt ansvarlig for hele rapporten.

Kapittel 1, 2 og 7 er skrevet av Jon Erik Dølvik, kapittel 3 er skrevet av Dag Stokland, kapittel 5 er et fellesprodukt og kapittel 4 og 6 er skrevet i samarbeid mellom Jon Erik Dølvik og Dag Olberg.

Leseveiledning

Rapporten er bygd opp med sikte på at de enkelte kapitler skal kunne leses og brukes hver for seg. De rommer derfor en del gjentakelser og overlappinger. Den som vil ha en rask oversikt over hovedinnholdet i rapporten kan lese kapittel 1, 4.2 , 4.5, 4.7, 6. 1, 6.3, 6.4 og 7.

.'

..

Kapittel 1

trekker opp noen sentrale utviklingstrekk ved internasjonaliseringen og den europeiske integrasjonen og skisserer problemstillinger for fagbevegelsen .

Kapittel

2 redegjør for prosjektets analytiske perspektiv. Vi tar utgangspunkt i "den nordiske modellen" og drøfter ulike måter internasjonaliseringen kan forsterke indre og ytre spenninger i modellen.

Kapittel

3 gir en kort oversikt over EFs historie og insti­

tusjonelle oppbygging, og forholdet EF-EFTA. Hovedvekten legges på en drøfting av planene for det indre marked, men berører også EFs videre utvikling.

Kapittel

4 redegjør for debatten om EFs sosiale dimensjon og fagbevegelsens rolle i denne striden.

Kapittel

5 gir en oversikt over status og problemstillinger på enkelte sentrale områder for fagbevegelsen - arbeidsmiljø­

regulering, bedriftsdemokrati/ europeiske selskap og offentlige innkjøp.

Kapittel

6 drøfter ulike elementer

til

en europeisk faglig strategi med vekt på samarbeid på europeisk nivå (EURO-LO), sektornivå (bransjekomiteene), selskapsnivå og konsernfaglig samarbeid, samt regionalt samarbeid. Kapitlene analyserer hvordan arbeid langs disse aksene kan knyttes sammen i et grenseovergripende faglig samarbeid.

Kapittel

7 drøfter de nasjonale fagbevegelsenes oppgaver i en europeisk sammenheng og skisserer noen hovedproblemstillinger for norsk fagbevegelse. Dette munner ut i en drøfting av spenningene mellom "likhet, frihet og brorskap" - nasjonalt og internasjonalt.

FAFO 15. mai 1990

Jon Erik Dølvik (prosjektleder)

Dag Olberg Dag Stokland

1 Fagbevegelsen, internasjonalisering og europeisk integrasjon - innledning

1.1 Utfordringen

Europa er i oppbrudd. Murer, regimer og ideologiske byggverk faller. De militærpolitiske maktblokkene vakler. Sosiale og kulturelle endringsbølger vender opp ned på tilvante forestillinger.

Etter en periode der masseaksjon og revolusjonære omveltninger syntes forvist til historiebøkene, har millioner på marsj i gatene gitt ny mening til begrep som frihet, likhet og demokrati.

Der mange proklamerer kapitalismens endelige triumf og noen ser ouverturen til en ny sosialdemokratisk æra, hevder andre igjen ideologienes definitive sammenbrudd, systemenes sammensmelting og fornuftens apolitiske seier. Vestlige kapitalister, statlige styrings teknokrater, politikere, fagforeningsfolk og eksperter står klare til et felttog mot øst. Et grenseløst ytre marked for organi­

sasjons-konsepter og institusjonsløsninger er åpnet. Der folkemas­

senes innflytelse slutter, kan entreprenørene tre inn på arenaen.

Grunnlaget og rammene for så vel politisk, økonomisk som faglig organisering kastes om.

Der Europa gjennom 40 år har framstått som et system av fastfrossete skillelinjer og konflikter, åpnes i dag nye fronter og handlingsfelt. Disse utfordringene krever nye former for samarbeid og solidaritet, og stiller arbeiderbevegelsen overfor spørsmål der tradisjonelle forestillinger og strategier ikke gir svar. Det trengs ikke bare mer raffinerte styringsredskaper, men visjoner og strategisk nyorientering.

I Vest-Europa innsnevres nasjonaltstatenes spillerom ved internasjonalisering av markedene og økt politisk integrasjon. I Øst-Europa vinner nasjonale symboler og krav om autonomi ny gjennomslagskraft. Vestlig arbeiderbevegelse vil gjenerobre politisk

styring og begrense markedskreftenes frie spill ved å utforme overstatlige reguleringer. Folkemassene i Øst-Europa søker frihet gjennom markedet og ved å kaste av seg statlige og overstatlige tvangstrøyer. I dette spenningsfeltet mellom integrasjon og fragmentering, konsentrasjon og desentralisering, politisering og markedstilpasning får regionale dimensjoner og spenninger økende betydning både i øst og vest. Sentrum mot periferi, nord mot sør.

Integrasjonen mellom øst- og Vest-Europa kan neppe skje som en forsinket, rettlinjet opphenting bygd på kopiering og modellimport fra vest. 60 års doktrinære eksperimenter kan ikke bare settes klamme rundt. De har skapt sosiale og økonomiske vilkår for organisering, handling og forståelse - for forholdet mellom politikk og marked, folk og stat - som er annerledes enn i Vest-Europa. Nye former for sosial, politisk og økonomisk organisering og erfaring må bygges opp med utgangspunkt i de øst-europeiske landenes spesielle forutsetninger. Dette reiser krevende oppgaver for den europeiske fagbevegelsen, ikke minst for å hindre en nykolonial utvikling der Øst-Europa omdannes til leverandør av billig arbeidskraft til vestlig næringsliv.

Fagbevegelsen i Vest-Europa har det siste tiåret vært drevet på defensiven - organisatorisk, økonomisk og ideologisk. Høyresiden har angrepet fagbevegelsen for å være en tilstivnet, konservativ kraft som verner om arbeideraristokratiets privilegier på be­

kostning av svake grupper og nødvendig fornyelse i arbeidslivet.

Innad har uroen over manglende fornyelse og stagnerende medlemsoppslutning spredd seg. I flere sør-europeiske land er organisasjonsprosenten ikke større enn 10-15% av de yrkesaktive.

I flere øst-europeiske land er den offisielle fagbevegelsen kompro­

mittert som en del av undertrykkingsapparatet.

Men i denne situasjonen, hvor mange allerede har erklært farvel til fagbevegelsen for godt, kan en spore en ny giv for det faglige samarbeidet i Europa. Dette er paradoksalt nok forbundet med markedskreftenes frigjøring både i øst og vest, fagbevegelsen er et ektefødt barn av kapitalismen. I Vest-Europa er EURO-LO,

som omfatter både EF og EFTA-land, i ferd med å stå fram som en viktig aktør i striden om det indre markedets sosiale grunnlag.

Nedenfra vokser det fram nye uformelle samarbeidsformer i selskap og konsern for å møte kapitalens internasjonalisering. I enkelte øst-europeiske land organiserer arbeiderklassen seg spontant i uavhengige fagforeninger, i andre land omdannes den tradisjonelle fagbevegelsen til å bli en selvstendig kraft i for­

nyelsen. "Solidaritet" viste vei i Polen, sovjetiske gruvearbeidere presset Gorbatsjov til å øke reformtempoet. Det vokser fram samarbeid mellom fagbevegelsen i øst og vest - mellom klubber, nasjonale forbund og internasjonale sammenslutninger. I Sør­

Europa søker de kommunistiske fagbevegelsene kontakt med EURO-LO. Etter at den faglige arbeiderbevegelsens internasjona­

lisme ble kløyvd av oktoberrevolusjonen og den kalde krigen, kan det nå vokse fram en ny faglig solidaritet i Europa. Oppgaven vil være å omforme Marxs 150 år gamle parole "proletarer i alle land, foren eder", til en praktisk faglig politikk tilpasset framtidas arbeidsliv.

1.2 Grenseløs nyliberalisme mot grenseoverskridende faglig solidaritet

Norge har en liten og åpen økonomi som er svært sårbar for internasjonale svingninger. Uansett hvilken kurs Norge velger overfor de dramatiske endringene som skjer i Europa, vil den tiltakende internasjonaliseringen av økonomi og arbeidsliv påvirke spillerommet for både nasjonal politikk og fagbevegelsens strategier. I løpet av BO-årene har det blitt stadig tydeligere at avgjørende problemer som arbeidsløsheten og miljøkrisen verken kan løses nasjonalt eller ved konkurransestrategier, der landene velter problemene over på hverandre. Det trengs samordnet internasjonal innsats.

Tilpasningen til EFs indre marked med fri flyt av mennesker, varer, tjenester og kapital vil endre rammene og grunnlaget for fagbevegelsens arbeid. Disse forandringene vil undergrave nasjonalt avgrensete arbeids- og innflytelsesmåter og kreve nye samarbeidsformer og faglige strategier på tvers av landegrensene.

Åpningen av et grenseløst økonomisk "rom" i Europa kan innebære et press for harmonisering av sosiale og faglige standar­

der og utløse dramatiske omstillinger med nye sosiale forskjeller og konfliktlinjer. Det finnes ingen "usynlig hånd" i markedet som sikrer at de økonomiske gevinstene fordeles rettferdig. Kapital­

kreftene frigjøres i økende grad fra sine nasjonale forhandlings­

økonomiske bindinger og kan spille arbeidstakere i ulike regioner, bransjer og land ut mot hverandre. Fagbevegelsen kan stå foran en like lang marsj for å tilkjempe seg forhandlingsmakt og rettigheter i det nye Europa, som den gjorde nasjonalt ved inngangen til dette århundret. Historiske seire hjemme må forsvares og gjenerobres på nye stridsfelt ute.

Under krisen på 7 0-tallet stilte fagbevegelsen i de europeiske land opp bak sine nasjonale regjeringers strategier. Gjennom proteksjonistiske tiltak og nasjonal kostnadskonkurranse kastet de europeiske landene seg ut i en "alles kamp mot alle". Dette nullsurnspillet der alle ville eksportere mer og importere mindre, innebar ikke bare skjerpet konkurranse om jobbene mellom fagorganiserte i ulike land. Økonomien drev inn i en lavvekstfelle med stagnerende sysselsetting og økende arbeidsløshet i hele Europa. For nyliberale kretser var dette et bevis på den "europe­

iske sklerose". For mye markedsregulering og for sterke fagfore­

ninger hadde kvalt vekstevnen i økonomien, deregulering ble resepten. Samtidig representerte 7 0- og 80-tallskrisen et sammen­

brudd for sosialdemokratienes tradisjonelle tiltro til keynesiansk etterspørselspolitikk (Scharpf, 1 987 ).

Mitterands sosialistregjering i Frankrike forsøkte ved inngan­

gen til 80-årene å bryte ut av den negative spiralen ved hjelp av ekspansiv keynesiansk krisepolitikk med vekt på offentlige tiltak

for å stimulere til ny vekst og sysselsetting. Forsøket strandet imidlertid raskt. Snarere enn økt innenlands sysselsettingsvekst ble resultatet aksellererende underskudd i statsfinansene og handels­

balansen , kapitalflukt , valuta- og renteproblemer, inflasjon og fortsatt ledighet. Stimulansepolitikken gavnet først og fremst tysk eksportindustri og høyresiden som vant neste valg. Den norske økonomien er til sammenlikning ikke bare mindre , men også mer åpen og konjunkturavhengig enn den franske.

For de sør-europeiske sosialistene og E URO-LO illustrerte denne erfaringen vanskene med å gjenreise den politiske styringen med økonomien på nasjonalt nivå. For de sør-europeiske sosia­

listene ble svaret å kjempe for en samordnet internasjonal politikk.

Tross motstand fra Thatcher og andre liberale kretser synes nå rammene for en slik politikk å ta form , knyttet til planene om en felles økonomisk og monetær union i EF. Utformingen av innholdet og det institusjonelle rammeverket for dette samarbeidet er uklart og vil bli gjenstand for politisk drakamp i tida framover.

Nasjonal avståelse av suverenitet over den økonomiske politikken reiser vanskelige prinsipielle spørsmål. For fagbevegelsen vil det avgjørende spørsmålet være om grunnlaget for det økonomiske og monetære samarbeidet skal bygge på en aktiv økonomisk politikk for økt sysselsetting , eller på stabiliseringspolitiske prinsipper der pris- og kostnadskontroll overordnes kampen mot ledigheten.

Uansett vil den nye dynamikken i EF-integrasjonen lede til politisering og dermed sterkere konflikter om utformingen av det økonomiske samarbeIdet i Europa. Integrasjonen kan lede til tap av nasjonale virkemidler, samtidig som fagbevegelsen kan tilkjempe seg nye muligheter til innflytelse og alliansebygging.

Utover i 90-årene vil mye av den politiske striden i Europa stå om rammene for og innholdet i det økonomisk -politiske samarbei­

det , kampen for et europeisk miljø - og sosialpolitikk, og demo­

kratisering av dagens byråkratiske samarbeid. Skal EF og EFTA først og fremst fortsette som et institusjonalisert frihandels­

samarbeid - slik Thatcher ønsker - eller skal det bygges opp

demokratiske overnasjonale strukturer slik store deler av europeisk arbeiderbevegelse nå tar til orde for?

Europeisk fagbevegelse har gitt "prosjekt 1992" betinget støtte.

EURO-LO deler EFs oppfatning at de felleseuropeiske problemene i økonomi, arbeidsliv og miljø ikke kan løses ved en fortsettelse av den nasjonale økonomiske politikken som har vært ført i Europa i 70- og BO-årene. Den ensidig kostnadsorienterte økono­

miske politikken må legges om og det trengs en "politisering" og demokratisering av europeisk økonomi som forplikter de enkelte regjeringer til å trekke sammen for å bedre befolkningens levekår.

EURO-LO har derfor stilt som vilkår at det "indre markedet" ikke skal bygge på en ren økonomisk-liberalistisk strategi, men flankeres av en "sosial dimensjon" som ivaretar de sosiale, faglige, miljø- og velferdsmessige interessene til befolkningen. Dette ikke bare for å hindre at arbeidstakerne blir skadelidende i en skjerpet kapitalistisk konkurranse, men og for å bidra til sosial, kulturell integrasjon og medvirkning som er nødvendig for et utdypet økonomisk samarbeid.

Den europeiske fagbevegelsen har så langt hatt vansker med å vinne fram med sine krav til den "sosiale dimensjon" ved det indre markedet. Ønsket om å gjenerobre den politiske styringen av markedet og få i stand en sosial dialog med arbeidsgiversiden, har møtt en mur dels av bastant motstand (Thatcher og arbeids­

giversiden), dels av velvillige erklæringer. Inngangen til det

"europeiske hus" er langt fra dekket med noen "rød løper", den vil bli brolagt med politisk strid og harde kamper for europeisk fagbevegelse i tida framover.

Men solidaritet har til alle tider vokst fram gjennom motstand og strid. Nye rammer skaper endrete frontlinjer og befordrer nye kampformer. Arbeiderbevegelsens historie vitner om at det ville være ønsketenkning at "den sosiale dimensjon" i det europeiske markedet ble garantert pr. forhåndsdekret fra Brussel og arbeids­

giversiden. Marsjen vil bli lang og kronglete og kreve møysomme-

lig arbeid på mange nivåer, før den faglige dimensjon kan bli en bærebjelke i det europeiske hus.

Det er mot et slikt relieff norsk fagbevegelse skal meisle ut en strategi for sin rolle i det faglige samarbeidet i framtidas Europa.

Denne strategidebatten kan ikke innskrenkes til å dreie seg om tolltariffer og handelskvoter, den krever et overgripende faglig­

politisk perspektiv: Hvordan kan fagbevegelsen utvikle samar­

beidsformer over landegrensene for å møte internasjonaliseringen av økonomien? Hva slags Europa ønsker fagbevegelsen, og hvordan kan norsk fagbevegelse bidra til å styrke arbeiderbevegel­

sen både ute og hjemme?

1.3 Det indre marked og endringer i arbeidslivets organisering

Siktemålet med etableringen av EFs indre marked er ved over­

nasjonale politiske tiltak å gi økt frihet til markedskreftene over landegrensene for å styrke vekst- og konkurranseevnen i europeisk økonomi. Etter en lang og stabil vekstperiode har 70- og 80-tallet i Europa vært kjennetegnet av stagnasjon, økende sysselsettings­

problemer, sviktende fornyelse og manglende evne til å møte den skjerpete konkurransen fra Japan, USA og nyindustrialiserte land (Cecchini, 1988). "Prosjekt 1992" representerer ikke nye mål, men er et nytt og forpliktende program for å gjennomføre Romatrakta­

tens opprinnelige målsettinger om å skape ett felles marked.

Den europeiske stagnasjonen - "eurosklerosen" - er av en rekke analytikere forklart med institusjonelle stivheter som hemmer teknologisk og sosial fornyelse i arbeidslivet (Amoroso, 1988).

Tesen er at kombinasjonen av statlige reguleringer, velferds­

systemer, tariffordninger og tekniske handelshindre har hindret en effektiv utnyttelse og utvikling av produksjonslivet. Forholdet mellom stat og marked er kommet i ubalanse og nasjonalstaten framtrer som en hindring for næringslivets utfoldelse (Aglietta,

'.

..

1982). Denne situasjonen har i europeiske land gitt støtet til en debatt om deregulering av økonomien. Dette gjelder ikke minst lover og avtaleverk som regulerer vilkårene for bruk av arbeids­

kraft: Arbeidstidsordninger, oppsigelsesvern, arbeidsmiljøkrav , minimumslønninger mv. (Auer, 1988). Markedet har slått tilbake.

Strategien for det indre marked sikter mot en redefinering av forholdet mellom stat og marked ved hjelp av politiske tiltak.

Diagnosen er at markedsaktørene i alt for sterk grad har kunnet unndra seg markedskonkurransen og søke tilflukt i politisk beskyttelse, nasjonale vernetiltak i form av subsidier, tekniske og skattemessige hindre mv., kfr. Maktutredningens analyser av den norske blandings-og forhandlingsøkonomien (Hernes , 1978). Ved innføring av en bindende overnasjonal politikk skal markeds­

aktørene disiplineres og tvinges til å stå på egne bein, eller bukke under.

Denne tvetydigheten i EFs karakter - spenningen mellom markedsliberalisering og regulering -gjør at rettlinjete og deter­

ministiske forestillinger om EFs utvikling fører på villspor. Utfallet av prosessen er ikke åpent, men uvisst og viI avgjøres av en løpende politisk kamp. På den ene siden åpner "prosjekt 1992 " for en politisk abdikasjon overfor markedskreftene , på den andre siden kan endringene i EF gi redskaper til en politisering av europeisk økonomisk utvikling med et helt annet nedslagsfelt og gjennomslagskraft enn nasjonalstatene i dag kan rå over.

Hvorvidt omreguleringen og liberaliseringen av markedene vil gi de forventete positive virkninger, avhenger av hvordan markedsaktørene reagerer og hvilke strukturelle endringer som vil utvikle seg i arbeidslivet. Innen arbeidsforskningen har det i flere år løpt en debatt om drivkrefter , kjennetegn og retning for endrin­

gene i arbeidslivets struktur og reguleringsformer (Wood , 1989).

Et felles utgangspunkt for denne debatten er tesen om at krisen på 7 0- og 80-tallet er uttrykk for indre rivninger i , eller et be­

gynnende oppbrudd fra, den industrielle masseproduksjonens organisasjonsformer - "Fordismens krise" (Boyer, 1988).

Det hersker ulike oppfatninger om strukturkrisens årsaker og hvilke nye modeller som kan vokse fram, men det er bred enighet om enkelte sentrale kjennetegn ved krisen: Markedene for masseproduserte konsumvarer har vist tegn til metning, etterspør­

selen segmenteres sterkere i takt med økende differensiering av livsstil og levekår. Kravene til fleksibilitet, innovasjon av pro­

dukter, produksjonsutstyr og organisering øker: Priskonkurranse utfylles av sterkere vektlegging av kvalitet og leveringssikkerhet.

Disse endringene stiller nye krav til utformingen av (ny) teknologi

Figur

1.1

Vekselvirkninger mellom det indre marked, institusjonelle endringer, bedrifts- og arbeidsorganisering og grunnlaget for faglige strategier

INSTITUSJONELL ENDRING

_ - sosial dimensjon

/{/

_L-^{__ -_a_r_b e_id_s_m_ill_ø __ -'}

INDRE MARKED

- frikonkurranse - stordrift

BEDRIFTSSTRATEGIER - masseproduksjon - fleksibel spesialiserinll

og produksjonsutstyr, styrings- og kontrollformer, arbeidsorgani­

sering og kompetanse blant arbeidstakerne. Og på ulike måter identifiserer teoriene mistilpasning og konflikter mellom produk­

sjonslivets krav og de sosiale og institusjonelle rammevilkårene for arbeidslivet som viktige elementer i kriseforklaringene (Nasehold, 1985).

Ambisjonen for det indre marked er nettopp å omforme den

"regulative orden" for arbeidslivet på overnasjonalt nivå. Spørs­

målet er om denne nyordningen hviler på urealistiske forutset­

ninger om en revitalisering av masseproduksjonen, eller nettopp representerer en tilpasning til og oppskalering av nye fleksible spesialiseringsformer? I hvilken grad kan f.eks. EFs ønske om å realisere økonomiske stordriftsfordeler støte på barrierer knyttet til økende produktmessig og arbeidsorganisatorisk differensiering og oppdeling av arbeidsmarkedene (Piore og Sabel, 1984)? På hvilken måte kan det sosiale grunnlaget og vilkårene for fagbevegelsens tradisjonelle strategier bli påvirket av nye krav til bedriftsintern kompetanse, medvirkning og organisering av arbeidet (Kern og Schumann, 1984)? Og i hvilken grad vil tendensene til større variasjon, fleksibilitet og kvalifikatorisk oppdeling av arbeidsmar­

kedet drive fram mobilitetsformer og interesseskiller mellom kjerne- og periferiarbeidskraft som i praksis svekker grunnlaget for tradisjonelle faglig-politiske strategier bygget på standardiserte, kollektive løsninger? Slike problemstillinger leder videre til spørsmålet om hva slags økonomisk vekst det indre markedet vil stimulere og hvordan fagbevegelsen kan utvikle strategier for å påvirke disse utviklingstrekkene internasjonalt?

1.4 Faglige strategier i Europa

Europeisk fagbevegelse er kjennetegnet av nasjonale, regionale, og sektorvise forskjeller i oppbygging, styrke, avtalesystemer, politiske koplinger og ideologisk orientering. Fagbevegelsen har

ikke bare vært kløyvd mellom øst og vest. I Sør- og Mellom­

Europa har fagbevegelsen vært delt mellom kommunistiske, sosialistiske og kristelig-demokratiske fagorganisasjoner. I de fleste vest-europeiske land har kombinasjonen av arbeidsløshet, omstruk­

tureringer i økonomien og politisk høyrebølge brakt fagbevegelsen på defensiven på 70- og 80-tallet. Over halvparten av arbeids­

takerne i Vest-Europa er ikke faglig organisert. Nye konkurrerende organisasjoner er på frammarsj blant funksjonærer og yrkesaktive med lengre utdanning.

Revolusjonene i Øst-Europa og planene for EFs indre marked har imidlertid satt fart i det faglige samarbeidet på tvers av sektor- og landegrenser. På europeisk plan er EURO-LO det dominerende faglige talerøret. Der deltar fagorganisasjoner fra 21 land både i EF og EFTA. EURO-LO representerer over 40% av de yrkesaktive i medlemslandene, og nye organisasjoner ønsker medlemskap. En av EURO-LOs sentrale oppgaver er i dag å representere fagbevegelsens interesser overfor EF-institusjonene, men organisasjonen medvirker også til en viss samordning av de nasjonale tariffstrategiene. På sikt kan EURO-LO og organi­

sasjonens bransjekomiteer utvikle seg til europeiske forhand­

lingsparter. Dette vil reise en rekke problemstillinger knyttet til forhandlingsmandat og arbeidsdeling overfor de nasjonale sammenslutningene. Hvilke spørsmål er egnet til behandling på lokalt, sektorielt, nasjonalt og europeisk nivå - og hvordan skal en avveie mellom lovveien og forhandlingsveien? Dette temaet behandles nærmere i kapittel 6.

Fagbevegelsen har bygget sin innflytelse på nasjonal kontroll med vilkårene for kjøp og bruk av arbeidskraft, som igjen forutsetter sanksjonsmuligheter i form av streik, forhandlinger o.l.

Via nasjonale forhandlingsordninger, avtaler og lovverk har fag­

bevegelsen kjempet fram kollektive reguleringer av arbeidsforhold og faglige rettigheter. Mens de nord-europeiske fagbevegelsene i stor grad bygger på kollektive forhandlinger knesatt i ulike typer

"grunnlover" for arbeidslivet (som hovedavtalen), bygger de sør-

'.

europeiske fagorganisasjonene i større grad på en kombinasjon av lover og desentrale forhandlinger.

En viktig forutsetning for fagbevegelsens forhandlingsmakt har vært at motparten har sett seg bundet til den samme nasjonalt, territorielle avgrensningen av sin virksomhet. Internasjonaliserin­

gen er i ferd med å bryte denne forutsetningen for fagbevegelsens innflytelse. Ny kommunikasjons- og produksjonsteknologi gjør lokaliseringen av produksjonen mindre stedbunden. Liberaliserin­

gen av finansmarkedene innebærer at kapital lettere kan flyttes dit produksjonsvilkårene er gunstigst.

Dette er utgangspunktet for den europeiske fagbevegelsens frykt for at det indre markedet i Europa skal utløse en negativ spiral med "sosial dumping". Dvs. at næringslivet flytter dit arbeidskraftskostnadene og miljøkravene er lavest og fagbeve­

gelsen svakest. Konkurransetrykket og trusselen om utflagging kan presse selv sterke fagorganisasjoner til å hannonisere sin krav til lavere standarder for å møte konkurransen fra lavkostlandene i sør og øst. Tariffkampen internasjonaliseres.

Dette er ikke en utvikling som oppstår i "1992". Det er en prosess norske fagorganiserte har stått midt oppe i lenge. Aker etablerer seg i England og Spania, Kværner i Skottland og Polen, Elkem i Latin-Amerika og Hydro opererer globalt. Multinasjonale selskap kjøper opp norske bedrifter. Sjømannsforbundet møtte veggen ved opprettelsen av NIS der norske tariff- og sikker­

hetstandarder ikke lenger gjelder på norske skip, mens rederne gjør milliardfortjenester. Den internasjonale fusjons- og over­

takeisesbølgen driver fram en geografisk og eiennessig konsentra­

sjon i transnasjonale konsern som øker avstanden mellom den enkelte klubb og beslutningsfatterne i selskapene. Sammen­

slåingene skaper mer infløkte vilkår for samarbeid mellom de fagorganiserte i selskapene. Det er en lang vei å gå før arbeidsta­

kere som tilhører ulike fagforbund, yrkesorganisasjoner, filialer, datterselskaper, moderselskaper mv. - og sorterer under høyst ulike overenskomster, avtalestrukturer og lovgivning i ulike

regioner og land - kan opptre samordnet og slagkraftig. Spissfor­

mulert:

Hvordan handle solidarisk lokalt i selskap som opererer globalt?

Dette temaet behandles nærmere i kapittel 5.2 og kapittel 6.

For fagbevegelsen innebærer disse utviklingstrekkene at dens langsiktige styrke i økende grad blir avhengig av dens svakeste internasjonale ledd. Det er utilstrekkelig å forsvare høye velferds­

og miljøstandarder på hjemmebane, hvis de avgjørende kampene skjer på bortebane. Skal norsk fagbevegelse hevde seg, kan den ikke spille "sekkeforsvar" på egen 16-meter, den må delta i et høyt kollektivt press, eller i det minste ha klare contringsstrategier.

Kjernen i den solidariske tariffpolitikken har vært at pionerene har løftet golvet etter seg og lagt grunnlag for stadig nivåheving.

Dette er tanken bak EURO-LOs krav om en "sosial sokkel" som definerer minstestandarder i EF og EØS-området. Men dette reiser vanskelige solidaritetsspørsmål: Om minstestandardene settes for høyt, kan de sør-europeiske landene miste sitt eneste konkurranse­

kort. Om standardene i de svakeste regionene ikke løftes til­

strekkelig, kan markedspresset tvinge fram harmonisering nedover i de sterkeste regionene. I så fall blir den nasjonale friheten til å definere høyere standarder av liten praktisk verdi. Det er dette kampen om "den sosiale dimensjon" dreier seg om. Fagbevegelsens rolle i denne striden behandles nærmere i kapittel 4.

Et strategisk arbeidsområde for europeisk fagbevegelse er derfor utformingen av de

sosiale og institusjonelle forholdene - spesielt lover og avtaleverk - som skal regulere arbeidsforhold og faglige rettig­

heter

i Europa (Sengenberger, 1989). Hvilke modeller for regulering av arbeidstakernes rettigheter, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø er utbredt i europeisk arbeidsliv i dag? Hva er spillerommet for lokale og sentrale forhandlinger, lovverk, statlig kontroll og markedstilpasning i de ulike nasjonale modellene? Hvilke felles europeiske strategier for regulering av arbeidsmarkedet vil fagbevegelsen satse på, og hvilke forutsetninger og interesser ligger bak valget av disse strategiene?

Slike problemstillinger utgjør en sentral stridsakse i konkreti­

seringen av den sosiale dimensjonen i EF. Både regulerings­

formene og innholdet er i dag preget av store ulikheter mellom landene (Brewster, 1989). Forslag om harmonisering knyttet til utformingen av et Sosialt Charter, krav om et felles overnasjonalt lov- og avtaleverk, og forhandlinger om reglene for bedrifts­

demokrati og arbeidsforhold i de nye overnasjonale bedriftene (European Company, DEFI, 1988) har derfor utløst sterke politiske konflikter. Dette temaet behandles nærmere i kapittel 4 og 5.

Europeisk integrasjon og internasjonalisering av økonomien vil ikke bare endre fagbevegelsens grunnlag for forhandlingsmakt overfor arbeidsgiverne. Gjennom tilpasningen til EF kan de formelle politiske frihetsgradene bli redusert på flere områder.

Den "nordiske modellen" for politisk regulering av samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og fagbevegelse vil komme under press. Det kan bli vanskeligere å vinne fram med politiske krav via den korporative kanalen. For fagbevegelsen reiser dette spørsmål om erobring av nye arenaer og former for politisk innflytelse - lokalt og internasjonalt.

Fagbevegelsen står overfor en tung marsj for å erobre faglig­

politisk innflytelse internasjonalt. Arbeidsgiversidens organisasjoner har hittil erklært seg prinsipielt i mot samordning av forhand­

linger og avtaler over landegrensene. Tvert om mener den europeiske arbeidsgiverforeningen UNICE at regulering av forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere bør desen­

traliseres og tilpasses tettest mulig til markedet. Arbeidsgiverne ønsker prosjekt "1992" for å sikre deregulering av forhandlings­

økonomien, de ønsker ikke stivbeint eurokorporativ politikk i retur fra Brussel. Forsøkene på å utvikle en "sosial dialog" i EF har derfor stått i stampe. Dette temaet behandles nærmere i kapittel 4 og 6.

Foreløpig synes EURO-LOs strategier for internasjonal faglig solidaritet å bygge på en dobbeltbevegelse - "knipetangsmanøver"

- der desentralisering og overnasjonal konsentrasjon koples:

1) Utvikling av horisontalt lokalt samarbeid nedenfra via be­

drifts-, konsern-, og sektorbaserte arbeidsformer på tvers av lande­

grenser. Uansett hvilke overnasjonale rammeavtaler man kan få til, vil fagbevegelsens innflytelse over arbeidsvilkårene stå og falle med den lokale styrken (Ostendekonferanse, ETUC, 1989).

2) Utvikling og samordning vertikalt av nasjonale og overnasjonale forhandlingsordninger, lovverk og reguleringsformer som dels kan

gi

en felles ramme for arbeidet nedenfra, dels kan

gi

grunnlag for innflytelse på høyt beslutningsnivå i EF.

Avhengig av fagbevegelsens evne til å binde sammen strategier langs disse aksene, kan det indre markeds utvikling

gi

opphav til en rekke ulike scenarier og interessekonstellasjoner:

Fragmentering og "bedriftsunionisme ",

slik UNICE ønsker, der solidariteten forvitrer og markedsposisjon avgjør, er en negativ ytterlighet.

Topptung eurokorporatisme

med økende avstander mellom med­

lemmer og beslutningsfattere, sviktende grunnplansforankring og lokal forhandlingsstyrke, er et annet negativt scenarie. Utford­

ringen for fagbevegelsen er å utforme helhetlige strategier som binder sammen og understøtter arbeidet på ulike nivåer - lokalt, regionalt, i selskaper, sektorer, nasjonsvis og internasjonalt - på en måte som hindrer intern oppsplitting og fragmentering. Dette er temaet for kapittel 6.

1.5 Oppsummering - rapportens utgangspunkt og oppbygging

Denne rapporten skisserer rammer og problemstillinger for et forskningsprosjekt FAFO utfører for LO med utgangspunkt i følgende tema: Hvordan kan økt internasjonalisering, europeisk integrasjon og etableringen av EFs indre marked påvirke fag­

bevegelsens muligheter til å forsvare og forbedre arbeidstakernes rettigheter, arbeidsforhold og arbeidsmiljø? Og omvendt - hvordan

'.

kan fagbevegelsen innvirke på retningen og formen for integrasjon i europeisk arbeidsliv?

Målsettingen for rapporten "Fagbevegelsen og Europa" er ikke å trenge detaljert inn i situasjonen på enkeltområder eller å analysere konsekvenser av EF-tilpasning for norsk økonomi, enkeltbransjer eller fagforbund. Vårt ønske har vært å reise en del overgripende perspektiver og problemstillinger vi håper kan bidra til en nyansert debatt om faglige strategier i Europa.

Rapporten reiser derfor flere spørsmål enn den

gir

svar. Dette reflekterer både uklarheten og mangelen på sikker kunnskap om utviklingen innen EF og den norske tilpasningen via EFTA-sporet.

Rapporten er bygd opp med sikte på at de enkelte kapitlene skal være nyttige å lese hver for seg. Kapitlene rommer derfor en del gjentakelser og overlappinger:

I

kapittel

1 har vi pekt på noen allmenne utviklingstrekk når det gjelder økt internasjonalisering og europeisk integrasjon som utfordring for fagbevegelsen. Politiske endringer, utviklingen innen europeisk arbeidsliv og etableringen av EFs indre marked utgjorde viktige forutsetninger for fagbevegelsens strategiutvikling.

I

kapittel

2 redegjør vi nærmere for rapporten og prosjektets analytiske perspektiv. Vi tar utgangspunkt i indre og ytre spenninger i "den nordiske arbeidslivsmodellen" og drøfter hvordan disse kan forsterkes gjennom de organiserte aktørene i arbeidslivets strategier for å møte internasjonaliseringen.

I

kapittel

3 oppsummeres hovedtrekk ved EFs utvikling og oppbygging, samt planene for det Indre Markedet med hovedvekt på spenninger knyttet til overnasjonale ordninger. Her blir bak­

grunnen for "prosjekt 1992" kommentert, og det gis et omriss av det interne markeds institusjonelle oppbygning. Vi trekker inn forholdet EFrA-EF, og skisserer enkelte problemstillinger knyttet til EFs videre utvikling.

I

kapittel

4 redegjøres dels for fagbevegelsens rolle og hand­

lingsmuligheter i striden om "den sosiale dimensjonen", dels diskuteres forutsetningene for utvikling av faglige solidaritets-

strategier på tvers av landegrensene i Europa. Kapitlet gir en relativt inngående drøfting av bakgrunnen for - og striden om - den sosiale dimensjon, samt videre diskusjon av rammebetingel­

sene for fagbevegelsens arbeid på europeisk nivå.

I

kapittel

5 oppsummeres status og problemstillinger på enkelte områder - offentlige innkjøp, standardisering av arbeidsmiljøregler, bedriftsdemokrati/ europeisk selskap. Det analytiske perspektivet med press mot "den nordiske modellen" ovenfra og nedenfra illustreres konkret på disse avgrensede områdene.

I

kapittel

6 drøftes muligheter og barrierer for utvikling av faglige europastrategier. I forlengelsen av den tidligere dis­

kusjonen, drøftes hvordan arbeid på forskjellige nivåer for faglig politikk - EURO-LO, bransjeintemasjonaler, konsernfaglig samar­

beid samt regionalt nivå - kan bindes sammen i helhetlige strategier.

Kapittel

7 knytter trådene og inviterer til høyttenkning om de nasjonale fagbevegelsens rolle i utvikling av faglige solidaritets­

strategier i Europa. Som innspill til debatten om europastrategier i norsk fagbevegelse drøftes ståsted og veivalg med utgangspunkt i tre ulike framtidsbilder - frihet, likhet og brorskap.

1.6 Videre planer for prosjektet

Siktemålet for det videre arbeidet med prosjektet " Internasjonali­

sering og europeisk integrasjon - utfordringer for fagbevegelsen"

vil være å studere hvordan organiserte aktører kan påvirke utformingen av europeisk arbeidsliv, og drøfte vilkårene for utvikling av samarbeid strategier i fagbevegelsen på tvers av landegrensene.

Som et ledd i dette arbeidet vil vi studere hvordan den norske reguleringsmodellen (Lipietz, 1984; Boyer, 1988) kan komme under dobbelt press - utenfra/ovenfra via økt politisk integrasjon og innenfra /nedenfra via markedskonkurransen - og hvilke interne

tilpasninger dette vil drive fram i samarbeidsmønstrene og reguleringen av norsk arbeidsliv.

Vi vil kombinere studier av endringer på makronivå - hvilke endringer i lover, regelverk og politikkmuligheter som skjer via EFrA-EF-prosessen - med analyser på mikro nivå av hvilke strategier norske bedrifter og arbeidslivsorganisasjoner velger for å møte internasjonaliseringen.

På

makronivd

vil vi legge hovedvekten på å studere endringer i europeiske reguleringer med vekt på forholdet mellom lovgiving og avtaleverk innenfor følgende områder:

- faglige rettigheter

- bedriftsdemokrati kfr. "det europeiske selskap"

- forhandlingssystemer og avtaleverk kfr. "sosial dialog"

- arbeidsmiljø og sikkerhet kfr. "sosial sokkel"

- ansettelsesvilkår og oppsigelsesvern - sosialsikring og velferd på arbeidsplassen - arbeidsmarkedspolitikk

- konkurransepolitikk

På

m ikronivd

vil vi studere hvordan forandringer i de struk­

turelle rammevilkårene på makronivå virker inn på norske og europeiske bedrifters strategier for å møte internasjonaliseringen av markedskonkurransen med vekt på

- markeds- og konkurransestrategier

- endringer i eier- og lokaliseringsstrukturer

- ledelse, arbeidsorganisasjon og kompetanseutvikling - personal- og rekrutteringspolitikk, fleksibilisering - samarbeidsforhold i bedrifter og selskap kfr.

konsernfaglig samarbeid

Med utgangspunkt i slike kartlegginger er siktemålet å analysere hvordan endringer på makro- og mikronivå kan virke tilbake på samarbeidsmønstrene mellom myndighetene og orga­

nisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Vil den "norske

modellen" harmoniseres i retning av en "europeisk arbeidslivs­

modell", eller kan den overføres til en europeisk sammenheng?

Arbeidet med prosjektet inngår i FAFOs forskningsprogram om internasjonalisering og europeisk integrasjon. Programmet tar for seg forskjellige sektorer, bransjer og områder:

- EFs sosialhjelps og minsteinntektspolitikk - EFs velferdspolitikk

- sammenliknende studie av velferdsordninger og sosiale kostnader på arbeidsplassen

- inntektsforhandlinger, overskuddsdeling, fonds i Europa - endringer i nærings- og nytelsesindustriens rammevilkår

gjennom EF-tilpasningen

- utviklingstrekk i internasjonal servicevirksomhet med vekt på bank og varehandel

- endringer i regulering av arbeidsmiljø

- offentlig sektor og skatte- og avgifts tilpasning