Visning av Hva kjennetegner europeiske barn som har erfaring med nettsider hvor folk diskuterer måter å ta sitt eget liv på?

(1)

Hva kjennetegner europeiske barn

som har erfaring med nettsider hvor folk diskuterer måter å ta sitt eget liv på?

Av Elisabeth Staksrud og Kjartan

Ólafsson

(2)

SAMMENDRAG

I denne artikkelen ser vi på hva som kjennetegner barn og unge som har erfaring med nettsteder hvor brukerne diskuterer måter å ta sitt eget liv på. Vi gjør dette ved å analysere sammenhengen mellom erfaringer med selvmordssider blant 11–16-åringer i 25 europeiske land, og ser dette opp mot demografisk og nasjonal bakgrunn, bruk av Internett, psykisk tilstand og erfaringer med mobbing. Her under- søker vi både dem som blir mobbet og dem som mobber. Funnene viser at kjønn, alder og bruk av Internett har sammenheng med hvorvidt barn besøker selvmordssider. Funnene viser også at alle variabler som måler psykisk helse, med unntak av mestringstro, kor- relerer med erfaringer med selvmordssider på Internett. Å bli mobbet utenfor nettet øker ikke sannsynligheten for å besøke slike sider.

Det gjør derimot å bli mobbet på nettet. Det er også store forskjeller mellom land. Konsekvenser for preventivt arbeid diskuteres.

ABSTRACT

In this article we seek to analyze the characteristics of children and young people who have visited websites where users are discussing ways to commit suicide. We do this by analyzing the relationship between experiences with suicide sites among 11 to 16-year-olds in 25 European countries, and their demographic and national back- grounds, Internet use, mental state, and experiences with bullying – both as victims and bullies. The findings show that gender, age and use of the Internet is affecting whether children visit suicide sites.

The findings also show that all variables that measure mental health, with the exception of self-efficacy, correlates with experiences with suicide sites on the Internet. Being bullied offline does not increase the likelihood of visiting suicide sites, but being bullied online does.

There are also large differences between countries. Implications for preventive work are discussed.

Barn og unges digitale liv, inkludert eventuelle negative virkninger av deres bruk av Internett, har vært gjenstand for omfattende forskning de siste 20 årene. Bekymringer knyttet til hvilken effekt mediebruk kan ha på barn har eksistert mye lengre. Det samme har forståelsen av at det er vanskelig å påvise en klar kausal sammenheng mellom mediebruk og skade, hvor det berømte sitatet fra Schramm m.fl. om barns TV-titting har blitt stående som en oppsum- merende kommentar av barn-, medier- og effektfeltet:

For noen barn, under noen forhold, kan noe fjernsyn være skadelig. For noen barn, under de samme forhold, eller for de samme barna under andre forhold, kan det være gunstig.

For de fleste barn, under de fleste forhold er mesteparten av fjernsyn sannsynligvis hverken spesielt skadelig eller spesielt gunstig. (Schramm, Lyle, & Parker, 1961, s. 11, forfatternes over- settelse)

I denne artikkelen ser vi på hva som kjennetegner de barn og unge som gjennom sin mediebruk potensielt kan påføre seg selv og andre skade. Spesifikt undersøker vi dem som har erfaring med nettsteder hvor brukerne diskuterer måter å ta sitt eget liv på. Vi gjør dette ved å analysere sammenhengen mellom erfaringer med selvmordssider blant 11–16 åringer i 25 europeiske land, og demografisk og nasjonal bakgrunn, bruk av Internett, psykisk tilstand, og erfaringer med mobbing- både som mobbeofre og som mobbere.

Teoretisk bakgrunn

Forskningen som danner grunnlag for denne artikkelen er plassert innenfor det bredere barn- og medier-feltet, med særlig vekt på det medievitenskapelige. Utgangspunktet er en tverrfaglig interesse for å forstå barn og unges bruk av nye medier, både når det gjelder positive muligheter og risikofaktorer. Dette gjøres med en forståelse av barn som aktive agenter i eget liv, og impliserer en forskning med hel- ler enn på barn. Teoretisk finner denne tilnærmingen reso- nans i for eksempel the New Sociology of Childhood (James, Jenks, & Prout, 1998; James & Prout, 1990). Forskningen er en del av det tverrfaglige EU Kids Online prosjektet, bestå- ende av over 150 europeiske forskere i 33 europeiske land, som studerer barn og unges bruk av Internett generelt, og

Hva kjennetegner europeiske barn som har erfaring med nettsider hvor folk diskuterer måter å ta sitt eget liv på? Av Elisabeth Staksrud og Kjartan Ólafsson

(3)

muligheter og risiko ved denne bruken spesielt.

For å fremme denne forståelsen, og for å kunne se ulike analysenivåer i sammenheng, har EU Kids Online utviklet en analytisk-teoretisk modell for å kunne jobbe tverrfaglig med empiriske analyser og hypotesetesting knyttet til barns digitale muligheter og risikoer (Livingstone, Mascheroni, &

Staksrud, 2015, se figur 1). Modellen er inspirert av Bron- fenbrenners (Bronfenbrenner, 1979, 1986) sosioøkologiske modell over barns sosiale utvikling og hvordan dette inklu- derer og påvirkes av individuelle faktorer (demografiske, psykologiske), ulike former for sosial mediering (foreldre, skole, jevnaldrende) og nasjonale og kulturelle faktorer (sosioøkonomisk og teknologisk utvikling, utdanningssys- tem, regulatorisk klima, kulturelle verdier). Modellen angir hypoteser for hvordan de ulike faktorene påvirker barn og unges digitale velferd og rettigheter. Noen av disse hypote- sene har vært gjenstand for omfattende forskning og analyser. For eksempel har flere analyser vist hvordan de fleste europeiske barn vil oppleve risiko på nettet (Livingstone, Haddon, Görzig, & Ólafsson, 2011a), men at hvilke risikoer, evnen til å håndtere dem (d’Haenens, Vandoninck,

& Donoso, 2013) og graden av eventuelle skadevirkninger (Hasebrink et al., 2011) vil variere med land (Helsper, Kal- mus, Hasebrink, Sagvari, & de Haan, 2013), kjønn, alder og digitale ferdigheter (Sonck, Livingstone, Kuiper, & de Haan, 2011). Vi ser også at hvordan foreldre oppdrar barna sine digitalt påvirker hvordan barna bruker Internett, hvilke

typer risiko de opplever, og i hvilken grad og på hvilken måte de håndterer disse erfaringene (Haddon, 2015; Kirwil, Garmendia, Garitaonadia, & Fernandez, 2009; Livingstone, Mascheroni, Dreier, Chaudron, & Lagae, 2015; Lobe, Segers,

& Tsaliki, 2009). Disse og andre studier har bidratt til en forståelse av hvordan barn og unges nettaktiviteter ofte er duale: de er ikke per definisjon «gode» eller «dårlige»,

«ufarlige» eller «skadelige». Hvorvidt en aktivitet og sosial interaksjon på nettet blir positiv eller negativ avhenger av en rekke faktorer: individuelle, samfunnsmessige/struktu- relle og nasjonale/kulturelle.

Barn og unges bruk av Internett og betydningen denne bruken har for sosial interaksjon og informasjonsinnhen- ting er godt dokumentert gjennom en rekke undersøkelser og studier. Samtidig er noen nærliggende områder mindre utforsket. Dette gjelder i særlig grad risiko knyttet til (potensielt) skadelig brukergenerert innhold. I denne artikkelen vil vi se på ett av disse områdene: selvmordsrelatert brukergenerert innhold. Vi spør: Hva kjennetegner europeiske barn som har vært på nettsteder hvor deltakerne diskuterer måter å ta sitt eget liv på?

Vi er i særlig grad interessert i å finne ut om slike erfaringer kan forklares med generell bruk av nettet, hvor faktorer som alder, tidsbruk og personlighet avgjør graden av ulike erfaringer og muligheter. Alternativt ønsker vi å se om bruken representerer en risiko ved at barn og unge som allerede er sårbare oppsøker slike sider. For allerede sår-

Figur 1 EU Kids Onlines teoretisk-analytiske modell, hentet og oversatt fra Livingstone m. fl. (2015)

(4)

Kjennetegn Mestringstro (self-efficacy)

Problemer med jevnaldrende

Følelsesmessige vanskeligheter

Atferdsproblemer Sensasjons-søking

Skala fra

Schwarzer & J erusalem (1995), The General Self-Efficacy Scale (GSE)

Goodman, Meltzer, & Bailey (1998), The Strengths and Difficulties Questionnaire

Stephenson, Hoyle, Palmgreen, & Slater (2003)

Formulering i spør- reskjemaet (norsk versjon)

Det er lett for meg å være målrettet og å nå målene mine

Jeg har minst én god venn (reversert)

Jeg har ofte hodepine, vondt i magen eller kvalme

Jeg blir ofte sint og har kort lunte

Jeg gjør farlige ting for moro skyld

Jeg er sikker på at jeg klarer å takle uforutsette problemer

Jeg kommer bedre overens med voksne enn de på min egen alder

Jeg bekymrer meg mye

Jeg gjør som regel det jeg får beskjed om (reversert)

Jeg gjør spennende ting, selv om de er farlige

Hvis jeg er i trøbbel vet jeg som regel hva jeg skal gjøre

Andre barn eller unge plager eller mobber meg

Jeg er ofte lei meg, nedfor eller på gråten

Jeg slåss mye. Jeg kan få andre til å gjøre det jeg vil Jeg finner som regel

ut hvordan jeg skal takle nye situasjoner

Jeg er ofte for meg selv. Jeg gjør som regel ting alene

Jeg blir nervøs i nye situasjoner. Jeg blir lett usikker

Jeg blir ofte beskyldt for å lyve eller jukse

Jeg blir som regel likt av andre på min alder (reversert)

Jeg er redd for mye, jeg blir lett skremt

Jeg tar ting som ikke er mine hjemme, på skolen eller andre steder

bare barn antar vi at det kan være en fare for at de faktisk vurderer å ta sitt eget liv, og at erfaringer med selvmordssider kommer av at de aktivt har lett etter informasjon om hvordan man kan ta sitt eget liv.

Vi ønsket også å se på om, og i hvilken grad, nasjonalitet påvirker barns erfaring med selvmordssider (SS) på nettet.

Vi undersøker med andre ord faktorer knyttet til alle tre analysenivåene i den teoretiske modellen.

Metode

Undersøkelsen ble gjort med et tilfeldig stratifisert utvalg bestående av 25 142 europeiske barn i alderen 9–16 år, samt én av deres foreldre (den som visste mest om barnas nettbruk), våren og sommeren 2010. Spørsmål knyttet til erfaringer med potensielt skadelig brukergenerert innhold på Internett ble, av forskningsetiske grunner og med særlig vekt på ikke å introdusere nye, potensielt skadelige konsep- ter for de yngste barna, kun stilt til 11–16-åringene. Utval- get for analysen i denne artikkelen er derfor 18 709 barn.

Utvalget var representativt for 25 land og det ble samlet inn data på 21 ulike språk. Undersøkelsen ble gjort gjennom intervjuer på bakgrunn av et standardisert spørreskjema, samt en selvutfyllende del for særlig sensitive spørsmål.

Barn og foreldre ble intervjuet hver for seg, og alle svarene fra barna ble anonymisert, også overfor egne foreldre. Inn- samlingen av data ble foretatt av Ipsos Mori på vegne av EU Kids Online, og koordinert av London School of Economics (LSE) ved Professor Sonia Livingstone.

Det ble innhentet informert samtykke både fra foreldre og fra barn som deltok i studien. Studien, inkludert spør- reskjema, ble godkjent av LSE Research Ethics Committee.

Datasettet er tilgjengelig for ikke-kommersiell bruk gjennom UK Data archive (se http://www.data-archive.ac.uk/).

For detaljer knyttet til utvalg, representativitet og vekting, innsamlingsmetodikk og datasettet, se prosjektets tekniske

rapport (Livingstone, Haddon, Görzig, & Ólafsson, 2011b).

I undersøkelsen ble det stilt spørsmål knyttet til erfaringer med potensielt skadelig brukergenerert innhold (selv- skading, selvmord, anoreksi/bulimi, hatefulle ytringer og narkotikabruk) på nettet. Undersøkelsen kartla også barna etter anerkjente psykologiske skalaer (se Livingstone et al., 2011b, s. 99-101 for detaljer). I denne analysen ser vi barnas svar på følgende spørsmål:

På noen Internettsider diskuterer folk ting som kanskje ikke er bra for deg. Her kommer noen spørsmål om denne typen ting.

I løpet av DE SISTE 12 MÅNEDENE – har du sett Internettsider hvor personer diskuterer måter å begå selvmord på? (Ja/Nei/

Vet ikke/Vil ikke svare)

Vi har studert barn som har svart ja på spørsmålet over og sett på deres resultater på skalaer som er ment å måle 1) mestringstro 2) problemer med jevnaldrende; 3) følel- sesmessige vanskeligheter; 4) atferdsproblemer og 5) sen- sasjonssøkende personlighet. For sensasjonssøkende personlighet ble det valgt ut to spørsmål fra den opprinnelige skalaen, etter en pilotundersøkelse (se tabell 1 for detaljer).

I tillegg ønsket vi å se om erfaringer med slike sider hadde sammenheng med det å bli mobbet på og utenfor nettet og det å mobbe andre. Alle disse spørsmålene ble stilt i den selvutfyllende delen av undersøkelsen.

Mål:

Variablene ble målt som følger:

Effektvariabel (avhengig variabel):

• Har i løpet av de siste 12 månedene sett Internettsider hvor personer diskuterer måter å begå selvmord på. Ja (4,5 %) = 1

Tabell 1: Psykologiske skalaer og spørsmål benyttet i spørreskjemaet

(5)

Tabell 2 viser forekomsten på de uavhengige variablene for de skandinaviske landene (Norge, Sverige og Dan-

mark, samt Finland), samt gjennomsnittet og standardavviket for hele utvalget.

Tabell 2: Forekomsten på de uavhengige variablene, gjennomsnittet og standardavviket for hele utvalget av barn som har sett Internettsider hvor personer diskuterer måter å ta sitt eget liv på

Danmark Norge Sverige Finland Skandinavia og Finland

EU Kids 25

Har i løpet av de siste 12 månedene sett Internettsider hvor personer diskuterer måter å begå selvmord på (% ja)

6.8 8.9 9.9 5.8 8.2 4.5

Alder gj.snitt (SD) 13.7 (1.7) 13.5 (1.7) 13.6 (1.7) 13.6 (1.7) 13.6 (1.7) 13.5 (1.7)

Kjønn (% jenter) 55.4 52.4 50.9 52.2 52.5 50.0

Tid brukt (timer) på nettet gj.snitt (SD)

2.1 (1.1) 2.1 (1.2) 2.1 (1.2) 1.7 (1.0) 2.0 (1.2) 1.6 (1.0)

Aktiviteter på nettet gj.snitt antall (SD)

7.9 (3.0) 8.6 (3.1) 8.9 (3.1) 8.0 (3.0) 8.4 (3.1) 7.9 (3.6)

Uskjermet (privat) tilgang til nettet. tilgang på eget soverom (% ja)

82.3 74.2 72.9 63.5 73.3 54.3

Høy sosioøkonomisk status (SØS) (%)

60.7 83.0 57.7 42.2 60.4 28.1

Medium sosioøkonomisk status (SØS) (%)

29.9 14.7 36.8 48.4 33.2 40.8

Psykisk tilstand

problemer med jevnaldrende gj.snitt (SD)

1.3 (0.3) 1.3 (0.3) 1.3 (0.3) 1.3 (0.3) 1.3 (0.3) 1.4 (0.3)

atferdsproblemer gj.snitt (SD) 1.3 (0.3) 1.3 (0.3) 1.3 (0.3) 1.4 (0.3) 1.3 (0.3) 1.4 (0.3) følelsesmessige vanskeligheter

gj.snitt (SD)

1.4 (0.4) 1.5 (0.4) 1.4 (0.4) 1.4 (0.3) 1.4 (0.4) 1.4 (0.4)

mestringstro («self-efficacy») gj.snitt (SD)

2.4 (0.5) 2.4 (0.4) 2.3 (0.4) 2.4 (0.4) 2.3 (0.4) 2.2 (0.5)

sensasjonssøking gj.snitt (SD) 0.9 (1.1) 0.9 (1.1) 1.1 (1.1) 0.8 (1.0) 0.9 (1.1) 0.7 (1.0) Hvorvidt man har vært offer for

mobbing eller mobbet andre (på nett og utenfor nett)

blitt behandlet på en sårende.

ekkel eller slem måte på nettet eller utenfor (% ja)

25.5 31.6 29.1 18.9 26.6 19.3

blitt behandlet på en sårende eller ekkel måte på nettet (% ja)

13.3 10.1 12.6 6.1 10.9 6.5

behandlet andre på en sårende eller ekkel måte på nettet eller utenfor nettet (% ja)

13.1 14.8 29.9 18.5 20.2 14.5

behandlet andre på en sårende eller ekkel måte på nettet (% ja)

2.0 5.5 11.7 4.5 6.4 4.6

Vi benyttet følgende uavhengige variabler: Av demografiske variabler har vi benyttet alder (11–16 år), Kjønn, jenter = 1 og sosioøkonomisk status (SØS, delt i tre grupper (høy, medium, lav). Lav SØS er benyttet som referansekategori).

Når det gjelder nettbruk har vi sett på tid, aktivitetsnivå og tilgangsforhold. Tid brukt på nettet har vi målt ved å benytte separate estimater for en vanlig hverdag (skoledag) og for en vanlig fridag (ikke skoledag) som så ble kombinert for å finne et estimert totalt antall timer brukt hver dag på nettet. Vi undersøkte også aktivitetsnivå på

nettet, noe som også kan si noe om netterfaring bruker- kompetanse. Målet her er antall aktiviteter gjort minst én gang per mnd. fra en liste på totalt 17 aktiviteter (eks.

«brukt Internett til skolearbeid», «sett filmklipp», «lastet ned musikk eller filmer»). Tilgang ble målt ved å se på uskjermet (privat) tilgang til nettet, tilgang på eget sove- rom (= 1). Vi har også sett på barnets psykiske tilstand, som vist i tabell 1. Variablene inkludert her er: Problemer med jevnaldrende, følelsesmessige vanskeligheter, atferdsproblemer, mestringstro («self-efficacy»), sensasjonssøking.

(6)

Mobbestatus ble målt ved å se på hvorvidt man:

• har vært offer for mobbing eller mobbet andre (på nett og utenfor nett),

• blitt behandlet på en sårende, ekkel eller slem måte på nettet eller utenfor (Dette spørsmålet inneholdt en inn- ledende, forklarende del hvor respondentene ble forklart hvordan slik atferd kan arte seg (fysisk og psykisk pla- ging, inkludert utestengelse), og at dette kan skje ansikt til ansikt, på Internett og via mobiltelefonen. Spørsmålene målte mobbeerfaringer, men selve ordet mobbing ble ikke benyttet i spørreskjemaet.),

• blitt behandlet på en sårende eller ekkel måte på nettet,

• behandlet andre på en sårende eller ekkel måte på nettet eller utenfor nettet,

• behandlet andre på en sårende eller ekkel måte på nettet.

Til sist ble nasjonale faktorer mål. Her ble land lagt inn i modellen som 24 dummyvariabler med Storbritannia (UK) som referansekategori.

Se tabell 2 for deskriptiv statistikk og standardavvik på variablene og tabell 3 for referanseverdier på de uavhengige variablene.

En multivariat logistisk regresjonsanalyse ble foretatt ved å bruke SPSS (22.0). De relevante variablene ble lagt inn gjennom fire steg for å estimere sammenhengen mellom de uavhengige variablene og hvorvidt europeiske barn har hatt erfaringer med nettsteder hvor folk diskuterer måter å ta sitt eget liv på. Vi testet fire modeller: Den første modellen tester sammenhengen mellom demografi og barnets bruk av Internett (individnivå i den teoretiske modellen). I den andre inkluderte vi psykiske karaktertrekk (individnivå). I den tredje la vi til erfaringer med mobbing (samfunnsnivå) og i den fjerde modellen testet vi for forskjeller mellom land (nasjonalt nivå).

Resultater

Resultatene av analysen er vist i tabell 3.

Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4

EXP(b) (KI 95%) Sig. EXP(b) Sig. EXP(b) Sig. EXP(b) Sig.

Konstant 0,02 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

Alder (11-16) 1,14 0,00 1,13 0,00 1,14 0,00 1,16 0,00

Kjønn (jenter) 1,38 0,00 1,46 0,00 1,39 0,00 1,37 0,00

Tidsbruk (0-5 timer) 1,39 0,00 1,31 0,00 1,26 0,00 1,22 0,00

Aktiviteter (0-17) 1,10 0,00 1,07 0,00 1,06 0,00 1,07 0,00

Tilgang på soverom (ja = 1) 1,05 0,65 1,12 0,26 1,13 0,23 1,12 0,27

Høy SØS (vs lav SØS) 1,00 0,97 1,11 0,39 1,06 0,63 0,92 0,57

Medium SØS (vs lav SØS) 1,00 0,98 1,08 0,52 1,07 0,55 1,03 0,85

Problemer med jevnaldrende (1-3) 2,38 0,00 2,25 0,00 1,74 0,00

Atferdsproblemer (1-3) 1,48 0,01 1,32 0,06 1,52 0,01

Følelsesmessige problemer (1-3) 1,97 0,00 1,64 0,00 1,67 0,00

Mestringstro (1-3) 1,15 0,17 1,12 0,30 1,03 0,77

Sensasjonssøking (1-3) 1,36 0,00 1,28 0,00 1,30 0,00

Mobbet utenfor nettet (ja= 1) 1,16 0,24 1,20 0,17

Mobbet på nettet (ja = 1) 2,37 0,00 2,34 0,00

Mobber andre utenfor nettet (ja =1) 1,51 0,00 1,50 0,00

Mobber andre på nettet (ja = 1) 1,11 0,50 1,12 0,48

Belgia (be) 1,33 0,47

Bulgaria (bg) 1,88 0,07

Danmark (dk) 2,89 0,00

Estland (ee) 2,17 0,03

Finland (fi) 4,06 0,00

Frankrike (fr) 1,08 0,86

Hellas (el) 1,56 0,24

Irland (ie) 1,78 0,15

Italia (It) 1,62 0,30

Kypros (cy) 1,17 0,69

Litauen (lt) 2,67 0,01

Nederland (nl) 2,51 0,01

Norge (no) 3,72 0,00

Østerrike (at) 1,46 0,33

Polen (pl) 1,22 0,61

Portugal (pt) 0,49 0,21

Romania (ro) 2,79 0,00

Slovenia (si) 4,39 0,00

Spania (es) 1,28 0,53

Sverige (se) 3,56 0,00

Tsjekkia (cz) 1,95 0,05

Tyrkia (tr) 7,02 0,00

Tyskland (de) 1,69 0,15

Ungarn (hu) 0,61 0,29

-2 Log likelihood 4597,55 4324,56 4215,46 4055,03

Cox & Snell R Square 0,02 0,04 0,05 0,06

Nagelkerke R Square 0,07 0,13 0,16 0,19

Chi-square 275 548 657 817

df 7 12 16 40

Tabell 3: Logistisk regresjon, log odds for at et barn har sett Internettsider hvor personer diskuterer måter å ta sitt eget liv på

(7)

Sammenhengen med alder er lik i alle modeller. For hvert år et barn blir eldre, øker sannsynligheten for å besøke nettsteder der folk diskuterer måter å ta sitt eget liv på med mellom 13 og 16 prosent. Sammenhengen med alder påvirkes lite når vi legger psykologiske karaktertrekk, mobbing og land til modellen. Også sammenhengen med kjønn er stabil i alle fire modellene, og viser at jenter har minst 37 prosent større sannsynlighet enn gutter for å besøke nettsider hvor det diskuteres hvordan de kan ta sitt eget liv. Sosioøkonomisk status har ingen sammenheng med bruken av «selvmordssider».

Når det gjelder bruk av Internett har barn som bruker mer tid på nettet og engasjerer seg i et bredere spekter av aktiviteter på nettet, en økt sannsynligheten for å besøke nettsteder der det diskuteres måter å ta sitt eget liv på.

For hver ekstra time brukt på nettet øker sannsynligheten med 22 prosent når land, psykologiske egenskaper og mobbe-erfaringer har blitt inkludert i modellen. For hver ekstra aktivitet (fra listen over totalt 17 aktiviteter) man deltar i, øker sannsynligheten med syv prosent. Å ha privat tilgang til Internett (det vil si i eget soverom eller et privat rom) ser imidlertid ikke ut til ha sammenheng med om barn besøker nettsteder der det diskuteres måter å ta sitt eget liv på.

Alle variabler som måler psykiske egenskaper, med unntak av mestringstro, er positivt korrelert med å besøke nettsteder der folk diskuterer måter å ta sitt eget liv på. Det vil si at dess større grad av problemer med jevnaldrende, følelsesmessige vanskeligheter, atferdsproblemer og sensasjonssøkende personlighet, dess større sannsynlighet for å besøke disse nettstedene, Å bli mobbet utenfor nettet («tradisjonell mobbing») øker ikke sannsynligheten. Det gjør derimot å bli mobbet på nettet, hvor sannsynligheten for erfaring med selvmordssider øker med 134 prosent for digitale mobbeofre. Det motsatte gjelder for de barna som oppgir å mobbe andre, hvor å mobbe generelt (snarere enn online spesielt), øker sannsynligheten for å besøke nettsteder der det diskuteres måter å ta sitt eget liv på.

Å legge land til i modellen (med Storbritannia som referansekategori, modell 4) styrker modellens forklarings- kraft, men resulterer ikke i store endringer i koeffisien- tene for de andre variablene i modellen. Når det gjelder land (modell 4, tabell 3) er det også store forskjeller. For eksempel vil det å komme fra Norge kontra Storbritannia, øke sjansen for at et barn har erfaring med selvmordssider med 272 prosent.

Diskusjon

Hovedmotivasjonen bak vår analyse var å finne ut hva som karakteriserer barn som har erfaringer med selvmordssider på nett. Funnene utfordrer tidligere funn knyttet til barn og nettrisiko, hvor man i stor grad har sett hvordan erfaringer med andre typer «uønsket» eller potensielt skadelig innhold kan forklares gjennom generell bruk, sensasjonssøkende atferd og ønsker om å teste grenser, og hvordan dette i mindre grad leder til skade.

Forskjellene mellom land som kan observeres i denne modellen ser ikke ut til å følge mønstrene for tidligere klassifiseringer av land basert på samme datasett (se Helsper et al., 2013). I Helsper m.fl. sine klassifiseringer, basert på nasjonale og regionale forskjeller i barns mulig-

heter, faktiske bruk, risiko, skade og foreldres regulering av og tilretteleggelse for nettbruk, er for eksempel Portu- gal og Ungarn, som begge har relativt få barn som besø- ker sider hvor måter å ta sitt eget liv på diskuteres, i ulike grupper. Ungarn er et land hvor barn som bruker nettet i stor grad er «ubeskyttede nettverkere», mens barna i Portugal har et brukermønster og en digital foreldreopp- dragelse som bærer mer preg av å være «beskyttet og behersket». Det er også interessant at Tyrkia og Portugal, som befinner seg på hvert sitt ytterpunkt når det gjelder barns erfaring med selvmordssider, begge har samme overordnede nasjonale profil når det gjelder barns nettbruk, som «beskyttet og behersket».

Analyser fra samme datasett (d’Haenens et al., 2013) har også vist hvordan de fleste barn benytter ulike former for håndtering når de møter risiko på nettet, og møtet med risiko leder til resiliens heller enn skade. Sårbarhet utenfor nettet sammen med sårbarhet på nettet, og barn med psykiske problemer utsettes i stor grad for en «dou- ble jeopardy»-effekt, hvor de har det problematisk både på og utenfor nettet. Ser vi tilbake på analysemodellen (figur 1), viser funnene hvordan bruken av nettsider hvor man diskuterer måter å ta sitt eget liv på har sammenheng med alle analysenivå. På individnivå ser vi hvordan det enkelte barns identitet og ressurser, slik som sensa- sjonssøking, følelsesmessige vanskeligheter og tilgang til nettet påvirker. Det samme gjør variabler på samfunns- nivå – slik som forholdet til jevnaldrende. Det er også en sterk sammenheng med nasjonalt nivå: forskjellen mellom barn i ulike europeiske land er betydelig.

Konklusjon

Våre resultater viser at barn som har erfaring med sider hvor måter å ta sitt eget liv på diskuteres, i stor grad er barn som sliter psykisk. I særlig grad ser det ut til at problemer med jevnaldrende, og i særlig grad det å bli mobbet på nettet, kan forklare mye av erfaringene med slike sider. Dette gjør at det i større grad er sannsynlig at disse barna faktisk vurderer å ta sitt eget liv, og at bruken av sider hvor det diskuteres måter å ta sitt eget liv på kan sies være en risiko.

Denne studien har sin styrke i det store datasettet, noe som gjør det mulig med mer detaljerte analyser av hvilke faktorer som knyttes til sannsynligheten for at barn og unge oppsøker nettsider hvor folk diskuterer hvordan de kan ta sitt eget liv. Vår analyse har testet noen av variablene i den teoretiske modellen, men ikke alle. Det vi heller ikke kan si noe om er om barn og unge som er i risi- kogruppen opplever slike sider, og eventuelt tilhørende sosiale nettverk, som en støtte, ved at man får kontakt med andre i samme situasjon, eller om informasjon om selvmordsmetoder kan virke avskrekkende eller opp- muntrende for den enkelte. Vi kan heller ikke skille ut de barna som har erfaring med selvmordssider fordi de aktivt søker etter slike sider fra barn som tilfeldigvis har kommet inn på dem. Vår studie gir også mindre mulighet til å undersøke de ulike faktorene som leder opp til slike besøk, eller hvilke langsiktige konsekvenser de har.

Konsekvenser for praksis og forebygging

For preventivt arbeid vil vår klare anbefaling være at barn som man vet besøker eller har besøkt sider på nettet hvor

(8)

folk diskuterer hvordan de kan ta sitt eget liv følges aktivt opp med tanke på faktisk risiko for selvmordstanker og planer – og for andre psykiske problemer. I særlig grad bør hjelpeapparatet være klar over den sannsynlige sammenhengen mellom bruk av slike sider og sosiale problemer med jevnaldrende, som mobber og/eller som mobbeoffer, utenfor nettet og i særlig grad på nettet. Det er derfor vik- tig at behandlere husker å kartlegge og interessere seg for barn og unges liv og erfaringer også på nettet.

Om artikkelen

Denne artikkelen bygger på data fra prosjektet EU Kids Online, delfinansiert av Europakommisjonen (DG Infor- mation Society) Safer Internet Programme (prosjekt- kode SIP-KEP-321803); se www.eukidsonline.net for mer informasjon om prosjektet, undersøkelser og resultater.

Referanser

Bronfenbrenner, Urie. (1979). The ecology of human development: Experiments by design and nature: Cambridge, MA: Harvard University Press.

Bronfenbrenner, Urie. (1986). Ecology of the family as a context for human development: Research perspectives. Developmental psychology, 22(6), 723.

d’Haenens, Leen, Vandoninck, Sofie, & Donoso, Verónica. (2013). How to cope and build online resilience? EU Kids Online, http://eprints.lse.ac.uk/48115/:

London School of Economics and Political Science.

Goodman, Robert, Meltzer, Howard, & Bailey, Veira. (1998). The Strengths and Difficulties Questionnaire: A pilot study on the validity of the self-report version. European child & adolescent psychiatry, 7(3), 125-130. doi: 10.1007/

s007870050057

Haddon, Leslie. (2015). Children’s critical evaluation of parental mediation.

Cyberpsychology: Journal of Psychosocial Research on Cyberspace, 9(1), Article 2. doi: 10.5817/CP2015-1-2

Hasebrink, Uwe, Görzig, Anke, Haddon, Leslie, Kalmus, Veronika, Livingstone, Sonia, & and members of the EU Kids Online network. (2011). Patterns of risk and safety online. In-depth analsyses from the EU Kids Online survey of 9- to 16- year-olds and their parents in 25 European Countries Eu Kids Online. http://

eprints.lse.ac.uk/39356/: London School of Economics and Political Science.

Helsper, Ellen, Kalmus, Veronika, Hasebrink, Uwe, Sagvari, Bence, & de Haan, Jos (2013). Country classification: opportunities, risks, harm and parental medi- ation EU Kids Online. http://eprints.lse.ac.uk/52023/: London School of Econo- mics and Political Science.

James, Allison, Jenks, Chris, & Prout, Alan. (1998). Theorizing childhood. Cam- bridge: Polity Press.

James, Allison, & Prout, Alan. (1990). Constructing and reconstructing child- hood: contemporary issues in the sociological study of childhood. London: Fal- mer Press.

Kirwil, Lucyna, Garmendia, Maialen, Garitaonadia, Carmelo, & Fernandez, Gemma Martinez. (2009). Parental mediation. I Sonia Livingstone & Leslie Had- don (Red.), Kids online (s. 199-215). London: The Policy Press.

Livingstone, Sonia, Haddon, Leslie, Görzig, Anke, & Ólafsson, Kjartan (2011a).

Risk and safety on the internet. The perspective of European children. Full fin- dings from the EU Kids Online survey of 9-16 year olds and their parents EU Kids Online. http://eprints.lse.ac.uk/33731/: London School of Economics and Political Science.

Livingstone, Sonia, Haddon, Leslie, Görzig, Anke, & Ólafsson, Kjartan (2011b).

Technical Report and User Guide: The 2010 EU Kids Online Survey. A report on the design and implementation of the EU Kids Online survey of 9-16 year olds and their parents in 25 countries EU Kids Online. http://eprints.lse.ac.uk/45270/:

London School of Economics and Political Science.

Livingstone, Sonia, Mascheroni, Giovanna , Dreier, Michael, Chaudron, Step- hane , & Lagae, Kaat. (2015). How parents of young children manage digital devices at home: the role of income, education and parental style EU Kids Online. http://eprints.lse.ac.uk/63378/ London School of Economics and Politi- cal Science.

Livingstone, Sonia, Mascheroni, Giovanna, & Staksrud, Elisabeth (2015).

Developing a framework for researching children’s online risk and opportuni- ties in Europe EU Kids Online. http://eprints.lse.ac.uk/64470/ London School of Economics and Political Science.

Lobe, Bojana, Segers, Katia, & Tsaliki, Liza. (2009). The role of parental medi- ation in explaining cross-national experiences of risk. I Sonia Livingstone &

Leslie Haddon (Red.), Kids online (s. 173-183). London: The Policy Press.

Schramm, Wilbur, Lyle, Jack, & Parker, Edwin B. (1961). Television in the lives of our children: Stanford University Press.

Schwarzer, Ralf, & Jerusalem, Matthias. (1995). Optimistic self-beliefs as a resource factor in coping with stress. I Extreme stress and communities: Impact and intervention (s. 159-177): Springer.

Sonck, Nathalie, Livingstone, Sonia, Kuiper, Els, & de Haan, Jos. (2011). Digital literacy and safety skills EU Kids Online. http://eprints.lse.ac.uk/33733/: London School of Economics and Political Science.

Stephenson, Michael T, Hoyle, Rick H, Palmgreen, Philip, & Slater, Michael D. (2003). Brief measures of sensation seeking for screening and large-scale surveys. Drug and alcohol dependence, 72(3), 279-286. doi: 10.1016/j.drugalc- dep.2003.08.003

Levert: 18.03.16. Revidert: 08.08.16. Godkjent: 23.08.16.

ELISABETH STAKSRUD (phd) er førsteamanuen- sis ved institutt for medier og kommunikasjon og nestleder i den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsfag og humaniora (NESH). Hun forsker på ytringsfrihet og sensur på Internett og barn og nettrisiko og har publisert flere bøker og artikler. Se http://www.hf.uio.no/imk/personer/vit/

estaksru/index.html for mer informasjon KJARTAN ÓLAFSSON er underviser og leder for institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Akureyri. Han har spilt en nøkkelrolle i designet og implementeringen av flere internasjonale forsk- ningsprosjekter om barns mediebruk. Ett av disse er EU Kids Online-studien fra 2010, som har vært et fyrtårnprosjekt i europeisk medieforskning.

Begge forfatterne er med i ledelsen av prosjektet «EU Kids Online»

(www.eukidsonline.net ) hvor over 150 forskere fra 33 europeiske land deltar.