Nytt utbyttegrunnlag etter ak sje lo ven

(1)

30 NR. 5 > 2013

Sel skaps rett

Nytt utbyttegrunnlag etter ak sje lo ven

Illu stra sjo ner

Ba lan se plas se res un der mel lom tit te- len Utbytterammen med bil de teks- ten:

Lik vi di tet plas se res un der mel lom tit- te len Krav om for svar lig egen ka pi tal og lik vi di tet med bil de teks ten:

Bruk Vur de re,un der mel lom tit te len For svar lig egen ka pi tal med bil de teks- ten:

So lid plas se res un der mel lom tit te len Sty rets hånd te ring med bil de teks ten:

Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Fag sjef regn skap Den nor ske Re vi sor for en ing

Råd gi ver skatt Bør ge Busvold Den nor ske Re vi sor for en ing

Cand. jur.

Es pen Knud sen Fag sjef ram me be tin gel ser Den nor ske Re vi sor for en ing

Artikkelen er forfattet av:

Det blir om fat ten de end rin ger i ak sje lo ven og all menn ak sje lo ven og reg lene om ad gan gen til å dele ut ut byt te blir helt om ar bei det.

Den ne ar tik ke len for kla rer de nye ut byt te reg le ne og hvor dan de skal an ven des i uli ke prak tis ke si tua sjo ner, hvil ke reg ler som er vi de re ført og hva som er end ret, be tyd nin gen av og for regnskapet, og noen skat te mes si ge for hold.

Sta tus for lov end rin gene

I skri ven de stund er re gje rin gens lov for slag i Prop. 111 L (2012–2013) «End rin ger i ak sje lov giv nin gen mv. (for enk lin ger)»

til be hand ling i Stor tinget. Jus tis ko mi te en avga sin inn stil ling 24. mai (Innst. 347 L - 2012–2013). Ko mi te en slut ter seg til re gje rin gens lov for slag og ber om at end rin ge ne blir gjort gjel den de så fort det lar seg gjø re. Inn stil lin gen er en stem mig¹. Det leg ges opp til lov ved tak tid lig i juni, og Jus tis de par te men tet har vars let at lo ven vil set tes i kraft 1. juli 2013. Vi for ut set ter ut fra det te at lo ven blir ved tatt i sam svar med inn stil lin gen. Vi om ta ler lov- endrin gene som om de alle rede er satt i kraft.

Utbytterammen

Ved ut for ming av ut byt te reg le ne må ak sje ei er nes rett til å få ut delt over skud det de har opp tjent i sel ska pet ba lan se res mot bl.a. in ter- es se ne til kre di to rer, kun der og le ve ran dø rer. Ak sje lo vens utbytteregler byg ger både på et sett for melle og tek nis ke gren ser (utbytterammen) og dels på en mer skjønns mes sig gren se (for svar lig egen- ka pi tal og lik vi di tet). Her om ta les utbytterammen. For svar lig egen ka pi tal og lik vi di tet om ta les i et eget av snitt neden for.

Det som kan de les ut er sel ska pets net to ei en de ler − ei en de ler med fra drag for gjeld − som over sti ger ak sje ka pi ta len og even tuell

1 Medlemmene fra FrP og Høyre går inn for å be regjeringen «om å opprette en selskaps- og næringsrettskommisjon for å sikre at senere etterkontroller av hvorvidt vi har en oppdatert og effektiv selskapslovgivning, skjer raskere og mer betryggende».

an nen bun den egen ka pi tal. Som «an nen bun den egen ka pi tal»

reg nes lov be stem te fond etter ak sje lo ven, dvs. fond for vur de rings- for skjel ler (ak sje lo ven § 3–3) og fond for urea li sert ge vinst (som nå er plas sert i ak sje lo ven § 3–2). Det fin nes ak sje sel ska per som har fond som etter ved tek te ne ikke kan de les ut som ut byt te.

I sli ke til fel ler vil det føl ge av ved tek te ne at fon det inn går i den bund ne egen ka pi ta len. Den tid li ge re re ge len i ak sje lo ven § 8–1 før s te ledd nr. 4 om at sli ke fond går til fra drag i utbyttegrunnlaget, er opp he vet som over flø dig.

Tid li ge re skul le regn ska pet for det sis te regn skaps år leg ges til grunn ved be reg nin gen av mak si malt ut byt te. Det te er end ret til at det er ba lan sen i sel ska pets sist god kjen te års regn skap som skal leg ges til grunn.

Reg lene om over kurs fon det er opp he vet, slik at be løp som even tu elt står på over kurs fon det kan de les ut som ut byt te uten ved tak om ka pi tal ned set tel se og kre di tor var sel.

Det skal ikke len ger gjø res fra drag i utbyttegrunnlaget for ba lan se- ført good will, ba lan se ført forsk ning og ut vik ling og net to ut satt skat te for del. Det te inne bæ rer imid ler tid ikke nød ven dig vis at utbyttegrunnlaget øker til sva rende. Det er pre si sert i for ar bei de ne at sty ret må fore ta en vur de ring av om ver diene er til strek ke lig sik re slik at sel ska pet har en for svar lig egen ka pi tal og lik vi di tet.

Ge ne ral for sam lin gen kan fort satt ikke be slut te et høye re ut byt te enn det sty ret har fo re slått el ler god kjent.

Den re gist rer te ak sje ka pi ta len leg ges til grunn

Der som sel ska pet ikke har bund ne fond, lån til ak sje ei er el ler egne ak sjer, er utbytterammen net to ei en de ler mi nus ak sje ka pi ta len.

Be reg nin gen fore tas på grunn lag av ba lan sen i sel ska pets sist god-

MAK SI MALT UT BYT TE: Ved be reg nin gen av mak si malt ut byt te skal nå ba lan sen i sel ska pets sist god kjen te års regn skap leg ges til grunn.

(2)

NR. 5 > 2013 31

Sel skaps rett

kjen te års regn skap, like vel slik at det er den re gist rer te ak sje ka pi ta len på be slut- nings tids punk tet som skal leg ges til grunn.

Pre si se rin gen om at det er den re gist rer te ak sje ka pi ta len på be slut nings tids punk tet som skal leg ges til grunn, er ny. Be stem- mel sen lø ser en prak tisk ut ford ring i for- hold til bl.a. fi sjo ner. Ved å gjen nom fø re en ned set tel se av ak sje ka pi ta len uten ut be- ta ling, øker grunn la get for ut de ling for di grunn la get for ut de lin ger øker i takt med ned set tel sen.

Be stem mel sen har imid ler tid fått en ut for- ming som gir util sik te de virk nin ger der det skjer inn- el ler ut be ta lin ger til ak sje - eier ne i for bin del se med end rin ger i ak sje- ka pi ta len. Vi skal be ly se det ved noen eks emp ler.

Ba lan sen i et sel skap vi ser føl gen de tall:

Net to ei en de ler² 250 Ak sje ka pi tal 100 An nen egen ka pi tal 150

Sel ska pet har alt så i ut gangs punk tet et utbyttegrunnlag (net to ei en de ler mi nus ak sje ka pi tal) på 150.

Hvis sel ska pet gjen nom fø rer en fonds emi- sjon der 50 over fø res fra an nen egen ka pi tal til ak sje ka pi ta len, re du se res utbyttegrunnlaget til 100. Det gir et ri me lig re sul tat da hen sik ten med fonds emi sjo nen er å bin de opp de ler av den frie ka pi ta len.

Også hvis sel ska pet gjen nom fø rer en ka pi tal for høy el se på 50 med inn be ta ling fra ak sje ei er ne, blir utbytterammen re du- sert til 100 hvis man le ser be stem mel sen etter ord ly den. Man skal ta ut gangs punkt i ba lan sen i sist god kjen te års regn skap, men leg ge til grunn den re gist rer te ak sje- ka pi ta len på be slut nings tids punk tet. Net to ei en de ler er der for fort satt 250, men det skal være dek ning for en ak sje ka pi tal på 150. Det har nep pe vært hen sik ten å re du- se re utbytterammen når det er gjen nom- ført en ka pi tal for høy el se der sel ska pet til fø res nye mid ler fra ak sje ei er ne.

Hvis sel ska pet gjen nom fø rer en ka pi tal- ned set tel se på 50 ved å over fø re fra ak sje- ka pi tal til an nen egen ka pi tal, øker utbyttegrunnlaget med 50. Det gir et rik tig og øns ket re sul tat.

Hvis sel ska pet der imot gjen nom fø rer en ka pi tal ned set tel se på 50 med ut be ta ling til ak sje ei er ne, øker også utbyttegrunnlaget

2 Eiendeler minus gjeld.

med 50. Net to ei en de ler i sist god kjen te ba lan se er fort satt 250, da ut be ta lin gen først blir regn skaps ført året etter, men re gi strert ak sje ka pi tal på be slut nings tids- punk tet vil være 50. Etter en ren tek nisk be reg ning blir utbytterammen da 200.

Det har nep pe vært hen sik ten å øke utbytte rammen i dis se til fel le ne.

Kan skje bør man i «ak sje ka pi ta len på be slut nings tids punk tet» inn for tol ke en for ut set ning om at man må ta hen syn til det inn- el ler ut be tal te be lø pet som mot- sva rer end rin gen i ak sje ka pi ta len. På den må ten nøy tra li se res virk nin gen som er be skre vet oven for. La oss ta som ek sem pel at det gjennom fø res en ka pi tal for høy el se med ak sje ka pi tal på 30 og over kurs på 20.

Det inn be ta les alt så 50. Øk nin gen av den re gist rer te ak sje ka pi ta len på 30 mot sva res av en inn be ta ling på 30 (de res te ren de 20 av inn be ta lin gen mot sva rer over kur sen).

I et til fel le som det te bør utbytterammen fra sis te ba lan se være i be hold. Vi me ner det bes te vil være å av kla re det te gjen nom en lov end ring.

Fra drag for lån og sik ker hets stil lel ser Det skal fort satt gjø res fra drag for aksje- eierlån og and re lån og sik ker hets stil lel ser som om fat tes av ak sje lo ven §§ 8–7 til 8–10. Til for skjell fra de tid li ge re reg lene, slip per man imid ler tid å gjø re fra drag i utbyttegrunnlaget for lån og sik ker hets - stillel ser som er i ba lan sen i års regn ska pet, men som er til ba ke be talt el ler av vik let før ut byt tet be slut tes.

Lån som er tatt opp etter ba lan se da gen, re du se rer utbyttegrunnlaget. Det skal etter

§ 8–1 tred je ledd gjø res fra drag i utbyttegrunnlaget for alle dis po si sjo ner som skal lig ge in nen for utbytterammen.

Når det gjel der lån mv. som både er gitt etter ba lan se da gen og av vik let etter ba lanse - da gen (før ut byt tet be slut tes), ut ta ler de par te men tet i merk na de ne til be stem- mel sen at til ba ke be ta lin gen med fø rer at man også i sli ke til fel ler slip per å gjø re fra drag i utbyttegrunnlaget for lå net.

Re ge len om at man slip per å gjø re fra drag i utbytterammen for lån til ak sje ei er ne i den grad lå net av reg nes i ut byt tet, er be holdt.

Egne ak sjer

Det øko no mis ke inn hol det i en trans ak sjon der sel ska pet kjø per egne ak sjer, er det sam me som for en ka pi tal ned set tel se. Kjø pe- sum mer for egne ak sjer regn skaps fø res der-

for som en re duk sjon av egen ka pi ta len og ikke som en ei en del i ba lan sen. På ly den de av egne ak sjer fø res som en re duk sjon av ak sje ka pi ta len³, mens veder lag ut over på ly den de re du se rer an nen egen ka pi tal.

Etter § 8–1 an net ledd skal det gjø res fra drag for på ly den de ver di av egne ak sjer som sel ska pet har er ver vet til eie el ler pant før ba lan se da gen. Hen sik ten med be stem- mel sen har vært å vi de re fø re da gens reg ler om fra drag i utbyttegrunnlaget for på ly- den de av egne ak sjer. Når ut gangs punk tet for be reg ning av utbytterammen er end ret, inne bæ rer imid ler tid be stem mel sen at utbyttegrunnlaget re du se res ut over det som fulg te av de tid li ge re reg lene.

Ei en de ler 140 Ak sje ka pi tal 100 Egne ak sjer (10) An nen egen ka pi tal 50 Egen ka pi tal 140

Etter de tid li ge re reg lene be reg nes mak si- malt ut byt te ved å ta ut gangs punkt i an nen egen ka pi tal (50) og gjø re fra drag for på ly- den de på egne ak sjer (10), dvs. et mak si- malt ut byt te på 40. Etter de nye reg lene tar man ut gangs punkt i net to ei en de ler (140) og gjør fra drag for ak sje ka pi ta len (100). Gjør man i til legg fra drag for egne ak sjer (10), vil mak si malt ut byt te bli 30 og ikke 40 som etter de tid li ge re reg lene.

Det har ikke vært hen sik ten.

Vi an tar at be stem mel sen om at det skal gjø res fra drag for be hold nin gen av egne ak sjer, er kom met inn ved en feil, og me ner at lo ven bør end res på det te punk tet.

Av ta le pant

Etter ak sje lo ven § 8–1 an net ledd skal det også gjø res fra drag for på ly den de ver di av egne ak sjer som sel ska pet har er ver vet av ta le pant i. Be stem mel sen er en vi de re - føring av gjel den de lov be stem mel se.

Pant i egne ak sjer vil være mest ak tuelt som sik ker het for lån sel ska pet har gitt til ak sje ei er el ler nær stå en de som om fat tes av ak sje lo ven § 8–7. Det er en egen dis ku sjon om egne ak sjer kan god tas som sik ker het for sli ke lån, men i den grad egne ak sjer er stilt som sik ker het for lån til ak sje eie re, har

3 Pålydende av egne aksjer føres med et negativt beløp på egen linje under aksjekapitalen, eller spesifiseres i note eller i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. Dersom første alternativ velges, vises aksjekapitalen i balansen brutto slik den er registrert i Foretaksregisteret. Dersom et av de andre alternativene velges, vises aksjekapitalen netto i balansen.

(3)

32 NR. 5 > 2013

Sel skaps rett

jo sel ve ford rin gen alle rede gått til fra drag i utbytterammen etter ak sje lo ven § 8–1 an net ledd. Da blir det feil hvis man i til legg må gjø re fra drag for av ta le pan tet.

Det kan ten kes til fel ler der et sel skap har er ver vet av ta le pant i egne ak sjer uten at sel ve lå net fal ler inn un der ak sje lo ven

§ 8–7. Det kan gjel de til fel ler der et selskap har gitt lån til en uav hen gig per son, og hvor en ak sje ei er har stilt sik ker het over for sel ska pet i form av sine ak sjer i sel ska pet. Det kan også være til fel ler der ak sjer i sel ska pet er stilt som sik ker het for lån sel ska pet har gitt til kon sern sel ska per.

Det te er lån som i ut gangs punk tet kan gis uten krav til sik ker hets stil lel se og ver ken kre di tor be skyt tel se el ler mi no ri tets vern til sier at utbytterammen blir la ve re der som det er stilt sik ker het i form av av ta le pant i egne ak sjer enn der som det ikke var stilt sik ker het over ho de.

Uan sett må den for melle utbytterammen vur de res opp mot re ge len om for svar lig egen ka pi tal og lik vi di tet i ak sje lo ven § 8–1 fjer de ledd samt den ulov fes te de plik ten sty ret har til å hand le i sel ska pets inter esse.

Etter vår me ning bør der for ikke bare be stem mel sen om fra drag i utbytterammen for egne ak sjer, men også be stem mel- sen om fra drag for av ta le pant i egne ak sjer, tas ut av lo ven.

Dis po si sjo ner etter ba lan se da gen Prin sip pet om at egen ka pi ta len bare kan

«bru kes en gang», lov fes tes. Det te inne bæ- rer at det skal gjø res fra drag i utbyttegrunnlaget for alle dis po si sjo ner som skal lig ge in nen for utbytterammen. Det te gjel der bl.a. er verv av egne ak sjer, lån og sik ker hets stil lel ser til ak sje ei er mv., ga ver og kon sern bi drag.

Som nevnt oven for kan man kan ta hen- syn til til ba ke be ta ling av aksjeeierlån mv.

etter ba lan se da gen. Salg av egne ak sjer etter ba lan se da gen får ikke be tyd ning for utbyttegrunnlaget. Som nevnt oven for er vi imid ler tid usik re på om be stem mel sen om fra drag for egne ak sjer i utbyttegrunnlaget blir be holdt.

Skje ma tisk opp stil ling av utbytte- rammen

Den tek nis ke utbytterammen har blitt langt enk lere og kan frem stil les slik:

Net to ei en de ler i ba lan sen - Ak sje ka pi tal og bund ne fond - På ly den de ver di av egne ak sjer

- Lån og sik ker hets stil lel se etter § 8–7 til

§ 8–10 som ikke er til ba ke be talt el ler av vik let før ut byt tet be slut tes

= Utbytterammen

Skat te mes si ge kon se kven ser av nye utbytteregler

Når overkursfondene opp lø ses og kan ut de les som ut byt te, vil man ge sel ska per og ak sje eie re opp le ve at sto re de ler av utbyttegrunnlaget vil be stå av skat te mes sig inn be talt ka pi tal som kan de les ut skat te- fritt. Ved Fi nans de par te men tets ut ta lel se 28. mars 2006 an ser vi det klar lagt at i den ut strek ning det er skat te mes sig inn be talt ka pi tal knyt tet til en ak sje, kan skatt yter vel ge om en ut byt te ut de ling skal be hand- les som skat te fri til ba ke be ta ling av inn betalt ka pi tal el ler som skat te plik tig ut byt te.

Ut ford rin gen for skatt yter er å hol de over- sikt over gjen væ ren de skat te mes sig inn - betalt be løp på de en kelte ak sje ne.

Ved for mu es lig nin gen og ved be reg ning av ar ve av gift skal ak sjer i ny stif te de sel ska per verd set tes til på ly den de pluss over kurs, jf.

skat te lo ven § 4–13 før s te ledd. Det te gjel- der også for sel ska per som har vært ny stif- tet ved fi sjon el ler fu sjon. Med «over kurs»

ser det ut til at skat te myn dig he te ne i praksis har ment det sel skaps retts li ge over kurs- fon det⁴. Det te har gitt til pas nings mu lig- he ter der sel ska per med høy skat te mes sig for mu es ver di og til sva rende høy an nen egen ka pi tal har vært fi sjo nert til regn-

4 Jf. Zimmer (red.) «Bedrift, selskap og skatt», 5. utgave (2010) side 681.

skaps mes sig kon ti nui tet ved stif tel se av nye sel ska per rett i for kant av for ek sem pel et ge ne ra sjons skif te.

Når over kurs fon det opp he ves, er vi usik re på hvor dan skat te myn dig he te ne vil for- tol ke be stem mel sen.

Krav om for svar lig egen ka pi tal og lik vi di tet

I til legg til at sel ska pet skal ha en for svar lig egen ka pi tal, er det nå også tatt inn et krav om at lik vi di te ten skal være for svar lig ut fra ri si koen ved og om fan get av virk som- he ten i sel ska pet. Kra vene til for svar lig egen ka pi tal og lik vi di tet, skal bi dra til å be skyt te kre di tor in ter es sen og un der- byg ge sty rets over ord ne de an svar for en for svar lig øko no mi sty ring i sel ska pet. For- svar lig hets stan dar den får en ny ut for ming med end rin ge ne i ak sje lo ven, men inn holdet er ikke nød ven dig vis end ret så mye.

Fjer nin gen av de tek nis ke gren se ne for be reg ning av utbyttegrunnlaget, gjør imid ler tid at kra vene til for svar lig ut de ling får stør re selv sten dig be tyd ning. I Prop.

111 L (2012–2013) står det i pkt. 5.4.4:

«De par te men tet vil un der stre ke at det ikke er et for mål med for sla get at ak sje ei er ne skal gis stør re til gang til sel ska pets mid ler på be kost ning av kre di to re ne. Når man re du se rer be tyd nin gen av de for melle skran ke ne etter § 8–1, inne bæ rer det at de skjønns mes si ge kra vene etter § 3–4 må få en mer sent ral rol le. Det te leg ger et be ty- de lig an svar på sty ret og inne bæ rer at det LIK VI DI TETS KRAV: Det er nå tatt inn et krav om at lik vi di te ten skal være for svar lig ut fra ri si koen ved og om fan get av virk som he ten i sel ska pet.

(4)

KOMBINER JOBB OG STUDIER

NY LEDERKOMPETANSE

FOR REGNSKAPSFØRERE OG REVISORER

Med Master of Management får du ny kompetanse på ett år.

Undervisningen foregår over 3-7 samlinger og kan kombineres med jobb. Du kan velge blant 40 programmer.

Rådgivning for regnskapsførere og revisorer

Bedrift er er avhengig av gode rådgivere som setter målstyring på agendaen. Programmet gir regnskapsførere og revisorer kompetanse til å kunne tilby rådgivningstjenester til klienter.

bi.no/x242

Økonomisk kriminalitet, ledelse og samfunnsansvar

Økonomisk kriminalitet fører til store skadevirk- ninger for samfunnet, for virksomheter og for enkeltmennesker. Programmet fokuserer på å forebygge og avsløre økonomisk kriminalitet i virksomheter, samt virksomhetens samfunnsansvar.

bi.no/mmc7

Bachelor of Management

• Bachelor i regnskap og revisjon

• Bachelor i økonomi og administrasjon med regnskapsutdanning

bi.no/bm

Executive Master of Management

• Forhandlinger

• Internprising

• Intern revisjon; Governance - Risikostyring - Intern styring og kontroll

• Selskaps- og næringsbeskatning

• Selskapsrett mv.

• Skatteprosess

bi.no/mm

ANDRE RELEVANTE TILBUD FRA BI EXECUTIVE:

TYNGDEN DU TRENGER

For informasjon og søknad:

bi.no/videre

(5)

34 NR. 5 > 2013

Sel skaps rett

stil les stør re krav til sty rets vur de rin ger av hva som vil være en for svar lig ut byt te ut de- ling. Sty ret vil i mind re grad enn etter gjel den de lov kun ne leg ge til grunn at en ut byt te ut de ling som er lov lig etter § 8–1, også vil stå seg i re la sjon til § 3–4. Sty ret må fore ta en selv sten dig vur de ring av kra vene etter § 3–4 i for bin del se med ut de lin ger.»

De mer flek sib le ut byt te reg le ne som er inn ført, inne bæ rer i prak sis at sel ska pe ne ras ke re kom mer i en situa sjon hvor sty ret må vur de re for svar lig het i for bin del se med ut de ling av ut byt te. I prin sip pet gjaldt det også tid li ge re, men nå vil det sjel den el ler ald ri være til strek ke lig å ba se re seg på den for melle utbytterammen.

Gjel den de og nye be stem mel ser

Den gjel den de be stem mel sen om at sel skapet til en hver tid skal ha en egen ka pi tal som er for svar lig ut fra ri si koen ved og om fan get av virk som he ten i sel ska pet, sup ple res med et krav om for svar lig lik vi- di tet (§ 3–4). Be stem mel sen inne bæ rer at sty ret og dag lig le der må ha nød ven dig over sikt over ka pi tal- og lik vi di tets si tua sjo- nen i sel ska pet og at de tar hen syn til det te i dis po si sjo ner for sel ska pet, in klu dert ved ut de lin ger til ak sje eie re.

I de gjel den de ut byt te reg le ne er det pre si- sert at det ikke i noe til fel le kan be slut tes ut delt mer enn det som er for en lig med for sik tig og god for ret nings skikk, un der til bør lig hen syn til tap som måt te være inn truf fet etter ba lan se da gen, el ler som må for ven tes å vil le inn tref fe (§ 8–1 fjer de ledd). Den ne be stem mel sen er stat tes nå av en mer di rek te hen vis ning til for svar lig- hets stan dar den. Sel ska pet «kan bare dele ut ut byt te så langt det etter ut de lin gen har en for svar lig egen ka pi tal og lik vi di tet, jf.

§ 3–4». Den end re de for mu le rin gen av

§ 8–1 fjer de ledd inne bæ rer ikke noen ve sent lig end ring av inn hol det. Det føl ger av Prop. 111 L (2012–2013) at be stem- mel sen «vi de re fø rer det sent rale inn hol det i for sik tig hets kra vet i gjel den de ak sje lov

§ 8–1 fjer de ledd og for svar lig hets kra vet i § 3–4» (pkt. 5.4.2).

For svar lig egen ka pi tal

Det er sel ska pets re el le egen ka pi tal som skal opp fyl le kra vet til for svar lig egen ka pi tal.

Der for er det an led ning til å ta i be trakt- ning ei en de ler som ikke er ba lan se ført og mer ver di er i ba lan se før te ei en de ler. Til sva- rende må det tas for svar lig hen syn til for- plik tel ser uten om ba lan sen. Tid li ge re lov- for ar bei der un der stre ker at det må stil les

stren ge re krav for å ta hen syn til mer ver- di er uten om ba lan sen. Der som det er tvil om det fore lig ger en mer ver di, skal ba lanse ført ver di leg ges til grunn. Mer ver di er må være til strek ke lig un der byg get.

Sam men set nin gen av sel ska pets ei en de ler har be tyd ning. I Prop. 111 L (2012–2013) står det i spe si al merk na den til § 3–4:

«I § 8–1 om ut byt te er det fo re slått å opp- he ve re ge len i før s te ledd nr. 2 om at det skal gjø res fra drag for ba lan se ført forsk- ning og ut vik ling, good will og net to ut satt skat te for del. I for svar lig hets vur de rin gen etter § 3–4 må det imid ler tid fort satt leg ges vekt på hva slags ei en de ler egen - kapita len be står av. Ei en de ler som nevnt i nå væ ren de § 8–1 før s te ledd nr. 2 vil i ut gangs punk tet være dår lig eg net som utbyttegrunnlag, og det te må, til tross for end rin gen av § 8–1, få be tyd ning for for- svar lig hets vur de rin gen etter § 3–4.»

På sam me måte er sel ska pets fi nan sie rings- si tua sjon rele vant. Lang sik tig lå ne fi nan sie- ring, an svar li ge lån og ga ran ti er fra ak sje- eie re el ler kon sern sel skap vil gi sel ska pet

et mer so lid ka pi tal grunn lag enn det egen- ka pi ta len iso lert gir ut trykk for. Høy kort- sik tig gjeld, kan til si at sel ska pet må ha en høye re egen ka pi tal. Sel ska pets gjelds grad vil også ha be tyd ning for be ho vet for å be hol de egen ka pi tal i sel ska pet.

Det har stor be tyd ning om sel ska pet tje ner el ler ta per pen ger. I en situa sjon der sel skapet går med tap, på hvi ler det sty ret et sær- lig an svar for å vur de re ka pi tal si tua sjo nen og om det er rom for å dele ut ut byt te.

I tid li ge re for ar bei der er det frem he vet at un der skudd i etab le rings fa sen kan hånd te- res med la ve re egen ka pi tal enn i sel ska per som har dre vet len ge. Det er da av gjø ren de om ut vik lin gen er i sam svar med pla ner og bud sjet ter. Selv om egen ka pi ta len i opp starts fa sen kan være for svar lig for vi de re drift, må det vur de res sær skilt om det er ad gang til å dele ut ut byt te.

Fle re av dis se for hol de ne er også re le van te for vur de rin gen av for svar lig lik vi di tet.

For svar lig lik vi di tet

For svar lig lik vi di tet er et rele vant hen syn også etter tid li ge re § 8–1 fjer de ledd som

SÆR LIG AN SVAR: Når sel ska pet går med tap, på hvi ler det sty ret et sær lig an svar for å vur- de re ka pi tal si tua sjo nen og om det er rom for å dele ut ut byt te.

(6)

NR. 5 > 2013 35

Sel skaps rett

be stem te at det også skul le tas hen syn til for ven te de tap. An ta ke lig lig ger det også inne som et elem ent i kra vet til for svar lig egen ka pi tal⁵. I Prop. 111 L (2012–2013) pkt. 5.10.4 står det:

«Kra vet til for svar lig egen ka pi tal etter

§ 3–4 inne bæ rer iføl ge for ar bei de ne at det skal fore tas en sam let vur de ring av sel ska- pets re el le ka pi tal grunn lag, ikke bare av egen ka pi ta len, jf. NOU 1996: 3 side 102.

Det kan sy nes å være noe uli ke opp fat ninger av hvor vidt sel ska pets evne til å be ta le sine for plik tel ser ved for fall om fat tes av

§ 3–4. At lik vi di tet ikke om fat tes av ord ly- den, sy nes klart, men om lik vi di tet like vel skal tas i be trakt ning i for svar lig hets vur de- rin gen etter § 3–4 er et an net spørs mål.

[…]

At le del sen har en plikt til å påse at sel skapet også har en for svar lig lik vi di tet, må an ses å føl ge alle rede av le del sens al min ne- li ge plikt til å sør ge for en for svar lig for- valt ning av sel ska pet. End rin gen vil etter det te an ta ke lig først og fremst ha en pe da- go gisk be tyd ning.»

Pre si se rin gen i lo ven av at sel ska pet, både lø pen de og etter ut de lin ger, skal ha en lik vi di tet som er for svar lig ut fra ri si koen ved og om fan get av virk som he ten, un der- stre ker sty rets an svar for å ha over sikt over og ta selv sten dig hen syn til lik vi di tets be- ho vet. I Prop. 111 L (2012–2013) står det om det te (spe si al merk na den til § 3–4):

«De par te men tet be mer ker at for svar lig- hets vur de rin gen også etter lov forsla get skal knyt tes til for hol de ne slik de frem står på vur de rings tids punk tet. På sam me måte som etter gjel den de lov be tyr det te like vel ikke at sel ska pets le del se kan el ler skal nøye seg med en rent sta tisk vur de ring, ver ken av egen ka pi tal el ler lik vi di tet.

Le del sen vil ha både rett og plikt til å ta hen syn til en for ven tet frem ti dig ut vik ling.»

En for nuf tig vur de ring av lik vi di tets be ho- vet må ta ut gangs punkt i et lik vi di tets bud- sjett el ler en til sva rende over sikt. Alle ak tuelle for fall og for ven te de ut be ta lin ger må tas i be trakt ning. Inn be ta lin ger fra kun der og and re po si ti ve kon tant strøm- mer som leg ges til grunn, må in klu de re rea lis tis ke vur de rin ger av usik ker het knyt- tet til kon tant strøm me ne. Selv om det i lov for ar bei de ne er vist til «en for ven tet frem ti dig ut vik ling», er det and re kla re

5 Som det står i omtalen av forsvarlig egenkapital i databa- sen «Lederkilden»: «Men husk at det i vår sammenheng fortsatt er kreditorvernet og dermed likviditeten som er avgjørende i vår vurdering av hvorvidt egenkapitalen er forsvarlig».

hol de punk ter for at det også ut over det te må tas hen syn til ri si ko for tap, bran sje re- la tert ri si ko og an nen usik ker het. Sel ska pet må ha en likviditetsbuffer som tar hen syn til at lik vi di tets si tua sjo nen kan ut vik le seg dår li ge re enn det som an ses mest sann syn- lig på vur de rings tids punk tet. Likviditets- bufferen set ter en gren se for ad gan gen til å dele ut ut byt te. Stør rel sen på likviditets- bufferen og hva slags lik vi der den bør be stå av, må av gjø res kon kret. Både med tan ke på an svar og ikke minst for å unn gå at sel ska pet kom mer i lik vi di tets pro ble- mer, er det en for del med en grun dig og do ku men tert pro sess i sel ska pet.

Virk som he tens ri si ko og om fang Lo ven gir an vis ning på at sel ska pet skal ha en egen ka pi tal og lik vi di tet som er for svar- lig ut fra ri si koen ved og om fan get av virk- som he ten i sel ska pet. End rin ger i drif ten el ler fi nan sie rin gen har be tyd ning for ka pi- tal- og lik vi di tets be ho vet. En situa sjon med ufor svar lig lav egen ka pi tal el ler likvi- ditetsutfordringer, kan både hånd te res med til før sel av ka pi tal og med til tak for å til pas se drif ten el ler fi nan sie rin gen. Til sva- rende kan sel ska pet kom me i utbytteposi- sjon ved å til pas se drif ten el ler fi nan sie ringen til et la ve re ka pi tal- og lik vi di tets- behov.

Sty rets hånd te ring

Kra vene til for svar lig egen ka pi tal og lik vi- di tet hen ger sam men med sty rets over ord- ne de an svar for en for svar lig øko no mi- styring i sel ska pet. Sty ret skal, som det står i § 6–12, i nød ven dig ut strek ning fast set te pla ner og bud sjet ter for sel ska pets virk- som het. Sty ret skal hol de seg ori en tert om sel ska pets øko no mis ke stil ling og påse at sel ska pets virk som het, regn skap og for mu- es for valt ning er gjen stand for be tryg gen de kon troll. I re la sjon til det lø pen de kra vet til for svar lig egen ka pi tal og lik vi di tet (§ 3–4), må sty ret sør ge for at spørs må let blir be hand let og vur dert or dent lig, med vekt på sel ska pets ri si ko pro fil og hva som vil være et for svar lig for hold mel lom gjeld og egen ka pi tal. Det er nær lig gen de at denne vur de rin gen mun ner ut i at sty ret fast- set ter et kon kret mål tall for for svar lig egen ka pi tal for sel ska pet, ty pisk en egen- ka pi tal pro sent. Som nevnt må sel ska pet ha en likviditetsbuffer. Det kan i den for bin- del se være hen sikts mes sig å fast set te et eget mål for be hold ning av kon tan ter og and re lik vi der for å sik re for svar lig lik vi di tet.

Sty ret må også sør ge for til strek ke lig hyp- pig og rele vant øko no misk rap por te ring.

Rap por te rin gen må nor malt om fat te re sul- tat- og ba lan se rap por ter, og det kan være

nød ven dig å sty re etter jevn lig opp da ter te likviditetsbudsjetter. Når end rin ger i den øko no mis ke situa sjo nen, mar keds for hold el ler and re for hold til sier det, må sty ret gjø re en ny for svar lig hets vur de ring.

Sty rets vur de rin ger må leg ges til grunn ved ut de ling av ut byt te. Ut de ling av ut byt te ut over en fast satt egen ka pi tal pro sent el ler mål for en likviditetsbuffer, kan ikke gjø res uten at sty ret re vur de rer må le ne⁶. Sty ret må i til legg vur de re om det er sær skil te for hold på be slut nings tids punk tet som set ter gren ser for mu lig he ten til å dele ut ut byt te in nen for ram men av at sel ska pet etter ut de lin gen skal ha en for svar lig egen- ka pi tal og lik vi di tet.

Sper re peri ode for ut byt te fjer net Etter ak sje lo ven § 8–1 slik den var før lov end rin gen, er det ikke ad gang til å dele ut ut byt te før det er fast satt års regn skap for det for ri ge regn skaps året. Vå ren 2013 kan det der for ikke ut de les ut byt te før det er fast satt års regn skap for 2012. I tids rom- met fra 1. ja nu ar og frem til or di nær ge ne- ral for sam ling er det føl ge lig sper ret for ut byt te ut de ling. Den ne sper re peri oden er nå fjer net, slik at man etter ak sje lo ven

§ 8–1 før s te ledd kan ut de le ut byt te ba sert på det sist god kjen te års regn ska pet. Før års regn skap for 2012 er god kjent, vil det sist god kjen te års regn ska pet være 2011.

Med de nye reg lene i kraft vil le det føl ge lig vært mu lig å ut de le ut byt te i 2013 ba sert på års regn ska pet for 2011.

Ut byt te ut de lin gen i sper re peri oden vil ha basis i over ett år gam le regn skaps tall.

De van li ge ma te rielle og for melle kra vene til ut byt te ut de ling gjel der imid ler tid, og ut de ling kan ikke skje om ikke sel ska pet etter ut de lin gen har for svar lig egen ka pi tal og lik vi di tet. For å kun ne vur de re hvor vidt egen ka pi ta len er for svar lig også etter ut de- lin gen, vil man nor malt tren ge ajour før te regn skaps tall for å få over sikt over re sul ta- tet i peri oden etter ba lan se da gen. Der som sel ska pet har un der skudd i peri oden etter sist god kjen te ba lan se dag, så kan det være at utbyttegrunnlaget som føl ger av det sist god kjen te års regn ska pet ikke len ger er til ste de. Det skal vi de re gjø res fra drag for dis po si sjo ner etter ba lan se da gen som etter lo ven skal lig ge in nen for ram men av de mid le ne sel ska pet kan be nyt te til ut de ling av ut byt te. Der som man f.eks. i feb ruar 2014 ved tar ut byt te ba sert på års regn skapet for 2012, skal man føl ge lig re du se re utbyttegrunnlaget med ev. lån som er ytet

6 Se også Hilde L. Krogh, «Forsvarlig egenkapital etter nye aksjelover», Revisjon og Regnskap nr. 7/97.

(7)

36 NR. 5 > 2013

Sel skaps rett

Kurset vil gi en praktisk gjennomgåelse av hovedreglene for fusjon og fisjon i AS og ASA, med fokus på kritiske områder for gjennomføring av fusjonen og fisjonen. Det blir lagt vekt på en integrert presentasjon av de selskapsrettslige, skatterettslige og regnskaps messige reglene. Problem- stillinger vil bli illustrert med praktiske eksempler. Gjennomgåelsen tar utgangspunkt i norsk god regnskapsskikk. I tillegg vil for holdet til IFRS (International Financial Reporting Standards) bli berørt. Fore slåtte endringer i høringsutkast til revidert NRS(F) Fisjon vil også bli gjennomgått.

Målgruppe

Økonomi- og regnskapsansvarlige, revisorer og jurister.

Obligatorisk etterutdanning

Revisorer: Vurderes som 8 timer regnskap og 7 timer skatterett

Regnskapsførere: Vurderes som 8 timer finansregnskap og 7 timer skatterett/avgiftsrett Kurset går over to dager

23. oktober kl. 09.00–17.00 og 24. oktober kl. 09.00–16.00 Sted

Thon Hotel Opera, Oslo Forelesere

Advokat Stig Ingve Bjørken, Deloitte Advokatfirma

Advokat (h) Ulf Werner Andersen og Cecilie Aa. Dyrnes, Advokatfirmaet Arntzen de Besche Statsautoriserte revisorer Gunlaug Nordheim Wilter og Sylvi Bjørnslett, Deloitte

Kurset går over to dager. Første dag er felles, andre dag kan du velge mellom to parallelle kurs.

Dag 1: Kurset gjennomgår grunnprinsippene et konsern regnskap bygger på, og viser hvordan disse anvendes på de vanligste problem stillingene. 2a er praktisk rettet med oppgaveløsning, og 2b tar opp spesielt avanserte problem stillinger. Kurset og materialet vil være på norsk.

Målgruppe

Både produsenter og brukere av regnskapet vil ha nytte av kurset.

Revisorer: Vurderes som 7 eller 14 timer regnskap

Regnskapsførere: Vurderes som 7 eller 14 timer finansregnskap Kurset går over to dager

Statsautoriserte revisorer Bjørn Einar Strandberg, Ronny Skuggedal, Erik Torgersen, Stig Arild Lund og Vibeke Krogh, alle PwC

fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett

For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regn- skapsmessige reglene og samspillet mellom dem. Boken er en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, er også omtalt. Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskaps- førere, beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis. En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte har skrevet boken.

Torill H. Aamelfot • Stig I. Bjørken • Sylvi Bjørnslett • Kirsten L. Jacobsen • Odd Erik Johansen • Gunlaug N. Wilter

Aktuell bok Fusjon og fisjon

– skatt, regnskap, selskapsrett Aktuell bok

– ny utgave høsten 2013 Konsernregnskap

– Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS

Scan qr-koden for mer informasjon og kurspåmelding

ISBN 978-82-7082-289-8

Konsernregnskap

Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS

KonsernregnskapVirksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS revisorforeningen.no

Boken omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter juli 2009. I denne utgaven omhandles også GRS ved at sentrale forskjeller mellom IFRS og NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap (revidert mars 2010) kommenteres gjennom boken, og omtales særskilt i eget kapittel. Boken er derfor rele vant både for selskaper som anvender IFRS og norsk god regn skapsskikk. Boken er anvendelig for praktiserende revisorer og regnskaps ansvarlige i konsern, samtidig som den egner seg som lærebok for studenter. Boken tar for seg regnskapsstandardenes krav og belyser konsekvensene av regelverket med praktiske eksempler. Forfatterne er statsautoriserte revisorer, alle med lang erfaring fra revisjon av norske og internasjonale selskaper. Anders Gøbel og Kjetil Rimstad er partnere i Ernst & Young AS. Rita Granlund og Sjur Holseter er partnere i PricewaterhouseCoopers AS.

Konsernregnskap

Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad

kurs KonsernregnsKap

kurs Fusjon og Fisjon – selskapsrett, skatt, regnskap

20834_Ann_Kurs2013.indd 1 13.05.13 15.26

til ak sje ei er i tids rom met fra 1. ja nu ar 2013 til feb ruar 2014. Lån til ak sje ei er som er til ba ke be talt i den ne peri oden og som var ytet før ba lan se da gen (dvs. før 31.

de sem ber 2012), vil imid ler tid øke utbyttegrunnlaget. Ajour før te regn skaps tall inne bæ rer ikke nød ven dig vis at det må set tes opp et regn skap etter sam me reg ler som års regn ska pet. For må let er å sik re seg at ut de lin gen ikke over skri der det for melle utbyttegrunnlaget og at egen ka pi ta len fort satt er for svar lig etter ut de lin gen.

I for svar lig hets vur de rin gen kan det, som tid li ge re nevnt, også tas hen syn til ikke regn skaps før te mer ver di er på ei en de ler.

Det for melle utbyttegrunnlaget vil, som om talt oven for, være det sist fast sat te års- regn ska pet, men jus tert for ev. et ter føl- gen de ka pi tal end rin ger og and re dis po si- sjo ner som skal lig ge in nen for den frie egen ka pi ta len. Det er i ut gangs punk tet ikke krav om å re du se re med et ev. un der- skudd i peri oden etter ba lan se da gen. Der- som sel ska pets re gist rer te ak sje ka pi tal er så høy at egen ka pi ta len fort satt vil le være for svar lig ut fra ri si koen og om fan get til virk som he ten, også når det er tatt hen syn til un der skud det i peri oden (dvs. at gjen- væ ren de egen ka pi tal an ses for svar lig), opp- står spørs må let om man kan dele ut det som for melt sett er fritt etter sist fast sat te års regn skap. Etter vårt syn ta ler re el le hen- syn for at man ikke bør dele ut ut byt te i et slikt til fel le. Der som man had de ven tet med ut de ling til års regn ska pet for for ri ge regn skaps år var av lagt, (i ek semp let brukt oven for vil det te si års regn skap for 2013), vil le man ikke kun net dele ut ut byt te, da det ikke vil le være dek ning for bun det ka pi tal iføl ge det te års regn ska pet. Selv om man ikke len ger må ven te til det te års regn- ska pet er av lagt, bør ikke det te gi stør re rom for ut byt te ut de ling enn om det had de vært av lagt. Der som man i 2014 skal fore ta en ut de ling ba sert på års regn ska pet for 2012, og man er i en situa sjon hvor ut de lin gen kan med fø re ri si ko for ut de ling av bun det ka pi tal grun net un der skudd i 2013, bør man ut ar bei de et pe rio di sert regn skap for 2013 for å sik re seg at det te ikke skjer. Der som det kun de les ut de ler av den frie ka pi ta len iføl ge års regn ska pet for 2012 og det sam ti dig er klart at fore ta- ket har hatt over skudd i 2013, vil det ikke i sam me grad være nød ven dig å ut ar bei de et pe rio di sert regn skap.

For at ut byt te ut de ling skal kun ne skje, må også lik vi di te ten være til strek ke lig. Den vur de rin gen som skal fore tas av lik vi di te- ten, blir den sam me som når utbyttebe-

slutningen byg ger på et nye re regn skap.

Det er lik vi di te ten på vur de rings tids punk- tet og frem over i tid som er rele vant å vur de re, og om ba lan se da to en lig ger 15 må ne der el ler tre må ne der til ba ke i tid har i prin sip pet ikke noe å si for den ne vur de- rin gen.

Regn skaps fø ring av ut byt te ved tatt i sper re peri oden

Det føl ger av NRS 3 Hen del ser etter ba lan- se da gen pkt. 11 at sty rets for slag til ut byt te skal klas si fi se res som kort sik tig gjeld på ba lan se da gen for det regn skaps året som ut byt tet er fo re slått med bak grunn i. For ekstra ordi nært ut byt te som fore slås og ved tas etter tids punk tet for ge ne ral for sam- lin gens god kjen nel se av års regn ska pet, er

det vi de re god regn skaps skikk at det te regn skaps fø res som en egen ka pi tal trans ak- sjon i ved taks året.

Et ut byt te som ved tas i mars 2014, og som ba se rer seg på års regn ska pet for 2012, kan na tur lig nok ikke av set tes for i års regn skapet for 2012, da det te da for lengst vil være av lagt og inn sendt. Si den ut byt te ved tas i 2014, opp står spørs må let om det skal regn skaps fø res i 2014, el ler om det skal av set tes for i års regn ska pet for 2013 da ut byt te ved tas før års regn ska pet for 2013 av leg ges. Der som det ikke av set tes for det te ut byt tet, kan man kom me i den situa sjo nen at man i års regn ska pet for 2013 skal av set te for et ut byt te som ved tas på or di nær ge ne ral for sam ling i juni 2014, Det kan dis ku te res, og har vært dis ku tert,

om den regn skaps mes si ge løs nin gen for fø ring av ut byt te som er valgt i Nor ge, er den mest hen sikts mes si ge. I et hø rings no tat fra 2006 fore slo Norsk Regn skaps Stif tel se at det skul le være valg fritt om man vis te fo re slått ut byt te som gjeld el ler kun ga no te opp lys ning, det te som et ledd i IFRS-har mo ni se ring.

For sla get møt te mot bør, og fle re av hø rings in stan se ne men te det var uhel dig med en slik valg fri het. Fle re men te også at den nor ske løs nin gen med å av set te for fo re slått ut byt te ga mest in forma tive regn ska per. Løs nin gen med å av set te for fo re slått ut byt te ble be holdt, men det ble gjort end rin ger i NRS(V) Regn skaps- føring av inn tekt for å klar gjø re at be hand lin gen hos av gi ver og mot ta ker er to for skjel lige for hold som ikke tren ger å be hand les sym me trisk. Det føl ger nå av nevn te vei led ning pkt.

7.10.1, at det ikke har be tyd ning for mor sel ska pets mu lig het til å inn tekts fø re (fo re slått) ut byt te, at dat ter sel ska pet be nyt ter et regnskapsspråk hvor fo re slått ut byt te ba lan se fø res som gjeld.

I et IFRS-regn skap vil ut byt te ikke bli regn skaps ført før det fak tisk ved tas, det skal m.a.o. ikke av set tes for fo re slått ut byt te. (Mot ta ker kan hel ler ikke inn- tekts fø re før en de lig ved tak hos av gi ver).

I et IFRS-regn skap vil le der for både ut byt te ved tatt i mars 2014 og i juni 2014 blitt regn skaps ført i års regn ska pet for 2014. Når Norsk Regn skaps Stif tel se nå ar bei der med en norsk stand ard

ba sert blant an net på IFRS for SMEs, vil de igjen måt te ta stil ling til tids punkt for regn skaps fø ring av ut byt te. Det bør da vur de res om ak sje lo vens nye utbytteregler gjør en sær norsk regn skaps mes sig løs ning mind re ak tu ell. Det vil f.eks.

etter de nye reg lene i stor grad være slik at et sel skap kan inn ret te seg slik at de i prak sis kan vel ge om de vil av set te for ut byt te i års regn ska pet. Den nor ske løs nin gen har vært an sett som vik tig for å få en ef fek tiv gjen nom strøm ming av ut byt te og kon sern bi drag in nen for et kon sern. Det er mu lig he ten til å inn- tekts fø re ut byt te i for slags året som i den ne sam men heng er sent ral. Der som et mel lom lig gen de dat ter sel skap inn- tekts fø rer ut byt te som er fo re slått i dat- ter dat ter, og sam me år fore slår å ut de le det te vi de re til mor sel ska pet, vil det mel lom lig gen de dat ter sel ska pet etter gjel den de god regn skaps skikk ikke få noen øk ning i egen ka pi ta len. Der som det mel lom lig gen de dat ter sel ska pet der imot inn tekts fø rer ut byt te, men ikke av set ter for det som skal vi de re opp til mor, vil egen ka pi ta len til dat ter sel ska pet (mid ler ti dig) øke. I et IFRS-regn skap vil det fore slåt te ut byt tet hver ken bli inn- tekts ført el ler av satt for, slik at det te gir sam me egen ka pi tal som etter gjel den de god regn skaps skikk. Der som stan dard- set ter end rer tids punk tet for når ut byt te skal fø res som gjeld, bør det sam ti dig vur de res om det er nød ven dig å end re tids punkt for inn tekts fø ring av mot tatt ut byt te.

Regn skaps fø ring av ut byt te

(8)

Kurset vil gi en praktisk gjennomgåelse av hovedreglene for fusjon og fisjon i AS og ASA, med fokus på kritiske områder for gjennomføring av fusjonen og fisjonen. Det blir lagt vekt på en integrert presentasjon av de selskapsrettslige, skatterettslige og regnskaps messige reglene. Problem- stillinger vil bli illustrert med praktiske eksempler. Gjennomgåelsen tar utgangspunkt i norsk god regnskapsskikk. I tillegg vil for holdet til IFRS (International Financial Reporting Standards) bli berørt. Fore slåtte endringer i høringsutkast til revidert NRS(F) Fisjon vil også bli gjennomgått.

Målgruppe

Økonomi- og regnskapsansvarlige, revisorer og jurister.

Revisorer: Vurderes som 8 timer regnskap og 7 timer skatterett

Regnskapsførere: Vurderes som 8 timer finansregnskap og 7 timer skatterett/avgiftsrett Kurset går over to dager

Advokat Stig Ingve Bjørken, Deloitte Advokatfirma

Advokat (h) Ulf Werner Andersen og Cecilie Aa. Dyrnes, Advokatfirmaet Arntzen de Besche Statsautoriserte revisorer Gunlaug Nordheim Wilter og Sylvi Bjørnslett, Deloitte

Kurset går over to dager. Første dag er felles, andre dag kan du velge mellom to parallelle kurs.

Dag 1: Kurset gjennomgår grunnprinsippene et konsern regnskap bygger på, og viser hvordan disse anvendes på de vanligste problem stillingene. 2a er praktisk rettet med oppgaveløsning, og 2b tar opp spesielt avanserte problem stillinger. Kurset og materialet vil være på norsk.

Målgruppe

Både produsenter og brukere av regnskapet vil ha nytte av kurset.

Revisorer: Vurderes som 7 eller 14 timer regnskap

Regnskapsførere: Vurderes som 7 eller 14 timer finansregnskap Kurset går over to dager

Statsautoriserte revisorer Bjørn Einar Strandberg, Ronny Skuggedal, Erik Torgersen, Stig Arild Lund og Vibeke Krogh, alle PwC

fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett

For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regn- skapsmessige reglene og samspillet mellom dem. Boken er en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, er også omtalt.

Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskaps- førere, beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis.

En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte har skrevet boken.

Torill H. Aamelfot • Stig I. Bjørken • Sylvi Bjørnslett • Kirsten L. Jacobsen • Odd Erik Johansen • Gunlaug N. Wilter

Aktuell bok Fusjon og fisjon

– skatt, regnskap, selskapsrett Aktuell bok

– ny utgave høsten 2013 Konsernregnskap

– Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS

Scan qr-koden for mer informasjon og kurspåmelding

ISBN 978-82-7082-289-8

Konsernregnskap

KonsernregnskapVirksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS revisorforeningen.no

Boken omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter juli 2009. I denne utgaven omhandles også GRS ved at sentrale forskjeller mellom IFRS og NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap (revidert mars 2010) kommenteres gjennom boken, og omtales særskilt i eget kapittel. Boken er derfor rele

vant både for selskaper som anvender IFRS og norsk god regn

skapsskikk.

Boken er anvendelig for praktiserende revisorer og regnskaps

ansvarlige i konsern, samtidig som den egner seg som lærebok for studenter. Boken tar for seg regnskapsstandardenes krav og belyser konsekvensene av regelverket med praktiske eksempler.

Forfatterne er statsautoriserte revisorer, alle med lang erfaring fra revisjon av norske og internasjonale selskaper. Anders Gøbel og Kjetil Rimstad er partnere i Ernst & Young AS. Rita Granlund og Sjur Holseter er partnere i PricewaterhouseCoopers AS.

Konsernregnskap

Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad

kurs KonsernregnsKap

kurs Fusjon og Fisjon – selskapsrett, skatt, regnskap

20834_Ann_Kurs2013.indd 1 13.05.13 15.26

(9)

38 NR. 5 > 2013

Sel skaps rett

men ikke for ut byt te som er ved tatt i mars 2014. En slik løs ning gir etter vårt syn li ten me ning. Når vi først har løs nin gen med å av set te for fo re slått ut byt te, me ner vi det også må av set tes for ut byt te som fak tisk er ved tatt før regn ska pet god kjen- nes av ge ne ral for sam lin gen. Et po eng med å av set te i 2013 for et ut byt te ved tatt i 2014, er å ta inn for plik tel ser man vet vil kom me.

Full makt til sty ret

Det er ge ne ral for sam lin gen som i ut gangs- punk tet har kom pe tan se til å tref fe be slut- ning om ut byt te ut de ling. Det er i § 8–2 an net ledd tatt inn en ny re gel som åp ner for at ge ne ral for sam lin gen kan gi sty ret full makt til å be slut te ut byt te. En slik full- makt inne bæ rer en be ty de lig myndighets- overføring fra ge ne ral for sam lin gen til sty- ret. Ge ne ral for sam lin gen vil imid ler tid kun ne fast set te både be løps mes si ge og tids mes si ge begrensinger, og det kan også set tes vil kår for sty rets bruk av full mak ten.

En for ut set ning for at ge ne ral for sam lin gen kan gi sty ret en slik full makt, er at ge ne ral- for sam lin gen har god kjent års regn ska pet for sis te regn skaps år. Det er vi de re et krav om at sty re full mak ten mel des til Fore taks- re gis te ret. Full mak ten kan ikke be nyt tes før den er re gi strert og den kan ikke gjel de for et leng re tids rom enn frem til først- kom men de or di næ re ge ne ral for sam ling.

Be stem mel sen åp ner for at sty ret kan be slut te et ut byt te i til legg til det ut byt tet ge ne ral for sam lin gen selv har be slut tet, men også for at spørs må let om ut byt te ut- de ling fullt ut over la tes til sty ret. Sty rets be slut ning må uan sett fore tas med grunnlag i års regn ska pet som er god kjent av ge ne ral for sam lin gen. Det mest prak tis ke vil der for være at sty ret til de les full mak ten i den or di næ re ge ne ral for sam lin gen. Sty ret kan ikke gis full makt til å be slut te ut byt te ba sert på en mellombalanse.

Å til de le sty ret en utbyttefullmakt kan være nyt tig når man øns ker å se an lik vi di- tets si tua sjo nen, ev. an nen ut vik ling før utbyttebeslutning tas. Det kan også være prak tisk der som man øns ker en pe rio de vis ut de ling, f.eks. hvert kvar tal. Utbytte- grunnlag, inkl. for svar lig het, skal vur de res på tids punk tet når sty ret be slut ter ut byt te.

Ut gangs punk tet er alt så det god kjen te års regn ska pet, men det må tas hen syn til dis po si sjo ner etter ba lan se da gen som på vir ker utbyttegrunnlaget. Det te vil f.eks.

kun ne være lån som er ytet til en ak sje ei er el ler kjøp av sel ska pets egne ak sjer i peri-

oden mel lom ba lan se da gen og tids punk tet for sty rets utbyttebeslutning.

Regn skaps fø ring av ut byt te på grunn lag av full makt

Sty rets for slag til ut byt te skal, som om talt oven for, etter god regn skaps skikk klas si fi se- res som kort sik tig gjeld på ba lan se da gen for det regn skaps året som ut byt tet er fo re slått med bak grunn i. Ut byt te som er fo re slått av sty ret og som ved tas på den or di næ re ge ne- ral for sam lin gen i mai 2014, skal det føl ge lig av set tes for i års regn ska pet for 2013. Der- som det i den ne ge ne ral for sam lin gen også gis en full makt til sty ret til å ut de le yt ter lige re ut byt te, er det et spørs mål om det også skal av set tes for det te mu li ge ut byt tet.

Sty ret har ikke fo re slått det te tilleggsutbyttet på tids punkt for ge ne ral for sam lin gens god- kjen nel se av års regn ska pet og om fat tes derfor ikke av ord ly den i NRS 3 Hen del ser etter ba lan se da gen pkt. 11. Vi me ner at det ikke skal av set tes i års regn ska pet for ut byt te sty ret er gitt myn dig het til å ved ta i hen- hold til full makt.

Vil det stil le seg an ner le des der som full- mak ten gis for å slip pe å av set te for ut byt te i års regn ska pet? Dvs. at man på tids punkt for or di nær ge ne ral for sam ling vet at sty ret vil og skal be slut te ut byt te?

Til sva rende spørs mål har vært reist der man har valgt å av hol de en eks tra or di nær ge ne ral for sam ling med ut de ling av ut byt te like etter den or di næ re ge ne ral for sam lin gen, for å slip pe å av set te for ut byt te i års regn- ska pet. Der det på tids punkt for or di nær ge ne ral for sam ling har vært åpen bart at ut byt te skal de les ut, har det vært an sett for god regn skaps skikk å dis po ne re det te ut byt tet i års regn ska pet. Det er vel nep pe noe prin si pi elt an ner le des i en fullmaktsi- tuasjon, og sva ret skul le der for være det sam me. I prak sis vil det imid ler tid gå noe tid etter or di nær ge ne ral for sam ling før sty ret kan be nyt te full mak ten, da den må re gist re res i Fore taks re gis te ret. Tro lig vil det der for være van ske li ge re å iden ti fi se re åpen ba re om gå el ses si tua sjo ner. Det vil vel hel ler nep pe være van ske lig å fin ne ar gu- men ter for at full mak ten har en re ell hen- sikt. Det prak tis ke sva ret vil der for være at det ikke skal av set tes i års regn ska pet for ut byt tet som sty ret be slut ter i hen hold til full makt.

Ut byt te på grunn lag av en mellombalanse

Sel ska pet kan etter ny § 8–2 a dele ut ekstra ordi nært ut byt te på grunn lag av en mellombalanse. Det te åp ner for at ge vins-

ter og po si ti ve re sul ta ter kan de les ut i lø pet av året, uten å måt te av ven te nytt års regn skap. Sær lig prak tisk vil det te være der det etter ba lan se da gen er rea li sert ei en- de ler med sto re ikke-regn skaps før te mer- ver di er som ei er ne øns ker å få raskt ut.

En for ut set ning for ut byt te ut de ling på grunn lag av en mellombalanse, er at den ne er ut ar bei det og re vi dert etter reg lene for års regn skap. Kra vet til re vi sjon gjel der uav hen gig av om sel ska pet har valgt bort re vi sjon av års regn ska pet. Be grun nel sen for at mellombalansen skal re vi de res også i sel ska per som har valgt bort re vi sjon av års regn ska pet, er at de par te men tet var skep tisk til at et sel skap skal kun ne dele ut ut byt te uten noen kon troll, og uten at kre di to re ne gis mu lig het til å få kjenn skap til sel ska pets utbyttebeslutning og det regn skaps mes si ge grunn la get for be slut- nin gen. I mot set ning til års regn ska pet vil ikke mellombalansen være of fent lig til- gjen ge lig.

Mellombalansen skal god kjen nes av ge ne- ral for sam lin gen. Ba lan se da gen kan ikke lig ge leng re til ba ke i tid enn seks må ne der før da gen det tref fes be slut ning om ekstra- ordi nært ut byt te. Også be slut ning om ekstra ordi nært ut byt te på grunn lag av mellombalansen må tref fes av ge ne ral for- sam lin gen. Til sva rende som for or di nært ut byt te er det imid ler tid sty rets for slag som set ter ram men for hvor stort ekstra- ordi nært ut byt te ge ne ral for sam lin gen kan be slut te.

Hva vil det si at mellombalansen skal være ut ar bei det etter reg lene for års- regn skap?

En mellombalanse er aksjerettslig ikke noe nytt be grep. Det fin nes alle rede krav til mellombalanse⁷ i all menn ak sje lo ven, se f.eks. 13–8 nr. 3. Også av den ne be stem- mel sen føl ger det at mellombalansen skal være ut ar bei det og re vi dert etter reg lene for års regn ska pet. Den re gu le rin gen og vei led nin gen som alle rede fin nes, er der for rele vant også for mellombalanse som grunn lag for ekstra ordi nært ut byt te.

At den skal være ut ar bei det etter reg lene for års regn skap, inne bæ rer at den skal ut arbei des etter de sam me reg lene som års regn ska pet er ut ar bei det etter. Der som års regn ska pet er ut ar bei det etter god regnskaps skikk, kan f.eks. ikke mellombalansen ut arbei des etter IFRS. Der det fin nes fle re valg når det gjel der prin sip per og

7 Mellombalanse har også vært brukt i aksjeloven. Det følger f.eks. at en kapitalnedsettelse til dekning av tap kan bygge på en mellombalanse som er fastsatt og revidert etter reglene for årsregnskapet.

Det er lenge siden Visma forandret

regnskapskontoret.

Nå skjer det noe enda større.

Test hvor konkurransedyktig deres byrå er på

visma.no/byra

(10)

Det er lenge siden Visma forandret

regnskapskontoret.

Nå skjer det noe enda større.

Test hvor konkurransedyktig deres byrå er på

visma.no/byra

(11)

40 NR. 5 > 2013

Sel skaps rett

vur de rings reg ler, kan sel ska pet ikke vel ge and re prin sip per enn det de bru ker i års- regn ska pet. Et fore tak i grup pen små, som har valgt å kost nads fø re leie av ta ler i års- regn ska pet, kan ikke vel ge ba lan se fø ring av dis se leie av ta le ne i mellombalansen. Det er imid ler tid nep pe noe i vei en for at fore ta ket end rer regn skaps prin sipp med virk ning også for mellombalansen.

Det er i ut gangs punk tet ikke krav om å gi no te opp lys nin ger. Det er imid ler tid nød- ven dig å gi til leggs opp lys nin ger for å gi en for stå el se av grunn la get for inn hol det i mellombalansene, for ek sem pel hvil ket regnskapsspråk som er be nyt tet, og opp lys- ning om regn skaps prin sip per.

Hva vil det si at mellombalansen skal være re vi dert etter reg lene for års regn- skap?

Re vi sor må ut fø re re vi sjon av mellombalansen i over ens stem mel se med revisjons- standardene. Det te inne bæ rer bruk av de sam me stan dar de ne som ved re vi sjon av års regn ska pet. Re vi sor skal ut ta le seg om mellombalansen er ut ar bei det etter reg lene for års regn skap. Den ne ut ta lel sen skal

av gis i sam svar med ISA 805 Sær li ge hen syn ved re vi sjon av en kelt stå en de regn skaps opp- stil lin ger og spe si fik ke ele men ter, kon to er el ler pos ter i en regn skaps opp stil ling, og er en ut ta lel se med høy sik ker het. Re vi sjons- komi te en ar bei der med en opp da te ring av SA⁸ 3802, som om hand ler det ar bei det re vi sor må gjø re for å avgi en slik ut ta lel se.

Det vil her også bli gitt et ek sem pel på ut ta lel se til mellombalansen.

Regn skaps fø ring av ut byt te på grunn lag av en mellombalanse

Spørs må let her er om det i mellombalansen skal av set tes for sty rets for slag til ekstra ordi- nært ut byt te. Mellombalansen skal ut arbei- des etter reg lene for års regn skap. Det te inne bæ rer etter vårt syn at også for slag til ut byt te må inn ar bei des på sam me måte som i års regn ska pet. For et regn skap av lagt etter god regn skaps skikk, vil det te in ne bæ re at sty rets for slag til ekstra ordi nært ut byt te skal klas si fi se res som kort sik tig gjeld på dato for mellombalanse. Der som man imid ler tid får ut ar bei det og re vi dert en mellombalanse som god kjen nes på eks tra-

8 «SA» er forkortelse for «norske standarder for attesta- sjonsoppdrag».

or di nær ge ne ral for sam ling uten at man sam ti dig har fo re slått noe ut byt te (og hel ler ikke har kjen te pla ner om det), vil det ikke være ak tuelt å av set te for ut byt te. Da vil et ev. se ne re ekstra ordi nært ut byt te ved tatt på en et ter føl gen de eks tra or di nær ge ne ral for- sam ling regn skaps fø res som en egen ka pi tal- trans ak sjon.

Ikraft tre del se og overgangs - virkninger

Jus tis de par te men tet tar sik te på at end rin- ge ne i ak sje lo ven set tes i kraft fra 1. juli 2013. For ut set nin gen er at lov end rin gene, i tråd med Stor tin gets tids plan, blir ved tatt før som mer fe ri en.

Det er vars let i pro po si sjo nen at det kan være ak tuelt å set te i kraft be stem mel se ne om elek tro nisk stif tel se se ne re enn de øv rige lov end rin gene, si den den elek tro- nis ke løs nin gen i Fore taks re gis te ret tid ligst vil være på plass i 2014.

De par te men tet kan etter lov forsla get fast- set te nær me re over gangs reg ler. Det er ikke an gitt noe be hov for over gangs reg ler i pro po si sjo nen.

Etter de nye reg lene er ikke over kurs fond len ger bun det egen ka pi tal. Det føl ger di rek te av de nye reg lene at over kurs fond av satt i års regn skap fast satt før lov end rin- gene trer i kraft, kan de les ut som ut byt te etter at lo ven er satt i kraft. Det er ikke nød ven dig å fast set te et nytt regn skap hvor lin jen «over kurs fond» er om døpt til «over- kurs». Det er en for ut set ning at ut de lin gen er for svar lig. Når utbyttegrunnlaget vur deres på et tids punkt etter at lov end rin gene er trådt i kraft, vil på sam me måte utbyttegrunnlaget fyl les opp for kre ditt til ak sje- eie re som er til ba ke be talt etter ba lan se da- gen. Det gjel der også der som til ba ke be ta- lin gen har skjedd før de nye lov reg le ne tråd te i kraft. Det er ikke nød ven dig med over gangs reg ler i dis se til fel le ne. Vi har hel ler ikke av dek ket at lov end rin gene skul le med fø re be hov for and re over gangs- reg ler.

Takk

I ar bei det med den ne ar tik ke len har vi fått ver di ful le inn spill fra fle re per so ner i re vi- sjons bran sjen og fra and re med ar bei de re i Re vi sor for en in gen. Vi vil sær lig tak ke Sig ne Haakanes i Re vi sor for en in gen som har bi dratt med inn spill og vur de rin ger til ar tik ke len.

ØKO NO MI STY RING: Kra vene til for svar lig egen ka pi tal og lik vi di tet hen ger sam men med sty rets over ord ne de an svar for en for svar lig øko no mi sty ring i sel ska pet.