• No results found

trapp_1979_18.6-10.7.pdf (1.134Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1979_18.6-10.7.pdf (1.134Mb)"

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY AVGANG ANKOMST OMRÅDE FORMAL

DELTAKERE

INTERN TOKTRAPPORT

F/F JOHAN RUUD

TROMSØ 18. juni 1979 TROMSØ 10. juli 1979

Norskehavet og norskekysten fra Lofoten t i l BjØrnøya Undersøke utbredelsesområdet og mengden av postlarver av forskjellige arter. Ta prøver for mageinnholds- undersøkelser av sild og torsk og for lengde/tørrvekt- målinger. UndersØke muligheten av å bruke sildepumpe

for studier av vertikalutbredelse av postlarver.

Undersøke utbredelsen av blekksprut innen området.

Hydrografiske undersØkelser på Fugløya - Bjørnøya- snittet.

H. BjØrke (til 27/6), V. Frivol!, K. Hansen (fra 30/6), H. Myran, L. Rey, P. Solemdal, T. Manstad (begge fra 27/6 t i l 30/6).

Gje·nnornfø·ring. Stasjonsnettet er vist på fig. l. På hver stasjon ble det brukt CTD-sonde, Harstad-trål og Judayhåv. CTD-sonden

virket vanligvis ikke. dypere enn 300 meter. Judayhåven ble trukket fra 200 m t i l overflaten. Harstadtrålen målte 18 x 18 m i åpningen og var kledd med tobisne·tt i de bakre fire meter •. L~På hver stasjon ble det tatt to trekk; ett med overtelna i 40 og 20 m dyp og av varighet 30 minutter, og~~tt med overtelna i overflaten og også av varighet 30 minutter.

Resu1tater. FØlgende arter av postlarver ble funnet:

Torsk, hyse, sei, gråsteinbit, blåsteinbit, flekksteinbit, tobis, sild, tangsprell, uer, hornkvabbe, rognkjeks, panserulke, ringbuk, skolest?, langhalet langebarn og forskjellige gobider.

Uer var den tallrikeste arten. Den ble funnet på alle snittene, men var mest konsentrert over kontinentalskråningen mellom Norske- havet og Barentshavet (Fig. 2). Lengden på yngelen varierte mellom 5 og 17 mm med et gjennomsnitt på 12 mm.

(2)

- 2 -

Sild. Sildelarver ble funnet på alle snittene, men de største mengdene ble funnet i Vestfjorden (Fig. 3). Lengden på larvene varierte mellom 15 og 36

mm

med en gjennomsnittslengde på 28

mm.

Torsk. Torskeyngel ble funnet i den nordlige del av undersøkelses- området, og mest over kontinentalskråningen mellom Norskehavet og Barentshavet (Fig. 4). Lengden varierte mellom 12 og 34

mm

med et gjennomsnitt på ca.

19 mm.

Hyse. Hyseyngel ble funnet på alle snittene, men i lite antall (Fig. 5). Lengden varierte mellom 11 og 26

mm.

med et gjennomsnitt på 16

mm.

Andr·e· a·r·t·e·r. Fig. 5-8 viser utbredelsen av de vanligste andre artene.

Blekks·prut. Det ble funnet blekksprut av arten Go·nat·us fabricii på nesten alle stasjonene (Fig. 9).

Vertikal utbredelse.

-~~---~---~--

Mesteparten av yngelen ble funnet i de øverste trekkene. Rundt 85% av henholdsvis torsk, uer, tobis og sei ble funnet i disse halene. Av silden ble 94% tatt i de øverste trekkene, mens bare 61% av hyseyngelen ble funnet her.

Mengden av ueryngel var i år tydelig mindre enn i fjor. Mengden av sildeyngel og torskeyngel var omtrent det samme som ifjor, mens mengden av hyseyngel og tobisyngel synes å være mindre. Det ble funnet mer seiyngel i år enn ifjor.

Det ble gjort forsØk med å fange yngel med sildepumpe. Ca. 70 uer- yngel ble fanget, men metoden er for tidskrevende til å kunne brukes kvantitativt.

(3)

- 3 -

Materialet er ikke bearbeidet ennå.

Bergen, 20/7 1979.

Herman BjØrke Karsten Hansen

(4)

75°

7

·so 10° 15° 20°

1 •

948

2'Z

3

z

z

,

z

F /F

~JOHAN

RUUD'• STNR 869-9 58 19.JUNI-10 JULI 1979

Fig. l. Stasjonsnett. l. CTD-sonde, Juday-håv, Harstad-trål.

2. Hydrografi. 3. Pumpestasjoner.

25°

946

(5)

75°~----~---~---~---~---L--- 25°

.

...

__

,,~

-·--- . -

\ .

/

69°

o /.

tov ,u"O

jGO

FIG. 2 UTBREDELSE AV- UERYNGEL PR. TRALTIME

(6)

25°

75°~----~---~---L---L---L----~

. ø

• 2

• 1

• 1

FIG. 3 ANTALL SILDEYNGEL PR. TRÅLTIME

(7)

so 10° 15° 20° 25°

7

\)

q .3

)..

"3

.6

7 . ø 2

~ "3

.10 • t 1 .,l

·1

. s

'l01 ,20

9 3.2.

.29

l

• ·11 • 4C4 ·1(;4 .

.136 • 40

71°

'107 .'14

• . ~5'

FIG.. 4 ANTALL TORSKEYNGEL PR.. 'l'Ri\LTI!VlE

(8)

·so 10° 15° 20° 25°

7

Q

• l

~

4

7

~1

.1

' l .,3

J

.1 .s

1 • :10 .l.

' • 5 Q 33

71 6

z PJ

11 •

.. .?.

.

i tO

J s

o 4

i

J

'

.1

.1

• . 4 67

FIG. 5 ANTALL HYSEYNGEL PR. TRÅLTIME

(9)

7

7

·1 .1

.1

.1

6

o

.6 .10

~2.

iS .fl

.

1

67 .

1 ,b

FIGe 6 ANTALL SEIYNGEL PR. TRÅLTIME

(10)

7

.1

• 1

7

•4 • 2

• 6

·4

• 3i'

71° ·1

6

FIG. 7 ANTALL LODDEYNGEL PR. TRÅLTIME

(11)

7

7

6

.1

FIG: 8 ANTALL 'l'OBISYNGEL PR .. TRALTIME

• 1 .1

• 1

(12)

7

\) .

~

. 3

•.

.

1

i

7 t/0 • . i8

• 1'1

11 J

2

• 8

·"

• 3

.

l

.u

. to .'f .

l

g;

• b ... tf

,o

330

u o

lfy/ ,1

.

~(p

.~::

.

.l ·g&J .3cJ

• l

• Of?

"/C 8

.tJO . til

.lfo

.t()OD

.t.lif

.

3~

.

It q

1 l>

.

67 ..t

FIG. 9 ANTALL GONATUS FABRICII PR. TRALTIME

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

En annen mulighet ville være å ta prøver på strekningen Sørkapp - Bjørnøya, men dette snittet er ikke rutinemessig i drift og regelmessighet av slik prøvetaking ville derfor

Hovedmålet for toktet er å oppnå et akustisk estimat av torskemengden i området rundt Lofoten, og dekningsområdet blir følgelig det forventede utbredelsesområdet til torsk..

l) UndersØke eggtetthet, stadiefordeling, larvetetthet og tetthet av byttedyr i området Lofoten-Andenes. 2) Detaljstudie av torskelarver og deres byttedyr i

UndersØkelser av O-gruppe fisk i Norskehavet, rekeundersøkelser, ved Jan Mayen og innsamling av sediment prøver på Haltenbanken... Sars" krysset fra Feie t i l

Tabell l gir en oversikt over antall og type prØver fra de forskjellige trålhalene der også andre arter i fangstene er med.. Det er mye småfallen fisk blant

gifter paa Motorkøretøjerne, vil der være god Mening i, at Erstatning for det Slid j)aa Vejene og den Skade iøvrigt, som forvoldes af Motorkøretøjerne ved

Over the past ten years, average inflation has been close to, but somewhat below 2.5% (see Chart 1.11).. nerally been somewhat below target since 2003 and mo- netary policy was

3) I beregningen er anslag for KPI fra denne rapporten lagt til grunn Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.. virke effektivt da styringsrenten ble satt mye ned fra høs-